Testing, kartlegging og rapportering utdanningen på blindspor? Finnes det alternativer?

Transkript

1 Testing, kartlegging og rapportering utdanningen på blindspor? Finnes det alternativer? Storkurs, Utdanningsforbundet Østfold Solveig M. L. Gulling

2 Kan standardiserte tester sees som «Navet i hjulet»? Historisk Ideologisk Politisk Økonomisk Kunnskapteoretisk (epistemologisk, ontologisk, metodologisk)

3 Testkulturen har eksplodert! Internasjonale tester? Nasjonale tester

4 Internasjonale testresultater objektive fakta eller endringsagenter? Internasjonale testresultater brukes - til å fordømme OG - som argument for å endre et lands utdanningspolitikk. «A Nation at Risk» (USA 1983). «PISA sjokket» (Norge 2001).

5 «PISA sjokket» (Norge 2001) «For hver figur ledsaget av lakoniske kommentarer fra de to akademikerne kan man se hvordan journalistenes apetitt øker. Dette er stoff for store overskrifter. Det ble ikke sagt eksplisitt fra forskernes side, men ingen er i tvil om at dette ikke er Norges dag. Så er det statsrådens tur. Hun legger ikke fingrene imellom: «Dette er skuffende, nesten som å komme hjem fra et vinter-ol uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet.» (Bergesen, Helge Ole (2006). Kampen om kunnskapsskolen. Oslo: Universitetsforlaget: 41)

6 «Dermed var scenen satt for det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen.» (Ibid: 42)

7 «Jeg takker de mange journalistene som gjorde sitt beste for å holde temperaturen i debatten oppe både dem som skjønte hva som foregikk og alle de andre.» (Ibid: 12)

8 Hva om ideen egentlig var å bruke internasjonale evalueringer som en teknikk for å homogenisere de deltakende lands utdanningssystemer og skape en konkurranseorientert mentalitet? (Uljiens 2007: 299)

9 Testing i barnehagen Nasjonalt: ikke pålegg Oslo: Stortingsmelding 41 Kvalitet i barnehagen: Kartleggingsverktøy bør utarbeides for språkkartlegging av 3- åringer (ikke vedtatt enda) Brenna-, Midtlyng- og Flatø-utvalgene også fokus på kartlegging TRAS pålegg i flere bydeler ABC og 123 varierer fra bydel til bydel «Her kommer jeg» - stoppet Siste nytt: «Oslobarnehagen landets beste»

10 «Oslobarnehagen landets beste» Mer og bedre informasjon til foresatte, ansatte, eiere, skolen, bydelene og byrådet om kvaliteten i hver barnehage skal bidra til bedre kvalitet og være enklere når barna starter på skolen Utarbeiding av standarder for ulike ferdigheter, spesielt norsk Resultater og metoder skal offentliggjøres og dermed gjøres tilgjengelig for foresatte Utarbeiding av en kvalitetsstandard som omfatter både resultatmål, strukturmål og prosessmål Sett:

11 Prøver / tester Trinn Utdanningsdirektoratet* Oslo** 1. Statlig kartleggingsprøve leseferdighet Alle teller 2. Statlig kartleggingsprøve leseferdighet Tallforståelse og regneferdighet Alle teller 3. Statlig kartleggingsprøve leseferdighet Tallforståelse og regneferdighet FRIVILLIG Alle teller Kartlegging engelsk Tallforståelse og regneferdighet OBLIGATORISK I OSLO 4. Alle teller Kartlegging, leseferdighet Osloprøve, naturfag Osloprøve, digital kompetanse 5. Nasjonal prøve lesing Nasjonal prøve regning Nasjonal prøve lesing engelsk Alle teller 6. Alle teller Statlig kartleggingsprøve, leseferdighet 7. Alle teller Kartleggingsprøve lesing * Meld. St : 21 & 22. Informasjonen gjelder 2010

12 Prøver/tester Trinn Utdanningsdirektoratet* Oslo ** 8. Nasjonal prøve lesing*** Nasjonal prøve regning*** Nasjonal prøve lesing på engelsk 9. Nasjonal prøve lesing*** Nasjonal prøve regning*** Osloprøve, naturfag vg 2.vg 3.vg Nasjonal kartleggingsprøve lesing Nasjonal kartleggingsprøve regning Kartlegging engelsk FRIVILLIG Osloprøve matematikk Osloprøve lesing /norsk Osloprøve, digital kompetanse Kartlegging engelsk OBLIGATORISK I OSLO * Meld. St : 21 & 22. Informasjonen gjelder 2010 ** Prøveplan skoleåret 2010/2011. Utdanningsetatens hjemmeside: ( ) *** Samme prøve på 8. og 9.trinn I tillegg til pålagte tester og prøver fra Utdanningsdirektoratet og Utdanningsstaten i Oslo:: LUS, pensumsrelaterte prøver, tentamener, eksamener, prøvemuntlig, muntli, evt. PISA, PIRLS, TIMMS, ICCS

13 Kartlegging: Elevundersøkelsen (obligatorisk 7. & 10. & Vg1) * Lærlingundersøkelsen (Frivillig)* Lærerundersøkelsen (Frivillig)* Instruktørundersøkelsen (Frivillig)* Foreldreundersøkelsen (Frivillig)* OSLO: Brukerundersøkelsen (Synovat Norge) * «Tid for læring». Meld. St.19 ( ): 22

14 Spørsmål/ kommentarer så langt?

15 Det er ikke standardiserte tester i seg selv som er problemet. Det er hvordan testresultatene brukes, som er problemet!

16 Høyrisikotester i USA Høyrisikotester: får konsekvenser for elever, lærere, ledelsen, skolen...osv. (High-Stakes tests) Bush: Øk testresultatene, eller bli nedlagt! (Reformen «No Child Left Behind») Obama: Lærerlønningene skal avgjøres av elevenes testresultat! («Merit Pay») (Ravitch, Diane (2010). The Death and Life of the Great American School System How testing and Choice Are Undermining Education. New York: Basic Books)

17 Høyrisikotester i Norge? Clemet: Offentliggjorde resultatene av nasjonale prøver (etter å ha innført dem skoleåret 2003/04) Djupedal/Solhjell/Halvorsen: Ikke offentliggjøring (allikevel avisoppslag...) Skolebyråd i Oslo,Torgeir Ødegaard: Offentliggjør og sammenlikner (åpenhet viktig...) Utdanningsetaten i Oslo: Sammenlikner epler, pærer og bananer (...og bruker fruktsalaten til å disiplinerer skolelederne?)

18 Farene ved høyrisikotester De kan føre til - reallokering av tidsbruken - justering av pensum - fokus på testteknikker - juks (Koretz, Daniel (2009). Measuring up What Educational Testing Really Tells Us. Cambridge, Massachusettes: First Harvard University Press)

19 Når testresultater får konsekvenser, slutter de å være valide informasjonskilder: «Mens vi har langt flere data nå enn vi hadde for tyve eller tredve år siden, har vi færre datakilder vi kan stole på. Årsaken er enkel; økingen i antall tester har blitt fulgt av dramatiske følger forbundet med resultatene.» (Koretz, Daniel (2009). Measuring up What Educational Testing Really Tells Us. Cambridge, Massachusettes: First Harvard University Press)

20 Når testresultatene får konsekvenser, endres kunnskapssynet...og dermed skolens innhold! Hva slags kunnskap teller? - I skolen: Den kunnskapen som kan telles...? - Om skolen; Den kunnskapen som produseres av kvantitativ forskning...? Hvem sin kunnskap teller?

21 «Skolene våre kommer ikke til å bli bedre hvis vi bare verdsetter det som kan måles. Testene gir oss nyttig informasjon om studentenes framgang i lesing og matematikk, men de kan ikke måle det som betyr mest i utdanningen. Ikke alt som betyr noe kan kvantifiseres. Det som testes kan når alt kommer til stykket være mindre viktig enn det som ikke testes. Slik som en students evne til å søke alternative forklaringer, å stille spørsmål, å oppsøke kunnskap på egen hånd og tenke annerledes. Hvis vi ikke oppmuntrer individualitet, vill vi miste innovasjonsånden, undersøkelsestrangen, fantasien og de avvikende meningene som sterkt har bidratt til vårt samfunns suksess på de forskjelligste områder.» (Ravitch, Diane (2010). The Death and Life of the Great American School System How testing and Choice Are Undermining Education. New York: Basic Books: 226)

22 Avisoppslag i januar 2011: Norske elever mister motivasjonen hvert eneste år ( Einar Skaalvik og Sidsel Skaalvik i Dagsavisen : 6&7) elever i grunnskolen får spesialundervisning (Thomas Nordahl i VG: (Sett: ) Årsakene i følge professorene (Einar Skaalvik, Sidsel Skaalvik, Peder Haug og Thomas Nordalhl): Prestasjonspress

23 Når testresultater får konsekvenser, (re)produseres ulikheter

24 «Ulikhet er direkte innebygd i testsystemet vårt. Testene opererer som mekanismer for (re)produksjon av sosioøkonomiske og utdanningsmessig ulikhet. Høyrisiko, standardiserte tester er simpelt hen «unequal by design». Dette er den skjulte læreplanen som oppstår i et system hvor høyrisiko standardiserte tester brukes» (Au, Wayne (2009). Unequal by design. High-Stakes testing and the Standardization of Inequality. New York, London: Routledge: 140)

25 «Prestasjonforskjellene mellom elever som har foreldre med ulikt utdanningsnivå øker gjennom ungdomstrinnet.» (Bakken, Anders (2010). Prestasjonforskjeller i Kunnskapsløftets første år. NOVA Rapport 9: 156) «Analysene av de første avgangskullene fra grunnskolen under Kunnskapsløftet viser få tegn på at de sosiale ulikhetene i læringsutbyttet fra grunnskolen er blitt mindre enn det som har vært tilfelle under Reform 97.» (Ibid: 158)

26 Det kan se ut som om det har oppstått en testkultur i USA som IKKE produserer informasjon vi kan stole på (Koretz 2009) IKKE produserer de elevene framtida fordrer (Ravitch 2010) IKKE bidrar til sosial utjevning! (Au 2009) Kan det være fare for at vi er på vei i samme retning?

27 Hvorfor testing, kartlegging rapportering?

28 «Utdanning er en politisk handling» (Michael Apple 2010) Maktbalanse Makthegemoni Sterk fagbevegelse Kapitalkontroll Fra kapital til arbeid Mindre forskjeller Framveksten av en sterk velferdsstat Svekkelse av fagbevegelsen Oppheving av kapitalkontroll Fra arbeid til kapital Økende forskjeller Svekkelse av velferdsstaten Nyliberalismen

29 Synet på mennesket Homo Politicus Det uegennyttige individet som handler ut i fra hva som er best for fellesskapet Homo Economicus Den individualistiske, konkurranseorienterte forbrukeren som trenger pisk og gulrot for å yte

30 Styringsystemene i offentlig sektor Rammer Fokus på tilrettelegging «Input» Tradisjonelle regnskapssystemer tilpasset det offentlige (profitt ikke poenget) Mål Fokus på resultatet «Output» NPM (New Public Management)

31 Synet på skolen «Katedral» Dannelseperspektivet Utdanning et gode i seg selv Utdanning et gode for samfunnet Nytte- perspektivet «Børs» Utdanning en omsettelig vare Utdanning et gode for individet og næringslivet

32 Synet på standardiserte tester «Tallfobi» Skepsis Det som kan telles er ikke nødvendigvis det som teller «Tallmagi» Stor tiltro Det som kan telles er det som teller

33 Testing, kartlegging og rapportering passer som hånd i hanske inn i nyliberalismens/markedsliberalismens menneskesyn målstyringsidé markedstenking: - uten sammenliknbare resultater, ikke noe marked

34 Store penger å tjene på utdanning! På testkulturen: - produksjon av tester og forberedelsemateriell - retting/skåring av tester - statistisk behandling av testresultater - salg av datamaskiner og programvare Når et utdanningsmarked er etablert: - privatskole- og barnehagemarkedet - universitetssektoren

35 De rødgrønne satte foten ned for friskoleloven i Soria Moria I. Men - de har fortsatt å legge til rette for konkurranse i utdanningssektoren. Hva vil skje ved et eventuelt regjeringsskifte?

36 Hvordan ble folks tankegang endret?

37 TINA...?

38 «Som en full papegøye...» Tenketanker: Langsiktig arbeid for å endre - folks tankegang - begrepsbruken

39 Mytene Det finnes så mange myter knyttet til nyliberalismens skole. En av dem er at høyrisikotester gir - økt effektivitet - hardere arbeid - mer og bedre undervisning

40 Imidlertid finnes det masse forskning og empiri - som indikerer at de i realiteten fører til - reallokering av tidsbruken - justering av pensum - fokus på testteknikker - juks med de implikasjoner jeg har påpekt at dette har...

41 Hvilke alternativer finnes?

42 Avsløre mytene Ta begrepene tilbake Lære av hverandre «Hva som skjer og har skjedd i USA og England treffer ikke her i Norge.» (Kristin Halvorsen på Globaliseringskonferansen )

43 Er keiseren naken eller går han kledd i fåreklær?