Rapport DETALJREGULERING. Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Temarapport støyutredning

Transkript

1 DETALJREGULERING Rapport Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Temarapport støyutredning Region sør Tønsberg kontorsted

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Temarapport støyutredning fv. 900 Holmestrand Utgave/dato: 3/ Filnavn: Temarapport støyutredning fv. 900 Holmestrand (Lagret automatisk).docx Oppdrag: Ny fv. 900 gjennom Holmestrand Detaljregulering Oppdragsleder: Odd Ivar Kjærås Avdeling: Samferdsel Fag Byggeplan veg Skrevet av: Ilja Eriksen Kvalitetskontroll: Marius Berg Asplan Viak AS

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen Region sør for å utføre støyberegninger i forbindelse med detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Rune Gunnerød har vært vegvesenets planleggingsleder for oppdraget. Odd Ivar Kjærås har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ilja Eriksen har utført støyberegninger og tilhørende vurderinger. Denne utgaven, revisjon 3, tar med ny beregninger for Nyveien fv Beregninger av støysonekart og telling av boliger er oppdatert med hensyn på de nye trafikktallene på Nyveien fv Tønsberg, Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Marius Berg Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk støy Retningslinje T-1442/ NS 8175: Anvendelse av retningslinje T-1442/ Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Beregninger og vurderinger Støysonekart og punktberegninger Dagens vegnett med trafikk for år Regulert situasjon med trafikk for år Oppsummering av resultater Oppsummering...13

5 4 1 INNLEDNING Bygging av nytt dobbeltspor i fjell gjennom Holmestrand har aktualisert arealbruken i tilknytning til eksisterende jernbanespor. I 2013 ble det utarbeidet et forprosjekt for ny fv. 900 gjennom Holmestrand sentrum som følger trase for dagens jernbanespor og Jernbanegaten. I forbindelse med det pågående arbeidet med detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum er Asplan Viak engasjert for å utføre støyvurdering. Det overordnede målet med ny fv. 900 er å flytte trafikk fra Langgaten over på ny fv. 900 for å oppnå bedre fremkommelighet i sentrum og legge til rette for byutvikling. Det aktuelle området, detaljregulering er vist på Figur 1-1. Hovedpunktene i den ny fv. 900 er: Ny fv. 900 ligger på dagens nivå for Jernbanegaten forbi kryss med Nyveien. Gateløpet i Bakken følger eksisterende trase, men stigningen er redusert til 2,3 %. Både dagens situasjon og fremskrevet situasjon er presentert med vegtrafikk. Da jernbanen skal flyttes inn i fjellet er det vurdert at det ikke er behov for å beregne jernbanestøyen i dagens situasjon, siden alle eventuelle tiltak skal dimensjoneres for fremskrevet situasjon uten jernbane på området. Det er dermed kun vegtrafikkstøyen som blir dimensjonerende støykilde. Oppdraget er utført på bakgrunn av digitalt kartmateriale, samt foreløpig 3D vegmodell av ny trasé. Det henvises til Vedlegg X for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, knyttet til fagområdet støy.

6 Figur 1-1:Kartutsnitt av detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Kilde: Asplan Viak,

7 6 2 REGELVERK STØY 2.1 Retningslinje T-1442/2016 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, heretter kalt T L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Kilde: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016). Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L DEN 70 L 5AF 65 L DEN 85 L 5AF

8 7 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2. Tabell 2-2: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) >30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl > Anvendelse av retningslinje T-1442/2016 Ved etablering av ny veg etter plan- og bygningsloven skal boliger vurderes etter hovedregelen i retningslinje T-1442/2016. Tabell 2-3: Støykrav, hovedregel for anvendelse av retningslinje T-1442/2016 for boliger. Hovedregel Utendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L DEN 55 db. Nivået bringes under L DEN 55 db etter tiltak. Innendørs Støytiltak skal gjennomføres der støynivåer er over L p,a,24h 30 db Nivået bringes under L p,a,24h 30 db etter tiltak Støy ved fritidsboliger og hytter vurderes mot grenseverdi for støy utendørs på uteplass, nedre grenseverdi er her L DEN < 55 db for støy fra vegtrafikk.

9 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningsmetoden tar hensyn til moderate medvindsforhold (3 m/s) fra kilde til mottaker. Det er tatt hensyn til stigningsforhold for vegstrekningene. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjon bygninger 0,21 Fjell 70% (reflekterende) Det er beregnet støysoner i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Tabell 3-2 viser en oversikt over beregningshøyder og bruksområde. Tabell 3-2: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T-1442/2016 1,5 m Støysoner på uteareal på bakkeplan For uteplasser liggende over bakkeplan (takterrasser, balkonger, etc.) tilpasses beregningshøyden. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. For å fange opp variasjoner i utendørs støynivåer i fasadeplanet er det i tillegg utført punktberegninger for L DEN. Punktberegninger skal iht. M-128/2014, veilederen til T- 1442, beregnes i høyde 2/3 opp på vinduene.

10 9 3.2 Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er levert av Statens vegvesen før og etter omlegging av vegsystemet. Tungtrafikkandel og fartsgrenser er hentet fra NVDB 1 og er vist i Tabell 3-3. For støyberegningene er ÅDT framskrevet til år 2039 basert på prognoser fra NTP 2. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. For fremskrevet situasjon kommer ikke gatenavnene i tabellen til å stemme 100 %, siden vegene skal flyttes. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon år 2016 Fremskrevet situasjon år 2039 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Fv.900 (Langgata) Fv.315 (Langgata) Fv.315 (Nyveien) 4500** *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. **Nye trafikkmålinger i Holmestrand. Februar Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/2014. Gruppe 1 anses som representativ og er følgelig lagt til grunn. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 % Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 1 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

11 10 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-5 for oversikt. Tabell 3-5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

12 11 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart og punktberegninger Det er beregnet støy for prognosesituasjon med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år 2039 og sammenlignet opp mot gjeldende regelverk T-1442/2016. Tabell 4-1 viser en oversikt over støyberegningene vist i vedleggene. Tabell 4-1: Oversikt støyberegninger. Beregningssituasjon Beregningshøyde/ Beregningsparameter Vedlegg Merknad Dagens situasjon Eksisterende vegnett 4 meter/ L DEN Vedlegg A Planavgrensning er vist med svart linje. Fremtidig situasjon Regulert vegnett 4 meter/ L DEN Vedlegg B 1,5 meter/ L DEN Vedlegg C Støyutsatt støyfølsom bygg farget blått i Vedlegg B Jernbanestøy er ikke blitt beregnet, da denne støykilden bortfaller for fremskrevet situasjon i forbindelse med at jernbanen flyttes inn i fjellet. Dette vil også si at man ikke får en sumstøysituasjon i fremskrevet situasjon og dermed ingen skjerping av grenseverdiene i T Det er kun vegtrafikkstøyen som er dimensjonerende for evt. tiltak. Støyutsatte boliger er listet opp med høyeste beregnede fasadenivåer i Tabell 4-2. Verdiene i tabellen er avrundet til nærmeste hele desibel. 4.2 Dagens vegnett med trafikk for år 2016 Vedlegg A viser støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng med dagens vegnett og med trafikktall for år På grunn av den lave fartsgrensen på fv.315 og fv.900 i Langgata vil ikke rød støysone få noen utstrekning utenfor vegkanten. Gul sone berører de nærmeste byggene på begge sider av vegen, men byggene skjermer områdene bak ganske godt. For fv. 315 opp Nyveien fører stigningen til at rød støysone får en utstrekning på 6 12 meter fra vegkanten. Enkelte boliger nærmest vegen blir også berørt av rød sone i eksisterende situasjon. 4.3 Regulert situasjon med trafikk for år 2039 Vedlegg B viser støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng etter utbygging av ny fv.900. Totalt 30 boliger ligger innenfor gul støysone, enkelte av disse boligene vil ligge også delvis i rød støysone. Vedlegg C viser støysonekart 1,5 meter over terreng og benyttes for å vurdere støynivået på uteplasser på bakkeplan. For å sortere ut bygninger som må vurderes videre for lokale støytiltak, er det utført fasadeberegninger av høyeste fasadenivå (uavhengig av etasje) for L DEN for samtlige bygninger innenfor planområdet.

13 12 Det er generelt vurdert at det ikke er gunstig med langsgående skjermingstiltak ved vegen av hensyn til byområdet og tilgjengelig areal. Alle skjermingstiltak anbefales derfor utført etter behov som lokale tiltak. Behov for skjerming av hoveduteplass og fasadetiltak avdekkes ved nærmere befaringer, i byggeplanfasen til prosjektet. Typiske tiltak på fasade kan være utskifting av ventiler og vinduer. Typiske tiltak for å skjerme hoveduteplass kan være oppføring av tett rekkverk rundt verandaer, eller oppføring av en mindre lokal skjerm/levegg rundt det som avdekkes/opplyses å være hoveduteplassen til den enkelte bolig. 4.4 Oppsummering av resultater Tabell 4-2: Oversikt over støyfølsomme bygg som må vurderes i forhold til lokale støytiltak og fasadetiltak. Gnr/Bnr Adresse Høyest beregnet LDEN (dba) i fasade, uavhengig av etasje Kommentar 126/13 Bakken Enebolig ligger delvis i gul støysone. 126/55 Bakken Enebolig ligger delvis i gul støysone. 127/29 Tordenskiolds gate 1 60 Tomannsbolig ligger delvis i gul støysone. 127/34 Langgaten Leilighetsbygg ligger delvis i gul støysone. 127/42 Langgaten Boligbygg ligger delvis i gul støysone. 127/51 Bakgaten 6 59 Enebolig ligger delvis i gul sone. 127/6 Jernbanegaten 13, 13 B 65 småhus m/3 boliger ligger delvis i rød og gul støysone. 127/66 Rådhusgaten annen boligbygg ligger delvis i rød og gul støysone. 127/8 Jernbanegaten 17,19 67 Boligbygg ligger delvis i rød og gul støysone. 127/8 Langgaten 36,38,40,42 61 Boligbygg ligger delvis i gul støysone. Tordenskiolds gate 2, 2A 127/85 og 2B 65 Boligbygg ligger delvis i gul støysone. 128/10 Bjergestredet 8 57 Enebolig ligger delvis i gul støysone. 128/15 Bjergestredet 6 56 Enebolig ligger delvis i gul støysone. Sykehusveien 7A, 7B, 7C, 128/12 9A, 9B 64 Boligbygg ligger delvis i gul støysone. 128/16 Bjergestredet 4 58 Enebolig ligger delvis i gul støysone. 128/144 Sykehusveien 8A 64 Tomannsbolig ligger delvis i gul støysone. 128/2 Bjergestredet 5 56 Enebolig ligger tett inntil gul støysone. 128/4 128/5 Nyveien 4 og 5 71 Tomannsbolig ligger i gul og delvis i rød støysone. 128/25 Sykehusveien 6 63 Enebolig ligger delvis i gul støysone. 128/26 Bilet 8A, 8B, 8C 58 Boligbygg på 3 og 4 etg. Ligger delvis i gul støysone. 128/38 Nyveien Enebolig ligger i gul og delvis i rød støysone. 128/39 Bilet 7 59 Enebolig ligger delvis i gul støysone 128/40 Bjergestredet 2 71 Enebolig ligger delvis i rød og gul støysone. 128/6 Nyveien 4B 69 Småhus m/3 boliger ligger delvis i gul og rød støysone. 128/64 Nyveien Annen boligbygg ligger i gul og delvis i rød støysone. 128/74 Nyveien Enebolig ligger i gul og delvis i rød støysone. 128/8 Nyveien Enebolig ligger i gul og delvis i rød støysone 129/21 Weidemanns gate 2 65 Enebolig ligger delvis i gul støysone. 129/3 Jernbanegaten Enebolig ligger delvis i gul og rød støysone. 129/89 Langgaten Boligbygg ligger delvis i gul støysone. Det forutsettes at støyfølsom bebyggelse på gnr/bnr 126/46, 126/73, 128/33 og 128/36 rives og de er således utelatt fra beregningene.

14 13 5 OPPSUMMERING Det er utført støyberegninger i forbindelse med reguleringsplan for ny fv. 900 Holmestrand sentrum som følger trase for dagens jernbanespor og Jernbanegaten. Tiltaket vurderes etter gjeldende støyregelverk, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442/2016. Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger. Underlagsdata for vegtrafikk er levert av Statens vegvesen før og etter omlegging av vegsystemet. For støyberegningene er ÅDT framskrevet til år 2039 basert på prognoser fra NTP 3. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Støyberegninger for fremtidig situasjon med ny fv. 900 viser at til sammen 30 boliger må vurderes for lokale støytiltak på boliger med fasadetiltak i byggeplanfasen til prosjektet. Bygging av ny vei, vil påvirke boligene plassert nærmest veien. Stort sett vil de fleste boligene ligge i delvis gul og delvis i rød støysone. Det må derfor utføres en grundigere støyvurdering for eventuelle tiltak. Det er sannsynlig at en del av boligene i tabell 4-2 vil ligge skjermet mot veien og følgelig ligge utenfor gul støysone, eller at boligens fasadekonstruksjoner er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravet til innendørs støynivå Alle skjermingstiltak anbefales utført etter behov som lokale tiltak ved dokumentert behov. Mindre lokale skjermer vurderes å være mest egnet tiltak i området på grunn av at en del boliger ligger høyt i terrenget, i tillegg til at en del boliger sannsynligvis kommer til å ha hoveduteplassen på en forhøyet veranda. 3 Nasjonal transportplan

15 14 Vedlegg X: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LRAR, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF LR5AFR er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. LRmaksR er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert LRmaks Rtil det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

16 VEDLEGG A Langgata Fv.315 Langgata Fv.900 Nyveien Fv Fv.900 Holmestrand Vegtrafikkstøy. Dagens situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:3000 (A4) veg år 2016 Road Railway Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Parameter: Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Lden 4 meter over terreng Statens Vegvesen Asplan Viak AS Dato:

17 VEDLEGG B en i e v y N Fv a t a g 0 g 0 n 9 a L Fv ta a g g Lan 5 Fv Fv.900 Holmestrand sentrum Vegtrafikkstøy. Fremskrevet situasjon Road Railway Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area > > > > 0.0 db 55.0 db 60.0 db 65.0 db Målestokk: 1:3000 (A4) Støykilde(r): veg ÅDT: år 2039 Parameter: Lden Beregningshøyde: 4 meter over terreng Utført for: Statens Vegvesen Region sør Utført av: Asplan Viak AS Dato:

18 VEDLEGG C en i e v y N Fv a t a g 0 g 0 n 9 a L Fv ta a g g Lan 5 Fv Fv.900 Holmestrand sentrum Vegtrafikkstøy. Fremskrevet situasjon Road Railway Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area > > > > 0.0 db 55.0 db 60.0 db 65.0 db Målestokk: 1:3000 (A4) Støykilde(r): veg ÅDT: år 2039 Parameter: Lden Beregningshøyde: 1,5 meter over terreng Utført for: Statens Vegvesen Region sør Utført av: Asplan Viak AS Dato:

19

20 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen