Evaluering av omstillingsprogram i Rollag. Midtveisevaluering av omstillingsprogram

Transkript

1 Evaluering av omstillingsprogram i Rollag Midtveisevaluering av omstillingsprogram

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Bilde på for- og bakside: Shutterstock Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av omstillingsprogram i Rollag Midtveisevaluering av omstillingsprogram Buskerud fylkeskommune Prosjektperiode: September oktober 2014 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes Rollag kommune er inne i sitt tredje år som omstillingskommune, med mulighet for å søke om ytterligere tre år med omstillingsstatus. Som del av beslutningsgrunnlaget for en eventuell videreføring av omstillingsprogrammet ønsker Buskerud fylkeskommune en midtveisevaluering av omstillingsprogrammet. Oxford Research AS 3

4 Forord Rollag kommune er inne i sitt tredje år som omstillingskommune, med mulighet for å søke om ytterligere tre år med omstillingsstatus. Som del av beslutningsgrunnlaget for en eventuell videreføring av omstillingsprogrammet ønsker Buskerud fylkeskommune en midtveisevaluering av omstillingsprogrammet. Programmet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra september til oktober Arbeidet har vært utført av senioranalytiker André Flatnes. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med Dag Åsmund Bilstad, prosjektleder for omstillingsprogrammet i Rollag kommune, og Kristin Audestad i Buskerud fylkeskommune. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke de som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på spørreskjema. Dette har gitt oss et godt datamateriale for å besvare evalueringens problemstillinger. Kristiansand, oktober 2014 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Evalueringens formål og metode Evalueringens formål Evalueringsmetode Rapportens oppbygging... 6 Kapittel 2. Programmets innhold og resultater Kort om programmet Programmets forankring Samarbeid mellom involverte aktører Strategiarbeid og målstruktur Omstillingsprosjektets innretting Resultater og måloppnåelse Utviklingsevne og potensial for måloppnåelse Kapittel 3. Evaluators oppsummering og vurdering Bakgrunn Organisering og drift Innretting og måloppnåelse Overordnet vurdering Tabelliste Tabell 1: Informanter... 6 Tabell 2: Budsjettmidler fra BFK Mill. kroner Figurliste Figur 1: Omstillingsprogrammets innsatsaddisjonalitet Figur 2: Realisering av effekter Figur 3: Effekt av støtte fra omstillingsprogrammet for tilsagnsmottakeren Figur 4: Overordnet vurdering av betydningen av omstillingsprogrammet Oxford Research AS 5

6 Kapittel 1. Evalueringens formål og metode 1.1 Evalueringens formål Rollag kommune er inne i sitt tredje år som omstillingskommune, med mulighet for å søke om ytterligere tre år med omstillingsstatus. Som del av beslutningsgrunnlaget for en eventuell videreføring av omstillingsprogrammet ønsker Buskerud fylkeskommune en midtveisevaluering av omstillingsprogrammet. Evalueringen har fokus på om programmet gir de forventede resultater, gitt finansielle og tidsmessige rammer, og potensial for videre utvikling. 1.2 Evalueringsmetode Dokumentgjennomgang, spørreskjema og intervjuer er benyttet som metode for datainnhenting Dokumentgjennomgang Evaluator mottok relevante dokumenter fra omstillingsorganisasjonen ved oppstart av arbeidet. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: Konsekvensanalyse - nedleggelse av KA Rollag Nullpunktsanalyse 2013 og 2014 Strategisk utviklingsanalyse (2011) Omstillingsplan Revidert Omstillingsplan Handlingsplaner for 2012, 2013 og 2014 Årsrapport 2012 Rapport for omstillingsprogrammet Programstatusvurdering 2012, 2013 og 2014 Dokumentgjennomgangen ga evaluator en grunnleggende oversikt over omstillingsprogrammets målsettinger, organisering og aktivitet. Dokumentene utgjorde grunnlaget for utforming av intervjuguide og spørreskjema til bedrifter Survey til bedrifter Et spørreskjema er sendt til bedriftene som har mottatt tilsagn fra omstillingsprogrammet, og/eller har deltatt i forprosjektene SMB-utvikling eller Kompetanseprogram for handels- og servicenæringen. Utvalgskriteriene gir en mottakerliste på 38 bedrifter, hvorav enkelte hadde mottatt flere tilsagn og/eller deltatt i forprosjektene SMB-utvikling eller Kompetanseprogram for handels- og servicenæringen. Mottakerlisten inneholdt 23 unike bedrifter. 18 responderte på surveyen (én besvarelse var ufullstendig). Dette gir en svarprosent på 78, hvilket evaluator vurderer som en svært tilfredsstillende svarprosent Intervjuer Evalueringsteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Dag Å. Bilstad Rollag kommune - prosjektleder 2 Kjetil Heitmann Rollag kommune - tidl. prosjektleder 3 Dag Lislien Rollag kommune - ordfører 4 Hans H. Thune Rollag kommune - rådmann 5 Kristin Audestad Buskerud fylkeskommune 6 Anne Helgesen Innovasjon Norge Kilde: Oxford Research AS Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for evaluator å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å innhente den informasjonen som er nødvendig. 1.3 Rapportens oppbygging Rapporten består av et datakapittel (kapittel 2) og et kapittel med evaluators vurderinger (kapittel 3). I kapittel 2 beskrives følgende momenter: Programmets forankring Samarbeid mellom involverte aktører Målstruktur og innretting Resultater av omstillingsprogrammet Næringslivets utviklingsevne og potensial for måloppnåelse Informasjonen som presenteres i kapittel 2 er innhentet i dokumentgjennomgangen, spørreundersøkelsen og intervjuene beskrevet over. Budskapet fra intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research og representerer en syntese av de utsagn som ble gitt. Kapittel 3 inneholder evaluators vurdering av omstillingsprogrammets resultater og måloppnåelse, samt potensial for ytterligere resultater og innspill til justeringer. 6 Oxford Research AS

7 Kapittel 2. Programmets innhold og resultater I dette kapittelet beskrives programmets forankring, samarbeid mellom involverte aktører, målstruktur og innretting, resultater av omstillingsprogrammet og næringslivets utviklingsevne og potensial for måloppnåelse. 2.1 Kort om programmet Først gis en fremstilling av bakgrunnen for etableringen av omstillingsprogrammet, programmets organisasjon og innsatsens budsjettrammer Bakgrunn Allerede i 2002 ble Rollag kommune oppfordret om å søke om omstillingsmidler, men kommunen valgte på det tidspunktet ikke å søke. I årene som fulgte sank befolkningstallet og antall arbeidsplasser ytterligere, og det ble av kommunen vurdert som nødvendig med tiltak for å snu en negativ trend. Kommunen som administrativ enhet hadde på dette tidspunktet også økonomiske utfordringer, og hadde ikke anledning til å prioritere ikke-lovpålagte oppgaver som næringsutvikling. Det ble imidlertid tatt grep i forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt 2011), der kommunen tar en mer fremoverlent rolle på utviklingssiden. Rollag kommune søkte om omstillingsstatus i juni Buskerud fylkeskommune (BFK) vurderte at kommunen oppfylte kriteriene for omstillingsstatus, på grunnlag av nedgangen i antall arbeidsplasser og folketall de foregående ti årene. Arbeidsplasser var forsvunnet i forbindelse med nedbemanning i hjørnesteinsbedriften Kongsberg Automotive AS avdeling Rollag (KA Rollag), samt i næringslivet og offentlige arbeidsplasser forøvrig. I 2010 var Rollag eneste kommune i Buskerud med nedgang i folketallet. Rollag kommune fikk innvilget status som omstillingskommune av hovedutvalg for regionalutvikling i BFK i juni Omstillingsstatusen ble gitt for innledende strategi- og forankringsfase i tillegg til tre år i gjennomføringsfase, med mulighet for forlengelse utover denne perioden etter evaluering av omstillingsarbeidet. KA Rollag hadde 115 ansatte i 2011, etter betydelig nedskalering de tre foregående årene. I tillegg finnes det tre arbeidsplasser (Numedal Produksjon AS, Idrettsskolen og Rollag kommune) med mer enn 20 ansatte. Rollag kommune er mer en bo- og servicekommune enn næringskommune med 232 som pendler ut av kommunen og 138 som pendler inn i kommunen. Totalt er det 638 arbeidsplasser i kommunen. Kommunen hadde i 2011 en befolkning på 1382, etter en nedgang på 7,2 % den foregående tiårs-perioden Organisasjon Omstillingsprogrammet ble organisert som en programorganisasjon i kommuneadministrasjonen, under rådmannen. Kommunen var tydelig på at man ønsket å håndtere programmet internt i kommunen, og ikke ønsket å legge programmet i en ekstern organisasjon, fordi man ønsket å sikre kompetanseheving i kommunen. Informantene er samstemte i at dette er en god løsning. Midlertidig prosjektleder i 50 % stilling ble engasjert for seks måneder i strategi- og forankringsfasen. Man kom dermed raskt i gang med prosjektlederressurser i programmet. Prosjektleder ble ansatt fra februar 2012 etter utlysing. Etter bytte av prosjektleder våren 2014 har programmet en prosjektleder i en deltidsstilling, med støtte av en innleid prosjektmedarbeider med ansvar for satsingsområdet næringsutvikling, i påvente av beslutning om en eventuell videreføring av programmet. Informanter fremholder at prosjektlederne har hatt god og riktig kompetanse innen prosjektgjennomføring og bedriftsutvikling. Det er etablert et omstillingsstyre med ordfører som leder og med fire medlemmer fra næringslivet. Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge og Rollag kommune ved rådmannen er observatører i styret. Alle styremedlemmene har deltatt på styreseminar, og vurderes av informanter å ha riktig kompetanse for å sikre at styret tar en strategisk rolle i programmet. Styret beskrives som engasjert og som en ressurs for programmet. Det er etablert et arbeidsutvalg bestående av styreleder, prosjektleder og ett øvrig styremedlem. Denne siste plassen i arbeidsutvalget går på omgang mellom styremedlemmene. 1 Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune (2011) Oxford Research AS 7

8 2.1.3 Budsjett Omstillingsprogrammet er finansiert av omstillingsmidler BFK har fått tilført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), samt BFKs egne budsjettmidler. Programmet har i perioden mottatt totalt 9,5 millioner kroner i omstillingsmidler. Budsjettmidler fra BFK fremgår av tabell 2. Tabell 2: Budsjettmidler fra BFK Mill. kroner. År Omstillingsmidler BFKs egne Sum fra KMD midler ,0-2, ,0 0,5 2, ,0 0,5 2, ,0 0,5 2,0 Sum 8,0 1,5 9,5 Kilde: Omstillingsprogrammet i Rollag Utover dette har gjennomførte prosjekter blitt medfinansiert til dels av Innovasjon Norge, BFK og Rollag kommune, og til dels gjennom bedrifters egenfinansiering og egeninnsats. I sum har dermed programmet bidratt til å allokere et betydelig høyere beløp til omstillingstiltak. Rollag kommune bevilget ,- kroner til programmet i 2012, og har i tillegg støttet opp om programmet finansielt i enkeltprosjekter. I løpet av omstillingsperioden har kommunen medfinansiert ulike omstillingsprosjekter med totalt om lag tre millioner kroner. 2.2 Programmets forankring En godt forankret prosess og bred involvering i utarbeidelsen av omstillingsplanen medførte stor enighet og lite diskusjon om prioriteringene da planen ble iverksatt. Det ble lagt betydelig vekt på å informere om og forankre omstillingsarbeidet lokalt blant innbyggere og næringsliv gjennom åpne møter, aktiv bruk av media og informasjon til politiske utvalg og kommunestyre Forankring i kommunen Programmet er solid forankret på både politisk og administrativt nivå i kommunen. De involverte aktørene har en omforent forståelse av og aksept for programmets organisering, innretting og målformuleringer. Ordfører er styreleder og rådmannen er observatør i styret. Programadministrasjonen er lokalisert på kommunehuset, og er tett integrert med kommunens administrasjon. Grenseoppgangen mellom kommunens ordinære aktivitet og omstillingsprogrammet er tydelig, og det har ikke vært uklarheter om denne, i henhold til informanter. Man har lyktes med å forene den ønskede og nødvendige samordningen av kommunens og omstillingsprogrammets virksomhet, samtidig som det er klarhet i hva som er kommunens og hva som er omstillingsprogrammets oppgaver. Omstillingsprogrammet informerer kommunestyret tre ganger i året og hovedutvalg for næring, miljø og ressurs ved behov Forankring i næringslivet Omstillingsprogrammet er forankret i næringslivet ved at fire av fem styremedlemmer er næringsaktører, hvilket bidrar til å sikre næringsorientering og relevans i programmets virksomhet. Programmet er videre forankret i de mange bedriftene som har deltatt i ulike prosjekter og programmer. En lang rekke bedrifter har mottatt tilsagn og/- eller deltatt i kompetansehevingsaktiviteter. Totalt har 23 ulike bedrifter mottatt økonomisk støtte fra programmet, og/eller deltatt i forprosjektene SMButvikling eller Kompetanseprogram for handels- og servicenæringen. Det ble brukt mye tid for å sikre en bred forankring av programmet i etableringsfasen. Næringslivet ble invitert med i strategi- og forankringsfasen av programmet, i prosessen som ledet frem mot etablering av omstillingsplanen. Det blir i programmet vektlagt å informere om tiltak og resultater gjennom ulike kanaler, inkludert media. Blant annet arrangerer omstillingsstyret to til tre ganger årlig frokostmøter for næringslivet. 2.3 Samarbeid mellom involverte aktører Samarbeidet mellom omstillingsprogrammet, Innovasjon Norge og Buskerud fylkeskommune rapporteres å fungere svært bra. Virkemiddelaktørene har vært aktive som rådgivere gjennom observatørstatusen i styringsgruppen. Programmet samarbeider også godt med utviklingsaktører i Numedal, som for eksempel Numedal næringshage. Det er gjennomført programstatusvurderinger i 2012, 2013 og Ikke alle anbefalingene fra disse prosessene er gjennomført, hvilket er bemerket i de påfølgende programstatusvurderinger. Som hovedregel har imidlertid programmet vært svært åpent for innspill fra virkemiddelaktørene, og har benyttet disse som ressurser i gjennomføringen. 8 Oxford Research AS

9 2.4 Strategiarbeid og målstruktur Innovasjon Norge anbefaler at omstillingsarbeid deles inn i følgende fire faser: 1) Avklaringsfasen 2) Strategi- og forankringsfasen 3) Gjennomføringsfasen 4) Avslutningsfasen Avklaringsfase Avklaringsfasen varer frem til vedtak om omstillingsstatus, og skal omfatte gjennomføring av en konsekvensanalyse. I konsekvensanalysen skal det inngå en trendfremskriving, der utviklingsprognosene for kommunens næringsliv og befolkning med og uten et omstillingsprogram blir beskrevet. I dette inngår det en vurdering av potensialet for å skape nye arbeidsplasser ved å gjennomføre et omstillingsprogram. En slik konsekvensanalyse ble ikke utarbeidet for Rollag, men det ble i forbindelse med søknaden fremlagt ulike typer dokumentasjon om utviklingen i antall arbeidsplasser og befolkningstall. Avklaringsfasen ble avsluttet i juni 2011, da omstillingsprogrammet ble innvilget. Strategi- og forankringsfase Når et område har fått innvilget omstillingsstatus går arbeidet inn i strategi- og forankringsfasen. For Rollags del varte strategi- og forankringsfasen fra juni 2011 til mars Formålet med denne fasen er å: Avdekke områdets sterke/svake sider, muligheter og trusler Definere og forankre en felles plattform for operativ handling Definere økonomisk rammer og ansvar Gi de ansvarlige et nødvendig mandat Det ble utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som lå til grunn for programmets omstillingsplan og årlige handlingsplaner. Det ble for det første utarbeidet en strategisk utviklingsanalyse som ga en analyse av den daværende situasjonen, samt mulige utviklingsretninger. Institutt for organisasjonsutvikling (Ifo) ble engasjert for å utferdige analysen, som ble levert i desember For det andre ble det utarbeidet en forenklet Pandaanalyse for Rollag der samfunnsmessige virkninger av en evt. nedleggelse av KA Rollag ble vurdert. Kongsberg Automotive vurderte på det tidspunktet å flytte produksjonen i Rollag til utlandet, men det skjedde ikke. SINTEF ble engasjert til å utferdige denne analysen, som også ble levert i desember Omstillingsplanen, utferdiget av Maximite AS, ble utarbeidet i perioden fra januar til mars 2012, og ble godkjent i kommunestyret i mars Omstillingsplanen bygde på et nylig avsluttet arbeid med rullering av kommuneplanens samfunnsdel, og dermed unngikk man store diskusjoner om retningen i arbeidet. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en bred prosess, og strategier og satsingsområder var dermed godt forankret. Opprinnelig målstruktur I første versjon av omstillingsplanen ( ) var overordnet målsetting for omstillingsarbeidet å bidra til minst 25 nye, lønnsomme arbeidsplasser og bidra til at ti familier flytter til Rollag innen Omstillingsplanen for Rollag definerer tre strategier: Næringsutvikling Stedsutvikling Bolyst Nedgangen i antall arbeidsplasser gjorde det nødvendig å satse på etablering av nye arbeidsplasser. Parallelt var det nødvendig å korrigere et dysfunksjonelt boligmarked. Boligsituasjonen i kommunen var en flaskehals for å tiltrekke flere folk til å bosette seg i Rollag. En undersøkelse rettet mot befolkningen i kommunen tydeliggjorde dessuten at tettstedenes fysiske utforming ble betraktet som viktig for kommunens attraktivitet. Omstillingsplanens innsatsområder støttet opp om strategiene i kommuneplanens samfunnsdel. Tilnærmingen vektlegger en «helhetlig omstilling», der både etablering av arbeidsplasser og aktiviteter som tilrettelegger for næringsutvikling inngår. I omstillingsarbeidet er det fokus på å utnytte synergier med kommunens tangerende virksomhet. Utgangspunktet er antakelsen om at det er en nær sammenheng mellom næringsutvikling, befolkningsutvikling, et velfungerende boligmarked, trivsel, etc. Informanter fremholder at man hadde en tanke om å gå bredt ut i begynnelsen av omstillingsperioden, for så eventuelt å spisse innrettingen etter hvert. Revidert omstillingsplan I programstatusvurderingen i 2013 ble det anbefalt at omstillingsplanen burde revideres for å gjøre denne mer operativ, med periodiserte målsettinger. Omstillingsplanen fra 2012 inneholdt ikke periodiserte mål, og handlingsplanene for 2012 og 2013, som ellers var strukturerte og tydelige, inneholdt ikke målbare målsettinger for Det var imidlertid presisert målbare målsettinger i enkeltprosjekter. Oxford Research AS 9

10 Det ble videre anbefalt å dele opp innsatsområdet næringsutvikling i to eller tre nye innsatsområder. Det ble også anbefalt å målsette aktiviteten innen kompetanseutvikling, etablering av nettverk og samarbeid, og forsterking av næringslivets robusthet. Omstillingsplanen ble rullert tidlig i 2014 basert på opparbeidede erfaringer så langt. Omstillingsarbeidet er forsøkt spisset og det er definert ennå mer konkrete og etterprøvbare målsettinger. Ny omstillingsplan for Rollag ble godkjent av kommunestyret i februar I denne planen var målsettingen for antall arbeidsplasser periodisert, og målet endret til at omstillingsarbeidet skal bidra til at det skapes minst 20 nye lønnsomme arbeidsplasser innen utgangen av 2014, 30 innen utgangen av 2015, 40 innen utgangen av 2016 og 50 innen utgangen av Måltallet for antall etablerte arbeidsplasser ved utgangen av 2014 ble dermed nedjustert fra 25 til 20. Det viste seg utfordrende å evaluere målet om tilflytting av ti familier innen utgangen av 2014, både når det gjelder å definere størrelsen «tilflyttet familie» og å dokumentere sammenhengen mellom tilflytting og omstillingsprogrammet. I den reviderte planen sa man at omstillingsarbeidet skal bidra til en positiv utvikling av folketallet i årene , med målsetting at folketallet skal være innen utgangen av Heller ikke handlingsplanen for 2014 har «målbare mål». I programstatusvurderingen for 2014 presiseres det at handlingsplanen for 2015 bør inneholde «målbare mål». 2.5 Omstillingsprosjektets innretting I samsvar med handlingsrommet i Program for regional omstilling og vektleggingen av helhetlig omstilling, er det i programmet gjennomført en rekke prosjekter, både bedriftsrettede og tilretteleggende, og innen alle de tre satsingsområdene, for å nå målsettingene satt for omstillingsprogrammet Bruk av Innovasjon Norges verktøy Innovasjon Norge tilbyr en rekke ulike verktøy for bruk i omstillingsprosjekter. Dette er delvis obligatoriske planverktøy, som handlingsplan og programstatusvurdering, og delvis verktøy for næringsutvikling som det er frivillig å anvende. Rollag kommune avklarte tidlig at man ønsket å følge standard arbeidsopplegg for regional omstilling, og som det er gode erfaringer med fra andre områder. Det ble derfor avsatt tid til opplæring innen omstillingsarbeid. Viktige aktiviteter var: Gjennomgang av Innovasjon Norges informasjon om regional omstilling, som veiledningshefte og nettsider Oppstartseminar for interimsstyret med Innovasjon Norge Deltakelse på årlig omstillingskonferanse Omstillingsprogrammet har benyttet de obligatoriske planverktøyene, og i tillegg utviklingsverktøyene SMB-utvikling og Kompetanseprogram for handelsog servicebedrifter. Forvalting av omstillingsmidlene Omstillingsmidler er en tidsbegrenset ekstraordinær innsats til utvikling av nye prosjekter, og et supplement til de ordinære virkemidlene. Omstillingsmidlene kan brukes til administrasjon av omstillingsorganisasjonen, tilretteleggende prosjekter og bedriftsrettede prosjekter. Innovasjon Norge tilbyr dessuten flere verktøy (SMB-utvikling, Næringsvennlig kommune, styreseminar) som kan gjennomføres med finansiering fra omstillingsprogrammet. Tilretteleggende prosjekter Samfunns- og infrastrukturtiltak kan finansieres dersom de har stor betydning for en vellykket omstilling. Eksempler på slike prosjekter er: Lokal mobilisering Bygdeutvikling Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk mellom bedrifter Bedriftsrettede prosjekter Midlene skal primært brukes til prosjekter i tidlig fase (forstudie og forprosjekt), for å avklare potensial for hovedprosjekter. Midlene kan også gis til nyetableringer og i eksisterende bedrifter til: Fysiske investeringer Ekstraordinære etableringskostnader Markedsundersøkelser Prosess- og produktutvikling Kompetanseheving Konsulenthjelp Kilde: regionalomstilling.no 10 Oxford Research AS

11 2.5.2 Tilfang av prosjekter Næringslivet i Rollag består i utstrakt grad av små bedrifter uten ambisjoner om vekst. Utviklingspotensialet i kommunens næringsliv var begrenset da programmet ble etablert, men er styrket gjennom kompetansehevende tiltak. Informanter fremholder at programmet til dels har arbeidet proaktivt for å rekruttere bedriftsprosjekter. Informanter fremholder videre at tilfanget av bedriftsprosjekter har vært begrenset, og at det har vært utfordrende å etablere en portefølje av slike prosjekter. Den begrensede konkurransen blant bedriftene innebar at det ble gitt tilsagn til prosjekter som hadde en lavere kvalitet enn det som var ønskelig, i henhold til informanter. Men det er også gitt avslag på søknader som er vurdert å falle utenfor tildelingskriteriene. I 2014 er det gitt tilsagn om kun et svært lavt beløp totalt sett, og informantene er samstemte i at tilfanget av prosjektideer har vært svært begrenset i programmets tredje år. Det er ikke utarbeidet en kommunikasjonsplan for programmet, men en slik plan er nært forestående. Dette vil gjøre informasjonsarbeidet mer planmessig, og vil være et nyttig verktøy i arbeidet med å formidle suksesshistorier fra programmet. Formidling av programmets resultater kan videre støtte opp under rekrutteringen av nye bedriftsprosjekter Næringsutvikling Aktiviteten knyttet til denne strategien består delvis av prosjekter gjennomført av bedrifter etter tilsagn fra omstillingsprogrammet, og delvis av prosjekter ledet av innleide prosjektledere. Totalt 20 prosjekter var per mai 2014 gjennomført under strategiområdet. Det var gitt tilsagn om lån eller tilskudd til 14 prosjekter ledet av bedrifter. Av disse var tolv tilskudd, ett var lån og ett var kombinert tilskudd og lån. Totalt utgjorde tilskuddsbeløpet 1,98 millioner kroner, og lånebeløpet ,- kroner. Av de 14 prosjektene var tre forstudier, fem forprosjekter og seks hovedprosjekter. Ett av forstudiene støttet av omstillingsprogrammet er videreført med etableringstilskudd fra Innovasjon Norge. En rekke bedrifter har mottatt tilskudd og lån fra omstillingsprogrammet, og flere av bedriftene mottok støtte i en etableringsfase. Disse bedriftene har gjerne også deltatt i kompetanseutviklingsprogrammene SMB-utvikling eller Kompetanseprogram for handels- og servicenæringen. Omstillingsprogrammet kan således betraktes å ha understøttet de arbeidsplassene som er etablert i disse nye bedriftene. Andre prosjekter gjennomført som del av satsingsområdet inkluderer blant annet: Omstillingsplan PLP-kurs SMB-utvikling forstudie SMB-utvikling forprosjekt Kompetanseprogram HSB Framtidsretta landbruk i Numedal Prosjekt faghandelssenter i Veggli Felles markedsføring av Rollag SMB-utvikling Innovasjon Norges konsept SMB-utvikling er et utviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Programmet leveres som en rådgivningstjeneste og har som mål å utarbeide prosjektplaner for utviklingsprosjekter i bedriftene. Verktøyet hjelper bedrifter med å realisere forretningsmuligheter. SMB-utvikling tilbys utvalgte bedrifter i omstillingsområdet. Det gjennomføres først en kartlegging av hvilke virksomheter i kommunen som har potensial for økt vekst og lønnsomhet, og gjennomføringsvilje. Bedriftene som etter denne forstudien får tilbud om å delta i forprosjektet, får hjelp til å utarbeide prosjektplaner for konkrete utviklingsprosjekter som skal gjennomføres i hovedprosjektfasen. SMB-utvikling er avsluttet når forprosjektet er ferdigstilt, men bedriftene kan søke omstillingsprogrammet eller Innovasjon Norge om midler til å gjennomføre et hovedprosjekt. SMB-utvikling gjennomføres som et prosjekt i regi av omstillingsprogrammet, men Innovasjon Norge bidrar i gjennomføringen, både operativt og finansielt, i forstudie- og forprosjektfasen av prosjektet. I praksis leveres SMB-utvikling av en ekstern konsulent. Kilde: regionalomstilling.no SMB-utvikling Forstudie for SMB-utvikling ble gjennomført i perioden fra mai til juli bedrifter deltok i forstudien, hvilket var langt flere enn målsettingen om 15 bedrifter. I forlengelsen av forstudiet ble to bedriftsprosjekter iverksatt. Forprosjekt ble gjennomført i perioden fra september 2012 til oktober bedrifter/prosjekter deltok. Forstudiet og forprosjektet ble støttet av Innovasjon Norge. Oxford Research AS 11

12 Kompetanseprogram for handels- og servicenæringen Kompetanseprogram for handels- og servicebedrifter ble gjennomført i perioden fra oktober 2012 til mai Til grunn for programmet lå kartleggingen gjennomført i forstudien for SMB-utvikling, der enkelte av bedriftene fikk tilbud om deltakelse i kompetanseprogram for handels- og servicebedrifter. Prosjektet ble støttet av Innovasjon Norge. 13 bedrifter ble tatt opp i programmet og tolv bedrifter gjennomførte. Kompetanseprogram for handels- og servicenæringen Kompetanseprogrammet for handels og servicenæringen (KHS) gir utsatte virksomheter innenfor handels- og servicenæringen i kommunen hjelp til å utføre kartlegginger og situasjons- og mulighetsanalyser, gjennomføre og analysere kundeundersøkelser, styrke virksomhetens markeds- og serviceorientering og utarbeide serviceguide for bedriften og en handlingsplan for videre utvikling av virksomheten. Kilde: regionalomstilling.no Stedsutvikling og bolyst I omstillingsarbeidet er det lagt til grunn behovet for en helhetlig omstilling. Dette er et konsept utviklet av Innovasjon Norge, med involvering av en referansegruppe som blant andre inkluderte representanter fra omstillingsprogrammet i Rollag. Konseptet er basert på et identifisert behov for en bred inngang til omstillingsarbeid, der det arbeides med etablering av nye arbeidsplasser, og i tillegg andre forhold som fremmer arbeidsplassvekst. For Rollags del har dette vært stedsutvikling og bolyst. Kommunen rapporterer at den ikke ville hatt anledning til å arbeide med disse sakene uten midlene fra omstillingsprogrammet. Rollag kommune engasjerte høsten 2013 to ressurspersoner i 50 % stillinger som skal bidra innen innsatsområdene stedsutvikling og bolyst. Stedsutvikling er knyttet til utvikling av tettstedene Rollag og Veggli, og skal tilrettelegge for etablering av nybygg og økt handels- og næringsvirksomhet. Omstillingsprogrammet har vært delaktige i etablering av velforeninger i Rollag og Veggli, som er sentrale aktører i arbeidet med stedsutvikling. Velforeningene er senere slått sammen til én felles styringsgruppe for satsingsområdet stedsutvikling. Planleggingsarbeidet er høsten 2014 ferdigstilt, og det er utarbeidet sentrumsplaner for hvert av tettstedene. Det fysiske arbeidet med utviklingen av tettstedene vil gjennomføres blant annet med finansiering fra BFKs satsing «Trygge og trivelige tettsteder». Det er i tillegg en dialog med Statens Vegvesen for å koordinere deres aktivitet i Rollag med planene for stedsutvikling. Rollag hadde i 2011 et ikke-fungerende boligmarked, og boligsituasjonen var en flaskehals i arbeidet for å øke folketallet i Rollag. Det er en relativt stor andel kommunalt eide boliger i Rollag, og rask verdireduksjon på nye boliger utgjør en barriere for privat boligbygging. Det var dermed svært begrenset nybygging, oppgradering og omsetning av private boliger. Med bistand fra omstillingsarbeidet ble det utarbeidet en boligplan for Rollag, som ble godkjent av kommunestyret i desember Den senere tiden er det observert en viss bevegelse i boligmarkedet, med noe prisvekst. Informanter fremholder at omstillingsprogrammet har vært medvirkende til denne utviklingen, gjennom å sette problematikken inn i en større sammenheng og ved å bidra til boligplanen. Innen satsingsområdet bolyst er det også gitt støtte til utvikling av Numedal middelaldersenter. I programstatusvurderingen for 2013 ble det anbefalt at omstillingsorganisasjonen og kommunen blir enige om utføreransvar og pådriveransvar innen områdene bolyst og stedsutvikling. Informanter fremholder at man i arbeidet med boligsituasjonen og stedsutvikling har lyktes med å finne balansen mellom omstillingsprogrammet og kommunens ordinære oppgaver. Et omstillingsprogram skal være en ekstraordinær innsats, og omstillingsmidlene skal ikke anvendes til oppgaver som kommunen ordinært ville utført på egenhånd. Samtidig er det nødvendig med et nært samarbeid og koordinering mellom omstillingsprogrammet og kommunen på disse aktivitetsområdene. Aktivitetene innen innsatsområdet næringsutvikling har i sterkere grad vært frikoblet fra kommunens øvrige virksomhet Innretting i en eventuell videreføring Informantene fremholder behovet for «helhetlig omstilling» også i en eventuell videreføring av omstillingsprogrammet. Det kan imidlertid være grunnlag for en vektforskyvning mellom innsatsområdene, der en større andel av midlene benyttes til innsatsområdet næringsutvikling, på bekostning av de to øvrige innsatsområdene. Det vil i en eventuell videreføring benyttes mindre midler til stedsutvikling og til den delen av bolystsatsingen som er knyttet til boligsituasjonen. Andre sider av bolystsatsingen vil fremdeles være sentrale i omstillingsprogrammet. 12 Oxford Research AS

13 Programstatusvurderingen i 2013 fremholder at arbeidet innen områdene stedsutvikling og bolyst er kommet så langt at kommuneadministrasjon bør overta det operative ansvaret for realisering. Det eksisterte allerede et nært samarbeid mellom omstillingsprogrammet og kommunens administrasjon for disse to innsatsområdene. Omstillingsprogrammet kan eventuelt ha en pådriverrolle i det videre arbeid. Det arbeides aktivt for å regionalisere oppgaver, som for eksempel reiseliv, og det er inngått samarbeidsavtaler med Numedal næringshage, etablererkontoret, Kongsbergregionen, mv. Ytterligere regionalisering av innsatsen fremholdes av informanter som en mulig strategi i en eventuell videreføring av programmet. 2.6 Resultater og måloppnåelse Etablering av nye arbeidsplasser og utviklingen i befolkningen er de to sentrale parameterne for å måle resultater av omstillingsprogrammet Etablering av arbeidsplasser I april 2014 foretok prosjektledelsen en kartlegging av arbeidsplasser etablert som resultat av støtte fra omstillingsprogrammet. Kartleggingen viste at det var etablert minst 13 nye arbeidsplasser på grunnlag av bedriftenes involvering i omstillingsprogrammet. Kun arbeidsplasser etablert med direkte støtte fra omstillingsprogrammet ble inkludert. En ny kartlegging planlegges gjennomført mot slutten av året. Prosjektlederrapporten er et resultatrapporteringsverktøy som tilbys omstillingsprogrammer som del av Innovasjon Norges verktøykasse. Omstillingsprogrammet i Rollag har ikke benyttet dette verktøyet. Programstatusvurderingen for 2013 anbefalte at prosjektlederrapporten ble benyttet for alle hovedprosjekter, og det er planer om å innføre denne i I spørreundersøkelsen ble bedriftene bedt om å oppgi hvor mange nye arbeidsplasser støtten fra omstillingsprogrammet har bidratt til å etablere. De 17 bedriftene som har svart på dette spørsmålet rapporterer om totalt 19,1 nye arbeidsplasser (årsverk), samt forventninger om ytterligere 32,4 arbeidsplasser innen tre år etter prosjektavslutning. Mottakerne av surveyen ble også spurt om støtten fra omstillingsprogrammet hadde bidratt til én eller flere bedriftsetableringer (registrert juridisk enhet). Syv av de 17 respondentene svarte ja på dette spørsmålet, og meldte om totalt ti etableringer. Figur 1: Omstillingsprogrammets innsatsaddisjonalitet Prosjektet ville ikke blitt gjennomført 5 Ja, i redusert skala og/eller på et senere tidspunkt 5 Ja, samme omfang og tidsskjema 5 Vet ikke Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 13

14 Figur 2: Realisering av effekter Ja, effektene er i hovedsak realisert 7 Nei, forventer effektene først innen 2 år fra nå 5 Nei, forventer effektene først etter 2 år eller mer 4 Nei, forventer ikke vesentlige effekter 1 Vet ikke Kilde: Oxford Research AS Det ble videre undersøkt hvor viktig støtten fra omstillingsprogrammet var for å realisere prosjektet. Dette omhandler satsingens innsatsaddisjonalitet, altså i hvilken grad den offentlige støtten er avgjørende for at prosjektene ble iverksatt, fremskyndet eller oppskalert. Offentlige virkemidler for næringsutvikling blir gjerne legitimert på grunnlag av deres addisjonalitet. Svarene fremgår av figur 1. Av 18 respondenter svarer fem at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtten fra programmet, fem at prosjektet er blitt fremskyndet og/eller oppskalert som følge av støtten, og fem at prosjektet ville blitt gjennomført uten endringer uten støtten fra programmet. Tre respondenter svarer «vet ikke». Innsatsaddisjonaliteten kan dermed betraktes som middels stor. Respondentene ble også spurt om prosjektets forventede resultater er realisert. Svarene fremgår av figur 2. Av 18 respondenter svarer syv at effektene i hovedsak er realisert, mens totalt ni forventer at effektene inntreffer senere. Én respondent forventer ingen vesentlige effekter, og én respondent svarer «vet ikke». Resultataddisjonaliteten for prosjektene kan dermed sies å være meget god Andre resultater I 2012 var det en negativ befolkningsutvikling i Rollag kommune på om lag to prosent, mens det i 2013 var en positiv befolkningsutvikling på om lag én prosent. Den positive utviklingen har fortsatt i 2014, og kommunen har hatt en positiv befolkningsutvikling i hver av de seneste fire kvartalene. Målsettingen er å snu befolkningsutviklingen, og de seneste tallene peker i denne retningen. Det er imidlertid nødvendig å inkludere tall for en noe lengre periode for å kunne fastslå et eventuelt brudd i utviklingstrenden. Omstillingsprogrammet har bidratt til etablering og styrking av flere samarbeidsarenaer mellom næringsaktører. Det er etablert flere nettverk mellom bedrifter, hvilket tilrettelegger for spredning og utvikling av kompetanse. Informanter mener disse vil kunne fungere som kanaler mellom programmet og næringslivet, med tanke på informasjon fra programmet og mobilisering av bedriftsprosjekter som søker støtte fra programmet. Programmet har støttet opp under etableringen av Rollag Næringsforening, som i oktober 2014 har 44 medlemmer. I tiden fremover er det viktig å arbeide for at dette nettverket blir velfungerende og får et større innhold. Også «Matopplevelser i Numedal» og «Vegglifjell Utbyggingsselskap» er bedriftsnettverk som har mottatt støtte fra omstillingsprogrammet. Ser man bort fra KA Rollag så er det øvrige næringslivet i kommunen blitt noe mer robust som et resultat av omstillingsarbeidet. Dette følger blant annet av etableringen av ulike samarbeidsarenaer, inkludert næringsforeningen, som kan ta en rolle i markedsføringen av næringslivet i kommunen og andre felles utfordringer i tiden fremover. Omstillingsprogrammet har også medført at næringslivet i Rollag har blitt mer aktive brukere av virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge mottok svært få søknader fra bedrifter i Rollag før iverksettelsen av omstillingsprogrammet. Gjennom deltakelse i omstillingsprogrammet har imidlertid en rekke bedrifter 14 Oxford Research AS

15 tilegnet seg kompetanse innen bedriftsutvikling. Innovasjon Norge i Buskerud rapporterer at bedrifter som er støttet av omstillingsprogrammet har mottatt totalt om lag 4,3 millioner kroner i lån og tilskudd i perioden fra høsten 2012 til høsten Omstillingsprogrammet er holdt frem av Innovasjon Norge som eksempel på et veldrevet og godt omstillingsprogram. Også fylkeskommunen betrakter omstillingsprogrammet som vellykket. 2.7 Utviklingsevne og potensial for måloppnåelse En viktig målsetning for omstillingsprogrammer er å bidra til å styrke både kommunens og næringslivets utviklingsevne Kommunens utviklingsevne Rollag kommune har styrket sin utviklingsevne som eier av omstillingsprogrammet. Næringsutvikling var ikke en prioritert oppgave for kommunen før etableringen av omstillingsprogrammet. Omstillingsmidlene og kompetansen som tilføres fra virkemiddelapparatet i forbindelse med dette har gitt kommunen mulighet til å ta grep på dette feltet, og har hatt bevissthet om viktighet av å se næringsutvikling i sammenheng med stedsutvikling og boligsituasjonen. Konseptet «Næringsvennlig kommune», som skal styrke kommunens utviklingsevne, er ikke gjennomført i Rollag, men kommunen har håndtert en slik kompetanseheving på annet vis slik at det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å benytte dette verktøyet Næringslivets utviklingsevne I omstillingsarbeidet er det lagt stor vekt på kompetanseheving i næringslivet. Det er gjennomført totalt tre kurs i PLP. Halvdagskurset over fire timer er arrangert to ganger, med totalt 21 deltakere, og kurset over to dager er arrangert én gang, med 20 deltakere, hvorav 16 fra lokalt næringsliv. PLP PLP (Prosjektlederprosessen) er en prosjektstyringsmetode og et begrepsapparat. Som del av verktøyene i omstillingsprogrammer tilbyr Innovasjon Norge kurs i PLP. Kursene gir ledere av omstillingsarbeid og av enkeltprosjekter i omstillingskommuner innføring i et verktøy for prosjektstyring, og et felles språk om temaet. Kilde: regionalomstilling.no Også programmene SMB-utvikling (11 deltakende bedrifter i forprosjektet) og Kompetanseprogram for handel og service (12 deltakende bedrifter) har bidratt til kompetanseheving i næringslivet og styrket utviklingsevnen. I tillegg har én bedrift mottatt støtte fra omstillingsprogrammet til å delta i FRAM Reiseliv. Omstillingsprogrammet har inngått en samarbeidsavtale med Numedal næringshage AS om bedriftsrådgivning til lokale bedrifter med utviklingsplaner. Omstilling har også avsatt midler øremerket kjøp av annen rådgivning til bedrifter med utviklingsambisjoner. Totalt har mer enn 30 bedrifter mottatt tilsagn eller deltatt i kompetansehevende tiltak i omstillingsprogrammet. Erfaringene fra deltakelsen i utviklings- og kompetansehevingsaktiviteter innebærer at disse bedriftene har styrket sin utviklingsevne. Det kollektive potensialet for næringsutvikling er større enn da omstillingsarbeidet startet. Omstillingsprogrammet har bistått bedrifter med å endre selskapsform fra enkeltpersonforetak og andre ansvarlige typer selskapsformer til aksjeselskap. Dette tilrettelegger for at bedriftene kan ta større risiko og være mer tilbøyelige til å iverksette utviklingsprosjekter. Programmet har i 2014 opplevd en «prosjekttørke» under satsingsområdet næringsutvikling. Informantene fremholder at dette anses som midlertidig, og at de forventer at nye prosjekter vil etableres innen satsingsområdet. Kompetansehevingen som omstillingsprogrammet har bidratt til innebærer at næringslivets evne til å gjennomføre slike prosjekter er styrket sammenlignet med situasjonen for tre år siden. En mer proaktiv rekrutteringsstrategi vil også bidra til å utvikle porteføljen av bedriftsprosjekter. Gjennom evalueringens spørreundersøkelse ble tilsagnsmottakerne bedt om å oppgi i hvilken grad støtten hadde gitt ulike effekter for mottakers egen utviklingsevne og virksomhet. Svarene fremgår av figur 3. Dersom man slår sammen respondentene som har svart «i stor grad» eller «i noen grad» ser man at effekten har vært størst for «etablering av nettverk med andre aktører» (16 av 17 respondenter), «økt fokus på innovasjon» (15 av 17) og «økt kunnskap om virkemiddelapparatet» (13 av 17). Effekten har vært lavest for «økt lønnsomhet», men likevel svarer over halvparten av respondentene at støtten fra omstillingsprogrammet i stor eller noen grad har hatt en effekt på dette parameteret. Det overordnede bilde er at respondentene oppgir en betydelig effekt av omstillingsprogrammet på mottakernes utviklingsevne og virksomhet. Oxford Research AS 15

16 Til slutt ble respondentene spurt om deres overordnede vurdering av programmet, både for egen del og kommunen som helhet. Svarene fremgår av figur 4. Hovedtrekket som fremgår av datamaterialet er positivt både hva angår egen deltakelse og kommunen som helhet. 16 av 17 respondenter vurderer i stor eller noen grad egen deltakelse i programmet som vellykket, hvorav åtte i stor grad. 13 av 17 respondenter oppgir at programmet i stor eller noen grad ga mulighet til å gjennomføre utviklingsarbeid som de ellers ikke ville hatt anledning til, hvorav elleve i stor grad. Alle de 17 respondentene mener at programmet i stor eller noen grad totalt sett var et godt tiltak for kommunen, hvorav 13 svarer i stor grad. Tolv respondenter mener kommunen i stor eller noen grad er blitt mer attraktiv som bosettingskommune. Figur 3: Effekt av støtte fra omstillingsprogrammet for tilsagnsmottakeren Økt kunnskap om virkemiddelapparatet Økt fokus på innovasjon Etablering av nettverk med andre aktører Økt lønnsomhet Styrket konkurranseevne I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Nye eller forbedrede måter å organisere bedriften på Nye produkter/tjenester % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Oxford Research AS 16 Oxford Research AS

17 Figur 4: Overordnet vurdering av betydningen av omstillingsprogrammet Programmet har totalt sett vært et godt tiltak for kommunen 13 4 Programmet har gjort det mer attraktivt å bosette seg i kommunen I stor grad I noen grad Deltakelse i programmet har gitt mulighet til å gjennomføre utviklingsarbeid som vi ellers ikke ville fått anledning til I liten grad Vet ikke Jeg vurderer egen deltakelse i programmet som vellykket % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 17

18 Kapittel 3. Evaluators oppsummering og vurdering Dette kapittelet inneholder Oxford Researchs oppsummering og vurderinger av omstillingsprogrammet i Rollag, basert på data presentert i det foregående kapittelet. 3.1 Bakgrunn Rollag kommune fikk innvilget status som omstillingskommune i 2011, som følge av stadig synkende folketall og bortfall av arbeidsplasser. Omstillingsprogrammet ble etablert for å snu denne utviklingen, øke robustheten i næringslivet og styrke utviklingskompetansen. 3.2 Organisering og drift Arbeidet i programmet kom raskt i gang, og var operativt uten forsinkelser i oppstartsfasen. Evaluator vurderer at grepet med å engasjere en prosjektleder i strategi- og forankringsfasen var svært hensiktsmessig for å sikre fasilitatorressurser og fremdrift allerede fra oppstarten. Hovedbildet er at den tekniske gjennomføringen av programmet har vært meget god, med relevant og god kompetanse i posisjonen som prosjektleder og i styret, og god rolleforståelse av både prosjektledelsen, styret og kommunen som eier av programmet. Det har eksistert en omforent forståelse av programmets innhold og målsettinger, der alle krefter har trukket i samme retning. Omstillingsprogrammet fremstår uten vesentlige svakheter som virkemiddelsatsing. Evaluator merker seg imidlertid at anbefalinger fra programstatusvurderingene kun i noen grad er fulgt opp av styret, og implementert i programmet. Programstatusvurderingene er en ressurs for programmet, og bør utnyttes fullt ut. Programmet er solid forankret på både politisk og administrativt nivå i kommunen, og man har lyktes med å samordne aktiviteten i kommuneapparatet og i omstillingsprogrammet slik at synergieffekter oppstår. Også i næringslivet er forankringen meget god. Næringslivorientering sikres blant annet gjennom styrets sammensetning. Samarbeidet mellom omstillingsprogrammet, virkemiddelaktørene, utviklingsaktører i Numedal og andre involverte aktører fungerer meget godt. 3.3 Innretting og måloppnåelse I gjennomføringen av programmet er arbeidsformen anbefalt av Program for regional omstilling benyttet. Omstillingsprogrammet har benyttet de obligatoriske planverktøyene og flere av utviklingsverktøyene som tilbys. Dette har medført en god og strukturert gjennomføring. Den valgte innrettingen vektla en «helhetlig omstilling», med satsingsområder både innen næringsutvikling, stedsutvikling og bolyst. Utgangspunktet var en antakelse om en nær sammenheng mellom disse områdene. Programmet fastsatte ved oppstarten en målsetting om å bidra til etablering av 25 nye arbeidsplasser og tilflytting av ti familier innen Senere ble måltallet for antall arbeidsplasser redusert til 20 ved inngangen til 2015, mens målet knyttet til befolkningsutviklingen ble endret til at programmet skulle bidra til en positiv befolkningsutvikling. Målstrukturen er spisset og konkretisert i løpet av omstillingsperioden, og omstillingsplanen ble rullert i Evaluator mener det er grunnlag for en ytterligere tydeliggjøring og prioritering, og anbefaler programmet å benytte såkalte SMARTE mål, det vil si målsettinger som er strategiske, målbare, ambisiøse, realistiske, tidfestede og etterprøvbare. Evaluators vurdering er at omstillingsprogrammet kan vise til svært tilfredsstillende resultatoppnåelse når det gjelder bidrag til etablering av nye arbeidsplasser. Resultatet må vurderes på grunnlag av omfanget av og vekstpotensialet i næringslivet i kommunen, samt ressursinnsatsen og tiden programmet har vært operativt. Det er etablert en omfattende portefølje av prosjekter som støtter opp under målsettingen om nye arbeidsplasser. En kartlegging gjennomført av programmet selv dokumenterte bidrag til 13 nye arbeidsplasser per mai Spørreundersøkelsen til tilsagnsmottakerne i forbindelse med denne evalueringen, der 17 av 23 mottakere har besvart spørsmålet, viser at programmet har bidratt til 19,1 arbeidsplasser (årsverk). I tillegg rapporterer respondentene om forventninger om ytterligere 32,4 innen tre år etter prosjektavslutning. I sum indikerer tallmaterialet at målsettingen om arbeidsplassetableringer er oppnådd. Et stort antall bedrifter har styrket sin utviklingskompetanse gjennom deltakelse i SMB-utvikling, Kom- 18 Oxford Research AS

19 petanseprogram for handels- og servicenæringen og PLP-kurs. Dette bereder grunnen for ytterligere resultater i tiden fremover. Programmet har også bidratt til etablering av samarbeidsarenaer for næringslivet i Rollag, og til at næringslivet er blitt mer aktive brukere av virkemiddelapparatet. Spørreundersøkelsen til bedriftene viser at støtten fra programmet i mange tilfeller var avgjørende for realiseringen av prosjektet (mens en del prosjekter ville blitt gjennomført også uten støtten). De gjennomførte prosjektene har i all hovedsak medført, eller forventes å medføre, at planlagte effekter realiseres. Rollag kommune hadde svært liten aktivitet knyttet til næringsutvikling før etableringen av omstillingsprogrammet, ettersom næringsutvikling ikke er en lovpålagt oppgave og kommunens økonomi ikke tillot en slik prioritering. Resultatene som er oppnådd gjennom omstillingsprogrammet ville derfor ikke vært mulig å realisere uten den eksterne finansieringen. Omstillingsarbeidet har medført at man også internt i kommuneorganisasjonen har tatt en større rolle innen utvikling. Dette reflekteres blant annet i at kommunen har prioritert å benytte ressurser på personell som arbeider med dette saksfeltet. Omstillingsarbeidet har vært en viktig årsak til at det nå hersker en mer positiv stemning i kommunen enn tidligere. Det er større optimisme i kommunen i 2014 enn i 2011, og omstillingsarbeidet er en del av årsaken til dette. I en eventuell videreføring av omstillingsprogrammet anbefaler evaluator en forsterket innsats innen næringsutvikling, mens de to øvrige innsatsområdene kan tones noe ned. For å lykkes med innsatsen må programmet opprettholde inngripenen med næringslivet og iverksette nye prosjekter som bidrar til etablering av arbeidsplasser. Det må arbeides proaktivt for å mobilisere næringslivet til å gjennomføre nye utviklingsprosjekter av høy kvalitet. Kompetansehevingen i næringslivet og kommuneapparatet som omstillingsprogrammet har medført legger forholdene til rette for nye prosjekter. Underveis i arbeidet med denne evalueringsrapporten kom beslutningen om at KA Rollag avvikles i perioden frem mot 2018, og 87 arbeidsplasser forsvinner. I henhold til data innhentet av omstillingsprogrammet var det i 2013 totalt 379 private arbeidsplasser i Rollag. Avviklingen innebærer dermed et dramatisk bortfall av arbeidsplasser, som kommer i tillegg til den utviklingen som medførte etableringen av omstillingsprogrammet i Til tross for at omstillingsprogrammet har bidratt til etablering av en rekke arbeidsplasser og andre utviklingstiltak i Rollag, er situasjonen knyttet til arbeidsplasser i kommunen nå mer utfordrende enn da omstillingsprogrammet ble etablert. Vedtaket om avvikling vil ventelig utgjøre en faktor i fylkeskommunens beslutning om en eventuell videreføring av programmet. 3.4 Overordnet vurdering Oxford Research vurderer omstillingsprogrammet i Rollag som en vellykket virkemiddelsatsing. Gjennomføringen av programmet er solid, og det kan vises til god resultatoppnåelse. Omstillingsprosesser er tidkrevende, og gevinstrealiseringen kan primært forventes å foregå i andre halvdel av et seksårig program, samt i tiden etter dette. Det bør derfor foreligge gode grunner for å avbryte et program etter halvgått løp. For omstillingsprogrammet i Rollag er det ingen konkrete forhold knyttet til programmets gjennomføring, resultater eller videre potensial som tilsier et tidlig terminering av innsatsen. Oxford Research AS 19

20 Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf ,