Slik har studenter fra NMBU arbeidet i mellomstore byer og tettsteder. v/ professor Einar Lillebye, ILA/ NMBU

Transkript

1 Slik har studenter fra NMBU arbeidet i mellomstore byer og tettsteder v/ professor Einar Lillebye, ILA/ NMBU

2 LAA341: Bylandskapet som sosial arena LAA325: «Planlegging og utforming av gater og byrom»

3 Erfaringer fra LAA341: Bylandskapet som sosial arena

4

5

6

7 - Emnet ga mye ny teoretisk og praktisk innsikt og demonstrerte hvorfor landskapsarkitektur er samfunnsfag såvel som formgivning- og naturfag. - Det var inspirerende å snakke og jobbe sammen med lokale ungdommer. - Emne ga meg forståelse for hvor viktig medvirkning er for å oppnå bærekraftig og mer rettferdig planlegging. - Samarbeidet med lokalsamfunn gjorde det aktuelt å reflekterte over rollen som planlegger og arkitekt, over hvordan planlegging fungerer og hvordan det burde foregå. (Pia Haukali)

8

9

10

11 - Å jobbe med brukarmedverknad tykte eg kjentest veldig meiningsfullt ut. Å la brukarane av det som skulle planleggast få vere premissgivar for kva som skulle skje, gjorde at vi saman fann gode, lokaltilpassa og berekraftige løysingar. - Det var spennande å ta eit djupdykk inn i ein tettstad og få eit innblikk i både styrkar og utfordringar ved staden, og interessant å ha eit fokus på ungdomar som ofte blir gløymd i tradisjonelle medverknadsprosessar. (Kristina Reed) - Faget ga innsikt i hvorfor brukermedvirkning er viktig, og hvordan det kan bidra til at lokalbefolkningen kan oppleve større tilhørighet til prosjekter. - I faget lærte vi hvordan man kan anvende brukermedvirkning for å løfte frem folks ønsker og perspektiver, utan og sjølv å legge sterke føringer. - Faget bidro til å skape prosjekter som var forankret i brukermedvirkning, og etter min mening da fikk en dypere verdi. (Else Marie Nes)

12 Erfaringer fra LAA325: «Planlegging og utforming av gater og byrom»

13 LAA325: «Planlegging og utforming av gater og byrom» 2011: Drammen: Bjørnstjerne Bjørnssons gate 2012: Drammen: Engene / Hauges gate / Rosenkrantzgate 2013: Ikke arrangert 2014: Kristiansund 2015: Kongsberg 2016: Kirkenes 2017: Tønsberg 2018: Narvik 2019: Sarpsborg

14 Kurset har tre faser: 1. REGISTRERING-OG ANALYSEDEL (planlegging) 2. PLANKONSEPTUTVIKLING 3. UTFORMING (prosjektering)

15 Kristiansund 2014 (rv 70)

16 LAA325 Planlegging og utforming av gater og byrom Riksveg 70, Kristiansund R E L E V A N T E P R O S J E K T E R : 1. FoU-prosjekt «Våre gater og plasser» (RA/ Vd) 2. Ny sentrumsplan for Kristiansund 3. Bypakke (Kristiansund kommune/ SVV) 4. KVU-light (Statens vegvesen) 5. Hovedplan for sykkel 6. Planprogram rv. 70 Seivikakrysset-Vikansvingen 7. Planprogram rv.70 Vikansvingen-Kontrollplassen 8. Âncora (en visjon for byrom)

17 1. REGISTRERINGS OG ANALYSEFASE

18 1. Samordnet bytransport i Kristiansund 2. Sykkelstrategi for Kristiansund 3. Boligfortetting i sentrum 4. Vitalisering av Vågen 5. Utbygging på Devoldholmen 2. KONSEPT- OG UTFORMINGSFASE 6. Ombygging av Kongens plass/ Kaibakken

19

20

21

22

23

24

25 Idédugnad i Folkets hus Samling på Seven Dials, Covent Garden, London Avslutning med sensor, Akropolis Avslutningsgrill

26 TIMING Vi kom inn i prosjektet akkurat i oppstarten av vårt sentrumsplanarbeid. Prosjektet ga slik verdifull faglig input og stimulans helt i begynnelsen. KOMPETANSE vi som lokale fagfolk hadde særlig glede av studentoppgavene. Her ble det gjort mye godt arbeid som vi tar fram med jevne mellomrom, og som vi kommer til å ha glede av i mange år framover. Odd-Arild Bugge, Byplansjef, samfunnsutviklingsenheten, Kristiansund kommune,

27 Kongsberg 2015 (E134)

28 LAA325 Planlegging og utforming av gater og byrom R E L E V A N T E P R O S J E K T E R : 1. FoU-prosjekt «Våre gater og plasser» (RA/ Vd) 2. Buskerudbypakke 2 (KVU) 3. E134 Damåsen-Saggrenda 4. Kommuneplanen (samfunnsdel) 5. Kommuneplanen (arealdel) 6. Ny sentrumsplan (Kongsberg kommune) 7. Sykkelplan Våren 2015: Kongsberg sentrum

29 1. REGISTRERINGS OG ANALYSEFASE Formål: Å identifisere, prioritere og definere planpremisser for konkrete oppgaver

30 1. Elvelangs 2. Den urban Vestsida 3. Krona på verket 4. Hasbergtjerndalen Formål: Å inngå i en mulighetsstudie for kommunen 5. Byaksen 2. KONSEPT- OG UTFORMINGSFASE 6. Byromsplan for Vestsida

31

32

33

34

35

36

37

38 «Når studentene leverer noe for første gang, da er det veldig ærlig, transparent og ganske direkte. Det gir verdi». (medlem i styringsgruppen) «De har tenkt så mye tøffere på hvordan man kan utvikle transportnettet. De har tenkt helt utenfor boksen. De har kommet med noen perspektiver som vi ikke hadde tenkt på selv. De har snudd ting på hodet. Dette har gitt oss masse inspirasjon». (representant for kommunen) «De har pekt på løsninger uten å være bundet opp i forutinntatte holdninger. De har vært kreative, samtidig innenfor det som er mulig. Men med utgangspunkt i det som er. Det er realistisk». (representant for kommunen) «Jeg gikk fra å være svært lunken til å bli helfrelst. Det skjedde i løpet av to timer. Plutselig så vi at det var noen som konkret hadde jobbet med våre problemstillinger. Ikke kun abstrakt, men praktisk og gjennomførbart arbeid» (representant for kommunen) «Den gamle kommuneplanen handlet om kvartaler delt opp med transportårer. Nå handler det om å fylle byrommene med kvalitet, liv og innhold. Det er mye av dette som skjedde gjennom oppgavene med studentene [ ] Den faglige diskursen rund byutvikling har endret seg mye. Den gamle planen er fra 1991 det var en annen tid. Studentene pushet litt ekstra på dette. Vi begynte å tenke annerledes på byutvikling». (representant for kommunen)

39 Videre kontakt: Einar Lillebye mob: e-post: Viktige forutsetninger for godt samarbeid: 1. God timing. Knytt studentarbeidene til løpende planoppgaver. 2. Vær åpen, vurdér studentene som samarbeidspartnere. 3. Vurdér studentene som en ressurs, 10 årsverk tilsvarer 25 mill.