15 gode klima- og energihistorier. fra Vestfold

Transkript

1 15 gode klima- og energihistorier fra Vestfold Vestfold Energiforum 2008

2 Berge Godt & Grønt i Larvik Vestfolds første flisfyrte gartneri Energibehov Oppvarmet areal i drivhuset 3000 m 2 Temperaturkrav 20 C Antall bruksdøgn/år 365 Energibehov oppvarming (beregnet) Veksthusbelysning 1,1 mill kwh/år kwh/år Varmeproduksjonen Flisbrenner Grunnlast Propan (LPG) Spisslast/reserve Årlig produksjon kwh kwh Anleggets kapasitet/effekt 400 kw 800 kw Virkningsgrad 85 % 95 % I tillegg kommer ca kwh varme fra veksthusbelysningen. Turtemperatur inn i vannvarmekretsen er 80 C, og returtemperatur er på 62 C. Desinfeksjonsanlegget krever 70 C. Klimagassregnskapet Tidligere Nå Flisbrenner 0 tonn CO 2 Propanbrenner 245 tonn CO 2 45 tonn CO 2 Klimagassgevinst 221 tonn CO 2 Økonomien i tiltaket Investering i biobrenselanlegg Kalkulasjonsrente 7 % Internrente / nåverdi med Enova-tilskudd Internrente / nåverdi uten Enova-tilskudd Nedbetalingstid med tilskudd Pris pr. kwh bioenergi (inkl. drifts- og kapitalkostnader) 1,5 mill. kr. 5,4 % / kr 0,8 % / kr 15 år < 40 øre/kwh Enova gir tilskudd til varmesentraler. Innovasjon Norge gir tilskudd til bioenergitiltak i landbruket. I dette tilfellet ble det gitt 25 % investeringsstøtte fra Enova. Leverandører Type/modell Leverandør Biobrenner, silo, styringssystem Veto Maxicont 400 kw Hallenstvedt AS Varmedistribusjon Fjernvarmerør 50 mm Gran VVS AS Elektrisk anlegg Arild Andersen Elektro AS Prosjektering Egen Energibærer Flis Lokale trearbeidende bedrifter

3 Fyrige fyrer fyrer med flis Hans Kristian Berge og pappa Hans Jørgen elsker fliser mellom fingrene. For med nyetablert flisfyring bak drivhusveggen, sparer salatdyrkerne flere hundre tusen kroner i fyringsutgifter i året. Berge Godt & Grønt produserer rundt 1 million Vestfoldsalater i året. Det holder, mener far og sønn, som har startet kampen for å kutte kostnader. Vi brukte mellom 80 og 90 tonn propan i året for å holde temperaturen i drivhuset på stabile 20 grader. Det betyr rundt en halv million i fyringsutgifter, forteller Hans Kristian Berge. Skulle man velge varmepumpe, halmfyring eller fortsette med propan? En av naboene driver snekkerverksted. Her kunne vi få gratis flis om vi hentet selv. Ut over dette er det gjort avtale om å hente honved som blir kuttet opp til flis som så går inn i kjelen. Dermed ble valget enkelt, sier Berge junior, og er strålende fornøyd med investeringen på 1,5 millioner. Nå henter han enten flis selv, eller ringer Veolia og får varene tippet rett i siloen. I vinterhalvåret må vi ha ny forsyning tre dager i uka når vi fyller rundt 20 kubikk per gang, sier han. Og kan han fortsette med å hente gratis flis, blir regnestykket fantastisk. Vi synes det er spennende å være så tidlig ute, men vi innser at vi må betale for flisen etter hvert som andre ser nytten av å investere i flisfyring. Men ennå er vi et hestehode foran, og selv om overgangen til flisfyring i første rekke var økonomisk betinget, er det hyggelig å være miljøvennlige, sier Hans Kristian Berge. Gjennom grossister har han fått vite at det stadig er flere kunder som vil velge salat produsert på bioenergi, framfor annen salat. Vi vurderer nå å merke salatposen med at varen er produsert på bioenergi. Det kan bli merkevaren vår, avslutter far og sønn Berge, og unner seg et digert jafs av en håndplukket crispy-salat. - 3

4 Larvik kommune Kommunale bygg med pelletsvarme Larvik kommunes klima- og energistrategi fra 2003 sier følgende om varmeforsyning til kommunale bygg: Erstatte forbruk av fossilt brensel (olje, parafin, diesel) med 10 mill kwh fornybar energi (NFE) innen Alle nybyggings- eller rehabiliteringsprosjekter skal vurderes med utnyttelse av fornybar energi. I 2006 ble det vedtatt å investere i 10 biobrenselanlegg, med en samlet energileveranse på 6,6 GWh. Kommunen søkte Enova SF samlet for 10 anlegg, og fikk et samlet tilsagn om støtte. De første 5 anleggene er installert ved Kvelde skole, Rødbøl skole, Farrishall-området, Brunla skole og Mellomhagen skole, med fire gymsaler/ idrettshaller og tre svømmebasseng. Anleggene skal dekke m 2 gulvareal og m 2 svømmehaller. Samlet behov for varmeenergi er 4,3 GWh pr år. Etter en revidert plan er biobrenselanlegg for Furuheim sykehjem med Månejordet idrettsanlegg, Yttersølia sykehjem, Tjølling sykehjem og Østre Halsen skole ute på anbud. Disse har et samlet energibehov på 6,3 GWh. Beregnet varmeproduksjon i 5 etablerte anlegg Pelletskjeler - Grunnlast Elektrokjeler - Spisslast Årlig produksjon 3,43 mill kwh 0,85 mill kwh Anleggenes kapasitet/effekt 150/220/300/720/950 kw 225/ 90/ 450/ 3x225/ 350 kw Virkningsgrad 80 % 100 % Klimagassregnskapet for 5 etablerte anlegg Tidligere Nå Pelletsbrennere 0 tonn CO 2 Oljebrennere 890 tonn CO 2 0 tonn CO 2 Elektrokjeler (spisslast) 544 tonn CO tonn CO 2 Klimagassgevinst 1135 tonn CO 2 Fyring med pellets gir utslipp av CO 2, men dette er naturlige prosesser som ikke bidrar i det såkalte klimagassregnskapet. Fyring med pellets er derfor uten klimagasskonsekvenser. Økonomien i de opprinnelige omsøkte tiltakene (10 anlegg) Investering i biobrenselanlegg Kalkulasjonsrente 20,5 millioner kroner 6 % (7 % for to anlegg) Internrente med Enova-tilskudd 2,8 % - 15,1 % Internrente uten Enova-tilskudd 2,1 % - 9 % Nedbetalingstid med tilskudd Enovas resultatkrav om fornybar energi år 1,97 kwh / støttekrone Enova gir tilskudd til varmesentraler og overføringsanlegg. Dette prosjektet har fått tilsagn om 3,5 mill kr i investeringsstøtte. Leverandører av 5 varmeanlegg Type/modell Leverandør Biobrennere i prefabrikert enhet med silo og styringssystem KØB. Pyrot og Pyrtec Aker Grenland Industrier Varmeplan /mulighetsanalyse Stiftelsen Vekst Prosjektering Sweco Norge Energibærer Pellets 8 mm NS 3165 kl 1 Geilo Pellets

5 Varmer opp i lokalsamfunnet En skole, en idrettshall, et svømmeanlegg og en kunstgressbane med undervarme. Det er hjertet av Kvelde-bygda som Jarle Sølyst og John Robert Wisting har ansvaret for å varme opp når kulda setter inn. De har tid til å henge litt på gjerdet i de varmeste sommerdagene. Men når kulda setter inn og 10 biobrenselanlegg i Larvik kommune driftes og vedlikeholdes, er det nok å henge fingrene i. Sola steiker over Kvelde skole. Barna har tatt ferie, svømmehallen er tom og Kveldes kunstgressbane med undervarme ligger øde. Men når gradene kryper nedover, starter teknisk driftsansvarlige Sølyst og Wisting pelletsovnen som skaffer varme til både skole, idrettshall, basseng og fotballbane. Vi hadde en gjennomgang av alle kommunale nedgravde oljetanker for ca. fire år siden, sier eiendomssjef i Larvik kommune, Svein Hagen. Mange av oljetankene var i elendig forfatning og måtte byttes, legger han til. Men kommunens klima- og energistrategi fra 2003 sa klart at forbruk av fossilt brensel skal erstattes innen 2006, og at alle nybyggings- eller rehabiliteringsprosjekter skal vurderes med utnyttelse av fornybar energi. Vi lagde et prospekt og en økonomiramme for 10 anlegg, og søkte ENOVA om tilskudd, forteller Hagen. 3,5 millioner av totalrammen på 20,5 ble innvilget, og kommunen satte i gang med fem anlegg på skoler og svømmebasseng. Nå står de fem neste anlegg inkl en kommunal fortballbane for tur, sågar i kombinasjon med et tilliggende sykehjem. Vi ser at vi vil erstatte mer av det fossile brenselet enn forutsatt i søknaden til ENOVA, og vil derfor fremme en fornyet søknad om et større tilskudd, sier Hagen. I løpet av ett års full drift regner kommunen å spare ca. en million kroner på energisida, og flere tonn CO2 i klimagassregnskapet. Vi er i forkant, og har allerede blitt kontaktet av flere kommuner som ønsker å dra lærdom av våre erfaringer, avslutter eiendomssjefen. - 5

6 Aven AS, Holmestrand Ødelagte paller blir fyringsbriketter Bedriften produserer årlig 1,3 millioner trepaller. Aven AS har avtale med sine kunder om retur av utrangerte og ødelagte paller. Årlig returneres paller. Dette tilsvarer tonn trevirke som går inn i produksjonen av fyringsbriketter. I tillegg lages det briketter av tonn avkapp og flis fra palleproduksjonen. Produksjon av energiråstoff Produksjon i 2007 Energimengde pr. kg Samlet energimengde Fyrbriketter tonn 4,8 kwh/kg 14,4 mill kwh Briketter egner seg godt for fyring i fjernvarmeanlegg og nærvarmeanlegg, og forbruket i enkelthusholdninger øker. Aven AS har én hovedkunde Biovarme AS. Dette varmeselskapet drifter flere varmesentraler på Østlandet og i Trøndelag. I tillegg leveres briketter til mindre kunder som enkeltleveranser. Klimagassregnskap Fyring med briketter slipper ut CO 2, men dette er naturlige prosesser som ikke bidrar i det såkalte klimagassregnskapet. Fyring med briketter er derfor uten klimagasskonsekvenser. Dersom en tilsvarende energimengde ble produsert på fyringsolje, ville dette bidra med et utslipp av klimagasser i størrelsesorden tonn CO 2. Dersom en tilsvarende energimengde produseres på elektrisk kraft som er importert fra Europa, blir klimagassutslippet tonn CO 2. Økonomien i tiltaket Kvern, transportbånd og briketteringsmaskin hadde en samlet investeringskostnad på 3 millioner kroner. Anlegget har ikke mottatt offentlig støtte. Bedriftens policy er at alle investeringer skal være nedbetalt på 3 år. Om prisutviklingen på fyringsbriketter Produksjonen av fyringsbriketter er på landsbasis rundt tonn. Figuren viser pris uten mva på briketter i øre / kwh, hentet ved fabrikk. Kilde: NoBio. Markedsrapport. Produksjon og omsetning av pellets og briketter 2007

7 Sjonglerer med fyringsbriketter Daglig leder Jan Kristiansen i Aven AS sjonglerer gjerne fyringsbriketter til ære for både miljø og lønnsomhet. Brikettene er blitt en viktig biinntekt for Holmestrandsbedriften. Det rister og knaker i grovkverna på Aven AS. Paller og avkapp gisper etter luft før kverna gjør kål på dem, og fører dem stille bort. På et romslig lager ramler brikettene ned og godgjør seg før vinter og kulde øker etterspørselen etter gode fyringsalternativer. Vi leverte alt avkappet til Agnes fabrikker i Stavern. Men da den ble lagt ned måtte vi se oss om etter andre løsninger, forteller daglig leder Jan Kristiansen ved Aven AS. Styret ga klarsignal til investering av grovkvern og utstyr til produksjon av briketter. Lønnsomheten var et viktig argument for investeringen, men vi så at kapasiteten for produksjon var langt større enn det vi leverte av råvarer fra egen bedrift, sier Kristiansen, som fikk den glupe ideen; Hvorfor ikke ta med oss vrakpaller fra kundene når vi leverte nye? Dermed var frøet sådd, nye investeringer ble gjort og per dags dato går kverna 20 timer i døgnet og produserer tonn briketter. En person tar imot vrakpaller og står for tilsyn og mating av kverna. Vi starter opp kverna klokka seks om morgenen, og den går av seg selv til båndet er tomt rundt klokka to på natta, sier Kristiansen. Og det har blitt en lønnsom biintekt for bedriften. De fleste andre ender opp med pelletsproduksjon, mens vi har råvarene og dermed langt bedre forutsetninger enn andre til brikettproduksjon, avslutter Jan Kristiansen. - 7

8 Norved AS og Vestfold Bioenergi AS på Fevang Terminal for ved- og flisprodukter Norved AS produserer 30 cm ved i sekker på liter. Bedriften disponerer to vedkløyvere. Den ene er helautomatisert. Vestfold Bioenergi AS er et samarbeid mellom Norved AS og Eiker Bioenergi AS om produksjon av fyringsflis. Selskapet ønsker å være en sentral for produksjon og distribusjon av ulike typer flis til markedet i Vestfold og nabofylkene. Selskapet disponerer en mobil flishogger, og har ytterligere tilgang på en flishogger og et klippeaggregat. Et flislager under tak med flistørkeanlegg er under planlegging. Produksjon og produksjonsmål Produksjon i 2008 Planlagt kapasitet Ved fm fm 3 Klimagassregnskap Fyring med ved og flis slipper ut CO 2, men dette er naturlige prosesser som ikke bidrar i det såkalte klimagassregnskapet. Fyring med ved og flis er derfor uten klimagasskonsekvenser. Dersom en tilsvarende mengde varmeenergi ble produsert med fyringsolje, ville dette bidra med et utslipp av klimagasser i størrelsesorden tonn CO 2. Dersom en tilsvarende energimengde produseres på elektrisk kraft som er importert fra Europa, blir klimagassutslippet tonn. Planlagt energimengde Volum Energimengde Ved i sekk fm kwh Energiflis fm kwh Dette er nok ved til å varme opp boliger på 200 m 2 (med et forbruk på 150 kwh/m 2 /år og virkningsgrad på 0,8). Tilsvarende er mengden av flis nok til å varme opp boliger. Flissentralen leverer lm3 til oppvarming av Fevang skole i Sandefjord. Selskapet skal levere lm 3 flis til nærvarmesentralen på Fokserød Nord når næringsområdet er utbygd. Teknisk utstyr Flishogger Vedkløyver (I) Type/modell Silvaro Chipset 3 C Kisa Vedkløyver (II) Pezzolato TLC 1200 Investering og støtte Vedkløyvere, flishoggermaskin og terminalanlegg har en investeringskostnad på 7 mill kr. Det er beregnet støtte fra Innovasjon Norge på 15%. Gjennomsnittspriser for flis og bark Øre / kwh, hentet på anlegg Flistype Skogsflis 17,9 16,2 20,5 Returflis 9,2 8,9 8,2 Sagbruksavfall 12,3 14,2 8,1 Bark 5,6 6,4 Kilde: NoBio. Markedsrapport

9 Flisefin vedbonde klar for framtida Hans Edvard Moe Østby kan forsyne 1000 boliger med tørr ved. Framtida ligger imidlertid i fyringsflis, tror Østby som gjennom samarbeid med Eiker Bioenergi AS ønsker å bli en sentral aktør for produksjon av flis i fylket. Det er gode tradisjoner for vedproduksjon i Østbyfamilien. Det har vært en viktig biinntekt for gårdsbruket. Hans Edvard Moe Østby ønsker også å leve av gårdsbruket på Fevang, og leverer i dag favner ved til lokalmarkedet. Men Moe Østby trengte tørkeanlegg til veden sin, og hva var mer naturlig enn å bruke flis! Vi så på flis som et avfallsprodukt, og regnet ikke med å kunne bruke restene etter at flishoggeren hadde ryddet opp, forteller Moe Østby. Men Eiker Bioenergi AS var langt kommet med flisproduksjon, og ved å starte opp et nytt samarbeidsselskap, Vestfold Bioenergi, ser Moe Østby nå muligheten; Dette er et pionerarbeid, og vi kommer ikke til dekket bord. Men fra betegnelsen avfallsprodukt til en framtidig ressurs for de som kan gjøre seg nytte av den, regner vi med å tjene penger om noen år, sier han. For at markedet allerede er der og gradvis vil øke, er ikke Moe Østby i tvil om. Stadig flere går over til biovarme, og vi skal være klare til å levere når markedet er modent, sier han. Fevang skole og grendehus har allerede inngått avtale med Vestfold Bioenergi AS, og om ett års tid vil Fokserød næringspark være klare til å ta imot flis fra Fevangbondens lager. Enn så lenge lover han å betjene lokalsamfunnet med all den bjerkeveden som trengs gjennom iskalde vintermåneder. - 9

10 Bjune Søndre i Re kommune Halmfyring Varmebehov Grisehus - Eksisterende / planlagt Bolighus Verksted planlagt Korntørke Oppvarmet areal / volum 600 m 2 / 200 m m m 3 silo Varmebehov pr år (beregnet) kwh kwh kwh kwh Energimengde Tidligere Fyringsolje liter 0 Halm Nå kg Elektrisitet kwh kwh Potensialet for halm som energikilde er stort. I Vestfold produseres det grovt regnet kg halm årlig. Dagens varmeproduksjon Halmbrenner Grunnlast Elektrisitet Spisslast Årlig produksjon kwh kwh Anleggenes kapasitet /effekt 350 kw nett Vannet varmes i en stor buffertank, og sirkuleres i tre kretser med samlet lengde på 220 meter. Turtemperatur 95 C, retur 60 C. Brenneprosessen styres av røykgasstemperaturen (250 C). Ei elektrisk korntørkevifte på 11 kw henter varme fra varmekretsen ved å trekke luft gjennom en radiator (konvektor), og gir en tørketemperatur på C. Økonomien i tiltaket Anlegget ble bygd i Investeringsutgiftene på kr er beregnet avskrevet på 20 år, og det er gitt økonomisk tilskudd til anlegget fra Innovasjon Norge på kr. Beregnet energipris for halmbrenningsanlegget er 40 øre / kwh, alt inkludert. Klimagassregnskapet Tidligere Nå Halmbrenner 0 tonn CO 2 Oljebrenner 79,8 tonn CO 2 0 tonn CO 2 Elektrisitet 28,0 tonn CO 2 12,25 tonn CO 2 Klimagassgevinst 95,5 tonn CO 2 Fyring med halm gir utslipp av CO 2, men dette er naturlige prosesser som ikke bidrar i det såkalte klimagassregnskapet. Fyring med halm er derfor uten klimagasskonsekvenser. Leverandører Type Leverandør Brenner Alcon AKU 340 Clayton Scandinavia AS Akkumulatortank liter Clayton Scandinavia AS Varmerør Enkle 90 mm / Hallenstvedt Import doble 32 mm Styringssystem PLS -ilt- styring Clayton Scandinavia AS Halm Halm plastpakket Egen produksjon i langballer Prosjektering Egen produksjon

11 Fant løsningen i egne halmstrå liter olje i året brukte Jon Erik Knotten i Re kommune for å tørke kornet i august og september. Nå har den unge bonden investert i halmfyring, og ser muligheten for å dele varmen med naboene resten av året mål korn svaier i sommervinden. Den tørre og varme sommeren har resultert i rekordtidlig tresking. Derfor ryker det av halmpipa på Bjune i Re kommune allerede i slutten av juli. Jeg hadde sett på de fleste løsninger i forhold til korntørke, før jeg falt ned på halmfyring, innrømmer Knotten. Og han tror valget har vært rett. Jeg var tidlig sikker på vannbåren varme. Tvilen gikk på hvordan vi skulle varme opp vannet, sier han. Oljen kostet åtte kroner literen, og med liter årlig var regnestykket enkelt. Halm lå veldig nære. God tilgang og tilnærmet gratis. Jeg bruker energi til korntørking stort sett i august og september. Resten kunne jeg regne som bonus, sier Knotten, som med resten mener grisefjøs og egen bolig. Med griser i året, er oppvarming av fjøset en ekstra gevinst. Men du må være stor for at en slik investering skal lønne seg. Grunninvesteringene er store, innrømmer Knotten kroner har herligheten kostet. Likevel er det ikke mange driftsår som skal til for å spare inn utgiftene. Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra nærmiljøet og miljøbevegelsen, sier Knotten, som også har lekt med tanken om å dele med nærmiljøet. Jeg kunne varmet opp eneboliger med dette anlegget. Så tanken har streifet meg. I 10 av årets 12 måneder, kunne jeg solgt energi til privatkunder. Det får bli den neste investeringen, smiler Jon Erik Knotten. - 11

12 Norsk Biogassubstrat AS på Rygg i Tønsberg Matrester blir til drivstoff og varmeenergi Store mengder matrester og utdaterte dagligvarer hygieniseres og behandles i dag som energiråstoff. Dagens produksjon av biogassubstrat transporteres blant annet til FREVAR i Fredrikstad. Biogassubstratet er råstoff for produksjonen av biogass som blant annet driver kommunale biler og bussparken i Fredrikstad. Metangass fra Tønsberg Fyllplass utnyttes til varmebehandling av biogassubstratet (hygienisering). I 2007 ble det brukt 143 Nm 3 deponigass / time med 43 % metaninnhold. Dette tilsvarer 1,92 GWh. I tillegg ble det brukt liter fyringsolje (0,9 GWh). Fyringsoljen er nå erstattet med deponigass, noe som har gitt en klimagassbesparelse på 280 tonn CO 2. Potensialet for å utnytte metangass fra Tønsberg Fyllplass er meget betydelig. Dagens produksjon og utnyttelse Biogassubstrat tonn tonn til FREVAR i Fredrikstad tonn til Danmark Med et energiinnhold på 1000 kwh/tonn tilsvarer dagens produksjon 15 GWh. Bedriftens visjon Produksjon av metangass ved utråtning i store tanker. Gassen kan brukes som varmeenergi i bygninger Den kan også renses og brukes som drivstoff i kjøretøyer Restene etter utråtningen er et godt egnet gjødselprodukt i landbruket Råstoffpotensiale i Vestfold Kilde: Lemvig Biogassanlegg Kvantum Biogass kwh pr. tonn (60-70 % metan) Matrester fra husholdninger tonn Matrester fra storhusholdninger tonn Avfall fra næringsmiddelbedrifter tonn Husdyrgjødsel tonn Kloakkslam (tørrstoff) tonn Energivekster Totalt tonn Kilde: Tønsberg Utvikling KF Klimagassregnskap Ved bruk av tonn kloakkslam og tonn biogassubstrat kan det oppnås: Utnyttelse som varmeenergi 22 GWh tilsvarende tonn CO 2 Utnyttelse som drivstoff Alternativ til kunstgjødsel (råtnerest) Kilde: Tønsberg Utvikling KF Erstatter 2,44 mill. liter bensin eller erstatter 2,42 mill. liter diesel Erstatter 15 % av klimagassutslippet fra landbruket i Tønsberg tilsvarende tonn CO 2 tilsvarende tonn CO 2 tilsvarende tonn CO 2

13 Fra grisekokeri til fornybar energi Bjørn Bu i Norsk Biogassubstrat mater den gamle grisekverna med produksjonsrester og overdaterte matvarer. Det som tidligere ble grisefôr, ender nå som biogassubstrat. Et flytende råmateriale for produksjon av metangass. På grunn av faren for kugalskap sa myndighetene nei til bruk av animalske proteiner til dyrefôr, og dermed var det kroken på døra for Bjørn Bu og grisefôret. Men en ny forretningside ble snart klekket ut; Vi la om produksjonen i 2004, til å bli en fabrikk for forbehandling av matavfall, forteller Bu. Meierier, bakerier, storhusholdninger, potet- og grøntindustri ble Norsk Biogassubstrats viktigste leverandører av råvarer. Mottaket på Rygg industriområde i Tønsberg behandler nå både uemballert og emballert matavfall, og alt avfallet blir omskapt til biogassubstrat, et flytende råmateriale for produksjon av biogass (metangass). Hygieniseringsprosessen ved fabrikken baserer seg hovedsakelig på metangass fra Tønsberg Fyllplass som ligger bare noen steinkast unna. Og selv om bedriften har slitt tungt noen år, viser tallene for første halvdel av 2008 en gledelig utvikling. Bu tror han vet hvorfor; Biogassubstratet skal ikke finnes i partikler over fire millimeter. Det unike ved vår produksjon er at av tonn matavfall i 2007, endte vi opp med kun 300 tonn restavfall. Det er hovedsakelig plastikk som går til forbrenning. Men 300 tonn! Det er to prosent av alt vi tar imot. Våre konkurrenter ender opp med mellom 15 og 50 prosent restavfall, sier Bu tonn ferdig biogassubstrat, tilsvarende 1,5 millioner liter diesel, ender bedriften opp med årlig tonn går til Fredrikstad der det ender som biogass i kollektivtrafikken. De resterende tonnene eksporteres til Danmark, der produktet produserer strøm og varme. Det burde vi kunne omsatt i Larvik og Sandefjord til bruk ved henholdsvis Lillevik og Enga renseanlegg, avslutter Bjørn Bu og utfordrer herved nabokommunene. - 13

14 Fritzøe Brygge og Farris Bad Varme og kjøling fra Larviksfjorden Varmesentralen i Fritzøe Brygge ble etablert i En 410 meter lang sjøvannsledning fra 27 meters dyp sikrer varmeenergi fra sjøen med mellom 4 og 12 grader i sjøvannet. Sjøvarmesentralen skal forsyne Fritzøe Brygge og Farris Bad Hotell med termisk energi (varme og kjøling). Kjøling skjer som frikjøling med sjøvann. Hotellet er under oppføring i Dagens produksjon og utnyttelse Fritzøe Brygge Farris Bad Hotell Oppvarmet areal m m 2 Energibehov oppvarming 1,2 GWh 1,74 GWh uten SPA avdeling Energibehov kjøling Kondensatorkjøling Meny Energibehov tappevann 0,45 GWh 1,12GWh El-kjele hos hver leietaker Produksjon av varme og kjøling Varmeproduksjon 0,35 GWh ca 0,26 GWh Kjøleproduksjon Varmebehov Effekt Kjølebehov Effekt Sjøvarmepumpe 2,65 GWh 0,9 MW 1,9 GWh 1,9 GWh Klimagasskonsekvenser Dersom energibehovet til oppvarming på 2,7 GWh skulle vært dekket med fyringsolje, ville det innebære et beregnet årlig klimagassutslipp på tonn CO 2. Hvis kjølebehovet på 1,9 GWh skulle vært dekket av importert elektrisitet fra Europa ville det gitt et klimagassutslipp på 670 tonn CO 2. Leverandører Modell/type Leverandør Varmesentral 30 HXC Carrier Sjøvannsledning Plastledning Ø 355mm PE 50 ØPD Styringssystem Mikroprosessorbasert Carrier Mulig utvikling Hammerdalen Fjernvarme AS har søkt om konsesjon etter energiloven for leveranse av termisk energi i området Hammerdalen / Farriseidet. Anlegget på Fritzøe Brygge vil i så fall inngå i et større leveranseområde sammen med en annen varmepumpesentral og med felles sjøvannsledning. Samlet varmebehov er på 9 GWh, og et kjølebehov på 1,5 GWh. For området Bergeløkka er det i tillegg planlagt en biovarmesentral som kan levere 3 GWh og effekt på 1,7 MW. Ventilasjon 1,75 GWh 0,6 MW 1,9 GWh 1,9 GWh Elektrisitet tilført 0,70 GWh Backup oljekjele 0,30 GWh 1,2 GW

15 Omstridt hotell varmer miljøet Treschow Fritzøes hotellplaner ved Batteristranda i Larvik ble ikke spesielt godt mottatt av miljøbevegelsen. Miljøtiltakene ved hotellet bør derimot glede enhver miljøverner, mener driftssjef Kjell Åge Bach. På taket av det nye spahotellet nyter driftssjefen utsikten og Color Lines Superspeed som majestetisk glir inn fjorden. Omtrent der båten snur, 350 meter ut i Larviksfjorden, 27 meter under havoverflaten, henter hotellet og Fritzøe Brygge sjøvannet som forsyner både nærings- og leilighetsprosjektet med varme og kjøling. Energisentralen er dimensjonert for å forsyne det kommende hotellet, og sjøvannet pumpes til energisentralen via en frittstående pumpestasjon like ved Fritzøe Brygge. Inntaksledningen er også dimensjonert til å forsyne det planlagte kulturhuset som står ferdig i oktober Det er en relativ stor investering, men på sikt ligger det god økonomisparing i dette, sier Bach. 6 millioner kroner ble investert i den første energisentralen. Når hotellet er i gang 1. oktober 2009, vil sentralen bli utnyttet maksimalt. Vi bruker en kilowattime for å pumpe inn vannet, men henter ut nærmere fire kilowattimer. Det regner vi som bra butikk, sier Bach. Men miljøtanken stanser ikke her. Treschows gamle industridal, Hammerdalen, utvikles i disse dager til byens nye nærings- og kultursenter. To varmesentraler med varmepumpe basert på sjøvann skal gi energi til Larviks nye bydel. Denne investeringen vil koste nærmere 20 millioner kroner, men på lang sikt ligger det god økonomi i det. Men Treschow Fritzøe som konsern ønsker å framstå som miljøvennlig, og derfor er dette både en viktig og riktig investering for oss, avslutter Kjell Åge Bach. - 15

16 Luft til vann - varmepumpe Komfortvarmen i eneboligen hentes fra lufta ute Om boligen Huset ble bygd i 1967, og har et oppvarmet areal på 160 m 2. Boligen har vannbåren varme i radiatorer, og fram til i fjor sørget en elektrokjele for produksjonen av varme i huset. Huset har et totalt behov for energi til oppvarming, belysning og tappevann på kwh pr år. Energiløsning Det er nå installert en varmepumpe på 6 kw effekt som med 2 varmevekslere veksler energien i lufta ute til varme i radiatorene inne. Oppvarmet vann blir pumpet inn i varmekretsene i huset etter det behovet termostaten er innstilt på. Hovedtermostaten henger på veggen i stua. Her kan temperaturer for dag og natt stilles inn, eller styres manuelt. Baderommene har en uavhengig varmekrets. Tappevannet varmes også opp med varmepumpa, supplert med et 6 kw varmeelement. Ved å bruke 4000 kwh elektrisitet til å drive pumpa klarer anlegget å hente ut 3 ganger så mye energi ved såkalt varmeveksling. Strømforbruk Før Nå Elektrokjele kwh/år 0 Varmepumpe luft/vann kwh/år Klimagassregnskapet Energien fra utelufta tilsvarer et innspart strømforbruk på kwh. Denne varmepumpa fører i prinsippet til et redusert utslipp av klimagasser på 3,85 tonn CO 2 / år. Økonomien i tiltaket Investering i varmepumpe og montering Tilskudd fra Enova SF Nedbetalingstid med tilskudd kroner kroner 7 år Utstyret Varmepumpe KWsmart HWS-601H-E / -601XWH-E ABK AS Styring radiatorer Honeywell 6000 Styring badegulv Nova Grundregulator CFM24 ROTH Foto: Enova SF Fakta om luft vann varmepumper Energien hentes fra uteluft eller avtrekksluft, og leverer varme via vannrør i gulv, radiatorer og konvektorer. Ei luft-vann-varmepumpe kan også dekke deler av behovet for varmt tappevann. Den egner seg godt i boliger med et moderat varmebehov, som mindre boliger eller nye boliger med høy isola-sjonsstandard. Ei luft til vann varmepumpe kan også brukes til kjøling om sommeren. Vær obs på at anlegget må monteres slik at kondensvannet blir ledet bort. Utendørs varmepumpe bør plasseres slik at naboer eller andre ikke plages av viftesusen. Foto: Enova SF

17 Ny teknologi til gammelt system Da strømregningene vokste seg svære og altfor feite, skjønte Stian Stabell at noe måtte gjøres i bolighuset. Med vannbåren varme allerede installert, var varmepumpe den enkleste og billigste løsningen. Huset på Nøtterøy er bygd i 1967, og en solid sentralfyr har forsynt huset med vannbåren varme gjennom radiatorer i alle rom. Sentralfyren var basert på olje, men for 15 år siden byttet jeg ut oljefyren med en elektrokjele. Strømprisene var billige, og jeg ønsket å utnytte vannsystemet i huset, forteller Stian Stabell. Da prissjokket tok strupetak på norske strømkunder i 2004, var tida moden for endring. Stabell investerte i varmepumpe, og koblet også varmen på tappevannet. Allerede første året senket Stabell strømforbruket fra til kwh. Varmepumpa klarer ikke å lage 80 graders varme, så den trenger hjelp av elektrisitet. Dette skjer automatisk, sier Stabell. Med montering har investeringen kostet kroner. Med i statlig støtte, regner Stabell med å ha tjent inn investeringen i løpet av sju år. Men jeg tror det kan gjøres enda bedre. Med et varmemagasin kunne vi fått en jevnere varme, og kanskje til og med hjulpet oss gjennom de kaldeste periodene, sier han. For når termometeret kryper under minus 15 grader, må varmepumpa stenges. Nå er det ytterst sjelden det blir så kaldt her ute ved kysten på Nøtterøy, men teknologien blir stadig bedre, så her er det trolig mye å hente i årene framover, tror Stian Stabell. - 17

18 Gjennestad gartnerskole Solfangerpanel bidrar til å dekke behovet for varmt vann Behovet for varmtvann Gjennestad gartnerskole har et stort behov for varmt vann til dusj, vasking, matlaging osv. Dette kalles tappevann. Årlig brukes det kwh på å skaffe dette varmtvannet. Fram til nå er det benyttet elektrisitet og noe propangass (LPG) til oppvarming av tappevannet. Energiproduksjonen i solfangeren Årlig beregnet produksjon Kapasitet målt som effekt kwh Virkningsgraden Mer enn 60 % Inntil 1000 W / m2 en optimal soldag Klimagassregnskapet Solenergi er rein energi uten klimagasskonsekvenser. En tilsvarende energimengde basert på importert elektrisitet fra EU ville gitt et klimagassutslipp på 23,5 tonn CO 2. Fakta om anlegget Solfanger Energiopptak Varmedistribusjon Lagertank Vanntemperatur Tappevann Økonomien i tiltaket Solfanger, tank, rør og styringsenheter Kalkulasjonsrente 7 % Nedbetalingstid Pris pr kwh kr 20 år 19 øre/kwh Kilde: Norsk Solfangerproduksjon AS kwh-prisen omfatter driftsutgifter og avskriving av investeringer. Solenergien er gratis. Leverandører Prosjektering Type Leverandør Norsk Solfangerproduksjon AS Solfangerpanel ASV Solar Norsk Solfangerproduksjon AS Varmeveksler, tappevann 168 m2 montert på sørvestvendt tak (noe skygget) kwh / m2 / år Reint vann sirkulerer til/ fra lagertank 20 m3 - returvann (fra panelet) max 90 C i kortere perioder - turvann (til panelet) min 10 C - i lagertanken er det inntil 80 C Kan varmeveksles opp til 80 C. Evt. ettervarmes i bereder Styringssystem DeltaSol BS Resol Norsk Solfangerproduksjon AS

19 Fanger solvarmen fra taket Rektor Ingrid Marie Eidsten fra Gjennestad gartnerskole har skjønt det. Vi skal tenke miljø, lover hun, og lar solfanger Torkel Åsen fra ASV Solar montere 168 kvadratmeter solfangere på taket. Vi er tradisjonelt opptatt av energikilder og miljøvennlige løsninger, sier rektor Eidsten. Om skolen i første omgang vil spare penger på investeringen, vet hun ikke. Dette gjør vi for å varme opp eget vann, og etter et års drift ser vi effekten i kroner og ører. Men vi ønsker å være framtidsrettet som skole, og skape gode holdninger blant elevene våre, sier hun. Og Torkel Åsen mener tida er moden for å se på solenergi som en allmenn energikilde. Den aktive solfangeren ASV har fem store fortrinn; pris, design, få komponenter, lang levetid og enkel installasjon. Det er nøkkelen til suksess, mener han. At energisparing er satt på dagsorden gjennom miljøbevegelser verden over, gjør Åsens produkt trendsettende. Gjennestad gartnerskoles bygningsintegrerte solfangere vil dekke rundt 30 prosent av varmtvannsbehovet. Regner du en gjennomsnittspris på 90 øre per kwh strøm de neste 20 årene, vil skolen spare 1,5 millioner i strømutgifter, tror Åsen. Han ser for seg å utnytte solenergien langt mer enn til tappevann. Også på Gjennestad. Slik han har gjort i sitt eget hus. Her monterte han sitt første ASV Solar-anlegg i Solfangerarealet er på 22 kvadratmeter, og er tilknyttet et varmelager på hele liter. Vannet i varmelageret blir pumpet inn i en veggmontert varmespreder som er termostatstyrt. Og når sola pøser varme inn i huset de varmeste sommermånedene; Da kan jeg lett svitsje over på kaldtank, og bruke anlegget til avkjøling. Gleden er å greie seg med mindre strøm, avslutter mannen som har gjort butikk av å fange sola. - 19

20 Enebolig i Sande utnytter energien fra sola Solfangerpanel bidrar til å dekke varmebehovet I år 2000 ble det anlagt solfanger på et sørvendt tak på boligen. Denne bidrar til oppvarming av rom og oppvarming av tappevann. Overskuddsvarme sommerstid utnyttes i et utendørs svømmebasseng. Solfangeren er koblet til en akkumulatortank. Vedovn og elektrisitet er også koplet til varmelageret. Huset oppvarmete areal er på 250 m 2, med et samlet varmebehov på kwh pr år. Energiløsning Solfangeren produserer kwh pr. år. Vedovnen (fyrkjele i kjelleren) har en kapasitet på 40 kw. Vannkappa kan transportere 90 % av varmen til lagertanken. Ventilasjonssystemet har varmeveksling på inn/ut-luft med inntil 90 % effekt. Grovt anslått dekker ny, fornybar energi ca 80 % av det totale varmebehovet i boligen. Klimagassbesparelse Hvis solfangerenergien var blitt produsert med fyringsolje ville klimagassutslippet vært 2,8 tonn CO 2. Hvis varmen ble produsert med importert strøm fra Europa ville klimagassutslippet vært 3,2 tonn CO 2. Fakta om anlegget Solfanger Energiopptak solfanger Virkningsgrad solfanger 70 % Varmedistribusjon Antall varmekretser Akkumulatortank 3,2 m 3 36 m 2 montert på sørvendt tak 300 kwh / m 2 / år Reint vann sirkulerer til/ fra lagertank 17 kurser for gulvvarme Vanntemperatur Tur/ retur 65 / 75 C I lagertanken er det inntil 75 C Tappevann i 200 liters bereder Varmeveksles opp til 65 C Vedovn med 100 liter vannkappe 40 kw Foto: Solarnor AS Økonomien i tiltaket Investeringer i solfanger, tank og styringsenheter var i år 2000 på kr. Det var ikke offentlige tilskuddsordninger da anlegget ble etablert. Enova SF gir i dag tilskudd til slike varmeanlegg. Leverandører Prosjektering Type Leverandør Solarnor AS Solfangerpanel ANL 3 Solarnor AS Vedovn m. vannkappe Unical 40 SPG Bioteknikk AS Rør og lagertank liter, syrefast Solarnor AS Styringssystem SolDat Symphony Solarnor AS Ventilasjon TS 300 Enervent AS