Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 113

Transkript

1 Prioritetslisten Innholdsfortegnelse 1) 1,2 dikloretan (EDC) 2) Alkylfenoler og deres etoksilater 3) Arsen og arsenforbindelser 4) Benzotriazolbaserte UV-filter 5) Bisfenoler (bisfenol A) 6) Bly og blyforbindelser 7) Bromerte flammehemmere 8) Dekloraner 9) Dioksiner og furaner 10) Fosfororganiske flammehemmere 11) Ftalater 12) Heksaklorbenzen (HCB) 13) Kadmium og kadmiumforbindelser 14) Klorerte alkylbenzener (KAB) 15) Klorerte parafiner (SCCP og MCCP) 16) Krom og kromforbindelser 17) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser 18) Muskforbindelser (muskxylen) 19) Pentaklorfenol (PCP) 20) PER (tetrakloreten, tetrakloretylen) 21) Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er) 22) Polyklorerte bifenyler (PCB) 23) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 24) Siloksaner 25) TBT og andre organiske tinnforbindelser 26) Triklorbenzen (TCB) 27) Trikloreten (TRI) 28) Triklosan 29) Tungt nedbrytbare tensider Side 1 / 113

2 Prioritetslisten Publisert av Miljødirektoratet Kjemikalier som regnes å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, settes på den norske prioritetslisten. Stoffene på listen omfattes av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp kontinuerlig skal reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen Listen ble sist oppdatert da dekloran pluss og det perfluorerte stoffet PFBS ble lagt til. Prioritetslisten ble første gang presentert i Siden da er utslippene av flere av miljøgiftene på listen blitt betydelig redusert på grunn av streng regulering av produkter, tiltak for opprydding av forurensning og krav til industriutslipp og avfallshåndtering. For en del av miljøgiftene finnes det fortsatt bruksområder, utslippskilder og tilførsel til norsk miljø. En stor del av de nyere stoffene på prioritetslisten finnes først og fremst i importerte produkter, og vi trenger mer kunnskap om bruk og utslipp av stoffene fra disse. Noen av de prioriterte miljøgiftene transporteres også til Norge gjennom hav og luftstrømmer. Derfor er internasjonalt arbeid noe av det aller viktigste vi gjør for å nå det nasjonale målet. Norske miljømyndigheter samarbeider aktivt både i EU og i arbeidet med regionale og globale konvensjoner for strengere reguleringer av stadig flere stoffer. Kriterier for prioriterte miljøgifter Stoffer som oppfyller ett eller flere av de fire følgende kriteriene er omfattet av målet om vesentlige reduksjoner: Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer og som a) har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller b) er svært giftige i miljøet. Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger). Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring. Andre stoffer, som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring. Miljødirektoratet vurderer kontinuerlig om nye stoffer skal foreslås på prioritetslisten. Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT kriteriene) tas inn på listen. Formelt skjer dette via stortingsproposisjon nr. 1 (statsbudsjettet) som legges fram av regjeringen om høsten. Kriteriesettet som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres er basert på internasjonalt arbeid i EU og OSPAR og er nedfelt i EUs kjemikalieforordning REACH (vedlegg XIII) P+B+Th og/eller Tm vp+vb Oppfangingskriterier Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet. Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger). Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring. Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring. For disse kriteriesettene er det gitt følgende definisjoner: Side 2 / 113

3 Kriterie Definert ved Lite nedbrytbart P Én av følgende: 1) Ferskvann: halveringstid > 40 dager 2) Marint vann : halveringstid > 60 dager 3) Sediment, ferskvann: halveringstid > 120 dager 4) Sediment, marint: halveringstid > 180 dager 5) Jord: halveringstid >120 dager Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Bioakkumulerende B BCF > 2000 Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Alvorlige langtidsvirkninger på helse Th En av følgende: 1) Kreftfremkallende (kategori 1A eller 1B), dvs. klassifisert med H350 eller H350i 2) Arvestoffskadelig (kategori 1A eller 1B), dvs. klassifisert med H340 3) Reproduksjonsskadelig (kategori 1A, 1B eller 2), dvs. klassifisert med H360 eller H361 4) Kronisk toksisitet: (STOT RE: kategori 1 eller 2), dvs. klassifisert med H372 eller H373 Svært giftige i miljøet Tm En av følgende: 1) Svært høy kronisk giftighet for akvatisk organismer: NOEC (akvatisk, kronisk) < 0,01 mg/l 2) Stoffer som er tilstrekkelig dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Svært lite nedbrytbart vp En av følgende: 1) Ferskvann og marint: halveringstid > 60 dager 2) Sediment, ferskvann eller marint: halveringstid > 180 dager 3) Jord: halveringstid >180 dager Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Svært bioakkumulerende vb BCF > 5000 Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Oppfangingskriterier En av følgende: 1) Metaller som kan gi alvorlige langtidsvirkninger. 2) Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden eller f.eks. i morsmelk i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring. 3) Stoffer som er tilstrekkelig dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser. * Testresultater som viser potensiale for henholdsvis lav nedbrytbarhet, giftighet og bioakkumulering kan benyttes dersom tester av høyere kvalitet mangler: a ) potensiell lav nedbrytbarhet: tilfredsstiller ikke kriteriene for "ready" eller "inherent" nedbrytbarhet (OECD 301,302 eller 306) og b) potensiell høy kronisk akvatisk giftighet: L(E)C50 i korttidstest <0,1 mg/l. Se kriteriesettet i st.meld. nr. 14 ( ) Sammen for et giftfrittt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid For flere detaljer se kriteriesettet i st.meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Side 3 / 113

4 Prioritetslisten > Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Stoffer som omfattes av målet: 1. lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i organismer og har alvorlige langtidsvirkninger eller er svært giftige for miljøet 2. svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger) 3. stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring 4. andre stoffer, som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring Hittil er over 30 stoffer og stoffgrupper oppført på listen. For mange av stoffene er tiltak som krav til utslippsreduksjoner og forbud innført. Side 4 / 113

5 1. 1,2 dikloretan (EDC) Publisert av Miljødirektoratet 1,2 dikloretan (EDC) er giftig og kan forårsake kreft. EDC er et mellomprodukt ved produksjon av PVC plast, men utslippene er redusert med over 90 prosent de siste årene. PÅVIRKNING Små utslipp fra VCM produksjon Utslippet av EDC i Norge er relativt lite og skyldes utslipp fra PVC-produksjon. I perioden ble utslippene redusert med 92 prosent, men utslippene varierer kraftig fra år til år. EDC er et mellomprodukt ved produksjon av VCM (vinylklorid monomer). VCM er "byggesteinen" i PVC plast. Før ble stoffet også brukt til avfetting av metaller og som drivstofftilsetning, men denne bruken har opphørt i Norge. Utslippene har gått ned siden 1995 VCM produksjonen på Rafnes i Telemark er den eneste kjente kilden av betydning til utslipp av EDC i Norge. I 2015 var utslippene svært lave sammenliknet med de siste årene. Utslippene, som i hovedsak er diffuse utslipp fra ventiler og flenser i fabrikkanlegget, måles to ganger i året. Usikkerheten ved målinger og målemetoder av denne typen er forholdsvis stor. Forbedrede arbeidsoperasjoner og tekniske forbedringer har ført til at utslippene har gått ned etter EDC kan også dannes i forbrenningsprosesser sammen med andre klororganiske forbindelser, når klor er tilstede. Avfallsforbrenning kan derfor være kilde til utslipp av EDC. Miljødirektoratet anslår at utslipp fra denne typen kilder er av mindre betydning. KONSEKVENSER EDC har alvorlige helseeffekter EDC kan forårsake kreft. I tillegg er stoffet farlig ved svelging og gir irritasjon i øynene, luftveiene og huden. EDC er lite nedbrytbart i miljøet. Stoffet hoper seg ikke opp i organismer. TILSTAND Lite sannsynlighet for oppkonsentrering av EDC EDC er et flyktig stoff, og mesteparten av utslippet skjer derfor til luft. En liten del av utslippet går til vann. Sannsynligheten for oppkonsentrering av stoffet i organismer og næringskjeden er liten, men stoffet brytes svært sakte ned i miljøet. TILTAK Tekniske forbedringer og bedre arbeidsoperasjoner Side 5 / 113

6 EDC ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Forbud og andre reguleringer Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. EDC har streng helsfareklassifisering. Ettersom stoffet er giftig og kreftfremkallende, er det forbudt å omsette stoffet til privatpersoner. I REACH regelverket er EDC identifisert som et stoff av stor bekymring (SVHC) og står på EUs kandidatliste. EDC er i tillegg ført opp på EUs liste over stoffer med krav til godkjenning. Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU har godkjent bruksområdet. EDC er regulert gjennom EU/EØS regelverk med hensyn til eksport og import av farlige kjemikalier og utslippskrav til industri. Stoffet omfattes av Nordsjødeklarasjonene og den internasjonale avtalen om flyktige, organiske forbindelser, VOC avtalen. Vanndirektivet EDC er oppført på EUs liste over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som gjennomføres i Norge av Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann i Norge skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Grenseverdi i drikkevann EU kommisjonen foreslår i revidert drikkevannsdirektiv å videreføre grenseverdien for EDC på 3 µg/l i drikkevann. Side 6 / 113

7 Utslipp og bruk av EDC > Utslippet av EDC i Norge er relativt lite og skyldes utslipp fra PVC-produksjon. I perioden ble utslippene redusert med 92 prosent. 1,2 dikloretan (EDC) ä På prioritetslista: 1,2 dikloretan (EDC) Klororganisk stoff Kjemikaliet er en fargeløs, oljeaktig væske med en kloroformaktig lukt Lite løselig i vann, fordamper lett og er meget brannfarlig Lite nedbrytbart i miljøet, men oppkonsentreres ikke i organismer Giftig og klassifisert som kreftfremkallende CAS-nummer: Side 7 / 113

8 2. Alkylfenoler og deres etoksilater Publisert av Miljødirektoratet Alkylfenoler og deres etoksilater er en stor gruppe stoffer. Flere alkylfenoler er vist å være hormonforstyrrende i miljøet. Stoffene brukes blant annet i tekstiler, plastprodukter, maling, lakk og smøremidler. PÅVIRKNING Utslippene av nonyl- og oktylfenoler kraftig redusert Nonyl og oktylfenoletoksilater er overflateaktive stoffer, og har derfor vært mye brukt i produkter som for eksempel rengjøringsmidler og kosmetikk. Utslippene av nonyl- og oktylfenoler har blitt redusert med om lag 90 prosent siden Nedgangen skyldes hovedsakelig mye mindre bruk av stoffene i vaske og rengjøringsmidler grunnet reguleringer. I 2015 var de totale utslippene ca. 1,3 tonn. Usikkerheten i tallene er stor. Innhold av nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater i en del importerte produkter, for eksempel tekstiler, inngår ikke i de beregnede utslippstallene. Størstedelen av de registrerte utslippene av nonyl og oktylfenoler i 2015 kom fra kloakk, renovasjon og kommunalt slam, hvor utslippene går til vann. Det er stor usikkerhet rundt hva som er hovedkildene til forekomsten i vann og avløp. Vi regner med at importerte produkter, som tekstiler og plastprodukter, er en stor kilde. Flere undersøkelser bekrefter at slike produkter inneholder nonyl- og oktylfenoler, og da spesielt nonylfenoletoksilater. Utslipp av andre alkylfenoler Dodekylfenol brukes i motoroljer og import av motoroljer har økt de siste årene. Utslippene av dodekylfenol skyldes hovedsakelig uriktig avfallsbehandling av motorolje som dermed ender opp i kommunalt avløp. Import av motoroljer har økt de siste årene og utslippene antas å ha økt i takt med dette. Utslippene av 4 tert butylfenol. 4 tert pentylfenol og 4 heptylfenoler fra plastprodukter, maling, lakk og smøremidler er ikke kjent. I 2015 var utslippene av heptylfenoler fra produsert vann 88 kilo. Vi mangler eksakte tall for utslippene av 4-tert-pentylfenol og 4- tert-butylfenol fra produsert vann. TILSTAND Økt innsats på overvåkning av alkylfenoler i Norge Alkylfenoler og deres etoksilater kan spres til vann og sedimenter når de slippes ut fra kommunalt avløp. De kan også spres til jord når slam fra renseanlegg brukes til gjødsling. Etoksilatene brytes forholdsvis lett ned til de respektive alkylfenolene. Oktylfenol, og i mindre grad nonylfenol, gjenfinnes i jordlevende organismer som meitemark og i fugleegg fra Oslo og nærliggende områder. Side 8 / 113

9 Én studie fant dodekylfenol i alle ledd av næringskjeden i Mjøsa. 4 tert butylfenol er påvist i slam og sedimenter i Norden. 4 tertbutylfenol, 4 pentylfenol og 4 heptylfenol er påvist i ferskvann og kystvann i studier utført andre steder i verden. Informasjon fra renseanlegg i 1996/97, 2001/2002, 2006/2007 og 2012/13 antyder at konsentrasjonene av nonyl- og oktylfenoler i slam går ned. I en nordisk undersøkelse fra 2008 viste måleresultatene lave konsentrasjoner av nonyl og oktylfenoler i overflatevann og sedimenter. I fisk og blåskjell ble det generelt påvist lave konsentrasjoner av stoffene, noe som også rapporteres i nyere rapporter. Høyere konsentrasjoner kan imidlertid forekomme nærmere punktkilder som industri og gjenvinningsanlegg. Undersøkelser fra Barentshavet viser også at nonyl og oktylfenoler finnes i sedimenter på havbunnen. KONSEKVENSER Flere alkylfenoler er hormonforstyrrende Alkylfenoler er en stor gruppe stoffer som lenge har vært mistenkt å være hormonforstyrrende i miljøet. 4 nonylfenoler, 4 oktylfenoler, 4 heptylfenoler, 4 tert pentylfenol og 4 tert butylfenol er vist å ha hormonforstyrrende effekter i miljøet. Langtidsstudier på fisk viser at hannfisken feminiseres når den utsettes for stoffene over lengre tid. Kjønnsfordelingen endrer seg mot en større andel hunnfisk. Skjer det endringer i reproduksjon, vekst og utvikling kan det påvirke både stabiliteten og tilveksten hos hele populasjonen. Nonylfenoler og oktylfenoler er også lite nedbrytbare, hoper seg opp i organismer og er meget giftige for liv i vann. Nonylfenol mistenkes videre for å kunne skade foster og forplantningsevne hos pattedyr. Stoffet er også klassifisert som etsende og farlig ved svelging. Dodekylfenol er lite nedbrytbart i miljøet, kan skade forplantningsevnen hos pattedyr og er meget giftig for liv i vann. Stoffet er også klassifisert som etsende. 2,4,6 tri tert butylfenol er lite nedbrytbart i miljøet, hoper seg opp i levende organismer og kan skade lever ved gjentatt eksponering. TILTAK Nonyl- og oktylfenol forbudt i en rekke produkter Nonyl og oktylfenoler og deres etoksilater ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Dodekylfenol og 2,4,6-tri-tertbutylfenol ble oppført på listen i 2007, mens 4 tert butylfenol, 4 tert pentylfenol og 4 heptylfenoler ble oppført i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen Forbud i produkter Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Fra 2002 ble det forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenoler og deres etoksilater i Norge. Bruk i maling og lakkprodukter, smøreoljer og faste bearbeidede produkter omfattes ikke av forbudet. Nonylfenol og nonylfenoletoksilater er forbudt å bruke i flere produkter, blant annet i rengjøringsmidler og kosmetiske produkter gjennom kjemikalieregelverket REACH vedlegg XVII, post 46. Det er også innført forbud mot nonylfenoletoksilater i tekstiler som er beregnet på å vaskes i vann (REACH vedlegg XVII, post 46a). Forbudet gjelder fra februar 2021 og vil hindre import av tekstiler med disse stoffene til Europa. Alkylfenoler på EUs kandidatliste Side 9 / 113

10 Stoffene 4-tert-pentylphenol, 4-heptylphenol, (forgrenet og rettkjedet), 4-tert-oktylfenol, 4-tert-oktylfenol (etoksylert), 4-nonylfenol, (forgrenet og rettkjedet), og 4 nonylfenol (forgrenet og rettkjedet, etoksylerte) er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH, fordi de er hormonforstyrrende i miljøet. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. Både nonylfenoletoksilat og oktylfenoletoksilat vil i tillegg føres opp lista over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffene. Vanndirektivet Nonylfenol og oktylfenoler er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Grenseverdi i drikkevann EU-kommisjonens forslag til revidert drikkevannsdirektiv vil sette en grenseverdi for nonylfenol på 0,3 µg/l i drikkevann. Dette er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Bruk og utslipp av nonylog oktylfenoler i Norge > Utslippene av nonyl- og oktylfenoler ble redusert med ca. 90 prosent fra 1995 til 2015, hovedsakelig på grunn av mye mindre bruk av stoffene i vaskeog rengjøringsmidler. I 2015 var de totale utslippene ca. 1,3 tonn, men usikkerheten i tallene er stor. Et forbud mot nonylfenoletoksilater i tekstiler som er beregnet på å vaskes i vann gjelder fra Utslipp av dodekylfenol skyldes hovedsakelig uriktig avfallsbehandling av importerte motoroljer. Utslippene har økt jevnt. Den registrerte bruken av 2,4,6-tri-tert-butylfenol i Norge går ned, men vi har begrensede data om innholdet i importerte produkter. Alkylfenoler på prioritetslisten > Side 10 / 113

11 Alkylfenoler på prioritetslisten: 4-tert-butylfenol: CAS nr tert-pentylfenol: CAS nr heptylfenol: CAS nr med flere Dodekylfenol: CAS nr , med flere 2,4,6-tri-tert-butylfenol: CAS nr Nonylfenoler: CAS nr med flere Nonylfenoletoksilater: CAS nr med flere Oktylfenol: CAS nr Oktylfenoletoksilater: CAS nr Nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilater brukes mest i forbrukerprodukter. Disse omdannes forholdsvis lett til nonylfenoler og oktylfenoler, som kan finnes igjen i miljøet. Side 11 / 113

12 3. Arsen og arsenforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Siden 1950 årene har treverk i Norge blitt impregnert med til dels store mengder giftige tungmetaller, som kobber, krom og arsen. I dag er det forbudt å bruke slikt treverk, og bruken av arsen er betydelig redusert. CCA-impregnert trevirke som fortsatt er i bruk er den viktigste kilden til utslipp av arsen i dag. Slikt trevirke skal leveres til godkjent mottak av farlig avfall. Foto: Torbjørn Tandberg, RfD PÅVIRKNING Utslippene av arsen er stabile Siden 1950 årene har treverk i Norge blitt impregnert med midler som inneholder krom, kobber og arsen såkalte CCA salter. Fra 2002 ble det forbudt å produsere og omsette CCA impregnert treverk i Norge, men fortsatt finnes det store mengder CCAimpregnert treverk i eksisterende konstruksjoner. For rundt 30 år siden var utslippene av arsen i Norge store, og lå på rundt 35 tonn per år. Fra 1995 til 2015 ble utslippene av arsen redusert med rundt 34 prosent. I 2015 ble utslippet av arsen anslått til ca. 24 tonn. Forventer betydelig reduksjon i utslipp Fordi CCA impregnert treverk fortsetter å lekke ut arsen, var impregnert treverk fortsatt den største kilden til utslipp av arsen i Trevirke sto for rundt 70 prosent av utslippene. En betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om år. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca tonn arsen i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt ca. 6 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Side 12 / 113

13 Les mer om forurenset grunn Utlekking fra forurenset grunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over. Blyakkumulatorer som omdanner energi til strøm og messing er store bruksområder for arsen, men antas ikke å medføre utslipp av betydning. Brukte blyakkumulatorer samles inn og behandles som farlig avfall. Figuren viser kilder til utslipp av arsen, hvor CCA impregnert trevirke og industri er de største kildene. TILSTAND Lavere nivåer av arsen i norsk miljø Atmosfærisk langtransport av arsen har avtatt kraftig siden 1970 årene, og nivåene som er funnet i mose i Norge har gått tilsvarende ned. Rundt industrier i Sauda, Årdal og Odda er det fortsatt svakt forhøyede nivåer av arsen. Det er også funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i Sør Varanger som følge av tilførsler fra Kolahalvøya. Målinger i de største elvene fra begynnelsen av 1990 årene og fram til dag, viser lave nivåer av arsen uten at det er store endringer fra år til år. Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i sedimenter i Kristiansandsfjorden og Ballangfjorden. Forhøyede nivåer av arsen er også funnet i grunnen ved impregneringsverk. Undersøkelser i flere barnehager har vist at bruk av impregnert trevirke i lekeapparater har ført til forhøyede nivåer av arsen i sand og jord. KONSEKVENSER Uorganiske arsenforbindelser mest giftige Side 13 / 113

14 Det er stor variasjon i hvorvidt ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr. Det finnes mange ulike arsenforbindelser, både organiske og uorganiske. Disse er blant annet klassifisert som giftige ved hudkontakt eller innånding, og meget giftige, med langtidsvirkning, for liv i vann, og de kan forårsake kreft. Noen organiske arsenforbindelser med opphav i det marine miljøet, som arsenobetain og arsensukker, er imidlertid langt mindre giftige. TILTAK Mange tiltak iverksatt, flere vurderes Arsen ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Forbud og opprydning har redusert arsenforurensningen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Bruk av arsen og arsenforbindelser til treimpregnering er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 19. Brukt CCA-impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke brennes av private forbrukere eller blandes med annet avfall, men leveres til godkjente avfallsanlegg (Avfallsforskriften). Ved forbrenning avgis giftige gasser. Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge, rivnings og rehabiliteringssaker fra 2008 skal også bidra til en bedre håndtering av CCA-impregnert treverk. I dag ryddes det opp i forurenset grunn ved flere impregneringsverk. Opprydningsarbeidet er satt i gang der kartlegging har vist at forurensningen kan spres til verdifulle kystområder eller ha en helserisiko. Sanering av forurenset jord/sedimenter er regulert av Forurensningsforskriften kap. 2. Sanering av eksisterende trekonstruksjoner med CCA vurderes som lite hensiktsmessig, fordi kostnadene ikke vil stå i forhold til miljønytten. Miljømyndighetene samarbeider også med kommuner om å rydde opp i forurenset barnehagejord og arsen er regulert i leketøy med en grenseverdi for utlekking fra lekene (se Leketøysforskriften, (se grenseverdien i forskriftens vedlegg II, del III, punkt 11, tabell 3). Det er forbudt å bruke arsen og arsenforbindelser for å hindre begroing på skip og utstyr i vann, og til behandling av vann i industrien. Blyhagl, som også inneholder arsen, er regulert i produktforskriften og i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Arsen og arsenforbindelser reguleres også av krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger i og av krav til utslippsregulering gjennom Forurensningsforskriften, og det kreves utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven. På kandidatlista og lista over stoffer som krever godkjenning i REACH Sju arsenforbindelser med egenskaper som regnes som svært betenkelige for folks helse er tatt inn på EUs kandidatliste i kjemikalieregelverket REACH. Dette skjerper informasjonsplikten for leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder disse forbindelsene. Tre av forbindelsene (arsensyre, diarsenpentoksid og diarsentrioksid) er oppført på REACH vedlegg XIV lista over stoffer som krever godkjenning, slik at risikoen reduseres og stoffene etter hvert erstattes av mindre skadelige stoffer eller alternative teknologier. Det er derfor ikke lenger tillatt å bruke diarsenpentoksid og diarsentrioksid, og det er ikke tillatt å bruke arsensyre etter august 2017, hvis ikke EU kommisjonen etter særskilt søknad fra en virksomhet allerede har godkjent bruken. Grenseverdi i drikkevann EUs drikkevanndirektiv setter en grense for arsen på 10 µg/l i drikkevann. Side 14 / 113

15 Utslipp og bruk av arsen > I perioden ble utslippene redusert med 34 prosent. Gammelt impregnert treverk er den største kilden til utslipp og utslippene fortsetter så lenge treverket er i bruk. Arsen > På prioritetslista: Arsen og arsenforbindelser Arsenforbindelser kan være giftige, selv i små konsentrasjoner Kan forårsake kreft CAS-nummer: Grunnstoffet arsen (As): Arsenforbindelser eksempel: , , med flere Side 15 / 113

16 4. Benzotriazolbaserte UV-filter Publisert av Miljødirektoratet Benzotriazolbaserte UV filtre brukes blant annet i gjennomsiktig plast for å beskytte materialer mot UVstråling. Stoffene kan ha alvorlige konsekvenser for helse og miljø. Benzotriazolbaserte UV filtre brukes til å beskytte materialer mot sollys, blant annet i maling og lakk, gummi og gjennomsiktig plast. Foto: Erich Ferdinand, Flickr PÅVIRKNING Benzotriazolbaserte UV-filter brukes mye i plast Benzotriazolbaserte UV filtre brukes som stabilisatorer i maling og lakk, gummi og gjennomsiktig plast for å beskytte materialer mot 1 sollys. Ifølge data fra produktregisteret brukes stoffene hovedsakelig som tilsetning i maling og lakk i Norge, men mengdene er små og bruken ser ut til å være synkende. UV 328 ser ut til å være det stoffet med høyest omsetning både i Norge og EU. Stoffene kommer også til EU og Norge i importerte produkter. TILSTAND Side 16 / 113

17 Benzotriazolbaserte UV filtre finnes i miljøet Benzotriazolbaserte UV-filtre er blant annet funnet i morsmelk, rottelever, kloakkrenseanlegg og sedimenter, torskelever og reker i Oslofjorden, i tillegg til sedimenter i Mjøsa. Stoffene er også påvist øverst i næringskjeden i andre deler av verden. Imidlertid ble ingen av de undersøkte benzotriazolbaserte UV-filtrene funnet i en nylig publisert studie fra Arktis. Stoffene slippes ut til miljøet indirekte gjennom avløp og direkte ved slitasje av materialer eller vaskes av overflater. Generelt påvirkes forekomst av UV filter av vær og årstider, og har gjerne høyere forekomst i resipienter og avløpsvann ved varmt vær. KONSEKVENSER Benzotriazolbaserte UV filtre har alvorlige miljøegenskaper Vi vet mest om stoffene som kalles UV 327 og UV 328, som begge har svært alvorlige miljøegenskaper. UV 320 og UV 350 har også betenkelige egenskaper, selv om de ikke er like godt beskrevet. Vi antar imidlertid at de fire stoffene vil oppføre som på samme måte når de havner i miljøet. UV 320, UV 327, UV 328 og UV 350 er svært lite nedbrytbare (vp), og hoper seg svært lett opp i organismer (vb) og i næringskjeder og regnes derfor som miljøgifter. I tillegg er UV-320 og UV-328 vist å være giftige; de gir skader i lever hos pattedyr ved langvarig eller gjentatt eksponering. UV 328 kan også gi skader på nyrer ved langvarig eller gjentatt eksponering. Flere andre benzotriasolbaserte UV filtre er mistenkt å være PBT eller vpvb stoffer. TILTAK UV kjemikaliene oppført på kandidatlista i EU Stoffene UV 320, UV 327, UV 328 og UV 350 ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen På kandidatlista Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. De fire benzotriazolene UV-320, UV-327, UV-328 og UV-350 er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i EUs kjemikalieregleverk REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Flere andre benzotriazolbaserte UV filtre er til vurdering for videre oppfølging under REACH ut fra mistanke om at stoffene kan være lite nedbrytbare, hoper seg lett opp i organismer og er giftige (PBT) eller svært lite nedbrytbare (vp), og hoper seg svært lett opp i organismer (vb). Dette gjelder UV-P, UV-234, UV-329, UV-928, UV-326 og 2-(2H-benzotriazol-2-yl)-6-dodecyl-4-phenol, branched and linear. Side 17 / 113

18 Utslipp av fenoliske benzotrialzoler > Benzotriazolbaserte UV-filtre brukes hovedsakelig i maling i Norge. De registrerte mengdene er små og avtagende. Det antas av import til Norge av produkter med UV stoffer kan være en kilde til utslipp, men vi har ikke tall for dette. Benzotriazolbaserte UVfiltre > På prioritetslisten: UV-320, UV-327, UV-328 og UV-350 Gruppe stoffer som blant annet brukes i gjennomsiktig plast for å beskytte materialer mot UVstråling Mange stoffer som har varierende egenskaper UV-320, UV-327, UV-328 og UV 350 er svært lite nedbrytbare (vp), hoper seg svært lett opp i organismer (vb) og i næringskjeder og regnes derfor som miljøgifter Flere andre er mistenkt å være PBT- eller vpvb-stoffer CAS-nummer: UV-320: UV-327: UV-328: UV-350: Side 18 / 113

19 5. Bisfenoler (bisfenol A) Publisert av Miljødirektoratet Det finnes mange forskjellige bisfenoler på markedet. Stoffene brukes hovedsakelig i produksjon av plast. Bisfenol A er det mest kjente stoffet, og er oppført på myndighetenes prioritetsliste. PÅVIRKNING Plastprodukter største kilde til utslipp av bisfenol A Bisfenol A produseres ikke i Norge, men brukes blant annet som råstoff til plastmaterialer og maling og finnes i importerte plastprodukter. Vi har svært begrensede data for utslipp av bisfenol A i Norge. Den registrerte mengden av bisfenol A i det norske produktregisteret var ca. 11 tonn i Det er en stor reduksjon siden 2010, og skyldes hovedsakelig en nedgang i bruken av stoffet i herdere. Samtidig har mengden bisfenol A i maling og lakk nesten blitt firedoblet i samme periode. Tallene i produktregisteret omfatter bare bisfenol A i kjemiske produkter, og ikke i faste produkter. Det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge er derfor vesentlig større enn 11 tonn. For andre bisfenoler, som bisfenol AF, bisfenol B, bisfenol BP, bisfenol F, bisfenol M og bisfenol S har vi mindre kunnskap om bruk og utslipp. Disse stoffene kan tas i bruk som erstatning for bisfenol A etter hvert som denne fases ut. Bisfenol S er erstatningsstoff for bisfenol A i varmefølsomt papir. Videre kan bisfenol F og bisfenol B muligens erstatte bisfenol A i ting laget av epoksyharpiks og polykarbonat, for eksempel epoksylakk og plastbestikk. Figuren under viser at maling, lakk og lim og herdere er de største kildene til de registrerte mengdene av bisfenol A i Norge. Bisfenol A i sigevann og slam i Norge Beregninger av utslipp av bisfenol A i Norge viser at en relativt stor mengde spres til miljøet via sigevann fra avfallsdeponier, slam til jordbruksformål og overvann. I 2015 var utslippet via disse spredningsveiene beregnet til ca. 1,2 tonn. Figuren under viser at det meste av utslippene av bisfenol A havner i vann. Forbruket av bisfenol A har økt i Europa Forbruket av bisfenol A i Europa har økt vesentlig de siste 20 årene. Bisfenol A produsert i Europa brukes hovedsakelig til fremstilling av polykarbonatplast, som blant annet brukes i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler. Stoffet brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Bisfenol A finnes i tillegg i i visse typer varmefølsomt papir, f.eks. kassakvitteringer. Som råmateriale brukes stoffet til framstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer. Side 19 / 113

20 TILSTAND Bisfenol A påvist i sedimenter og fugleegg I Norge er bisfenol A påvist i slam fra renseanlegg og sedimenter fra Mjøsa og Drammensområdet og i sedimenter langs kysten. Stoffet er påvist i fisk i de samme områdene, og i blåskjell og torskelever langs kysten. I marine områder uten lokale utslippskilder er nivåene generelt lave. Dette gjelder både for sedimenter, fisk og blåskjell. Bisfenol A er funnet så langt nord som i sedimenter i Barentshavet og i polarmåke på Svalbard. I områder med lokale utslippskilder, som i nærheten av Drammen og Mjøsa, er det målt nivåer av bisfenol A i sediment som kan føre til negative effekter på organismer. Bisfenol A er også funnet i egg fra gråmåke. Eggene var samlet inn i ved Nesodden og hadde nivå av bisfenol A som gir grunn til bekymring. Også andre bisfenoler funnet i miljøet I Norge er andre bisfenoler funnet i blant annet slam og avløpsvann fra vannrenseanlegg, sigevann fra avfallsdeponier, sedimenter fra Oslofjorden og Mjøsa, reker fra Oslofjorden og abbor fra Mjøsa. Nivåene av de andre bisfenolene og antall prøver de finnes i er generelt lavere enn for bisfenol A. Bisfenol F var tilstede i forholdsvis høye nivåer flere steder. I en nyere studie av landlevende dyr nær byer, ble mange bisfenoler funnet i jord, meitemark, lever fra rødrev og egg fra spurvehauk. Flere bisfenoler ble også gjenfunnet i en studie fra Arktis, selv om nivåene generelt var lave. Her var bisfenol A dominerende i egg fra krykkje og polarmåke, men i røye var imidlertid nivået av bisfenol Z høyest. Det ble også funnet lave nivåer av bisfenol B, bisfenol S, bisfenol AP, bisfenol P og bisfenol G. KONSEKVENSER Hormonforstyrrende og mulige reproduksjonsskadelige effekter Vi kjenner best til effektene av bisfenol A, og dette stoffet er foreløpig den eneste bisfenolen som er ført opp på prioritetslisten. Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og hoper seg ikke opp i særlig grad i organismer. Stoffet har hormonforstyrrende effekter på fisk. Enkelte resultater tyder på at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegler ved svært lave konsentrasjoner. Det er også vist at stoffet påvirker hormonsystemet i mennesker. Ifølge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling. Dette inkluderer for eksempel utviklingen av brystvev og reproduksjonssystem hos hunner, og utvikling av læringsevne, fedme og immunsystem hos begge kjønn. Bisfenol A kan skade forplantningsevnen. Stoffet er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende ved hudkontakt. Vi har mindre kunnskap om hvordan de andre bisfenolene påvirker helse og miljø. Men de ulike bisfenoltypene har strukturelle likheter og foreløpige undersøkelser viser at bisfenol F og bisfenol S kan ha tilsvarende effekter som bisfenol A. TILTAK Forbud mot bisfenol A i varmebehandlet papir Bisfenol A ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Regulering i REACH-regelverket Side 20 / 113

21 Forbud mot bruk av bisfenol A i varmefølsomt papir, for eksempel i kassakvitteringer, gjelder fra januar 2020 (REACH vedlegg XVII, post 66). Forbudet er innført for å beskytte fostere hos gravide butikkmedarbeidere og forbrukere. Bisfenol S er en potenisell erstatter for bisfenol A til denne bruken, men det er mistanke om at bisfenol S kan gi liknende helseproblemer som bisfenol A. Det jobbes derfor for å sikre at bisfenol A ikke erstattes med et stoff med like farlige egenskaper, og bruken av bisfenol S og stoffets egenskaper undersøkes nå. Bisfenol A er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Dette fordi stoffet kan skade forplantningsevnen, det kan også påvirke hormonsystemet hos mennesker og er hormonforstyrrende i miljøet. Grenseverdi i drikkevann EU-kommisjonens forslag til revidert drikkevannsdirektiv vil sette en grenseverdi for bisfenol A på 0,01 µg/l i drikkevann. Dette er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Regulering av bisfenol A i EUs leketøysdirektiv Siden desember 2015 vært det vært en grense for utlekking av bisfenol A på 0,1 mg/l fra leker til barn under tre år, og for leker som det er meningen at skal puttes i munnen. Det er vedtatt å skjerpe grensen til 0,04 mg/l fra november Regulering i regelverket for matkontaktmaterialer Bruk av bisfenol A i tåteflasker av polykarbonatplast ble forbudt i Norge og EU i Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) publiserte i 2015 en omfattende vurdering av bisfenol A der de reduserte TDI (tolerabelt daglig inntak) fra 50 til 4 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag. Med utgangspunkt i den nye TDI verdien er det nå foreslått å senke utlekkingsgrensen for bisfenol A fra plastmaterialer fra 0,6 til 0,05 mikrogram per kilo mat. Det er videre foreslått en tilsvarende grense for utlekking av bisfenol A fra lakk og belegg som er ment å komme i kontakt med mat (f.eks. innsiden av hermetikkbokser) og et forbud mot utlekking av bisfenol A fra lakk eller belegg som brukes på matkontaktmaterialer til spedbarn og småbarn. EFSA har varslet at de vil påbegynne en re evaluering av bisfenol A i 2018 basert på nye vitenskapelige data. Side 21 / 113

22 Bruk og utslipp av bisfenol A > Forbruket av bisfenol A i Norge er redusert siden 2005, men stoffet forekommer også importerte plastprodukter. Vi antar at importerte, faste produkter er den største kilden til utslipp. Bisfenol A > På prioritetslisten: Bisfenol A Har hormonforstyrrende effekter i blant annet fisk og påvirker hormonsystemet i mennesker Kan skade fosterutvikling og reproduksjonsevnen Brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende Brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling og lim CAS-nummer: Side 22 / 113

23 6. Bly og blyforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Overgangen til blyfri bensin har gjort at utslippene av bly i Norge er kraftig redusert de siste tiårene. I dag kommer de største utslippene av bly fra ammunisjon og blåsesand i tillegg til utlekking fra forurenset grunn. PÅVIRKNING Bly utslippene sterkt redusert siden 1980 årene Dagens utslipp av bly i Norge er små sammenlignet med utslipp i 1980 årene. Utslippene av bly fra trafikk er sterkt redusert siden 1980 årene, hovedsakelig på grunn av overgangen til blyfattig og etter hvert helt blyfri bensin. Andre tiltak har også gitt store reduksjoner i utslippene fra produkter, som blyholdig ammunisjon, maling, lakk og fiskeredskaper. Utslippene fra industrien har også gått ned. I perioden ble utslippene av bly redusert med nesten 90 prosent. Bly finnes i forurenset sjøbunn og forurenset grunn og kan lekke ut til omgivelsene. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca tonn bly i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 10 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Les mer om det nasjonale målet om grunnforurensning Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over. Ammunisjon største utslippskilde til bly i prosent av de totalt utslippene av bly i 2015 kom fra produkter som ammunisjon, maling og blåsesand. I 2015 ble det importert nesten 40 tonn blyhagl til Norge. Utslipp av bly fra blyholdig ammunisjon utgjorde ca. 55 prosent av de totale utslippene av bly. Blyhagl ble forbudt i Norge fra 2005, og utslippene fra blyhagl har vært lave over flere år. I februar 2015 opphevet Stortinget det generelle forbudet, og det er nå tillatt å bruke blyhagl til jakt på angitte arter som ikke hovedsakelig hører hjemme i våtmarksområder. Blyhagl til jakt på gjess i innmark er også tillatt. Bruk av blyhagl på skytebaner er derimot forbudt. Utslipp av bly fra industrien redusert Utslipp fra industrien er vesentlig redusert siden 1995, halvert siden 2010 og utgjorde ca. 5 prosent av det totale utslippet i De største utslippsreduksjonene er i mineralindustri og kjemisk industri. Blåsesand var den nest største utslippskilden til bly i 2015, og utgjorde ca. 20 prosent av det totale utslippet. Figuren viser at de største utslippene kommer fra produkter, hvor blyholdig ammunisjon og blåsesand utgjør hoveddelen. Rundt 80 prosent av blyutslippet havner i jordsmonnet. Dette henger sammen med at de største utslippene fortsatt kommer fra blyammunisjon og blåsesand som blir liggende i jorda etter bruk. Side 23 / 113

24 TILSTAND Konsentrasjonene av bly i miljøet reduseres Bly havner også i norsk natur på grunn av langtransportert forurensning, hvor både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder bidrar. I 2015 var nedfallet av langtransport bly fra menneskeskapte kilder omtrent fem ganger større enn de samlede utslippene fra industrivirksomhet i Norge. Mengdene er vesentlig mindre enn for 30 år siden (kilde: NILU/EMEP). Måler bly i mose Landsomfattende undersøkelser av bly i mose viser at nedfallet av bly ble redusert med 90 prosent fra 1977 til De største blymengdene i produkter finner vi i blybatterier og blyakkumulatorer. Dette skal behandles som farlig avfall, og produktene fører derfor ikke til vesentlige utslipp til miljøet. Metalliske produkter, kabler og seilbåtkjøler kan også inneholde bly. Tungmetallet kan i tillegg finnes i andre typer importerte produkter. Bly i sedimenter Når bly havner i innsjøer, synker det til bunns og legger seg lagvis over sedimentene. Lag som er avsatt etter starten på den industrielle revolusjon viser høye nivåer av bly. Nivåene i overflatesedimentene fra årene er lavere og kommer fra tilførsler fra andre land og lokale kilder. Forhøyede nivåer av bly er også registrert i sedimentene i flere fjorder. Både i Sørfjorden, Høyanger og Harstad advarer Mattilsynet mot å spise en del sjømat, blant annet på grunn av høye blynivåer. De høye blynivåene i fjordene skyldes tidligere tiders lokale industriutslipp. Bly i jord Det ble målt relativt høye konsentrasjoner av bly i jord hentet fra Maridalen og Voksenkollen i Kartet viser forurenset grunn og Mattilsynets advarsler mot sjømat. Klikk i kartet for å zoome eller se andre områder. KONSEKVENSER Bly har mange alvorlige effekter Bly er et giftig tungmetall, som er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Kronisk blyforgiftning kan skade nervesystemet, nyrer og det bloddannende systemet hos varmblodige dyr. Bly og blyforbindelser kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, og kan skade barn som ammes. Bly kan påvirke barns intellektuelle utvikling. Bly hoper seg opp i fisk og pattedyr. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig kronisk eksponering. Utskillelse av bly fra organismer skjer langsomt. Fugler kan forgiftes av rester av blyhagl, fordi de får i seg bly sammen med småstein og grus når de spiser. Rovdyr eller åtseletere kan få i seg blyhagl hvis de spiser dyr som er skadeskutt eller drept med blyammunisjon. Bly fra ammunisjon kan også spre seg i kjøtt og overføres til mennesker når vi spiser det. Side 24 / 113

25 TILTAK Mange tiltak er gjennomført Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Flere tiltak gjør at utslippene av har blitt kraftig redusert siden 1995: Utfasing av blyholdig bensin har gjort at utslippene fra transport nå nesten er borte Utslipp fra industrien er redusert gjennom strengere krav til innføring av rensetiltak eller andre prosessforbedringer Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid Mange forbud og andre reguleringer Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Produktforskriften forbyr bruk av blyhagl på skytebaner i Norge. Bruk av blyhagl til jakt er regulert i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Det er tillatt å bruke blyhagl til jakt på arter som er angitt i forskriften og som er vurdert å ikke hovedsakelig oppholde seg i våtmarksområder. Det er også tillatt å bruke blyhagl til jakt på gjess som oppholder seg på innmark. Utover dette er bruk av blyhagl til jakt forbudt. Bly ble forbudt i EE-produkter i Det er vedtatt å skjerpe eksisterende grenser for utlekking av bly fra leker. Det er forbudt å bruke blyholdig maling gjennom REACH vedlegg XVII, post 16 og 17. Bly og blyforbindelser er forbudt i smykker og liknende produkter og i forbrukerprodukter som barn kan putte i munnen gjennom REACH vedlegg XVII, post 63. Det vurderes å innføre forbud i REACH regelverket mot blyforbindelser brukt som stabilisatorer i PVC og forbud mot blyhagl, annen blyammunisjon og blysøkker til fisking. Mange blyforbindelser er CMR klassifisert (kreftfremkallende, arvestoffskadelig eller reproduksjonsskadelig) og er således forbudt å omsette som stoff og i stoffblandinger beregnet på forbrukere. Mange blyforbindelser er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. En del blyforbindelser (for eksempel blykromater) er også ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Det er foreslått å føre opp enda flere blyforbindelser på listen over stoffer som omfattes av krav til godkjenning. Vanndirektivet Bly er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Grenseverdi i drikkevann EU kommisjonen foreslår i revidert drikkevannsdirektiv å videreføre grenseverdien for bly på 10 µg/l i drikkevann. Andre tiltak Side 25 / 113

26 Gjennom krav i avfallsforskriften har også utslipp fra blybatterier blitt redusert som resultat av en velfungerende innsamlingsordning. Tilsyn og kontroll av de utslippskravene og reguleringene som gjelder er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Tiltak internasjonalt er viktig for å redusere den langtransporterte blytilførselen til Norge. Bly omfattes av protokollen for tungmetaller under ECE langtransportkonvensjonen. ECE protokollen medfører både krav om utslippsreduksjoner og bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT). Utslipp av bly i Norge > Bruken av bly har blitt redusert med ca. 90 prosent siden I 2015 var utslippene ca. 71 tonn og blyholdig ammunisjon var den største utslippskilden. Bly > På prioritetslisten: Bly og blyforbindelser Bly og blyforbindelser kan gi mange alvorlige effekter i mennesker og dyr, selv i lave konsentrasjoner Hoper seg opp i fisk og pattedyr. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig kronisk eksponering. Utskillelse av bly fra organismer skjer langsomt Mennesker eksponeres først og fremst gjennom forurenset luft og maten vi spiser CAS nummer: Side 26 / 113

27 7. Bromerte flammehemmere Publisert av Miljødirektoratet Bromerte flammehemmere brukes i produkter for å gjøre dem mindre brannfarlige. I Norge finner vi først og fremst stoffene i elektriske og elektroniske produkter, tekstiler, biler og isolasjonsprodukter. PÅVIRKNING Produkter er trolig den største kilden Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje ved produksjon og bruk av produkter og når produktene kastes eller gjenvinnes. Det er knyttet stor usikkerhet rundt hvor store mengder bromerte flammehemmere som inngår i produkter, og det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvor store utslippene er. I Norge finner vi først og fremst bromerte flammehemmere i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Bromerte flammehemmere kan også finnes i biler, andre typer transportmidler som fly, i isolasjonsmaterialer av plast (polystyren) og i tekstiler til madrasser, sengetøy, møbler og arbeidstøy. Utslippene har trolig ikke økt i takt med forbruket Grafen under viser det registrerte forbruket av bromerte flammehemmere i Norge fram til Det finnes ikke tall for 2015, men det er liten grunn til å tro at forbruket har endret seg vesentlig siden Selv om det er knyttet usikkerhet til hvor store mengder som finnes i produkter i Norge, er det rimelig å anta at utslippene ikke har økt i takt med bruken. En stor del av EE produktene som inneholder bromerte flammehemmere, samles inn gjennom innsamlingsordninger. Mindre bruk av de verste stoffene Den globale bruken av bromerte flammehemmere økte kraftig fra 1995 fram til Deretter har bruken av de farligste flammehemmerne gått ned, blant annet på grunn av internasjonalt forbud mot penta BDE, okta BDE og HBCD. Forbrukstall tyder også på at forbruket i EU går ned, noe som vil føre til lavere utslipp også i Norge. Erstatningsstoffer for bromerte flammehemmere Fordi bruken av flere av stoffene i dag er forbudt eller strengt regulert, er erstatningstoffer på vei inn på markedet. Disse kan være andre bromerte-, fosfor- eller klororganiske flammehemmere. Nye bromerte-, klorerte- og fosfororganiske flammehemmere, som f.eks., EBP (etan-1,2-bis(pentabromfenyl)) er mye brukt som erstatningsstoff for deka BDE. Et annet erstatningsstoff er dekabromdifenyl etan. TBPH (tetrabromftalater) antas å være en erstatning for penta-bde. Andre erstatningsstoffer er TCPP (tris(2 klor 1 metyletyl) fosfat) og PIN (phosphorous inorganic nitrogen). Per i dag har man ennå begrenset kunnskap om flere av disse erstatningsstoffene. TILSTAND Bromerte flammehemmere påvist i miljøet Side 27 / 113

28 For år siden ble høye nivåer av PBDE er påvist enkelte steder i Norge. De mest forurensede områdene var Mjøsa, Åsefjorden/Borgundfjorden i Møre og Romsdal og Drammenselva/Drammensfjorden. I nyere tid er det også gjort funn av forhøyede nivåer av dekabde i Ålesundsområdet. I noen tilfeller har man greid å finne kildene til de høye nivåene og flere tiltak er gjennomført. Arbeidet med å stanse tilførselen av bromerte flammehemmere til Mjøsa har gitt resultater, og nivåene av PBDE ene (samlebetegnelse for polybromerte difenyletere) i fisk har nå sunket til naturlige bakgrunnsnivåer. Morsmelkmålinger Målinger av bromerte flammehemmere i morsmelk viser at konsentrasjonen av PBDE er (polybromerte difenyletere) økte fram til rundt år 2000, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Konsentrasjonen ser ut til å ha stabilisert seg eller være på vei til å synke. Tilsvarende tidstrender er observert i andre land i Europa. Norge har deltatt i WHOs undersøkelser. Bromerte flammehemmerne påvist i Arktis Bromerte flammehemmere finnes også i luft og sedimenter i Arktis, selv om nivåene her er langt lavere enn i områder med punktkilder og mer menneskelig aktivitet. Bromerte flammehemmere er påvist i flere dyrearter i Arktis, som for eksempel isbjørn, reinsdyr, fisk, polarmåke og havhest. Stoffene er også funnet i fugleegg fra polarmåke, gråmåke, lomvi og krykkje. Produksjon og bruk av flere bromerte flammehemmere er forbudt i de fleste land, og utslippene til miljøet er redusert. KONSEKVENSER Bromerte flammehemmere kan ha alvorlige effekter Bromerte flammehemmere kan gi alvorlige helseskader som kreft, redusert fruktbarhet fosterskade, nerveskade eller miljøskade og er klassifisert for dette. De kan også ha hormonforstyrrende egenskaper. Penta-BDE, okta-bde, deka-bde og HBCD transporteres over store avstander med hav og luftstrømmer, blir værende i miljøet i lang tid, kan oppkonsentreres i næringskjeden og er giftige. Stoffer med slike egenskaper og er såkalte POP er, persistente organiske miljøgifter. Både i Norge og internasjonalt har det vært mest fokus på de bromerte flammehemmerne som blir produsert og brukt i store mengder og som er skadelige for helse og miljø: Penta-BDE kan skade barn som ammes og er helseskadelig ved lengre tids påvirkning. Stoffet er veldig tungt nedbrytbart og sammenlignes gjerne med PCB når det gjelder potensialet for å oppkonsentreres via næringskjeden. Penta BDE er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø Okta-BDE kan gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader, veldig tungt nedbrytbart og veldig bioakkumulerende. Stoffet er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø og transporteres over store geografiske avstander HBCD mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen eller gi fosterskader og kan skade barn som ammes. Stoffet er svært giftig for vannlevende organismer og er veldig tungt nedbrytbart og veldig bioakkumulerende HBCD er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø Deka-BDE kan skade nervesystemet og gi effekter på hormonsystemet og redusert forplantningsevne. Deka BDE har lang levetid i miljøet, oppkonsentreres via næringskjeden, kan transporteres over store geografiske avstander og er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø. Deka BDE brytes også ned til mer giftige PBDE forbindelser som okta BDE, som lettere hoper seg opp i organismer TBBPA er svært giftig for vannlevende organismer. Dette er et erstatningsstoff for andre bromerte flammehemmere TILTAK Side 28 / 113

29 Flere forbud og andre reguleringer Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. De bromerte flammehemmere Penta BDE, Okta BDE, HBCD, Deka BDE og TBBPA ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har med utgangspunkt i dette fremmet forslag om reguleringer i EU og globalt: Penta-BDE er i dag regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen og regionalt gjennom POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen. Vedtaket om en global regulering av penta BDE er basert på et forslag fra Norge HBCD ble vedtatt forbudt globalt i Stockholmkonvensjonen i 2013 etter forslag fra Norge. Den globale reguleringen av HBCD trådte i kraft i november 2014 Norge nominerte deka BDE til Stockholmkonvensjonen i Parallelt har Norge og det europeiske kjemikaliebyrået ECHA fremmet forslag om å forby deka BDE under EUs kjemikalieregelverk REACH. Dette ble vedtatt i 2016 (REACH vedlegg XVII, post 67) og i Stockholmkonvensjonen ble det vedtatt forbud mot deka-bde i Det nasjonale forbudet fra 2008 vil derfor etter hvert bli erstattet av internasjonale forbud Regulering av produksjon og bruk PBDE-ene: PBDE-ene (penta-, okta-, og deka-bde) ble forbudt i EE-produkter allerede i I Norge ble et generelt forbud mot penta, okta, og deka BDE innført i Forbudet gjaldt produkter eller flammehemmende deler av produkter. Transportmidler var unntatt fra det nasjonale forbudet. Som følge av at penta og okta BDE i dag er regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen og POP protokollen i Langtransportkonvensjonen, er det særnorske forbudet mot stoffene erstattet av en felles europeisk regulering gjennom POP forordningen (Forordning (EF) nr. 850/2004). Denne reguleringen er i Norge implementert gjennom kapittel 4 i Produktforskriften. Okta-BDE er i tillegg til dette regulert gjennom REACH vedlegg XVII, post 45. Reguleringen av deka-bde er uendret siden 2008 og stoffet er fortsatt regulert gjennom Produktforskriftens kapittel 2. Stockholmkonvensjonen vedtok imidlertid i mai 2017 et globalt forbud mot deka BDE. Den eksisterende reguleringen av deka BDE vil derfor i løpet av 2018 bli erstattet av en ny regulering gjennom POP forordningen. Deka BDE står også på kandidatlista i REACH fordi det er tungt nedbrytbart, bioakkumulerer og har alvorlige giftvirkninger (PBT/vPvB). Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. HBCD: Som følge av det globale forbudet mot HBCD i Stockholmkonvensjonen, ble et nasjonalt forbud mot HBCD innført i februar Dette forbudet ble 9. juli 2016 erstattet av et felles europeisk forbud gjennom EUs POP forordning og gjennomført i Norge i produktforskriftens kapittel 4. Fram til 26. november 2019 er bruk av ekstrudert og ekspandert polystyren med HBCD i bygninger under visse betingelser unntatt fra forbudet. HBCD står også på kandidatlista i REACH fordi det er tungt nedbrytbart, bioakkumulerer og har alvorlige giftvirkninger (PBT). Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. HBCD er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. HBB: HBB (hexabrombifenyl) ble forbudt produsert og brukt under Stockholmkonvensjonen og POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen i Stoffet er derfor regulert i EUs POP forordning, dette er gjennomført i Norge i produktforskriftens kapittel 4. PBB: PBB (polybromerte bifenyler) er forbudt i tekstilprodukter som er beregnet på å komme i kontakt med hud, f.eks. klær, undertøy og sengetøy gjennom REACH vedlegg XVII, post 8. PBB er omfattet av Rotterdamkonvensjonen (global regulering) som er et forpliktende meldings og informasjons system for eksport av særlig farlige kjemikalier. Side 29 / 113

30 Bestemmelsene i Rotterdamkonvensjonen innebærer at visse kjemikalier ikke kan eksporteres uten samtykke fra mottakerlandet. Det er også forbudt å bruke PBB i EE produkter. DBBT: DBBT (Monometyldibromdifenylmetan brombenzylbromtoluen) er forbudt produsert og brukt gjennom REACH vedlegg XVII, post 26. TBBPA er klassifisert i EU som miljøskadelig, men den er ikke regulert hverken i EU eller globalt. Avfallshåndtering Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med HBCD, penta og/eller okta BDE, skal disponeres eller nyttiggjøres på en slik måte at innholdet av persistente organiske forurensende stoffer destrueres eller omdannes irreversibelt, slik at resterende avfall og utslipp ikke lenger har egenskapene til persistente organiske forurensende stoffer. Grenseverdier og retningslinjer for håndtering av slikt avfall er nærmere omtalt i POP forordningen og Baselkonvensjonens veiledninger. Avfall som inneholder 0,25 vektprosent eller mer av deka-bde og HBCD er definert som farlig avfall. For penta-bde, okta-bde og TBBPA er grenseverdiene for når dette er farlig avfall avhengig av klassifiseringen av stoffene. Vanndirektivet Bromerte difenyletere er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Bruk og utslipp av bromerte flammehemmere i Norge > Forbruket av bromerte flammehemmere i Norge er redusert siden 2005, men har vært relativt stabilt de siste årene. Vi antar at importerte, faste produkter er den største kilden til utslipp. Bromerte flammehemmere > Side 30 / 113

31 På prioritetslisten: Penta-BDE, Okta-BDE, Deka-BDE, HBCD og TBBPA Betegnelse på en gruppe organiske stoffer med ca. 75 ulike strukturer Inneholder brom, som bidrar til å hindre utviklingen av brann Kan ha alvorlige effekter både for helse og miljø Flere av stoffene er såkalte persistente organiske miljøgifter (POP er), som kjennetegnes ved at de er giftige og tungt nedbrytbare stoffer som oppkonsentreres i dyr og kan fraktes over store geografiske avstander med luft og havstrømmer Årlig produseres mer enn tonn globalt. Ca. 56 prosent brukes i Asia Flere typer bromerte flammehemmere > De bromerte flammehemmerne man i dag har mest kunnskap om er: Side 31 / 113

32 Pentabromdifenyleter (kommersiell penta-bde) CAS-nummer: , Oktabromdifenyleter (kommersiell okta-bde) CAS-nummer: , , , , Dekabromdifenyleter (deka-bde) CAS-nummer: Heksabromsyklododekan (HBCD) CAS-nummer: , , , , Tetrabrombisfenol A (TBBPA) CAS-nummer: PBDE er en samlebetegnelse for polybromerte difenyletere og omfatter stoffene penta-, okta- og deka-bde. Side 32 / 113

33 8. Dekloraner Publisert av Miljødirektoratet Dekloraner er tungt nedbrytbare stoffer, og noen kan hope seg opp i levende organismer. Stoffene gjenfinnes ofte i miljøet. TILSTAND Mange funn av dekloraner i miljøet Dekloraner, og særlig dekloran pluss, gjenfinnes ofte i miljøet. Fra 2017 ble dekloran pluss tatt med i en rekke av Miljødirektoratets miljøovervåkingsprogrammer. Dekloraner funnet i urbane områder og i Oslofjorden I to av overvåkingsprogrammene blir miljøgifter i dyr som lever i bynære områder undersøkt. Det ene programmet viser at dekloran pluss finnes i alle dyr i en næringskjede på land, som består av meitemark, trost og spurvehauk fra områder i og rundt Oslo, i tillegg til andre dyr fra urbane områder. Les mer om programmet Miljøgifter i terrestrisk bynært miljø I det andre programmet måler vi nivåene av miljøgifter i en marin næringskjede i Oslofjorden. Dekloran pluss er funnet i alle dyr denne næringskjeden som består av dyreplankton (krill), børstemark, blåskjell, reker, sild og torsk som er hentet opp fra indre Oslofjord. I dette programmet har vi også tatt med gråmåken. I Oslofjorden har vi sett at denne arten får mye av maten sin fra andre kilder enn havet, og i programmet behandles den derfor ikke som en del av næringskjeden. Dekloran pluss er veldig lite vannløselig, og fordeler seg derfor i fettvevet og i leveren. I en studie fra 2018 ble det tatt leverprøver av måker fra Troms. Også her ble det funnet dekloraner i alle prøvene. Les mer om programmet Miljøgifter i en urban fjord I overvåkingen finner vi også dekloran pluss i overvann, slam fra renseanlegg og sedimenter fra indre Oslofjord. Dekloraner også funnet i andre områder Dekloraner gjenfinnes også hyppig i Arktis, i lever fra isbjørn og sel. Det viser at stoffene kan transporteres over lange avstander og tas opp i dyrene som lever i Arktis. Dekloran pluss er i tillegg funnet i husstøv, både i norske og utenlandske undersøkelser. PÅVIRKNING Dekloraner brukes i produkter Dekloraner, deriblant dekloran pluss, brukes som flammehemmere i plast og polymermaterialer som nylon, polyuretan, polypropylen og neopren. Disse materialene kan brukes til elektriske ledninger og kabler, biler, takmaterialer av plast og koblinger i hard plast. I tillegg kan dekloraner fungere som myknere. Dekloran pluss markedsføres som et alternativ til den bromerte flammehemmeren dekabde, særlig etter at det ble vedtatt forbud mot dekabde i EU og globalt. I EU er det registrert en bruk av dekloran pluss på tonn per år. Side 33 / 113

34 Selv om mange bruksområder for dekloraner er kjent, er det vanskelig å si hvilke som er viktige for eksponeringen av mennesker og miljø. Størrelsen på utslippene av dekloraner er ikke kjent, men det er sannsynlig at importerte plastprodukter har et betydelig bidrag. KONSEKVENSER Dekloran pluss brytes svært sakte ned Dekloraner er svært lite nedbrytbare og dekloran pluss er i tillegg vist å være svært bioakkumulerende. Modelleringer viser at dekloran pluss vil brytes svært sakte ned. Dekloraner har strukturer som ligner på stoffene aldrin, dieldrin, klordan og mirex, som alle er svært persistente. Videre er dekloraner svært lite vannløselige og vil være sterkt bundet til organisk materiale. Dekloran pluss og andre dekloraner blir værende i sedimenter i mange år, og finnes vidt spredt i miljøet, inkludert i Arktis. Det er vist at dekloran pluss bioakkumuleres i næringskjeden. Funn av stoffet er gjort i alle ledd av næringskjeden, også i dyr på toppen av næringskjeden, som isbjørn i Arktis. Bioakkumulering er også vist i laboratorietester, der det er vist at organismer bruker svært lang tid på å kvitte seg med stoffet når det først er tatt opp. Tiden det tar å kvitte seg med halvparten av stoffet, også kjent som halveringstiden, er sammenlignbar med for eksempel kortkjedede klorparafiner. Vi har foreløpig lite informasjon om giftigheten av dekloran pluss eller dekloraner generelt, og informasjonen som finnes er mangelfull. TILTAK Arbeid pågår med å regulere dekloran pluss Dekloran pluss ble oppført på den norske prioritetslisten over farlige stoffer i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene på listen i den hensikt å stanse utslippene innen Dekloran pluss på EUs kandidatliste Norge har felles kjemikalieregelverk med EU. I EU er dekloran pluss identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper. Siden stoffet er svært tungt nedbrytbart og svært bioakkumulerende står det oppført på kandidatlista i REACH, (jf. REACH artikkel 57 e). Stoffet er dermed en kandidat for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder, og til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. Dekloran pluss er foreslått oppført på REACH vedlegg XIV. En slik oppføring vil bety at det ikke er tillatt å bruke stoffet hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Side 34 / 113

35 Dekloraner > På prioritetslisten: dekloran pluss. Dekloraner er klororganiske tungt nedbrytbare stoffer, og noen kan hope seg opp i levende organismer. Stoffene gjenfinnes ofte i miljøet, særlig i urbane områder og i arter tilknyttet det marine miljøet. Dekloraner, deriblant dekloran pluss, brukes som flammehemmere i mange typer plast. Dekloran pluss CAS nr , finnes i to isomere former: dekloran pluss syn (syn-dp): CAS nr dekloran pluss anti (anti- DP): CAS nr Side 35 / 113

36 9. Dioksiner og furaner Publisert av Miljødirektoratet Klorerte dioksiner og furaner er farlige miljøgifter. Stoffene dannes under forbrenning, og finnes derfor i lave konsentrasjoner i store deler av miljøet. PÅVIRKNING Slippes i dag lite dioksiner ut til miljøet Utslippene av dioksiner og furaner i Norge ble redusert med rundt 75 prosent fra 1995 til I 1995 var industrien den absolutt største utslippskilden. Industriutslippene har gått kraftig ned, blant annet på grunn av bedriftsnedleggelser. I dag er diffuse kilder, som fyring i boliger og fra skips og båttrafikk, de største utslippskildene. Utslippene fra disse kildene er redusert med ca. 30 prosent siden Usikkerheten i dataene er forholdsvis stor, men utslippsnivåene vurderes å være noenlunde riktige. TILSTAND Høyest konsentrasjoner av dioksiner ved industristeder Dioksiner og furaner finnes generelt i lave konsentrasjoner i miljøet i Norge. De høyeste konsentrasjonene av dioksiner i Norge finnes i Grenlandsfjordene. Årsaken er at industrien på Herøya tidligere hadde utslipp av dioksiner til sjøen. Dioksiner er svært tungt nedbrytbare i naturen, og stoffene kan gjenfinnes i miljøet selv mange år etter at utslippene er stanset. Overvåkingen av Grenlandsfjordene viser at dioksinkonsentrasjonene i fisk og skalldyr ble kraftig redusert etter at industriutslippene stanset, og har flatet ut etter Nivåene, særlig i Grenlandsfjordene, er langt lavere i dag enn for 20 år siden. Utlekking av dioksiner fra forurenset sjøbunn kan være en av årsakene til at nivåene ikke har blitt ytterligere redusert. Dioksiner gjør at Mattilsynet fortsatt advarer mot sjømat fra Grenlandsfjordene. Kartet viser kostholdsråd for flere av Grenlandsfjordene, i tillegg til industrianlegg i området og områder med forurenset grunn. Klikk i kartet for å lese mer eller se andre områder. Dioksiner i fet fisk Dioksiner og furaner oppkonsentreres i organismer og løser seg i fett. Vi kan derfor finne stoffene i animalske næringsmidler som meieriprodukter og fet fisk. I tillegg til funn av dioksiner i sjømat i Grenlandsfjordene så er det også påvist dioksiner i fisk i Mjøsa. Se oversikt over dioksiner i matvarer hos Folkehelseinstituttet Side 36 / 113

37 Dioksiner er i tillegg påvist i morsmelk, men nivåene er synkende fordi utslippene har blitt redusert. Se faktaark om morsmelk og miljøgifter hos Folkehelseinstituttet KONSEKVENSER Dioksiner er blant de farligste miljøgiftene Når vi snakker om dioksiner og furaner, deler vi de inn i bromerte og klorerte. Klorerte dioksiner og furaner hører til de farligste miljøgiftene. 2,3,7,8 tetraklordibenzo p dioksin regnes som den giftigste dioksinforbindelsen. Den er dødelig ved svelging, gir alvorlig øyeirritasjon. Den er også meget giftig og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Vi har mer begrenset kunnskap om bromerte dioksiner og furaner. Sammenlignet med mange andre miljøgifter, har vi relativt mye kunnskap om klorerte dioksiners effekter på helse og miljø. Undersøkelser viser at de er lite biologisk nedbrytbare, at de hoper seg opp i fettvev i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. De kan til en viss grad brytes ned av sollys. Helseeffekter av dioksiner Effekter på immunsystemet, hudutslett og hudsykdommen klorakne er observert hos mennesker. Dioksiner kan også være kreftfremkallende. Stoffene kan gi mulige effekter på forplantningsevnen, skade foster, hormonsystemet og nervesystem under utvikling. Slike skader ansees som lite sannsynlige ved de nivåene mennesker i Norge er utsatt for. Miljøeffekter av dioksiner Den akutte giftigheten varierer mye mellom ulike dyrearter, og for ulike dioksinforbindelser. Dioksiner er akutt giftige for mange pattedyr og fugler. Kroniske giftvirkninger er påvist for fisk, også ved svært lave konsentrasjoner. TILTAK Strengere utslippskrav og nye reguleringer Dioksiner ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Utslipp til luft Utslippene av dioksiner fra nye boliger er trolig redusert på grunn av ny byggeforskrift med krav om typegodkjenning av lukkede ildsteder i hus, i tillegg til informasjon om bedre fyringsmåter. Regelverk for langtransporterte miljøgifter Klorerte dioksiner og furaner omfattes av POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmkonvensjonen som Norge har ratifisert. Vanndirektivet Dioksiner er oppført listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Det gjennomføres tiltaksrettet overvåkning i Grenlandsfjordene i henhold til vannforskriften. Les mer om vannforvaltning Side 37 / 113

38 Utslipp av dioksiner i Norge > Utslippet av dioksiner i Norge har vært svært lavt i flere år. Rensing av utslipp og bruk av bedre teknologi og metoder i industrien og ved avfallsforbrenning gjør at det i dag er svært små mengder dioksiner som slippes ut i miljøet. I Norge har utslippene av klorerte dioksiner og furaner gått vesentlig ned siden Utslipp fra fyring og skips- og båttrafikk er i dag blant de største utslippskildene. Dioksiner ä På prioritetslisten: Klorerte dioksiner og furaner (PCDD/PCDF) Omtales ofte som polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDDs) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDFs), eller bare dioksiner I tillegg har man bromerte dioksiner og furaner og blandede dioksiner som inneholder både brom og klor Stoffene er giftige, kan hope seg opp i levende organismer, har lang nedbrytningstid i naturen og kan fraktes langt med luft og havstrømmer CAS-nummer: Dioksin - TCDD: med flere Furan TCDF: med flere Side 38 / 113

39 10. Fosfororganiske flammehemmere Publisert av Miljødirektoratet Fosfororganiske flammehemmere er påvist i norsk natur og i dyr i Arktis. De høyeste nivåene i Arktis er funnet i fjellrev på Svalbard. Undersøkelser viser at nivåene av fosfororganiske flammehemmere hos dyr i Arktis er like høye som i dyr fra urbane områder i fastlands Norge. I Arktis er de høyeste nivåene funnet i fjellrev på Svalbard. Foto: Wikimedia Commons PÅVIRKNING Mindre bruk av TCEP de senere årene Fra 2009 til 2015 er bruken av TCEP redusert med 67 prosent. I perioden 2013 til 2015 har imidlertid omsatt mengde av TCEP økt, ifølge Produktregisteret. TCEP ble oppført på prioritetslisten høsten Stoffet er strengt regulert i EU, noe som kan ha bidratt til nedgangen i Norge og vi forventer at bruken av TCEP går ytterligere ned. Vi kan forvente samme trend for noen av de andre fosfororganiske flammehemmerne. Stoffet TCPP er unntaket, hvor vi ser vi en sterkt økende import. Forsfororganiske flammehemmere brukes blant annet i plast og maling Fosfororganiske flammehemmere er mye brukt som flammehemmere og mykgjørere i plast. De brukes også som skumdempende midler og som tilsetning til smøremidler, hydrauliske oljer, gulvpoleringsmidler og lim. I 2015 ble TCEP først og fremst brukt som brannhemmer i bunnfarge til skip/båter. Stoffet kan også brukes i tekstiler og plastmaterialer for å hindre antenning, og det er usikkert hvor store mengder som finnes i importerte produkter. Side 39 / 113

40 I 2016 ble TCEP funnet i lave konsentrasjoner i 4 av 52 produkter som Miljødirektoratet analyserte. TCEP ble funnet som flammehemmer i bilseter til barn og telt/lavvo til fritidsbruk. Det er vanskelig å estimere utslipp fra produkter som brukes, slik det også er med bromerte flammehemmere. Flammehemmeren TCEP kan forventes å lekke ut fra produkter under bruk og under vask. Flere studier viser at kun en liten andel TCEP adsorberer til avløpsslam og lite holdes igjen i avløps og renseanlegg. Avløpsvann anses derfor å være en viktig kilde til utslipp. Mye bruk av fosfororganiske flammehemmere I perioden ble det importert ca tonn fosfororganiske flammehemmere hvert år til de skandinaviske landene. Den utstrakte bruken kan føre til at stoffene spres til miljøet gjennom utlekking, slitasje, avdamping og feil avfallsbehandling. Utslippene kan komme fra husholdninger, fabrikker, byggeplasser, trafikk og kommunale avløps og avfallsanlegg. Nivåene av utvalgte fosfororganiske flammehemmere i inneklimaet (luft og støv) samsvarer med nivåene av de samme stoffene i urinen fra norske mødre og barn, ifølge en studie fra Folkehelseinstituttet i Mat var en mindre viktig kilde. TILSTAND Bekymret for funn i miljøet Fosfororganiske flammehemmere er påvist i norsk natur og i dyr i Arktis. De høyeste nivåene i Arktis er funnet i fjellrev på Svalbard. Årsaken er at fjellreven spiser mye forskjellig og påvirkes av næringskjedene både i vann og på land. Stoffene er også funnet i fugl, fisk og sel. Funnene viser at fosfororganiske flammehemmere kan bli et problem for landlevende dyr i Arktis. Nivåene av fosfororganiske flammehemmere er ofte lave, og målingene viser at utbredelsen av de fosfororganiske stoffene kan være ulik: Stoffer som finnes i én art gjenfinnes ikke nødvendigvis i en annen. Det er derfor vanskelig å beskrive hvordan de hoper seg opp i en næringskjede. TCEP fraktes oppover i næringskjeden Stoffet TCEP er påvist i inneluft, sediment, slam, sigevann fra søppelfyllinger og i vannprøver fra kommunale kloakkanlegg, i tillegg til dyr i Arktis. Undersøkelser viser også at stoffet finnes i fugleblod (havørn) og egg (toppskarv, ærfugl og gråmåke). Det er også påvist i ferskvannsfisk, torskelever, strandkrabbe og blåskjell. Funnene tyder på at stoffet kan fraktes oppover i næringskjeden. Konsentrasjonene av TCEP i prøver fra miljøet er generelt lave. De høyeste nivåene finnes i nærheten av urbane områder og kommunale kloakkanlegg. At stoffet er funnet i dyr høyt oppe i næringskjeden og er utbredt i miljøet, er foruroligende. Bruk av produkter som inneholder TCEP i husholdningene antas å være kilden til funnene av TCEP i miljøet. Les mer om overvåkning av fosfororganiske flammehemmere: Miljødirektoratet: Compilation of Norwegian Screening Data for Selected Contaminants ( ) Miljødirektoratet: Miljøgifter i kystområdene (MILKYS) Miljødirektoratet: Miljøgifter i en urban fjord (miljøovervåkingsprogram) Miljødirektoratet: Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø KONSEKVENSER Trenger mer kunnskap om fosfororganiske flammehemmere Side 40 / 113

41 For de fleste fosfororganiske flammehemmere har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og deres evne til å hope seg opp i organismer. Vi har mest kunnskap om TCEP, som har flere alvorlige effekter for helse og miljø. TCEP kan skade forplantningsevnen og er farlig ved svelging. Stoffet er også giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Andre fosfororganiske flammehemmere brytes også langsomt ned i naturen, og noen kan også hope seg opp i levende organismer. Funn av stoffene i Arktis indikerer at de kan transporteres over store geografiske avstander. For flere av stoffene er det også nye publikasjoner som gi indikasjoner på at de kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi effekter som for eksempel reproduksjonsskader TILTAK TCEP er regulert TCEP ble oppført på prioritetslisten i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet, i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Bruk av TCEP, TCPP eller TCDP i leker er forbudt gjennom leketøyforskriften. TCEP er forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post TCEP er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH fordi det skader forplantningsevnen. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. TCEP er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. I 2018 fikk ECHA i oppdrag fra kommisjonen å lage et restriksjonsforslag for de fosfoorganiske forbindelsene TCEP, TCPP og TDCP. Dette forventes levert i løpet av 2019, og kommer på bakgrunn av at det er vist at stoffene utgjør en risiko for barn gjennom eksponering fra polyuretanskum brukt i møbler og barneprodukter. Side 41 / 113

42 Bruk og utslipp av fosfororganiske flammehemmere > Forbruket av TCEP i Norge er redusert siden 2009, og vi forventer samme trend for noen av de andre fosfororganiske flammehemmerne. TCEP er først og fremst brukt som brannhemmer i skipsmaling, men stoffet forekommer også importerte plastprodukter. Vi antar at importerte, faste produkter er den største kilden til utslipp. Fosfororganiske flammehemmere > På prioritetslisten: tris(2- kloretyl)fosfat (TCEP) Mye brukt som flammehemmere og mykgjørere i plast En del av stoffene er vist å være lite nedbrytbare og noen kan ha alvorlige langtidsvirkninger for helse og miljø Brukes blant annet i plast, maling, lakk og lim for å hindre antenning Stoffet TCEP er oppført på prioritetslisten CAS-nr: Side 42 / 113

43 11. Ftalater Publisert av Miljødirektoratet Ftalater slippes i hovedsak ut til miljøet gjennom avløpet. Flere ftalater er strengt regulert. Mange ftalater er forbudt i leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på. Foto: istockphoto.com PÅVIRKNING Reduserte utslipp av DEHP Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC. Myk PVC brukes i en rekke produkter, for eksempel gulvbelegg, kabler og bygningsmaterialer. PVC plast brukes også i vesker/bager, klær, skosåler, regntøy, leketøy, innpakningsmateriale og medisinsk utstyr. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Ftalater i importerte produkter I Norge finnes ftalater først og fremst i importerte produkter. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Det gjør at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Bruk av DEHP i Europa har gått ned Tidligere var DEHP den mest brukte ftalaten i Europa. Streng regulering har ført til at produksjon og forbruk av DEHP i Europa er blitt vesentlig redusert siden 1997, og nå er DINP og DIDP de mest brukte ftalatene. DEHP brukes fortsatt i land utenfor Europa. Importen av produkter som kan inneholde DEHP fra disse landene har økt siden Dermed kan det også antas at utslippene av DEHP har økt i takt med økt import. Side 43 / 113

44 Importerte produkter av PVC er største utslippskilde Vi har ikke mye informasjon om norsk forbruk og utslipp av ftalater. Forbruket av stoffet DEHP er anslått å være ca tonn i 1995 og rundt 2900 tonn i Utslippet av DEHP er anslått å være ca. 135 tonn i Dette er en reduksjon på rundt 50 prosent siden Tallene er meget grove anslag. DEHP i importerte ferdigprodukter antas å være den største kilden til utslipp. Utslippene fra produktene skjer trolig via kommunale avløp og kloakkslam. Ftalater havner trolig i vann og jord. TILSTAND Ftalater påvist i miljøet Ftalater slippes i hovedsak ut til miljøet gjennom avløpet. Flere steder er det funnet ftalater i sedimenter og slam fra renseanlegg. Når slammet brukes til gjødsling, vil ftalatene havne i jorda, og kan spres videre derfra. Ftalater kan også slippes ut direkte til miljøet fra produkter som brukes utendørs. Ftalater er påvist mange steder, blant annet i sedimenter fra ferskvann og saltvann og i organismer som blåskjell, fisk og fugl. Små mengder ftalater kan også finnes i inneluft og i husstøv. Dette skyldes slitasje og avdamping fra ftalatholdige produkter, for eksempel gulvbelegg. Mennesker kan utsettes for ftalater når vi bruker produkter og gjennom mat. Mat antas å være den viktigste kilden til eksponering, spesielt for voksne. Ftalaten DEHP er påvist i morsmelk og morsmelkerstatning. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan også bidra til at barn eksponeres. KONSEKVENSER Ftalater har flere helse og miljøskadelige effekter Ftalater brytes forholdsvis lett ned i vann, men brytes saktere ned i sedimenter og jord. Ftalater hoper seg i varierende grad opp i organismer, noe som påvirkes av organismenes evne til å bryte ned stoffene. Det er mange år siden EU begynte arbeidet med å klassifisere ftalater for helse og miljøfare. Noen av de første som ble klassifisert var DEHP, BBP og DBP. DEHP, BBP, DBP, DIBP og en rekke andre ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. De kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Flere ftalater, blant annet DBP og BBP, er også klassifisert som miljøskadelige, fordi de er meget giftige for liv i vann. DBP i gassform er også giftig for planter. BBP er meget giftig og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. TILTAK Mange forbud og andre reguleringer Side 44 / 113

45 DEHP ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 2002, mens BBP, DBP og DIBP ble oppført i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Leketøy og småbarnsprodukter som inneholder DEHP, DBP eller BBP er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 51. I tillegg er det gjennom REACH vedlegg XVII, post 52 forbud mot ftalatene DINP, DIDP og DNOP i leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på. DEHP, DBP, BBP, DIBP og flere andre ftalater er forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post 28-30, siden stoffene er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Noen ftalater, blant annet DEHP, DBP og BBP, er forbudt i kosmetikk. DEHP, DBP, BBP og DIBP blir forbudt i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) fra Et forslag om forbud mot produkter som inneholder DEHP, DBP, DIBP eller BBP behandles nå under REACH regelverket. Forslaget gjelder produkter som kan puttes i munnen eller kommer i langvarig kontakt med hud eller slimhinner. Produkter som bare er beregnet for utendørs bruk foreslås unntatt, så sant ikke slik kontakt ikke forekommer. I EU er det utarbeidet risikovurderinger for DBP, DEHP, BBP, DINP, DIDP og DIBP. Norge har vært ansvarlig for risikovurderingen av BBP. Ftalater oppført på kandidatlista i REACH Flere ftalater, blant annet DEHP, DBP, DIBP og BBP, er identifisert som stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC) fordi de er reproduksjonsskadelige, og står på kandidatlista i REACH. DEHP, DBP, DIBP og BBP er også ført opp på kandidatlista fordi stoffene kan påvirke hormonsystemet hos mennesker. DEHP er i tillegg ført opp på kandidatlista fordi stoffet er hormonforstyrrende i miljøet. DCHP (disykloheksyl ftalat CAS ) er også nylig identifisert som SVCH fordi det er reproduksjonsskadelig og fordi stoffet kan påvirke hormonsystemet hos mennesker, og vil bli ført opp på kandidatlista i løpet av Alle disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. Ftalater som krever godkjenning før bruk Flere ftalater, blant annet BBP, DEHP, DIBP og DBP er ført opp på lista over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV), fordi de er reproduksjonsskadelige. Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Vanndirektivet DEHP er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann i Norge skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Bruk og utslipp av DEHP > Side 45 / 113

46 Utslippene av DEHP i Norge er redusert med ca. 50 prosent siden DEHP er nå strengt regulert i Europa, men importen av produkter med DEHP fra land utenfor Europa er fortsatt betydelig. Dermed kan det antas at det fremdeles er betydelige utslipp av DEHP i Norge. Vi vet foreløpig ikke nok om utslippene av BBP, DBP og DIBP til å kunne tallfeste utviklingen for disse ftalatene. Ftalater > På prioritetslisten: di-(2- etylheksyl)ftalat (DEHP), benzyl butyl ftalat (BBP), dibutyl ftalat (DBP) og diisobutyl ftalat (DIBP) Stoffgruppe, som hovedsakelig brukes som mykgjørere i plast Finnes i mange produkter vi bruker daglig Noen ftalater er forbudt i leker og småbarnsprodukter og i kosmetikk Flere ftalater er ført opp på kandidatlisten og på listen over stoffer med krav til godkjenning under REACH Mange har reproduksjonsskadelige og/eller miljøskadelige effekter. DEHP, BBP, DBP og DIBP kan påvirke hormonsystemet hos mennesker, og DEHP er i tillegg hormonforstyrrende i miljøet. Kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet CAS-nummer: DEHP: , DBP: , BBP: DIBP: Eksempel på strukturformel (DEHP) Side 46 / 113

47 Side 47 / 113

48 12. Heksaklorbenzen (HCB) Publisert av Miljødirektoratet HCB er et giftig stoff. I dag er utslippene svært små, men konsentrasjonen av heksaklorbenzen i lufta over Svalbard har økt. PÅVIRKNING Svært små utslipp av HCB Utslippene til luft av HCB i Norge er i dag svært små. I perioden ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med 90 prosent. HCB ble tidligere brukt som plantevernmiddel, i produksjonen av fyrverkeri, ammunisjon og syntetisk gummi. Stoffet dannes i mange tilfeller som biprodukt i forbindelse med industriell produksjon av andre klorerte forbindelser, men også til en viss grad ved forbrenning og termiske prosesser innenfor energiproduksjon, industriprosesser, oppvarming, transport og avfallshåndtering. Stoffet ble listet i Stockholmkonvensjonen i 2004 og i dag er produksjon og bruk av HCB forbudt i de fleste land. Det kan likevel fortsatt være begrenset bruk av stoffet i noen land. I Norge var magnesiumfabrikken Norsk Hydro Porsgrunn den største kjente kilden til utslipp av HCB, men fabrikken ble lagt ned i HCB kan dannes i forbrenningsprosesser I 2015 ble de totale utslippene av HCB anslått å være ca. 9 kilo. I tillegg avsettes det mindre mengder HCB som er fraktet langveisfra i miljøet i Norge. HCB dannes også utilsiktet i forbrenningsprosesser når klor og karbon er tilstede. Små utslipp kommer fra blant annet forbrenningsanlegg, prosessovner og motorer. Beregninger av utslipp av HCB i overvann viser at utslippene er på ca. åtte kilo. Overvann utgjør i dag den største kilden til utslipp av HCB til vann. Veitransport (dieselforbrenning) er den største utslippskilden til luft. TILSTAND Nivåene av HCB i miljøet reduseres Heksaklorbenzen (HCB) er tidligere funnet i fisk og sedimenter i områder i nærheten av industri. Grenlandsfjordene, som tidligere har hatt store problemer med forurensning, har i dag lave nivåer av HCB. Årsaken er reduserte utslipp. Et par steder er torsk og blåskjell likevel fortsatt moderat til markert forurenset med HCB. Figuren viser konsentrasjonen av HCB i blåskjell ved Bjørkøya i Eidangerfjorden i Telemark, som har avtatt siden Side 48 / 113

49 Til tross for at HCB har vært forbudt globalt siden 2004, ser det ut som konsentrasjonen av HCB i lufta på Svalbard har økt de siste ti årene. Dette kan ha sammenheng med klimaendringer. Det kan også skyldes bruk av plantevernmidler som er forurenset med HCB, i andre deler av verden. På Sørlandet er det målt mindre HCB i nedbøren siden 1990, hvis man kombinerer dataene fra målestasjoner på Lista og Birkenes. KONSEKVENSER HCB kan gi alvorlige skader på helse og miljø HCB kan forårsake kreft og Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. HCB er svært tungt nedbrytbart i vann, jord og luft. Det kan transporteres over store geografiske avstander med luft og havstrømmer. Stoffet hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. HCB er en såkalt persistent organisk miljøgift (POP) som er meget giftig og har langtidsvirkning på vannlevende organismer TILTAK Bruk av HCB er forbudt HCB ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Både i EU og i Norge er bruk av HCB forbudt. I Norge er det forbudt gjennom kapittel 4 i produktforskriften. Internasjonale avtaler for å redusere utslipp Side 49 / 113

50 Flere internasjonale avtaler forplikter til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av heksaklorbenzen: HCB er forbudt globalt gjennom Stockholmkonvensjonen, en konvensjon som skal beskytte mennesker og miljø mot persistente organiske miljøgifter (POP er) HCB omfattes også av POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen (LRTAP), en regional konvensjon som i likhet med Stockholmkonvensjonen regulerer POP-er Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. Vanndirektivet HCB er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Bruk og utslipp av HCB i Norge > Utslippene av HCB i Norge er i dag svært små. I perioden ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med 90 prosent. Heksaklorbenzen (HCB) > Oppført på prioritetslisten Giftig stoff, som kan spres over store avstander med hav- og luftstrømmer Kan forårsake kreft og gi alvorlig helseskade ved lengre tids påvirkning Kronisk eksponering kan føre til skader på sentralnervesystemet, lever, lunger og milt Stoffet hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden Regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen CAS-nummer: Side 50 / 113

51 13. Kadmium og kadmiumforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Mengdene kadmium som transporteres langveisfra og faller ned over Norge er omtrent like store som utslippene fra norsk industri. Utslipp skyldes i liten grad direkte bruk av kadmium, men kommer fra metall og gruveindustrien og fra offeranoder på båter. PÅVIRKNING Stabile kadmiumutslipp de siste ti årene De norske utslippene av kadmium er betydelig redusert i forhold til hva de var for år siden. I 1985 var de totale nasjonale utslippene ca. 43 tonn. I dag ligger utslippene på litt over ett tonn. De siste 12 årene har det derimot vært små endringer i utslippene av kadmium. Fra 1995 til 2015 ble utslippene av kadmium redusert med rundt 77 prosent. Dette skyldes i hovedsak at utslippene fra olje- og gassvirksomhet og industri har blitt kraftig redusert i perioden. Flere steder i Norge har forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i jorda, ofte på grunn av gamle utslepp fra industri og gamle avfallsfyllinger. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 100 tonn kadmium i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 0,4 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Les mer om beregninger av hvor mye kadmium som er håndtert ved mudring/tildekking av forurenset sjøbunn Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over. Diagrammet inkluderer heller ikke utslipp av kadmium fra fiskefôr. Industrien var den største utslippskilden i 2015 Industrien var den største norske utslippskilden til kadmium i 2015 og sto for rundt 40 prosent av utslippene. De største industriutslippene kommer fra metall- og gruveindustrien og skjer til luft og vann. Utslipp fra produkter bidro med ca. 22 prosent, mesteparten av dette kom fra offeranoder på skip og fra offshoreinstallasjoner og havner i vann. TILSTAND Fortsatt forhøyede nivåer av kadmium i naturen Side 51 / 113

52 Kadmium havner i norsk natur på grunn av utslipp fra lokale kilder og forurensninger fra andre land. Tungmetallet kommer både fra menneskeskapte utslipp og skyldes de naturlige nivåene som finnes i naturen. I 2015 var nedfall av atmosfærisk langtransport av kadmium fra menneskeskapte kilder omtrent like stort som utslippene fra norsk industri. Mengdene har ikke endret seg vesentlig de siste 8 10 årene (kilde: NILU/EMEP). Undersøkelser av moser og innsjøsedimenter viser at langtransportert forurensning har blitt redusert siden 1970 og 80 årene. De senere årene har situasjonen vært relativt stabil. Gamle industriutslipp gir fortsatt forhøyede nivåer I flere fjorder i områder som har og har hatt industri kan vi finne forhøyede nivåer av kadmium. Sørfjorden i Hardanger og Årdalsfjorden i Rogaland er to eksempler. Mattilsynet har advarsler mot en del sjømat fra begge fjordene, delvis på grunn av kadmium. Avrenning fra nedlagte gruver gir også noe forhøyede kadmiumnivåer i enkelte vassdrag. KONSEKVENSER Kadmium har alvorlige effekter for helse og miljø Kadmium og de fleste kadmiumforbindelser er klassifisert som kreftfremkallende og er meget giftig å puste inn for mennesker. Kadmium mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen og for å kunne gi fosterskader. I pattedyr hopes kadmium opp i nyrene og gir kroniske nyreskader. Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet og høyt nivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Stoffet tas også opp gjennom lungene og kan gi akutt skade i lungene. Kadmium hoper seg opp i fisk og pattedyr og når kadmium først er tatt opp i kroppen, tar det svært lang tid før kroppen skiller det ut. De fleste kadmiumforbindelser er akutt giftige med langtidsvirkning for vannlevende organismer, særlig i ferskvann. Ved lav ph og lite kalsium og magnesium i vannet, som kan skje i Norge, vil miljøet være spesielt sårbart for kadmium. TILTAK Opprydding i gammel forurensning Kadmium ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Forbud i produkter og andre reguleringer Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Kadmium er regulert i leketøyforskriften. Kadmium er forbudt i mange typer plastmaterialer, i maling, i smykker og liknende produkter, og i loddemidler (REACH vedlegg XVII, post 23). Produkter som er framstilt av gjenbrukt PVC er også regulert. I 2006 ble kadmium forbudt i EE-produkter. Bærbare kadmiumbatterier, unntatt elektroverktøy, ble forbudt i Innsamlingsordninger pålegger forhandlere å ta imot EE avfall og oppladbare batterier. Side 52 / 113

53 Mange kadmiumforbindelser er forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post Flere kadmiumforbindelser er identifisert som et stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Kadmium omfattes av protokollen for tungmetaller under ECE langtransportkonvensjonen. ECE protokollen medfører både krav om utslippsreduksjoner og bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT). Vanndirektivet Kadmium er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Grenseverdi i drikkevann EUs drikkevanndirektiv setter en grense for kadmium på 5 µg/l i drikkevann. Bruk og utslipp av kadmium > I perioden ble utslippene av kadmium i Norge redusert med ca. 77 prosent. Industrien var den største utslippskilden i Det er fortsatt utfordringer med forurenset sjøbunn, vassdrag og jord. Kadmium, Cd > På prioritetslisten: Kadmium og kadmiumforbindelser Tungmetall som er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr De fleste kadmiumforbindelser er også kreftfremkallende Kan finnes i forbrukerprodukter som batterier, smykker, plastprodukter, maling og farget glass CAS-nummer kadmium: (grunnstoff) Side 53 / 113

54 Side 54 / 113

55 14. Klorerte alkylbenzener (KAB) Publisert av Miljødirektoratet Utslippene av KAB fra industrien er svært små. Utslippene fra industri i Norge er kraftig redusert siden 1990 tallet. PÅVIRKNING Lave utslipp av KAB Utslippene av KAB fra industrien har blitt vesentlig redusert siden 1995, og har vært svært lave de siste årene. I 2015 var utslippet fra nikkelfabrikken i Kristiansand ca. 8 kilo. Usikkerheten i utslippsmengdene er forholdsvis stor. Utslippene av KAB havner i vann, hvor det er meget giftig for vannlevende organismer. TILSTAND KAB har vært et lokalt miljøproblem Nikkelfabrikken i Kristiansand er den eneste kjente kilden til industriutslipp av klorerte alkylbenzener (KAB) i Norge. Konsentrasjonen av KAB er bare målt i Kristiansandsfjorden, hvor det i 1980 årene ble funnet i sediment, fisk, blåskjell og krabber. Målinger i et slamdeponi utført i den perioden viste at utslippet var sammensatt av mange typer klorerte alkylbenzener. Andre klorerte forbindelser var også tilstede i blandingen. På grunn av store reduksjoner i utslippet fra fabrikken i 1990 årene, har forekomsten av KAB i miljøet blitt sterkt redusert. KAB ansees ikke lenger som noe stort miljøproblem i Kristiansandsfjorden. KONSEKVENSER KAB har alvorlige effekter for miljø KAB er en sammensatt gruppe av forbindelser. Stoffene er tungt nedbrytbare, mange av dem hoper seg opp i levende organismer og de er meget giftige i vann. TILTAK Industriutslippene reguleres gjennom utslippstillatelse KAB ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Side 55 / 113

56 Utslippet av KAB fra industrien er regulert gjennom utslippstillatelse. Den aktuelle bedriften har drevet kontinuerlig oppfølging og utvikling av produksjonsprosessen med sikte på å minimalisere utslippet. Bruk og utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB) > Utslippene av KAB er redusert med nesten 100 prosent. Klorerte alkylbenzener (KAB) > Oppført på prioritetslisten Oppstår i industriprosesser der klor og organiske forbindelser er tilstede Tungt nedbrytbart, hoper seg opp i organismer og er meget giftig for vannlevende organismer Blanding av stoffer med varierende struktur Side 56 / 113

57 15. Klorerte parafiner (SCCP og MCCP) Publisert av Miljødirektoratet Kortkjedete klorparafiner (SCCP) er forbudt å bruke, men stoffene kan likevel finnes i flere importerte plastprodukter. Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) finnes i importerte produkter som bl.a. kabler og gulvbelegg. PÅVIRKNING Forbudte kortkjedete klorparafiner kan fremdeles finnes i produkter Det finnes ingen registrert bruk av de forbudte kortkjedete kloraparafinene i Norge etter Utslipp fra gamle produkter som fortsatt er i bruk og utlekking fra forurensede områder, kan derimot fortsatt forurense miljøet. Enkelte importerte produkter kan også inneholde kortkjedede klorparafiner i lave konsentrasjoner. Det betyr at også nye produkter kan være en kilde til små utslipp av stoffene til tross for at stoffet er forbudt. Utslipp av kortkjedete klorparafiner Beregninger basert på målinger i kloakkslam viser at det ble sluppet ut over 300 kilo kortkjedete klorparafiner i Beregningene er ikke gjort lenger tilbake enn til 2009, men sannsynligvis er utslippene fra produkter omtrent det samme som de siste årene. Det kan derfor antas at utslipp i 2015 var på omtrent samme nivå som tidligere år. Figuren viser utslipp av kortkjedete parafiner. Tallene fra 2009 er beregninger av utslipp fra produkter. Mellomkjedete klorparafiner kan finnes i isolasjon og lim Mellomkjedete klorparafiner brukes lite i norsk produksjon, men finnes i importerte produkter. Hvor store mengder som finnes i importerte produkter, er imidlertid usikkert. Stoffene brukes først og fremst som myknere og brannhemmere. De kan finnes i gummi og PVC som brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg, i tillegg til diverse forbrukerprodukter. Totalt sett har utslippene av mellomkjedete klorparafiner blitt redusert med 29 prosent fra 1995 til Kartlegginger av mellomkjedete klorparafiner i importerte produkter viser at omsetning og utslipp fra produkter har økt siden Dette skyldes hovedsakelig at bruken av mellomkjedete klorparafiner i isolasjon, tetningsmaterialer og lim har økt med mer enn 30 prosent siden TILSTAND Klorparafiner funnet i luft, vann, fisk og morsmelk Side 57 / 113

58 Kortkjedete klorparafiner (SCCP) og mellomkjedete klorparafiner (MCCP) er funnet flere steder både i fastlands Norge og på Svalbard. Stoffene er funnet i morsmelk, inneluft og støv, ferskvannsfisk, blåskjell og i torskelever langs norskekysten, i tillegg til i sjøfugl og flere andre dyr. De er også funnet i sedimenter både i ferskvann og langs kysten. Til dels høye konsentrasjoner av kortkjedete klorparafiner er også nylig funnet i egg fra spurvehauk og gråtrost fra Oslo og nærliggende områder. Sedimentene i Drammensfjorden og indre Oslofjord (Oslo havn) har de høyeste nivåene av kort og mellomkjedete klorparafiner i Norge. De mellomkjedete klorparafinene dominerer i sedimentene, mens fisk og blåskjell har høyere nivåer av kortkjedete klorparafiner. En lignende situasjon finnes i jordmiljøet, der jord har høyest nivå av de mellomkjedete, mens de kortkjedete dominerer i organismer, som meitemark og trost. Kortkjedete klorparafiner er funnet også i avrenning fra avfallsdeponier og i slam og vann ut fra renseanlegg. Klorparafiner målt i Arktis Kort og mellomkjedete klorparafiner er funnet på sjøbunnen i Barentshavet, langt fra utslippskildene. De er også målt i luft på Svalbard, nivåene her er høyere enn for mange av de klassiske miljøgiftene. Luftstrømmer som frakter klorparafiner nordover antas å være en viktig årsak til at vi finner stoffene der. Undersøkelser viser at kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner tas opp av dyr som lever i Arktis, og hoper seg opp i organismene. De målte nivåene av kortkjedete klorparafiner er høyere enn nivåene av mellomkjedete klorparafiner i isbjørn, sel, krykkjeegg, torskelever og polartorsk. For polarmåke og ærfuglegg er det motsatt, med mest mellomkjedete klorparafiner. KONSEKVENSER Klorparafiner har alvorlige helse og miljøeffekter Klorparafiner bioakkumulerer (hoper seg opp) i organismer og brytes sakte ned i naturen. Klorparafiner med kort kjedelengde og høy kloreringsgrad har størst tendens til å bioakkumulere i dyr. Nivåene av stoffene er derfor høyere hos dyr langt oppe i næringskjeden. Kortkjedete klorparafiner er mistenkt kreftfremkallende Kortkjedete klorparafiner er hoper seg svært lett opp i levende organismer og er veldig tungt nedbrytbare (persistente) stoffer. Stoffene oppkonsentreres via næringskjeden og transporteres over store geografiske avstander med luft og havstrømmer. Kortkjedete klorparafiner er meget giftige og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. De er også mistenkt å være kreftfremkallende. Mellomkjedete klorparafiner kan skade barn som ammes Mellomkjedete klorparafiner hoper seg svært lett opp i levende organismer og tungt nedbrytbare. Stoffene er meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidseffekter i miljøet. Mellomkjedete klorparafiner kan skade barn som ammes og er fareklassifisert for dette. TILTAK Forbud mot kortkjedete klorparafiner Kortkjedete ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 1997, og mellomkjedete klorparafiner kom inn på prioritetslisten fra Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen Side 58 / 113

59 Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Kortkjedete klorparafiner ble forbudt i Norge i 2002, og er nå regulert i EUs POPs forordning og gjennomført i Norge i kapittel 4 i produktforskriften. Forbudet omfatter produksjon, omsetning og bruk av stoffer eller stoffblandinger. Også omsetning og bruk av produkter som inneholder kortkjedete klorparafiner er forbudt. Kortkjedete klorparafiner er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH fordi de er veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vpvb) og i tillegg giftige for miljøet (PBT). Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Det pågår en vurdering av om også mellomkjedete klorparafiner oppfyller kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige (PBT) stoffer under REACH. EU har risikovurdert mellomkjedete klorparafiner, og har identifisert risiko på visse områder. Utslippsreduserende tiltak anbefales. Engelske myndigheter har også risikovurdert langkjedete klorparafiner (LCCP). Konklusjonen er at stoffet ikke ser ut til å oppfylle kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (PBT), men at det kan være en miljørisiko forbundet med visse bruksområder. Samarbeid i FN Norge deltar i samarbeid i FN for å redusere utslippene og tilførslene av klorerte parafiner gjennom langtransport. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i flere land, fordi de er listet som persistente organiske miljøgifter (POP er) i POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP). Kortkjedete klorparafiner er i tillegg nettopp vedtatt for listing i den globale POPkonvensjonen (Stockholmkonvensjonen), og vil da bli regulert globalt innen utgang av november Vanndirektivet Kortkjedete klorparafiner er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Bruk og utslipp av kortkjedete klorparafiner > Utslippene er svært små. Siden 2004 har ikke stoffene vært registrert brukt i Norge. Noe finnes likevel i slam, som tyder på utslipp fra ukjente kilder. Vi finner kortkjedete klorparafiner ved stikkprøver av importerte produkter. Bruk og utslipp av mellomkjedete klorparafiner > Side 59 / 113

60 Utslippene av mellomkjedete klorparafiner er relativt store. Fra 1995 til 2015 ble utslippene redusert med 29 prosent, og de siste årene har utslippene økt. Årsaken er økte utslipp fra importerte produkter. Klorparafiner ä Stoffgruppe som deles i grupper basert på antall karbonatomer i kjeden: kortmellom- og langkjedete klorparafiner På prioritetslisten: Kort- og mellomkjedete klorparafiner Kort- og mellomkjedete klorparafiner brytes sakte ned i naturen, oppkonsentreres i organismer og er utbredt i norsk miljø Kan transporteres langt med luft og havstrømmer Cas-nummer SCCP: Cas-nummer MCCP: Side 60 / 113

61 16. Krom og kromforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Siden 1950 årene har treverk i Norge blitt impregnert med til dels store mengder giftige tungmetaller, som kobber, krom og arsen. I dag er det forbudt å bruke slikt treverk, og forbruket av krom er betydelig redusert. PÅVIRKNING Impregnert treverk er største utslippskilde Siden 1950 årene har krom blitt brukt i såkalt CCA impregnering av treverk, hvor tungmetallene kobber, krom og arsen ble sprøytet inn i treverket for å forhindre råte. Gammelt CCA impregnert treverk er fortsatt den største kilden til utslipp av krom i Norge. Fra 2002 ble det forbudt å produsere og omsette CCA impregnert treverk i Norge. I perioden ble utslippene av krom i Norge redusert med ca. 46 prosent. Det er likevel fortsatt store utslipp av krom i Norge, fordi det fortsatt finnes store mengder impregnert treverk i blant annet bryggeanlegg, terassegulv og lekeapparater. Sanering vurderes som lite hensiktsmessig, fordi kostnadene ikke vil stå i forhold til miljønytten. Utslippene av krom fra treverk er derfor forventet å fortsette i mange år framover. Lekker ut fra forurenset grunn Miljødirektoratet anslår at det ligger ca tonn krom i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 22 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Utlekking fra forurenset grunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet nedenfor. Utslipp fra blåsesand og maling og lakk Det største bruksområdet for krom i Norge i dag er kromlegert stål. Forurensning av ytre miljø fra denne bruken antas å være liten. Kromforbindelser brukes i industrien til å behandle overflater av metallprodukter slik at produktene får bedre holdbarhet og finere utseende. I 2015 sto utslipp av krom fra blåsesand for litt over fire tonn. Krom brukes også som fargestoff i maling og lakk. Utslippet fra maling og lakk var på ca. 4 tonn. Rundt sju tonn ble sluppet ut fra kommunalt avløp og kloakkslam. TILSTAND Generelt lave nivåer av krom i norsk miljø Side 61 / 113

62 Krom er et metallisk grunnstoff som finnes i flere former i stein, jord, støv og gasser fra vulkansk aktivitet. Undersøkelse av tungmetaller i mose viser at det er lave nivåer av krom i norsk natur, bortsett fra industristedene Mo i Rana og til dels Odda. KONSEKVENSER Noen former av krom har alvorlige helse og miljøeffekter Krom kan hope seg opp i organismer og grunnstoffet brytes ikke ned. Helse og miljøeffektene avhenger imidlertid av hvilken form krom foreligger i. Treverdig krom er en form som er viktig i pattedyr. Den er involvert i prosessene der karbohydrater omdannes til energi, og er blant annet viktig for insulin- og sukkerbalansen for mennesker. Seksverdig krom har imidlertid flere negative skadeeffekter i menneskekroppen, selv i små mengder. Flere kromforbindelser kan gi kreft, arvestoffskader, reproduksjonsskader og/eller allergi Forbindelser med seksverdig krom er klassifisert som kreftfremkallende og allergifremkallende. Enkelte er også klassifisert som arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelige. Løselige forbindelser kan forårsake etseskader. Nyre og leverskader kan oppstå som følge av opptak via tarmen. Kromforbindelser kan være giftig for vannmiljøet Seksverdige kromforbindelser er meget giftige og har langtidsvirkninger for liv i vann. Treverdige kromforbindelser er generelt mindre giftige, men enkelte arter kan være følsomme også for treverdige kromforbindelser. TILTAK Forbud mot CCA-impregnert tre Krom ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen Side 62 / 113

63 Utslippene av krom fra impregnert treverk er klart størst. Brukt CCA impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke blandes med annet avfall. Treverket må ikke brennes, fordi materialene utvikler svært giftig røyk, støv og aske. Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Det er gjennom REACH vedlegg XVII, post 19 forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av treverk som er behandlet med forbindelser av krom (unntatt for enkelte bruksområder innenfor næringsvirksomhet). Det er også gjennom REACH vedlegg XVII, post 47 forbudt å omsette lærvarer som inneholder seksverdig krom og som kommer i kontakt med huden. Hensikten med reguleringen er å redusere risiko for å utvikle allergi ved hudkontakt med krombehandlet lær. Den samme oppføringen har også forbud om å omsette sement og sementholdige stoffblandinger med mer enn 2 mg/kg seksverdig krom. Brukt CCA-impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke brennes av private forbrukere eller blandes med annet avfall, men leveres til godkjente avfallsanlegg (Avfallsforskriften). Ved forbrenning avgis giftige gasser. Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge, rivnings og rehabiliteringssaker fra 2008 skal også bidra til en bedre håndtering av CCA-impregnert treverk. Både tre og seksverdig krom er regulert i leketøyregelverket. Krom ble forbudt i EE-produkter i Mange kromforbindelser er forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post Kromforbindelser på kandidatlista 14 kromforbindelser er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Alle de 14 kromforbindelsene er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Grenseverdi i drikkevann EU kommisjonen foreslår i revidert drikkevannsdirektiv å videreføre grenseverdien for krom (totalt) på 50 µg/l i drikkevann. Side 63 / 113

64 Bruk og utslipp av krom > I perioden ble utslippene av krom i Norge redusert med ca. 46 prosent. Det er likevel fortsatt store utslipp av krom i Norge, spesielt fra gammelt impregnert treverk. Vi forventer at utlekkingen vil fortsette i mange år framover. Krom > Metallisk grunnstoff som finnes i flere former ute i naturen På prioritetslisten: Krom og kromforbindelser Den seksverdige formen regnes som mest problematisk for helse og miljø CAS-nummer: Grunnstoff krom: Forbindelser med seksverdig krom: Kromtrioksid ( ) med flere Forbindelser med treverdig krom: Kromkromat ( ) med flere Side 64 / 113

65 17. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Tidligere ble kvikksølv brukt i febertermometre og amalgamfyllinger. Mye av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning fra andre land. I flere norske innsjøer er det funnet høye nivåer av kvikksølv i abbor. Foto: Wikimedia Commons PÅVIRKNING Utslippene av kvikksølv kraftig redusert Gammel industri er hovedsakelig årsaken til kvikksølvforurensning i grunnen og på sjøbunnen i norske fjorder og havneområder. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 20 tonn kvikksølv i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 20 kilo. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding og kan bidra til at spredningen av kvikksølv reduseres. Les mer om forurenset grunn Les mer om beregninger av hvor mye kvikksølv som er håndtert ved mudring/tildekking av forurenset sjøbunn Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet nedenfor. Kvikksølvutslippene i Norge har blitt sterkt redusert de siste årene. Mens de samlede utslippene til luft, vann og jord var ca. seks tonn i 1985, var de ca. 0,6 tonn i Utslippene har ligget på omtrent samme nivå i over ti år, men viser nå en nedadgående trend. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra olje og gassvirksomhet og metallurgisk industri, i tillegg til regulering av kvikksølv i produkter. Amalgam fra tannlegekontorer blir for eksempel samlet opp i avskillere før avløpsvannet går ut i det kommunale avløpet. Side 65 / 113

66 TILSTAND Fortsatt bekymret for kvikksølv Kvikksølv tilføres miljøet i Norge gjennom lokale utslipp og transportert langveisfra. Kvikksølvet stammer fra både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder. I 2015 var nedfallet av langtransportert kvikksølv fra menneskapte kilder omtrent like stort som kvikksølvutslippene fra norsk industri og olje- og gassvirksomhet til sammen. Nivåene av kvikksølv i mose er i all hovedsak redusert siden midten av 1980 tallet og frem til i dag, særlig tydelig er dette på Sørlandet og i området Indre Oslofjord. Nivåene av kvikksølv i luft og nedbør var betydelig lavere i 2015 enn da målingene startet tidlig på 1990 tallet, og det vises en nedadgående trend også i siste runde med luftmålinger for målestasjoner på Birkenes og Svalbard. Mer kvikksølv i abbor og ørret usikker på årsaken Kvikksølvnivåene i ørret i Mjøsa har vært stabile siden tidlig på 1980 tallet. En undersøkelse av kvikksølv i abbor fra flere innsjøer i 2008 viste derimot en betydelig økning i siden Senere undersøkelser har også vist at nivåene kan variere mye fra år til år og mellom innsjøer, selv innenfor et begrenset geografisk område. De siste årene er det påvist høye kvikksølvnivåer i abbor og ørret i flere innsjøer i Sør Norge. Mange av innsjøene har ingen kjente utslippskilder i nærheten. Av 45 analyserte prøver av ørret og røye fra overvåkningsprogrammet Miljøgifter i store norske innsjøer hadde nær halvparten konsentrasjoner som oversteg Mattilsynets omsetningsgrense for konsum (0,5 mg/kg) i Nivåene har ligget stabilt rundt 0,5 0,6 mg/kg i perioden for ørret og røye i Mjøsa. Torskefilet fra indre Oslofjord er også vist å være forurenset av kvikksølv og det er en økende trend for perioden Årsakene til de høye kvikksølvnivåene er fortsatt uklare, men utlekking og sirkulasjon av forurensning fra gamle kilder er trolig en viktig forklaring. Klimaendringer kan bidra til å forsterke denne utviklingen: Mer og kraftigere nedbør kan bidra til økt avrenning og økt tilførsel av organisk materiale noe som kan gi høyere kvikksølvnivåer i fisk. Advarer mot å spise fisk og sjømat Kvikksølv er en av årsakene til at Mattilsynet advarer mot enkelte typer fisk og skalldyr i noen innsjøer, havneområder og fjorder. Mattilsynet har også innført landsdekkende advarsler for ferskvannsfisk. Advarslene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over ett kilo). Gravide, ammende og små barn advares mot all ferskvannsfisk fra selvfangst. På kartet ser du områder der Mattilsynet har innført advarsler for sjømat. Klikk i kartet for å lese mer eller zoom inn på enkeltområder. Utenfor Fedje i Hordaland ligger et ubåtvrak som inneholder opp mot 65 tonn metallisk, eller flytende, kvikksølv. Nivåene av kvikksølv i fisk og krabbe rundt vraket er lave, ifølge Kystverket. Mattilsynets advarsel mot å spise sjømat fra dette området ble opphevet sommeren Kvikksølvnivået spesielt høyt i Arktis Kvikksølv føres med luft og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her. Flere arktiske urbefolkningsgrupper, har mye fet fisk, sel og hval i sitt kosthold, har et høyere daglig inntak av metylkvikksølv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Side 66 / 113

67 KONSEKVENSER Kvikksølv har mange alvorlige effekter Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. De organiske kvikksølvforbindelsene, som metylkvikksølv, er særlig giftige. Når kvikksølv frigjøres eller slippes ut i miljøet, kan det omgjøres til metylkvikksølv. Deretter kan metylkvikksølvet tas opp i næringskjeden, hvor det hoper seg opp i levende organismer og når høyere konsentrasjoner jo høyere opp i næringskjeden det kommer. Metylkvikksølv er meget giftig og kan forårsake langtidsvirkninger i miljøet. Får i oss kvikksølv gjennom fisk Mennesker eksponeres hovedsakelig for metylkvikksølv gjennom å spise forurenset fisk og skalldyr. I en del utviklingsland kan inhalering av kvikksølvdamp (uorganisk, elementært kvikksølv) i arbeidsmiljøet, for eksempel i tannhelsetjenesten eller i småskala gullutvinning, være en mer vanlig form for eksponering. Kvikksølv og ulike kvikksølvforbindelser kan gi skade på mennesker og dyr. Dimetylkvikksølv er dødelig ved hudkontakt, inhalasjon eller svelging, kan skade organer ved langvarig eller gjentatt eksponering. Inntak av og kontakt med kvikksølvforbindelser kan gi alvorlig skade på nerve, fordøyelses og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne. Kvikksølv kan skade foster og barn Eksponering for selv lave konsentrasjoner kan forårsake alvorlige helseproblemer, og utgjør en trussel for foster og barns utvikling. Metylkvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Studier har vist at barn av mødre som har vært utsatt for høy kvikksølveksponering har større risiko for forstyrret utvikling av sentralnervesystemet enn andre barn. Se AMAPs rapport fra 2011 om kvikksølv i Arktis TILTAK Norge tidlig ute med regulering Kvikksølv ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen En nasjonal handlingsplan for å redusere utslipp av kvikksølv ble lagt fram av miljømyndighetene i 2005 og senere oppdatert i Strenge krav til kvikksølvutslipp fra industri Forurensningsforskriften stiller strenge krav til rensetiltak for å redusere utslipp av kvikksølv fra industrien. Forskriften stiller krav om installering av amalgamavskillere med minst 95 prosent rensegrad på alle tannlegekontorer. Krematorier har krav til å rense sine kvikksølvutslipp. Rensetiltakene har ført til reduserte utslipp. Kvikksølv forbudt i Norge Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Norge innførte i 2008 et generelt forbud mot kvikksølv og kvikksølvforbindelser. Allerede i 1998 ble kvikksølv forbudt i termometre. Gjennom ulike EU regelverk er kvikksølv regulert i termometere og måleinstrumenter som selges både til forbrukere og til profesjonell bruk (REACH vedlegg XVII, post 18 og 18a), emballasje, batterier, EE produkter og komponenter i kjøretøy. I 2017 ble det forbudt, gjennom REACH vedlegg XVII, post 62, å produsere, importere, omsette og bruke fem fenylkvikksølvforbindelser i EU etter forslag fra Norge. Stoffene kan for eksempel finnes i polyuretanplast. Side 67 / 113

68 Det er forbudt å gjenvinne kvikksølv fra kasserte produkter. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er heller ikke tillatt. Eksport til sikker sluttdisponering er derimot tillatt, dersom det gis tilstrekkelige garantier for at kvikksølvet blir tatt ut av omløp. Vanndirektivet Kvikksølv er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Grenseverdi i drikkevann EU kommisjonen foreslår i revidert drikkevannsdirektiv å videreføre grenseverdien for kvikksølv på 1 µg/l i drikkevann. Globalt kvikksølvforbud En bindende global kvikksølvavtale, Minamatakonvensjonen, ble ferdig framforhandlet januar 2013 og undertegnet samme høst. Norge og EU ratifiserte avtalen våren 2017, og ettersom flere enn 50 land nå har ratifisert, trår konvensjonen i kraft 16. august Konvensjonen skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og omfatter hele livssyklusen; fra uttak av kvikksølv i gruver, industriproduksjon og utslipp, bruk i produkter og prosesser, avfallsbehandling, lagring og forurenset grunn. Tungmetallprotokoll mot kvikksølv Tungmetallprotokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP), er viktig for å redusere langtransporterte lufttilførsler av kvikksølv til Norge. Tungmetallprotokollen omfatter krav om utslippsreduksjoner, bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT) i industrien, i tillegg til grenser for innhold av kvikksølv i noen batterier. Tungmetallprotokollen ble revidert i 2012, og det er innført nye krav til utslipp av støvpartikler fra store industrikilder. Den reviderte protokollen har ennå ikke trådt i kraft da det ikke er nok parter som har ratifisert. Forslag om å utvide protokollen til å inkludere forbud mot bruk av kvikksølv for flere produktgrupper skal vurderes etter at den reviderte protokollen har trådt i kraft. Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. EU strategi mot kvikksølv EU la frem en helhetlig strategi for kvikksølv i januar 2005, denne ble revidert i Side 68 / 113

69 Utslipp av kvikksølv i Norge > I perioden ble utslippene av kvikksølv i Norge redusert med 74 prosent. Utslippene er fortsatt relativt store. Kvikksølv ä Grunnstoff (flytende metall ved romtemperatur) På prioritetslisten: Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale i naturen Kan omdannes til giftig metylkvikksølv Hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden Eksponering kan gi alvorlig skade på nerve, fordøyelsesog immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne CAS-nummer: Metallisk kvikksølv: Dimetylkvikksølv: Fenylkvikksølv forbindelser: , , med flere Side 69 / 113

70 18. Muskforbindelser (muskxylen) Publisert av Miljødirektoratet Muskforbindelser brukes for å gi produkter lukt, for eksempel vaskemidler og såpe. Muskxylen er blant de farligste av muskforbindelsene og er oppført på myndighetens prioritetsliste og regulert i kjemikalieregelverk. PÅVIRKNING Utslippene av muskxylen redusert de siste ti årene Mennesker blir i hovedsak eksponert for muskforbindelser gjennom vaskemidler. Stoffene havner i miljøet gjennom utslipp fra husholdninger. Muskforbindelser er lite vannløselige og en stor del bindes derfor til sedimenter og avløpsslam fra renseanlegg. Når slam brukes som gjødsel, kan stoffene spres til jorda. I 2015 var utslippene av muskxylen svært lave i Norge, og siden 1995 er utslippene trolig redusert med nesten 100 prosent. Usikkerheten for 1995 tallene er svært stor, men er noe mindre for 2015 tallene. Det er også usikkerhet knyttet til mengden muskxylen i importerte produkter. Trenden er likevel en klar nedgang i bruken. Tilstand Mest muskforbindelser i tett befolkede områder Nitromuskforbindelser, som muskxylen, er antatt å være blant de farligste muskforbindelsene. De er finnet i slam, sedimenter, fisk og muslinger, ifølge en europeisk undersøkelse. De høyeste konsentrasjonene er målt i elver og elvesedimenter. Nitromuskforbindelser er også påvist i fettvev og i morsmelk. I 1999 målte forskere lave nivåer av nitromuskforbindelser i fiskeprøver tatt i Oslo, Porsgrunn, Larvik, Trondheim og Tromsø. Konsentrasjonene var høyest i fisk fra Oslo. En nordisk undersøkelse fra 2003 fant ikke nitromuskforbindelser i norske prøver av blåskjell, rev, regnvann og slam fra avløpsrenseanlegg. Det ble bare unntaksvis funnet i de andre nordiske landene. I Norsk vanns undersøkelse avløpsslam i 2013/2013 ble ikke muskxylen funnet og muskketon var bare målbar i en av prøvene. I 2007 ble muskxylen påvist i enkelte sedimentprøver fra Barentshavet. Polysykliske muskforbindelser i miljøet Polysykliske muskforbindelser ble derimot funnet i alle slamprøvene fra norske renseanlegg i den nordiske undersøkelsen fra Stoffene galaxolid og tonalid ble funnet i høyest konsentrasjoner. Tre andre polysykliske muskforbindelser ble også funnet. Tilsvarende funn ble gjort i de andre nordiske landene. Nivåene i Norge, Sverige og Danmark var generelt høyere enn i Finland og på Island. Polysykliske muskforbindelser ble også påvist i enkelte prøver fra rev og blåskjell. I Norsk vanns undersøkelse avløpsslam i 2013 var det også mest av galaxolid og tonalid blant muskstoffene. KONSEKVENSER Side 70 / 113

71 Muskxylen miljøskadelig og muligens kreftfremkallende Muskxylen mistenkes å kunne forårsake kreft. Stoffet er meget giftig for liv i vann og kan gi langtidsvirkninger i vannmiljø, og det er også svært lite nedbrytbart og hoper seg svært lett opp i organismer. Polysykliske muskforbindelser mindre farlig EU har risikovurdert de polysykliske muskforbindelsene galaxolid og tonalid. Galaxolid er klassifisert som miljøskadelig, meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Tonalid er også foreslått klassifisert som miljøskadelig. Dokumentasjonen vi har om galaxolid og tonalid tilsier imidlertid at de er mindre farlige for helse og miljø enn nitromuskforbindelsene. TILTAK Muskxylen faset ut i Europa Muskxylen ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Muskforbindelser forbudt i kosmetikk Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Tre nitromuskforbindelser er forbudt i kosmetikk (ambrette, tibetene, moskene) og det er innført konsentrasjonsgrenser for muskxylen og muskketon. Muskxylen er i liten grad brukt i kosmetikk de senere årene. Muskxylen er identifisert som med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH fordi stoffet er svært tungt nedbrytbart og svært lett hopet seg opp i organismer (vpvb). Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Muskxylen er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Ingen slike søknader er mottatt for muskxylen. Muskxylen er ikke registrert under REACH og det er ingen produksjon av stoffet i Europa. Det er ingen informasjon om at stoffet finnes i faste produkter på det europeiske markedet. Side 71 / 113

72 Bruk og utslipp av muskxylen i Norge > I perioden ble utslippet av muskxylen i Norge redusert med nesten 100 prosent. I 2015 var utslippet ca. seks kilo. Muskforbindelser (muskxylen) > Oppført på prioritetslisten: Muskxylen Hoper seg opp i næringskjeden og brytes sakte ned i miljøet Mistenkes for å kunne forårsake kreft Nitromuskforbindelser (muskxylen, muskketon) ser ut til å ha mer alvorlige effekter enn f.eks. polysykliske muskforbindelser (galaxolide, tonalide) CAS-nummer: Muskxylen: Muskketon: Galaxolid: Tonalid: Side 72 / 113

73 19. Pentaklorfenol (PCP) Publisert av Miljødirektoratet PCP ble tidligere brukt i impregnert treverk og tekstiler, men er i dag strengt regulert, både i Norge og i EU. PÅVIRKNING Svært små utslipp av PCP Det er ingen registrert bruk av PCP i Norge i dag, og utslippene er redusert med over 99 prosent siden Tidligere ble stoffet brukt til behandling og impregnering av treverk og tekstiler, som beskyttelsesmiddel mot insekter og slimbekjempningsmiddel i papirindustrien. I dag kan stoffet finnes i importerte produkter som impregnert treverk (for eksempel tømmer, paller og gjerdematerialer), impregnert tau som er beregnet til utendørs bruk, og behandlede tre og fiberprodukter fra Sør Amerika, Afrika og Asia (for eksempel pyntegjenstander og manillamøbler). Det er ukjent hvor store mengdene fra importerte produkter er. I 1995 var de norske utslippene av PCP i størrelsesorden 10 tonn. De største utslippene skyldtes bleking av cellulose. Etter at celluloseblekingsprosessene i industrien ble lagt om i begynnelsen av 1990 årene, ble PCP utslippene redusert. Kilder med utslipp av dioksiner antas å også ha små utslipp av PCP. Tiltak for å redusere utslipp av dioksiner vil derfor også redusere utslipp av PCP. TILSTAND Stoffet spres, noe avsettes trolig i norsk miljø Pentaklorfenol (PCP) absorberes til partikler i jord, vann og luft og kan spres over store avstander. Stoffet fordamper lett og transporteres gjennom atmosfæren. I områder med kjølig klima vil stoffet kondensere og avsettes i miljøet trolig også i norsk miljø. I Arktis er pentaklorfenol funnet i luft, ferskvann, sjøvann, is og fisk. Lave nivåer er målt i sigevannet fra deponier i Norge. KONSEKVENSER PCP har mange alvorlige effekter PCP mistenkes for å kunne forårsake kreft og er klassifisert som dødelig ved innånding, giftig ved hudkontakt og svelging og mulig kreftfremkallende. Stoffet er også klassifisert som irriterende for huden, øynene, luftveiene. Det er i tillegg vist å gi alvorlige skader på lever, nervesystem og immunsystem. PCP er tungt nedbrytbart i miljøet og hoper seg opp i organismer. Stoffet er klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Under visse forhold kan stoffet gi opphav til dannelse av dioksiner. Side 73 / 113

74 TILTAK Forbud mot PCP Pentaklorfenol ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Pentaklorfenol er regulert gjennom produktforskriften 2 10 og REACH vedlegg XVII, post 22. Produksjon, import, eksport og omsetning av tekstiler og lær som inneholder pentaklorfenol er forbudt. Bruk av pentaklorfenol eller kjemikalier med pentaklorfenol er forbudt. Internasjonalt samarbeid viktig Internasjonalt samarbeid for å hindre global bruk av pentaklorfenol er fortsatt viktig. Pentaklorfenol er anerkjent som et tungt nedbrytbart organisk miljøgift (POP) og omfattes av Stockholm-konvensjonen. Dette innebærer forpliktelser om at stoffet skal fases ut og forbyr bruk, produksjon, import og eksport av stoffet og de produkter som inneholder stoffet. Utilsiktede utslipp av stoffet skal også fases ut. Stoffet omfattes av Rotterdam-konvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. Vanndirektivet PCP er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Side 74 / 113

75 Bruk og utslipp av pentaklorfenol > Det er ingen registrert bruk av pentaklorfenol i Norge i dag, og utslippene er redusert med over 99 prosent siden Pentaklorfenol (PCP) > Oppført på prioritetslisten Klorert organisk forbindelse Alvorlige helse- og miljøeffekter Giftig ved hudkontakt og svelging, meget giftig ved innånding Giftig for livet i vann CAS-nummer: Side 75 / 113

76 20. PER (tetrakloreten, tetrakloretylen) Publisert av Miljødirektoratet Vi har lite informasjon om hvor mye tetrakloreten (PER) som finnes i norsk miljø. PER har tidligere vært brukt til tekstilrensing, men bruken er nå kraftig redusert. PÅVIRKNING Sterk nedgang i bruken av PER PER er et løsemiddel som hovedsakelig har vært brukt til tekstilrensing, men bruken er nå kraftig redusert. Bare siden 2010 har bruken av PER i vaskemidler blitt redusert med om lag 80 prosent. I dag er bruken av PER nesten faset ut og utslippene i 2015 var på om lag to tonn, som er en reduksjon på 99 prosent siden Tekstilrens største kilde til utslipp Nedgangen i bruk og utslipp av PER skyldes at mange renserier har skiftet ut de gamle maskinene med nye lukkede tekstilrensemaskiner, eller de har begynt å bruke alternative rensemetoder. Den alminnelige oppfatningen i bransjen er at bruken av PER er på vei ut. Vi regner med at de gamle maskinene som er tilpasset PER vil bli faset ut rundt 2020, og at bruken av PER til tekstilrens også da vil opphøre. PER kan også dannes ved forbrenning av klorholdig materiale. PER forekommer derfor trolig i utslipp til luft fra industriprosesser der klor inngår og i utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg. Utslippsmengdene er ikke kjent, men de antas å være små. TILSTAND Lite informasjon om forekomsten av PER i miljøet i Norge Tetrakloreten (PER) gir hovedsakelig problemer med luftforurensning. Lokale kilder har antakeligvis størst betydning for nivåene av PER i Norge, men stoffet kan også fraktes hit med luftstrømmer. Vi har lite informasjon om forekomsten av PER i miljøet i Norge. KONSEKVENSER PER har flere alvorlige effekter for helse og miljø PER mistenkes å kunne forårsake kreft. Stoffet kan også påvirke det sentrale nervesystemet og føre til døsighet og svimmelhet og kan irritere huden. PER er giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet, fordi stoffet brytes sakte ned. Side 76 / 113

77 TILTAK Avgift på omsetting av PER PER ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i 1997.Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen I 2000 ble det innført avgift på omsetting av PER i Norge. Det førte til betydelig reduksjon i bruken av stoffet. PER-holdig avfall skal behandles som farlig avfall. PER er omfattet av den internasjonale avtalen om flyktige, organiske forbindelser, VOC-avtalen. Vanndirektivet PER er oppført på listen over utvalgte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Grenseverdi i drikkevann EUs drikkevanndirektiv setter en grense for summen av tetrakloreten (TRI) og PER på 10 µg/l i drikkevann Side 77 / 113

78 Bruk og utslipp av PER > Utslippene av PER har gått ned med 99 prosent siden Bruken av PER er nesten faset ut, og utslippene i 2015 var på ca. to tonn. PER (tetrakloreten, tetrakloretylen) ä Klororganisk stoff På prioritetslisten: tetrakloreten og tetrakloretylen Fargeløs, ikke brennbar væske med karakteristisk lukt Stoffet fordamper forholdsvis lett og er fettløselig, men er lite løselig i vann Kreftfremkallende, giftig for vannlevende organismer og kan gi uønskede langtidsvirkinger i vannmiljøet CAS-nummer: Side 78 / 113

79 21. Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er) Publisert av Miljødirektoratet Det finnes mer enn 3000 forskjellige perfluorerte stoffer (PFAS er) på markedet. Stoffene brukes blant annet i impregneringsmidler og brannskum. PFOS og PFOA er de mest kjente, og er begge strengt regulert. PFAS er har vært mye brukt i brannskum. Foto: Magne Nesse, Miljødirektoratet PÅVIRKNING Brukt i industri og forbrukerprodukter PFAS er har vært brukt både i industrielle prosesser og forbrukerprodukter siden 1950 tallet. PFAS er, inkludert PFOS og PFOA, kan for eksempel brukes for å gi produkter vann og smussavstøtende egenskaper. De brukes derfor blant annet ved impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring. PFOA kan finnes som forurensning i små mengder i produkter hvor andre perfluorerte stoffer har blitt brukt. Det finnes lite data som beskriver mengdene perfluorerte stoffer som brukes i produkter og hva det fører til av utslipp. TILSTAND PFAS er påvist i store deler av verden Side 79 / 113

80 PFAS-er er syntetiske stoffer og produseres mange steder i verden, men det er ingen produksjon av dem i Norge. Flere av de perfluorerte forbindelsene kan fraktes over lange avstander med luft og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden også i arktiske områder. PFAS er finnes blant annet igjen i fisk, fugl og isbjørn. Undersøkelser har også vist at det er høyere konsentrasjoner av PFAS er i rovdyr på toppen av næringskjeden. Flere PFAS-er omdannes til PFOA PFOA blir mest funnet igjen i dyr, planter og andre miljøprøver. Det er fordi flere PFAS er omdannes til PFOA etter PFAS ene er ute i miljøet i tillegg til at stoffet er mye brukt i produkter og prosesser. Undersøkelser i Norge viser at de samlede nivåene av PFAS er i meitemark, mose, isbjørn og menneskeblod, tilsvarer eller er høyere enn nivåene av andre kjente miljøgifter, som PCB. I en studie av PFAS er i husstøv fra seks norske husholdninger ble mange PFAS er påvist i de aller fleste rommene, og det var en tendens til høyere konsentrasjoner i soverom og stue sammenlignet med bad, kjøkken og gang. Perfluorerte forbindelser finnes i store deler av verden Amerikanske og europeiske undersøkelser har påvist høye nivåer av PFAS er i blodet hos arbeidstakere som jobber med forbindelsene, og hos befolkningen som bor i områder rundt fabrikker som produserer PFAS er. I befolkningen ellers, og i en del europeiske land, er det funnet lavere konsentrasjoner. Vi finner også stoffene i mange dyr, inkludert i Arktis (i polartorsk, polarmåke og ringsel). Forurensning etter bruk av brannskum Noen av PFAS-ene har egenskaper som hindrer spredningen av brann og avdamping av flyktige forbindelser. De er derfor godt egnet for bruk i brannskum, som tidligere var den største kilden til utslipp av PFOS i Norge. Brannskum med PFOS ble forbudt i Grunnen ved mange norske brannøvingsfelt er i dag fortsatt forurenset av PFOS og andre PFAS er. Stoffene kan fortsatt lekke ut til omgivelsene, blant annet ved at de siger ned og ut fra grunnen. I enkelte områder finnes stoffene i høye konsentrasjoner i grunnvann, overflatevann og for eksempel fisk. Flere flyplasser undersøkt for PFAS er Mange flyplasser har også tidligere brukt brannskum som inneholder PFOS, og har i nyere tid brukt brannskum med andre PFAS er som PFOA og 6:2 FTS. Side 80 / 113

81 Av 44 undersøkte flyplasser har Avinor funnet PFOS forurensning ved de fleste. Forsvaret har kartlagt PFOS og andre PFASforurensninger ved åtte flyplasser, og det er påvist forurensning ved sju av dem med forskjellig alvorlighetsgrad. PFAS forurensning er også påvist ved andre virksomheter som har brukt samme type brannskum. Overvåkning av perfluorerte stoffer Perflurerte stoff er med i alle Miljødiraktoratets faste overvåkningsprogram for miljøgifter: Langtransporterte atmosfæriske miljøgifter Miljøgifter i innsjøer Elvetilførselsprogrammet Miljøgifter i kystområdene (MILKYS) Miljøgifter i en urban fjord Miljøgifter i terrestrisk bynært miljø KONSEKVENSER Perfluorerte forbindelser har flere alvorlige effekter Perfluorerte forbindelser er svært stabile. Dette gjør at de i liten grad brytes helt ned. Dermed hoper de seg opp i mennesker og miljøet og spres globalt. Når helse og miljøfarlige kjemikalier hoper seg opp i miljøet, vil det gi økt risiko for skade på mennesker og dyr. Det er i dag anerkjent at langkjedete perfluorerte forbindelser hoper seg opp i levende organismer, og kan være giftige. Vi regner blant annet perfluorheksansulfonsyre (PFHxS), PFOS, PFOA og C9-C20 PFCA til de langkjedete perfluorerte stoffene. Store deler av industrien går derfor nå over til å produsere forbindelser med kortkjedete perfluorerte forbindelser, slik som perfluorbutansulfonsyre (PFBS). Vi har mindre kunnskap om effektene til de kortkjedete perfluorerte forbindelsene ut over at disse også er svært tungt nedbrytbare og dermed vil forbli i miljøet i lang tid. Flere PFAS-er er identifiserte som farlige PFOS, PFOA og PFNA (C9 PFCA) er fareklassifisert. Dyrestudier har vist at disse stoffene forårsaker organskade (lever) ved langvarig eller gjentatt eksponering og kan gi fosterskader hos pattedyr. Det finnes også indikasjoner på at stoffene kan være kreftfremkallende. Side 81 / 113

82 PFOS er klassifisert som giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9 - C14 PFCA) er identifiserte som lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse eller miljø (PBT). Nyere undersøkelser konkluderer med at PFOA medfører nedsatt fødselsvekt hos dyr (Koustas et al. 2014) og mennesker (Johnson et al. 2014). Det er også vist en sannsynlig sammenheng mellom PFOA i blod og økt kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer (C8 Science Panel). Det finnes også forskning som viser at PFOS og PFOA påvirker immunforsvaret og effekten av vaksiner (NTP, 2016). TILTAK Reguleringer og opprydding PFOS ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i PFOA i 2007, andre langkjedete perfluorerte syrer (C9 PFCA C14 PFCA) i 2014, PFHxS i 2017 og PFBS i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen PFAS-ene transporteres over lange avstander og internasjonale reguleringer er derfor viktige. PFOS, PFOA og langkjedete perfluorerte syrer er foreløpig regulert internasjonalt. Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Globale reguleringer av PFOS PFOS og stoffer som kan omdannes til PFOS er strengt regulert i store deler av verden gjennom EUs POP-forordning (se EUs nettsider), den globale Stockholm-konvensjonen og protokollen for langtransport av organiske stoffer (UN-ECE-LRTAP). Det er også forbudt å oppbevare PFOS holdig brannskum. Opprydning av PFAS forurenset grunn Tidligere bruk av PFOS og andre PFAS er i brannskum har forurenset grunnen på brannøvingssteder. Miljødirektoratet følger opp at de ansvarlige kartlegger grunnen i områder som er forurenset av PFAS. Flere av Avinors og Forsvarets flyplasser har satt i gang arbeid med utredning av risiko og tiltak, i tillegg til opprydding. Norge foreslo forbud mot PFOA i EU Miljødirektoratet har i samarbeid med tyske myndigheter fått gjennomslag for et EU-forbud mot PFOA og stoffer som brytes ned til PFOA under kjemikalieregelverket REACH. Forbudet gjelder fra Norge innførte en streng regulering av PFOA i forbrukerprodukter allerede i EU kommisjonen nominerte PFOA til global regulering under Stockholm konvensjonen i Nå jobber kommisjonen med utredningene som kreves for å få innført en global regulering av stoffet. Andre reguleringer av PFOS, PFOA og andre PFAS-er PFOS, PFOA, PFNA (C9 PFCA) og PFDA (C10 PFCA) er fareklassifisert for helse og miljøeffekter. PFHxS, PFOA og C9 C14 PFCA er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Det jobbes med å føre opp andre PFAS er på lista, inkludert PFBS. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Svenske og tyske myndigheter har lagt fram et forslag om EU-forbud mot langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9 - C14 PFCA) under REACH, og det er prosesser i EU for regulering av andre PFAS-er. PFOS står også på OSPAR list of Chemicals of Priority Action. Vanndirektivet Side 82 / 113

83 PFOS er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Grenseverdier i drikkevann EU-kommisjonen har kommet med forslag til revidert drikkevannsdirektiv. Dagens grenseverdier for PFOA og PFOS i drikkevann foreslås erstattet av nye grenseverdier for alle PFAS er. Summen av PFAS er i drikkevann skal ikke overstige 0,5 µg/l. Enkeltvis skal stoffene ikke forekomme i konsentrasjoner over 0,1 µg/l. Side 83 / 113

84 Utslipp av perfluorerte forbindelser i Norge > Det er vanskelig å anslå den totale utviklingen i utslipp av PFAS er fordi det er så mange forskjellige stoffer og kilder til utslipp. Vi antar at bruken av PFOS er stoppet etter at brannskum ble forbudt i Men PFOS fra forurenset grunn vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Vi har nylig innført streng regulering av PFOA og forventer derfor en nedgang i utslippene av denne PFAS-en. Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) > På prioritetslisten: PFOS og relaterte stoffer, PFBS, PFHxS og relaterte stoffer, PFOA og langkjedete perfluorerte syrer (C9 PFCA C14 PFCA) Stor gruppe organiske, fluorholdige forbindelser Kan være svært miljø og helseskadelige Svært tungt nedbrytbare og kan hope seg opp i næringskjeden CAS-nummer: PFOS: PFOA: :2 FTS (telomer): PFHxS: Side 84 / 113

85 22. Polyklorerte bifenyler (PCB) Publisert av Miljødirektoratet PCB er i dag forbudt å bruke, men stoffet kan fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer, særlig når de ender som avfall. Utlekking kan også skje fra forurenset grunn og sedimenter. PCB fraktes også til Norge gjennom hav og luftstrømmer. I 2017 ble en spekkhogger, kjent som Lulu, funnet død ved kysten av Skottland. Hun hadde svært høye nivåer av PCB i kroppen, og forskere tror at dette kan han medvirket til at spekkhoggeren døde. Foto: Giuseppe Milo, Flickr PÅVIRKNING Over 90 prosent av PCB tatt ut av bruk Den totale mengden PCB som fortsatt var i bruk i Norge ble anslått til drøyt 1300 tonn i Det gjenstår anslagsvis ca. 100 tonn PCB i produkter og bygninger. Det betyr at over 90 prosent av den opprinnelige mengden nå er tatt ut av bruk. Fortsatt PCB i bygninger PCB ble brukt så tidlig som på 1930 tallet, men den største bruken var på 1960 og 70 tallet. PCB ble blant annet brukt i elektrisk utstyr og i bygningsmaterialer som mørteltilsetning, i isolerglasslim, fugemasse og maling. Avfallshåndtering av PCB Side 85 / 113

86 Rundt 50 prosent av all PCB som er tatt ut av bruk, er håndtert forsvarlig. Resten kan ha havnet sammen med vanlig avfall på avfallsdeponier, eller de kan ha havnet i naturen. En del av mengdene har antakeligvis likevel fått en miljømessig riktig behandling. Andelen PCB holdig avfall som håndteres forsvarlig, har økt de senere årene. Vi kan derfor med stor sikkerhet si at utslippene av PCB reduseres betydelig. PCB i sedimenter PCB finnes også i forurenset sjøbunn, som kan lekke ut til omgivelsene. Les mer om hvor mye PCB som er håndtert fra forurenset sjøbunn Les mer om forurenset sjøbunn TILSTAND Nivået av PCB reduseres, fortsatt høyt noen steder PCB forbindelser spres til miljøet når produkter og materialer som inneholder PCB havner på avveier. Den viktigste spredningsveien for PCB globalt er luft og havstrømmer. I områder med kjølig klima vil PCB forbindelser deretter kondensere og havne i miljøet. PCB ble derfor tidlig funnet i polarområdene. Fordi PCB hoper seg opp i næringskjeden, er mennesker og rovdyr spesielt utsatt. I dag finnes miljøgiften i mennesker og dyr over hele verden. Mennesker får i seg PCB hovedsakelig gjennom mat. Nivåene av PCB i norsk miljø på vei ned De generelle PCB nivåene i norsk miljø på vei ned. For eksempel viser målinger at innholdet av PCB i avløpsvann fra renseanlegg er betydelig redusert de senere årene. Reduserte PCB nivåer i blåskjell i Indre og Ytre Oslofjord er et annet eksempel som illustrerer at nivåene er stabile og på vei ned. Fortsatt høye nivåer i flere fjorder Fortsatt er det høye nivåer av PCB i sedimentene i et tjuetalls norske fjorder og havnebassenger. Les mer om miljøgifter i innsjøer Les mer om miljøgifter langs kysten Forhøyede nivåer av dikosiner og dioksinlik PCB har ført til at Mattilsynet advarer mot å spise fiskelever fra selvfanget fisk. Mattilsynet advarer også mot å spise lever fra lake (en torskefisk som lever i ferskvann) som er fisket i Mjøsa og Hurdalssjøen. Les mer om advarsler mot fisk og sjømat Målinger av PCB i fisk fra Mjøsa viser at konsentrasjonene av PCB i mjøsfisken er langt lavere enn for 30 år siden og nivået har vært stabilt de siste 15 årene. Høye PCB nivåer i norsk Arktis I Arktis er høye PCB nivåer funnet i dyr på toppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev og isbjørn. Nyere data antyder at PCB nivåene i polarrev på Svalbard har hatt en nedadgående trend de siste ti årene. PCB er også målt i lufta på Svalbard, men disse målingene viser ingen tydelig trend de siste ti årene. KONSEKVENSER Side 86 / 113

87 PCB har mange alvorlige effekter Det finnes over 200 forskjellige varianter av PCB. Miljøgiften er svært tungt nedbrytbart og har høy fettløselighet. Det gjør at PCB lagres i fettrike deler i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk. PCB kan gi svekket immunforsvar hos mennesker, noe som kan øke mottakeligheten for infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft og skade forplantningsevnen. Fostre og spedbarn er mest følsomme for påvirkningen. PCB har negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. PCB er eget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann, særlig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativt lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger, både for landlevende og vannlevende organismer. PCB settes for eksempel i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr. TILTAK Forbud og riktig avfallsbehandling PCB ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Forbud mot PCB Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980, og i 1995 var store kondensatorer og transformatorer med PCB tatt ut av bruk. Bruk av kondensatorer med PCB i lysrørarmaturer er forbudt. PCB holdige strømgjennomføringer ble tatt ut av bruk fra 1. januar Forbudet mot produksjon, omsetning og bruk av PCB er innført i produktforskriften 2-1 og 4-1. Avfallsbehandling Fugemasser, isolerglass og annet avfall skal håndteres som farlig avfall, dersom innholdet av PCB er 50 mg/kg eller mer. Produsenter og importører av isolerglassruter plikter å delta i returordningen for PCB holdige isolerglassruter. Det er forseglingslimet i isolerglasset som inneholder PCB. Vinduene skal merkes med en klistrelapp som viser at de inneholder PCB, slik at man sikrer riktig håndtering når de skal kastes. Produksjonsnummeret i metallrammen i vinduene viser produksjonsåret. Er vinduene fra er sannsynligheten stor for at de inneholder PCB. Vinduer som ble importert fram til 1980 kan inneholde PCB. Eierne ansvarlige for å sikre korrekt håndtering av avfallet Eiere av bygninger og anlegg har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering av PCB holdig avfall. De må kartlegge hva som finnes av farlig avfall i bygget/anlegget før rive, ombyggings eller rehabiliteringsarbeider kan settes i gang. Eierne er også forpliktet til å følge opp og sikre at arbeidet blir utført av faglig kompetente personer. Andre aktører med et særlig ansvar for korrekt håndtering Glassmestere, entreprenører og snekkerfirmaer som deltar i rivning og rehabilitering og fjerner PCB holdige produkter og materialer har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering og levering av avfallet. Avfallsbransjen har ansvar for å håndtere innsamlet PCB avfall forsvarlig. Tiltak for å sikre størst mulig innsamling av PCB holdig avfall Tiltak er igangsatt for å sikre størst mulig innsamling av PCB holdig avfall. Returordninger for PCB holdige isolerglassruter og EEavfall har medført økt innsamling. Side 87 / 113

88 Miljødirektoratet vil ha en streng håndhevingspraksis ved funn av ulovlig avfallshåndtering eller bruk av ulovlige PCB holdige produkter. Tilsyn med bygge, anleggs og eiendomsnæringen og avfallsbransjen skal prioriteres. Opprydding i sedimenter Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Etter en større kartlegging av forurensningssituasjonen i sjøbunnen langs norskekysten, har Miljødirektoratet prioritert 17 områder for ytterligere undersøkelser og tiltak. For hvert av disse områdene er det utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner for forurenset sjøbunn. Globalt arbeid mot PCB viktig Produksjon og ny bruk av PCB er forbudt internasjonalt gjennom POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) og den globale Stockholmkonvensjonen (POP-konvensjonen). Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen, en global regulering som er et forpliktende meldings- og informasjons-system for eksport av særlig farlige kjemikalier. Bestemmelsene i Rotterdamkonvensjonen innebærer at visse kjemikalier ikke kan eksporteres uten samtykke fra mottakerlandet. Vanndirektivet Flere PCB forndelser (de dioksinlignende) er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Side 88 / 113

89 Bruk og utslipp av PCB > Den totale mengden PCB i bruk ble anslått til drøyt 1300 tonn i Utslipp av PCB er redusert med mer enn 90 prosent siden Ytterligere reduksjoner i utslippene er forventet på grunn av nye krav i byggforskriften. PCB ä Oppført på prioritetslisten Gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjeden Kan fraktes langt med luftstrømmer Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980, men PCB finnes fortsatt i en del gamle produkter og materialer CAS-nummer: med flere Side 89 / 113

90 23. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Publisert av Miljødirektoratet Overgangen til ny teknologi i aluminiumsverkene har gjort at utslippene av PAH i Norge er kraftig redusert de siste tiårene. Men utslipp fra aluminiumsproduksjon er fortsatt en betydelig kilde til utslipp av PAH i tillegg til utslipp fra vedfyring, transport og utlekking fra forurenset grunn. PÅVIRKNING Utslippene av PAH har gått ned Utslippene av PAH var relativt konstante fra 1995 til 2005, men fra 2005 til 2007 var det en nedgang på nesten 50 prosent. Modernisering av produksjonsprosessene i aluminiumsindustrien var den viktigste årsaken til nedgangen. Senere har det vært ytterligere reduksjon i utslippene, og de siste årene har de vært relativt stabile. I 2013 var de totale utslippene fra alle kilder på rundt 94 tonn. Fra 2015 er rapportering av utslipp til luft lagt om. Det rapporteres nå kun utslipp av PAH 4, mens det tidligere ble rapportert om PAH-total som inkluderer mange flere PAH-forbindelser. Registrerte mengder fremstår derfor som mye lavere enn tidligere år, men det foreligger ikke informasjon om at har vært store reduksjoner i reelle utslipp av PAH. Vedfyring, veitrafikk og aluminiumsindustrien største utslippskilder av PAH til luft PAH finnes i steinkulltjære, kreosot og i oljeprodukter hvor hydrokarbonmolekyler har endret størrelse og form. PAH forbindelser dannes dessuten ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale og gir utslipp til luft. I 2015 var aluminiumsindustrien, vedfyring i boliger, og veitrafikk de største utslippskildene. Kreosotimpregnert trevirke er også en viktig kilde til utlekking av PAH. Søderbergteknologien i aluminiumsindustrien har historisk sett vært den største kilden til utslipp av PAH i Norge. Søderberganleggene ved aluminiumsverkene på Karmøy og Årdal ble lagt mellom 2002 og 2007, og PAH utslippene fra aluminiumindustrien ble redusert betydelig. I dag er det først og fremst Alcoa Lista, som bruker en noe modifisert Søderbergteknologi, som fortsatt har store utslipp av PAH. I tillegg er det noe PAH utslipp fra de tre verkene som også har anodeproduksjon i tillegg til produksjon av aluminium. I 2010 ble PAH forbudt i bildekk, og det forventes en nedgang i utslipp fra veitrafikken framover ettersom gamle dekk byttes ut. PAH finnes i også forurenset sjøbunn og forurenset grunn, og kan lekke ut til omgivelsene. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca tonn PAH i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 23 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Les mer om beregninger av hvor mye PAH som er håndtert ved mudring/tildekking av forurenset sjøbunn Side 90 / 113

91 Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over. TILSTAND Høyest nivåer av PAH i Sør Norge Store mengder PAH blir tilført Norge med luftstrømmer fra andre land. PAH forbindelsene i luft havner i vann og på land gjennom nedbør. I vann kan de avsettes på bunnen og i sedimentene. Konsentrasjonene av PAH i sedimenter i innsjøer er høyest i sørlige og vestlige områder i Sør Norge. Det er fordi nedbørsmengdene, som vasker ut PAH fra atmosfæren, er størst langs kysten og i sør. Nivåene er lavest i indre deler av Nordland, Troms og Finnmark. I fisk er OH pyren en markør for om en om den har blitt eksponert for PAH. Verdiene ved de tre undersøkte stasjonene indre Oslofjord, Farsund området og indre Sørfjord overskred i 2015 det som regnes som bakgrunnsverdier. Les mer om overvåkning av miljøgifter langs kysten PAH konsentrasjon nær aluminiumsindustrien Det er funnet til dels høye konsentrasjoner av PAH i blåskjell og oskjell i en del fjorder og havneområder nær aluminiumsindustri. Nye produksjonsmetoder gjør at PAH utslippene fra aluminiumsindustrien har gått ned, og PAH nivåene i disse fjordene er forventet å synke framover. Der det er funnet høye PAH nivåer advarer Mattilsynet mot å spise skjell. Kartet viser områder med advarsler mot å spise fisk og sjømat. Klikk i kartet for å lese mer eller se andre områder. Les mer om advarsler mot fisk og sjømat PAH i luft PAH finnes også i byluft og lufta omkring enkelte typer industribedrifter, for eksempel noen av aluminiumsverkene. KONSEKVENSER Benzo[a]pyren en av de giftigste PAH-ene Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige organiske forbindelser som er bygget opp av to eller flere benzenringer. Giftigheten til de forskjellige PAH-forbindelsene varierer. Benzo[a]pyren antas å være en av de mest helse og miljøskadelige PAH forbindelsene og har mange alvorlige effekter som at det kan gi allergisk hudreaksjon, forårsake genetiske skader og kreft og stoffet kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. PAH-forbindelser brytes ned i varierende grad og hoper seg opp i levende organismer. Flere PAH-forbindelser, blant annet benzo[a]pyren, er meget giftige for vannlevende organismer. Studier har også vist at PAH forbindelser kan påvirke forplantningsevnen hos fisk. Les mer om PAH hos Folkehelseinstituttet TILTAK Flere tiltak, blant annet krav til aluminiumsindustrien PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Side 91 / 113

92 Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. BAT for å få mindre PAH PAH omfattes av ECE protokollen om persistente organiske forbindelser (POPs). ECE protokollen stiller krav både om utslippsreduksjoner i industrien, bruk av "beste tilgjengelige teknikk" (BAT) og utslippsgrenser for biler. Målsettingsverdier for benzo(a)pyren til luft PAH er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Her er det er gitt målsettingsverdier for konsentrasjoner av benzo(a)pyrene i utendørs luft. Overskridelser av verdiene kan medføre krav om gjennomføring av tiltak. Konsentrasjonene i norske byer er imidlertid en god del lavere enn kravene. Opprydding i forurenset sjøbunn PAH har forurenset sjøbunnen i flere områder langs kysten vår, og opprydding i forurenset sjøbunn har derfor vært viktig. PAH er strengt regulert gjennom REACH vedlegg XVII, post 31 og post 50 i treimpregneringsmidler, bildekk og en rekke forbrukerprodukter, inkludert leker og barneprodukter. Seks PAH forbindelser er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Vanndirektivet PAH er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 2021 Les mer om vannforvaltning Grenseverdi i drikkevann EU kommisjonen foreslår i revidert drikkevannsdirektiv å videreføre grenseverdien for summen av PAH på 0,1 µg/l i drikkevann. Dette gjelder spesifikt komponentene benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(ghi)perylen og indeno(1,2,3-cd)pyren. EUs drikkevanndirektiv setter også en egen grense for benzo[a]pyren på 0,010 µg/l i drikkevann. Side 92 / 113

93 PAH-utslipp i Norge > Utslippene har vært relativt stabile de siste årene. Vedfyring, transport og aluminiumsindustrien er blant de de største utslippskildene. PAH > På prioritetslisten: Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Stoffgruppe med forbindelser som er bygget opp av to eller flere benzenringer Noen stoffer som benzo[a]pyren - er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende Dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale og forekommer også naturlig i råolje og er en viktig bestanddel av kreosot, tjære og asfalt Kan spres over store avstander med luft og havstrømmer CAS-nummer: benzo[a]pyren: med flere Side 93 / 113

94 24. Siloksaner Publisert av Miljødirektoratet Bruken av siloksaner er svært utbredt, i blant annet kosmetikk, og utslippene til miljøet er derfor store. Siloksanene finnes i høye konsentrasjoner i miljøet, blant annet i torsk fra indre Oslofjord og ørret fra Mjøsa og Randsfjorden. Siloksaner er målt i ørret og andre fiskearter i Mjøsa. Foto: Eirik Fjeld, NIVA. PÅVIRKNING Utstrakt bruk av siloksaner i produkter Kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke antas å være den største kilden til utslipp av siloksaner i Norge. Importen av denne typen produkter har økt med mer enn 100 prosent siden Det antas at utslippene av siloksaner har økt tilsvarende. I dag brukes siloksaner i industrien, tilsettes i drivstoff og finnes i en rekke produkter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler, maling, isolasjonsmaterialer og sement. Forbruket av siloksaner i importert kosmetikk ble i 2015 anslått til 475 tonn. I all hovedsak var dette D5, som også er det vi finner mest av i innsjøene som overvåkes. Industrien i Europa er i ferd med å fase ut D4 og går over til D5 og D6. Store utslipp til luft Side 94 / 113

95 Siloksaner fordamper lett, og det forventes at over 70 prosent av siloksan-innholdet i kosmetikk fordamper under bruk, mens ca. 10 prosent havner i avløpsvannet. I renseanlegget vil noe av siloksanene bindes til slam, og kan deretter spres til jord. Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammenliknet ulike siloksan nivåer med folketallet rundt Mjøsa og Randsfjorden, og har sett på konsentrasjoner av siloksaner i sedimenter rundt renseanleggene. Resultatene tyder på at det er lokale kilder og befolkningens egen bruk av siloksaner i produkter som er hovedårsaken til de høye nivåene av stoffene i Mjøsa og Randsfjorden. TILSTAND Siloksaner er funnet i miljøet Ringformede siloksaner spres både med luft og vann, og flere ulike typer er funnet i miljøet i Norge. Stoffene fordamper lett og kan derfor transporteres forholdsvis langt med luftstrømmer. I vann binder stoffene seg lett til partikler og sedimenter. De er forholdsvis lite vannløselige og bindes derfor til slam i renseanlegg. Det er funnet store mengder ringformede siloksaner i slam i Norge. Mengden D5 i slam til jordbruksformål ble beregnet til 5,7 tonn i 2010, men nyere studier tyder på at nivåene kan ha sunket de siste årene. Dersom slam fra renseanlegg brukes til gjødsling, spres også stoffene til jorda. Siloksaner funnet i miljøet i Norden Nivåene av siloksaner er høyest i områder som ligger nær tett befolkede områder og mulige utslippskilder, ifølge en nordisk undersøkelse fra Ringformede siloksaner er funnet i høyere konsentrasjoner enn kjedeformede. Konsentrasjonene av ringformede siloksaner i fisk fra Indre Oslofjord. Prøver fra 2007 bekreftet de høye nivåene. Det ble også funnet betydelige konsentrasjoner ringformede siloksaner i mageinnholdet til torsk, særlig D5. Konsentrasjonene av siloksaner i miljøet i Norge er likevel generelt lave. Høye nivåer av D5 målt i fisk i Mjøsa Undersøkelser av Mjøsa, Ransfjorden og Femunden viser at D5 og D6 hoper seg opp i næringskjeden. Siloksanen D4 er tidligere funnet i relativt høye nivåer, men oppkonsentreres ikke i næringskjedene. Siloksaner også funnet i Arktis Både ring og kjedeformede siloksaner er påvist i Arktis. Ringformede siloksaner er tidligere funnet i polartorsk, polarmåke, krykkje og sel på Svalbard. Det er nylig påvist store mengder siloksaner i lufta over Svalbard. At silokaner finnes i luft på Svalbard, tyder på at stoffene kan spres over store avstander, langt fra utslippskildene. Nivåene av siloksaner i Arktisk luft er langt høyere enn nivåene av klassiske miljøgifter som PCB, DDT og HCB. De er likevel lavere enn nivåene av siloksaner man finner i områder med større menneskelig påvirkning, som byer eller nær renseanlegg og avfallsdeponier. KONSEKVENSER Siloksaner har betenkelige miljøegenskaper Vi vet mest om de ringformede siloksanene oktametylsyklotetrasiloksan (D4) og dekametylsyklopentasiloksan (D5). Norske og nordiske overvåkningsdata har vært viktige bidrag til kunnskap om stoffene. Side 95 / 113

96 D4, D5 og D6 har betenkelige miljøegenskaper. Stoffene er svært lite nedbrytbare i vann og sediment, og hoper seg svært lett opp i organismer. D5 og D6 kan også oppkonsentreres i næringskjeden. D4 er mistenkt for å kunne skade forplantningsevnen og kan ha uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. TILTAK Forslag om forbud mot D4 og D5 D5 og D4 ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 2006 og 2012, mens D6 ble oppført i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Under EUs kjemikalieregelverk REACH er det vedtatt å forby D4 og D5 i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk, som for eksempel sjampo, balsam og såpe. Forbudet gjelder fra 31. januar I tillegg planlegges også et forbud mot D4 og D5 i kosmetiske produkter til personlig pleie og som er ment å bli værende på huden (leave on cosmetic products), og i andre produkter til privat og profesjonell bruk (vokser og polisher, vaske og rengjøringsmidler). I EU vurderes det også om D6 er tungt nedbrytbart, hoper seg opp i levende organismer og giftig (PBT) eller er svært tungt nedbrytbar og svært lett hoper seg opp i levende organismer (vpvb). Side 96 / 113

97 Utslipp av siloksaner i Norge > Det antas at kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke er den største kilden til utslipp av siloksaner i Norge. Importen av slike produkter økte med nesten 100 prosent fra 2000 til 2015, og det antas at utslippene av siloksaner har økt tilsvarende. Siloksaner > Stor gruppe stoffer som brukes i store mengder På prioritetslisten: Siloksan D4, D5 og D6 Vi vet mest om de ringformede siloksanene D4 og D5, som er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i organismer. D5 og D6 kan hope seg opp i næringskjeden D4 kan skade evnen til å få barn CAS-nummer: D4: D5: D6: Side 97 / 113

98 25. TBT og andre organiske tinnforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Mange organiske tinnforbindelser er generelt giftige, både for marine organismer og mennesker. Disse er nå forbudt. DBT og DOT brukes hovedsakelig i plast, maling og mørtel. PÅVIRKNING TBT kan fortsatt lekke ut i miljøet TBT har hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte. Dette er nå forbudt. TFT ble brukt som plantevernmiddel, men dette ble forbudt for mange år siden. Det er ikke registrert forbruk eller nye utslipp av TBT og TFT siden Små mengder TBT registreres imidlertid fortsatt i sigevannet fra kommunale avfallsdeponier, og kan også fortsatt lekke ut fra sedimenter på sjøbunnen i noen havneområder. Omfanget av utslippene er ikke kjent og opprydningsarbeid pågår. Les mer om hvor mye TBT som er håndtert ved opprydding av forurenset sjøbunn DBT og DOT brukes i plast De viktigste bruksområdene for DBT og DOT i EU er som stabilisatorer i PVC plast. Ifølge produktregisteret er maling, lakk, lim og mørtel de viktigste bruksområdene for disubstituerte organiske tinnforbindelser i Norge. Mengdene gikk ned fra ca. 15,2 tonn i 2005 til ca. 3 tonn i Dibutyltinndilaurat utgjør mesteparten av mengdene som er registrert i produktregisteret. Disubstituerte organiske tinnforbindelser kan også forekomme i importerte ferdigprodukter, men inngår ikke i tallene fra produktregisteret. TILSTAND TBT og andre organiske tinnforbindelser ved skipsverft og havneområder Høye nivåer av TBT er funnet i sedimenter nær skipsverft, marinaer, trafikkerte havner og skipsleier. Forhøyede nivåer er også funnet i blåskjell og purpursnegl, og skader på forplantningsorganene hos purpursnegl er påvist. Utviklingen har vært positiv siden Det har vært en nedgang i antall purpursneglhunner langs norskekysten som har utviklet maskuline karaktertrekk. Les mer om imposex hos purpursnegl Også de organiske tinnforbindelsene DBT og MBT er påvist i lave nivåer i sedimenter, blåskjell og purpursnegl. KONSEKVENSER Organiske tinnforbindelser kan skade helse og miljø Side 98 / 113

99 Både tri og disubstituerte organiske tinnforbindelser er giftige og de kan skade immunforsvaret hos mennesker og dyr. Eksponeres du for flere av stoffene samtidig, vil effektene trolig summeres. Stoffene har også hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter. De trisubstituerte organiske tinnforbindelsene TBT og TFT er hormonforstyrrende. Stoffene kan gi imposex hos snegler. Dette fører til dannelse av mannlig kjønnsorgan hos hunnsnegler, noe som sannsynligvis skyldes endrede nivåer av kjønnshormoner. Utviklingen skjer gradvis og kan til slutt medføre sterilitet. TBT og TFT er også svært tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismer og er i tillegg giftige for varmblodige dyr Tributyltinnforbindelser (TBT) er giftige ved svelging og irriterende for hud og øyne. De forårsaker organskade (immunsystemet) ved langvarig eller gjentatt påvirkning og de kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Tributyltinnforbindelser (TBT) er også meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. TBT kan brytes ned i naturen til di (DBT) og monobutylforbindelser (MBT). DBT (dibutyltinnforbindelser) og DOT (dioktyltinnforbindelser) er lite nedbrytbare. Flere av forbindelsene er giftige for vannlevende organismer og har langtidsvirkning for liv i vann. De antas å være hormonforstyrrende. Dibutyltinndiklorid (DBTC) er klassifisert som dødelig ved innånding og giftig ved svelging, og stoffet forårsaker skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning. Stoffet hudirriterende, det kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, og er mistenkt å være arvestoffskadelig. DBTC er også meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Dibutyltinndilaurat kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, videre forårsaker det skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning og det er mistenkt arvestoffskadelig. Dibutyltinndilaurat er også giftig, irriterende for hud og øyne og kan utløse en allergisk hudreaksjon. Det er meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Dioktyltinndiklorid er klassifisert som giftig ved innånding, det forårsaker skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning og er skadelig for miljøet, med langtidsvirkning for liv i vann. Stoffet er også mistenkt reproduksjonsskadelig. Flere andre dibutyltinnforbindelser er foreslått klassifisert blant annet som reproduksjonsskadelige og skadelige ved gjentatt eksponering (organskade). TILTAK Mange reguleringer er innført TBT og TFT ble oppført på prioritetslisten i DBT og DOT ble oppført på prioritetslisten i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Forbud mot bruk som bunnstoff på skip Fra 1990 ble det forbudt å bruke organiske tinnforbindelser i bunnstoff for båter som er under 25 meter og i treimpregneringsmidler. Fra 1. januar 2003 ble forbudet utvidet til å også omfatte påføring av organiske tinnforbindelser i bunnstoff på skip over 25 meter. Fra 2008 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt. Virksomheter som driver vedlikehold av skip følges opp Vedlikehold av skip kan føre til utslipp av TBT. Virksomheter som driver med slikt vedlikehold har leveringsplikt for farlig avfall, for eksempel sandblåseavfall med malingsflak med TBT. Opprydding i forurensede sedimenter og forurenset grunn Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Det er laget handlingsplaner for opprydding i særlig belastede områder. Oppryddingen er godt i gang i flere av de prioriterte områdene. Det arbeides også med å rydde opp i forurenset grunn. Regulering gjennom REACH Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Side 99 / 113

100 Organiske tinnforbindelser er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 20. Forbudet gjelder som biocid i maling, i bunnstoff til skip og båter og i stoffblandinger til bruk på utstyr til fiske og skjelloppdrett eller annet utstyr som er helt eller delvis nedsenket i vann, samt til behandling av industrivann. Videre er trisubstituerte organiske tinnforbindelser som tributyltinnforbindelser (TBT), trifenyltinnforbindelser (TPT) og dibutyltinnhydrogenat forbudt i alle produkter, og dibutyltinnforbindelser (DBT) og dioktyltinnforbindelser (DOT) er forbudt i produkter til private forbrukere (for DOT er visse produkter listet i forbudet). TBTO (tributyltinnoksid) er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) fordi stoffet oppfyller kriteriene for et PBT-stoff, og dibutyltinnklorid og DOTE (dioktyltinn bis(2-etylheksyl merkaptoacetat)) fordi de er reproduksjonsskadelige. Stoffene er med bakgrunn i dette ført opp på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Regulering gjennom Rotterdamkonvensjonen Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. Vanndirektivet Tributyltinnforbindelser er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Side 100 / 113

101 Bruk og utslipp av organiske tinnforbindelser > Det er ikke registrert forbruk eller nye utslipp av TBT og TFT siden 2003, men det er fortsatt behov for opprydning. TBT ble tidligere hovedsakelig brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler, men er nå forbudt. TFT ble brukt som plantevernmiddel, som også lenge har vært forbudt. Flere dibutylog dioktyltinnforbindelser er nylig ført opp på prioritetslista, disse brukes i en lang rekke produkter. Organiske tinnforbindelser ä Omfatter en stor gruppe stoffer På prioritetslisten: Tributyltinnforbindelser (TBT med flere) og trifenyltinnforbindelser (TFT med flere), dibutyltinnforbindelser (DBT med flere) og dioktyltinnforbindelser (DOT med flere) I naturen kan TBT brytes ned til di- og monobutylforbindelser (MBT) TBT, TFT, DBT og DOT står på prioritetslisten TBT og TFT er forbudt i produkter og det er restriksjoner på DBT og DOT i forbrukerprodukter CAS-nummer: TBT: TFT: DOT: DBT: Side 101 / 113

102 26. Triklorbenzen (TCB) Publisert av Miljødirektoratet Triklorbenzen (TCB) er et helse og miljøskadelig løsemiddel. Ingen TCB utslipp av betydning er registrert i Norge. TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger til blant annet tekstilfarging og for å hindre korrosjon. PÅVIRKNING Ingen bruk av TCB i Norge TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger til tekstilfarging, som middel for å hindre korrosjon og som tilsetningsstoff til PCB i transformatorer og store kondensatorer. Stoffet ble også brukt som laboratoriekjemikalie til forskningsformål. Siden 1995 er utslippene av TCB redusert med 80 prosent. I dag er det ingen registrert bruk av TCB i Norge. Figuren viser utslippene av TCB i Norge siden Noe utslipp av TCB fra forbrenningsprosesser TCB kan dannes når klor og organisk materiale er tilstede ved forbrenning, på samme måte som dioksiner. TCB kan derfor forekomme i små mengder i utslipp til luft fra for eksempel forbrenningsanlegg, prosessovner og motorer. Utslipp av TCB forekommer sammen med utslipp av andre klororganiske miljøgifter, som dioksiner og heksaklorbenzen. Ingen utslippskilder med størrelse av betydning er registrert i Norge. TILSTAND Lite informasjon om TCB i norsk miljø TCB spres både til luft, vann og jord og kan transporteres langt med luftstrømmer. Vi har lite data om TCB i luft, vann og jord i Norge. Lave konsentrasjoner av TCB er funnet i slam fra fire norske renseanlegg. TCB er også funnet i lave nivåer i sedimenter og fisk. KONSEKVENSER TCB har flere alvorlige effekter TCB er tungt nedbrytbart. Stoffet er fettløselig og hoper seg opp i organismer. TCB er meget giftig for vannlevende organismer, og kan gi langtidsvirkninger på liv i vann. Marine arter er mer følsomme for stoffet enn ferskvannsarter. Side 102 / 113

103 Stoffet er farlig ved svelging, irriterer huden og gir alvorlig øyeirritasjon. TILTAK Forbud mot TCB TCB ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Det er forbudt å bruke TCB som et stoff eller i stoffblandinger i konsentrasjoner på 0,1 vektprosent eller mer gjennom REACH vedlegg XVII, post 49. Forbudet gjelder imidlertid bare en av de tre mulige variantene av triklorbenzen, 1,2,4-triklorbenzen. Noen prosesser der industrien har særlig god kontroll, er unntatt fra forbudet. Vanndirektivet TCB er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Side 103 / 113

104 Utslipp av TCB i Norge > Triklorbenzen (TCB) er et helse og miljøskadelig løsemiddel. Ingen TCB utslipp av betydning er registrert i Norge. TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger til blant annet tekstilfarging og for å hindre korrosjon. Triklorbenzen (TCB) > Oppført på prioritetslisten Klororganisk stoff Akutt og kronisk giftig for vannlevende organismer Tungt nedbrytbart og bioakkumulerende CAS-nummer: 1,3,5-trichlorobenzene: ,2,3-trichlorobenzene: Trichlorobenzen: ,2,4-triklorbenzen: Side 104 / 113

105 27. Trikloreten (TRI) Publisert av Miljødirektoratet Vi har lite informasjon om hvor mye trikloreten (TRI) som finnes i miljøet i Norge. Bruken av stoffet er kraftig redusert, men noe TRI brukes til industriell avfetting av metaller. PÅVIRKNING Utslippene av TRI er kraftig redusert I dag er bruken av trikloreten (TRI) kraftig redusert. Fra 1995 til 2015 ble utslippene redusert med nesten 100 prosent. TRI brukes hovedsakelig til industriell avfetting av metaller. Dette bruksområdet utgjør 96 prosent av all registrert bruk. Stoffet brukes også til laboratoriekjemikalier. Forbruket av TRI til metallavfetting, lim og andre produkter ble redusert med nesten 100 prosent fra 1995 til 2015, og utslippet er trolig redusert tilsvarende. Noe utslipp ved forbrenning TRI kan dannes ved forbrenning av klorholdig materiale, for eksempel ved forbrenning av avfall. Stoffet kan derfor forekomme i utslipp både fra industriprosesser og fra avfallsforbrenningsanlegg. Utslippsmengdene herfra er ikke kjent, men antas å være små. TILSTAND Lite informasjon om forekomsten av TRI i miljøet i Norge TRI gir hovedsakelig problemer med luftforurensning. Lokale kilder har antakeligvis størst betydning for nivåene av TRI i Norge, men stoffet kan også transporteres hit med luftstrømmer. Vi har lite informasjon om forekomsten av TRI i miljøet i Norge. KONSEKVENSER TRI har flere alvorlige effekter TRI er klassifisert som kreftfremkallende og mulig arvestoffskadelig. Stoffet kan påvirke det sentrale nervesystemet, gi døsighet og svimmelhet, og irritere huden og øynene. TRI er tungt nedbrytbart og skadelig for vannlevende organismer, og kan derfor forårsake langtidsvirkninger i miljøet. TILTAK Side 105 / 113

106 Avgift på omsetting av TRI TRI ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen I 2000 ble det innført avgift på omsetting av TRI. Dette har ført til en betydelig reduksjon i forbruket. En refusjonsordning for TRIholdig avfall ble opphevet i 2015, fordi forbruket av TRI er sterkt redusert og det har kommet inn svært lite TRI holdig avfall de siste årene. TRI-holdig avfall skal behandles som farlig avfall. TRI er klassifisert som kreftfremkallende, det er derfor forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post TRI er omfattet av den internasjonale avtalen om flyktige, organiske forbindelser, VOC-avtalen. TRI er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. TRI er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Vanndirektivet TRI er oppført på listen over utvalgte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Les mer om vannforvaltning Grenseverdi i drikkevann EUs drikkevanndirektiv setter en grense for summen av TRI og tetrakloreten (PER) på 10 µg/l i drikkevann Side 106 / 113

107 Bruk og utslipp av trikloreten (TRI) > Bruken av TRI er kraftig redusert. Fra 1995 til 2015 ble utslippene redusert med nesten 100 prosent. Trikloreten (TRI) ä Klororganisk stoff Oppført på prioritetslisten En fargeløs, ikke brennbar væske med karakteristisk lukt Stoffet fordamper lett og er fettløselig, men er lite løselig i vann Kreftfremkallende, skadelig for vannlevende organismer og kan uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet CAS-nummer: Side 107 / 113

108 28. Triklosan Publisert av Miljødirektoratet Triklosan er en klorert organisk forbindelse som lenge har blitt brukt for å drepe bakterier eller hindre bakterievekst. Stoffet er mest kjent som tilsetningsstoff i tannkrem for å hindre dannelse av plakk og i deodoranter som middel mot ubehagelig kroppslukt. Triklosan brukes blant annet i noen desinfiserende håndsåper. Foto: Flickr PÅVIRKNING Redusert bruk av triklosan Triklosan er effektivt mot bakterier og har derfor blitt mye brukt som antiseptisk stoff, til konservering og desinfeksjon. Stoffet brukes i forbrukerprodukter som kosmetikk, vaskemidler, plastmaterialer og leker. Triklosan brukes også i såper, på overflater av medisinsk utstyr og tekstiler for langvarig hemming av bakterievekst. Forbruket av triklosan ble i 2006 anslått til 450 tonn i EU/EØS, men i 2017 anslår registreringene under REACH at bruken ligger i området tonn per år. Den største bruken av triklosan er innen personlig pleie, og den viktigste utslippskilden er gjennom kommunale renseanlegg, enten ved direkte utslipp gjennom avløpsvann eller ved at avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel. Side 108 / 113

109 TILSTAND Triklosan gjenfinnes i miljøet Triklosan ble målt i miljøprøver fra Norge tidlig på 2000 tallet og inngår i de løpende overvåkningsprogrammene MILKYS og Miljøgifter i en urban fjord. Programmene fokuserer på miljøgifter i organismer og har ikke funnet målbare mengder i de prøvene de har analysert. Norsk vann rapporterte i 2013 funn av triklosan i alle målte prøver av avløpsslam. Triklosan er vist å kunne havne oppe i ulike næringskjeder, som i delfiner, rovfisk og fugler andre steder i verden. KONSEKVENSER Triklosan er svært giftig for vannlevende organismer Triklosan er vist å være svært giftig for organismer som og bakterier og alger, og er klassifisert som miljøskadelig. Mekanismen for giftvirkningen ser ut til å være sammensatt og avhengig av organismen som undersøkes. For bakterier er det kjent at triklosan hindrer produksjonen av enkelte fettsyrer og kan forstyrre cellemembranen, men i andre organismer er ikke effekten like godt beskrevet. Flere studier viser at triklosan kan ha effekter på hormonsystemet hos fisk, amfibier og pattedyr, blant annet på tyroid og østrogen/testosteron systemene. Det er bekymring for at unødig bruk av triklosan skal føre til at man får bakterier som er resistente, ikke bare mot triklosan, men også mot viktige typer antibiotika på grunn av kryssresistens. Triklosan brukes i medisinsk sammenheng, blant annet håndvask for kirurger og i plaster på vanskelige sår. Det er derfor uheldig dersom unødvendig ikke medisinsk bruk kan bidrar til det voksende globale problemet med antibiotika-resistens. Stoffet er også klassifisert som irriterende for hud og øyne. Triklosan er tungt nedbrytbart og hoper seg opp i organismer. Triklosan er funnet i dyr høyt i næringskjeden, som delfiner, og laboratorieforsøk som viser at stoffet svært lett kan hope seg opp i levende organismer. TILTAK Flere forbud mot triklosan Triklosan ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Regulert i biocidprodukter og kosmetikk Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Triklosan ble i 2014 forbudt som aktivt stoff i noen biocidprodukter. Forbudet ble utvidet i Bruken av trikolsan i kosmetikk er regulert i Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter, vedlegg V. Stoffet er fortsatt tillatt brukt som konserveringsmiddel i enkelte typer kosmetikk. Side 109 / 113

110 Bruk og utslipp av triklosan > Triklosan brukes hovedsaklig i kosmetikk og kroppspleieprodukter. Det er ikke lenger tillatt å selge biocidprodukter med triklosan i Norge og heller ikke produkter behandlet med triklosan så som i tekstiler og plastmateriale. Triklosan > Oppført på prioritetslisten Den største bruken av triklosan er innen personlig pleie Triklosan er vist å kunne havne øverst i ulike næringskjeder, og gjenfinnes i delfiner, rovfisk og fugler Triklosan er svært giftig for vannlevende organismer, lite nedbrytbart og hoper seg opp i levende organismer CAS-nummer: Side 110 / 113

111 29. Tungt nedbrytbare tensider Publisert av Miljødirektoratet I dag er tungt nedbrytbare tensider forbudt i vaske- og skyllemidler. PÅVIRKNING Utslipp av tungt nedbrytbare tensider redusert Bruken av DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC er redusert med 96 prosent siden I 2015 var utslippene mindre enn 0,4 tonn. Tungt nedbrytbare tensider har tidligere vært brukt som myknere i tøyskyllemidler, hårbalsam, bilvoks, båtsparkel og gulvvoks. Tøymyknere var opprinnelig det største bruksområdet. I 1992 var forbruket av de tre tensidene DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC ca. 770 tonn. Forbruket har blitt sterkt redusert, og den største reduksjonen skjedde før Årsaken er først og fremst en kraftig reduksjon i bruken i tøyskyllemidler i tillegg til streng regulering av bruk av stoffene i vaskemidler. TILSTAND Trenger mer kunnskap om tungt nedbrytbare tensider i norsk miljø Tensider spres til miljøet med avløpsvannet. Her havner de stort sett i sedimenter og slam i elver, ferskvann og havneområder, hvor de i stor grad bindes til partikler. Vi har lite informasjon om forekomst av tungt nedbrytbare tensider i miljøet i Norge i dag. Det antas at nivåene er lave da de brukes i svært liten grad. Nivåene var imidlertid høye mens stoffet var i utstrakt bruk, basert på beregninger gjort i forbindelse med en EUrisikovurdering av stoffene (EU 2002). En nordisk studie fant i 2014 flere tensider i miljøet, og mest i sediment og avløpsslam. Dette viser at stoffene fortsatt er i bruk. Data for forbruk og omsetning av produkter er hentet fra produktregisteret. KONSEKVENSER DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC har alvorlige effekter De tre tensidene DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC er tungt nedbrytbare i miljøet. Stoffene er meget giftige og har langtidsvirkning på vannlevende organismer og for sediment og bunnlevende organismer. De er også farlige å svelge, skadelige for øyne og irriterer hud. TILTAK Må oppfylle krav til nedbrytbarhet Side 111 / 113

112 DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC ble oppført på myndighetensprioritetsliste i 1997.Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. EUs vaskemiddelforordning innebærer at det er forbudt å bruke tensider som ikke oppfyller kravene til nedbrytbarhet i miljøet. I Norge er forordningen innarbeidet i Produktforskriften Bruk og utslipp av tungt nedbrytbare tensider > Bruken av tensidene DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC er redusert med nesten 100 prosent siden I 2015 var utslippene under 0,4 tonn. Tungt nedbrytbare tensider > På prioritetslisten: DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC Sammensatt gruppe kjemiske forbindelser som er mye brukt i skyllemidler De tre tensidene DTDMAC, DHTDMAC og DSDMAC (også kalt DODMAC) er mest kjent. DTDMAC er den mest brukte DTDMAC, DHTDMAC og DSDMAC er tungt nedbrytbare i miljøet. Stoffene er giftige for vannlevende organismer og for sediment- og bunnlevende organismer CAS-nummer: DHTDMAC: DTDMAC: DSDMAC (også kjent som DODMAC): Side 112 / 113

113 Side 113 / 113