Brick As. Støyvurdering for boligbebyggelse langs Grålumveien

Transkript

1 Støyvurdering for boligbebyggelse langs Grålumveien Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering for boligbebyggelse langs Grålumveien Utgave/dato: 1/ Filnavn: Støyvurdering for boligbebyggelse langs Grålumveien.docx Oppdrag: Støyvurdering for boligbebyggelse Grålumveien Støyberegning Oppdragsleder: Ilja Eriksen Avdeling: Samferdsel infrastruktur Fag Støy og akustikk Skrevet av: Ilja Eriksen Kvalitetskontroll: Helena Rydland

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Brick AS for å utføre en støyfaglig utredning, utarbeidelse av støysonekart Grålumveien 125. Kjersti Grotle har vært kontaktperson for oppdraget. Støyberegninger og dokumentasjon på støy er utarbeidet av Ilja Eriksen. Sandvika, Ilja Eriksen Oppdragsleder/ Støyfaglig utreder Helena Rydland Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ NS 8175: Krav til lydisolasjon mot svalgang/fellesområder Planbestemmelser i Sarpsborg kommune Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall og spesielle forutsetninger Beregnigner og vurderinger Støysonekart og punktberegninger Innendørs støynivå Støyforhold på uteoppholdsareal Oppsummering...20

5 4 1 INNLEDNING har på vegne av Brick AS utarbeidet støysonekart for boligbebyggelse langs Grålumveien 125 i Sarpsborg kommune, se Figur 1-1. Støykilder nær utbyggingsområdet er vegtrafikk ved Rv. 147 Grålumveien. Det er planlagt fire boligbygg og en flermannsbolig, samt det tas sikte på å regulere eksisterende industribygg langs Grålumveien til kombinert formål bolig/parkeringshus/tjenesteyting/kontor. De omlag 40 nye boenhetene får adkomst fra Dalveien, ny adkomstvei skal etableres i planområdet. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere støyforholdene og sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for alle nye boenheter i prosjektet. Beregning av støysoner er utført iht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, med tilhørende veileder M-128/2014. Grenseverdier fra T-1442, samt prosjektspesifikke krav er lagt til grunn som vurderingskriterier. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området og oversendt grunnlag for bygg fra arkitekt. Skisse for utbyggingsområdet og navn for bygg slik brukt i denne rapporten vises i Figur 1-2. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste, støyrelaterte ord og uttrykk benyttet i rapporten.

6 5 Figur 1-1: Kartutsnitt over området rundt planområdet til prosjektet. Området er markert med rød linje. Kilde:kart.gulesider.no

7 6 Figur 1-2: Skisse for utbyggingsområdet. Nye bygg er A.1, A.2, A.3, T, B, C og p. Lekeområdet er r.

8 7 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser beregner man som regel støynivået i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L DEN 70 L 5AF 65 L DEN 85 L 5AF

9 8 Utdrag fra støyretningslinjen (se kap i T-1442/2012 for detaljer): «Ved bygging i gul sone: støyfaglig utredning og stille side» Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold.» Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Prinsipper for organisering av boliger må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot støy kan vurderes. Utdrag fra veilederen til støyretningslinjen (se kap i M-128/2014 for detaljer): «Hvor gjelder kravene» Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Når kravet gjelder utenfor vinduer til rom til støyfølsom bruk, tolkes dette med andre ord bokstavelig. Dette betyr at det må beregnes støynivåer i ulike etasjer ved høy bebyggelse, for å sikre at støygrensene overholdes. Støygrensene gjelder på uteoppholdsareal og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade (slik som praksis har vært i tidligere retningslinjer), det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Når rom til støyfølsom bruk har både vindu som vender mot støyutsatt fasade og vindu som vender mot stille fasade, er grenseverdi oppfylt når støynivået utenfor hovedvindu (primær vindu) er under grenseverdien.» 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2. Tabell 2-2: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) >30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl >45 I kontor og møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) >35/40* *Høyeste tall gjelder kun bygninger oppført før NS8175:2012 ble gjeldende.

10 9 2.3 Krav til lydisolasjon mot svalgang/fellesområder Tabell 2-3, som er et utdrag fra NS 8175, angir laveste grenseverdi for feltmålt veid lydreduksjonstall R w. Tabell 2-3: Feltmålt luftlydisolasjon, krav i NS Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper og lignende) Mellom en boenhet og svalgang/utvendige trapper der det er rom med vindu direkte mot disse R w (db) >55 R w (db) >45 Lydisolasjonskravene i forskriftene gjelder feltmålte verdier i ferdige bygg. Dette innebærer at man i tillegg til lydgjennomgang i skillekonstruksjoner, også må ta hensyn overføring via flankerende konstruksjoner, gjennomføringer, etc. 2.4 Planbestemmelser i Sarpsborg kommune Kommunen legger retningslinje T-1442 til grunn for støyvurderinger. Utdrag fra «Kommuneplanens arealdel Sarpsborg Bestemmelser og retningslinjer» følger:

11 10 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. For å fange opp variasjoner i utendørs støynivåer oppover i etasjene er det utført punktberegninger for L DEN for hver etasje. Punktberegninger skal iht. M-128/2014, veilederen til T-1442, beregnes i høyde 2/3 opp på vinduene. Beregningshøydene er satt ut fra mottatte tegninger. For beregning av innendørs støynivå skal man ta hensyn til fasaderefleksjon, samt omgjøre L DEN til A-veiet lydtrykknivå. Fasadenivåer for hver etasjehøyde for alle bygg med støyfølsomme rom i støysonene må da beregnes. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Altså er nøyaktigheten for støysonene bestemt av oppløsningen på rutenettet. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart Beregningshøyde støykoter for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter (typisk for en lav 2. etasje) 1,5 meter (støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje.) 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D der planlagt ny bygningsmasse er lagt inn i modellene basert på prosjekttegningene. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

12 11 Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 nedenfor for oversikt. Tabell 3-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt

13 Trafikktall og spesielle forutsetninger Vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 og er vist i Tabell 3-3. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2036 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-2 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Det er også gjort et overordnet anslag på trafikktall for planlagte adkomstveier i boligfeltet basert på antall tiltenkte boenheter. Ved estimering av trafikktall er det tatt i utgangspunkt i at hver boenhet genererer en trafikkbelastning på 5 ÅDT (årsdøgntrafikk). Fremtidig situasjon etter utbygging i henhold til reguleringsplanen omfatter ca. 40. boenheter, hvilket tilsvarer ca. 200 ÅDT for en fremskrevet situasjon. I beregningene for en fremtidig situasjon er det i tillegg tatt hensyn til økt trafikk på eksisterende Dalveien som følge av utbygging. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon 2016 Fremskrevet situasjon 2036 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Grålumveien Rv Dalveien Adkomstvei til nye boliger *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. **Fartsgrenser er lagt inn slik de fremkommer fra NVDB. Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1 og gruppe 2. Fordelingen er hentet fra M-128/2014 (veilederen til T-1442). Gruppe 1 er vurdert mest representativ for Grålumveien, som typisk er for riksveger. For Dalveien og intern adkomstvei i planområdet er det benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 2. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

14 13 Natt (kl ) 10 % 6 %

15 14 4 BEREGNIGNER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart og punktberegninger Støysonekart er vist i vedlegg. Tabell 4-1 viser en oversikt. Punktberegninger av utendørs støynivåer i fasadeplanet er vist i Figur 4-1og Figur 4-2. Beregningene dokumentere forholdene og danner grunnlag for videre vurdering av behov for ytterligere støyreduserende tiltak. Tabell 4-1: Støyberegninger. Beregningstype Beregningshøyde Ber. år Vedlegg Merknad Støysonekart, L DEN 4 meter 2036 Vedlegg B 1,5 meter 2036 Vedlegg C Nytt bygg som planlegges oppført i området er blått. Eksisterende Industribygg er grått. Plangrense markert med svart linje. I henhold til T-1442 må det påpasses at ny bebyggelse får tilstrekkelig størrelse med uteområder med støynivå L DEN < 55 db. Hver boenhet må ha tilgang til eget stille uteareal med L DEN < 55 db. Støyfølsomme rom må ha tilgang til åpningsbare vinduer mot stille side. Videre stilles det krav til innendørs støynivå i NS 8175:2012, L p,a,24h < 30 db for støyfølsomme rom i boliger. Utførte beregninger for fremtidig situasjon viser at tre boligbygg (A1, A2 og A3) og ett bygg (T) vil ligge delvis i gul sone, mens de andre boligbyggene (B, C og p) vil ha støynivåer lavere enn grensen for gul sone på alle sider av bygget. Alle boligblokkene og det eksisterende industribygget vil med andre ord ha tilgang til stille side. Det vil ikke være nødvendig med avbøtende støytiltak, såfremt de berørte boenhetene planlegges med oppholdsrom, soverom og eventuelle balkonger mot stille sider. Det anbefales at rom som bod, bad, gang og liknende rom med funksjoner som ikke er støyømfintlige, plasseres mot den støyutsatte fasaden. Punktberegning av høyeste utendørs støynivå (L DEN) i vertikalt fasadeplan er vist i Figur 4-1 og Figur 4-2. Videre viser Figur Figur 4-6 variasjonene i utendørs støynivå oppover i etasjene. Beregningene viser at de mest utsatte bygningene får fasadenivå opptil L DEN = 62 db, industribygget vil ligge med østlig fasade i rød støysone med fasadenivå opptil L DEN = 68 db.

16 15 Figur 4-1: Punktberegning av utendørs støynivåer LDEN i fasadeplanet. Beregninger er utført 2/3 opp på fasaden for hver etasje, kun høyeste nivåer er vist for bygg A.1, A.2, A.3 og industribygg.

17 16 Figur 4-2: Punktberegning av utendørs støynivåer LDEN i fasadeplanet. Beregninger er utført 2/3 opp på fasaden for hver etasje, kun høyeste nivåer er vist for bygg p, C og B. Figur 4-3: Støysituasjonen oppover etasjene på planlagte bygg A.1, A.2 og A.3. Utsnitt fra støyberegningsprogrammet Cadna A. Viser fasadenivåer LDEN. Sett fra sørøst.

18 17 Figur 4-4: Støysituasjonen oppover etasjene på planlagte bygg A.1, A.2 og A.3. Utsnitt fra støyberegningsprogrammet Cadna A. Viser fasadenivåer LDEN. Sett fra nordvest. Figur 4-5: Støysituasjonen oppover etasjene på eksisterende industribygg. Utsnitt fra støyberegningsprogrammet Cadna A. Viser fasadenivåer LDEN. Sett fra sør.

19 18 Figur 4-6: Støysituasjonen oppover etasjene på eksisterende industribygg. Utsnitt fra støyberegningsprogrammet Cadna A. Viser fasadenivåer LDEN. Sett fra nord Stille side Med stille side menes en side hvor støynivået er under L DEN 55 db. Beregninger for bygg A.1, A.2 og A.3 viser at de øverste etasjene vil ha fasader i gul støysone, se Figur 4-1, Figur 4-3 og Figur 4-4 for grafisk fremstilling av beregnede fasadestøynivåer. Planløsninger burde tilrettelegges slik at krav til stille side ivaretas. For gjenstående fasader med støyfølsomme rom og fasadenivå høyere enn L DEN 55 db utenfor, kan en for eksempel etablere balkonger med tett rekkverk for å oppnå tilfredsstillende støynivå utenfor vindu. 4.2 Innendørs støynivå Det vises til kravene til innendørs støynivå i delkap Ved bygging etter TEK 10 forventes vegger å ha god lydisolasjon. Kombinert med krav om balansert ventilasjon, er nybygg generelt å betrakte som solide konstruksjoner mht. støy. Generelt kan man si at innendørs støynivå automatisk tilfredsstilles ved fasadenivåer av L DEN opp mot 62 db, ved bruk av GU som vindsperre. Ved bruk av Tyvek vindsperre, vil lydisolasjonen derimot svekkes og dokumenterende beregninger av innendørs støynivå må utføres ved fasadenivåer på ca. L DEN 60 db (L pa,max opp mot 75 db). Høyeste fasadestøynivå for boligbyggene er beregnet til å være L DEN = 62 db. Dette betyr at innendørs lydnivå fra utendørs støykilder vil tilfredsstille klasse C i NS 8175:2012. Innendørs lydnivå i rom mot støyutsatt fasade bør dokumenteres av en akustiker når endelige planløsninger foreligger, slik at det settes riktige lydisolasjonskrav til fasadelelementene.

20 Støyforhold på uteoppholdsareal M128 er veilederen til retningslinje T-1442 og inneholder anbefalinger til minste størrelse på stille del av uteoppholdsareal. For leilighetsbebyggelse utenfor avviksområder anbefales det minst 30 m 2 stille uteoppholdsareal per boenhet totalt, hvorav minst 6 m 2 bør være privat. Innenfor avviksområder anbefales det at stille del av uteoppholdsarealet bør være minimum 15 m 2 per boenhet. For leiligheter med to rom og mindre kan det alternativt benyttes en prosentsats i forhold til leilighetenes BRA, men ikke lavere enn 6 m 2 per boenhet. Alle boenheter bør ha et privat uteareal. Privat uteareal bør være minimum 6 m 2 og inngår som en del av stille del av uteoppholdsareal. Takterrasser kan inngå i utearealet. Både felles og privat uteareal kan legges på tak, men privat uteareal bør ha direkte utgang fra leilighet. Det anbefales at mer enn 50 % av stille del av uteoppholdsareal er på bakkeplan. For vurdering av støynivå på utendørs oppholdsplass legges døgnvektet ekvivalentnivå (L DEN) til grunn. Med henvisning til vedlegg C, vil lekeplassområde r i sin helhet ha støynivå L DEN < 55 db, og det vil derfor ikke være behov for skjermingstiltak for dette uteoppholdsarealet.

21 20 5 OPPSUMMERING Det er utført støyberegninger i forbindelse med ny boligbebyggelse langs Grålumveien 125, i Sarpsborg kommune. Planområdet ligger delvis i gul og rød støysone. Retningslinje for støy i arealplanlegging (T- 1442/2012) og retningslinje til 4.7 fra kap. 2.4 angir føringer for støyfølsom bebyggelse i støysonene, blant annet skal det legges vekt på at alle boenheter har en stille side. Oppholds- og soverom må iht. tabell 3 i T-1442/2012 ha minst ett åpningsbart vindu på stille side. Ved videre detaljering av boenhetene må følgende forhold vurderes som en del av arbeidet: Det foreligger ikke planløsninger på nåværende tidspunkt. I kombinasjon med støysituasjonen tilsier dette at utarbeidelse av planløsninger bør optimaliseres. Med utgangspunkt i høyeste beregnet støynivå utenfor fasade, L DEN 62 db, kan det konkluderes med at krav til innendørs støynivå (L p,a,24h < 30 db) vil tilfredsstilles ved bygging etter dagens standard, iht. TEK 10 under forutsetning om at det benyttes GU gipsplate som vindsperre. Det må beregnes detaljert innendørs støynivå for nye kontorlokaler i industribygget når planløsninger og konstruksjonsforslag for lokalene foreligger. For næringslokaler er det ikke spesielle krav til innendørs støynivå. Alle bygningene vil ha stille fasadesider som egner seg for etablering av soverom og private uteplasser. Lekeplass r vil få tilfredsstillende støyforhold henholdsvis uten skjerming av arealet. Det er presentert forslag til avbøtende tiltak for de tre boligbyggene og industribygget som blir liggende innenfor gul støysone fra Grålumveien. Disse følger under: Tilpasning av planløsning for A.1, A.2, A.3 og industribygget. Med tilpasset planløsning menes det at ikke støyfølsomme rom, som kjøkken, bod, bad, o.l., etableres mot støyutsatt fasade i øst, nord og sør, og at støyfølsomme oppholdsrom som stue og soverom etableres mot stille side. Ved en slik løsning bortfaller behovet for lokale skjermingstiltak gitt at boenhetenes stille uteareal etableres utenfor gul støysone. Langsgående skjerm ved Grålumveien vil være uaktuelt i dette tilfellet fordi det blir vanskelig å skjerme toppetasjene med en enkel skjerm på bakkeplan. Av den grunn anses det som mest aktuelt med tilpassede planløsninger, og ev. at det etableres balkonger med tett rekkverk utenfor støyfølsomme rom som vender ut mot støyutsatt side.

22 21 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

23 VEDLEGG B p r C Svalgang B Plangrense Grålumveien Rv Dalveien Industribygg A.2 A.1 A.3 Grålumveien Rv Vegtrafikkstøy, Grålumveien 125 i Sarpsborg kommune: Beregnet Lden 4 meter over terreng. Fremtidig situasjon, ÅDT tilsvarende år 2036 Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Brick AS Dato: Målestokk: 1:1400 (A4)

24 VEDLEGG C p r C Svalgang B Plangrense Grålumveien Rv Dalveien Industribygg A.2 A.1 A.3 Grålumveien Rv Vegtrafikkstøy, Grålumveien 125 i Sarpsborg kommune: Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. Fremtidig situasjon, ÅDT tilsvarende år 2036 Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Brick AS Dato: Målestokk: 1:1400 (A4)