INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DRØFTINGSSAKER 35/2008 UHRs nasjonale fagorganer ingen egne organer for land- og havbruk

Transkript

1 1 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO STED CIRKUS STYREROMMET MØTESTART 12:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Saksliste INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA VEDTAKSSAKER 32/2008 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra m/etterfølgende e-postmøte. 33/2008 UMBs årsplan for gangs behandling av deler som er knytta til sektormål 2 34/2008 Tildeling gjesteforskerstipend - 2. runde 2008 DRØFTINGSSAKER 35/2008 UHRs nasjonale fagorganer ingen egne organer for land- og havbruk INFORMASJONSSAKER 36/2008 Informasjon Forskningsdirektøren informerer PERA (konsulentfirma EU-søknader) presenterer seg. Instituttlederne er invitert til denne delen av møtet (kl. 1200). Årets frist for forslag til nye publiseringskanaler og forslag til endring av nivåplassering 29. oktober NFR - utlysninger og søknader NordForsk - utlysninger Møte om publisering 17. september Søknadsfrist utenlandsstipend 15. september Forskningslederne informerer 37/2008 Eventuelt Forfall meldes til Åshild Ergon på e-post ashild.ergon@umb.no UMB, Odd Jarle Skjelhaugen Forskningsdirektør

2 FON-SAK NR: 32/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON 2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Godkjenning av møtebok fra og saksliste for dagens møte Dokumenter: a) Vedlegg 1: Utkast til møtebok fra og etterfølgende e-post-møte om sak 31/2008. Forslag til vedtak 1. Møtebok fra og etterfølgende e-postmøte om sak 31/2008 godkjennes 2. Dagens saksliste godkjennes Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

3 UTKAST TIL MØTEBOK UTKAST TIL GODKJENNING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 Utkast til MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda Til stede: Forfall: Dag Austbø forskningsleder ved IHA Irene E. Eriksen Dahl representant for tekn./adm. ansatte Gary Fry - forskningsleder ved ILP Atle Guttormsen forskningsleder ved IØR Knut Hove leder av forskningsnemnda Vegard Martinsen - representant for stipendiatene Anders Myhr - studentrepresentant Knut Nustad representant for Noragric Erik Næsset forskningsleder ved INA Morten Sørlie forskningsleder ved IKBM Anne Marte Tronsmo forskningsleder ved IPM Sigrun Groth Tytlandsvik - studentrepresentant Nils Bjugstad forskningsleder ved IMT, vara kunne heller ikke komme Fra sentraladministrasjonen: Odd Jarle Skjelhaugen - forskningsdirektør Åshild Ergon rådgiver Møteleder: Møtebok/referent: Knut Hove Åshild Ergon UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA

4 UTKAST TIL MØTEBOK FRA Sak 25/2008 Godkjenning av møtebok fra Godkjenning av dagens saksliste. Vedtak: 1. Møteboka fra godkjennes. 2. Dagens saksliste godkjennes. Sak 26/2008 Tildeling av resterende kvotestipendiatplasser. Vedtak: 1. De ledige PhD kvoteplassene tildeles slik, men de gis prioritet etter de 7 tildelingene som FON har klarert i sak 21/2008: 1. Meron Arega, Ethiopia/ IØR 2. Asmelash Berhana Gebreslassie, Ethiopia/ INA 2. Om det blir ytterligere ledige plasser, tildeles det PhD kvoteplasser på reserveplass i denne rekkefølgen: R1. Mohamed Bukenya, Uganda, Noragric R2. Fitsum Teklay Gebremariam, Ethiopia/ IKBM R3. Devota Mwazeba, Tanzania/ IHA R4. Henry Kayeye Masudi, Tanzania/ IMT R5. Getachew Sime Feyissa, Ethiopia/ Noragric R6. Habtamu Fufa Aga, Ethiopia/ IKBM R7. Dinh Khoi Pham. Vietnam/ IHA 3. Pkt 2 i vedtaket til sak 21/2008 gjelder også for denne kvoteplass-tildelingen. 4. Forskningsnemnda ber administrasjonen legge fram en sak om fordelingskriterier og om hvilket organ som skal være det besluttende organ for tildeling av kvotestipendiater. Sak 27/2008 PhD-forskriften forslag til endring i 7-5, ad. 7-4 og ad Vegard Martinsen la på møtet fram et forslag fra FODOS om at karakterkravet i 7-5 skulle erstattes av et krav om at kandidaten må ha et karaktergjennomsnitt på B eller bedre på alle emner der det gis karakter etter ECTS-skala, men slik at ingen emner har dårligere karakter enn C. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA

5 UTKAST TIL MØTEBOK FRA Vedtak: A) Forskningsnemnda slutter seg til studienemndas vedtak av følgende endringer i de utfyllende bestemmelsene til UMBs PhD-forskrift (skråstreker i punkt A2 og i punkt B erstattet med henholdsvis og og eller): 1) Ordlyd som tas inn som ad. 7-4: Det enkelte institutt kan fastsette instituttspesifikke krav til antall studiepoeng i opplæringsdelen innenfor rammen på studiepoeng. Slike krav skal fastsettes av instituttstyret selv. 2) Ordlyd som tilføyes i ad. 7-5: Doktorgradsstudenter som har oppnådd karakteren C, D, E, F eller ikke bestått i et emne i opplæringsdelen, kan ta ny eksamen enten i perioden for utsatt eksamen og ny prøve, eller ved neste ordinære eksamen. Endringer gjøres gjeldende fra og med B) Forskningsnemnda slutter seg til studienemndas vedtak om å tilrå at ordlyden i 7-5 i PhDforskriften endres til (endringen er markert med fete skrifttyper): For å få godkjent emner i opplæringsdelen må resultatet på emnet være B eller bedre. For emner som blir vurdert med bestått eller ikke bestått må resultatet være bestått. Endringen tilrås iverksatt fra og med C) Forskningsnemnda er positive til FODOS sitt forslag, men mener at emnene i så fall må vektes i forhold til studiepoeng. Forskningsnemnda ber administrasjonen om å arbeide videre med dette. Sak 28/2008 Retningslinjer for utenlandsstipend i forbindelse med forskningstermin. Vedtak: 1. De foreslåtte retningslinjene for utenlandsstipend i forbindelse med forskningstermin (vedlegg 2) gjøres gjeldende fra og med søknadsrunden i 2008, med unntak av kriteriene for tildeling og krav til hva søknaden skal inneholde. Administrasjonen arbeider videre med disse punktene og legger fram nytt forslag for Forskningsnemnda på e-post-møte snarest. 2. Forskningsdirektøren foretar tildelingene i henhold til retningslinjene og rapporterer til forskningsnemnda. Sak 29/2008 Informasjonssaker. FONs leder informerer Forskningsdirektøren ansatt i ny stilling Biokonferansen 27. mai UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA

6 UTKAST TIL MØTEBOK FRA Forskningsdirektøren informerer Arbeidet med et vitensenter - US-sak forberedes Søknad til Forskningsrådet Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) Personale med kompetanse på EU-søknader. Forskningsnemndas medlemmer informerer Problematikk rundt opphøret av dr. scient-graden Sak 30/2008 Eventuelt. Fry etterspurte rutiner eller standard svarbrev som kan benyttes når instituttene og ansatte mottar henvendelser fra personer som ønsker å ta en PhD-grad ved UMB. Forskningsavdelingen tar kontakt med studieavdelingen om dette. Sak 31/2008 Avslutning av sak 28/2008 i etterfølgende e-post-møte. Sak 28/2007 ble i etterkant av møtet den 29. mai fulgt opp i et e-post-møte juni. Aktive deltakere i e-post-møtet: Dag Austbø, Nils Bjugstad, Gary Fry, Atle Guttormsen, Vegard Martinsen, Erik Næsset, Morten Sørlie, Anne Marte Tronsmo, Sigrun Groth Tytlandsvik. Følgende retningslinjer ble vedtatt: Retningslinjer for utenlandsstipend ved forskningstermin Formål med stipendordningen Utenlandsstipendene skal gjøre det mulig for vitenskapelig ansatte med forskningstermin å oppholde seg i et utenlandsk forskningsmiljø i en lengre periode enn det som er mulig å gjennomføre når den ansatte ikke har forskningstermin. Utenlandsoppholdet skal gi den vitenskapelig ansatte en faglig kompetanseheving (faglig oppdatering, faglig utvikling, faglig omstilling, inspirasjon, ny innsikt, ny metodikk, utvikling av nettverk med mer) og bidra til at UMB er en aktiv deltaker i internasjonalt forskningssamarbeid og internasjonalt pedagogisk utviklingsarbeid. Utlysning Midler til utenlandsstipend i forbindelse med forskningstermin lyses ut årlig med en søknadsfrist den 15. september. Rammer for søknad om utenlandsstipend Stipendene gis normalt til opphold som er av 3-12 måneders varighet. Ansatte som har barn 1 kan få støtte til kortere opphold, men likevel slik at oppholdene er på til sammen minimum en måned ved samme vertsinstitusjon. Behovet for en slik løsning må begrunnes i søknaden. En ansatt kan søke om 1 18 år eller yngre ved avslutningen av utenlandsoppholdet UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA

7 UTKAST TIL MØTEBOK FRA stipend til opphold ved mer enn en vertsinstitusjon (maksimalt tre). Oppholdene ved hver enkelt institusjon må da oppfylle kravene til varighet som er beskrevet over. Det kan kun søkes om dekning av opphold og reise. Utgifter til opphold beregnes etter faste satser som tilsvarer de satsene 2 Forskningsrådet opererer med i sine ordninger for utenlandsstipend. Utgifter til reise dekkes av faste satser som fastsettes av forskningsavdelingen. Det kan ikke i tillegg søkes om driftsmidler (laboratorieutgifter, reiser til konferanser, feltarbeid og lignende). Det gis støtte til én tur/retur-reise (for hvert oppholdssted) for den ansatte og for familiemedlemmer som skal oppholde seg sammen med stipendmottakeren i minst en måned. Ansatte som har barn, og som velger å reise uten barn, kan få støtte til mer enn en tur/retur-reise til samme sted. Hver uteperiode må da være på minst to uker. Antallet slike ekstra tur/retur-reiser i løpet av forskningsterminen er begrenset til tre. Behovet for ekstra tur/retur-reiser må begrunnes i søknaden. Krav til hva søknaden må inneholde Et mål for oppholdet og en plan for arbeidet som skal gjennomføres Beskrivelse av forventet utbytte Budsjett og finansiering Formell invitasjon fra vertsinstitusjonen som bekrefter planlagt opphold og samarbeid Søkerens publikasjonsliste for de siste 5 årene Kriterier ved tildeling Det tildeles kun stipend til søkere som beskriver et opphold som er godt planlagt og som har et godt forventet utbytte. Søkerne prioriteres ellers etter følgende kriterier i gitt rekkefølge. 1. Søkere som ikke har søkt midler fra alternative finansieringskilder (der slike finnes og er nevnt i UMBs utlysning av midler til utenlandsopphold) nedprioriteres Søkere som ikke har fått utenlandsstipend i siste 10-års-periode prioriteres. 3. Søkere med et høyt gjennomsnittelig antall publiseringspoeng per år i de siste 5 årene 4 prioriteres foran søkere med færre publiseringspoeng. 4. Kvinnelige førsteamanuenser prioriteres. 2 Det er ulike satser for høykost- og lavkostland, og ulike satser for ansatte som reiser alene og ansatte som reiser med familie. Som familie regnes ektefelle/samboer og barn under 18 år. 3 Tildeling kan skje med forbehold om at det søkes om midler fra en bestemt alternativ finansieringsordning 4 Eller siden ansettelse, dersom dette er mindre enn 5 år. I vurderingen kompenseres det for permisjoner, perioder med deltidsarbeid, perioder med langvarig sykdom og perioder der den ansatte har fungert som rektor, prorektor, instituttleder, forskningsleder eller undervisningsleder. Det må i søknaden redegjøres for slike forhold, inkl. tidsperioder og stillingsprosenter. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA

8 FON-SAK NR: 33/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 8 Årsplan gangs behandling i FON Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: a. Målstyringskonsept ved UMB b. Arbeidsdokument om de deler av årsplanen som er knyttet til sektormål 2 og tilhørende virksomhetsmål (mål for forskningen) Forslag til vedtak 1. FON tilrår at UMB i årsplanen fokuserer på følgende strategielementer for å oppnå sektormål 2 og tilhørende virksomhetsmål: 1. Konsentrere forskningen på fagområder vi er eller bør bli gode på. 2. Øke vitenskapelig publisering 3. Forbedre kvaliteten i doktorgradsu tdanningen 4. Utvikle samarbeidsrelasjoner med gode forskningsmiljøer 5. Være tydelige på vår faglige profil og arbeide for at UMBs forskning skal ha et godt omdømme i forskningsmiljøer og i samfunnet 6. Bli dyktige på å skaffe forsk ningsmidler 7. Forbedre forvaltningen av p ersonalressursene. Utvikle god forskningsledelse på instituttene. Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

9 SAKSFRAMLEGG FON 33/ Saksframlegg Utarbeidelsen av årsplanen skal involvere mange ledd i organisasjonen. Det er viktig at årsplanen spesifiserer arbeidsoppgaver og resultatmål for de enkelte enhetene. Enhetene bør komme med innspill under utarbeidelsen av årsplanen og enhetenes egne årsplaner bør være i samsvar med UMBs overordnede årsplan. Vedlegg 1 redegjør for målstyringskonseptet som ledelsen har besluttet å ta i bruk ved UMB i år. Vedlegg 2 er et utkast til en gjennomgang av de ulike punktene i målstyringskonseptet. Målet med denne saken er at FON 1. oppnår en felles tolkning av KDs sektormål 2 og tilhørende virksomhetsmål (punkt 1 i vedlegg 2) 2. drøfter hvordan eksterne og interne faktorer påvirker UMBs muligheter til å oppnå disse målene (punkt 2 i vedlegg 2) 3. vedtar en tilråing av hvilke strategielementer UMB bør velge for å oppnå målene (punkt 3 i vedlegg 2) Videre behandling av årsplanen SLT har en løpende oppfølging av arbeidet med årsplanen. US 25. september: behandling av overordnet økonomiprofil og mål- og risikobildet for 2009 FON 16. oktober: 2. gangs behandling av årsplanen. Gjennomgang av en fornyet versjon av punkt 4 og 5 i det som her er vedlegg 2). Utarbeidelse av et forslag til resultatmål for UMB som helhet og resultatmål for institutter og avdelinger. US 30. oktober: behandling av salderingsskisse for FON 13. november:? US 27. november: US vedtar årsplanen Enhetene bør tilpasse sitt arbeid med årsplanen slik at de kan komme med innspill til denne prosessen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

10 VEDLEGG 1 FON 33/ UMBs målstyringskonsept Målstyringskonseptet fokuserer på to sentrale konsepter om hvordan en implementerbar strategi skal bygges. Det første konseptet handler om å utarbeide årsak - virkningskjeder i formen av at hvis vi gjør A vil effekt B oppstå som igjen fører til effekt C helt frem til det ønskede mål har blitt oppnådd. Det andre konseptet er å identifisere og fokusere på de kritiske faktorene som påvirker måloppnåelse for å unngå å bli involvert i for mange detaljer og trivialiteter. Sektormål/Virksomhetsmål (hovedmål) Analyse av interne faktorer Analyse av eksterne faktorer Strategi Kritiske suksessfaktorer Resultat mål Figur 1: Målstyringsprosessen ved UMB De ulike elementene i modellen kan beskrives på følgende måte: Sektormål/virksomhetsmål: Dette er hovedmålene som UMB skal oppnå. Analyse av interne og eksterne faktorer: Systematisk identifisering av faktorer i omgivelsene for finne ut hva som kan hindre eller bidra til måloppnåelse. Strategi: Strategi er retningen og omfanget på en organisasjon i et langsiktig perspektiv, som gir konkurransefortrinn for organisasjonen gjennom konfigurering av dens ressurser i omgivelser som endrer seg og som tilfredsstiller forventningene til organisasjonens interessenter *. Det presiseres at denne delen av målstyringskonseptet ikke handler om å utarbeide nye strategier, men derimot å utarbeide korte strategielementer som viser hvordan UMB skal dra nytte av de interne og eksterne faktorene som bidrar til måloppnåelse og hvordan UMB skal overkomme de interne og eksterne faktorene som hindrer måloppnåelse. Strategielementene skal være kompatible med eksisterende overordnede strategier ved UMB. Kritiske suksessfaktorer (KSF): De forhold som det er kritisk at lykkes for at strategien skal bli implementert. For å operasjonalisere strategien skal hver enkelt kritisk suksessfaktor bli formulert som en målsetning som skal bli utført ved et institutt/avdeling ved UMB. Resultatmål: Operasjonelle mål som må bli utført for at UMB skal oppnå de kritiske suksessfaktorene. * Definisjon er hentet fra Johnson, G. and Scholes, K. (2002) Exploring corporate strategy, 6th edn., Financial Times Prentice Hall. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

11 VEDLEGG 2 FON 33/ Tolkning av sektormål 2 KDs sektormål 2: Universitetene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitetene har nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen fagområder de tildeler doktorgrad. KDs virksomhetsmål 2.1: UMB skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Samtidig skal UMB konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. KDs virksomhetsmål 2.2: UMB skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Tolkning av virksomhetsmål 2.1: UMB skal utføre forskning og utviklingsarbeid som gir resultater som er av høy kvalitet, sett med internasjonale øyne. Resultater som er av høy kvalitet tolker vi som 1) vitenskapelig publikasjoner i anerkjente kanaler, 2) resultater som er direkte nyttige for det internasjonale eller nasjonale samfunnet, for eksempel næringsliv og offentlig forvaltning og 3) kunst som... UMB skal utføre grunnforskning innen miljø- og biovitenskapelige fag. UMB skal konsentrere en stor andel av sin forskning på noen fagområder og oppnå resultater av høy kvalitet på disse områdene. Disse fagområdene er definert av forskningsstrategien og av forskningssentrene: miljø, mat, bioteknologi, akvakultur, genetikk og bioenergi. Internasjonalt samarbeid skal inngå i UMBs forsknings- og utviklingsaktivitet der dette vil bidra til høy kvalitet på arbeidet. KDs mål omhandler kun forskningens kvalitet, ikke forskningens kvantitet. Det må likevel regnes som et mål at UMB skal produsere mye forskningsresultater. Tolkning av virksomhetsmål 2.2: UMB skal kun tildele doktorgrader i fagområder der vi utfører grunnforskning og har et organisert opplegg for doktorgradsutdanning. UMB skal tilby doktorgradsutdanning av høy kvalitet. UMB skal samarbeide nasjonalt og internasjonalt om doktorgradsutdanningen. UMB skal utdanne doktorer som har den kompetansen det er behov for både i universitets-, høgskole- og instituttsektoren OG i næringsliv og offentlig forvaltning. Antallet doktorer som UMB utdanner innen ulike fagområder skal være tilpasset behovene i sektoren og i samfunnet ellers. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

12 VEDLEGG 2 FON 33/ En overordnet analyse av de viktigste eksterne og interne faktorene som påvirker våre muligheter til å oppnå målene og som styrer hvilke strategier vi bør velge (jf. punkt 3). Kilder: NFR: Høringsutkast til Forskningsrådets nye strategi Forskningsrådets årsmelding for 2007 NIFU Step: Indikator-rapporten for 2005, tabell A.7.2 Rapport 12/2007: Forskerrekrutteringsbehov i Norge Eksterne faktorer vi må forholde oss til når vi lager strategier for å oppnå målene: For å oppnå høy kvantitet og kvalitet på vår forskning er vi avhengige av ekstern finansiering, tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft, og kontakt med de beste forskningsmiljøene. A. Finansiering UPolitiske målsetningeru. I Forskningsmeldingen 2005 Vilje til forskning gjøres følgende prioriteringer: Strukturelle prioriteringer: internasjonalisering, grunnforskning, forskningsbasert innovasjon og nyskaping; tematiske prioriteringer: energi og klima, mat, hav, helse; teknologiområder: informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi, nye materialer og nanoteknologi. Disse er til dels (?) fulgt opp i Forskningsrådets prioriteringer. Det er en målsetning i Soria Moria-erklæringen at næringslivet skal bruke mer penger på forskning (dekke to % av BNP), men utviklingen siste år har gått motsatt vei. Det er også et ønske om at norske forskningsmiljøer skal skaffe mer forskningsmidler fra EU. Regjeringen har sagt at det skal bli et nytt universitet på Campus Ås. Dette vil få konsekvenser for UMBs forskningspolitikk fram til det nye universitet dannes. UKDs budsjettmodell.u Denne inneholder insentiver for vitenskapelig publisering (ca kr per poeng), innhenting av EU-midler (ca 2,1 kr per kr fra EU) og NFR-midler (0,15 kr per NFRkrone), samt produksjon av doktorer (ca kr per doktor). Tallene er hentet fra budsjettet. UNFR og EUs satsingsområder og programmer.u NFRs høringsutkast til ny strategi gir ikke så mange føringer på tematiske prioriteringer. Tema som er nevnt er globale kunnskapsutfordringer og klimaproblemer, samt samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger. Ellers er styrking av kvaliteten i norsk forskning, forskningsbasert innovasjon, internasjonalisering og forskningsinfrastruktur sentrale elementer i strategien. NFR sine policynotater. Av Forskningsrådets Store programmer er det hovedsakelig FUGE, HAVBRUK, NORKLIMA og RENERGI som er relevante for UMBs forskning. En rekke andre programmer er også relevante. Forskningsrådet har signalisert at det vil komme et nytt program på temaer som er svært relevante for det nye universitetet. UKonkurransen om midleru. UMB gjorde det bra i 2005 og dekket 45% av sine FoU-utgifter fra andre kilder enn grunnbudsjettet. UMB var i 2005 gode på å skaffe midler fra næringsliv og NFR, men lå litt etter sektoren ellers i å hente inn EU-midler. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

13 VEDLEGG 2 FON 33/ UAnalyse og konklusjoner om finansieringu. EU vi har allerede fra 2008 satset på å bli bedre på å skaffe EU-midler. Det er kostbart, men har potensielt store gevinster, både økonomisk og omdømme-messig. Når UMB er gode på å hente inn midler fra NFR og næringsliv kan det skyldes at vi har mye anvendt forskning og mange kontakter i næringslivet, spesielt i de næringene som er knyttet til landbruk og havbruk. Vi bør utnytte dette videre og satse på å opprettholde nivået på innhentede NFR- og næringslivsmidler. Vi bør satse på å heve kvaliteten på vår forskning for å kunne konkurrere om midler fra alle kilder i framtida. B. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft Det er sannsynlig at det vil oppstå en mangel på kvalifiserte forskere og teknikere innen fagområder det satses sterkt på også andre steder, f. eks. klima og energi. Dette gjelder spesielt i matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag hvor det i følge NIFU Step vil være et stort behov for vekst i antallet doktorer og hvor det lenge har vært bekymring over lav rekruttering. Det kan bli nødvendig at vi gjør oss mer attraktive som arbeidsgivere (lønn med mer), at vi i større grad rekrutterer fra andre miljøer nasjonalt og spesielt internasjonalt og at vi må benytte den arbeidskraften vi allerede har på litt nye fagområder. C. Samarbeidspartnere UForskningsmiljøer som er like gode eller bedre enn oss.u UInternasjonalt samarbeid.u Forskningsmeldingen og Forskningsrådets høringsutkast til ny strategi vektlegger internasjonalisering. Dette har sammenheng med globale kunnskapsutfordringer som krever globale løsninger (for eksempel klimaproblemene), kvalitetsheving (vi må samarbeide med de beste), og at forskningsmarkedet blir stadig mer internasjonalt (internasjonal konkurranse om midler). Hvor attraktive er vi overfor andre forskningsmiljøer som er like gode eller bedre enn oss selv (omdømme, kvalitet, noe å tilby forskningsfasiliteter, unikt materiale eller metoder, gode betingelser)? UMB kan utnytte norske kvaliteter: god lønn i rekrutteringsstillingene, gode velferdsordninger og høy levestandard, avslappa arbeidsmiljø, natur. Vi har et dårlig mottaksapparat se avsnittet om interne faktorer. UDe andre forskningsinstitusjonene på campus Ås.U Vi arbeider mye innenfor de samme fagområdene. De har til dels mer kontakt med brukere av forskningen (potensielle finansiører). Et bedre samarbeid oss i mellom vil trolig være til fordel for alle parter sammen kan vi gjøre Ås til et mer slagkraftig forskningsmiljø. UPrivate aktøreru. Mer samarbeid med private aktører vil føre til problematikk rundt rettigheter til bruk av forskningsresultater og problematikk rundt forskningens integritet. I dag pågår det arbeid for å regulere slike immaterielle rettigheter både ved UMB og de andre universitetene, samt i Forskningsrådet. D. Konkurranseevne og omdømme o Påvirker våre muligheter til å skaffe finansiering, arbeidskraft og samarbeidspartnere o Avhengig av interne faktorer som forskningens kvalitet og relevans hva vi gjør for å bli synlige hva vi har å tilby samarbeidspartnere UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

14 VEDLEGG 2 FON 33/ Interne faktorer som påvirker vår sjanse for å lykkes i å nå virksomhetsmålene A. Forskningens kvalitet og relevans a. Vår evne til å produsere vitenskapelige publikasjoner b. Vår evne til å produsere en høy andel av publikasjonene på nivå 2 c. Vår evne til å produsere resultater som er nyttige for næringsliv og offentlig forvaltning Vår forskning er svært aktuell for mange av Forskningsrådets og EUs prioriteringer og for mange av de utfordringene næringsliv og offentlig fovaltning står overfor. Vi er gode på å skaffe eksterne midler, men er ikke spesielt gode på vitenskapelig publisering. Det ser ut til å være et potensiale for å få mer publisering ut av de innhentede midlene. B. Vår evne til å skaffe og beholde finansiering, gode arbeidstakere, gode samarbeidspartnere Denne evnen er til dels avhengig av punkt 1. Den er også avhengig av forskernes kompetanse på søknadsskriving, hva vi har å tilby som arbeidsgiver eller forskningsmiljø (lønn, forskningsinfrastruktur, mottakerapparat for utlendinger mm), vår evne til synliggjøring og omdømmebygging, og av punkt 3. De gode forskningsmiljøene på UMB har et potensiale for å skaffe mer EU-midler. UMB har idag et nokså passivt og lite helhetlig og strategisk forhold til rekruttering av vitenskapelig personale. Mottakerapparatet for utenlandske forskere (ansatte og gjesteforskere) er dårlig. Mottakerapparatet for utenlandske studenter er bedre og kunne utvides til også å gjelde forskere. C. Ledelse, organisering, administrasjon a. Vår evne til å konsentrere forskningen og dyrke fram kvalitativt gode forskningsmiljøer med høy produksjon. b. Vår evne til å fovalte personalressursene optimalt (arbeidsdeling mm) c. Hvor mye sammenhengende tid til forskning forskerne får forsknings vs undervisning og administrasjon d. Hvor god service den sentrale og den lokale administrasjonen yter e. Hvor godt miljøet er (inspirasjon, drive, samarbeidsånd, positiv konkurranse, individuell og kollektiv selvfølelse) f. Hvor godt vi klarer å koble grunnforskning og publisering på den ene siden og anvendt forskning og brukerkontakt på den andre siden (her er det synergier) g. Hvor godt forskerne våre klarer å samarbeide og komplementere hverandres kompetanse h. I hvilken grad våre gode forskningsmiljøer (sentre mm) er involvert i doktorgradsutdanningen og i hvilken grad doktorgradsstudentene har tett kontakt med gode forskningsmiljøer. i. Optimal organisering av forholdet mellom institutter og sentre j. Sammenslåingen med NVH vil komme til å påvirke interne faktorer Om punkt a: Dette punktet er avhengig av at UMB (sentralt og lokalt) definerer hvilke personer og fagområder vi ønsker at skal bli sterkere og så allokerer ressurser til disse. UMB må også støtte de gode miljøene vi allerede har, men disse må også forventes å skaffe mye ressurser fra eksterne kilder. For å holde på kompetanse innen de fagområdene vi ønsker å satse på er det nødvendig å øremerke postdok-stillinger til disse fagområdene, spesielt der konkurransen om arbeidskraft er stor. Om punkt b, c, e, f og g: I mange miljøer på UMB er det en sedvane at de enkelte fast vitenskapelig ansatte kan eller faktisk er forventa å holde på med sitt på egen hånd. En grunnleggende egenskap ved et universitet er akademisk frihet og rom for kreativitet og individuelle ideer. Men ledere på instituttene og sentrene har likevel et ansvar for å følge opp UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

15 VEDLEGG 2 FON 33/ produksjonen til den enkelte ansatte, og de ansatte har krav på støtte og veiledning når det er behov for det. Ved UMB er den vitenskapelige produksjonen til de fast vitenskapelig ansatte, målt som vitenskapelige publikasjoner, svært ujevnt fordelt. I siste femårsperiode var en tredjedel av de faste vitenskapelig ansatte medforfatter på kun 2 eller færre publikasjoner. En tettere oppfølging fra lederne og mer tilrettelegging for samarbeid og publiseringsaktivitet kan trolig forbedre situasjonen. Om punkt h: Tiltak som gjør at alle doktorgradsstudenter har tett kontakt med gode forskningsmiljøer vil bidra til å heve kvaliteten på utdanningen. Å knytte alle doktorgradsstudenter til en forskerskole vil være et slikt tiltak, forutsatt at forskerskolene er faglig relevante, aktive og har rot i et kvalitativt godt forskningsmiljø. 3. De viktigste strategielementene UMB skal nå virksomhetsmålene ved å: 1. UKonsentrere forskningenu på fagområder vi er eller bør bli gode på. 2. Øke Uvitenskapelig publisering 3. Forbedre Ukvaliteten i doktorgradsutdanningen 4. Utvikle UsamarbeidsrelasjonerU med gode forskningsmiljøer 5. Være tydelige på vår Ufaglige profilu og arbeide for at UMBs forskning skal ha et godt omdømmeu i forskningsmiljøer og i samfunnet 6. Bli dyktige på å Uskaffe forskningsmidler 7. Forbedre Uforvaltningen av personalressurseneu. Utvikle god forskningsledelse på instituttene. 4. Operasjonalisering av strategielementene i punkt 3: Kritiske suksessfaktorer (KSFer) formulert som målsetninger for de forskjellige instituttene/avdelingene ved UMB. Dette er å anse som en uferdig smørbrødliste der FON, instituttene og andre kan legge til punkter eller stryke det som ikke passer fram FON-møtet den 16. oktober. Mot slutten av prosessen bør en del punkter strykes slik at en står igjen med viktige og realistiske målsetninger. UStrategielement 1: Konsentrere forskningen Prosess i US, FON, instituttstyrer og forskningsutvalg? Rektor, instituttledere? Øremerking av stipendiat- og spesielt postdok-stillinger UStrategielement 2: Vitenskapelig publisering Institutt X skal: Følge opp den vitenskapelige produksjonen til den enkelte forsker i medarbeidersamtaler Arbeide for at hver forsker får avsatt sammenhengende tid til forskning Arbeide for at anvendt brukerstyrt forskning også skal publiseres Vurdere lokale insentivordninger for vitenskapelig publisering Arrangere kurs eller inspirasjonsseminar om publisering Oppnå en holdningsendring i retning av at publisering er viktig Forbedre den administrative servicen overfor forskerne UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

16 VEDLEGG 2 FON 33/ Forskningsavdelingen skal: Forbedre den administrative servicen overfor forskerne Forbedre kontakten med forskningsadministrasjonen på instituttene Arrangere årlig møteplass for personer som arbeider med forskningsdokumentasjon Ivareta publiseringsretten i samarbeidsavtaler med private aktører Forskningsnemnda skal: UStrategielement 3: Kvaliteten i doktorgradsutdanningen Institutt X skal: arbeide for at alle doktorgradsstudenter er tilknyttet en god og relevant forskerskole, spesielt de som ikke allerede er en del av et kvalitativt godt forskningsmiljø ha et fokus på at doktorgradsstudentene skal få publiseringsverdige resultater hjelpe dem doktorgradsstudentene med publiseringen Forskningsavdelingen skal: Ta en gjennomgang av om doktorgradsutdanningen ved UMB er tilpasset behovene i sektoren og samfunnet ellers - i samarbeid med studieavdelingen (for omfattende? instituttene foreta en enklere vurdering selv?) Arrangere kurstilbud for veiledere i samarbeid med personalavdelingen Studieavdelingen skal: forbedre administrasjonen rundt doktorgradsstudier i samarbeid med instituttene arrangere informasjonsmøter for veiledere kvalitetssikre forskerskolene i henhold til NOKUTs krav for PhD-program etablere system for å registrere hvilket yrke og hvilken arbeidsgiver våre utdannede doktorer får UStrategielement 4: Utvikle samarbeidsrelasjoner Instituttene skal Følge aktivt med på og stimulere til at forskerne inkl. doktorgradsstudentene har kontakt med gode og relevante forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt Personalavdelingen skal: Etablere et serviceapparat for gjesteforskere i samarbeid med studieavdelingen Forskningsavdelingen skal: opprette kontakt med forskningsadministrasjonen i de andre campus-institusjonene?? UStrategielement 5: Faglig profil og omdømme Forskningsavdelingen skal: gjennomføre møter med av de. Største bedriftene i Norge. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

17 VEDLEGG 2 FON 33/ UStrategielement 6: Skaffe forskningsmidler Institutt X skal: Ledelsen skal ha oversikt over de mest relevante utlysningene og være aktive for å få instituttets forskere til å søke der det er hensiktsmessig. Utvikle et system for hjelp til søknadsskriving og kvalitetssikring av søknader Forskningsavdelingen skal: Etablere sentralt støtteapparat for EU-søknader i samarbeid med økonomiavdelingen utvikle og styrke samarbeidet med næringslivet etablere en IPR-politikk og oppdatere standard kontrakter for forskningssamarbeid med private aktører. Dette vil gjøre samarbeidet med eksterne aktører UMB mer effektivt og det vil gjøre UMB til en attraktiv og fortuberegnelig samarbeidspart. Identifisere eksterne finansieringsmidler i tillegg til EU og NFR midler dvs organisasjoner, legater, fond, gaveytere. Oppdatere oversikten over finansieringskilder som ligger på intranettet. Overvåke og forsøke å få informasjon om tidlig om hva eksterne finansieringskilder vil gi midler til slik at forskergrupper ved UMB kan komme tidlig på banen i søknadsprosesser. Legge til rette for gaver ved å lage en policy for hvilke betingelser donorer kan/ikke kan sette for gaven, samt gi eksempler på hvordan gavemidler kan bli brukt. Lage møteplasser for UMBs forskere i forbindelse med store forskningsprogrammer, be NFR om å stille opp på møter, ev. samordne med Campus-institusjoner Ledelsen sentralt og lokalt skal: Være med på å påvirke finansieringskildenes utlysninger. Komme ned på hvilke programmer i NFR instituttene skal satse på å få hvor mye ut av? UStrategielement 7: Forvaltning av personalressurser Alle instituttene skal: Arbeide aktivt med optimal allokering av personalressurser Arbeide for at forskerne kan samarbeide og komplementere hverandre. Skape mer kontakt og samarbeid mellom forskere som arbeider med grunnforskning og publiserer mye og forskere som arbeider anvendt, har mye kontakt med brukere av forskning, og som publiserer lite. Publ hos de som publ lite Sentraladministrasjonen skal: Samordne administrativ aktivitet slik at det som er felles gjøres i sentraladministrasjonen Ledelsen på alle ledd skal: Arbeide for å skape et godt miljø UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

18 VEDLEGG 2 FON 33/ Resultatmål UTilknyttet strategielement 1 IKBM skal Få et SFI innen mikrobiologi UTilknyttet strategielement 2 UMB skal forbedre produksjonen av publiseringspoeng per fagårsverk til å ligge på et nivå som er gjennomsnittelig for universitetene (0,8 i 2007) Institutt sånn og sånn skal produsere så og så mange publiseringspoeng per fagårsverk Institutt sånn og sånn skal oppnå % av sine publiseringspoeng fra kanaler på nivå 2 ILP skal: legge en strategi for å styrke forskningen ved instituttet IHA skal: være aktiv i forhold til prosessen i UHR og nasjonale fagråd som avgjør nivåplasseringen til tidskrifter UTilknyttet strategielement 3 UMB skal oppnå en netto gjennomsnittelig gjennomføringstid for avlagte doktorgrader på 3,4 år % av alle doktorgradsstudenter skal være tilknyttet en forskerskole Institutt X skal: oppnå en netto gjennomsnittelig gjennomføringstid for avlagte doktorgrader på.. år ha. % av alle sine doktorgradsstudenter tilknyttet en forskerskole IØR skal: øke gjennomsnittelig antall publiseringspoeng fra en doktorgrad til UTilknyttet strategielement 4 UTilknyttet strategielement 5 UTilknyttet strategielement 6 UMB skal: Øke omsetningen av NFR-midler til kr per fagårsverk Øke omsetningen av EU-midler til kr per fagårsverk Øke omsetningen av andre eksterne midler til kr per fagårsverk UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

19 VEDLEGG 2 FON 33/ Forskningsavdelingen skal: Hvert institutt skal: Øke omsetningen av NFR-midler til kr per fagårsverk Øke omsetningen av EU-midler til kr per fagårsverk Øke omsetningen av andre eksterne midler til kr per fagårsverk ILP skal: sende inn. søknader til NFR IHA skal: utarbeide en plan for søkning til EUs 7. rammeprogram IPM skal: øke tilslagsprosenten på NFR-søknader til.% INA skal: utarbeide en plan for søkning til EUs 7. rammeprogram UTilknyttet strategielement 7 IKBM skal: Forbedre statistikken over publisering per fast vitenskapelig ansatt slik at mindre enn.% er med på 0 publikasjoner, mindre enn.% er med på 1-2 publikasjoner, og mindre enn..% er med på 3-5 publikasjoner i siste femårsperiode. ILP skal: Forbedre statistikken over publisering per fast vitenskapelig ansatt slik at mindre enn.% er med på 0 publikasjoner, mindre enn.% er med på 1-2 publikasjoner, og mindre enn..% er med på 3-5 publikasjoner i siste femårsperiode. IMT skal: Forbedre statistikken over publisering per fast vitenskapelig ansatt slik at mindre enn.% er med på 0 publikasjoner, mindre enn.% er med på 1-2 publikasjoner, og mindre enn..% er med på 3-5 publikasjoner i siste femårsperiode. INA skal: Forbedre statistikken over publisering per fast vitenskapelig ansatt slik at mindre enn.% er med på 0 publikasjoner, mindre enn.% er med på 1-2 publikasjoner, og mindre enn..% er med på 3-5 publikasjoner i siste femårsperiode. IPM skal: Forbedre statistikken over publisering per fast vitenskapelig ansatt slik at mindre enn.% er med på 0 publikasjoner, mindre enn.% er med på 1-2 publikasjoner, og mindre enn..% er med på 3-5 publikasjoner i siste femårsperiode. IØR skal: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

20 VEDLEGG 2 FON 33/ Forbedre statistikken over publisering per fast vitenskapelig ansatt slik at mindre enn.% er med på 0 publikasjoner, mindre enn.% er med på 1-2 publikasjoner, og mindre enn..% er med på 3-5 publikasjoner i siste femårsperiode. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

21 FON-SAK NR: 34/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON 21 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Tildeling av gjestforskerstipend 2. runde 2008 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: a. Utlysningsbrev b. Seks innkomne søknader med vedlegg Forslag til vedtak 1. Følgende gjesteforskerstipend tildeles: Søker Gjesteforsker Beløp Erik Næsset, INA Prof. Matti Maltamo, Universitetet i Joensuu Hans Ekkehard Plesser, IMT Dr. Sonja Grün og Dr. Markus Diesmann, RIKEN Brain Science Institute Arkadi Ponossov, IMT Prof. Andrei Shindiapin, Eduardo Mondlane University Line Tau Strand, IPM Cecillion Lauric, Cemagref Grenoble ) SUM ) Tildeling forutsetter at Lauric avlegger doktorgraden før oppholdet 2. Et gjesteforskerstipend på NOK tildeles ILP v/ Saglie dersom Owens kan utvide oppholdet til 1 måned. Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

22 SAKSFRAMLEGG FON 34/ Saksframlegg 22 Midler til gjesteforskerstipend ble utlyst den 23. mai 2008 med en søknadsfrist den 1. september (vedlegg 1). Følgende søknader har kommet inn innen fristen: Søker Gjesteforsker Oppholdets tidspunkt og lengde Inger-Lise Prof. Susan Owens, University 2 uker i april Saglie, ILP Erik Næsset, INA Hans Ekkehard Plesser, IMT Arkadi Ponossov, IMT Line Tau Strand, IPM Jon Swenson, INA of Cambridge Prof. Matti Maltamo, Universitetet i Joensuu, fakultet for skogbruk, Finland Dr. Sonja Grün og Dr. Markus Diesmann, RIKEN Brain Science Institute, Japan Prof. Andrei Shindiapin, Eduardo Mondlane University, Mosambique Cecillion Lauric, Cemagref Grenoble, Frankrike Dr. Manuela Panzacchi, Superior Institute for Environmental Research and Protection of the Environment, Italia mnd våren 2009 Omsøkt beløp Foreslått tildeling mnd, jan mnd, nov-des mnd, des-feb ) 2 mnd? 0 SUM ) Tildeling forutsetter at Lauric har avlagt doktorgraden før oppholdet. Kommentarer til de enkelte søknadene Saglie: Gjestens kompetanse er høy. Oppholdet er på kun 2 uker, og utlysningsteksten sier at det kun tildeles midler til opphold på minst 1 måned. Det er i søknaden beregnet NOK til oppholdsutgifter i 2 uker (langt over fastsatt sats). Søkerens CV er ikke vedlagt søknaden. Forskningsavdelingen har mottatt bekreftelse fra gjesten per e-post. Næsset: Gjestens kompetanse er høy. Næsset planlegger et besøk på 6 måneder budsjettert til og søker om å få dekket så mye som mulig av dette. Plesser: Gjestenes kompetanse er høy. Det søkes kun om oppholdsmidler til en person. Bekreftelse fra hjeminstitusjonen mangler i søknaden. Ponossov: Gjestens kompetanse er høy. Det søkes kun om midler til opphold. Reise vil dekkes av prosjektmidler. Bekreftelse fra hjeminstitusjonen mangler i søknaden. Strand: Gjesten er i ferd med å avslutte sin doktorgrad og er mindre kompetent enn de andre søkerne. Hans forskning er relatert til klimaendringer og karbondynamikk et strategisk viktig forskningsfelt for UMB. Strand søker om til et 3 måneders besøk, men skriver at kortere opphold også er av interesse. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

23 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 34/ Swenson: Gjestens CV er ikke vedlagt søknaden og selv om hun indikerer at hun ønsker å oppholde seg ved UMB i to måneder er det ikke angitt noe søknadsbeløp. Alle søknadene er godkjent av søkerens institutt. Tilgjengelige midler På UMBs budsjett for 2008 er det satt av NOK til gjesteforskerstipend i av disse ble delt ut i FON-sak 22/2008 den 29. april og i utgangspunktet gjensto det derfor en nokså begrenset sum. Imidlertid er ekstra midler gjort tilgjengelig slik at det er mulig å finansiere de søknadene som oppfyller kravene gitt i utlysningsteksten. Forslag til vedtak 1. Følgende gjesteforskerstipend tildeles: Søker Gjesteforsker Beløp Erik Næsset, INA Prof. Matti Maltamo, Universitetet i Joensuu Hans Ekkehard Plesser, IMT Dr. Sonja Grün og Dr. Markus Diesmann, RIKEN Brain Science Institute Arkadi Ponossov, IMT Prof. Andrei Shindiapin, Eduardo Mondlane University Line Tau Strand, IPM Cecillion Lauric, Cemagref Grenoble ) SUM ) Tildeling forutsetter at Lauric avlegger doktorgraden før oppholdet 2. Et gjesteforskerstipend på NOK tildeles ILP v/ Saglie dersom Owens kan utvide oppholdet til 1 måned. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

24 NOTAT Vedlegg 1 - FON-sak 34/2008 TIL INSTITUTTENE V/INSTITUTTLEDER UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSAVDELINGEN FRA ÅSHILD ERGON VÅR REF 2008/427 DATO Midler til gjesteforskere - 2. utlysning 2008 Universitetsstyret har satt av NOK til engasjement av gjesteforskere i Midlene er lyst ut en gang tidligere og en del av midlene er tildelt (FON-sak 22/ ). Det gjenstår NOK og disse midlene utlyses nå med en søknadsfrist 1. september Krav til søknaden Ordningen gjelder for utenlandske forskere på minimum postdoktornivå for minst 1 måneds opphold. Det kan søkes om inntil NOK per gjesteforskerprosjekt. Søker (prosjektleder) må være fast vitenskapelig ansatt ved UMB. Søknaden skal godkjennes av søkers institutt. Søknaden skal inneholde en prosjektbeskrivelse som beskriver hva som er målsettingen med oppholdet, hvilke aktiviteter som skal inngå, og budsjett. Midlene dekker en tur-retur-reise for gjesteforskeren på billigste måte, samt opphold. Kostnader til opphold beregnes etter en sats på NOK per måned og NOK per ekstra uke utover en hel måned. Reise for ev. familie dekkes ikke. Kostnader til drift dekkes ikke. CV for søker og gjesteforsker, samt en bekreftelse fra gjesteforskeren og dennes hjeminstitusjon skal vedlegges. Prioriteringer ved tildeling Gjesteforskere som kan dokumentere stor vitenskapelig produksjon Gjesteforskere fra FoU-institusjoner med høyt faglig nivå Strategisk viktige forskningsfelt I søknaden bør det opplyses om det kan være interesse for å utvide lengden av gjesteforskeroppholdet eller ikke. Dersom summen av innkomne søknader ligger under det tilgjengelige beløpet på NOK, kan det tildeles mer enn NOK til ett gjesteforskerprosjekt. Søknaden merkes med saksnr. 2008/427 og sendes sammen med vedlegg til forskningsavdelingen v/åshild Ergon via ephorte eller med e-post (ashild.ergon@umb.no). Med hilsen Odd Jarle Skjelhaugen Forskningsdirektør Åshild Ergon Rådgiver KOPI FORSKNINGSLEDERNE VED INSTITUTTENE

25 Vedlegg 2 - FON-sak 34/2008 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING SAKSBEHANDLER : INGER-LISE SAGLIE DIREKTE TLF E-POST : inger-lise. saglie@umb.no BESØKSADRESSE VÅR REF DERES REF 2008/427 DATO Norwegian University of Life Sciences Research Department Here Application- Funding for guest researchers second call 2008 We hereby apply for funding for Professor Susan Owens as a guest researcher in the beginning of April in She is Professor of Environment and Policy at the University of Cambridge, Department of Geography. Her research interests include environmental concerns and land use issues in developed countries. Her focus is thus of particular interest for our department and her visit would provide a strong intellectual stimulation for our research in this area. The aim of the visit is to develop a research agenda for common comparative research. The theme is the ways in which land use and environmental planning provide spaces for democracy in various contexts. Institutions of planning offer important routes through which knowledge and new ideas are brought to bear on policy and political processes, and importantly in wider areas of public policy such as transport and energy. However, in both Norway and Britain both formally but particularly informally, opportunities for inquiries, scrutinising and contestation are reduced. This include e.g. handing over decisions on major infrastructure project to an independent (non- elected) Infrastructure Planning Commission in Britain, while in Norway similar concerns has been raised when early agreements are reached between developer and planning administration before public participation. The process can be described as negotiate, publicise, defend and may seriously reduce possibilities for new ideas and knowledge to be taken into consideration and thus reduce the quality of the outcome of planning processes. The intriguing question is whether new and alternative spaces for challenge and debate will open up when venues of public inquiry is closed down. The aim of the stay is to develop a research agenda with a view to seeking funding for comparative research. In the process we hope to publish a paper setting out this agenda in a peer reviewed journal. During the visit a seminar will be arranged on these issues. In the academic year Susan Owens will hold the Kong Carl Gustaf XVI Professorship of Environmental Science at the Resilience Centre at Stockholm University and Kungliga Tekniska UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP TLF POSTBOKS 5003, 1432 ÅS postmottak@umb.no FAKS

26 Vedlegg 2 - FON-sak 34/ Högskolan in Stockholm. She will not be able to stay at UMB a full month, but possibly two weeks in early April However, the collaboration will take place during several already organised short meetings during 2008 and First in Stockholm in October Later professor Owens will hold a key note address at the Environment 2015 in November conference hosted by Norwegian Research Council. Finally, the Nordic Environmental Social Science conference held in London in June 2009 will be another opportunity for finalizing the research agenda, with the aim of a proposal, possibly to Environment Thus the visit to UMB will form a part of a longer collaboration where only the expenses for the stay at UMB need financing. Budget Travel Stockholm-Oslo-Stockholm NOK 3000 Cost for stay. Hotel in Oslo two weeks NOK Total : NOK Project leader/contact at the Department of Landscape Architecture and Spatial Planning is Professor Inger-Lise Saglie Kind regards Inger-Lise Saglie Copy: Susan Owens Kjersti Sørli Rimer Eva Falleth Gary Fry

27 Vedlegg 2 - FON-sak 34/ Prof. Erik Næsset INA UMB Ås, 28. august 2008 Til UMB forskningsavdelingen v/åshild Ergon Søknad om midler til gjesteforsker - 2. utlysning 2008 Saksnr. 2008/427 Vi viser til UMBs utlysning av midler til gjesteforskere og søker herved om finansiering slik at vi kan få prof. Matti Maltamo til INA i seks måneder våren Maltamo er professor i skogregistrering ved universitetet i Joensuu, fakultet for skogbruk i Finland. Dette fakultetet er internasjonalt kjent for sin forskning og utdanning av kandidater innen skogbruk og miljøforvaltning. Forskningsgruppen for skogapplikasjoner og flybåren laser ledes av prof. Maltamo og består av to professorer, to senior forskere og ni PhD studenter. Denne gruppen har publisert ca 40 vitenskapelige publikasjoner vedrørende skogkartlegging og flybåren laser de siste 5 år. Trolig er denne gruppen den mest produktive forskningsgruppen i verden innen fagområdet. Prof. Maltamos CV og publikasjonsliste finnes som henholdsvis Vedlegg 1 og 2. Videre er bekreftelse fra gjesteforskeren og dennes hjeminstitusjon vedlagt (Vedlegg 3 og 4). INAs forskningsgruppe innen flybåren laser har et utstrakt samarbeid med Maltamo. Maltamo deltar i et NOVA-nettverk for Phd-utdanning sammen med UMB. Maltamo deltok i undervisning i et NOVA-kurs ved UMB sommeren INA vil bidra i et nytt NOVA Phd-kurs som Maltamo har ansvaret for i Finland i Tre av INAs Phd studenter har fått delta i kurs arrangert av Maltamo i regi av Post Graduate School in Forest Management i Finland (overbygning mellom universitetene i Joensuu og Helsinki). Maltamo planlegger å sende en av sine Phd-studenter for opphold ved UMB i Maltamo er dessuten partner i et NFR-prosjekt som ledes av INA, samt partner i et FP6/WoodWisdom prosjekt med 16 europeiske deltakere, som koordineres av UMB. Et gjesteforsker-opphold for prof. Maltamo vil utgjøre et vesentlig faglig bidrag for INAs forskningsgruppe innen skogkartlegging med flybåren laser. Prof. Maltamo vil inngå i denne forskningsgruppen ved INA som ledes av prof. Erik Næsset, og som består av totalt åtte forskere, herav fem stipendiater. CV for prof. Erik Næsset er vedlagt (Vedlegg 5) Prosjektbeskrivelse: Målsettingen med oppholdet til prof. Maltamo er å styrke det internasjonale samarbeidet inn i prosjektet Assessing wood properties of forest resources by airborne LiDAR (Vedlegg 6). Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle flybåren LiDAR til et operasjonelt verktøy for inventering av virkesegenskaper for skogressuser over store skogarealer. I utgangspunktet var et ikke planlagt at en prosjektpartner skulle komme til Norge, men vi ser at en slik gjesteforsker vil styrke

28 Vedlegg 2 - FON-sak 34/ prosjektarbeidet samtidig som det tilfører miljøet på INA vesentlig kompetanse. Prof. Maltamo er den forskeren i verden som har publisert mest innen for disse fagområdene. Følgende aktiviteter/delmål som skal inngå i prof. Maltamos opphold i Norge: 1. Utvikle og validere metoder for ekstrahering av enkelttredata for hele skogbestand over store skogarealer ved bruk av LiDAR. 2. Utvikle og validere metoder for avledning av trediameterfordelinger på bestandsnivå ved å kombinere feltdata og data innsamlet med flybåren LiDAR. 3. Implementere og demonstrer metoder utviklet i delmål 1 og 2 i en fullskala operasjonell skogkartlegging. Budsjett: Reise Tur-retur 10000,- Opphold 6 måneder á ,- Sum ,- Det søkes derfor om å få dekket så mye som mulig av denne summen selv om det tilgjengelige beløpet kun er på 83200,-. Lønn vil delvis bli dekket av prosjektet Assessing wood properties of forest resources by airborne LiDAR. I de strategiske planene for UMB og INA og i Forskningsstrategien for UMB er det lagt særskilt vekt på internasjonalisering og mobilitet. INA har tidligere hatt lite besøk av gjesteforskere. Oppholdet til prof. Prof. Matti Maltamo vil bidra vesentlig til å nå INAs strategiske mål (Vedlegg 7). Vi håper derfor søknaden om midler til gjesteforsker blir innvilget. Vedlegg: 1. CV Matti Maltamo 2. Publikasjonsliste Matti Maltamo 3. Bekreftelse fra Matti Maltamo 4. Bekreftelse fra Universitetet i Joensuu 5. CV Erik Næsset 6. Prosjektskriv Assessing wood properties of forest resources by airborne LiDAR 7. Bekreftelse fra INA på at søknaden er godkjent Med hilsen Erik Næsset

29 Vedlegg 2 - FON-sak 34/

30 Vedlegg 2 - FON-sak 34/

31 Vedlegg 2 - FON-sak 34/

32 Vedlegg 2 - FON-sak 34/

33 Vedlegg 2 - FON-sak 34/ Forskningsavdelingen v/ Åshild Ergon HER Institutt for naturforvaltning Postboks Ås Tlf.: Faks: E-post: ina@umb.no Vareadr.: Urbygningen Ole Sverres plass Ås Deres ref.: 2008/427 Vår ref.: Dato: 1. september 2008 Saksnr. 2008/427: SØKNAD OM MIDLER TIL GJESTEFORSKER Instituttet for naturforvaltning (INA) har gjennom en årrekke vært en av Norges ledende aktører innen studier av bærekraftig høsting av naturressurser. Ved INA har jeg arbeidet med problemstillinger innenfor viltbiologi, populasjonsbiologi, atferdsøkologi, bevaringsbiologi og landskapsøkologi og er vitenskapelig leder for "Det skandinaviske bjørneprosjektet", et langsiktig prosjekt om brunbjørnens økologi i Skandinavia. I den siste tiden har min forskning fokusert på menneskets påvirkning på rovviltbestander, inkludert de populasjonsdynamiske og atferdsmessige effekter av høsting. To PhD studenter arbeider med dette temaet på bjørn. Det ville være en styrke for disse studentene og hele vårt naturforvaltningsmiljø på INA å utvide våre aktiviteter ved å fokusere på den relative betydningen av både jegerne og store rovdyr som predatorer på hjortevilt. For å kunne gjennomføre disse aktivitetene søker jeg om midler til å invitere Dr. Manuela Panzacchi som gjesteforsker ved INA. Se vedlegg for en mer detaljert beskrivelse av planlagte aktiviteter og søknadsbeløp. Hvis midler blir tilgjengelige vil jeg gjerne utvide perioden Dr. Panzacchi blir på INA. Dr. Manuela Panzacchi er tilknyttet National Wildlife Institute of Italy. Hun avla doktorgraden ved Universitetet i Bologna, i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hennes doktorgrad fokuserte på interaksjonen mellom rådyr og deres predatorer, og var en del av Gaupe-rådyr prosjektet i Sør-Norge, et samarbeidsprosjekt som inkluderer Norsk institutt for naturforskning (NINA), Universitetet for miljø- og biovitenskap og NTNU. Dr. Panzacchi har i tillegg jobbet med vern og forvaltning av flere viltarter i Italia, og har derfor en bred erfaring som vil være nyttig for fagmiljøet på INA. Med vennlig hilsen, Jon Swenson, professor Institutt for naturforvaltning POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON: E-POST: UMB, INA Rom jon.swenson@umb.no Postboks 5003 Urbygningen 1432 Ås, Norway