Satellitt-data til å overvåke økologisk tilstand i kystvann og innsjøer
|
|
|
- Rebecca Hjelle
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Satellitt-data til å overvåke økologisk tilstand i kystvann og innsjøer Kai Sørensen, Anna-Birgitta Ledang, og Sabine Marty Norsk Institutt for vannforskning Forskningsdag 26. mars 2019
2 Innholdet Miljøovervåkning og satellittdata Aktuelle optiske satellittdata Muligheter og begrensinger Hvilke parametere er mulig å måle og hvorfor Nasjonale og internasjonal eksempler Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019
3 Miljøovervåkning av vannforekomster i Norge bruk og behov for «ny» teknologi? Norske vannforekomster som skal overvåkes: Kystline km 250 innsjøer > 7 km2 Elver , 25 Store elver > 150 km lengde Dagens overvåknings programmer (MDir) dekker: Marint: stasjoner langs kysten og FerryBox linjer/stasjoner Ferskvann: 26 Store sjøer, referanse sjøer Elver: 45 store Elver, 60 referanse elver Optiske satellittprodukter har potensiale for å gi data på: Suspendert materiale (Turbiditet/TSM) Siktdyp >> Kd, Eufotisk sone (dyp) Planteplankton som klorofyll-a (Proxy for alger) Indekser/forholdstall mellom algegrupper (Cyanob./HABs) Oppløst organisk materiale (Humus/DOC) Kartlegging av grunntvannsområder
4 Optiske satellitter for miljøovervåkning Copernicus programmet Passering ca hver 1-2 dag med 2 satellitter i Norge 13 optiske spektralbånd Dekker en område på 290 km på 4 minutter Geometrisk oppløsning m Daglig passeringer 21 optiske spektralbånd (OLCI) og 9 termisk (SLSTR) Dekker en bredde på 1270 km (OLCI) /1675 km (SLSTR) Geometrisk oppløsning 300 m/ m Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019
5 Parametere som er mulig å utlede fra satellittdata med relevans for økologisk tilstand Planteplankton som klorofyll-a Partikler som TSM, Turbiditet Optiske størrelser som Siktdyp, svekningskoefissient (Kd) Humus/total organisk karbon som Farge/cDOM Mulig nye optiske indekser f.eks: Algegrupper som Cyanobacterier Kai Sørensen og Anna Birgitta Ledang
6 Noen begrensniger og utfordringer Optiske data som krever lite skydekke (men allikevel god dekning sett i fohold til månedlige prøvetagning programmer) De ser kun de øvre deler av vannmassen (Ca ½ siktdypet) Ukorrelert innhold av de optiske komponenter i vann De ulike optiske egenskaper er ikke alltid tilfredstillende undersøkt (innsjøer) Lave solhøyder tider av året (algoritmer må forbedres) Skygger fra høye fjell (mulig korreksjon ved bruk av terreng modeller) Effekter fra vegetasjon/land rundt vannforekomsten Liten geometrisk utstrekning (små) og ikke kvadratiske form på innsjøer og fjorder Kai Sørensen og Anna Birgitta Ledang
7 Reflektans spekter av de dominerende optiske komponenter i vann Algepigmenter (Inkl. Klorofyll-a) > Absorbsjon Uorganiske Partikler (Tot. Susp Materiale) > Spredning Oppløst org. materiale (Humus (YS), DOC) > Absorbsjon Detritus (nedbrutt Organisk Materiale) > Abs./Spred. Spektral båndene til en satellitt Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019
8 Spektral informasjon i dataene over Mjøsa Data fra MDir pilot prosjekt på innsjøer- Data fra MERIS satellitten Spekterne 10X Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019
9 Tidsserie fra Mjøsa 2008 til 2011 Data fra MDir pilot prosjekt på innsjøer Data fra MERIS satellitten feb.08 jun.08 okt.08 feb.09 jun.09 okt.09 feb.10 jun.10 okt.10 feb.11 jun.11 okt.11 feb.12 mai.12 9
10 Klorofyll-a og TSM i Tyrifjorden 2017 Reflektanse Klassisk RGB bilde Data fra MDir pilot prosjekt på innsjøer Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019 Bølgelengde
11 Eksempel fra Lake Geneva Annual mean chlorophyll concentration in Lake Geneva derived from FUB algorithm. Annual mean phytoplankton groups and biomass in Lake Geneva. Data from Rimet (2014). ESA Diversity II Biodiversity Story Growth Conditions for Mougeotia sp. in Lake Geneva Damien Bouffard EPFL Physics of Aquatic Systems Laboratory Orlane Anneville, Frédéric Rimet INRA UMR CARRTEL 11
12 Partikler i Oslofjorden August/September 2015 EU prosjektet HighROC/Fagrådet for Indre Oslofjord 28 aug aug sep 2015 Åroselva 28 aug 2015 Sonsbukta 28 aug aug 2015
13 Tidsserie med sammenligning av klorofyll-a fra MERIS satellitten og feltdata fra Indre Oslofjord EU prosjektet HighROC/Fagrådet for Indre Oslofjord Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019
14 NorSOOP: Norwegian Ships Of Opportunity Program for marine and atmospheric research ( Norwegian Institute for Water Research - NIVA (lead) Partners: Institute for Marine Research, Akvaplan-niva, Met.no, Standard FerryBox Temperatur, Salinity, Chl-a_Fluor, cdom_fluor. Turb. Water Samplers (Chl-a, TSM, cdom, Pigm., Nutrients) Nutrient analyzers (PO4, NO3, SiO2, NH4) Carbonsystem (ph, pco2, Alkalinity) Deck installations: Marine reflectance and PAR Weather stations (e.g.true Wind) Sea Surface Temperature (DMI) Hyper Spectral Lidar (Ocean Visuals) New Antarctica New North Sea Advanced installasjons Contaminants and microplastic sampler Olje_fluoresence, Cyano_fluoresence CPR (SAHFOS), ADCP and XBT (Univ. Rode Island) Flow Cytometry, Imaging, PSICAM, FRRF/PAM, Atmospheric properties over marine water Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019
15 Reflektanse og in situ data fra FerryBoxobservasjoner langs kysten Rrs ( sr 1 ) Chla Fluorescence insitu ( mg.m 3 ) Salinity (PSU) Temperature ( C) MS Trollfjord in situ measurements distance (km) in situ reflectances MS Trollfjord distance (km) wavelength (nm) distance (km) Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019 Reference: Sabine Marty, NIVA and HighROC project
16 Rrs S2 MSI ( sr 1 ) Chla derived from S2 MSI blue to green ratio ( mg.m 3 ) Validering av satellittdataene Algo: OC2 Satellite VS in situ chla concentrations 1:1 Satellite VS in situ reflectances 490 nm 560 nm 665 nm 705 nm 1: Rrs insitu Trollfjord ( sr 1 ) Chla Fluorescence insitu Trollfjord ( mg.m 3 ) Kai Sørensen, Forskningsdag 24. mars 2019 Reference: Sabine Marty, NIVA and HighROC project
17 Eksempel fra klassifikasjon av vannmasser i Nordsjøen (OSPAR) Based on in situ data (Chl-a, Nutrients) Eutrophication assessments performed on national scale Differences between countries in terms of: defining thresholds (i.e. models, historical data archives, expert estimates, ) monitoring strategies (i.e. methods used, frequency obervations, locations, ) Map of problem areas for eutrophication in OSPAR region (OSPAR Quality Status Report 2017) Data and example from the EU-project JMP-EUNOSAT Acknowlegde: Dimitry van der Zande et.al (unpubl, 2019)
18 Eksempel fra klassifikasjon av vannmasser i Nordsjøen (OSPAR) Enhance conherence in eutrophication assessments based on chlorophyll, using satellite data Map of problem areas for eutrophication in OSPAR region (OSPAR Quality Status Report 2017) Multi-temporal RS is neutral, composit transparent, of CHL and product provides covering a high the temporal and spatial whole resolution North Sea (cross-boundary) Data and example from the EU-project JMP-EUNOSAT Acknowlegde: Dimitry van der Zande et.al (unpubl, 2019)
19 Eksempel fra klassifikasjon av vannmasser i Nordsjøen (OSPAR) JMP-EUNOSAT products CHLdiff = (CHL-P ) - (CHL-P ) Acknowlegde: Dimitry van der Zande et.al (unpubl, 2019)
20 Oppsummering Satellittdataene vil gi nyttig tilleggsinformasjon om økologisk tilstand Vil gi informasjon om noen parametere i hht vannforskriften Gir større arealdekning for noen miljøvariable: Siktdyp/partikler Planktonalger Temperatur Lysforhold og nedre voksegrense Viktig for å vurdere feltstasjoner representativitet Studere influensområde for lokale tilførsel Kombinasjon med feltmålinger som FerryBox data gir de beste resultater Kombinasjon med strømmålinger og modellering
21
Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning
Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning Anna Birgitta Ledang NIVA Himmel og Hav 3. Oktober 2017 Ålesund 1 Innhold Hva måler satellittene Copernicus og satellitter NIVA-aktiviteter
Ny overvåkingsteknologi med bruk av sensorer og fjernovervåking
Ny overvåkingsteknologi med bruk av sensorer og fjernovervåking Kai Sørensen, Sigrid Haande, Uta Brandt og Are Folkestad Norsk Institutt for Vannforskning 1 Innhold Sensorer Måleprinsipper Kalibrering
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
Prøvetaging og miljømåling i vann
Prøvetaging og miljømåling i vann Kai Sørensen, Norsk Institutt for Vannforskning Målsetting med presentasjonen Gi en oversikt over noen prinsipper for miljømålinger i resipentvann Mest fokus på hva som
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen
Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret
Notat til: Borregaard AS v. Kjersti Garseg Gyllensten Overvåking av Ytre Oslofjord Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret i 2017 Notat 12.12.2017 (NIVA-prosjekt 17250) Marit Norli, Andre
Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication
Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes
Planteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet
Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2
Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen Helene Frigstad 1,2, Guri S. Andersen 1, Hilde C. Trannum 1,2,3, Lars- Johan Naustvoll 4, Øyvind
Modellering av tarebiomasseproduksjon
SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor
Bruk av satellittdata i landbruket?
Bruk av satellittdata i landbruket? Corine Davids Stein Rune Karlsen, Joerg Haarpaintner, Bernt Johansen Norut (Norce fra 1.1.2019) Tromsø OVERSIKT Introduksjon om fjernmåling Optisk fjernmåling Radar
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
Tidspunkt for våroppblomstring
Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013
MILJØOVERVÅKING M181-2014 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen
Kvalitetssikring og integrering av Sentinel-2 data
Kvalitetssikring og integrering av Sentinel-2 data 19.09.2018 Beskrivelse av prosjektet AP-1 Prosjektledelse, kompetanseoppbygging og rapportering til NRS AP-2 Tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av
RØSVIKRENNA BORG HAVN
RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting
Dyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
Ett rent hav vår framtid
Ett rent hav vår framtid Marint affald - trusler, udfordringer og løsninger Midtvejskonference Ren Kustlinje Frederikshavn 12-13 september 2017 Spredningen af plast i havet, globale og lokale spredningsveje
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt
Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes
Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes Jörg Trentmann 1, Karsten Fennig 1, Uwe Pfeifroth 1, Richard W. Müller 1 presented by Gudrun Rosenhagen 2 German Meteorological Service (DWD) 1 Satellite
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation
Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Alternative 2: New Ocean Inlet Data: PWA Alternative 3: Highway 1 Sill Data: PWA Alternative 4: Parsons Slough Data: PWA Alternative 2 Detailed Cost Subtotal: $69,600,000
Copernicus data typer og tilgang
Copernicus data typer og tilgang Anja Strømme Norwegian Space Center Anja.Stromme@spacecentre.no 22 51 18 06 Copernicus Fra Forskning til Forvaltning Copernicus består av følgende elementer: Dedikerte
Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute
Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological
Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?
NOTAT 22. september 2017 Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? Bakgrunn Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har ansvar for miljøovervåking
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
Tiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
Muligheter, begrensinger og erfaringer med bruk av satelittjenester
Muligheter, begrensinger og erfaringer med bruk av satelittjenester Dag Anders Moldestad Norsk Romsenter Dag.Anders.Moldestad@spacecentre.no 22 51 18 09/91 32 82 73 Satellittbasert snøskredhistorikk gir
KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication
WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication FoU utfordringer og muligheter innen satellittbasert miljøteknologi i Nordområdene av Jan Petter
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
Innovasjonsmuligheter med satellittdata
Innovasjonsmuligheter med satellittdata Dag Anders Moldestad Norwegian Space Centre Dag.anders.moldestad@spacecentre.no 22 51 18 09 Norske AIS-satellitter overvåker arktisk skipstrafikk 2010: AISSat-1,
Presentasjon av masteoppgaven:
Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim
Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
Typologi. - Kystvann STATUS
Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv
Farrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø
Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø Bakgrunn Metodikk gruppe under forskningrådet 1997-1998 https://nrcwg.imr.no En slags konsensus om kva som er viktig for marin ressurs
EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag FAGRÅD FOR YTRE OSLOFJORD EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD 2012 OVERVÅKNINGSPROGRAM Rygge 12.10.11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 2 Tilførsler... 3 3 Overvåkning
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD
FAGRÅD FOR YTRE OSLOFJORD EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD 2014-2018 OVERVÅKNINGSPROGRAM Rygge 16.09.13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 2 Tilførsler... 3 3 Overvåkning av vannmasser... 3 3.1
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere
Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet
Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Håøya med Oscarsborg i forgrunnen, sett fra sør kiselflagellaten Dictyocha
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene
Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell
Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? -
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva
Svalbard hvordan står det til her? 13.03.2019 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert 1920 74º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land 61000 km 2, hav ut til 12 mil 90700 km
Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:
Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting
COUNTRY REPORT- NORWAY
COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.
Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010
Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime
By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra
By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra RECOCA Annual Workshop 14-15 December, 2009 Denmark Quantification of retention from source emissions to river mouth Estimation of
Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS
Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Agenda Metoder for vindressurskartlegging Verifikasjon av metodene Nytteverdi av vind- og isingskart Eksempler for
Havnekonferansen Kristiansand
Havnekonferansen Kristiansand Kristiansand Torsdag 23. august 2018 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon & samfunnskontakt Color Line er eneste rederi i den internasjonale gods- og passasjer
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING
Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag
Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen
Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid
Copernicus: Norge i rødt, grønt og blått
Data fra Sentinel 2 er klare til bruk. Oppdaterte og høyoppløselige bilder over Norge er nå gratis tilgjengelig. Vigdis Lonar Barth og Solveig Havstad Winsvold Vigdis Lonar Barth and Solveig Havstad Winsvold:
Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. september Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Lars-Johan Naustvoll Praktisk
Vanndirektivet - Kystvann
Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller
21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder
Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera
SMHI ***** Hydrographic Ship: 01-KBV 001 Poseidon ****** Date: Ocean enh ***** series Year: 2011 ****** Time: 12:50
TRACKCHART Country: Sweden Ship: KBV 1 POSEIDON Date: 11-1111 Series: 1-13 SMHI ***** Hydrographic Ship: 1-KBV 1 Poseidon ****** Date: 11-1-1 Ocean enh ***** series : 11 ****** Time: 1: Ser Stat P Station-----------------
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs
MARIN OVERVÅKNING NORDLAND
MARIN OVERVÅKNING NORDLAND STÅL HEGGELUND Årssamling Nordnorsk Havbrukslag Radisson BLU Hotell Tromsø 9. januar 2014. Bakgrunn Havbruksnæringen som biologisk industri er avhengig av at miljøet og vannkvaliteten
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 13-29/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. -. februar Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk
Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?
La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth
Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut
Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.
Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt
Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Innhold Forurensning i sedimenter Når er tiltak aktuelt Effekt av tildekking Tildekking
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,
Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål
Bærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-
REMOTE SENSING hvordan kan fjernanalyse bidra til å løse utfordringer i nordområdene?
REMOTE SENSING hvordan kan fjernanalyse bidra til å løse utfordringer i nordområdene? Torbjørn Eltoft Professor UiT- Norges Arktiske Universitet Leder for CIRFA cirfa.uit.no Centre for Integrated Remote
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J.
Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J. Hardangerfjordseminaret 3. mai 2013 70-80.000 tonn laks og ørret produseres årlig Hva slippes ut? 770 tonn løst nitrogen
NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets
Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN
Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og
PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling
Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke