Næringspolitisk program for Transportbedriftenes Landsforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringspolitisk program for Transportbedriftenes Landsforening"

Transkript

1 Næringspolitisk program for Transportbedriftenes Landsforening

2

3 Innhold 1 RAMMEBETINGELSER OG ARBEIDSVILKÅR FOR Å SIKRE KUNDEVENNLIG KOLLEKTIVTRAFIKKTILBUD 1.1 Et helhetlig rutetilbud Bedre framkommelighet Markedsføring og kundetilfredshet Miljø 6 2 RAMMEBETINGELSER FOR TRANSPORTSELSKAPENE 2.1 Økonomiske rammebetingelser Skatte- og avgiftsordninger for kollektivselskaper, kollektivkunder og bilbruk Administrative og tekniske rammebetingelser Organisering og oppgavefordeling innen samferdselssektoren Konkurransevilkår og løyvepolitikk Kjøp av persontransport og avtaleformer Kompetanseutvikling og rekruttering 11 Foto forside: Mona Steingrimsen

4 1. Rammebetingelser og arbeidsvilkår for å sikre kundevennlig kollektivtrafikktilbud Foto: Mona Steingrimsen Langdistanse- og ekspressbusser har en viktig funksjon i en slik sammenheng. Satsing på kollektivtrafikk må primært rettes mot byene. 1.1 Et helhetlig rutetilbud Et enkelt og tilgjengelig rutetilbud er en av de viktigste forutsetningene for å gjøre kollektivtrafikken attraktiv og få flere til å reise kollektivt. Det må satses betydelig på å øke kapasitet og frekvens, punktlighet, komfort og service. Kundene må ha visshet om et forutsigbart tilbud, og at de kommer fram til oppsatt tid. Kollektivtrafikkpolitikken må ha én innretning for byområdene og én for distriktene. Satsingen på kollektivtrafikken må primært rettes inn mot byene der kollektivtransporten bør stå for en høyest mulig andel av transportarbeidet. I distriktene er det viktig med et kollektivtilbud der de som ikke har anledning til å bruke personbil, likevel har et transporttilbud. Utforming av rutetilbud, frekvens, kapasitet og kvalitet er de faktorene som har størst betydning for valg av transportmiddel. Det er derfor viktig med god kunnskap til markedet i utformingen av kollektivtilbudet. Gode og raske kollektivtransporttilbud internt i regioner og mellom landsdeler bidrar til å binde sammen distriktene med regionale sentra og til å utvikle robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. Passasjerenes og sjåførens opplevelse av trygghet og sikkerhet er også viktig for å utvikle kollektivtrafikken til et attraktivt transporttilbud. God teknisk kvalitet på kjøretøyet, aktsom og hensynsfull kjøring og punktlighet er sentrale kriterier. TL vil arbeide for: Høy komfort og kvalitet på transportmidlene. Attraktive rutetilbud tilpasset brukernes behov. Enkle og effektive informasjonssystemer. Enkle og effektive takst- og betalingssystemer. Bedre sjåførkompetanse. Kollektivtakstene må øke mindre enn drivstoff prisen til personbilen. At trafikksikkerhet og trygghet for kundene alltid settes i fouks. 1.2 Bedre framkommelighet Standarden på infrastrukturen (veg og jernbane) har stor betydning for standarden på kollektivtrafikken, i form av framkommelighet, komfort, reisetider, og ikke minst arbeidsmiljø og helse for ansatte i kollektivtransport. Kollektivfelt er et meget effektivt middel til å sikre kollektivtransportmidlene framkommelighet og punktlighet uansett trafikksituasjon, og gjør dermed kollektivtilbudet til et godt alternativ for privatbilister, spesielt inn og ut av byer. Nye sambruksfelt som både kan brukes av kollektivtrafikken og av flere i en bil, kan bidra til økt framkommelighet ettersom det stimulerer til bedre utnyttelse av kjøretøyenes kapasitet. For reisende er det viktig å få god informasjon og enkel og trygg tilgang til hele kollektivtilbudet. Plassering, utforming og utrustning av knutepunkter har derfor stor betydning. I likhet med kollektivfelt, er trafikkstyring et viktig middel til å øke framkommeligheten for buss og trikk.

5 Foto: Svein-Arne Vik TL vil arbeide for: Infrastrukturen (veg og jernbane) styrkes der den gir størst effekt for bedring av kollektivtilbudet. At det bør bygges flere kollektivfelt og prioriterte kollektivtraséer, og at disse forbeholdes kollektivtrafikk, taxi og utrykningskjøretøy. TL aksepterer ikke at eksisterende kollektivfelt omdannes til sambruksfelt. Der det ikke er mulig med egne kollektivfelt bør det bygges sambruksfelt der det ligger til rette for det for å gi økt fremkommelighet for både kollektivtrafikk og biler med flere passasjerer antallet bør settes til minimum (3+). En høy standard på terminaler og stoppesteder med spesiell vekt på å samle alle kollektivtilbud i felles knutepunkter, og universell utforming som sikrer mobilitet for alle. Utenfor bykjerne og i tilknytting til knutepunkter bør det også legges til rette for overgang mellom privatbil og kollektivtransport, i form av gode og rimelige parkeringsmuligheter. Økt bruk av intelligente trafikksystemer som kan bidra til at kollektive transportmidler kommer raskere fram, for eksempel ved å gi prioritet for busser/trikk i lyskryss. 1.3 Markedsføring og kundetilfredshet Trafikantenes reisemønster blir stadig mer differensiert. Det er derfor viktig med god kunnskap til markedet i utformingen av kollektivtilbudet. Markedsføring og informasjon om rutetilbudet er en forutsetning for en positiv utvikling av kollektivtrafikken. Det er også en sammenheng mellom opplevd kundetilfredshet og bruk av kollektivtransport. Å forbedre tilbudet og øke kundetilfredsheten er viktig for å holde på dagens kunder og tiltrekke seg nye kundegrupper. Det er et overordnet mål å øke kundefokuset i kollektivtrafikken, slik at utvikling av nye tilbud er tilpasset kollektivkundens ulike behov avhengig livsfase, type reise og geografi. Det er viktig å ha gode verktøy for å få oversikt over kundegrunnlaget, markedsutviklingen og endringer i kundenes prioriteringer over tid. Generell markedsføring for å informere om rutetilbudet for å tiltrekke nye kunder må skje kontinuerlig. Markedsføringen og produktutviklingen må ta utgangspunkt i hele reisekjeden Gode og raske kollektivtilbud har en viktig funksjon.

6 Kollektivnæringen gjør sitt for å minske utslipp av klimagasser. Foto: Knut Lileng fra forhåndsinformasjon, bestilling, rutetabell via holdeplass, transportmiddel og ikke minst service og kundeopplæring hos sjåfører og øvrige kundebehandlere. TL mener: At all kollektivtransport i by må omfattes av reisegarantier som minimum dekker alternativ transport ved store forsinkelser og innstilte avganger. At transportkjøper og utøver må samarbeide for å tilby en KOM-FRAM-GARANTI som sikrer trygghet for at kunden kommer helt fram selv om det skulle oppstå en driftsforstyrrelse ved en reise som inkluderer overgang eller bytte av transportmiddel. At det etableres gode lokale og regionale reiseplanleggere med nasjonal overbygning som gjør det mulig å planlegge en reise fra dør-til-dør til alle adresser i Norge. At selskapene og kjøperne av transport samarbeider om markedsføring og produktutvikling av kollektivtilbudet, og at minimum 3 % av trafikkinntektene settes av til dette formålet Samferdselsdepartementet må bidra til økt kjennskap til kollektivtilbudet gjennom årlige øremerkede midler direkte til markedsføringen av kollektivtransporten. At det etableres et nasjonalt kollektivtrafikkbarometer som måler kundetilfredsheten i kollektivtrafikken og som samtidig gir økt kunnskap om kundens prioriteringer og utviklingen av disse. 1.4 Miljø Veitrafikken står i dag om lag 20 % av Norges utslipp av klimagasser, og bidrar dermed sterkt til at Norge ikke klarer å oppfylle internasjonale klimaforpliktelser. Den raskeste og billigste måten å redusere utslippene på er at flere lar bilen stå, og heller velger å reise kollektivt når det er mulig. TL mener derfor at det er svært uheldig at prisen på å kjøre kollektivt over tid har økt raskere enn prisen på å kjøre bil. Fremtidig bruk av kollektivtransport vil delvis bli påvirket av forholdet mellom hvor og hvordan folk bor/arbeider og hvordan infrastrukturen er utformet. TL vil arbeide for: Miljøvennlig kollektivtransport i overensstemmelse med EUs miljøkrav til tunge kjøretøyer. At det innføres støtteordninger for å raskere innfasing av biodrivstoff og lavutslippsmotorer for kollektivsektoren - både til de utførende selskaper og kjøpere av transporttjenester. At by- og arealplanlegging skjer ut fra målet om minst mulig transportbehov. Å styrke kollektivtilbudet slik at avhengigheten til personbil reduseres. Skatteordninger som gjør det økonomisk gunstig å reise kollektivt. At det må settes av økte offentlige midler for å stimulere til investeringer i miljøteknologi og andre miljøtiltak for de kollektive transportmidler.

7 2. Rammebetingelser for transportselskapene 2.1 Økonomiske rammebetingelser Det er lønnsomt for samfunnet å satse på kollektivtrafikk. Skulle tilskuddet til kollektivtrafikken gis etter samme kriterier som veginvesteringer, burde tilskuddene i de 6 største byene fordobles. Disse beregningene tar hensyn til kollektivtrafikantenes nytte i form av kortere reisetid og økt standard beregnet på samme måte som bilistens tidsgevinster legges til grunn for beslutningene om nye vegprosjekter. Lik beregningsmetode vil gi grunnlag for bedre kollektivt tilbud til eksisterende passasjer, flere kunder og gi lavere miljøog køkostnader. Regjeringen må derfor øke rammene for kollektivtrafikken samtidig som rammene gjøres langsiktige og forutsigbare. Midlene må benyttes til de løsninger som gir størst effekt og for mesteparten av landet betyr dette at man må bedre busstilbudet og tilhørende infrastruktur. Det mangler analyser av de muligheter som ligger i et forsterket busstilbud. TL mener regjeringen derfor må få utredet hvordan et forsterket busstilbud kan styrke den lokale kollektivtrafikk og forbedre de regionale transporttilbud med kollektive transportmidler. Dersom rammebetingelsene var på nivå med gjennomsnittet i europeiske byer, kunne kollektivtransporten i Oslo hatt 14 prosent flere passasjerer (Urbanet analyse 2/2006). I følge rapporten Optimale tilskudd til kollektivtrafikk i byområder fra Transportøkonomisk institutt er det store gevinster ved å målrette økte tilskudd til de største byene. Rapporten viser at et statlig tilskudd på 150 millioner kroner til kollektivtransport i landets seks største byområder vil bety 10 prosent flere passasjerer og en samfunnsøkonomisk gevinst på over 900 millioner kroner. TL mener: Regjeringen må få utredet hvordan et forsterket busstilbud kan styrke den lokale kollektivtrafikk og forbedre de regionale transporttilbud med kollektive transportmidler. Andelen offentlig kjøp av kollektivtrafikktjenester må økes til å bli på linje med andre byer i Europa. Rammene for belønningsordningen må utvides til 400 millioner kroner og omfatte de største byområdene. 2.2 Skatte- og avgiftsordninger for kollektivselskaper, kollektivkunder og bilbruk Det må legges opp til full likebehandling av de økonomiske forutsetninger for de ulike kollektive transportmidler og disse ordninger må utformes slik at de stimulerer til bruk av kollektivtrafikk og miljøvennlige transportløsninger. Avgiftsendringer må favorisere kollektivtrafikken for å bedre konkurranseforholdet i forhold til personbilen. Det ble innført moms på persontransport i 2004 med 6 prosent. Satsen økte til 7 prosent i 2005 og til 8 prosent i En innføring av nullsats på moms for kollektivtransporten vil være mer forutsigbar for bransjen og styrke det økonomiske fundamentet for kollektivtrafikken. Gratis parkering på jobb er en medvirkende årsak til et overbelastet veinett og store trafikale problemer i rushtiden i byområdene. Det må innføres restriksjoner på slik parkering, og gratis parkering må kunne skattlegges på lik linje med andre frynsegoder gitt av arbeidsgiver. I følge bilbransjen er prosent av nybilsalget, salg til næringskunder. Det er derfor viktig at næringslivets bilordninger ikke blir unødig transportskapende. Dagens firmabilbeskatning er utformet slik at man ikke blir belastet for marginalkostnadene ved ekstra privat kjøring. Erfaringer fra Oslo og andre europeiske byer som har lykkes i å dempe trafikkveksten med personbiler viser at øremerking av midler til styrking av kollektivtilbudet er av vesentlig betydning. Slik øremerking kan skje ved en fast prosentsats av bompengeinntekter, parkeringsavgifter, arbeids- Foto: Svein-Arne Vik

8 Foto: Stein Manenborg giveravgifter eller ved å legge en fast avgift på omsetning av drivstoff, som man har gjort i Tromsø. Vegprising bør tas i bruk for å løse de trafikk- og miljømessige utfordringene i byområdene. Prisen en rushtidsbilist skal betale må ta hensyn til kostnadene som påføres andre trafikanter og bymiljøet. Vegprising kan utformes som tradisjonelle bompenger eller trengselsavgift etter mønster fra Stockholm eller som en drivstoffavgift. Inntekter fra vegprising/bompenger skal kunne benyttes til drift og investering i kollektivtransport. Vegprising må følges av økt kollektivsatsing og forbedret innfartsparkering. TL mener: Det bør innføres nullsats for moms på kollektivtransporttjenester. Avgiftsbesparelsen forutsettes anvendt til styrking av kollektivtilbudet. Skattefradrag for arbeidsreiser må være høyere når man reiser kollektivt enn med bil. Næringslivets bilordninger må innrettes slik at det koster mer ved økt privat bruk. Gratis parkering hos arbeidsgiver må kunne bli beskattet på linje med andre frynsegoder. Vegprising eller andre bruksavhengige avgifter må innføres i storbyområdene og slike avgifter må kunne benyttes til drift og investeringer i kollektivtrafikken. At det må gis skattefritak på arbeidsgiverbetalte periodekort. Hvis flere kjører kollektivt, så vil ikke morgenrushet bli slik. 2.3 Administrative og tekniske rammebetingelser En høy teknisk standard på kollektive transportmidler er ønskelig ut fra sikkerhet, miljøvennlighet, passasjerbehandling, komfort og arbeidsmiljø. En høy standard bidrar til å gjøre kollektivtransport attraktiv og konkurransedyktig i forhold til en stadig mer moderne privatbilpark. En høy teknisk standard med hensyn på handi-

9 kappede er avgjørende for å bidra til mobilitet for alle. På den annen side er det viktig å sikre et forsvarlig tempo i utskifting av materiell, med tanke på økonomi og miljøhensyn. Det er derfor viktig at innkjøp av nytt transportmateriell skjer med henblikk på tekniske krav som det er rimelig å forvente i materiellets levetid. Det vil være økonomisk og miljømessig uakseptabelt å kjøpe inn materiell som etter kort tid vil ligge på etterskudd i forhold til gjeldende krav. Foto: Unibuss Drammen TL går inn for: At kollektive transportmidler skal holde en høy standard som ivaretar dagens og fremtidens krav og behov. En slik standard bør gjelde ved alle nye kontrakter. At kollektivtrafikkens infrastruktur bør ha universell utforming. At tilgjengelighet på et høyt nivå for alle brukere må utvikles innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Størst mulig grad av standardisering av materiell. 2.4 Organisering og oppgavefordeling innen samferdselssektoren Organiseringen og oppgavefordelingen innen samferdselssektoren er delt mellom ulike etater og ulike forvaltningsnivåer. Det er lite samsvar mellom prioriterings- og finansieringsansvaret for utbygging og drift av kollektivtransporten. Staten ivaretar i all hovedsak kjøp av persontrafikktjenester for fly- og jernbane. Fylkeskommunene kjøper lokal kollektivtrafikk direkte eller gjennom anbud. Enkelte fylkeskommuner har opprettet administrasjonsselskaper for å ivareta kjøpet av kollektivtrafikk. Det er vegholder/jernbaneverket som har ansvaret for infrastrukturen til kollektivtrafikken. I sum bidrar dagens organisering til økt personbilbruk samtidig som ingen stilles til ansvar for denne utviklingen. Dagens arbeidsdeling mellom ulike forvaltningsnivå og etater medvirker til at det er vanskelig å løse storbyområdenes trafikale utfordringer. Utfordringene er knyttet til at ansvaret er delt mellom statlige og lokale myndigheter, og at det er delt ansvar mellom ulike lokale og regionale myndigheter. TL mener: At det bør etableres et statlig kollektivtransportdirektorat som fungerer: Som et statlig innkjøpsorgan for kjøp av persontransporttjenester med fly, tog og annen interregional transport. Som forvalter av løyvepolitikken. Som et fagorgan for planlegging, organisering og finansiering av kollektivtrafikken. At Statens vegvesen får et gjennomgående ansvar for utbygging og drift av holdeplasser og nasjonale kollektivterminaler. At det vurderes en styringsmodell for storbyområdene. Hvor det åpnes for alternativ bruk av riksvegmidler til drift av kollektivtrafikk. Høy standard gir mobilitet for alle.

10 Foto: Knut Oscar Gilje måte, bl.a. ved at nødvendig infrastruktur blir stilt til disposisjon på forretningsmessige vilkår for alle tilbydere. God passasjerbehandling, komfort bidrar til å gjøre kollektivtrafikken attraktiv. Hvor all offentlig betalt kollektiv trafikk inngår i koordinert bestillingsprosess fra regionalt/ statlig innkjøpsorgan. At belønningsordningen for kollektivtransport utvides og styrkes slik at flere kundevennlige transporttiltak kan gjennomføres. Oppgavefordeling og samarbeidet i den lokale og regionale trafikken må utformes i tett samarbeid mellom oppdragsgiverne og selskapene, slik at det blir større fokus på kvalitet og kundebehov og ikke ensidig på pris. At det åpnes opp for nasjonal regulering av parkeringspolitikk og vegprising. 2.5 Konkurransevilkår og løyvepolitikk Framveksten av nye rutetilbud bør som hovedregel skje gjennom at selskaper ser nye muligheter til å dekke eksisterende etterspørsel og til å skape nye reisemønstre. Regulering av hensyn til annen offentlig transport skal kun vektlegges dersom et nytt tilbud svekker annen lokal transport betydelig. Det er viktig at anbudspraksis og bruk av ulike kontraktsformer skjer på en konkurransenøytral Transportselskapene må få større fleksibilitet til å kombinere buss og drosjeløyve. Det vil innebære muligheten til å koordinere serviceruter, bestillingstransport, TT-kjøring og helsetransport inn mot kollektivsystemet med mer effektiv måte enn dagens manglende samordning spesielt mellom helsetransport og ordinær rutetransport. TL mener: Staten bør overta tildeling av løyvene for interregional trafikk. Selskapene må få anledning til å få lokale trafikkeringsrettigheter. For å nekte lokale trafikkeringsrettigheter må det dokumenteres sterke negative konsekvenser for å annen trafikk, prøvedrift med lokale trafikkeringsrettigheter skal tillates i minimum i 1 år. Transportselskapene må kunne kombinere buss og drosjeløyver for å bedre mulighet til lage bestillingstilbud, serviceruter og helsetransport i koordinerte kollektivtilbud. 2.6 Kjøp av persontransport og avtaleformer Det offentlige kjøp av persontrafikktjenester må samordnes mellom forvaltningsnivåene. I dag kjøpes det persontrafikktjenester bl.a. med tog som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I det offentliges kjøp av tjenester og utbygging av infrastruktur må det reelt vurderes hva som er den mest hensiktmessige arbeidsdelingen mellom ulike transportmidler hvor egne metrotraser for buss vurderes på linje med baneprosjekter. Valg av avtaleform må tilpasses markedet som betjenes og type transporttilbud som tilbys. Uavhengig av kontraktsform må det være økonomiske incentiver for selskapene til å øke inntektene og kundetilfredsheten. Ved anbudskontrakter må kvalitet være et av hovedkriteriene som vektes som minst like viktig som kostnader. Kontraktene må sikre tilstrekkelig avkastning på 10

11 investert kapital slik at selskapene kan sikres en sunn økonomisk utvikling. I kjøpsavtalene må det lages nasjonale reguleringsindekser for busstransport som sikrer at avtalene tar hensyn til den reelle kostnadsutvikling for de ulike innsatsfaktorene. TL mener: Ved offentlige kjøp av persontrafikktjenester og valg mellom transportmidler må det gjennomføres samfunnsøkonomiske vurderinger, og resultatene må legges til grunn for utformingen av politikken. Alle kontraktsformer må sikre at minimum 25 % av trafikkinntektene går til operatørene som et insentiv for å få flere passasjerer og øke kundetilfredsheten. Tjenestekvalitet må være et hovedtildelingskriterium på linje med kostnader, og operatørene og kjøperne av tjenester må samarbeid om å utvikle et system for å vurdere kvalitetsforskjeller. Det må etableres en egen nasjonal bussindeks som benyttes ved regulering av kjøpsavtalene - hvor reell utvikling av alle relevante kostnadselementer for bransjen blir fanget opp. 2.7 Kompetanseutvikling og rekruttering TL ønsker å rekruttere flere sjåfører gjennom det offentlige skoleverket i form av fagutdanning som yrkessjåfør på persontransport. Dagens ordning med krav om fylte 21 år for å føre buss, har satt en stopper for rekruttering direkte fra opplæring i det offentlige skoleverket. En samlet bransje (arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner) er enige om at aldersgrensen må senkes til 18 år for lærlinger på buss/persontransport. Denne gruppen bør kunne utføre persontransport som ikke overskrider en distanse på 50 kilometer. Yrkessjåførdirektivet vil stille nye krav til etterog videreutdanning innenfor bransjen. Formålet med yrkessjåførdirektivet er å sikre like konkurransevilkår, sikre gjennomføringen av de fire friheter, samt fremme rekrutteringen til, og å sikre omdømmet til sjåføryrket. Direktivet søker også å bedre trafikksikkerheten, samt sikre at sjåførene har de nødvendige kvalifikasjoner til å utøve person eller godstransport i yrkesmessig sammenheng. Kollektivtransportbransjen må fortsette arbeidet med å heve kvaliteten på tjenestene som leveres stadige forbedringer innenfor service og kundebehandling. For at bransjen skal fremstå som seriøs må sikkerhetsnivået være høyt og det må arbeides kontinuerlig med forbedringer innenfor beredskap og sikkerhet. Det er ikke lenger slik at en arbeidstaker blir på samme arbeidsplass hele arbeidskarrieren og det må utvikles nye metoder for rekruttering og nytenking rundt karriereplanlegging. TL vil arbeide for: At aldersgrense for lærlinger på persontransport senkes fra 21 år til 18 år på spesielle vilkår. Deling av fagbrevet yrkessjåfør i fagbrev godstransport og fagbrev persontransport. At flere ungdommer rekrutteres til faget Service og samferdsel på videregående skole. Kompetanseheving gjennom å bidra til utvikling av et modulbasert kompetanseprogram med vekt på kunden, bussen og miljøet, helse, miljø og sikkerhet, egen og bedriftens utvikling/bedriftsintern kompetanse. 11

12 Om Transportbedriftenes Landsforening Foto: Tine Poppe Medlemmer som har tariffavtale har rett til økonomisk erstatning for tapte dagsverk ved lovlige og ulovlige streiker gjennom NHOs erstatningsfond. Næringspolitisk påvirkning TL taler yrkestransportørenes sak i forhold til lovgivere og beslutningstakere på ulike nivåer. TL har et utviklet kontaktnett mot sentrale myndigheter på ulike områder og er høringsinstans i samferdselspolitiske, avgiftspolitiske og andre spørsmål som berører transportnæringen. Som medlem av TL vil du kunne influere på og nyte godt av det næringspolitiske arbeidet TL utfører på vegne av bransjen med hensyn til rammebetingelser og vilkår for øvrig. Fellesskap til beste for alle Transportbedriftenes Landsforening (TL) er en bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). TL har i overkant av 160 medlemsbedrifter med nesten ansatte. Våre medlemmer eier rute- og turbusser, lastebiler og i overkant av 300 skinnegående vogner. TLs medlemmer utfører rundt 90 prosent av landets kollektivtrafikk med buss og forstadsbane. Tariff- og arbeidsgiverservice TLs medlemsbedrifter nyter godt av gratis juridisk bistand i arbeidsrettslige spørsmål ved ansettelser, oppsigelser, permitteringer og andre personalspørsmål, enten av TLs egne advokater eller av NHOs juridiske avdeling. TL oppretter, utvikler og reforhandler overenskomster for ansatte i transportsektoren. Avtalene er inngått med henholdsvis Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og Yrkestrafikkforbundet (YS). I tillegg administrerer TL arbeidet rundt NHOs funksjonæravtaler med de ulike funksjonærforbund som er representert i medlemsbedriftene. TL bistår enkeltbedrifter med råd og oppfølging i forhold til myndigheter der det dreier seg om prinsipielle spørsmål. Lokalt nettverk TL er en landsdekkende organisasjon med 13 selvstendige fylkesavdelinger til å tale bedriftenes sak i fylkeskommuner og lokale forvaltningsorganer. Kostnadsbesparende bransjeavtaler TL har forhandlet fram en rekke gunstige bransjeavtaler som gir reduserte kostnader for medlemsbedriftene: Samarbeidsavtale med Norges Lastebileier- Forbund 25% rabatt på mobiltelefoni hos Telenor Mobil Inntil 40 prosent rabatt på fasttelefoni hos Ventelo Norge AS Gratis abonnement på fagbladet Transportforum Tilbud om konsulenttjeneste som sikkerhetsrådgiver Avtale med DKV om rabatt på drivstoff Avtale med Norges Forsikringsforbund om beregning av avsavnsgodtgjørelse ved ansvarsskader for busser Avtale med Posten Norge om postføring med rutegående biltrafikk Lokalt fraktregulativ 12

13 TLs medlemmer Østfold BorgBuss AS Fredrikstad-distriktets Rutebiler AS Harlem Transport AS Juel Johansens Bilruter ANS Nettbuss Østfold AS Oslo Arctic Express AS AS Sporveisbussene Go e Bussa AS Kollektivtransportproduksjon AS Nettbuss AS Nettbuss Travel AS Nexus Trafikk AS Norgestaxi AS Norsk Reiseinformasjon AS Norske Turistbusser AS Nor-Way Bussekspress AS Oslo Taxi AS Oslo Taxibuss AS SAS Flybussen Sporveisbussenes Turbiler AS Transportsentralen A/L Oslo Akershus Ingeniør M.O.Schøyens Bilcentraler AS Nettbuss Lillestrøm AS Norgesbuss AS Norgesbuss Bærum Romerike AS Norgesbuss Oslo AS Norgesbuss Vedlikehold A/S Schaus Buss AS Øvre Romerike Taxi BA Hedmark Elverum Rutebilstasjon AS Oppegaard Transport ANS Østerdal Billag A/S Åmot Engerdal Bilselskap AS Oppland AS Snertingdal Auto Etnedal Bilruter AS Kirkestuen Transport AS Lesja Innkjøpslag AL Nettbuss Gjøvik AS Buskerud Bjørhovdens Bilruter AS Buskerud og Oppland Virketransport AS Gjermund og Ingeborg Torun Skreprud ANS Hallingdal Billag AS Haugen Vidar Nettbuss Drammen AS Nettbuss Ringerike AS Nettbuss Vestfold AS Nettbuss Viken AS Svensrud Transport AS Telemark Arne Thorsen Transport AS Drangedal Bilruter AS Eek Transport AS Hannevold Transport A/S Kragerø Fjordbåtselskap AS Telemark Bilruter AS Tinn Billag AS Aust-Agder Frolandsruta Høvågruta AS L/L Setesdal Bilruter Nettbuss Sør AS Norbuss AS Risør og Tvedestrand Bilruter AS RTB-Drift AS Vest-Agder Bussen Trafikkselskap AS Nettbuss Vest AS avd. Vest-Agder Sørlandsruta AS T.K Brøvig AS Vaagsbygdruta AS Rogaland Haugaland Billag AS Haugaland Buss AS Nettbuss Vest AS Skude Transport AS Suldal Billag Buss AS Suldal Billag Service AS Veolia Transport Norge AS Veolia Transport Sør AS Østerhus Buss AS Hordaland Bergen Busstasjon A/L Hordaland Kollektivservice AS Modalen-Eksingedalen Billag AS Norgestaxi Bergen AS Odda Rutebuss AS Taxisentralen i Bergen BA Tide ASA Tide Buss AS Tide Reiser AS Tide Verksted AS Torstein Øvsthus & Søner AS Sogn og Fjordane Firda Billag Fjord1 Nordfjord Ottadalen AS Fjord1 Sogn Billag AS Fjord1 Transport AS Miljøservice AS Rutebilane i Bremanger AS Møre og Romsdal AS Sula Rutelag Atlantic Auto AS Atlantic Transport AS Aukra Auto AS Averøy Billag AS Eide Auto Buss AS Fjord1 Buss Møre AS Fjord1 Gods Møre AS Nettbuss Møre AS Nettbuss Møre AS Hovedkontor Surnadal Logistikk Partner AS Tomrens AS Trafikkterminalen Molde AS Sør-Trøndelag AS Gråkallbanen AS Nerskogruta Fosen Trafikklag ASA Fosen Verkstedservice AS Gauldal Billag AS Hob Gods AS Klæburuten AS Nettbuss Trøndelag AS Norgestaxi Trondheim AS Odd Nordgård AS Team Trafikk AS Vaadan Transport AS Nord-Trøndelag E. Flasnes Transport AS Indre Namdal Trafikk AS Isak D. Westgaard AS Namdalske AS Namdalslinjen AS Namsos Trafikkselskap ASA Rutebiler Steinkjer Buss AS TrønderBilene AS Nordland Andøy Trafikklag AS Andøy Trafikklag Bilservice AS Bangs Bilruter AS Berg-Hansen Nor AS Fyringsekspressen AS Helgelandske AS Administrasjon Holm Transport AS Narvik Kran & Spesialtransport AS Nordlandsbuss AS Nordtrafikk AS Nordtrafikk Buss AS Nordtrafikk Gods AS Nordtrafikk Gods Lofoten AS Ofotens Bilruter AS Ofotens Bilruter Transport AS Retura Helgeland AS Østbø Rana Saltens Bilruter AS Sandnessjøen Verkstedsenter AS SB Transport AS SB Transport Helgeland AS Stokland Bilservice AS Stoklands Bilruter AS Torghatten Trafikkselskap ASA TTS Bil og Dekksenter AS Østbø AS Troms AS TIRB AS TIRB-Rutene Bjørnflatens Frysetransport AS Bussring AS Haukebøe Transport AS Senja Rutebil AS Stein Sørensen Persontransport AS Tromsbuss AS Finnmark Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS H. Sjøgren & Sønner AS Foto: Marit Grøttheim Næringspolitisk program for Transportbedriftenes MEDLEMSOVERSIKT pr. Landsforening 15. mars

14 Notater 14

15 Foto: Tine Poppe

16 Utgiver: Transportbedriftenes Landsforening Postadresse: Postboks 5477 Majorstuen, 0305 Oslo Besøksadresse: Essendropsgate 3 Telefon: Telefaks: Internett: Layout: Norsk Reiseinformasjon AS Opplag: 1500 Papir: 170g Profi silk

OPPKJØP/FUSJONER I BUSSBRANSJEN 1995-2006 Kilde: Transportbedriftenes Landsforening v /Fagsjef Arne Johan Gjerstad

OPPKJØP/FUSJONER I BUSSBRANSJEN 1995-2006 Kilde: Transportbedriftenes Landsforening v /Fagsjef Arne Johan Gjerstad 2006 Juli Gaia Trafikk AS vedtas fusjonert med HSD AS til selskapet Tide AS. Fusjonen forutsetter godkjenning av Konkurransetilsynet. FYLKE/LAND PROSENT- ANDEL ANT. ANSATTE Hordaland 100 % 3000 Mars Ofotens

Detaljer

Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Oslo 100 % Scandinavian Airlines System Norway Scandinavian Airlines System Norway (virksomhetsoverdragelse).

Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Oslo 100 % Scandinavian Airlines System Norway Scandinavian Airlines System Norway (virksomhetsoverdragelse). Oversikt over oppkjøp og fusjoner i bussbransjen 1995-2013 Pr. 25. februar 2013. Oversikten er utarbeidet av NHO Transport på bakgrunn av generell bransjekunnskap. Vi tar forbehold om eventuelle feil.

Detaljer

ÅR/MÅNED OPPKJØPS-/FUSJONSOBJEKT FYLKE/LAND PROSENTANDEL KJØPER/EIER

ÅR/MÅNED OPPKJØPS-/FUSJONSOBJEKT FYLKE/LAND PROSENTANDEL KJØPER/EIER OPPKJØP/FUSJONER I BUSSBRANSJEN 2014-1995 Ajour pr.10 februar 2014. Kilde: NHO Transport v /Fagsjef Trafikk Arne Johan Gjerstad Oversikten er laget etter generell bransjekunnskap. NHO Transport tar forbehold

Detaljer

Vedlegg 5 : Reisegaranti

Vedlegg 5 : Reisegaranti Vedlegg 5 : Vestviken Kollektivtrafikk AS Side 1 av 5 21.10.2010 Transportbedriftenes Landsforening (TL) og Kollektivtrafikkforeningen lanserte i november 2009 en felles bransjestandard for reisegaranti.

Detaljer

Tilbudskonkurranse Vestfold 2011. Vedlegg 6. Reisegaranti

Tilbudskonkurranse Vestfold 2011. Vedlegg 6. Reisegaranti Tilbudskonkurranse Vestfold 2011 Vedlegg 6 Reisegaranti Reisegaranti Transportbedriftenes Landsforening (TL) og Kollektivtrafikkforeningen lanserte i november 2009 en felles bransjestandard for reisegaranti.

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014 Innledning Vedlagt følger en oppdatert markedsoversikt basert på opplysninger innrapportert fra fylkeskommuner og administrasjonsselskaper i perioden juli-september 2014. Markedsoversikten ble sist kunngjort

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Nettbuss Midt-Norge. Resultatkonferanse Trafikksikkerhet Oslo. Ola Næve (Nettbuss Midt-Norge) og Kristine Eiken Sortland (Nettbuss konsern) 10.6.

Nettbuss Midt-Norge. Resultatkonferanse Trafikksikkerhet Oslo. Ola Næve (Nettbuss Midt-Norge) og Kristine Eiken Sortland (Nettbuss konsern) 10.6. Desember side 1 2014 Nettbuss Midt-Norge Resultatkonferanse Trafikksikkerhet Oslo Ola Næve (Nettbuss Midt-Norge) og Kristine Eiken Sortland (Nettbuss konsern) 10.6.2015 Vi startet vår virksomhet i 1925

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Kommentarer på dialogmøte i Skyss 23. Januar 2015

Kommentarer på dialogmøte i Skyss 23. Januar 2015 Kommentarer på dialogmøte i Skyss 23. Januar 2015 35% Markedssituasjonen - basert på rutekm i kontrakter med fylkeskommunene 30% 30% 28% 25% 20% 16% 15% 12% 14% 13% 13% 12% 12% 14% 10% 8% 8% 10% 5% 4%

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til

Detaljer

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2 Næringslivets forretningsreiser og markedskommunikasjon Liva Vågane, Anne Gjerdåker, Øystein Engebretsen og Jon Martin Denstadli Transportøkonomisk institutt 03.04.2008 Side 1 Tre delprosjekter Reiser

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11 Arkivsak-dok. 201100966-1 Arkivkode ---/N03 Saksbehandler Trine Flagstad Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11 Felles forvaltning

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 Handlingsplan for kollektivtransport Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 2 Kapittel 2: Organisering av kollektivtransporten 2.1 Vurdere å overføre ansvar for kollektivtransport frå fylkeskommunane til kommunane

Detaljer

Søknad fra H.M Kristiansens Automobilbyrå AS (HMK) om konsesjon for ekspressbuss Trysil-Elverum-Gardermoen-Oslo med retur

Søknad fra H.M Kristiansens Automobilbyrå AS (HMK) om konsesjon for ekspressbuss Trysil-Elverum-Gardermoen-Oslo med retur Saknr. 13/12328-27 Saksbehandler: Anders Paulsen Øyvind Hartvedt Søknad fra H.M Kristiansens Automobilbyrå AS (HMK) om konsesjon for ekspressbuss Trysil-Elverum-Gardermoen-Oslo med retur Innstilling til

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Hvordan kan VKT bidra til bedret kollektivtilbud internt i den nye kommunen? Erik Gundersen, adm. dir. Vestviken Kollektivtrafikk AS Trond

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Sammendrag: TØI rapport 455/1999 Forfattere: Bård Norheim og Kjell Werner Johansen Oslo 1999, 64 sider Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Vest-Agder

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1.

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1. Spørsmål 30 Kjøp av persontransporttjenester Fylkesvis tabell Det bes om et fylkesvis skjema for offentlig kjøp (tilskott) av persontransporttjenester med følgende samferdselsmidler (de enkelte fylker

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Medlemsfordeler. for bedrifter tilknyttet LTL og NHO

Medlemsfordeler. for bedrifter tilknyttet LTL og NHO Medlemsfordeler for bedrifter tilknyttet LTL og NHO 1 DIN BRANSJe Fri juridisk rådgivning i arbeidsrett Logistikk- og Transportindustriens Landsforening er din bransjeforening og bedriftens hovedtilknytning

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Vedlegg 1: Tiltaksliste

Vedlegg 1: Tiltaksliste Vedlegg 1: Tiltaksliste 1.1. Forslag til kontraktstrategi for 2. generasjons anbud kollektivtransport i Troms Hva Nye anbudskontrakter inngås som bruttokontrakter. Kommende anbudsr om drift av kollektivtrafikk

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling. Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling. Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 254/13 13/12328 Søknad fra H.M Kristiansens Automobilbyrå AS (HMK) konsesjon

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet

Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet TØI notat 1156/1999 Forfattere: Trine Hagen m fl Oslo 1999, 96 sider Sammendrag: Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet Kollektivtransport er en

Detaljer

2 Medlemsfordeler Norsk Industri. April 2014 Opplag: 2000 Design: Malstrøm Trykk: BK Grafisk

2 Medlemsfordeler Norsk Industri. April 2014 Opplag: 2000 Design: Malstrøm Trykk: BK Grafisk Medlemsfordeler Norsk Industri er den største landsforeningen i NHO-fellesskapet. Vi har tett dialog med politiske myndigheter og jobber i fellesskap for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

MILJØ PROGRAM. Slik kan kollektivreiser gi bedre miljø FRA KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGEN OG NHO TRANSPORT MILJØPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRAFIKK 1

MILJØ PROGRAM. Slik kan kollektivreiser gi bedre miljø FRA KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGEN OG NHO TRANSPORT MILJØPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRAFIKK 1 MILJØ PROGRAM Slik kan kollektivreiser gi bedre miljø FRA KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGEN OG NHO TRANSPORT MILJØPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRAFIKK 1 FORORD VERN MILJØET REIS KOLLEKTIVT REKRUTTERING FINANSIERING SAMARBEID

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Høringssvar til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høringssvar til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Vår dato 28.06.2012 Fiskeri og kystdepartementet Deres dato Vår referanse Deres referanse Høringssvar til Nasjonal transportplan 2014-2023 Etatenes planforslag er et godt faglig

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

fordoble antall kollektivreiser?

fordoble antall kollektivreiser? Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer