Høring av endringer i REACH-forskriften

Transkript

1 Høring av endringer i REACH-forskriften Forslaget gjelder endring av REACH-forskriften. Endringen av REACH-forskriften skyldes at ni stoffer blir inkludert i det europeiske kjemikalieregelverket REACH vedlegg XIV. Disse må det dermed søkes godkjenning om lov til å bruke eller omsette. Etter en utløpsdato kan stoffene bare omsettes eller brukes hvis EUkommisjonen har innvilget en godkjenning til hvert bruksområde eller hvis søknaden om godkjenning er levert det europeiske kjemikaliebyrå ECHA innen søknadsfristen for hvert stoff. Forskriftsendringen innebærer en harmonisering med EUs kjemikalieregelverk og ingen særnorske krav. Det er ikke forventet at forskriften vil medføre store konsekvenser for norsk industri. Vedlagt er forslag til endringsforskrift. Vi ber om kommentarer til forslaget innen 05. Januar Forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av, samt begrensninger for kjemikalier (REACH) er i Norge gjennomført i REACH-forskriften. EU-kommisjonen vedtok 14. august 2014 forordning (EU) nr. 895/2014 som innebærer at ni stoffer som gir stor grunn til bekymring inkluderes i REACH vedlegg XIV. Det betyr at disse stoffene ikke kan omsettes eller brukes etter en bestemt dato uten godkjenning fra EU-kommisjonen. Forordningen forventes inkludert i EØS-avtalen. Bakgrunn REACH-forordningen legger opp til at særlig helse- og miljøskadelige stoffer skal underlegges krav om godkjenning. Godkjenningsordningen skal sikre at risikoen knyttet til de stoffene som er oppført på vedlegg XIV er under tilstrekkelig kontroll, og at stoffene etter hvert erstattes av mindre skadelige stoffer eller alternative teknologier når det er økonomisk og teknisk mulig. De ni stoffene som med denne endringen er inkludert på listen over stoffer som krever godkjenning, er fire kromatforbindelser, arsensyre, teknisk MDA, EDC, MOCA og bis(2-metoksyetyl)eter (diglyme). Stoffene har mange forskjellige bruksområder (blant annet prosesskjemikalier, intermediater, herdere, laboratoriekjemikalier). Fem av ni stoffer var i bruk i Norge i De fleste brukes i liten eller svært liten grad. Ett av stoffene, EDC, er spesielt i det at det brukes i store mengder men kun en svært liten andel av bruken vil bli godkjenningspliktig ved inkludering i vedlegg XIV. Noen av stoffene som er lite eller ikke i bruk blir inkludert fordi de kan være alternativer til andre uønskede stoffer. Hovedinnholdet i reguleringen Krav om godkjenning under REACH Framstillere, importører og etterfølgende brukere må innen en søknadsfrist søke det europeiske kjemikaliebyrået ECHA om godkjenning for hvert bruksområde dersom de fortsatt ønsker å omsette eller bruke stoffene. Dette gjelder omsetning og bruk som rent stoff eller stoff i stoffblandinger, herunder bruk av stoffer i produksjon av faste bearbeidete produkter i EØS-området. Faste bearbeidete produkter som blir importert til EØS-området omfattes ikke av godkjenningsordningen. Etter en utløpsdato kan stoffene bare omsettes eller brukes hvis Kommisjonen har innvilget en godkjenning til hvert bruksområde eller hvis søknaden om godkjenning er levert innen søknadsfristen for hvert stoff. Søknad om godkjenning av stoffene må leveres uavhengig av mengden stoff som skal omsettes eller brukes, dvs. all bruk over klassifiseringsgrensen og/eller 0,1 % for PBT/vPvB stoffer må være godkjent før bruk og omsetning. 1

2 Etterfølgende brukere behøver ikke søke om godkjenning hvis en leverandør allerede har fått innvilget godkjenning for den etterfølgende brukers bruksområder. Forutsetningen er at den etterfølgende brukeren oppfyller betingelsene som er gitt i godkjenningen. Opplysninger som skal leveres ved søknader om godkjenning Flere opplysninger skal gis ved søknad om godkjenning av stoffene. På ECHAs nettside finnes det veiledninger for hvordan søknader skal utarbeides og hvordan analyse av alternativer, sosioøkonomisk analyse og substitusjonsplan skal utføres. Gebyrer skal betales til ECHA for hver søknad som leveres, og en egen gebyrkalkulator er tilgjengelig på ECHAs nettside slik at søkere på forhånd kan beregne hvor stort gebyret for søknaden vil bli. ECHAs og EU-kommisjonens behandling av søknader om godkjenning ECHA sender anbefaling til EU-kommisjonen etter behandling i komiteen for risikovurdering (RAC) og komiteen for sosioøkonomisk analyse (SEAC). Det er EU-kommisjonen som innvilger eller avslår søknadene om godkjenning. Når EU-kommisjonen treffer beslutninger om godkjenning, vil Miljødirektoratet innen 30 dager treffe en tilsvarende beslutning. Utgangspunktet er at det kan gis godkjenning for et bruksområde dersom risikoen for helse og miljø er «under tilstrekkelig kontroll». Det er gitt strenge føringer for hva som kan aksepteres, og iht. REACH skal det ikke gis godkjenning der stoffene er identifisert som persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT), veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vpvb), kreftfremkallende, mutagene og/eller reproduksjonsskadelige (CMR) uten at det fins en doseterskel for effektene, eller for stoffer som har andre egenskaper som gir tilsvarende bekymring som de ovennevnte. Det åpnes likevel for at slike stoffer kan få godkjent bruksområder dersom det kan godtgjøres at de samfunnsøkonomiske fordelene ved å bruke stoffet oppveier risikoen for helse eller miljø på et gitt bruksområde, og dersom det ikke foreligger egnede alternativer eller teknologier. En eventuell godkjenning skal ikke gis i strid med begrensninger som allerede er fastsatt i vedlegg XVII til REACH. Enkelte bruksområder omfattes ikke av krav om godkjenning. Dette gjelder blant annet bruk av stoffene som isolerte intermediater (mellomprodukter) i henhold til REACH art. 3, pkt. 15. En eventuell godkjenning gis for en begrenset tidsperiode. Les mer om ordningen på Miljødirektoratets nettsider. Informasjon om de enkelte stoffene Stoffene som blir inkludert på listen over stoffer som krever godkjenning (vedlegg XIV i REACH), oversikt over søknadsfrister og utløpsdatoer for hvert stoff: Stoff Iboende egenskap Søknadsfrist Utløpsdato Formaldehyd, oligmer-reaksjonsprodukt med anilin (teknisk MDA) Kreftfremkallende (1B) Arsensyre Kreftfremkallende (1A) Bis(2-metoksyetyl)eter (diglyme) Reproduksjonsskadelig (1B) ,2-dikloretan (EDC) Kreftfremkallende (1B) ,2'-dikloro-4,4'-metylendianilin (MOCA) Kreftfremkallende (1B) Dikromtris(kromat) Kreftfremkallende (1B) Strontiumkromat Kreftfremkallende (1B) Kalium hydroksy-oktaoksodisinkatedikromat Kreftfremkallende (1A) Pentazinckromat-oktahydroksid Kreftfremkallende (1A)

3 Registrert omsetning av stoffene i Norge, tall fra Produktregisteret, tonn/år: Stoff Formaldehyd, oligomerisk reaksjonsprodukt med anilin (teknisk MDA) 2,3 1,82 1,44 0,24 0,16 Arsensyre Bis(2-metoksyetyl)eter (diglyme) 6,2 5,52 7,32 8,97 11,45 1,2-dikloretan (EDC) (*0,2) (*0,06) (*-) (*0,12) (*-) 2,2'-dikloro-4,4'-metylendianilin (MOCA) Dikromtris(kromat) ,27 - Strontiumkromat 0,4 0,49 0,41 0,42 0,52 Kalium hydroksy-oktaoksodisinkatedikromat 14 0,04 0, Pentazinckromat-oktahydroksid 3,2 0,05 0,02 0,02 0,02 * ikke-intermediat bruk Vurdering av de enkelte stoffene og bruk i Norge som vil omfattes av krav om godkjenning, bruksområdene nevnt nedenfor er eksempler og ikke en uttømmende liste: Formaldehyd, oligomerisk reaksjonsprodukt med anilin (teknisk MDA): Bruken av teknisk MDA har sunket fra 2,3 til 0,16 tonn pr år fra 2003 til I løpet av disse årene har teknisk MDA hovedsakelig vært brukt som herder eller bindemiddel i produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter eller i handel og reparasjon av motorvogner. Andre aromatiske aminer og alifatiske aminer er oppgitt å være alternative herdere i bakgrunnsdokumenter utarbeidet av ECHA, men spesifikke bruksområder er ikke nevnt. To alternativer er allerede på kandidatlista (MOCA) eller på vedlegg XIV (MDA). Arsensyre: Produktregisteret har ingen registrert omsetning av arsensyre i Norge for årene vist i tabellen over. Bis(2-metoksyetyl)eter (diglyme): Det har vært noe økning i bruk av stoffet i Norge siden 2003, fra ca. 6 til ca. 11,5 tonn. Bruken har stort sett vært som laboratoriekjemikalie i produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter og i maling til produksjon av metaller. Da denne forordningen var på høring i EU kom det inn flere høringssvar med informasjon om mulige alternativer til dette stoffet, med mindre betenkelige egenskaper, uten å være konkret på hvilke disse er. Det blir opplyst om at det på generelt grunnlag er mulig å erstatte de toksiske etylenglykoleterne med den mindre toksiske propylenglykoleter. Ifølge en produsent er butyl diglyme et alternativ, men dette stoffet er både irriterende og danner eksplosive peroksider. 1,2-dikloretan (EDC): Det har vært et stabilt meget høyt forbruk av EDC i Norge i løpet av årene EDC har i all hovedsak (> 99 %) vært brukt som intermediat/synteseråvare i produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter (produksjon av basisplast). Stoffet blir også i liten skala brukt som laboratoriekjemikalie ( kg i årene 2003 til 2012). I 2012 ble dette brukt i følgende bransjer: produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, i forskning og utviklingsarbeid og i undervisning. Det er lite informasjon om alternativer. Det sies at industrien jobber for å finne alternativer, men at det kan være vanskelig å finne fullgode alternativer for visse bruksområder, som for eksempel legemiddelproduksjon. 3

4 2,2'-dikloro-4,4'-metylendianilin (MOCA): Produktregisteret har ingen registrert omsetning av MOCA i Norge for årene vist i tabellen over. Dikromtris(kromat): Det har vært svært liten bruk av dikromtris(kromat) i Norge, med ingen registrert bruk i 2003, 2006, 2009 og 2013 og kun små mengder registrert i bruk i Stoffet ble da brukt som overflatebehandlingsmiddel i produksjon av metaller. Det jobbes med å finne alternativer, men innen sektorer som luftfart og forsvar har man ikke funnet fullgode alternativer. Strontiumkromat: Det har vært brukt rundt et halvt tonn strontiumkromat hvert år siden Stoffet har vært brukt i maling og som fyllingsmiddel og rengjøringsmidler i en rekke bransjer handel med og reparasjoner av motorvogner, produksjon av metallvarer, i sjøfart og i elektrisitets- gass-, damp- og varmtvannsforsyning. Ifølge industrien er det mye arbeid på gang for å bytte ut kromater til bedre alternativer, men som for dikromtris(kromat) er det vanskelig å finne fullgode alternativer innen visse sektorer (luftfart, forsvar). Innen andre bruksområder, som for innendørs bruk av galvanisert stål er det gode alternativer allerede nå, mens det for utendørs bruk ikke ennå er gode nok alternativer. Kaliumhydroksyoktaoksodisinkatdikromat: Bruken i Norge har gått ned fra 14 tonn i 2003 til ingen registrert bruk i Stoffet har vært brukt i rustbeskyttelse og i maling i sjøfart og i handel med og reparasjon av motorvogner. Som for de andre kromatene er det vanskelig å finne gode alternativer innen visse sektorer (luftfart og forsvaret), mens det er allerede gode alternativer for bilindustrien. Pentasinkkromatoktahydroksid: Bruken i Norge har vært lav og gått ned fra ca. 3 tonn til 0,02 tonn fra 2003 til Stoffet har vært brukt i rustbeskyttelse og i maling i sjøfart og i handel med og reparasjon av motorvogner. Som for de andre kromatene er det vanskelig å finne gode alternativer innen visse sektorer (luftfart og forsvaret), mens det er allerede gode alternativer for bilindustrien. Endringer av dagens regelverk Den nye reguleringen fra EU innebærer en endring av REACH-forskriften 1. Dagens regelverk vil med dette bli styrket da man får bedre kontroll og regulering av stoffer som er blant de mest helse- og miljøskadelige og vil derfor føre til bedre beskyttelse av både helse og miljø. Konsekvenser av reguleringen Forordningen er allerede fastsatt i EU, og det er på dette tidspunktet ingen mulighet til å påvirke innholdet i forordningen. Forslaget om å gjennomføre forordningen i Norge innebærer en harmonisering med EUs kjemikalieregelverk og ingen særnorske krav. Det er derfor kun gjennomført en grov vurdering av om de samfunnsøkonomiske konsekvensene for Norge kan tenkes å avvike fra konsekvensene for EU generelt. Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA hadde forslaget om å inkludere de omtalte stoffene på vedlegg XIV til REACH på internasjonal høring i perioden 20. juni 2012 til 19. september Det kom inn mange høringskommentarer, særlig om bruken av kromatene. De fleste kommentarene fra industrien gikk ut på å påpeke manglende alternative stoffer eller sosioøkonomiske aspekter ved at disse stoffene blir inkludert i vedlegg XIV til REACH. Disse aspektene vil bli vurdert ved en eventuell søknad om godkjenning av spesifikke bruksområder. Det er derfor ikke mulig på det nåværende tidspunkt å vurdere den samlede nytten og kostnadene knyttet til reguleringen. De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet må de oppfylle kravene i det nye EU-regelverket, uavhengig av om reglene blir gjennomført i 4

5 Norge eller ikke. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs forordning. Bruk av kjemikalier kan forårsake helse- og miljøskader, enten som en direkte følge av bruk av enkeltstoffer, eller som en følge av den samlede eksponeringen for mange forskjellige stoffer. Det er derfor viktig å regulere bruken av dem. Den pågående harmoniseringen av regelverket på kjemikalieområdet medfører effektivisering og sikrer like rammebetingelser for bedriftene på tvers av landegrensene i Europa. Det er vanskelig å anslå nytten for helse og miljø av denne avgrensede reguleringen, men den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk. Høringsfrist Kommentarer til forslaget sendes Miljødirektoratet innen 05. Januar Høringsdokumenter er tilgjengelige på nettsidene til Miljødirektoratet: Denne høringen sendes ut i samråd med Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet. Vi ber om at departementer og de enkelte organisasjonene orienterer relevante etater, underliggende forbund, medlemsbedrifter m.v. om høringen. Eventuelle spørsmål til høringen kan rettes til: Cécile Blom, cecile.blom@miljodir.no Vedlegg: - Forslag til endringsforskrift - Forordning (EU) nr. 895/2014 på engelsk - Forordning (EU) nr. 895/2014 på dansk 5