Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning Litteraturliste...

Transkript

1 NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning Litteraturliste

2 Presentasjon av tema og oppgave Den 18. Oktober 2013 klippet NRK bort standup komiker Özz Nûjen sin diskusjon med Jens Stoltenberg som omhandlet FrP og Høyre sin innvandringspolitikk og begrepet rasisme fra Fredrik Skavlan sitt talkshow, Skavlan. Dette har fått folk til å reagere og kommentarfeltene på nettavisene koker. I denne oppgaven skal jeg analysere klippet som NRK valgte å klippe bort fra Skavlan den I analysen skal jeg bruke semiotiske og retoriske virkemidler for å besvare problemstillingen på en saklig og akademisk måte. Videre skal oppgaven drøftes med ulike forklaringer på hvorfor NRK klippet bort Özz Nûjen sin kritikk mot Norges nye innvandringspolitikk. Det skal brukes troverdige kilder som pensumlitteratur og klippet i seg selv. Det skal også brukes et senere klipp der saken ble diskutert. Problemstilling I VG sin sak den står det: Prosjektleder på Skavlan, Unni Ødegård forklarer NRKs klipping av Skavlan med at det var presseetisk nødvendig. (VG- Nett, 2013). Problemstillingen blir da som følger: Var det presseestetisk nødvendig å klippe bort den delen av Skavlan- programmet som viste Özz Nûjen sin kritikk mot FrP og Høyre sin innvandringspolitikk? 2

3 Analyse I Fredrik Skavlan sitt talkshow, Skavlan, den 18. Oktober 2013 så var blant annet nylig avgått statsminister Jens Stoltenberg og den svenske stand- up komikeren Özz Nûjen gjester. I løpet av programmet så kom samtaleemnet rasisme opp, og i NRK sin versjon av programmet så forklarer Jens Stoltenberg at rasisme er noe han tar sterk avstand til, men i den svenske fullversjonen er det ikke Stoltenberg som avslutter denne samtalen. I det Stoltenberg avslutter sin setning tar Özz Nûjen ordet og kritiserer Fremskrittspartiet og Høyre sin nye innvandringspolitikk, dette ble for mye for NRK. Nûjens kritikk handlet om at den nye blå blåe regjeringen som består av Fremskrittspartiet og Høyre er for å masse deportere romfolket som i de siste par årene har bosatt seg rundt om i Oslo, der de blant annet setter opp egne leirer, tigger og stjeler. Nûjen mener at det å masse deportere disse menneskene er rasisme og han stiller spørsmålet Hvis det å deportere romfolket ikke er rasisme, hva er da rasisme?. For å analysere utsagnet til Nûjen begynner vi med å se litt på to veldig sentrale begreper som Louis Hjelmslev ( ) kalte denotasjon og konnotasjon hvor denotasjon betyr den direkte betydningen til ordet, mens konnotasjon betyr med- betydningen til ordet (Gripsrud, 2011, s. 119). Den denotative betydningen til Nûjens utsagn om rasisme blir hva rasisme faktisk er, nemlig hat mot mennesker med annet opphav og hudfarge, mens den konnotative betydningen av ordet er hva han faktisk mener med hva han sier. Nûjen mener at den nye regjeringen vil masse deportere romfolket ut av Norge, og dette kaller han rasisme. For å forstå hvorfor Nûjen bruker akkurat dette begrepet er det vesentlig å forså karakteren, noe som bringer oss inn i retorikken. 3

4 Nûjen har selv innvandret til Sverige fra Kurdistan, og han sier i løpet av programmet at han selv er preget av tilværelsene i Kurdistan, dette gjør at det blir lett for Nûjen å bruke begreper som rasisme uten at han nødvendigvis er klar over den denotative betydningen av ordet. Faktumet at Nûjen er standup- komiker gir han en lavere grad av etos, eller karakter/gode rykte (Orgeret, 2012, s. 357) enn det som ellers kreves for å uttale seg om slike saker, men han er veldig sikker i sine uttalelser hvilket gir han høy modalitet, eller troverdighet. Nûjens grad av etos varierer litt da han både er standup- komiker, men og innvandrer i Sverige, han har grunn til å uttale seg slik, men han har ikke nok etos til at han blir hørt. Så langt som etos går i diskusjonen mellom Stoltenberg og Nûjen er det Stoltenberg som har en klar fordel da han har hatt den sterkeste politiske stillingen i samfunnet som man kan ha, statsminister. Stoltenberg er også meget sikker og klar i sine uttalelser hvilket gir også han sterk modalitet. I saker der begge parter har høy grad av modalitet går mot hverandre ender det ofte i saklige og gode diskusjoner, men i denne diskusjonen har partene veldig ulik grad av etos, så det blir veldig lett å holde med Stoltenberg. I diskusjonen mellom de to syns dette ved at Stoltenberg er svært tydelig i språket og han kommer med profesjonelle og riktige argumenter, mens Nûjen er mer der at han kaster ut påstander og beskyldninger. For eksempel der Nûjen påstår at Fremskrittspartiet er rasister, svarer Stoltenberg med at han trekker et sterkt skille mellom det å kalle de rasister, og det de står for. For å forstå bakgrunnen til kritikken Nûjen kommer med er det aktuelt å ta tak i presupposisjonene, eller de underforståtte forutsetningene i diskusjonen. Nûjen kritiserer FrP og Høyre fordi de vil masse deportere romfolket, men presupposisjonene i denne sammenhengen er historien og det vi allerede vet om romfolket; det at de er fra Romania, de har vært her lenge, de tigger og stjeler, og at de er her uten lovlig opphold. 4

5 Dette er informasjon som ikke nevnes i kritikken til Nûjen, men det er forutsetninger som seerne allerede vet om. Andre presupposisjoner som kommer til syne i det kuttete NRK klippet er at Nûjen selv er innvandrer og at han er politisk engasjert. Med disse forutsetningene kartlagt er det lettere for oss å forstå fra Nûjens synspunkt hvorfor han kommer med disse beskyldningene ovenfor Høyre og Fremskrittspartiet. Et annet interessant tema i denne diskusjonen er kulturforskjeller, og hvordan det påvirker tegnene i språket. Kultur stammer fra flere aspekter enn bare hvilken land en kommer fra. Kultur forklares ved å si at det er egne normer og koder som former hver enkelt av oss. Vi plukker opp kultur helt fra vi er små, gjerne fra foreldre, men etter hvert som vi sosialiserer oss med andre mennesker så former vi oss litt og litt etter de. Kultur stammer fra arv og miljø. Vi har for eksempel kultur fra hvor vi er fra, fra hvor vi jobber og fra hvem vi omgås (Gripsrud, 2011, s. 137). Jens Stoltenberg er av nordisk opprinnelse, med nordiske foreldre og han er født og oppvokst i Norge. Han har hatt en svert viktig og ansvarsfull rolle i samfunnet ved at han har vært statsminister i åtte år. Özz Nûjen derimot er opprinnelig fra Kurdistan, et land der det har hvert mye uroligheter og han og hans familie flyktet til Sverige da Nûjen var svert ung. Nûjen har da både kulturelle koder som stammer fra Kurdistan og fra Sverige. Nûjens samfunnsrolle er vesentlig lavere enn Jens Stoltenberg sin, da han er komiker. Disse to personene har altså meget forskjellige opphav og svert forskjellige kultur opphav. Kulturforskjeller kan lett skape støy i kommunikasjonsmodellen og dette er med på å lage misforståelser. Kommunikasjonsmodellen består av en avsender, innkoding, budskap, avkoding, og mottaker (Gripsrud, 2011, s. 115). Når bruker Nûjen metonymier, eller ord som er ikke nevnt ved sitt rette navn, men med et begrep eller en forestilling som tilhører samme forestillingsfelt (Gripsrud, 2011, s. 185), som rasisme, er dette med på å skape støy i innkodingen slik at vi som ser programmet avkoder budskapet feil, og dette skalper misforståelser. 5

6 Drøfting I Norge praktiserer vi ytringsfrihet, hvilket i praktisk betyr at vi kan ytre våre meninger om hva vi vil, hvor vi vil, og når vi vil. Selv om vi har denne friheten til å ytre fritt i Norge, har media et ansvar for hva de publiserer, og det har blitt viktig å ikke tråkke noen på tærne. Særlig etter 22. Juli ble det vanskelig å diskutere islam og rasisme, men det også ekstra viktig å forsvare et fortsatt åpent Norge (Orgeret, 2012, s. 77). Pressen har som nevnt et ansvar ovenfor publikum og demokratiet. Pressen skal være fri og den skal produsere og publisere samfunnsnyttige saker. Vi kan se på pressen som en aktør og en arena fordi de står i et spenningsområde mellom markedet og demokratiet. Pressen styrker demokratiet ved at den er en arena for offentligheten, det vil si at de gir ut informasjon til publikum offentlig som ellers ikke ville blitt vist eller skrevet om. Samtidig som pressen er en arena for offentliggjøring av saker er de også en markedsaktør. De fleste aviser og tv kanaler er kommersielle, det vil si at de ikke er statsfinansiert, men selvfinansiert, gjerne gjennom annonsering, reklame. Det at pressen er en arena for offentligheten gir de et stort ansvar og de må passe på å begrense seg. Pressen har egne etiske regler for hva som skal publiseres og ikke (Gripsrud, 2011, s. 333). Til VG forklarer prosjektleder for Skavlan, Unni Ødegård at det var presseetisk nødvendig å klippe bort denne delen av programmet, og hun forklarer videre at det ikke var noen der til å forsvare seg. Kommunikasjonsdirektør i NRK, Tommy Hansen forklarer til VG at Norge og Sverige har litt forskjellig lovverk og forskjellige etisk regelverk. Nûjen sier til Aftonbladet at NRK sensurerer tanker og meninger i deres sendinger. Hansen forklarer i samme VG saken at de kaller det å følge opp redaktørplakaten (VG- Nett, 2013). 6

7 Redaktørplakaten, sammen med vær varsom plakaten er utarbeidet av pressen selv, og igjennom pressens faglige utvalg (PFU) opprettholdes de egenbestemte etiske lover og normer for hvordan og hva pressen og media skal publisere. Redaktørplakaten handler i hovedsak om interne forhold i mediebedriftene og at det bare er redaktøren som er ansvarlig for det journalistiske produktet, og at eierne ikke kan blande seg inn i dette (Gripsrud, 2011, s. 264). Vær- varsom plakaten omhandler for det meste forholdet mellom mediene og deres omgivelser, det vil si kilder, publikum og de som det journalistiske stoffet omhandler (Gripsrud, 2011, s. 264). I klippet som ble klippet bort der Nûjen kritiserte Norge mente han at Høyre og Fremskrittspartiet var for å masse deportere romfolket og anklagde de for å være rasister. Denne diskusjonen hadde han med nylig avgåtte statsminister Jens Stoltenberg som er leder for Arbeiderpartiet. Det var ingen representanter for verken Høyre eller Fremskrittspartiet i studio hvilket betyr at de ikke fikk muligheten til å forsvare seg mot Nûjen sin kritikk. Det viktigste og mest omfattende punktet i vær varsom plakaten kalles publiseringsregler, og dette omfatter hvilke retningslinjer som gjelder for hva som skal publiseres og hva som ikke skal offentliggjøres. Det skal skilles mellom faktafomidling og kommentarer, og feilaktige opplysninger skal beklages. De som kritiseres og omtales skal ha rett til å kommet med et svar og de skal ha muligheten til å forsvare seg (Gripsrud, 2011, s. 267). På en annen side, så står det i punkt 4.14 i vær varsom plakaten at De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. (presse.no, 2013). Det vil da si at NRK ikke nødvendigvis hadde trengt å klippe bort denne delen av Skavlan, men de valgte likevel å gjøre det. 7

8 I dagsnytt atten som ble sent den på NRK P2 (NRK.no, 2013) så var denne diskusjonen et tema, og i studio var kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen, redaktør og politisk kommentator i dagbladet, John Olav Egeland og generalsekretær i norsk presseforbund, Kjersti Løken Stavrum til stede, og på telefon kulturredaktør for Expressen, Karin Ollson. I sendingen diskuterte de om det var riktig av NRK å klippe bort denne delen av Skavlan programmet. I begynnelsen av sendingen ble klippet som ble klippet bort fra Skavlan ble spilt, og programleder Anne Grosvold innledet samtalen med å spørre pressesjefen om det var nødvending å klippe bort denne delen. Pressesjefen forteller da at nå som han hørte denne delen igjen, så kunne det godt bli vist, men han snur veldig raskt og argumenterer med at NRK valgte å klippe fort denne delen grunnet det som var interessant for norske seere og presseetiske grunnlag. Det han forteller er at et normalt opptak av Skavlan er på omtrent 120 til 140 minutter på et 50 minutters langt program, og at det da tas vurderinger på hva som er relevant og interessant å ta med i programmet, hvilket er et godt og rimelig argument, men kulturredaktør i Expressen, Karin Ollson motargumenterer med at det som ble klippet bort var Nûjen sitt beste argument i sin kritikk. Redaktør i Dagbladet, John Olav Egeland mente NRK ikke hadde trengt å klippe bort delen med Stoltenberg og Nûjen, og han mener at de gjorde det fordi det var politisk sensitivt. Det er forventet av borgerne i Norge at vi skal bli informert om hva de ulike partiene står for, og at vi ikke skal feilinformeres (Orgeret, 2012, s. 214). Da er det tenkelig at NRK valgte å klippe bort denne delen fordi de mener det feilinformerer folket fordi de mener at Fremskrittspartiet ikke står for rasistiske saker. Generalsekretær i norsk presseforbund, Kjersti Løken Stavrum sier at Nûjen går over fra meningsytringer til å bli påstander av faktisk art, og dermed sklir nærmere vær varsom plakatens punkt 4.14 som nevnt litt tidligere. Hun mener også at det mest sannsynlig ville blitt bråk om NRK hadde sendt denne delen av sendingen også, men hun mener at NRK kunne løst det ved å for eksempel følge det opp i kveldsnytt eller å kalle inn representanter for Fremskrittspartiet og Høyre til neste program av Skavlan så de kunne forsvart seg for kritikken de fikk av Nûjen. 8

9 NRK valgte å klippe bort denne delen av Skavlan, men SvT gjorder det ikke. I dagsnytt atten (NRK.no, 2013) kommer det frem at Norge og Sverige har veldig like etiske regelverk, men de to valgte likevel å dømme de forskjellig. Som vær varsom plakaten sier, skal de som blir utsatt for kritikk ha rett til å forsvare seg, og NRK klippet derfor bort denne delen av programmet fordi det ikke var noen representanter for Fremskrittspartiet og Høyre i studio, men svenskene gjorde det altså ikke. Kringkastingssjefen forsvarer dette med å forklare forholdet mellom Norge og Sverige som en sovjetstat. Det han mener med dette er at svenskene mente at det å ha Jens Stoltenberg til stede for å forsvare Fremskrittspartiet og Høyre fra Nûjen sin kritikk var greit og at de derfor kunne sende dette på tv. Kringkastingssjefen mener at svenskene syns det er greit at Stoltenberg, fordi han er norsk skal kunne forsvare Fremskrittspartiet og Høyre, mens for de som bor i Norge syns ikke Stoltenberg er rett person til å gjøre dette. En annen tenkelig grunn til at NRK klippet bort denne delen Skavlan kan ha med det som videre står i plakaten om at det skal ikke fremheves personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende (Gripsrud, 2011, s. 267). Det er tenkelig at NRK mener at sterke ord som rasisme direkte angrep på partiene er for personlige og u relevante til å vises på tv. Nûjens kritikk er ikke rettet mot enkeltpersoner, men mot partiene. Han never ingen navn i dette klippet. På en annen side så retter Nûjen sin kritikk også mot Jens Stoltenberg da han mener at Stoltenberg gjør rasistiske saker, hver dag selv om han ikke selv mener at han er rasist. At Nûjen snakker direkte til Stoltenberg om dette emnet, og beskylder han for å være rasist kan ba blitt for mye for den statseide tv- stasjonen. Selv om NRK er offentlig eid så betyr det ikke at staten styrer hva NRK skal sende, det er viktig at staten holder avstand til de redaksjonelle vurderingene slik at NRKs sendinger ikke er preget av dette. 9

10 NRK har et viktig redskap som skal understøtte og styrke demokratiet, de skal være allment tilgjengelige, styrke norsk språk, identitet og kultur, de skal også etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping, og de skal i tillegg være ikke- kommersielle, dette redskapet kalles NRK- plakaten (Orgeret, 2012, s ). Det er tenkelig at NRK mente at klippet av Skavlan ikke var av høy nok kvalitet og at det ikke styrket norsk identitet, og der for klippet det bort. NRK kan ha hatt grunn til å klippe bort denne delen av programmet på grunnlag av det som har med kildekritikk og profesjonelle kilder å gjøre. Det er viktig for alle mediainstitusjoner og journalister å være påpasselige med hvilke kilder de velger å stole på og gå ut ifra. Kilden må være til å stole på, den må være relevant, og den må være av høy grad av etos slik at den blir trodd av publikum. Som generalsekretær i norsk presseforbund, Kjersti Løken Stavrum sa i dagsnytt atten angående Nûjens meningsytringer som gikk over til å bli påstander av faktisk art kan ha fått NRK til å vurdere Nûjens troverdighet, og dermed besluttet at han ikke hadde høy nok grad av etos på grunnlag av sin bakgrunn som standup- komiker til å få snakke om emnet. Avslutning I denne oppgaven har jeg analysert klippet som NRK valgte å klippe bort fra Skavlan den I analysen brukte jeg semiotiske og retoriske virkemidler for å besvare problemstillingen på en saklig og akademisk måte. Videre drøftet jeg oppgaven med ulike forklaringer på hvorfor NRK klippet bort Özz Nûjen sin kritikk mot Norges nye innvandringspolitikk. Det ble brukt troverdige kilder som pensumlitteratur og klippet i seg selv. Det ble også brukt et senere klipp der saken ble diskutert. 10

11 Litteraturliste Orgeret, Kristin Skare (Red.). (2012) Norsk Medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm. Gripsrud, Jostein. (2011) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget. VG- Nett. (2013, 19. Oktober). Se Norges- kritikken som ble klippet bort fra Skavlan. Hentet 5. November 2013 fra NRK.no (2013, 21. Oktober) Dagsnytt Atten. Hentet 5. November 2013 fra atten- tv/nnfa / Presse.no (2013, 1. Juli) Vær Varsom Plakaten. Hentet 5. November 2013 fra regelverk/vaer- Varsom- plakaten 11