BARNE- OG UNGDOMSTINGET 2019 RØDE KORS KONFERANSESENTER, 26. APRIL. Sakspapirer

Transkript

1 BARNE- OG UNGDOMSTINGET 2019 RØDE KORS KONFERANSESENTER, 26. APRIL Sakspapirer

2 Program Registrering og kaffi Velkommen til BUT v/rode Margrete Hegstad, leiar i LNU Sak 1: Opning og konstituering (vedtak) Sak 2: Årsmelding 2018 (vedtak) Sak 3: Rekneskap 2018 (vedtak) Valkomiteen presenterer innstillinga si Styret presenterer innstillinga på ny valkomité og SN-delegatar Pause 11:00 Sak 6: Barne- og ungdomspolitisk program (presentasjon og debatt) Sak 8: Resolusjonar (presentasjon og debatt) Lunsj Helsingstaler eller liknande 14:00 Sak 7: Medlemskontingent og budsjett 2020 (debatt og vedtak) 14:30 Sak 4: Søknader om medlemskap (debatt og vedtak) 15:00 Redaksjonskomiteane presenterer sine innstillingar 15:15 Pause 15:45 Sak 5: Vedtektsendringar (presentasjon og vedtak) Sak 6: Barne- og ungdomspolitisk program (vedtak) Sak 8: Resolusjonar (vedtak) 17:00 Sak 9: Innkomne saker Sak 10: Val Møtet hevast ved nyvalt leiar Det kan skje endringar i tidsplanen. 2 Barne- og ungdomstinget 2019

3 Finn fram i dokumentet Sak 1 Opning og konstituering 4 Vedlegg sak 1.2: Saksliste, representantskapsmøtet i LNU Vedlegg sak 1.4: Forretningsorden 6 Sak 2 Årsmelding 8 Sak 3 Regnskap Vedlegg sak 3: Rapport fra LNUs kontrollkomité 11 Vedlegg sak 3: Årsregnskap 12 Vedlegg sak 3: Spesifisert årsregnskap 13 Vedlegg sak 3: Årsregnskap etter artskonto 15 Sak 4 Søknader om medlemskap i LNU 26 Sak 5 Vedtektsendringer 30 Vedlegg sak 5: Prinspipprogram og vedtekter 31 Vedlegg sak 5: Foreslåtte vedtektsendringer 42 Sak 6 Barne- og ungdomspolitisk program 53 Vedlegg sak 6: Forslag til barne- og ungdomspolitisk program 54 Sak 7 Budsjett Vedlegg sak 7: Budsjett Sak 8 Resolusjoner Ettersendes Sak 9 Innkomne saker 63 Sak 10 Valg 65 Vedlegg sak 10: Presentasjon av kandidatene 68 Barne- og ungdomstinget

4 Sak 1 Opning og konstituering Sak 1.1 Godkjenning av innkalling Innkalling til representantskapsmøtet vart sendt til organisasjonane 25. januar 2019, i tråd med fristen i vedtektene, som seier at innkalling skal sendast ut seinast 90 dagar før møtet. Innstilling frå styret: Innkalling til representantskapsmøtet 2019 vert godkjend. Sak 1.2 Godkjenning av saksliste Førebels sakliste vart sendt til organisasjonane saman med innkallinga til representantskapsmøtet, og er sett opp etter krava i vedtektene. Forslag til endeleg sakliste er vedlagt. Innstilling frå styret: Saklista for representantskapsmøtet 2019 vert vedteke. Sak 1.3 Godkjenning av fullmakter Kontrollkomiteen legger frem si innstilling på representantskapsmøtet. Sak 1.4 Godkjenning av forretningsorden Styret sitt forslag til forretningsorden er lagt ved. Innstilling frå styret: Forretningsorden for representantskapsmøtet 2019 vert vedteke. Sak 1.5 Val av ordstyrerar Innstilling kjem i neste utsending. Sak 1.6 Innstilling kjem i neste utsending. Sak 1.7 Val av protokollunderskrivarar Val av teljekorps Innstilling kjem i neste utsending. Sak 1.8 Innstilling kjem i neste utsending. Sak 1.9 Innstilling kjem i neste utsending. Val av redaksjonskomité for barne- og ungdomspolitisk program Val av redaksjonskomité for resolusjonar 4 Barne- og ungdomstinget 2019

5 Vedlegg sak 1.2: Saksliste, representantskapsmøtet i LNU Opning og konstituering 1.1 Godkjenning av innkalling 1.2 Godkjenning av sakliste 1.3 Godkjenning av fullmakter 1.4 Godkjenning av forretningsorden 1.5 Val av ordstyrarar 1.6 Val av protokollunderskrivarar 1.7 Val av teljekorps 1.8 Val av redaksjonskomité for barne- og ungdomspolitisk program Val av redaksjonskomité for resolusjonar 2 Årsmelding for Rekneskap for Søknader om medlemskap i LNU 4.1 Norges Husflidslag 5 Endring av vedtektene 6 Barne- og ungdomspolitisk program Budsjett Medlemskontingent for Rammebudsjett for Honorering av tillitsvalte 8 Resolusjonar 9 Innkomne saker 9.1 Val av ungdomsdelegater til FNs generalforsamling 10 Val 10.1 Val av leiar 10.2 Val av nestleiar 10.3 Val av styremedlemmer 10.4 Val av kontrollkomité 10.5 Val av klageutval 10.6 Val av valkomité 10.7 Val av revisor Barne- og ungdomstinget

6 Vedlegg sak 1.4: Forretningsorden 1 Fullmakter 1.1 Representantskapet godkjenner fullmakter etter innstilling frå kontrollkomiteen. 1.2 Representantskapet kan, med kvalifisert fleirtal, godkjenne for seint innkomne fullmakter og eventuelt også fullmakter som blir lagt fram på møtet. 2 Tale-, forslags- og røysterett 2.1 Medlemmane i representantskapet er 2 representantar frå kvar organisasjon, som møter med tale-, forslags- og røysterett under representantskapsdrøftingane fredag og laurdag. 2.2 Representantar frå observatørmedlemmar og etableringsmedlemmar møter med tale- og forslagsrett. 2.3 Medlemmar av LNU sitt styre samt generalsekretæren har tale- og forslagsrett, men ikkje røysterett. Assisterande generalsekretær har talerett under saker om LNUs budsjett og rekneskap. 3 Taletid, replikkar med meir 3.1 Taletida for innlegg er 2 minutt og for replikk 1 minutt. Avgrensingar i taletid kan innførast av representantskapet med simpelt fleirtal, etter forslag frå ordstyrarane eller frå medlemmane i representantskapet. Ordstyrarane kan gjere unntak frå taletid for forslagsstillar eller liknande. 3.2 Til kvart innlegg kan det maksimalt bli gitt 2 replikkar og 1 svarreplikk. Ordstyrarane kan om nødvendig innskrenke tilgangen til replikkordskifte ytterlegare. 3.3 Innlegg til dagsorden, forretningsorden og voteringsorden skal sleppast til utanom talarlista. 3.4 Det kan setjast strek for debatten med simpelt fleirtal etter forslag frå ordstyrarane. 4 Om handsaming av saker 4.1 Forslag til sakar og til vedtektsendringar på representantskapsmøtet skal vere innsendt til sekretariatet seinast 60 dagar før møtet. Forslag til resolusjonar må være innsendt til sekretariatet seinast 31. mars. 4.2 Representantskapet kan, med kvalifisert fleirtal, vedta at saker som er innkomne seinare eller som eventuelt blir tekne opp på møtet, likevel skal takast opp til handsaming. Dette gjeld ikkje forslag til vedtektsendringar. 4.3 Forslag til endringar på føreslåtte resolusjonar eller forslag til endringar i føreslått program må leverast innan kl 12:00 same dag som representantskapsmøtet. 4.4 Alle forslag skal innleverast via oppgitt skjema. 4.5 Redaksjonskomiteane for resolusjonar og program skal behandle alle endringsforslag og innstille dei vedtatt, avvist, ikkje realitetsbehandla eller oversendt til styret. Komiteane kan fremje eigne forslag etter forslagsfristen, men berre for å omformulere eller slå saman allereie innsendte forslag. 5 Avrøystingsreglar 5.1 Dersom ikkje noko anna er sagt, blir saker avgjort med simpelt fleirtal. Røysting skjer normalt ved visning av røysteteikn. 5.2 Vedtektsendringar kan berre skje med kvalifisert fleirtal. 5.3 Ordstyrarane eller medlemmar av representantskapet kan gjere forslag om skriftleg røysting. Skriftleg røysting skal gjennomførast dersom nokon av dei med røysterett krev det. Avrøysting ved opprop kan vedtakast med simpelt fleirtal. 5.4 Personar som er nominert innan fristen, men ikkje innstilt frå valkomiteen, må melde benkeforslag innan kl. 12:00 same dag som representantskapsmøtet. Benkeforslag skal leverast ordstyrarbordet og må angi kva for ein kandidat det benkast mot. 5.5 Ved personval, der det berre er ein kandidat til ein plass, vel delegatane normalt ved akklamasjon eller visning av røysteteikn. Valet gjennomførast skriftleg dersom ein eller fleire av delegatane med røysterett krev dette. Det blir kravd absolutt fleirtal for å bli valt. 5.6 Dersom det er to eller fleire kandidatar til ein plass, skal valet vere skriftleg. Det blir kravd absolutt fleirtal for å bli valt. 5.7 Dersom ingen blir valt i første runde, blir nytt skriftleg val gjennomført mellom dei to kandidatane som fekk flest røyster. Det blir kravd absolutt fleirtal for å bli valt. 5.8 Ved val skal dørene til møtesalen vere lukka, slik at ordstyrarane kan ha full oversikt over kor mange med røysterett som er tilstade. Dette medfører ikkje at dei som er tilstade utan røysterett må forlate salen. 6 Barne- og ungdomstinget 2019

7 6 Fleirtal 6.1 I representantskapet gjeld følgjande definisjon av simpelt fleirtal: Meir enn halvparten av gitte røyster vart gitt for forslaget. Fråhaldande tel altså ikkje. 6.2 Absolutt fleirtal er definert slik: Meir enn halvparten av dei med røysterett må røyste for forslaget. Fråhaldande tel i praksis som røyster mot. 6.3 Kvalifisert fleirtal er definert slik: 2/3 av dei med røysterett må røyste for forslaget. Fråhaldande tel i praksis som røyster mot. 7 Unntak frå forretningsorden/dagsorden 7.1 Ordstyrarane kan foreslå at det blir gjort unntak frå dagsorden eller forretningsorden. Representantskapet gir tilslutning til dette ved simpelt fleirtal. Dette gjeld ikkje for punkt 5 og 6. 8 Bruk av rusmidlar 8.1 Barne- og ungdomstinget er eit alkoholfritt arrangement. Ellers skal ein følgje norsk lov. Barne- og ungdomstinget

8 Sak 2 Årsmelding LNUs vedtekter sier at representantskapsmøtet skal behandle årsmelding for året som har gått. Årsmeldingen for 2018 er vedlagt og vil bli presentert muntlig på representantskapsmøtet. Innstilling fra styret: Årsmeldingen for 2018 blir tatt til orientering. 8 Barne- og ungdomstinget 2019

9 Sak 3 Regnskap 2018 Vedlagt ligger LNUs resultat- og balanseregnskap for 2018, etter prosjektkonto. Denne inneholder følgende tre arkfaner: Årsregnskap 2018: Oversikt over LNUs generelle inntekter og oppsummerte regnskapstall for de overordnede aktivitetsområdene i Arket viser også en oversikt over resultatet og styrets disponering av årsresultatet. Spesifisert årsregnskap 2018: Spesifiserte regnskapstall for hvert enkelt prosjekt underlagt de overordnende aktivitetsområdene. Balanse pr : Oppstilling av LNUs eiendeler og hvordan disse er finansiert (egenkapital og gjeld). Vedlagt ligger også LNUs resultat- og balanseregnskap for 2018 etter artskonto og med noter, signert revisjonsberetning fra LNUs revisor BDO og kontrollkomiteens rapport. Resultatregnskapet viser et negativt driftsresultat på kr , og et negativt årsresultat på kr Regnskapet er oppstilt på bakgrunn av rapporter fra LNUs regnskapsfører Amesto AccountHouse. Rammebudsjettet for 2018, som ble vedtatt på Barne- og ungdomstinget 2017, er lagt inn i oppstillingen sammen med revidert budsjett, som ble vedtatt på styremøtet 28. mai Dette for at representantskapet skal kunne sammenligne planlagt og faktisk pengebruk i Avvik mellom budsjett og regnskap Her følger kommentarer til vesentlige avvik (grønn kolonne) mellom budsjett (oransje kolonne) og regnskap (blå kolonne). Se det spesifiserte årsregnskapet for kommentarer til hver enkelt prosjektkonto. Avdeling 10 Styringsstrukturen Ingen større avvik. Avdeling 20 Nasjonalt arbeid Positivt avvik på kr Dette skyldes i hovedsak lavere lønnskostnader til nasjonalt arbeid, som igjen henger sammen med høyere lønnsbidrag fra prosjektmidler og støtteordninger enn forventet. Dette gjelder blant annet lønnsbidrag hentet gjennom tilsagn fra BLD og Helsedirektoratet til Trygg-arbeidet (+ kr ), høyere lønnsbidrag fra Frifond enn budsjettert (+ kr ) og noe høyere lønnsbidrag enn forventet hentet fra prosjektene Ta plass-konferansen og Fritidserklæringen-prosjektet (+ kr ). Avdeling 40 Norden/Europa-arbeid Negativt avvik på kr Dette skyldes i hovedsak høyere kostnader til forvaltning av støtteordningen LNU Demokratimidlene enn budsjettert (- kr ). Merk at dette vil dekkes inn igjen i 2019, som en del av den treårige avtalen med Utenriksdepartementet (lønns- og administrasjonsbidrag for 2018 føres først i regnskapet for 2019). Totalen veies til dels opp av positive avvik på prosjektkontoene for Europa- og FN-arbeidet. Avdeling 60 Nord/Sør-arbeid Ingen større avvik. Avdeling 70 Administrasjon Større negative avvik på følgende prosjektkontoer: Husleie: Høyere kostnader enn forventet (- kr ), noe som skyldes en høy avregning av fellesog strømkostnader fra Juridisk bistand: Avsetning av kostnader til LNUs advokat de siste par årene, som LNU vil bli fakturert for i begynnelsen av 2019 (- kr ) Dette veies imidlertid opp av lavere kostnader enn forventet på en del kontorkostnader, som for eksempel kontorutstyr, regnskapsføring og innkjøp av programvare. Sistnevnte skyldes at investering i nytt medlemsregister ble utsatt til Det er også brukt mindre enn budsjettert på personalkostnader. Sett under ett er det ikke noe Barne- og ungdomstinget

10 stort avvik mellom budsjett og regnskap for avdeling 70. Avdeling 80 Informasjonsarbeid Positivt avvik på kr , i hovedsak på grunn av noe lavere lønnskostnader enn ventet. Resultatet Driftsresultatet Styret valgte å budsjettere med et underskudd på kr Regnskapet viser et positivt avvik fra budsjett og har et negativt driftsresultat på kr Finansinntekter Budsjetterte finansinntekter i 2018 var kr , mens regnskapet viser kr Dette kan i hovedsak forklares med høyere avkastning enn ventet på LNUs investeringer i Fondsforvaltning AS sitt pengemarkedsfond, PLUSS Pengemarked, og korte obligasjonsfond, PLUSS Rente. Årsresultatet Det budsjetterte årsresultatet var et underskudd på kr , mens regnskapet viser et underskudd på kr , altså kr bedre enn i revidert budsjett. Disponering av årsresultatet Styret diskuterte på sitt styremøte disponeringen av årsresultatet for LNU har to fond som underskuddet kan fordeles mellom: reservefondet og kontorfondet. I tillegg har man den frie egenkapitalen. Styret vedtok at underskuddet på kr dekkes av kontorfondet. Styret vedtok samtidig å overføre kr fra kontorfondet til reservefondet. Innstilling fra kontrollkomiteen: Regnskapet for 2018 blir godkjent. 10 Barne- og ungdomstinget 2019

11 Vedlegg sak 3: Rapport fra LNUs kontrollkomité 1. Arbeidet i kontrollkomiteen Arbeidet i kontrollkomiteen er nedfelt i LNUs vedtekter redegjør for hvordan kontrollkomiteen er sammensatt. 32 omhandler arbeidsoppgaver for kontrollkomiteen: Kontrollkomiteen har til oppgave å føre tilsyn med regnskapsførselen og forvaltningen av LNUs midler. Kontrollkomiteen skal også føre kontroll med at styret arbeider i forhold til vedtektene og vedtak fattet av representantskapet. Denne rapporten er i samsvar med 33. Kontrollkomiteen har i løpet av perioden hatt tilgang til alle protokoller og saksdokumenter som er lagt fram for styret, og har hatt mulighet til å kontrollere arbeidet i styret i henhold til vedtektene og vedtak fra forrige representantskapsmøte. 2. Kommentarer til regnskapet 2018 fra kontrollkomiteen: LNU har, for regnskapsåret 2018, et negativt årsresultat på kroner etter et negativt driftsresultat på kroner. LNU budsjetterte med et underskudd på kroner i Ingen opplysninger forelagt kontrollkomiteen tilsier merknader til regnskapet. Kontrollkomiteen har tidligere gitt signaler om størrelsen på LNUs egenkapital. Et fornuftig nivå er anslått til 10 % av den årlige omsetningen. I dag har LNU en betydelig egenkapital, kroner. Egenkapitalen er derfor betydelig høyere enn 10 % av årlig omsetning for Kontrollkomiteen mener at det ikke er nødvendig å styrke egenkapitalen ytterligere for det kommende regnskapsåret. Det endelige årsresultatet for 2018 ble kun kroner i underskudd. Dersom LNU hadde gått med mer underskudd i 2018, ville det vært en utvikling i tråd med tidligere anbefalinger. Kontrollkomiteen anbefaler at LNU tar med seg disse erfaringer ved utformingen av neste års budsjett. På bakgrunn av dette tilrår kontrollkomiteen at LNUs regnskap for 2018 blir godkjent. 3. Valg av revisor for regnskapsåret 2019 I henhold til 34 i vedtektene innstiller kontrollkomiteen på valg av revisor. Kontrollkomiteens innstilling: Kontrollkomiteen tilrår gjenvalg av BDO som revisor for LNU i regnskapsåret Oslo, 20. mars 2019, kontrollkomiteen i LNU Hans Rasmus Glomsrud Ina Ytterstad Bjørnrå Fredrik Vaaheim Barne- og ungdomstinget

12 Vedlegg sak 3: Årsregnskap Årsregnskap 2017 Revidert budsjett 2018 Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap 2018 Rammebudsjett 2018 Generelle inntekter Årsregnskap 2017 Inntekter Utgifter Revidert budsjett 2018 Inntekter Utgifter Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap 2018 Rammebudsjett 2018 Forsiktig budsjettert ettersom innvilget beløp først er klart i Momskompensasjon desember Sal av materiell Administrasjonstilskot nasjonalt Administrasjonstilskot internasjonalt Kontingentar Andre inntekter Sum generelle inntekter Avdelingsrekneskap Årsregnskap 2017 Inntekter Utgifter Revidert budsjett 2018 Inntekter Utgifter Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap 2018 Rammebudsjett 2018 Avd. 10 Styringsstrukturen Avd. 20 Nasjonalt arbeid Avd. 40 Norden/Europa-arbeid Avd. 60 Nord/Sør-arbeid Avd. 70 Administrasjon Avd. 80 Informasjonsarbeid Sum avdelingsrekneskap Resultat Årsregnskap 2017 Inntekter Utgifter Revidert budsjett 2018 Inntekter Utgifter Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap 2018 Rammebudsjett 2018 Driftsresultat Finansinntekter LNUs fondsplasseringer er hadde noe høyere avkastning enn ventet Årsresultat Underskuddet i 2018 dekkes på følgende måte: Reservefondet Kontorfondet Total reduksjon av LNUs egenkapital Støtteordninger, tilsagn fra bevilgende myndighet Årsregnskap 2017 Revidert budsjett 2018 Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Frifond organisasjon Frifond barn og unge Frifond teater LNU Kultur LNU Mangfold og Inkludering LNU Demokratimidlene LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør LNU Aktivitetsstøtta - Herreløs arv Sum Barne- og ungdomstinget 2019

13 Vedlegg sak 3: Spesifisert årsregnskap Årsregnskap 2017 Revidert budsjett 2018 Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap 2018 Rammebudsjett 2018 Differanse rev. Årsregnskap Revidert Årsregnskap Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter budsj budsjett Avdeling 10 - Styringsstrukturen årsregnskap Barne- og ungdomsting/rep.skapsmøte Noe lavere deltakeravgift enn budsjettert Styrearbeid Konferansar/representasjon tillitsvalde Ikke lenger i bruk. Aktivitetene føres på prosjektkonto Møtepunkt organisasjonene Ikke lenger i bruk. Aktivitetene føres på prosjektkonto Telefon/avis, leiar Styreleder honoreres månedlig etter statens lønnstrinn 37, AU-honorar mens de to nestlederne får et årlig honorar på kr hver Sum styringsstrukturen Differanse rev. Årsregnskap Revidert Årsregnskap Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap Rammebudsjett Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter budsj budsjett Avdeling 20 - Nasjonalt arbeid årsregnskap LNUs organisasjonsskole Noe høyere kostnader enn ventet Nettverk Lavere kostnader enn ventet «Lån en LNUer» Forvaltningsteamet (FOT) Ikke lenger i bruk BUR-samarbeidet Mangfald og Inkludering, adm Om lag kr av utgiftssiden er restmidler som overføres til 0 Mangfold og inkludering, adm i TRYGG BLD bevilget kr, og Helsedir kr, til Tryggarbeidet. Prosjektet strekker seg over flere år, og om lag kr av utgiftssiden er restmidler som overføres til Tryggarbeidet i Frifond, adm Om lag kr av inntektssiden er overførte restmidler fra Frifond teater Frifond for alle Kulturmidlene, adm Herreløs arv, adm Om lag kr av utgiftssiden er restmidler som overføres Bærekraftig ung frivillighet Underskuddet er LNUs andel av kostnadene for Ta plass Valgkampanje Overførte restmidler fra valgkampanjen i 2017, som så ble tilbakebetalt til Valgdirektoratet i Fritidserklæringen-prosjekt Om lag kr av utgiftssiden er restmidler som overføres Interessepolitisk arbeid Lavere kostnader enn ventet Faste lønskostnader faste stillinger og 2 prosjektstillinger, samt 1 fast deltidsstilling Pensjonskostnader Høyere pensjonskostnader enn ventet ** Korrigering av dobbeltførte inntekter og Linjen korrigerer enkelte prosjekters inntekter og utgifter der disse både er ført på prosjektet, og på prosjektkonto (faste lønnskostnader) eller (felles utgifter til lønn og administrasjon administrasjonsbidrag) Sum Nasjonalt arbeid Avdeling 40 - Norden/Europa-arbeid Årsregnskap 2017 Inntekter Utgifter Revidert budsjett 2018 Inntekter Utgifter Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap 2018 Rammebudsjett 2018 Overførte restmidler fra NORDBUK-konferansen i 2017, som så ble tilbakebetalt til Nordisk Ministerråd i Nordisk-baltisk konsulentmøte Nordiske-baltiske aktiviteter Underskuddet dekkes inn i 2019 ettersom lønns- og administrasjonsbidraget for 2018 først føres i regnskapet for Demokratimidler, adm Underskuddet dekkes inn i 2019 ettersom lønns- og administrasjonsbidraget for 2018 først føres i regnskapet for Demokratimidler, oppfølging Studietur Ukraina YFJ - kontingent YFJ Annet Europa-arbeid FN-arbeid UNGA delegater Internasjonalt nettverksarbeid UD dekket hotellkostnader ifb. HLPF i New York Internasjonal representasjon Arbeidsgruppe for FN-spørsmål Faste lønskostnader faste stillinger Pensjonskostnader ** Korrigering av dobbeltførte inntekter og Linjen korrigerer enkelte prosjekters inntekter og utgifter der disse både er ført på prosjektet, og på prosjektkonto (faste lønnskostnader) eller (felles utgifter til lønn og administrasjon administrasjonsbidrag) Sum Norden/Europa-arbeid Avdeling 60 - Nord/Sør-arbeid Årsregnskap 2017 Inntekter Utgifter Revidert budsjett 2018 Inntekter Utgifter Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap 2018 Rammebudsjett 2018 Om lag kr av utgiftssiden er restmidler som overføres til Administrasjon Informasjonsstøtten Nord/Sør i Administrasjon Informasjonsstøtten Nord/Sør Om lag kr av utgiftssiden er restmidler som overføres til Administrasjon prosjekt i Administrasjon prosjekt Om lag kr av utgiftssiden er restmidler som oveføres til Informasjonsprosjekt arbeidsgruppa nord/sør i Informasjonsprosjekt arbeidsgruppa nord/sør Om lag kr av utgiftssiden er restmidler som overføres til Påvirkningsarbeid og nettverksbygging i Påvirkningsarbeid og nettverksbygging Om lag kr av kostnadene er restmidler som overføres til Internasjonale kurs i Internasjonale kurs Internasjonal rapport LNU Utveksling forprosjekt 2015 * Ikke lenger i bruk Right to participate Right to participate 2017, runde 1* Right to participate 2017, runde 2* Overførte restmidler fra Right to Participate i 2017, som så ble 0 tilbakebetalt til Fredskorpset/Norec i LNU Utveksling 14. runde * Ikke lenger i bruk LNU Utveksling 15. runde * Ikke lenger i bruk Om lag kr av utgiftssiden er restmidler som overføres til 2019, for så å tilbakebetales til Fredskorpset/Norec Right to participate 2018, runde 1* Faste lønskostnader faste stillinger Pensjonskostnader Lavere pensjonskostnader enn ventet ** Korrigering av dobbeltførte inntekter og Linjen korrigerer enkelte prosjekters inntekter og utgifter der disse både er ført på prosjektet, og på prosjektkonto (faste lønnskostnader) eller (felles utgifter til lønn og administrasjon administrasjonsbidrag) Sum Nord/Sør-arbeid Barne- og ungdomstinget

14 Avdeling 70 - Administrasjon Årsregnskap 2017 Inntekter Utgifter Revidert budsjett 2018 Inntekter Utgifter Årsregnskap 2018 Differanse rev. budsj årsregnskap 2018 Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap 2018 Rammebudsjett 2018 Høyere kostnader enn ventet, grunnet høy avregning av felles Husleige og strømkostnader fra Reinhald Noe lavere forbrukskostnader knyttet til printer og Leige kontormaskiner frankeringsmaskin enn tidligere Forsikringar Medlemskontingent Virke Budsjettpost for årlige avskrivinger av kostnader tilknyttet Frivillighetshuset/flytting ombygging av kontoret i 2015 og Kopiering/papir Telefon/faks/fastline Porto Bøker/abonnement Trykksaker Kontorrekvisita Kontorutstyr og tilrettelegging Maskinvare kr av budsjettet var øremerket kjøp/utvikling av nytt Programvare medlemsregister for LNU. Dette ble utsatt til Service IT Revisjon Rekneskapsføring Avsetning av kostnader til LNUs advokat de siste par årene, Juridisk bistand som LNU vil motta faktura for i begynnelsen av Elektronisk sakshandsamingssystem Rekruttering Personalmøter (tidl. Møter sekretariatet) Sosiale kostnader, sekretariatet Midler satt av til reise og konferansedeltakelse for Konferanser, reise og representasjon generalsekretær og andre i sekretariatet Gaver Bankkostnader, kortgebyr etc Faste lønsutgifter faste stillinger Pensjonsordning Høyere pensjonskostnader enn ventet Personalforsikringar Bedriftshelseteneste/helsefremmende tiltak Kompetansebygging Fri telefon/avis generalsekretær Ansatte trekkes 200 kr i måneden i lunsjbidrag, mens LNU bidrar med 350 kr pr. arbeidsdag, til lunsjordningen på kontoret Lunsjordning Felles administrasjonsbidrag Overhead fra støtteordninger og prosjekter Sum administrasjon Differanse rev. Årsregnskap Revidert Årsregnskap Kommentar til differanse revidert budsjett årsregnskap Rammebudsjett Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter budsj budsjett Avdeling 80 - Informasjonsarbeid årsregnskap Medieovervaking lnu.no Profilering Ingen innkjøp av profileringsartikler i Infoarbeid Økte kostnader til ekstern rådgivning ifb. ny kommunikasjonsstrategi Faste lønsutgifter faste stillinger Pensjonsordning Sum informasjonsarbeid Differanse rev. Årsregnskap Revidert Årsregnskap budsj budsjett årsregnskap 2018 Note 1 Lønnsbidrag fra avdeling Mangfald og inkludering, adm Trygg! Frifond, adm Frifond teater Frifond for alle Kulturmidlane, adm Herreløs arv, adm Bærekraftig ung frivillighet Fritidserklæringen-prosjekt Sum lønnsbidrag fra avdeling Note 2 Lønnsbidrag fra avdeling Faglig oppfølging Studietur Kiev 2016/ Studietur Kiev Sum lønnsbidrag fra avdeling Note 3 Lønnsbidrag fra avdeling RORG-midlane, adm Right to Participate Sum lønnsbidrag fra avdeling Note 4 Administrasjonsbidrag Mangfold og Inkludering, adm Trygg! Frifond, adm Frifond teater Frifond for alle Kulturmidlane, adm Herreløs arv, adm Bærekraftig ung frivillighet Fritidserklæringen-prosjekt Demokratimidlar, adm RORG-midlane, adm Right to Participate Sum administrasjonsbidrag Barne- og ungdomstinget 2019

15 Vedlegg sak 3: Årsregnskap etter artskonto Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Prosjektmidler og offentlig støtte 7, Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT (86 167) ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT (32 593) ( ) ÅRSRESULTAT (32 593) ( ) OVERF. OG DISPONERINGER Overføring til fond 4 (32 593) ( ) SUM OVERF. OG DISP. (32 593) ( ) Barne- og ungdomstinget

16 Balanse pr Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte obligasjoner Andre markedsbaserte finansielle instr Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Barne- og ungdomstinget 2019

17 Balanse pr Note EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig skatt/arbeidsgiveravgift/feriepenger Påløpte kostnader Prosjektresultat overført til neste år Prosjektstøtteordninger til fordeling 3, Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Underskrifter Oslo, / Rode Margrete Hegstad Hilde Mortensen Sandvær Isa Maline Alstadius Isene Styreleder Nestleder Nestleder Tor-Martin Bensnes Torbergsen Simon Pettersen Skjerven Svend Andreas Aspaas Styremedlem Styremedlem Styremedlem Agnes Ellinor Skagemo Ann Helen Jonsdatter Skaanes Benjamin Skiaker Myrstad Styremedlem Styremedlem Styremedlem Alizamin Jafarli Styremedlem Andreas Tangen Borud Generalsekretær Barne- og ungdomstinget

18 Resultatregnskap Kontospesifisert utskrift: :30 Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Prosjektmidler og offentlig støtte 7, Driftstilskudd ,00 0, Prosjekt tilskudd , , Overskudd av prosjekter ( ,97) ( ,53) 3700 Overført midler fra fjoråret , ,58 Sum Prosjektmidler og offentlig støtte , ,29 Annen driftsinntekt 3100 Salg av materiell , , Honorar 6 000, , Ref. YFJ 0, , Ref. Nordisk samarbeide 6 453,32 0, Kontingent , , Deltakeravgift , , Overhead fra prosjekter ,00 0, Andre refusjoner , ,94 Sum Annen driftsinntekt , ,32 Sum driftsinntekter , ,61 Driftskostnader Lønnskostnad Lønn faste ansatte , , Lønn andre ,00 0, Refusjon lønn fra prosjekter (77 174,00) 0, Overtid , , Påløpte feriepenger , , Hjemmekontor 0, , Honorar inkl. feriepenger , , Fri Avis 3 840,00 0, Motkonto fri avis (3 840,00) 0, Naturalytelser , , Motkonto naturalytelser (15 306,00) (12 155,00) 5284 Fri telefon , , Motkonto fri telefon (20 370,00) (24 412,00) 5286 Pensjonsforsikring , , Motkonto pensjonsforsikring ( ,00) ( ,00) 5310 Skattepliktig kilometergodtgjør 775, , AU-honorarer , , /2 diett m/trekkplikt ,00 686, Arbeidsgiveravgift , , Arb.avg. påløpne feriepenger , , Diverse honorarer ikke. oppgpli , , Annet lønnstilskudd fra NAV (1 314,00) 0, Refusjoner av sykepenger ( ,00) ( ,00) 5801 Refusjon sykelønn ( ,00) ( ,00) 5802 Motkonto refusjon sykelønn , , Refusjoner av fødselspenger 0,00 (26 505,00) 5900 Gave til ansatte , , Lønnstrekk kantinekostnader (43 300,00) (49 100,00) 5915 Overtidsmat 0,00 116, Yrkesskadeforsikring , ,41 18 Barne- og ungdomstinget 2019

19 Resultatregnskap Kontospesifisert utskrift: :30 Note Pensjonsforsikring , , Sluttvederlagsordningen ,00 0, Reiseforsikring , , Kurs/opplæring , , Diverse sosiale kostnader , ,67 Sum Lønnskostnad , ,93 Avskrivning på varige driftsmidler Avskr. maskiner, inventar mv , ,62 Sum Avskrivning på varige driftsmidler , ,62 Annen driftskostnad Toll og spedisjonskostnader , , Leie lokaler , , Innkvartering (prosj.) , , Lys, varme 5 715, , Renhold , , Annen kostnad lokaler 0, , Leie Kontormaskiner , , Leie transportmidler 6 931, , Kostnadsført kontorutstyr 8 229, , Kostnadsført inventar , , Kostnadsført datautstyr , , Programvareanskaffelse 7 123, , Progr.vare årlig vedl.h , , Internett , , Vedlikehold/flytting 0, , Service kontormaskiner 0, , Revisjonshonorarer , , Regnskapshonorarer , , Honorar jur. bistand ,00 0, Adm.honorar , , Kontorrekvisita , , Kopiering/papir 5 050, , Trykksak , , Bøker/abonnement , , Avis 5 801, , Deltakeravgift , , Telefon , , Telefon/telefax 0, , Mobiltelefon 0, , Telefon ansatte 0,00 488, Datakommunikasjon , , Porto , , Beregn. adm.kostnader (overhead ,00 0, Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig 6 626, , Reisekostnad, ikke oppg.pliktig , , Hotell/innkvarting , , Diettkostnad, oppgavepliktig in , , Diettkostnad, oppg.pliktig utla , , Fri telefon u/1000 kr. 0, , Drosje, taxi , , Visumkostnad 1 256, , Avsatte lønnskostnader ,24 0, Annonser , , Grafisk design , ,44 Barne- og ungdomstinget

20 Resultatregnskap Kontospesifisert utskrift: :30 Note Film/foto 2 607, , Kampanemateriell , , Servering , , Kontingent, fradragsberettiget , , Kontingent, ikke fradragsberett 5 625, , Gaver 7 095, , Forsikringer 8 088, , Møter administrasjon 2 160, , Bank og kortgebyrer , , Øreavrundinger (10,65) 205, Inkassokostnader , , Diverse utgifter , , Tap på fordringer 8 616,06 0,00 Sum Annen driftskostnad , ,87 Sum driftskostnader , ,42 DRIFTSRESULTAT (86 167,39) ( ,81) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt 8051 Renteinntekter bank 7 233, , Renteinntekter kunder 0, ,00 Sum Annen renteinntekt 7 233, ,95 Annen finansinntekt Valutagevinst (agio) 0,00 7, Andre finansinntekter , ,85 Sum Annen finansinntekt , ,39 Sum finansinntekter , ,34 Finanskostnader Annen rentekostnad 8154 Rentekostnader bank 0,09 331, Renter leverandører 901, , Andre finanskostnader 0,00 70,00 Sum Annen rentekostnad 901, ,76 Annen finanskostnad Valutatap (disagio) 0, ,66 Sum Annen finanskostnad 0, ,66 Sum finanskostnader 901, ,42 NETTO FINANSPOSTER , ,92 ORDINÆRT RESULTAT (32 592,92) ( ,89) ÅRSRESULTAT (32 592,92) ( ,89) OVERF. OG DISPONERINGER Overføring til fond Overføring til fond (32 592,92) ( ,89) Sum Overføring til fond (32 592,92) ( ,89) SUM OVERF. OG DISP. (32 592,92) ( ,89) 20 Barne- og ungdomstinget 2019

21 Balanse pr Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Inventar og små anskaffelser , , Ombygging av kontorer , , Kontormøbler , , Datautstyr 7 192, ,17 Sum Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm , ,19 Sum varige driftsmidler , ,19 Finansielle anleggsmidler Andre langsiktige fordringer 1396 Depositum for Kolstadgata , ,77 Sum Andre langsiktige fordringer , ,77 Sum finansielle anleggsmidler , ,77 SUM ANLEGGSMIDLER , ,96 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 1500 Kundefordringer , , Avsetning tap på fordringer (18 048,98) (19 451,98) Sum Kundefordringer , ,35 Andre kortsiktige fordringer Investering i kontorsal , , Kortsiktige fordringer ,60 0, Forskuddsbetalte leier , , Andre forskuddsbetalte kostnade , , Mellomværende Ansatte / Styre (11 925,00) (4 108,69) 2402 Tilskuddsmottakere , , Andre påløpte kostnader 0, ,77 Sum Andre kortsiktige fordringer , ,33 Sum fordringer , ,68 Investeringer Markedsbaserte obligasjoner 1831 Pluss Pengemarked Forsvorvaltni , ,70 Sum Markedsbaserte obligasjoner , ,70 Andre markedsbaserte finansielle instr Pluss Pengem. 442,9274 andeler , ,40 Sum Andre markedsbaserte finansielle instr , ,40 Sum investeringer , ,10 Bankinnskudd, kontanter o.l Bank Drift , , Bank Russland , , Bank Infostøtta R , , Bank Herreløs arv , , Bank ,00 78, Bank Sparekonto , , Bank Balkan ,00 164, Bank Frifond , , Bank Kulturmidler , , Bank Øst-Europa , , Bank Frifond teat , ,00 Barne- og ungdomstinget

22 Balanse pr Note Bank Skattetrekk , , Bank Visakort , , Visa Internationa 0, ,78 Sum Bankinnskudd, kontanter o.l , ,96 SUM OMLØPSMIDLER , ,74 SUM EIENDELER , ,70 22 Barne- og ungdomstinget 2019

23 Balanse pr Note EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Reservefond , , Annen egenkapital , , Kontorfondet , ,69 Sum Annen egenkapital , ,90 Sum opptjent egenkapital , ,90 SUM EGENKAPITAL , ,90 GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 2400 Leverandører innland , , Leverandører utland 0, ,51 Sum Leverandørgjeld , ,78 Skyldig skatt/arbeidsgiveravgift/feriepenger 2600 Forskuddstrekk , , Trukket fagforeningstrekk 4 727,30 (4 953,00) 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift , , Påløpt arb.avg. feriepenger , , Skyldig feriepenger , ,38 Sum Skyldig skatt/arbeidsgiveravgift/feriepenger , ,84 Påløpte kostnader 2961 Andre påløpte kostnader ,00 0,00 Sum Påløpte kostnader ,00 0,00 Prosjektresultat overført til neste år Prosjektresultat u/lnu , ,53 Sum Prosjektresultat overført til neste år , ,53 Prosjektstøtteordninger til fordeling 3, Mangfold og Inkludering 2017 ( ,00) ( ,00) 2012 Mangfold og inkludering (BLD) , , Info. støtte Nord/Sør , , Demokratimidler RUS (UD) , , Demokratimidler SUS (UD) , , Kulturmidlene (KKD) , , Herreløs arv , , Frifond organisasjon , , Frifond Barn og Unge , , Frifond Barn og Unge , , Frifond Barn og Unge , , Frifond Teater , ,00 Sum Prosjektstøtteordninger til fordeling , ,65 Annen kortsiktig gjeld 2930 Skyldig lønn ,24 0,00 Sum Annen kortsiktig gjeld ,24 0,00 SUM KORTSIKTIG GJELD , ,80 SUM GJELD , ,80 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,70 Barne- og ungdomstinget

24 Noter, LNUs årsregnskap for 2018 Note nr. 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Inntektsføringsprinsipper Offentlige tilskudd knyttet til prosjekter inntektsføres i samsvar med framdriften av prosjektet. Mottatte tilskudd som ikke er anvendt avsettes som forpliktelse i balansen. Organisasjonen er i enkelte tilfeller forpliktet til å tilbakebetale ikke anvendte tilskudd. Andre tilskudd, inntekter og kontingenter tas til inntekt når de er opptjent. LNU har et pensjonspremiefond i Gjensidige som ikke er balanseført. Dette har tidligere heller ikke vært innarbeidet i regnskapet, men kommentert i noter. I tråd med god regnskapsskikk for små foretak skal heller ikke pensjonspremiefond balanseføres. LNU er en ikke skattepliktig virksomhet, og er heller ikke registrert i mva.-registert Plassering av finansielle omløpsmidler De finansielle omløpsmidlene er plassert i fond, aksjer og alternative investeringer etter en vedtatt plan fra styret. Midlene vurderes dit at de skal styrke organisasjonens egenkapital, samt styrke driftsmidlene ved behov. Plasseringene er vurdert til markedsverdi Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Note nr. 2 Ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. Lønnskostnader består av følgende poster: Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonsforsikring Annen personalkostnad Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig årsverk i LNU i 2018 var 19. Godtgjørelser Styreleder Nestledere i styret Generalsekretær Lønn Pensjonsforpliktelsene for samtlige ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring. Forpliktelsen er ikke balanseført. Ordningen er innskuddsbasert i Gjensidige. LNU kommer inn under reglene for OTP, og dagens ordning tifredsstiller kravene. Fakturert revisjonshonorar for 2018 utgjør kr ,- inkl mva. Av dette utgjør ordinær revisjon kr ,- Kr ,- utgjør revisjon av prosjekter og støtteordninger. Note nr. 3 Fordringer, langsiktig gjeld/pantstillelser og garantier Alle fordringer forfaller innen ett år fra regnskapsårets slutt. All gjeld forfaller til betaling innen 5 år etter regnskapsårets slutt. 24 Barne- og ungdomstinget 2019

25 Note nr. 4 Egenkapital Reservefond Kontorfondet Annen egenkapital Sum Egenkapital Overføring fond - Årsresultat Egenkapital Note nr. 5 Bundne midler Av innestående bankinnskudd, kontanter og lignende er kr bundne skattetrekksmidler. Note nr. 6 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Markedsverdi på porteføljen er pr kr Markedsprinsippet benyttes og gjør at alle urealiserte tap (evt. urealisert gevinst) gjennom året fremkommer i regnskapet. LNU har i 2018 hatt en netto urealisert gevinst på kr Note nr. 7 Tilskudd fra Bufdir I 2018 har LNU mottatt kr i nasjonalt driftstilskudd og kr i internasjonalt driftstilskudd fra Bufdir. I 2017 var beløpene henholdsvis kr og kr Note nr. 8 Prosjektstøtteordninger til fordeling Mangfold og Inkludering Mangfold og Inkludering Informasjonsstøtten Nord/Sør Demokratimidlene, RUS Demokratimidlene, SUS Kulturmidlene Herreløs arv Frifond organisasjon Frifond barn og unge Frifond barn og unge (tilbakekrevde midler) Frifond barn og unge Frifond teater Sum prosjektstøtteordninger til fordeling Note nr. 9 - Overføring av prosjektresultater fra 2018 til 2019 Hele eller deler av enkelte prosjekttilskudd LNU har mottatt fra bevilgende myndigheter skal benyttes i Det som sto igjen av disse tilskuddene har derfor blitt ført på balansekonto Prosjektresultat utenom LNU, og vil bli kontert inn som overført prosjektresultat i Note nr. 10 Varige driftsmidler Kontor- Inventar Ombygging Sum varige maskiner kontorer driftsmidler Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Akk. avskrivninger Årets avskrivninger Bokført verdi Avskrivningstid 3 år 5 år 10 år Barne- og ungdomstinget

26 Munkedamsveien 45 Postboks 1704 Vika 0121 Oslo Uavhengig revisors beretning Til årsmøtet i Landsrådet For Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Landsrådet For Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner' årsregnskap. Årsregnskapet består av: Balanse per 31. desember 2018 Resultatregnskap for 2018 Noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening: Er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av organisasjonens finansielle stilling per 31. desember 2018, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av organisasjonen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Annen informasjon Ledelsen er ansvarlig for annen informasjon. Annen informasjon består av årsberetningen, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke annen informasjon, og vi attesterer ikke den andre informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese annen informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom annen informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at annen informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styret og generalsekretærs ansvar for årsregnskapet Styret og generalsekretær (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til organisasjonens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO MVA. side 1 av 2

27 Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til: Uttalelse om andre lovmessige krav Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av organisasjonens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Oslo, 27. februar 2019 BDO AS Norunn Byrkjeland statsautorisert revisor BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO MVA. side 2 av 2

28 Sak 4 Søknader om medlemskap i LNU Fristen for å søke om medlemskap i LNU var i tråd med vedtektene fastsatt til 25. februar Søknadene som har kommet inn har blitt saksbehandlet og vurdert etter vedtektenes 3-11: Medlemskap 3 Organisasjoner som ønsker å tilslutte seg LNU må være frivillige, selvstendige, demokratiske og landsomfattende organisasjoner av barn og ungdom som arbeider for barn og ungdom, med spørsmål som angår barn og ungdom, som anerkjenner vedtektene og langtidsprogrammet til LNU. Medlemskap kan tildeles organisasjoner som tilfredsstiller følgende krav: 4 Demokrati- og selvstendighetskrav: Organisasjonen må gi mulighet for medvirkning og innflytelse til alle medlemmene, og alle medlemmer over 12 år må ha like rettigheter i beslutninger og valg. Mer enn halvparten av medlemmene i organisasjonen må være under 30 år. Organisasjonen må bygge sin virksomhet på lokal aktivitet. Organisasjonen må ha en egen sentral ledelse som er demokratisk valgt blant medlemmene. Organisasjonen må ha selvstendig økonomi, og være politisk og organisatorisk uavhengig av andre organisasjoner. 5 Størrelses- og utbredelseskrav: Organisasjoner må ha minst 300 individuelle medlemmer under 30 år basert på organisasjonens egen definisjon av medlemmer. Organisasjonen må ha vært i virksomhet i minst 2 år. Organisasjonen må ha et nasjonalt siktemål, og ha aktivitet i minst 4 fylker. 6 Unntaksbestemmelser for kravene til fullt medlemskap etter 5: Organisasjoner som omfatter ungdom under utdanning som varer minst 2 år kan gis fullt medlemskap selv om de ikke tilfredsstiller kravene til individuelt medlemskap etter 5a. Organisasjoner som av naturlige årsaker har et begrenset rekrutteringsgrunnlag kan gis fullt medlemskap selv om de ikke tilfredsstiller kravene til størrelse etter 5a. 7 Fordi LNU ønsker en mangfoldig medlemsmasse, kan organisasjoner som ønsker fullt medlemskap i LNU og som oppfyller kravene til medlemskap etter 4, men som ikke oppfyller kravene etter 5, tildeles etableringsmedlemskap. LNU sitt styre vedtar retningslinjer for etableringsmedlemskap. Ved tildeling av etableringsmedlemskap skal organisasjonene signere på disse retningslinjene med eventuelle vedlegg. Hvis retningslinjene brytes, kan styret i LNU melde ut organisasjonen 8 Observatørstatus kan tildeles: Samarbeidsorganisasjoner som driver barne- og ungdomsarbeid, der hovedtyngden av medlemsorganisasjonene ikke er medlemmer av LNU. Organisasjoner som oppfyller kravene til fullt medlemskap etter 4 og 5, men som ikke ønsker fullt medlemskap. Andre barne- og ungdomsorganisasjoner som ikke oppfyller medlemskravene etter 4, men som oppfyller kravene etter 5 og som LNU finner det særlig verdifullt å samarbeide med. 26 Barne- og ungdomstinget 2019

29 9 Medlemskap eller observatørstatus kan ikke tildeles: Organisasjoner som hovedsakelig arbeider med idrettslige aktiviteter kan ikke få medlemskap. Organisasjoner som har forretningsdrift som formål eller tjener utenforstående kommersielle interesser Organisasjoner som gjennom sitt formål eller sine aktiviteter ikke følger FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs og Europarådets konvensjoner om menneskerettighetene, kan ikke få medlemskap. Ad hoc-organisasjoner 10 Medlemskap og observatørstatus avgjøres av Representantskapet med absolutt flertall etter innstilling fra styret. Søknad om medlemskap eller observatørstatus med relevante opplysninger etter 4 og 5, sendes LNUs sekretariat senest 60 dager før et representantskapsmøte. Søknaden sendes Representantskapet sammen med styrets innstilling senest 30 dager før representantskapsmøtet. 11 Organisasjoner som motarbeider LNUs formål eller virksomhet, kan fratas medlemskapet. Organisasjoner som ikke lenger tilfredsstiller kravene til medlemskap eller observatørstatus, kan fratas den gjeldende status de har i LNU. Organisasjoner med fullt medlemskap, men som ikke lenger tilfredsstiller kravene, kan gis observatørstatus uten å søke på nytt. Representantskapet fatter slike vedtak med 2/3 flertall (blanke stemmer teller imot), etter innstilling fra styret. Søknad om endring i medlemskapsstatus for organisasjoner med fullt medlemskap eller observatørstatus oppfattes ikke av kravet i 5b dersom endringen dreier seg om navn eller form. Barne- og ungdomstinget

30 Sak 4.1: Norges Husflidslag Organisasjon søker om observatørmedlemskap i LNU. Om organisasjonen Norges Husflidslag (NH) er en kultur- og interesseorganisasjon innen kulturvern, handlingsbåren kunnskap og næringshusflid. Organisasjonen har som formål å fremme god norsk husflid kulturelt, sosial og økonomisk. Dette inkluderer mål som å fremme kunnskap om immateriell kulturarv, og arbeide med tradisjonelt håndverk og truede teknikker, øke barn og unges kunnskap og ferdigheter, og formidle kunnskap om bærekraft og materialenes verdikjede. Organisasjonen jobber også målrettet for å styrke utøvelse og salg av husflidshåndverk og øke synligheten av Norges Husflidslags arbeid. De har mål om å fremstå som en faglig sterk frivillig organisasjon som spiller en viktig rolle for norsk kulturarv, kulturliv og lokalmiljø og være en åpen organisasjon som legger til rette for inkluderende møteplasser. Norges Husflidslag ble stiftet i 1910, og har i dag medlemmer over hele landet, hvorav 2619 er under 30 år. Medlemmene er fordelt på gruppene lokallag, husflidsbutikker og husflidshåndverkere. Organisasjonen hadde i aktive lokallag og har aktivitet og fylkeslag i alle landets fylker. De har en egen satsning på barn og unge, Ung Husflid, og 126 lokallag tar del i denne satsningen i dag. Alle fylkes- og lokallag har et eget styre og egne vedtekter. Samtlige godkjennes på det respektive nivåets årsmøter. Både fylkeslagene og NH sine ansatte har direkte kontakt med lokallagene og forsøker å hjelpe og støtte opp om lokale arrangement og større fylkesarrangement. Dersom Norges Husflidslag blir innvilget observatørmedlemskap, ønsker organisasjonen plass i gruppa kultur, friluft og fritid. Vurdering av organisasjonen i henhold til 4-5 i LNU sine vedtekter 4a Ifølge NH sine vedtekter punkt 3.5: «( ) Et medlem har fulle rettigheter i organisasjonen fra en har fylt 14 år. Det skal legges til rette for at medlemmer uten stemmerett også har arenaer for medvirkning.» Organisasjonen har ikke like rettigheter i beslutninger og valg fra fylte 12 år. 4b 2619 av totalt medlemmer er under 30 år. Dette utgjør 11,4%. Organisasjonen oppfyller ikke kravet om 50% av medlemsmassen må være under 30 år. 4c Organisasjonen bygger sin virksomhet på lokal aktivitet i hovedsak gjennom sine 367 lokallag. 126 av disse har egen aktivitet for ungdom, Ung Husflid, som er en aktivitet i stor vekst i organisasjonen. Eksempler på aktiviteter er - Tilvirke av skinn, bjørke-virke og flis gjennomført i Alvdal - Nordisk Håndverksleir på Romerike med fokus på strikking, tredreiing, brikkevev m.m. - Veilederkurs i Spikking i Hammerfest for Ung Husflid i fylket - Tredreiekurs for ungdom i Enebakk, Hadeland, og Lier - Pølselaging til Jul på Voss - Husflid street-art kurs på Biri Organisasjonen oppfyller kravet om lokal aktivitet 4d Organisasjonens sentrale ledelse er valgt på årsmøte annethvert år. Ordning for delegater til landsmøte er spesifisert i vedtektene punkt 4.1: Lokallagene velger sine delegater fylkesårsmøte på sine lokale årsmøter. Fylkeslagene velger så sine landsmøtedelegater på deres respektive årsmøter. Butikken og husflidshåndverkerlagene velger sine landsmøtedelegater på egne møter. 4e Organisasjonen er økonomisk uavhengig og har vedlagt signert regnskap for Årets regnskap kan ettersendes. Organisasjonen er politisk og organisatorisk uavhengig. Det nevnes samarbeid med andre organisasjoner som Norges Bygdekvinnelag og Forbundet Kysten, men disse har ingen påvirkning på organisasjonens selvråde. 5a Organisasjonen oppfyller størrelseskravet om minst 300 medlemmer, med 2619 medlemmer under 30 år. 5b Organisasjonen ble stiftet i 1910 og oppfyller kravet må ha vært i virksomhet i minst 2 år. 5c Organisasjonen har et nasjonalt siktemål, og oppfyller kravet om aktivitet i minst 4 fylker med i alt 367 lokallag spredt over alle landets fylker. 28 Barne- og ungdomstinget 2019

31 Vurdering av organisasjonen i henhold til 4 i LNU sine vedtekter Norges Husflidslag oppfyller vilkårene for fullt medlemskap i LNU etter 4 c, d og e, men ikke vilkårene etter 4 a og b. Norges Husflidslag oppfyller kravene om å være en selvstendig og demokratisk organisasjon. Dokumentasjonen viser at NH er politisk og økonomisk uavhengig fra andre organisasjoner, og at den oppfyller kravet om demokratisk struktur og demokratisk valgt ledelse. Det er ingen andre organisasjoner som har mulighet til å påvirke valg eller politisk agenda, og landsmøtets delegater velges av fylkeslagene som igjen er sammensatt av valgte delegater fra lokallagene. Norges Husflidslag oppfyller ikke kravet om like demokratiske rettigheter for alle medlemmer fra 12 år, og at minst halvparten av medlemmene må være under 30 år. Selv om organisasjonen viser til klar vekst i medlemstall og aktiviteter for unge medlemmer utgjør de i dag kun 11,4%. Unge medlemmer har først fulle demokratiske rettigheter fra fylte 14 år. Vurdering av organisasjonen i henhold til 5 i LNU sine vedtekter Norges Husflidslag oppfyller vilkårene for fullt medlemskap i LNU etter 5 a, b og c. Norges Husflidslag oppfyller kravene til størrelse, utbredelse og virksomhetstid. Organisasjonen har 2610 medlemmer under 30 år spredt over alle landets fylker, og oppfyller med dette kravet om minst 300 medlemmer og aktivitet i 4 fylker. Organisasjonen har hatt aktiviteter i 109 år, og har dokumentert aktiviteter fra hele landet som del av sin søknad. Samlet vurdering Ifølge LNU sine vedtekter 8 c kan organisasjoner som ikke oppfyller medlemskravene etter 4, men som oppfyller kravene etter 5 og som LNU finner det særlig verdifullt å samarbeide med innvilges observatørstatus. Norges Husflidslag oppfyller kravene framsatt i 4 c, d, e og 5 i LNU sine vedtekter. Organisasjonen oppfyller ikke kravene 4 a og b om like demokratiske rettigheter for alle over 12 år og at mer enn halvparten av medlemmene er under 30 år. Norges Husflidslag er klar over hvilke krav de ikke oppfyller og har selv søkt om observatørstatus for medlemmer i organisasjonen under 30 år. Videre er det viktig å understreke at selv om unge under 30 år utgjør en lav prosentandel av organisasjonens medlemmer er 2619 et betydelig antall, og at det er mange aktiviteter for nettopp denne aldersgruppen i alle fylker i landet. I tillegg er det stor mulighet for at NH vil oppfylle kravet etter 4 a, da dette er i endring. En samlet vurdering tilsier at organisasjonen oppfyller kravene stilt etter 8 og bør innvilges observatørstatus i LNU. Norges Husflidslag oppfyller vilkårene for fullt medlemskap i LNU etter 4 c, d og e, og 5, men ikke vilkårene etter 4 a og b, og innvilges medlemskap med observatørstatus. Innstilling fra styret: Norges Husflidslag innvilges observatørmedlemskap og blir plassert i gruppen «Kultur, friluft og fritid». Barne- og ungdomstinget

32 Sak 5 Vedtektsendringer Vedtektene 41 lyder: Disse vedtektene kan bare endres av representantskapet med 2/3 flertall, (blanke stemmer teller i mot). Endringsforslag må sendes LNUs sekretariat senest 60 dager før et representantskapsmøte og sendes medlemsorganisasjonene senest 30 dager før møtet. Fristen for å sende inn endringsforslag til vedtektene var derfor 25. februar. Styret sendte 14 forslag til endring av LNUs vedtekter på høring til medlemmene 21. desember 2018, med svarfrist 15. februar Om lag halvparten av forslagene gjelder reglene for medlemskap i LNU, og er en oppfølging av Arbeidsprogrammet , som fastslo at LNU skulle forberede en medlemsgjennomgang. Innen fristen 15. februar kom det fire høringssvar, og det kom to svar etter fristen. Fire av forslagene, F1, F4, F12 og F14, ble justert på bakgrunn av disse høringssvarene. Etter høringsrunden har styret fremmet ytterligere to forslag, F15 og F16. Det har ikke kommet inn endringsforslag til vedtektene fra medlemsorganisasjonene. 15 av endringsforslagene til vedtektene er innstilt vedtatt av styret. Styret innstiller på at representantskapet ikke vedtar F6. Forslagene er forklart og begrunnet enkeltvis på de neste sidene. Innstilling fra styret: Barne- og ungdomstinget vedtar de innstilte forslagene til vedtektsendringer. 30 Barne- og ungdomstinget 2019

33 Vedlegg sak 5: Prinspipprogram og vedtekter Prinsipprogram og vedtekter Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Sist endret på Barne- og ungdomstinget 2017 Barne- og ungdomstinget

34 Prinsipprogram LNU har som mål å fremje interessene til frivillige og demokratiske barne- og ungdomsorganisasjonar. LNU vil medverke til å ta vare på og fremje mangfaldet av barne- og ungdomsorganisasjonar, slik at barn og unge skal velje mellom, og bli kjende med ulike idear og arbeidsmåtar. Slik vil frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar ta vare på og styrke miljø der eigenaktivitet og samarbeid blir vektlagt. LNU har som mål å fremje solidaritet, rettferd, nestekjærleik og forvaltaransvar, nasjonalt og internasjonalt, mellom anna gjennom samarbeid og kontakt på tvers av politiske og kulturelle grenser. LNU skal arbeide ut frå FN og Europarådet sine konvensjonar om menneskerettane. Alle barn og unge må gjevast same høve til å utvikle og realisere evnene sine. For å oppnå dette må ein streve etter rettferdig fordeling av samfunnsgoda, mellom einskildmenneske, grupper, distrikt i vårt land og mellom rike og fattige nasjonar. For LNU er det overordna at barn og ungdom skal kunne engasjere seg i demokratisk arbeid, og at alle skal vere sikra retten til å drive slikt arbeid. Gjennom eigne demokratiske organisasjonar skal barn og ungdom kunne fremje sine synspunkt både nasjonalt og internasjonalt. Frivillig innsats, mellom anna gjennom organisasjonar er avgjerande for utviklinga av demokrati, sosiale nettverk, mellommenneskeleg forståing og omsorg. Ungdom må sikrast reelt høve til medansvar og deltaking. I samarbeid mellom organisasjonar byggjer LNU på prinsippa om respekt for ulike livssyn og politiske oppfatningar, likestilling mellom jente og gut, toleranse for og vilje til å inkludere menneske med ulik funksjonsevne, respekt for ulik seksuell legning, og respekt for ulik etnisk tilknyting og kulturbakgrunn. LNU si verksemd byggjer i tillegg på tre grunnleggjande verdipar. Det fyrste verdiparet er frivilligheit og engasjement. Unge menneskje som går saman i arbeidet for noko dei trur på, er sjølve grunnlaget for alle dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane. Ei av dei viktigaste oppgåvene til LNU er å styrke sivilsamfunnet og fremme forståing og respekt for det frivillige arbeidet av, for og med barn og unge. Det andre verdiparet er demokrati og innverknad. Gjennom deltaking i dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane kan barn og unge påverke aktuelle instansar, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. LNU arbeider for å auke den reelle innverknaden unge har overfor styresmaktene og offentlege institusjonar. LNU vil medverke til at barne- og ungdomsorganisasjonane blir ein viktig og synleg arena for deltaking og ein akseptert kanal for barn og unge sine interesser i offentlige avgjerdsprosessar. Det tredje verdiparet er mangfald og solidaritet. Alle unge skal bli inkluderte i organisasjonsfellesskapet. LNU tar avstand frå alle former for negativ diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, funksjonsnedsetjingar, seksuell orientering, politisk overtyding, sosial bakgrunn eller tru. LNU skal arbeide aktivt for å sikre gode arbeidsvilkår og rom for frivillig innsats, slik at organisasjonar bli betre i stand til å ta vare på interessene sine og fremje sine målsetjingar. LNU skal arbeide for å utforme ein samla barne- og ungdomspolitikk, og vere talerøyr for barn og unge sine allmenne interesser. (Vedtatt 7. juni 1980, endret på representantskapsmøtet , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , og ) 32 Barne- og ungdomstinget 2019

35 Formål 1 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er et samarbeidsorgan for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i nasjonale og internasjonale spørsmål av interesse for barn og ungdom, og har til oppgave å: a) Drøfte og uttale seg om saker av interesse for det frivillige barne- og ungdomsarbeidet og av felles interesse for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, samt saker av allmenn interesse for barn og ungdom. b) Representere barne- og ungdomsorganisasjonene nasjonalt og internasjonalt. c) Gi tilbud om felles opplæring og trening av ledere for det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. d) Arbeide for å bedre vilkårene for å drive frivillig organisasjonsarbeid, herunder offentlige støtteordninger for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. e) Virke for internasjonal kontakt og forståelse mellom barn og ungdom fra ulike land og legge grunnlaget for samarbeid mellom norske, utenlandske og internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. f) Forvalte støtteordninger som medlemsorganisasjonene har behov for på en enkel og ubyråkratisk måte. 2 LNU baserer sitt arbeid på FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs og Europarådets konvensjoner om menneskerettigheter. LNU vil arbeide for demokrati, sosial rettferdighet, nasjonal selvbestemmelse og arbeide mot undertrykkelse. Prinsippet om ikke-diskriminering skal ligge til grunn for LNUs arbeid. Dette innebærer at man ikke skal diskriminere på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering, religion eller funksjonsnedsettelser. Medlemskap 3 Organisasjoner som ønsker å tilslutte seg LNU må være frivillige, selvstendige, demokratiske og landsomfattende organisasjoner av barn og ungdom som arbeider for barn og ungdom, med spørsmål som angår barn og ungdom, som anerkjenner vedtektene og arbeidsprogrammet til LNU. Medlemskap kan tildeles organisasjoner som tilfredsstiller følgende krav: 4 Demokrati- og selvstendighetskrav Barne- og ungdomstinget

36 a) Organisasjonen må gi mulighet for medvirkning og innflytelse til alle medlemmene, og alle medlemmer over 12 år må ha like rettigheter i beslutninger og valg. b) Mer enn halvparten av medlemmene i organisasjonen må være under 30 år. c) Organisasjonen må bygge sin virksomhet på lokal aktivitet. d) Organisasjonen må ha en egen sentral ledelse som er demokratisk valgt blant medlemmene. e) Organisasjonen må ha selvstendig økonomi, og være politisk og organisatorisk uavhengig av andre organisasjoner. 5 Størrelses- og utbredelseskrav a) Organisasjoner må ha minst 300 individuelle medlemmer under 30 år basert på organisasjonens egen definisjon av medlemmer. b) Organisasjonen må ha vært i virksomhet i minst 2 år. c) Organisasjonen må ha et nasjonalt siktemål, og ha aktivitet i minst 4 fylker. 6 Unntaksbestemmelser for kravene til fullt medlemskap etter 5: a) Organisasjoner som omfatter ungdom under utdanning som varer minst 2 år kan gis fullt medlemskap selv om de ikke tilfredsstiller kravene til individuelt medlemskap etter 5a. b) Organisasjoner som har et begrenset rekrutteringsgrunnlag kan gis fullt medlemskap selv om de ikke tilfredsstiller kravene til størrelse etter 5a. 7 Fordi LNU ønsker en mangfoldig medlemsmasse, kan organisasjoner som ønsker fullt medlemskap i LNU og som oppfyller kravene til medlemskap etter 4, men som ikke oppfyller kravene etter 5, tildeles etableringsmedlemskap. LNU sitt styre vedtar retningslinjer for etableringsmedlemskap. Ved tildeling av etableringsmedlemskap skal organisasjonene signere på disse retningslinjene med eventuelle vedlegg. Hvis retningslinjene brytes, kan styret i LNU melde ut organisasjonen. 8 Observatørstatus kan tildeles: a) Samarbeidsorganisasjoner som driver barne- og ungdomsarbeid, der hovedtyngden av medlemsorganisasjonene ikke er medlemmer av LNU. b) Organisasjoner som oppfyller kravene til fullt medlemskap etter 4 og 5, men som ikke ønsker fullt medlemskap. c) Andre barne- og ungdomsorganisasjoner som ikke oppfyller medlemskravene etter 4, men som oppfyller kravene etter 5 og som LNU finner det særlig verdifullt å samarbeide med. 34 Barne- og ungdomstinget 2019

37 9 Medlemskap eller observatørstatus kan ikke tildeles: a) Organisasjoner som hovedsakelig arbeider med idrettslige aktiviteter kan ikke få medlemskap. b) Organisasjoner som har forretningsdrift som formål eller tjener utenforstående kommersielle interesser c) Organisasjoner som gjennom sitt formål, praksis, struktur eller samarbeid med andre motarbeider demokrati eller opptrer i konflikt med FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs og Europarådets konvensjoner om menneskerettighetene. d) Ad hoc-organisasjoner 10 Medlemskap og observatørstatus avgjøres av Representantskapet med absolutt flertall etter innstilling fra styret. Søknad om medlemskap eller observatørstatus med relevante opplysninger etter 4 og 5, sendes LNUs sekretariat senest 60 dager før et representantskapsmøte. Søknaden sendes Representantskapet sammen med styrets innstilling senest 30 dager før representantskapsmøtet. 11 Organisasjoner som motarbeider LNUs formål eller virksomhet, kan fratas medlemskapet. Organisasjoner som ikke lenger tilfredsstiller kravene til medlemskap eller observatørstatus, kan fratas den gjeldende status de har i LNU. Organisasjoner med fullt medlemskap, men som ikke lenger tilfredsstiller kravene, kan gis observatørstatus uten å søke på nytt. Representantskapet fatter slike vedtak med 2/3 flertall (blanke stemmer teller i mot), etter innstilling fra styret. Søknad om endring i medlemskapsstatus for organisasjoner med fullt medlemskap eller observatørstatus oppfattes ikke av kravet i 5b dersom endringen dreier seg om navn eller form. Representantskapet 12 Representantskapet, som er LNUs øverste organ, består av 2 representanter fra hver medlemsorganisasjon med tale-, forslags-, og stemmerett. 1 representant gir en 1 stemme. Etableringsmedlemmer kan møte med 2 representanter som har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Organisasjoner med observatørstatus kan møte med 2 representanter som har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Organisasjonene må ha betalt medlemskontingent for foregående år for å få stemmerett. Fullmakt for organisasjonens representant sendes til LNUs sekretariat senest 14 dager før representantskapsmøtet. Barne- og ungdomstinget

38 13 Representantskapsmøtet holdes innen utgangen av april. Møtet innkalles med 60 dagers varsel. Dagsorden med sakspapir sendes medlemsorganisasjonene 30 dager på forhånd. 14 Ekstraordinært representantskapsmøte skal avholdes dersom styret eller 1/3 av medlemsorganisasjonene krever det. Tidspunkt og sted for ekstraordinært representantskapsmøte fastsettes av styret og skal finne sted senest 5 uker etter krav ifølge 11 er fremsatt. Innkalling og saksliste til ekstraordinært representantskapsmøte skal sendes ut senest 4 uker før møtet. Utsending av saksdokumenter skal skje senest 2 uker før møtet. Ekstraordinært representantskapsmøte skal kun behandle saker nevnt i den på forhånd utsendte saksliste. Påmelding med fullmakter fra medlemsorganisasjonene sendes sekretariatet minst 1 uke før møtet. 15 Medlemmene av LNUs styre og generalsekretæren har møteplikt og tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett, på representantskapsmøtene. 16 Møter i representantskapet ledes av LNUs leder. Representantskapet kan velge settedirigent. Settedirigentene kan ikke være delegat til representantskapsmøtet. 17 Dersom ikke annet er bestemt i vedtektene, fattes beslutninger med simpelt flertall. Avstemninger foregår ved visning av stemmetegn. Ved valg av personer foretas skriftlig avstemming hvis minst en av de stemmeberettigede i representantskapet krever det. Dersom det er 2 eller flere kandidater til en plass, skal valget være skriftlig. Det kreves absolutt flertall for å bli valgt. Dersom ingen blir valgt, deltar de 2 kandidatene med flest stemmer i en ny valgomgang. Valget skal være skriftlig, og det kreves simpelt flertall for å bli valgt Barne- og ungdomstinget 2019

39 I disse vedtektene skal absolutt flertall forstås som mer enn halvparten av de tilstedeværende stemmeberettigede for et forslag, mens simpelt flertall skal forstås som mer enn halvparten av de avgitte stemmene, (blanke stemmer teller ikke). 19 Møter i representantskapet er beslutningsdyktige når representanter for minst halvparten av medlemsorganisasjonene er tilstede. 20 Representantskapet skal behandle: Årsmelding fra foregående år Regnskap fra foregående år og revisjonsrapport Rapport fra kontrollkomiteen Arbeidsprogram (hvert 2. år) Budsjett Medlemskontingentens størrelse Valg av styre og kontrollkomite Valg av valgkomite Saker styret fremmer Representantskapet skal behandle saker som en medlemsorganisasjon senest 60 dager før møtet ber om at blir behandlet. Valg av revisor 21 Tiltredelsestidspunkt for alle tillitsverv valgt av representantskapsmøtet er 7. juni. Styret 22 Styret i LNU består av leder, 2 nestledere og 7 styremedlemmer med 2 varamedlemmer som velges av representantskapet. Valgbare til LNUs styre er bare representanter fra organisasjoner med fullt medlemskap eller etableringsmedlemskap. De ansatte velger 1 representant til styret med tale og forslagsrett. 23 Leder og nestledere velges særskilt. De øvrige styremedlemmene velges også særskilt, plass for plass. Det må være minst 1 kandidat til hver plass som skal besettes. Dersom det bare er 1 kandidat til en plass, foretas valget ved akklamasjon, med mindre noen av de stemmeberettigede krever skriftlig avstemning. Det kreves simpelt flertall for å bli valgt. Barne- og ungdomstinget

40 24 Kun kandidater som er nominert av medlemsorganisasjonene eller foreslått av valgkomiteen er valgbare. Kandidater må nomineres minst 60 dager før representantskapsmøtet. Medlemsorganisasjonene skal informeres om tidsfristen minst 30 dager på forhånd. 25 Styrets funksjonstid er 2 år, og halvparten av styremedlemmene står på valg hvert år. Varamedlemmene velges for ett år. Leder og de to nestlederne velges aldri for samme periode. De ansattes styrerepresentant har funksjonstid på ett år. 26 Styret leder LNUs virksomhet mellom representantskapsmøtene, uttaler seg på vegne av LNU og har ansvaret for at arbeidsprogrammet blir gjennomført. 27 Arbeidsutvalget består av leder og nestlederne. Styret kan blant styremedlemmene velge vararepresentanter til arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget er ikke et politisk beslutningsorgan, men forvalter LNUs politikk etter bestemmelser gitt av representantskapet og styret. 28 LNUs styre representerer organisasjonen utad. Styrets arbeidsutvalg har tegningsrett for LNU. 29 Styret og arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. 30 Protokoller og referater fra arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og valgkomiteen legges fram for styret. Kontrollkomité 31 Kontrollkomiteen består av 3 medlemmer som velges for 2 år med absolutt flertall av representantskapet etter samme regler som ved valg av styret. 1 henholdsvis 2 medlemmer står på valg hvert år. Valgbare til kontrollkomiteen er bare representanter fra organisasjoner med fullt medlemskap. 38 Barne- og ungdomstinget 2019

41 32 Kontrollkomiteen har til oppgave å føre tilsyn med regnskapsførselen og forvaltningen av LNUs midler. Kontrollkomiteen skal også føre kontroll med at styret arbeider i forhold til vedtektene og vedtak fattet av representantskapet. Komiteen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. 33 Kontrollkomiteen skal årlig gi en rapport til representantskapet, og skal innstille om godkjenning av LNUs regnskaper. 34 Etter innstilling fra kontrollkomiteen engasjerer representantskapet statsautorisert revisor for LNU. Klageutvalget 35 Klageutvalget har fem medlemmer og består av kontrollkomiteen og to representanter som velges direkte på representantskapsmøtet for 2 år med absolutt flertall etter samme regler som ved valg av styret, jf. vedtektene 21 flg. Det velges også en leder av klageutvalget på representantskapsmøtet. Organisasjonene kan selv nominere kandidater til klageutvalget. De som nomineres bør ha god kjennskap til arbeidet i barne- og ungdomsorganisasjonene. 36 Klageutvalget har til oppgave å behandle klager på LNUs støtteordninger og er endelig klageinstans. Klageutvalget er vedtaksdyktig med minst tre av fem medlemmer til stede. Ved stemmelikhet teller lederens stemme dobbelt. Utvalg og arbeidsgrupper 37 Styret kan opprette rådgivende utvalg og arbeidsgrupper på ulike arbeidsområder for LNU. Utvalgene og arbeidsgruppene skal arbeide etter instruks og mandat gitt av styret og være ansvarlige ovenfor styret. Barne- og ungdomstinget

42 38 Utvalgene og arbeidsgruppene skal ha det antall medlemmer som styret fastsetter. De skal sammensettes av styremedlemmer og medlemmer som oppnevnes etter nominasjon fra medlems- og/eller observatørorganisasjonene. Funksjonsperioden er ett år eller den periode styret bestemmer. Styret utpeker fortrinnsvis styremedlemmer som ledere for hvert av utvalgene og arbeidsgruppene. Valgkomité 39 Valgkomiteen, som består av 7 medlemmer, innstiller ovenfor representantskapet på valg av styre og kontrollkomite. Valgkomiteen skal vektlegge forholdsmessig representativitet mellom organisasjonsgruppene i sin innstilling. Valgkomiteen velges for ett år av gangen. 6 av medlemmene velges av representantskapet etter innstilling fra styret. Bare representanter fra organisasjoner med fullt medlemskap er valgbare. 1 medlem velges av styret som hovedregel blant de medlemmer som trer ut av styret på kommende representantskapsmøte. Valgkomiteen velger selv sin leder. Komiteen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Sekretariat 40 LNUs daglige arbeid utføres av sekretariatet. Sekretariatet ledes av egen generalsekretær som ansettes av styret på åremål. Sekretariatet består av det antall ansatte styret finner hensiktsmessig og forsvarlig. Styret fastsetter retningslinjer for ansettelser. Vedtektsendringer og oppløsing 41 Disse vedtektene kan bare endres av representantskapet med 2/3 flertall, (blanke stemmer teller i mot). Endringsforslag må sendes LNUs sekretariat senest 60 dager 40 Barne- og ungdomstinget 2019

43 før et representantskapsmøte og sendes medlemsorganisasjonene senest 30 dager før møtet. 42 Vedtektsendringer trer i kraft umiddelbart etter representantskapsmøtets slutt. 43 Vedtak om å oppløse LNU krever 3/4 flertall, og må fattes på 2 påfølgende representantskapsmøter. Blanke stemmer teller i mot. Ved oppløsning skal LNUs eventuelle midler overføres til relevante samarbeidsorganisasjoner som arbeider med spørsmål som faller inn under LNUs formål. Barne- og ungdomstinget

44 Vedlegg sak 5: Foreslåtte vedtektsendringer Endringer i LNUs regler for medlemskap F1 Endring av Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 4 4 a Endring Demokrati- og selvstendighetskrav Heve kravet om like demokratiske rettigheter fra 12 til 15 år. Styret ønsker å heve kravet om like demokratiske rettigheter for alle medlemmer fra 12 til 15 år, i tråd med slik det var tidligere i LNU. Med like demokratiske rettigheter menes tale-, forslags-, og stemmerett på årsmøter, samt mulighet til å stille til valg til alle organisasjonenes styrende organer. Styret mener det er naturlig å sette alderskravet for like demokratiske rettigheter ved 15 år fordi barn fra 15 år har en absolutt rett til å melde seg inn i og ut av organisasjoner etter barnelova og barnekonvensjonen. Dette er også kravet for å anerkjennes som en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon i retningslinjene for Frifond Organisasjon og grunnstøtta til Bufdir. Styret mener det er heldig om LNU har en konsekvent praksis på dette området. Kravet i 4 a er ment som et minstekrav, og er ikke til hinder for å gi demokratiske rettigheter før fylte 15 år. Styret oppfordrer alle organisasjoner til å gi barn mulighet til å påvirke beslutninger også før de fyller 15 år, men ønsker ikke at det skal være et absolutt krav for medlemskap i LNU. a) Organisasjonen må gi mulighet for medvirkning og innflytelse til alle medlemmene, og alle medlemmer over 12 år må ha like rettigheter i beslutninger og valg. ( ) Endres til Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. 4 Demokrati- og selvstendighetskrav a) Organisasjonen må gi mulighet for medvirkning og innflytelse til alle medlemmene. Alle medlemmer fra og med 15 til og med 29 år må ha fulle demokratiske rettigheter i beslutninger og valg. Dette er ikke til hinder for at yngre eller eldre medlemmer også har slike rettigheter. ( ) 42 Barne- og ungdomstinget 2019

45 F2 Endring av Type 5 c Endring Forklaring Senke kravet til utbredelse i antall fylker fra 4 til 3. Begrunnelse Endres fra 5 Størrelses- og utbredelseskrav ( ) Etter regionreformen vil det bli færre fylker og styret ser det derfor som naturlig å redusere kravet. c) Organisasjonen må ha et nasjonalt siktemål, og ha aktivitet i minst 4 fylker. Endres til Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. 5 Størrelses- og utbredelseskrav ( ) c) Organisasjonen må ha et nasjonalt siktemål, og ha aktivitet i minst 3 fylker. F3 Endring av Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 6 6 a Endring Endre unntak fra størrelse og utbredelse for student- og elevorganisasjoner fra å gjelde organisasjoner for ungdom under utdanning som varer minst 2 år, til ungdom under formell utdanning. Ved å endre formuleringen slik åpnes det for at organisasjoner for studenter ved kortere studieløp også får mulighet til å bli medlem av LNU. Styret mener at formuleringen om formell utdanning ivaretar intensjonen bak unntaksbestemmelsen. Unntaksbestemmelser for kravene til fullt medlemskap etter 5: a) Organisasjoner som omfatter ungdom under utdanning som varer minst 2 år kan gis fullt medlemskap selv om de ikke tilfredsstiller kravene til individuelt medlemskap etter 5a. Endres til Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. 6 Unntaksbestemmelser for kravene til fullt medlemskap etter 5: a) Organisasjoner som omfatter ungdom under formell utdanning kan gis fullt medlemskap selv om de ikke tilfredsstiller kravene til individuelt medlemskap etter 5a. Barne- og ungdomstinget

46 F4 Endring av Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 6 6 b Tillegg Også gi mulighet til å få unntak fra utbredelseskravene dersom organisasjonen har begrenset rekrutteringsgrunnlag Organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag kan også ha utfordringer med å ha mange nok lokallag til å oppfylle kravene i 5c. Styret ønsker å gi organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag mulighet til å bli medlem selv om de ikke oppfyller kravene om utbredelse. Unntaksbestemmelser for kravene til fullt medlemskap etter 5: ( ) a) Organisasjoner som har et begrenset rekrutteringsgrunnlag kan gis fullt medlemskap selv om de ikke tilfredsstiller kravene til størrelse etter 5a. Endres til Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. F5 Endring av Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 8 4 a Endring Observatørstatus kan tildeles: 6 Unntaksbestemmelser for kravene til fullt medlemskap etter 5: ( ) a) Organisasjoner som har et begrenset rekrutteringsgrunnlag og som har et nasjonalt siktemål kan gis fullt medlemskap selv om de ikke tilfredsstiller kravene til størrelse etter 5a og c. Forenkle og avgrense medlemskravene for observatørmedlemmer. Styret ønsker å forenkle reglene for observatørmedlemsskap, og foreslår derfor å beholde den regelen som i dag brukes mest av styret og som styret mener best ivaretar intensjonen bak observatørmedlemsskap. a) Samarbeidsorganisasjoner som driver barne- og ungdomsarbeid, der hovedtyngden av medlemsorganisasjonene ikke er medlemmer av LNU. b) Organisasjoner som oppfyller kravene til fullt medlemskap etter Endres til 8 Observatørstatus kan tildeles andre barneog ungdomsorganisasjoner som ikke oppfyller medlemskravene etter 4, men som oppfyller kravene etter 5 og som LNU finner det særlig verdifullt å samarbeide med. 44 Barne- og ungdomstinget 2019

47 4 og 5, men som ikke ønsker fullt medlemskap. c) Andre barne- og ungdomsorganisasjoner som ikke oppfyller medlemskravene etter 4, men som oppfyller kravene etter 5 og som LNU finner det særlig verdifullt å samarbeide med. Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. F6 Endring av 22, 24 Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 22 Strykning Alle medlemmer i LNU er valgbare til styret, uansett medlemskapskategori. Alle LNUs medlemsorganisasjoner har i dag forslagsrett til alle saker på barne- og ungdomstinget, med unntak av nominasjon til verv. Forslaget innebærer å åpne opp for at også kandidater nominert fra observatørorganisasjoner kan stille til valg på barne- og ungdomstinget. Hensikten er å åpne opp for representasjon fra en større bredde av organisasjoner som er medlem hos LNU. Styret i LNU består av leder, 2 nestledere og 7 styremedlemmer med 2 varamedlemmer som velges av representantskapet. Valgbare til LNUs styre er bare representanter fra organisasjoner med fullt medlemskap eller etableringsmedlemskap. Endres til 22 Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget ikke vedtas. Styret i LNU består av leder, 2 nestledere og 7 styremedlemmer med 2 varamedlemmer som velges av representantskapet. Valgbare til LNUs styre er bare representanter fra medlemsorganisasjonene. F7 Endring av 24 Type Strykning Barne- og ungdomstinget

48 Forklaring Setningen om valgbarhet strykes fordi dette allerede er omtalt i 22 første ledd. Endres fra 24 Kun kandidater som er nominert av medlemsorganisasjonene eller foreslått av valgkomiteen er valgbare. Kandidater må nomineres minst 60 dager før representantskapsmøtet. Medlemsorganisasjonene skal informeres om tidsfristen minst 30 dager på forhånd. Endres til 24 Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. Kandidater må nomineres minst 60 dager før representantskapsmøtet. Medlemsorganisasjonene skal informeres om tidsfristen minst 30 dager på forhånd. F8 Endring av 8, 9, 10, 11, 12, 38 Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 8 Endring, strykning Observatørstatus kan tildeles ( ) 9 Gjennomgående i dokumentet endre ordlyd fra «observatørstatus» til «observatørmedlemskap», og omformulere der det er snakk om alle medlemmer Foreningstrettslig er organisasjoner med observatørstatus medlemmer i LNU, og det er derfor enklere å bruke det begrepet gjennomgående i vedtektene. Medlemskap eller observatørstatus kan ikke tildeles: ( ) Endres til 8 Observatørmedlemskap kan tildeles ( ) 9 Medlemskap kan ikke tildeles: ( ) 10 Medlemskap og observatørstatus avgjøres av Representantskapet med absolutt flertall etter innstilling fra styret. Søknad om medlemskap eller observatørstatus med relevante opplysninger ( ) 10 Medlemskap avgjøres av Representantskapet med absolutt flertall etter innstilling fra styret. Søknad om medlemskap med relevante opplysninger ( ) 11 Organisasjoner som motarbeider LNUs formål eller virksomhet, kan fratas 11 Organisasjoner som motarbeider LNUs formål eller virksomhet, kan fratas 46 Barne- og ungdomstinget 2019

49 medlemskapet. Organisasjoner som ikke lenger tilfredsstiller kravene til medlemskap eller observatørstatus, kan fratas den gjeldende status de har i LNU. Organisasjoner med fullt medlemskap, men som ikke lenger tilfredsstiller kravene, kan gis observatørstatus uten å søke på nytt. ( ) Søknad om endring i medlemskapsstatus for organisasjoner med fullt medlemskap eller observatørstatus oppfattes ikke av kravet i 5b dersom endringen dreier seg om navn eller form. 12 Representantskapet, som er LNUs øverste organ, består av 2 representanter fra hver medlemsorganisasjon med tale-, forslags-, og stemmerett. 1 representant gir en 1 stemme. Etableringsmedlemmer kan møte med 2 representanter som har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Organisasjoner med observatørstatus observatørmedlemskap kan møte med 2 representanter som har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. 38 Utvalgene og arbeidsgruppene skal ha det antall medlemmer som styret fastsetter. De skal sammensettes av styremedlemmer og medlemmer som oppnevnes etter nominasjon fra medlems- og/eller observatørorganisasjonene. Funksjonsperioden er ett år eller den periode styret bestemmer. Styret utpeker fortrinnsvis styremedlemmer som ledere for hvert av utvalgene og arbeidsgruppene. medlemskapet. Organisasjoner som ikke lenger tilfredsstiller kravene til medlemskap, kan fratas den gjeldende status de har i LNU. Organisasjoner med fullt medlemskap, men som ikke lenger tilfredsstiller kravene, kan gis observatørmedlemskap uten å søke på nytt. ( ) Søknad om endring i medlemskapsstatus oppfattes ikke av kravet i 5b dersom endringen dreier seg om navn eller form. 12 Representantskapet, som er LNUs øverste organ, består av 2 representanter fra hver medlemsorganisasjon med tale-, forslags-, og stemmerett. 1 representant gir en 1 stemme. Etableringsmedlemmer kan møte med 2 representanter som har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Organisasjoner med observatørmedlemskap kan møte med 2 representanter som har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. 38 Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. Utvalgene og arbeidsgruppene skal ha det antall medlemmer som styret fastsetter. De skal sammensettes av styremedlemmer og medlemmer som oppnevnes etter nominasjon fra medlemsorganisasjonene. Funksjonsperioden er ett år eller den periode styret bestemmer. Styret utpeker fortrinnsvis styremedlemmer som ledere for hvert av utvalgene og arbeidsgruppene. Barne- og ungdomstinget

50 Andre vedtektsendringer F9 Endring av 19 Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 19 Tillegg Tydeliggjøre at medlemmer uten stemmerett ikke teller mot kravet om beslutningsdyktighet. Tydeliggjøring av dagens praksis om at det kun er medlemmer med stemmerett som teller mot kravet om beslutningsdyktighet. Møter i representantskapet er beslutningsdyktige når representanter for minst halvparten av medlemsorganisasjonene er tilstede. Endres til 19 Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. F10 Endring av 20 Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 20 Tillegg Representantskapet skal behandle: Årsmelding fra foregående år Regnskap fra foregående år og revisjonsrapport Rapport fra kontrollkomiteen Arbeidsprogram (hvert 2. år) Budsjett ( ) Møter i representantskapet er beslutningsdyktige når representanter for minst halvparten av medlemsorganisasjonene med stemmerett er tilstede. Legge til politisk program på sakslisten til Barne- og ungdomstinget. Styret ønsker å vedtektsfeste at barne- og ungdomstinget skal vedta et politisk program for LNU annethvert år slik det har vært praksis for de siste årene. Endres til 20 Representantskapet skal behandle: Årsmelding fra foregående år Regnskap fra foregående år og revisjonsrapport Rapport fra kontrollkomiteen Arbeidsprogram (hvert 2. år) Politisk program (hvert 2. år) Budsjett ( ) 48 Barne- og ungdomstinget 2019

51 F11 Endring av 22 Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 22 Tillegg Gi ansattrepresentanten i styret en personlig vara som også velges av de ansatte. Styret ønsker å gjøre det mulig for ansattes representant i styret å ha en personlig vara valgt av de ansatte. Hensikten er å sikre at ansatte kan være representert også om ansattes representant er forhindret fra å møte på et styremøte. Styret i LNU består av leder, 2 nestledere og 7 styremedlemmer med 2 varamedlemmer som velges av representantskapet. Valgbare til LNUs styre er bare representanter fra organisasjoner med fullt medlemskap eller etableringsmedlemskap. De ansatte velger 1 representant til styret med tale og forslagsrett. Endres til 22 Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. F12 Endring av 25 Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 25 Endring Styret i LNU består av leder, 2 nestledere og 7 styremedlemmer med 2 varamedlemmer som velges av representantskapet. Valgbare til LNUs styre er bare representanter fra organisasjoner med fullt medlemskap eller etableringsmedlemskap. De ansatte velger 1 representant med personlig vara til styret med tale og forslagsrett. Tydeliggjøre funksjonstid og valgtidspunkt for ulike verv. Styret mener at valgperiodene på 2 år kan gjøre det vanskelig å ta gjenvalg, og ønsker å endre dagens praksis slik at styremedlemmer, nestledere og leder velges for 2 år første gang de velges, og at de deretter tar gjenvalg for ett år av gangen. Hensikten er å gjøre det enklere å ta gjenvalg. Styrets funksjonstid er 2 år, og halvparten av styremedlemmene står på valg hvert år. Varamedlemmene velges for ett år. Leder og de to nestlederne velges aldri for samme periode. De ansattes styrerepresentant har funksjonstid på ett år. Endres til 25 Styremedlemmer velges for to år i første valgperiode, og siden for ett år om gangen. Varamedlemmer velges for ett år. De ansattes styrerepresentant har funksjonstid på ett år. Barne- og ungdomstinget

52 Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. F13 Endring av Type Forklaring Begrunnelse Endres fra 37 Stryke Oppheve vedtektsfesting av organer uten beslutningsmyndighet. Styret mener at det ikke er nødvendig å vedtektsfeste arbeidsgruppene i LNU, da styret uansett har mulighet til å opprette slike arbeidsgrupper ved behov. Styret kan opprette rådgivende utvalg og arbeidsgrupper på ulike arbeidsområder for LNU. Utvalgene og arbeidsgruppene skal arbeide etter instruks og mandat gitt av styret og være ansvarlige ovenfor styret. 38 Utvalgene og arbeidsgruppene skal ha det antall medlemmer som styret fastsetter. De skal sammensettes av styremedlemmer og medlemmer som oppnevnes etter nominasjon fra medlems- og/eller observatørorganisasjonene. Funksjonsperioden er ett år eller den periode styret bestemmer. Styret utpeker fortrinnsvis styremedlemmer som ledere for hvert av utvalgene og arbeidsgruppene. Endres til (strykes) Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. F14 Endring av Nytt punkt under «Styret» 50 Barne- og ungdomstinget 2019

53 Type Forklaring Begrunnelse Endres fra (nytt punkt) Nytt LNUs vedtekter regulerer i dag eksklusjon og suspensjon av medlemsorganisasjoner, men ikke enkeltpersoner som har verv eller oppgaver i LNU. I tråd med LNUs arbeid for trygge organisasjoner foreslås dette inn i vedtektene. Forslaget innebærer ikke at LNU får myndighet til å ekskludere personer fra sine verv eller sitt medlemskap i LNUs medlemsorganisasjoner. Styret ønsker at LNU skal ha mulighet til å ekskludere og suspendere enkeltpersoner, og at reglene for hvordan dette gjøres skal vedtektsfestes. Endres til Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. 31 Etiske retningslinjer og disiplinærtiltak Styret i LNU vedtar etiske retningslinjer for organisasjonen. Brudd på LNU sine retningslinjer vil medføre sanksjoner etter vurdering av alvorlighetsgrad. En person som blir anklaget, mistenkt eller anmeldt for alvorlig brudd på LNUs retningslinjer eller brudd på straffeloven kan bli suspendert fra verv og oppgaver i LNU, inntil saken er avklart med politi, rettsinstans og i organisasjonen. Suspensjonen vil stå inntil nytt vedtak er fattet. Dersom det stadfestes alvorlig brudd på LNUs retningslinjer eller brudd på straffeloven kan det fattes vedtak om eksklusjon, også om bruddene har skjedd utenfor LNU. Styrets arbeidsutvalg har myndighet til å fatte vedtak om disiplinærtiltak, herunder suspensjon eller eksklusjon. Vedtak kan ankes til styret. Barne- og ungdomstinget

54 F15 Endring av 12 Type Begrunnelse Endres fra 12 Endre I dag må en styreleder og generalsekretær i en medlemsorganisasjon ha fullmakt for å representere sin egen organisasjon på representantskapsmøtet. Forslaget innebærer at disse automatisk har fullmakt til å delta dersom organisasjonen ikke har valgt andre representanter. ( ) Fullmakt for organisasjonens representant sendes til LNUs sekretariat senest 14 dager før representantskapsmøtet. Endres til 12 Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. F16 Endring av 25 Type Begrunnelse Endres fra 28 Endring ( ) Organisasjonens styreleder og generalsekretær har fullmakt til å representere organisasjonen på representantskapsmøtet dersom det ikke er valgt andre representanter. Fullmakt for andre representanter sendes til LNUs sekretariat senest 14 dager før representantskapsmøtet. Plassere LNUs signaturrett hos styreleder av praktiske hensyn. LNUs styre representerer organisasjonen utad. Styrets arbeidsutvalg har tegningsrett for LNU. Endres til 28 Styrets innstilling: Styret innstiller på at forslaget vedtas. LNUs styre representerer organisasjonen utad. Styreleder har signaturrett for LNU. 52 Barne- og ungdomstinget 2019

55 Sak 6 Barne- og ungdomspolitisk program Styret har arbeidet frem et forslag til nytt barne- og ungdomspolitisk program etter en høringsrunde med medlemsorganisasjonene. Styret vil takke medlemsorganisasjonene for innspillene, som har vært med på å gjøre programmet bedre. Styret mener dette programmet vil styrke LNU som interessepolitisk representant for barne- og ungdomsorganisasjonene ved å sette fokus på de utfordringene som er felles for den unge frivilligheten. I høringen stilte organisasjonene seg bak hovedlinjene i programmet, men det kom også inn forslag til endringer. Noen av disse forslagene er bearbeidet inn i programmet som nå legges frem for representantskapet. Styret har gitt organisasjonene som har sendt inn høringssvar med begrunnelse for hvordan forslag er ivaretatt i dette utkastet, eller hvorfor de ikke er tatt med i styrets forslag til program. Programmet som nå legges frem for vedtak er et prinsipielt og lettfattelig dokument. Det gir representantskapet et rom til å sette de politiske prioriteringene og linjene i LNUs politiske arbeid, samtidig gir programmet styret rom til å uttale seg på vegne av LNU. Innstilling fra styret: Forslaget til barne- og ungdomspolitisk program vedtas. Barne- og ungdomstinget

56 Vedlegg sak 6: Forslag til barne- og ungdomspolitisk program Forslag til barne- og ungdomspolitisk program Barne- og ungdomstinget 2019

57 Innledning LNU har som mål å fremme interessene til frivillige og demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, i tillegg til å være et talerør for barn og unge sine allmenne interesser generelt. Fellesskapet barne- og ungdomsfrivilligheten representerer er et fristed med mulighet for å oppleve mestring, få venner og hvor deltakelsen skjer uten karakterer og innbytterbenk. Barn og unge skal inkluderes og sikres rett til deltakelse og reell medvirkning - uavhengig av bakgrunn, etnisitet, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, politisk tilhørighet, sosioøkonomiske forhold eller religiøs overbevisning. LNU følger tre grunnleggende verdipar: Frivillighet og engasjement Barn og unge i Norge og verden skal ha en reell mulighet til å skape aktivitet og endring i eget samfunn. LNU skal synliggjøre verdien av den demokratiske, medlemsbaserte barne- og ungdomsfrivilligheten. Demokrati og innflytelse Barn- og unge skal gis en stemme i formelle og uformelle beslutningsorganer, både i Norge og i Verden. For å oppnå reell og meningsfull medvirkning av barn og unge må fem prinsipper være oppfylt: 1. Selvstendighet: Barn og ungdom må selv få velge hvilke saker de ønsker å engasjere seg i. Barn og ungdom har rett til å bli hørt i alle beslutningsprosesser som angår dem, og i beslutningsprosesser som angår tema der barn og ungdom er engasjert. Prosesser der unge er med på like vilkår med voksne gir reell innflytelse. 2. Representasjon: Barn og ungdom må selv få velge sine egne representanter, og disse representantene må stå til ansvar overfor andre unge, slik som i den demokratiske barne- og ungdomsfrivilligheten. 3. Kompetanse: Barn og ungdom må anerkjennes som en faglig ressurs med nødvendig ekspertise som andre ikke kan erstatte. 4. Informasjon: Medvirkningsorganer for unge må ha tilgang på all relevant informasjon slik at de kan sette seg inn i alle saker som angår barn og ungdom. 5. Kontinuitet: Barn og ungdom må kunne medvirke i alle ledd av den politiske prosessen. Enkeltstående arrangementer og prosesser som ikke har en forankring noe sted gir ikke medvirkning. Mangfold og solidaritet Det finnes ikke én type barn eller én type ung. Mangfold i barne- og ungdomsfrivilligheten sikrer mangfold i hele frivilligheten på lang sikt, fordi barne- og ungdomsorganisasjonene er selve springbrettet for senere frivillig innsats. Solidaritet handler ikke om å gjøre veldedige handlinger, men å jobbe for å utjevne forskjeller i Norge så vel som i verden for øvrig. Vårt nasjonale og internasjonale arbeid baserer seg på FNs og Europarådets konvensjoner om menneskerettighetene, og på barnekonvensjonens prinsipper om retten til vern, retten til liv og utvikling og retten til medvirkning. Barne- og ungdomstinget

58 Barne- og ungdomsfrivilligheten Frivilligheten er en forutsetning for et åpent demokratisk samfunn der mennesker tar og får ansvar for noe som er større enn dem selv. Barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge er i vekst, men står overfor betydelige utfordringer. LNU sin hovedoppgave som paraplyorganisasjon er å støtte barne- og ungdomsorganisasjoner i å mestre fremtidens behov for omstilling og utvikling. LNUs politiske hovedprioritering er å fremme bedre rammevilkår og mer forenkling, på vegne av den unge frivilligheten. Rammevilkår Frivilligheten drives ikke frem fordi staten skaper eller støtter frivillige aktiviteter, men fordi demokratiske medlemsbaserte organisasjoner bygger tillit, kompetanse og mestring. Frivilligheten skaper den største merverdien for samfunnet når den er fri og idealistisk, med staten som en viktig medspiller, bidragsyter og sparringspartner. Barne- og ungdomsorganisasjonene har få ansatte, høy utskiftning, få inntektskilder og mange ivrige frivillige. Organisasjonene må ha gode og forutsigbare rammevilkår, slik at de kan tilby sine medlemmer gode aktiviteter og oppfylle sine formål. Finansieringen av organisasjonene må følge medlems- og aktivitetsutviklingen. Det er regjeringen og Stortingets oppgave å sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. Frie midler Den enkleste og mest treffsikre måten å styrke den unge frivilligheten på, er å øke ordninger som gir organisasjonene frie midler, slik som nasjonal og internasjonal grunnstøtte, Frifond, momskompensasjon og voksenopplæringsmidler. Når forventningene om at organisasjonene skal finansieres gjennom private gaver øker vil det ikke lengre være barn og unges engasjement som styrer organisasjonene, men hvem som kan rekruttere pengesterke donorer. Derfor kan aldri filantropi og private gaver erstatte gode offentlige støtteordninger. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen har vært et viktig løft for norsk frivillighet. Samtidig er ordningen fortsatt uforutsigbar, fordi organisasjonene ikke kan vite hvor mye de vil bli kompensert når de setter opp sine budsjetter. Det er behov en opptrappingsplan, hvor målet må være en rettighetsfesting av ordningen som sikrer at organisasjonene får full kompensasjon for sine utgifter. For å sikre likere vilkår mellom idrettsorganisasjoner og andre kulturorganisasjoner bør det opprettes en egen momskompensasjonsordning for bygging og utbedring av organisasjonseide forsamlingshus, ungdomshus og lagshus. Lokaler Barne- og ungdomsorganisasjonene bruker uforholdsmessig mye tid på å finne lokaler til sine aktiviteter. Det offentlige må sørge for at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan låne egnede offentlige lokaler på en ubyråkratisk og enkel måte. Kommunenes regler for utlån av skolebygg må bli likere, og barne- og ungdomsfrivilligheten må kunne låne slike lokaler gratis. Når myndighetene bygger og rehabiliterer bygg som også kan brukes av frivilligheten, må de ta hensyn til den lokale frivillighetens behov i planleggingen. Samarbeidet med det offentlige Det offentlige må forplikte seg til å samhandle med frivilligheten på en måte som er preget av åpenhet, forutsigbarhet, tilgjengelighet og tillit. Frivillighetspolitikken må utvikles i samarbeid med frivilligheten. Kulturdepartementets rolle i koordineringen av frivillighetspolitikken må styrkes, og departementet bør få det samlede ansvaret for barne- og ungdomsfrivilligheten. Det offentliges kontakt med frivillig sektor på alle nivåer må samordnes bedre. Kommune-, fylkes- eller andre administrative grenser må ikke være til hinder for barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å gjennomføre sin primæraktivitet. Ansvarlig spillpolitikk Store deler av barne- og ungdomsfrivillighetens inntekter kommer gjennom tippenøkkelen og overskuddet fra Norsk Tipping. For den unge frivilligheten er det ikke uvesentlig hvordan spillinntektene tjenes inn. Spillpolitikken må være ansvarlig og strengt regulert på grunn av de mange problemstillingene knyttet til pengespill. Spillmonopolet må derfor opprettholdes. Politiske 56 Barne- og ungdomstinget 2019

59 myndigheter må ta grep for å sikre at endringer i spillmarkedet ikke går ut over inntektene til organisasjonene, og at disse inntektene inflasjonsjusteres. Barne- og ungdomsorganisasjoners verdi Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skaper varige verdier for samfunnene de jobber i. Samfunnsnytten til organisasjonene må anerkjennes, men ikke reduseres til en poengsum i tildelingen i ulike støtteordninger. Organisasjonenes merverdi og samfunnsoppdrag kan ikke objektivt tallfestes og rangeres. Forenkling LNU forvalter støtteordninger for å spare organisasjonene for tid og krefter til søking og rapportering, og fordi LNU er best egnet til å forstå og tilpasse forvaltningen til medlemsorganisasjonenes behov. Derfor vil LNU prioritere arbeidet med å forenkle egne støtteordninger, og bygge opp kompetanse på andre støtteordninger som er relevante for våre medlemsorganisasjoner. Barne- og ungdomsorganisasjonene har ofte unge tillitsvalgte med korte valgperioder, stor utskifting og få administrative ressurser. Derfor er byråkratiske ordninger veldig belastende i barne- og ungdomsorganisasjonene, og stjeler ressurser fra aktivitet til administrasjon og byråkrati. Det er viktig at organisasjonene får være skoler i demokrati og ikke bli skoler i byråkrati. Forenklingstiltakene i frivilligheten må starte med barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene er eksperter på egen hverdag, hvilke tiltak som forenkler og hva som lager merarbeid. Derfor er det avgjørende at organisasjonene er representert i fordelingsutvalg for offentlige støtteordninger, og at forenklingstiltak utvikles i tett samarbeid med frivilligheten. Alle offentlige etater må følge veilederen for forenkling av tilskuddsordninger og bruke felles definisjoner på sentrale begreper som medlem og lokallag, slik at det blir enkelt for organisasjonene å dokumentere, søke og rapportere. Det må innføres flerårige avtaler i flere støtteordninger og tildelinger av penger som kan brukes over flere år. Frivillighetsregisteret må bli en felles inngangsport til all samhandling mellom organisasjonene og staten og brukes som verktøy for forenkling av støtteordninger. Økte beløpsgrenser for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift og heving av grensen for oppgaveplikt vil gjøre hverdagen enklere og mindre byråkratisk, særlig for de de små organisasjonene som har liten administrativ kapasitet og kompetanse Demokrati og medvirkning Barn og unge skal oppleve reell og meningsfull medvirkning i demokratiske prosesser, både nasjonalt og internasjonalt. LNU skal jobbe for å styrke unges mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Barn og unges meninger og engasjement handler ikke bare om fremtiden, men også om tiden vi lever i nå. Unges unike perspektiver må løftes opp og behandles med respekt. Barn og unge må bli inkludert En forutsetning for et levende demokrati er at alle borgere kan delta i den offentlige samtalen. Myndighetene har et særlig ansvar for å realisere barn og unges rett til å bli hørt, også i den offentlige samtalen. Barn og unge må være en naturlig del av det offentlige ordskiftet, og må få slippe til i debatten på linje med andre grupper. Egne debattfora for unge er et positivt tilskudd til mediemangfoldet, men kan ikke erstatte unges deltakelse i den brede offentlige debatten. De aller fleste kommuner har medvirkningsorganer for ungdom, som ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre. Alle kommuner skal ha slike organer, og de må innfri nasjonale minstekrav til bl.a. selvstendighet, representasjon, kompetanse, informasjon og kontinuitet. Organene må ha forslagsrett i folkevalgte organer og tilstrekkelige ressurser til å mobilisere andre unge i kommunen. Den øvre aldersgrensen for medvirkningsorganer for unge bør ikke være lavere enn 26 år. Demokratiopplæringen må styrkes. Skolevalg må gjennomføres på lik måte i hele landet, og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner må gis tilgang til skolen. Barn og unges deltakelse i politisk arbeid Barne- og ungdomstinget

60 og organisasjonsarbeid må ikke gi ugyldig fravær på vitnemålet eller fravær som teller mot fraværsgrensa for hvert enkelt fag. Årsaken til fraværet må komme frem av vitnemålet. Høringsbrev og annen informasjon fra offentlig forvaltning må være forståelige for ungdom uten at det kreves inngående kompetanse i offentlig politikk og administrasjon. Barns rett til å på selvstendig grunnlag utforme egne meninger og tro må styrkes. Det inkluderer barns mulighet til å melde seg selv aktivt ut og inn av trossamfunn og organisasjoner. Barn og unge må bli representert LNU mener at demokratiet må utvides. Stemmerettsalderen må senkes til 16 år ved alle valg, og myndighetene må målrettet satse på informasjon om valg og demokrati i forkant av valgene for å synliggjøre folkestyret vårt og viktigheten av å delta. Aldersgrensen for valgbarhet til folkevalgte verv bør holdes lik som stemmerettsalderen, og derfor senkes til 16 år. De folkevalgte organene skal speile befolkningen. Ungdom er i dag gjennomgående underrepresentert. Partiene må ikke bare nominere unge kandidater, men unge kandidater må settes høyt oppe på listene, slik at de i større grad blir valgt inn i folkevalgte organer. Ungdom er også systematisk underrepresentert i offentlige styrer, råd og utvalg. Myndighetene har et ansvar for å sørge for proporsjonal representasjon av unge i slike organer, og bør se til den unge frivilligheten for å finne representanter for unge. Internasjonal medvirkning Ungdom utgjør i dag en fjerdedel av verdens befolkning. Ungdom ekskluderes fortsatt fra arbeidet med nasjonale strategier for å fremme utvikling og redusere fattigdom. Derfor må beslutningstakere jobbe for å styrke muligheten for ungdom til å delta i internasjonale politiske prosesser. Globalt må barn og unge bli inkludert både som både aktører og målgruppe i norsk utviklingssamarbeid med andre land. LNU ønsker å jobbe sammen med norske myndigheter for å videreutvikle utenrikstjenestens kompetanse på ungdom, og for å styrke og standardisere ungdomsdelegatordningen. Ungdomsdelegatene må være en fullverdig del av den norske delegasjonen, og ordningen må sikres tilstrekkelig finansiering. FNs bærekraftsmål er hele verdens dugnad for bærekraftig utvikling. Dersom man skal nå bærekraftsmålene må ungdom bli involvert og engasjert i implementeringen og oppfølgingen av FNs bærekraftsagenda, og det er avgjørende at norske myndigheter også legger til rette for at ungdom inkluderes i arbeidet med å oppfylle bærekraftsmålene. Informasjonsstøtten bidrar til en opplyst og kunnskapsbasert utviklingsdebatt, som utgjør grunnlaget for en bedre utviklingspolitikk. Regjeringen må videreføre og øke denne støtten, for å sikre barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å arbeide med utviklingsspørsmål. 58 Barne- og ungdomstinget 2019

61 Allmenne interesser for barn og unge LNU skal være et talerør i saker som er av interesse for barn og ungdom. LNUs politikk baserer seg på FNs konvensjon om barns rettigheter, samt FNs og Europarådets konvensjoner om menneskerettigheter og FNs bærekraftmål. Derfor skal LNU arbeide med å løfte: Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen er skrevet som et helhetlig menneskerettslig dokument, og burde under ingen omstendigheter deles opp. Nasjoner som ratifiserer Barnekonvensjonen må forplikte seg til å implementere innholdet på tvers av alle sektorer og forvaltningsnivåer. Norge må innføre individuell klagerett til Barnekonvensjonen, og ta initiativ til en tilleggsprotokoll om kollektiv klagerett. Fattigdom Fattigdom er et strukturelt problem og ikke et individuelt problem, og krever strukturelle løsninger. Det er behov for å opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategier som gagner de fattige. Fattigdom er også ett av de største hindrene for at barn og unge kan delta i frivilligheten i Norge. Barne- og ungdomsorganisasjonene skal fortsette å være åpne og inkluderende arenaer for barn og unge som bidrar til sosial utjevning. Klima Klima er vår tids største solidaritetssak. Dagens klimapolitikk påvirker barn og unge både i dag og i framtiden. Det er essensielt at barn og unge får delta og bli lyttet til i de internasjonale klimaforhandlingene. Klimaendringene er skapt av de rike landene, men rammer de fattigste hardest. Norge må ta sitt historiske ansvar og redusere de nasjonale utslippene i tråd med forpliktelsene i Parisavtalen. Krig og konflikt Barn og unge er uskyldige ofre for krig og voldelige konflikter mange steder i verden. I desember 2015 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2250: Ungdom, fred og sikkerhet. Med den sendte Sikkerhetsrådet et klart signal om at ungdom må inkluderes i konfliktløsning, fredsprosesser og fredsbyggende arbeid. Norge må arbeide for å få alle nasjoner til å ratifisere barnekonvensjonens første tilleggsprotokoll om involvering av barn i konflikt, for at alle nasjoner skal sette aldersgrense på 18 år for deltakelse i væpnede styrker og for at alle nasjoner skal kriminalisere rekruttering og bruk av barn som soldater. Likestilling Alle, uavhengig av alder, etnisitet, religion, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller funksjonsevne, skal ha like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Likestillings- og diskrimineringsloven skal gi likt vern til alle uansett diskrimineringsgrunnlag. Seksualundervisningen i skolen må gi relevant opplæring i grensesetting og mangfoldet av seksuelle relasjoner og kjønnsuttrykk. Hatytringer svekker demokratiet ved å begrense ulike gruppers deltakelse i offentligheten, og må bekjempes. Migrasjon Omtrent halvparten av verdens flyktninger er barn, og disse lever i en spesielt sårbar situasjon. Enslige mindreårige asylbarn har samme rett på beskyttelse som andre barn. Praksisen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylbarn er i strid med menneskerettighetene og må opphøre. Barn og unge som kommer til Norge må få tilbud om barnehage, utdanning og helsetilbud på lik linje med andre barn og unge Norge må ta en aktiv rolle for at intensjonene i flyktningkonvensjonen blir etterlevd i europeiske land. Psykisk helse Mange norske barn og unge sliter med psykisk uhelse. I møte med utfordringer i egen hverdag, som prestasjonspress og stress, psykiske helseplager, og søken etter egen identitet har barn og unge et Barne- og ungdomstinget

62 behov for praktisk kunnskap og ferdigheter for å mestre eget liv. Psykisk helsevern for barn og unge i Norge må styrkes gjennom bedret tilgang til skolehelsetjenesten og tilgang til psykologer på et tidligere stadium enn i dag. Utdanning Utdanning er en menneskerett og skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Utdanningssystemet skal sikre alle muligheter til å delta i og påvirke samfunnet, og være gratis for alle barn og unge. Det skal ikke bare dekke samfunnets behov for arbeidskraft, men bidra til medborgerskap, bærekraftig utvikling og livsmestring. Barn og unges deltakelse i politisk arbeid og organisasjonsarbeid må ikke gi ugyldig fravær på vitnemålet eller fravær som teller mot fraværsgrensa for hvert enkelt fag. Årsaken til fraværet må komme frem av vitnemålet. 60 Barne- og ungdomstinget 2019