KRANIOFACIAL REKONSTRUKSJON - I TRAUMESENTERET

Transkript

1 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 238 KRANIOFACIAL REKONSTRUKSJON - I TRAUMESENTERET Hanoa R, Moen O, Robertsen A, Skjelbred P Nevrokirurgisk avdeling, Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, Intensivavdelingen, Oslo universitetssykehus, Ullevål, 0407 Oslo Bakgrunn. Oslo universitetssykehus, Ullevål, er traumesenter for Helseregion Sør-Øst med 2.6 millioner innbyggere. Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling mottar ansikts- og kjevetraumer fra hele landet. Ansikts- og kjevetraumer opptrer alene eller sammen med hodeog nakkeskader, og andre organskader (multitraumer). Skader som omfatter både fremre nevrokranium, hjernen og ansiktet er behandlingsmessig krevende. Ansiktsskader behandles i traumesenterets team der en rekke faggrupper er med. Definisjon. Kraniofacial rekonstruksjon er operativ behandling av alvorlig skade i fremre nevrokranium og i ansiktet, med bikoronal og fokale tilganger. Dette kan med fordel skje i en seanse. Epidemiologi. Årlig opereres på Ullevål 400 ansikts- og kjevetraumer. Av disse er ca. 10 tilfeller kraniofaciale skader som krever kraniofacial rekonstruksjon. Antallet slike komplekse skader på landsbasis estimeres til ca pr. år. Materiale. Her presenteres de fem siste traumer med behov for kraniofacial rekonstruksjon (innlagt i perioden mars-august 2009). De fem er menn. Alle har vært utsatt for ulykkeshendelser med høy energi. Resultater. Fem av fem hadde også hjerneskade. Gjennomsnittlig tid på respirator var 11 dager. Kraniofacial rekonstruksjon ble gjort gjennomsnittlig tre døgn etter ulykkeshendelsen. Alle pasientene hadde CSF-lekkasje. Fire av fem hadde behov for tidlig hjerneskaderehabilitering. Operativ sekvens. Ansiktskirurg engasjerte nevrokirurg til kraniotomien og duraplastikken. Ansiktstraumatologisk metodebok anviser følgende sekvens: tracheostomi, bikoronal tilgang, bifrontal kraniotomi, duraplastikk; videre etter behov: osteosyntese av zygomaticus, neserot, nasoethmoidalt, orbita og infraorbitalt, så eventuelt mandibula, videre maksille. Av de fem analyserte kasus er denne sekvens fulgt helt i tre tilfeller. Konklusjoner. Traumepasienter som har behov for kraniofacial rekonstruksjon hører blant de tyngste traumepasientene mht. ressursbruk. Komplikasjonsrisikoen er stor. De skal mottas og utredes med et flerorganperspektiv. Traumesenteret må ha ansiktskirurgisk og nevrokirurgisk tjeneste. Metodebokens retningslinjer må følges. Litteratur 1. Røise O, Gaarder C, Hansen KS et al. Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter. Hamar: Helse Sør-Øst, Holmes S. Facial trauma - who should provide care? Br J Oral Maxillifac Surg 2009;47(3): Hanoa R, Moen O, Skjelbred P. Ansiktstraumatologi. Metodebok i skadebehandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2009.

2 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 239 TRAUMATISK AVULSJON AV ØYET Per Skjelbred, Øyvind Reksten, Anne Marie Ransve og Kristin Eidal Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling og Øyeavdelingen UUS. Bakgrunn Traumatisk dislokasjon av bulbus inndeles i luksasjon, dislokasjon og avulsjon. Avulsjon er en anterior protrusjon av bulbus med skade på eksterne øyemuskler og n.opticus. Det er en sjelden tilstand med mindre enn 10 kasus publisert i litteraturen. Kasuistikk En 55 år gammel mann med paroksysmal atrieflimmer synkoperte og falt mot en skarp kant som lagde et dypt kutt i neserot/orbita region. Bulbus ble umiddelbart dislokert anteriort og lateralt. Via lokalsykehus ble pasienten innlagt UUS. CT undersøkelse viste betydelig skjelettskade i området og avrivning av eksterne øyemuskler og n. opticus. Pasienten ble operert med reposisjon og platefiksering av kinnben og orbitaring. Orbitagulvet ble rekonstruert med Medpor. Avrevet m. rectus inferior og m. rectus medialis ble suturert. Det ble videre gjort eviserasjon med innleggelse av silikonkule og konformer.

3 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 240 RETROBULBÆR BLØDNING EN TILSTAND SOM I LØPET AV KORT TID KAN TRUE SYNET. Hågensli, N Kjeve og Ansiktskirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus/Ullevål, 0407 OSLO Bakgrunn: Akutt retrobulbært hematom er en tilstand som kan føre til redusert synsstyrke/blindhet. Det er en sjelden tilstand. Den kan opptre etter et traume mot øyet, postoperativt etter kirurgi i orbita, ved injeksjoner periorbitalt og spontant. Risikoen øker ved medikamenter som reduserer koagulasjonsevnen eller trombocyttfunksjonen. Rask kirurgisk intervensjon kan redde pasientens synsfunksjon. Synstapet kommer som en følge av økt trykk mot nervus opticus, arteria retinalis og/eller den venøse drenasje. Her beskrives et tilfelle hvor kirurgisk drenasje førte til at pasienten reddet synet. Man går også gjennom noe av literaturen på området.

4 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 241 STORE DYR OG ANSIKTSSKADER Moen O Kjeve- ansiktskirurgisk avdeling Oslo Universitetssykehus Ullevål Kjeve- ansiktskirurgisk avdeling Ullevål mottar av og til operasjonstrengende ansiktsskader hvor store dyr er involvert som årsak til skaden. Fra ble det operert 32 ansiktsskjelettskader med osteosyntese, hvorav 9 trafikkskader (elg, hjort og rådyr) og 23 ikke trafikkrelaterte skader, dvs.etter direkte kontakt med dyret (hest og ku). Ansiktsskader som ikke trengte osteosyntese (bløtvevsskader og tannskader) er ikke tatt med i materialet. De fleste ansiktsskadene var lokalisert til mellomansiktet uavhengig av type dyr og innslag av veitrafikk. Mange av skadene var craniofaciale, til dels omfattende og alvorlige skader. Disse skyldtes i de fleste tilfeller bilkollisjon mot stort dyr. Flest menn var involvert i trafikkskadene, mens nesten alle skader etter kontakt med hest forekom hos kvinner. Skadetypene og den vanligste operative behandling vil bli presentert. I materialet var det ingen døde. Spesielt elgskadene var meget resurskrevende med behov for langvarig intensivbehandling, 16,4 (3-32) dager og 22,4 (3-44) dagers sykehusopphold.

5 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 242 KIRURGISK DEKOMPRESJON VED THYREOIDEARELATERTE ORBITOPATIER. Huse LP, Moen O, Tveit EB og Eidal K. Kjeve- ansiktskirurgisk avdeling og Okuloplastisk seksjon, Øyeavdelingen Oslo Universitetssykehus Ullevål Endokrin orbitopati er en autoimmun kronisk sykdom karakterisert ved økt mengde intraorbitalt fettvev og hypertrofi av ytre øyemuskler. Kirurgisk dekompresjon ved denne tilstanden vil si å øke orbitas volum, ved å fjerne ben og fett, for å gi orbitas innhold bedre plass. Vi har gjennomført en retrospektiv gjennomgang av 40 pasientjournaler etter kirurgisk dekompresjon for thyreoidearelatert orbitopati i perioden % av pasientene var kvinner. Median alder i materialet var 47 år. De vanligste preoperative symptomer var proptose, diplopi og øyelokksretraksjon. Detaljer om sykehistorier og preoperative funn og behandling vil bli presentert samt postoperative resultater. Komplikasjoner er oftest milde og forbigående. Pasienttilfredshet etter slik behandling er vanskelig å måle, men i dette materialet synes den å være høy. Endokrin orbitopati er ofte en vanskelig medisinsk tilstand som krever multidisiplinær tilnærming. Behandlingsplanen må skreddersys for den enkelte pasient og krever godt samarbeide mellom involverte spesialiteter.

6 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 243 MIDFACIAL DEGLOVING ALTERNATIV TILGANG VED MAXILLOFACIALE TRAUMER H.Risheim Plastikk og kjevekirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Oslo Bakgrunn: Moderne prinsipper for behandling av maxillofaciale traumer er basert på åpen reposisjon av frakturer i tre dimensjoner. Visuell kontroll av symmetri og reposisjon er viktig ved omfattende naso-orbito-ethmoidale (NOE) og zygomatico-maxillære skader. De siste år er midfacial degloving beskrevet i flere artikler som en alternartiv tilgang til cyster og tumores i maxilla, nesehule, sinus, nasopharynx og skallebasis. Vi har introdusert denne kirurgiske tilgang i trumebehandlingen ved vår avdeling, og metode og indikasjon presenteres. Metode: Midfacial degloving prosedyre forutsetter at operatør behersker og kjenner til grunnleggende prinsipper for lukket rhinoplastikk incisjoner og nesens anatomi. Prosedyren innbefatter 4 incisjoner:1)vestibulær introral, 2)bilateral intercartilaginøs, 3) bilateral hemitransfiksjonsincisjoner, 4)Bilaterale apertura piriformis incisjoner som kommuniserer til munnhulen vestibulært. Maxilla og os nasale fridissekeres subperiostalt, og huden kan mobiliseres opp mot nasofrontale overgang, og lateralt gir denne tilgangen fullstendig oversikt over zygoma. Kombinert med transkonjunktivale incisjoner kan orbitagulv rekonstrueres, og korreksjoner på mediale canthus er mulig. Konklusjon:Midfacial degloving er en prosedyre med lite komplikasjoner som gir fullstendig tilgang til mellomansiktsregionen uten synlige arr.

7 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 244 RESULTATER ETTER ORTOGNATISK KIRURGI VED 3ÅRS KONTROLL AV 741 PASIENTER Lisen Espeland og Per Skjelbred Avdeling for kjeveortopedi UiO og Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Kombinert kirurgisk og kjeveortopedisk behandling for korreksjon av dentofaciale avvik utføres i Oslo i samarbeid mellom Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling UUS og Kjeveortopedisk avdeling UiO. Samarbeidet ble etablert på 1960 tallet. Det er utviklet protokoller for systematisk evaluering av kort- og langtidsresultatene etter ortognatisk kirurgi i kombinasjon med kjeveortopedisk behandling. De senere årene er det publisert en rekke rapporter om stabiliteten av kjeve- og bittforholdene etter 3 år ved ulike kirurgiske metoder. I denne presentasjonen vil det spesielt bli lagt vekt på pasientenes holdninger til behandling, sideeffekter og resultat. Resultatene er basert på informasjon fra spørreskjema som 741 fortløpende opererte pasienter fylte ut i forbindelse med den kliniske og radiologiske undersøkelsen 3 år etter inngrepet.

8 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 245 BEHANDLING AV HABITUELLE KJEVELEDDS-LUKSASJONER MED BOTULINUM TOXIN Ziegler CM, Klimowicz TR, Røraas H NTNU / Avd. for Kjeve- og Ansiktskirurgi, St.Olavs Universitetssykehus, 7006 Trondheim Gjentatte luksasjoner av caput mandibulae spesielt uten men også med spontan reposisjon, er en stor belastning for pasientene. Over tid blir luksasjonene i flere tilfeller hyppigere og vanskeligere å unngå. Selv med god pasient compliance er konservativ behandling ofte ikke tilstrekkelig. Operative inngrep er også beskrevet, men disse intervensjonene er invasive, betinger en åpen artrotomi med risiko for alvorlige komplikasjoner og kan likevel ikke garantere en terapisuksess. En applikasjon av botulinum toxin som intramuskulær injeksjon i musculus pterygoideus lateralis kan derimot medføre en opsjon for en forutsigbar og langvarig periode uten ny luksasjon. Vi kan referere til resultater ved mer enn 30 pasienter med residiverende kjeveleddsluksasjoner hvor denne applikasjon ble utført. 6 pasienter ble behandlet med botulinum toxin etter at både fysioterapi og skinneterapi ikke hadde ført til suksess. De andre 25 pasientene ble behandlet pga. forskjellige tilstander som hadde medført luksasjoner; blant annet noen med senil demens og mentale lidelser som viste ingen eller kun en svært begrenset mulighet for konservativ behandling. Injeksjonene ble gitt inntil tre ganger med 3 måneders mellomrom for å oppnå en varig effekt. Innen oppfølgingsperioden fra 6 måneder til 5 år hadde kun 4 pasienter recidiverende luksasjoner. Ingen komplikasjoner oppsto. Basert på våre erfaringer vil vi derfor anbefale behandling med botulinum toxin ved terapiresistente habituelle kjeveledds-luksasjoner for å unngå et åpent omfattende inngrep.