ReadPerfect individuell utforming av et lesevennlig skjermbilde

Transkript

1 Rapport fra forprosjekt ReadPerfect individuell utforming av et lesevennlig skjermbilde Utvikling av et verktøy for individuell tilpasning av typografiske parametre på en skjerm Rapporten er skrevet av Rolf Fasting, Førsteamanuensis i spesialpedagogikk, Høgskolen i Oslo med bidrag fra Ole Christian Bergan, prosjektleder og designer i Moving Minds og Petr van Blokland, designer i Buro Petr van Blokland & Claudia Mens.

2 Sammendrag Formålet med prosjektet «ReadPerfect individuell utforming av et lesevennlig skjermbilde» er å redusere noen av de vanskene enkelte opplever i møtet med kommunikasjons samfunnets digitale tekstverden. Intensjonen er å utnytte tilgjengelig teknologi til å utvikle et web-basert verktøyprogram som kan gi hjelp og støtte ved lesing av tekster gjengitt på en dataskjerm. Målet er at flest mulig kan får tilgang til den informasjonen som presenteres. Slik tilpasning vil også kunne være av nytte for lesere med normale leseferdigheter, siden mange av oss av og til opplever netttekster som lite tilgjengelige og lite hensiktsmessig utformet. En sentral utfordring i prosjektet er å møte det offentliges krav om en allmenn og universell utforming. Ved å bruke internett som teknologisk plattform, vil det kunne oppnås god tilgjengelighet og enkel mulighet for videre utvikling og oppdatering. ReadPerfect vil samtidig legge til rette for individuelle brukerprofiler som kan tilpasses og endres alt etter tekstens typografi og vanskelighetsgrad. Intensjonen er således å legge tilrette for fleksible løsninger for brukere med ulike vansker ved lesing av skjermtekster på internett. Det delprosjektet som det her rapporteres fra, omfatter utvikling av en prototyp på et internettbasert verktøy der brukeren selv gis anledning til å manipulere ulike typografiske parametre for å oppnå en individuelt tilpasset gjengivelse av tekster på en dataskjerm. En sentral forventning er at verktøyet skal kunne benyttes sammen med ulike systemplattformer og weblesere. Prosjektet omfatter dermed to utviklingsområder (delmål): 1) Utvikling av teknologi for å håndtere utfordringer knyttet til ulike systemplattformer og weblesere. 2) Utvikling og utprøving av et brukergrensesnitt (et verktøy) for tilpasning av typografiske parametre på en skjerm Prosjektets resultater vurdert opp mot de oppsatte mål Resultater innen område 1: Utvikling av teknologi for å kunne håndtere utfordringer knyttet til ulike systemplattformer og weblesere. Prosjektet har lykkes med å en utvikle teknologi for å kunne håndtere et web-basert verktøyprogram knyttet til ulike systemplattformer og weblesere. Den teknologiske løsningen har åpnet for å kunne justere flere typografiske parametere i et systemfritt internettbasert verktøy. Prosjektet har dermed lykkes med å utvikle et interaktivt verktøy der brukere ser umiddelbart resultatene av ulike typografiske parametere i motsetning til justeringer gjennom å forhåndsinnstille system- eller programverdier. I tillegg har prosjektet utviklet en registreringsprosedyre som samler informasjon om bruken av ReadPerfect. Side 2 av 2

3 Resultater innen område 2: Utvikling og utprøving av et brukergrensesnitt (et verktøy) for tilpasning av typografiske parametre på en skjerm. Erfaringene fra utprøvingen av ReadPerfect tilsier at for enkelte brukere kan en typografisk tilpasning av teksters gjengivelse på en data skjerm ha en viss nytteverdi. I forprosjektet har vi lykkes med utviklingen av et slikt brukergrensesnitt, men vi har ikke lykkes med en helhetlig vurdering av potensialet i ReadPerfect gjennom en bred pilotutprøving. Dette skyldes at forventningene til oppslutning fra de aktuelle brukergruppene ikke ble innfridd. En utfordring er at aktuelle brukere har forventninger om å møte et fullstendig utviklet produkt, noe som begrenser muligheten til å kunne benytte en stegvis utvikling. Erfaringene tilsier dermed at det er vanskelig å få fram valid informasjon for å kunne vurdere nybrottsarbeid innen området uten at dette området gis betydelig oppmerksomhet. Vi har imidlertid innhentet brukererfaringer fra synshemmede voksne med opplærings og konsulentoppgaver, voksne med lesevansker og grunnskoleelever (6. årstrinn) som peker mot at hjelpemiddelet kan være et av flere virkemidler som kan bidra til å lette tilgangen til tekstbasert informasjon presentert på en dataskjerm. Vurderingene peker samtidig mot at enkelte aspekt ved brukergrensesnittet må videreutvikles for å møte behov hos synshemmede. Utprøvingene har dermed bidratt med en rekke innspill som vil danne grunnlag for en videreføring av verktøyprogrammet ReadPerfect i et hovedprosjekt. Resultatene peker også mot at om ReadPerfect kan utvikles som et bredt og fleksibelt hjelpemiddel, så vurderes dette som positivt for brukere med behov for tilpasninger, hjelp og støtte. To alternative muligheter til videreføring framstår. Den ene omfatter en begrenset videreføring rette mot å videreutvikle ReadPerfect innenfor rammen av forprosjektet. Dette innebærer at ReadPerfect utvikles til å kunne tilpasse typografiske parametre på aktuelle websider. En alternativ og utvidet videreføring av ReadPerfect vil omfatte en utvidelse av støttefunksjonene utover det å kunne manipulere typografiske parametre. I en slik videreføring vil det være aktuelt å integrere programfunksjoner som kan lese opp ord eller setninger (foreksempel syntetisk tale) eller lesestøtte gjennom integrering av en lesemarkør som framhever ord eller mindre tekstutsnitt. En slik bred videreføring innebærer dermed at porteføljen av støttefunksjoner vil utvides, noe som vil bidra til at flere mennesker kan bli selvstedige aktører med kontroll over egne liv, uavhengig av leseferdigheter eller persepsjonsevner. Prosjektdeltakere Deltakere i gjennomføringen av forprosjektet har vært prosjektleder/designer Ole Christian Bergan og designer Enzo Finger fra Moving Minds som har vært ansvarlig for visuell utforming, Petr van Blokland fra Buro Petr van Blokland & Claudia Mens som har hatt ansvaret for den tekniske utviklingen og Førsteamanuensis Rolf Fasting ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (fra , Høgskolen i Oslo) som har hatt ansvaret for utforming av vurderingsdesignet og analyse og bearbeiding av det innkomne materialet. Side 3 av 3

4 Innhold Read Perfect individuell utforming av et lesevennlig skjermbilde 1 Sammendrag 2 Introduksjon 5 Forprosjekt: Utvikling av et verktøy for individuell tilpasning av typografiske parametre på en skjerm 5 Innsatsområder og utfordringer 5 Teoretisk grunnlag for ReadPerfect 7 Lesing 7 Forholdet mellom lesing på papir og lesing på skjerm 8 Typografiske tilpasninger 8 ReadPerfect 10 Programfunksjoner i ReadPerfect 11 Utprøving av ReadPerfect 12 Pilotutprøving 1 (januar 2008) 12 Pilotutprøving 2 (november 2008) 13 Design 13 Utvalg 13 Prosedyrer og instrumenter: 11 Vurderingsområder: 14 Resultater 14 Brukernes forutsetninger og forventninger: 15 Brukernes erfaringer med og vurderinger av ReadPerfect 16 Sammenfattende diskusjon og konklusjon 18 Referanser 20 Vedlegg 1: Skjermbilde av ReadPerfect fra utprøvingen i januar Vedlegg 2: Notat om skjermlesing og svaksynthet 23 Vedlegg 3.1: Innledende spørreskjema 26 Vedlegg 3.2: Avsluttende spørreskjema 26 Vedlegg 4: The process and technical development of ReadPerfect 30 Vedlegg 5: Prosjektlogg 40 Side 4 av 4

5 Introduksjon Formålet med prosjektet «ReadPerfect individuell utforming av et lesevennlig skjermbilde» er å redusere noen av de vanskene enkelte opplever i møtet med kommunikasjonssamfunnets digitale tekstverden. Intensjonen er å utnytte tilgjengelig teknologi til å utvikle et web-basert verktøyprogram som kan gi hjelp og støtte ved lesing av tekster gjengitt på en dataskjerm. Målet er at flest mulig kan får tilgang til informasjonen som presenteres. En slik tilpasning vil også kunne være av nytte for lesere med normale leseferdigheter, siden mange av oss av og til opplever netttekster som lite tilgjengelige og lite hensiktsmessig utformet. En sentral utfordring i prosjektet er å møte det offentliges krav om en allmenn og universell utforming. Ved å bruke internett som teknologisk plattform, vil det kunne oppnås god tilgjengelighet og en enkel mulighet for videreutvikling og oppdatering. ReadPerfect vil samtidig legge til rette for individuelle brukerprofiler som kan tilpasses og endres alt etter tekstens typografi og vanskelighetsgrad. Intensjonen er dermed å legge tilrette for fleksible løsninger for brukere med ulike vansker ved lesing av skjermtekster på internett. Forprosjekt: Utvikling av et verktøy for individuell tilpasning av typografiske parametre på en skjerm Forprosjektet som det her rapporteres fra, har til hensikt å avklare hvordan en kan åpne for å manipulere med ulike typografiske parametre for å oppnå et individuelt tilpasset og lesevennlig skjermbilde gjennom bruk av et leseverktøy. Med typografiske parametre mener vi tilpasning av skrifttype, bokstavstørrelse, linjebredde, og avstand mellom linjer, ord og bokstaver, samt valg av bokstav- og bakgrunnsfarge. Med leseverktøy menes en webbasert løsning for å kunne manipulere et utvalg typografiske parametre på skjermen. I forprosjektet vil det bli lagt få begrensninger for brukernes manipuleringsmuligheter, men brukernes valg og preferanser vil bli loggført som grunnlag for en videreutvikling av verktøyet. Innsatsområder og utfordringer I forprosjektet er intensjonen å utvikle en prototyp på et webbasert leseverktøy for å kunne tilpasse tekstgjengivelsen på en dataskjerm uavhengig av systemplattform eller webleser. Forprosjektet retter seg dermed mot to utviklingsområder: 1) Utvikling av teknologi for å kunne håndtere utfordringer knyttet til ulike systemplattformer og weblesere 2) Utvikling og utprøving av et brukergrensesnitt (et verktøy) for tilpasning av typografiske parametre på en skjerm I det følgende vil prosjektets områder bli nærmere presentert. Side 5 av 5

6 Område 1: Utvikling av teknologi for å kunne håndtere utfordringer knyttet til ulike systemplattformer og weblesere I Norge og ellers i Europa baseres store deler av den webbaserte kommunikasjonen gjennom Microsoft sine systemplattformer og Internett Explorer. Den tilnærmede monopolsituasjonen som Microsoft har hatt er imidlertid i endring, og det vil derfor være avgjørende å ta høyde for tilpasning til ulike systemplattformer (for eksempel Linux, Unix, Mac, OS i tillegg til Microsoft) og ulike web-lesere (for eksempel Safari, Firefox, Mozilla, Opera og Explorer). En slik bred teknologisk tilpasning til ulike plattformer vil dermed åpne for at ulike brukere kan benytte ReadPerfect til å tilpasse skjermtypografien uavhengig av operativsystem eller webleser. Område 2: Utvikling og utprøving av et brukergrensesnitt (et verktøy) for tilpasning av typografiske parametre på en skjerm Utviklingen av et grafisk brukergrensesnitt retter seg i første omgang mot utformingen av et nettbasert verktøy for enkelt å kunne manipulere utvalgte typografiske parametre. Den løsningen som ReadPerfect representerer, skiller seg fra andre programmer på to områder. 1):Verktøyprogrammet tar mål av seg å tilpasse tekstgjengivelsen på aktuelle websider. Dette åpner for at brukere som av ulike grunner opplever vansker ved lesing, kan manipulere typografiske parametre for å tilrettelegge lesingen. 2): ReadPerfect skal utvikles som et webbasert verktøy. Dette innebærer at brukere ikke trenger å installere noe program lokalt på maskinen. En slik løsning tilsier at en videreutvikling av verktøyet kan foretas uten at det er behov for å oppgradere system- eller programvaren hos brukere. Det er viktig å påpeke at forprosjektet som denne rapporten omfatter, ikke tar mål av seg å utvikle et fullstendig nettbasert verktøy som håndterer «online» webtekster. Forprosjektet er avgrenset til å utvikle et brukergrensesnitt for et verktøyprogram som er uavhengig av operativsystem og nettleser. Prototypen av ReadPerfect vil dermed være begrenset til å kunne manipulere typografiske parametre på et utvalg «offline» tekster. Forprosjektet omfatter følgende delmål og aktiviteter: a) Utvikling av et systemuavhengig verktøy der aktuelle typografiske parametre kan justeres b) Gjennomføring av pilotutprøvinger for å innhente brukererfaringer og vurderinger av aktuelle løsninger. c) Legge til rette for en skisse til et hovedprosjekt for perioden Utviklingsområdene kan ikke sees adskilte fra hverandre. Dette innebærer at utviklingen, framdriften og erfaringene som høstes innen område 1 vil være avgjørende for mulighetene og framdriften innen område 2. Den teknologien som kan framskaffes og de erfaringene som høstes vil dermed få direkte innvirkning for delmålene i prosjektet (se også vedlegg 5: Prosjektlogg). Side 6 av 6

7 Teoretisk grunnlag for ReadPerfect Lesing Betydningen av funksjonelle leseferdigheter har gradvis økt i takt med den samfunnsmessige utviklingen. Etter hvert som kravene til utdanning og teknologisk kompetanse har endret seg, har også kravene til funksjonell lesekompetanse tiltatt. Læringsbegrepet sett i lys av nittiårenes understrekning av livslang læring, har også utvidet synet på hva det innebærer å være en kompetent leser. Gode, funksjonelle leseferdigheter omfatter dermed ikke bare etablering av effektive avkodingsferdigheter, der bokstavsekvenser raskt og effektivt omkodes til meningsfylte ord, men omfatter også kommunikative prosesser som meningsdanning og samhandling med teksten (Bråten, 2007). Disse ferdighetene må løpende utvikles og tilpasses for å møte tekster av forskjellig karakter presentert på ulike måter i ulike media. Funksjonell lesekompetanse omfatter dermed en rekke ferdigheter og prosesser som samlet danner grunnlag for individers samhandling og læring, for eksempel lesing av (nett)aviser, tidsskriftartikler eller oppslagsverk. De meste av tekstgrunnlaget for læringsprosesser er tilgjengelige som digital informasjon, enten som øvingseller simuleringsprogrammer (som software eller på internett) eller som skrevne tekster presentert i ulike format. Lesing omfatter dermed to sideordnede prosesser: en avkodingsdel og en forståelsesdel (Gough & Tunmer, 1986; Høien & Lundberg, 1997). Avkodingsdelen kan betraktes som en omkodingsprosess hvor perseptuelle, kognitive og språklige prosesser medvirker. Forståelsesprosessen på sin side relaterer seg til en rekke kognitive og reflekterende prosesser som omfatter avdekking av informasjon og meningsdanning gjennom leserens analyse og samhandling med teksten (Bråten, 2007). Et sentralt forhold i denne sammenhengen er at leseren kan få tilgang til innholdet uten å anstrenge seg uforholdsmessig (ofte omtalt som leseflyt eller reading fluency), hvor liten oppmerksomhet tillegges selve avkodingsprosessen (Hudson, Mercer & Lane, 2000; Torgesen, Rashotte & Alexander, 2001). En rekke forhold er påpekt som medvirkende når et individ opplever manglende leseflyt (egentlig inneffektiv håndtering av ortografisk informasjon), men felles for dem alle er lite effektiv omkoding av bokstaver og bokstavkombinasjoner til ord og mening. En del av omkodingen omfatter persepsjon og håndtering av skriftens tegnsystemer (bokstaver, ordbindingstegn, diakritiske tegn og grammatiske tegn). Gjennom å legge til rette for at tegnene i teksten lett kan oppfattes som representanter for meningsenheter, vil en redusere noen av de vanskene enkelte mennesker med lesevansker daglig opplever. Det er dermed viktig å påpeke at en tilrettelegging av typografiske parametre kun omfatter et av flere områder som synes å være til hinder ved lesing. Hovedutfordringen er å gi leseren lett og uanstrengt tilgang til meningsinnholdet i teksten. Ulike løsninger med tanke på å gi hjelp og støtte slik at flest mulig mennesker kan få tilgang til den Side 7 av 7

8 informasjonen som presenteres, vil dermed måtte vurderes i forbindelse med en videreutvikling av ReadPerfect i et framtidig hovedprosjekt. Forholdet mellom lesing på papir og lesing på skjerm Siden midten av 1990-tallet har bruken av informasjon - og kommunikasjonsteknologi (IKT) økt dramatisk. Dette gjelder både i arbeids og skolesammenheng og hjemme. Statistisk sentralbyrå rapporterer at i 2005 hadde 83 % en hjemme-pc, og gjennomsnittlig ble denne benyttet 45 min daglig. Når tekster skal gjengis på en datamaskin kan tekstens innhold framstilles på ulike måter. Teksten kan for eksempel illustreres ved hjelp av bilder eller animasjoner, eller den kan tillegges lydeffekter. Den samlede presentasjonen danner grunnlaget for hvor lett budskapet blir tilgjengelig. Tekstens leselighet er her relatert til de layoutsmessige og typografiske sidene (merk at lesbarhet eller lix knyttes gjerne til faktorer som setningslengde og ordlengde indikatorer for å karakterisere teksters språklige kompleksitet). Mens innholdet og den språklige framstillingen utformes av forfatteren, vil de typografiske virkemidlene kunne manipuleres uten at innholdet endres. Typografiske parametre omfatter for eksempel fontvalg, skriftstørrelse, ord og linjeavstand, linjelengde, bruk av kolonner, kontraster m.m. De typografiske parametrene står imidlertid i et gjensidig forhold til hverandre, noe som medfører at om den ene endres, påvirker dette også andre parametre. For eksempel krever ulike fonttyper forskjellig plass på en linje, noe som igjen innvirker på linjelengden eller tekstbrytningen. Det er også viktig å påpeke at skjermtekster skiller seg fra tekster gjengitt på papir både ved presentasjonsform og lesestilling (vertikal vs. horisontal presentasjon, bruk av medium, reflekser, oppløsning, kontraster osv) samt muligheter til å orientere seg og forflytte seg i teksten (for eksempel navigeringsmuligheter - tastatur og mus) og notatmuligheter. Det kan dermed tenkes at andre prinsipper må legges til grunn når tekstbasert informasjon skal optimaliseres for presentasjon på en dataskjerm (for en drøfting se Dyson, 2004; Walker & Reinolds, 2000). I det følgende vil et utvalg typografiske parametre ved teksters gjengivelse kort bli drøftet. Gjennomgangen tar ikke mål av seg til å belyse de samlede muligheter som finnes innen det typografiske området, men har til hensikt å gi en viss oversikt over noen aktuelle parametre som kan manipuleres når det åpnes for individuell typografisk tilpasning av skjermtekster. Typografiske tilpasninger Skrifttyper. Det kan gjøres et grovt skille mellom antikva-fonter og groteske-fonter. Antikva (f.eks. Times New Roman) har seriffer eller små markeringer i topp og bunn og har tydelige kontraster i strektykkelsen, mens groteske fonter (f.eks. Arial) er mer rene i formen med liten eller ingen kontrast i strektykkelsen (eksemplene er vist i fet skrift). Markeringene og kontrastene i strektykkelsen i antikva-fontene gir bokstavene særtrekk, noe som er antydet at kan være til hjelp Side 8 av 8

9 for leseren. Det finnes imidlertid begrenset med forskning som framhever det ene fontsnittet framfor det andre, og de studier som er framlagt er uklare. Innen dysleksimiljøene er det ulike syn på hvilket fontsnitt som er å anbefale. British Dyslexia Association (2001) anbefaler bruk av groteske fonter. Dysleksiforbundet i Norge benytter imidlertid både antikva og groteske skrifttyper i sitt informasjonsmateriell. Fontstørrelse, linjelengde, linjeavstand. I Norge er det gjerne vanlig å oppgi fontstørrelsen i antall punkter. Enheten indikerer at ulike fonttypers innbyrdige størrelse blir tilnærmet den sammen ved lik punktstørrelse. En skulle anta at store fonter øker leseligheten, men dette medfører samtidig flere fikseringspunkt og dermed flere øyeforflytninger, noe som igjen reduserer leseligheten. Blir fontene for små, krever imidlertid selve persepsjonsprosessen mer tid. Bernard et al. (2002) antyder at en skriftstørrelse på 10 til 12 pkt. vil være lesevennlig for de fleste. I begynnerinnlæringen benyttes imidlertid gjerne noe større fonter, siden mindre skriftstørrelser gjerne pakker teksten og gjør den mindre imøtekommende. Et enkelt kriterium er at bokstavene bør være så store at de lett kan oppfattes. Størrelsen på skriften virker også inn på linjelengden. En typografisk hovedregel tilsier at linjene ikke bør være kortere enn 27 tegn og ikke lengre enn 70 tegn (Felici, 2003). Anbefalinger for skjermtekster basert på empiriske studier, foreslår en linjelengde mellom 45 og 60 tegn pr linje (Dyson, 2004). Det finnes også anbefalinger som foreslår både lengre og kortere linjelengder. Argumentasjonen rundt linjelengden underbygges gjerne av analyser av øyebevegelser ved lesing. Dyson og Kipping (1998) undersøkte leseligheten av skjermtekster gjengitt med seks forskjellige linjelengder (fra 25 til 100 tegn/linje). Forsøksgruppen omfattet individer i ulik alder og med varierende leseferdighet. Resultatene viste at tekster gjengitt med den lengste linjelengden var mest effektiv å lese. Det interessante er imidlertid at forsøkspersonene hevdet at kortere linjelengder, 55 tegn/linje, var best å benytte. Lesernes oppfatning av hva som var best å lese sto dermed i motsetning til den layout som viste seg mest effektiv. Linjeavstanden vil også være med på å åpne eller pakke teksten. I prinsippet anbefales en linjeavstand samsvarende med, eller noe større enn den bokstavstørrelsen som benyttes (Spiekermann & Ginger, 2003). For stor eller for liten linjeavstand synes å påvirke leseligheten i negativ retning. Bokstavavstand, ordavstand og marger har også betydning for leseligheten. Blir bokstavene i ordet s p e r r e t, eller økes ordavstanden for mye, påvirker dette leseligheten og den typografiske koherensen. Layout og marger påvirker også tekstens leselighet. Brede marger gjør teksten mer luftig, men fører samtidig til kortere linjelengder (Spiekermann & Ginger, 2003; Høien & Lundberg, 1997). Side 9 av 9

10 Kontrastømfintlighet. Ulike studier har vist at elever med lese- og skrivevansker trenger lengre tid for å oppfatte bokstaver og ord (Høien, 1989; Lovegrove & Williams, 1993). For å øke den visuelle oppfatningsevnen er det gjort forsøk med å redusere kontrasten mellom bokstavene og papiret, for eksempel gjennom bruk av tonet papir eller fargede plastikkoverlegg. Flere rapporter av Wilkins og kolleger peker mot at fargede plastikkoverlegg synes å øke lesehastigheten i forhold til lesing på hvit papir (se f.eks. Wilkins et al., 2001). Dersom en skal sammenfatte forskningen omkring typografiske parametre og leselighet er det etter 20 års forskning lite entydighet i anbefalingene. Forskningen viser at en manipulering med typografiske parametre påvirker leseligheten og leserens opplevelse av tekstens tilgjengelighet. Det er her viktig å påpeke den indre sammenhengen som finnes mellom ulike typografiske parametre, noe som innebærer at om ett parameter endres, påvirker dette et eller flere av de øvrige. I tillegg må det tas hensyn til dataskjermens begrensninger med tanke på å kunne orientere seg i teksten. Et forhold synes det imidlertid å være en viss forskningsmessig enighet om og det er linjelengden. Her viser ulike studier at både svært lange og svært korte linjer er uhensiktsmessige. Studiene peker mot at noe kortere linjer gjerne oppfattes mer komfortable av mange lesere enn lengre linjer. Å lese lengre tekster kan ofte sammenliknes med et maratonløp. Det gjelder å legge ut i et tempo og på en slik måte at en kommer i mål. Det gjelder dermed å ha motivasjon, ferdigheter og tilgang til hjelp og støtte slik at anstrengelsene ikke tar overhånd. Datamaskiner åpner for ulike former for tilpasning og støtte ved lesing av skjermtekster. Ved å åpne for at leseren selv kan tilpasse tekstgjengivelsen, kan dette redusere noen av de utfordringene som tekstbasert informasjon på internett fører med seg. Et annet aspekt ved individuell tilpasning, er at slik tilrettelegging gir leseren en viss opplevelse av å kunne påvirke og kontrollere selve aktiviteten gjennom å åpne for individuelle tilpasninger og preferanser. Slike forhold har vist seg avgjørende for å opprettholde interessen og utholdenheten ved krevende, kognitive aktiviteter (se f.eks. Ludvigsen, 2000; Sølvberg, 2003). ReadPerfect Denne delen av rapporten presenterer ReadPerfect slik verktøyprogrammet framsto ved den siste utprøvingen i november desember I prototypen var det da lagt til rette for å manipulere et utvalg typografiske parametre i «offline» tekster på en dataskjerm. Prototypen har dermed i seg begrensninger som er planlagt videreutviklet for bruk med «online» websider. Den tekniske utviklingsprosessen og løsningene som vil legges til grunn for et hovedprosjekt, finnes utførlig beskrevet i vedleggsdelen: «The process and technical development of ReadPerfect» (vedlegg 4). Side 10 av 10

11 Brukergrensesnittet og programfunksjonene i ReadPerfect vil nå bli presentert før det gjøres rede for de utprøvingene som ble benyttet. Bruk og programfunksjoner i ReadPerfect Alle brukere får tilgang til ReadPerfect gjennom nettstedet Her møter brukere først et påloggingsbilde som gir tilgang til verktøyprogrammet. I prototypen er det kun mulig å prøve ut brukegrensesnittet gjennom et begrenset antall forhåndsinnlagte tekster valgt ut for de målgruppene som pilotutprøvingen rettet seg mot (se: Utprøving av ReadPerfect). ReadPerfect- skjermbildet omfatter en styringsmeny til venstre, et tekstfelt i midten og en informasjonsmeny (øverst). I styringsmenyen er det er syv «styrespaker» som åpner for å manipulere med tekstgjengivelsen. I figur 1 vises brukergrensesnittet og et utsnitt av en eksempeltekst hentet fra pilotutprøvingene. Figur 1: Skjermbilde av ReadPerfect Øverst i styringsmenyen finnes først muligheter til å endre skrifttypen (font). Endringene foretas gjennom å flytte markeringsfeltet til den ønskede skrifttypen, og endringene framkommer umiddelbart i teksten. I prototypen er muligheten til valg av skrifttyper begrenset til fire forhåndsdefinerte fonter. Den neste funksjonen i styringsmenyen er en styrespak (joystick) som gjør det mulig å endre bokstavstørrelsen og linjeavstanden. Som nevnt påvirker bokstavstørrelsen og linjeavstanden hverandre. Denne gjensidigheten tas det høyde for ved bruken av styrespaken gjennom at forholdet mellom de faktorene overholdes. Side 11 av 11

12 De neste tre funksjonene omfatter linjebredde, bokstavavstand og ordmellomrom. Disse tre funksjonene manipuleres gjennom å flytte de respektive styrespakene sideveis. Tilpasningsmulighetene er i prototypen gitt visse begrensninger for at teksten skal framstå enhetlig. De to siste styrespakene er plassert på en fargepallett. Disse åpner for å tilpasse fargen på skrifttypen og på tekstbakgrunnen og dermed tilpasse farger og kontraster etter brukerens preferanser. Alle innstillinger lagres i brukerens profil, og når brukeren neste gang tar ReadPerfect i bruk lastes de sist brukte innstilingene som et utgangspunkt for lesingen. Disse innstilingene kan brukeren ytterligere tilpasse om det er ønskelig. Utprøving av ReadPerfect For å få erfaringer med de spesifikasjoner og det brukergrensesnittet som ble lagt til grunn for verktøyprogrammet ReadPerfect, ble det gjennomført to pilotutprøvinger: en i starten av prosjektperioden (januar 2008) og en mot slutten av perioden (november desember 2008). Den første utprøvingen var av eksplorerende karakter, mens den siste ble utformet som et vurderingsdesign. I den siste delen av rapporten vil pilotutprøvingene av ReadPerfect bli presentert og diskutert. Pilotutprøving 1 (januar 2008) Den første utprøvingen ble planlagt som en eksplorerende utprøving der videreutdanningsstudenter ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag deltok. I tillegg deltok en medarbeider ved Tambartun kompetansesenter for synshemmede, avdelingsleder Tore Pukstad i seminaret. Utprøvingen hadde som mål å teste ut og utvikle ulike løsninger og brukergrensesnitt (se vedlegg 1: Skjermbilde fra utprøvingen i januar 2008). Pilotutprøvingen viste seg å by på utfordringer. Manglende kompatibilitet mellom PC-baserte og Mac-baserte systemplattformer og ulike nettlesere begrenset muligheten til en aktiv eksplorerende utprøving der løsninger kunne utvikles på grunnlag av innspill fra deltakerne. Det ble dermed ikke mulig å gjennomføre utprøvingen etter intensjonen. Utprøvingen ble dermed endret til et utviklingsseminar hvor aktuelle støttefunksjoner og løsninger ble drøftet og skissert. Utprøvingen resulterte i at område 1: Utvikling av teknologi for å håndtere ulike systemplattformer og weblesere ble prioritert i det videre arbeidet. Seminaret resulterte også i en detaljert spesifikasjon av utfordringer og forventninger til skjermbaserte løsninger for å ivareta synshemmedes behov ved lesing på skjerm (se vedlegg 2: Notat om skjermlesning og svaksynte). Side 12 av 12

13 Pilotutprøving 2 (november 2008) Før den andre utprøvingen ble det gjennomført flere tester for å sikre kompabiliteten. Selve gjennomføringen fant så sted i november desember 2008, og omfattet en innledende survey, en utprøvingsperiode med bruk av ReadPerfect på utvalgte tekster og en avsluttende servey med fokus mot vurdering av brukergrensesnitt og nytteverdi. Pilotutprøvingen bygger på de funksjonene som er presentert i den foregående delen. I fortsettelsen vil designet bli kort referert før resultatene presenteres. Resultatene og de mottatte kommentarer danner grunnlaget for vurderingene og konklusjonene i rapporten. Design Vurderingsdesignet er basert på et pretest-posttest design med bruk av selvrapportering og vurderingsskalaer. I tillegg ble deltakernes bruk av programfunksjonene registrert. Det ble innhentet både kvantitative og kvalitative data gjennom selvrapporteringsskalaer og kommentarfelt der deltakerne fritt kunne uttale seg. Utvalg: Pilotutprøving 2 omfattet tre grupper brukere: Voksne elever med yrkesrettet, tilpasset opplæring, voksne synshemmede og grunnskoleelever. Kontaktpersonene antydet at vi kunne vente inntil 20 deltakere i gruppene voksne med yrkesrettet opplæring og grunnskoleelever, samt 4 synshemmede, voksne med opplærings og konsulentoppgaver. Responsen ble vesentlig mindre. Det ble derfor tatt nye kontakter med deltakermiljøene og utprøvingsperioden ble utvidet. Det ble i tillegg rekruttert to forsøkspersoner med lesevansker (dysleksi). En samlet oversikt over deltakerne som inngår i materialet er vist i tabell 1: Voksne med yrkesrettet opplæring Synshemmede, voksne med opplærings og konsulentoppgaver (Forventet 4 deltakere) Voksne med lesevansker (dysleksi) (Forventet ca 20 deltakere) Tabell 1: Oversikt over deltakerne i pilotutprøving 2 Grunnskoleelever (6. trinn) (Forventet ca 20 deltakere) Prosedyrer og instrumenter: Som grunnlag for deltakernes vurdering av ReadPerfect ble det utformet en prosedyre som omfattet at deltakerne først ble ledet til å besvare et spørreskjema om forventninger til ReadPerfect-teknologien (se vedlegg 3.1). Etter at spørsmålene var besvart, ble deltakerne automatisk overført til ReadPerfect. Her kunne så deltakerne prøve ut teknologien med et utvalg Side 13 av 13

14 tekster. Tekstene var gruppert og valgt ut med tanke på å ha en viss relevans for de tre deltakergruppene, men det var opp til den enkelte deltaker å selv velge tekst. I tillegg ble det gitt muligheter for å benytte to engelskspråklige tekster («Cinderella» - et eventyr, og «Tigers» - om tigere). Etter bruken av ReadPerfect var deltakerne oppfordret til å svare på et spørreskjema der nytten av programfunksjonene og programmet skulle vurderes (vedlegg 3.2). Det var imidlertid mulig å lukke webleseren uten å delta i den avsluttende vurderingen. Vurderingsområder: Det innledende spørreskjema rettet seg mot deltakernes forventninger til nytten av å kunne tilpasse tekstens gjengivelse på skjermen. Etter at deltakerne hadde oppgitt demografiske data (kjønn,alder, oppvekstland i perioden 0-5 år og yrke), ble de spurt om deres oppfatninger av egne lese- og skriveferdigheter og deres erfaringer med datamaskiner. Før utprøvingen ble deltakerne også spurt om forventninger til et hjelpemiddel som kunne lette tilgangen til tekster presentert på en dataskjerm, da med tanke på informasjon på internett. Etter at deltakerne hadde gjort sine egne erfaringer med ReadPerfect, ble det innhentet informasjon om deres erfaringer gjennom et vurderingsskjema. Her ble deltakernes bruk og erfaringer med de programfunksjonene satt i fokus. Deltakerne ble avslutningsvis spurt om deres opplevelse av hjelp og støtte (nytteverdi) av ReadPerfect og om ReadPerfect hadde svart til forventningene (se vedlegg 3.2). Som et supplement til deltakervurderingene ble det benyttet loggfiler for å få innsikt i bruken av de ulike programfunksjonene. Loggfilene registrerte hver gang en funksjon ble aktivert og hvilke tilpasninger som ble gjort. En svakhet med loggfilene er at de ikke registrerte hvor lenge deltakerne faktisk benyttet ReadPerfect etter at tilpasninger var foretatt. Samlet sett framstår designet som en bred kartlegging av både deltakernes vurderinger og av deres faktiske bruk ReadPerfect. En svakhet i designet er imidlertid at deltakernes samlede bruk av ReadPerfect ikke kunne registrertes. Resultater På bakgrunn av den begrensede oppslutningen om utprøvingen, vil de data som presenteres måtte vurderes som indikasjoner mer enn generaliserbare funn. Rapporten vil dermed måtte betraktes som et utvalg innspill som antyder noen muligheter og begrensninger i ReadPerfect-teknologien. Under utprøvingsperioden deltok 8 aktuelle brukere (kalt deltakere). I tillegg ble det registrert at 9 lærere og fagkonsulenter har sett nærmere på programmet. Informasjon fra disse informantene er også tatt med i analysene. Side 14 av 14

15 Alle de 8 deltakerne i pilotutprøvingen svarte på de innledende spørsmålene om forventningene til ReadPerfect, mens kun to av deltakerne (en grunnskoleelev og en synshemmet deltaker) svarte på det avsluttende vurderingsskjemaet. Det ble imidlertid mottatt en skriftlig vurdering fra den andre synshemmede deltakeren, og denne er tatt inn i resultatrapporten. I gruppen av lærere og fagkonsulenter var det 4 som besvarte det innledende spørreskjemaet. En svarte på vurderingsskjemaet etter bruken av ReadPerfect, men kun gjennom et utvalg kommentarer. Den svake responsen tilsier at vurderingsdesignet ikke klarte å framskaffe den informasjonen som var ønsket og forventet. Dersom en ser dette i lys av den begrensede responsen som tilbudet om å ta del i utprøvingen oppnådde, er det tydelig at det må legges betydelige ressurser inn i et vurderingsdesign for å framskaffe et valid materiale. Brukernes forutsetninger og forventninger Innledningsvis ble det innhentet informasjon om deltakernes dataerfaringer og deres oppfatninger av egne lese- og skriveferdigheter. Deltakernes forventninger til et verktøy for å tilpasse tekstgjengivelsen på en skjerm ble også etterspurt. Tabell 2 viser de gjennomsnittlige verdiene som framkom blant de åtte deltakerne i utprøvingen. Funnene er satt i relasjon til hva lærere og fagkonsulenter oppga selv om disse ikke inngikk som deltakere. Deltakere (N=8) Lærere fagkonsulenter (N=3) Erfaringer med en datamaskin: Vurdering av egne lese- og skriveferdigheter: Forventninger til et hjelpemiddel som kan tilpasse tekstgjengivelsen på en skjerm: (Verdi 1 representerer liten/ ingen bruk av en datamaskin, omfattende lese- og skrivevansker, lave ferdigheter, lave forventninger til et verktøyprogram for å tilpasse tekstgjengivelsen på en skjerm Verdi 6 representerer omfattende bruk av en datamaskin, ingen problemer, svært gode ferdigheter, høye forventninger til et verktøyprogram for å tilpasse tekstgjengivelsen på en skjerm) Tabell 2: Oversikt over gruppenes erfaringer med bruk av en datamaskin, lese- og skriveferdigheter og forventninger til grafisk tilpasning av tekst på en skjerm Tabellen viser at deltakerne oppgir relativt omfattende erfaringer med en datamaskin og relativt gode lese- og skriveferdigheter. Verdiene er som ventet noe lavere enn de vi finner hos de tre Side 15 av 15

16 lærere og fagkonsulentene som svarte på spørsmålene, men de forskjellene som framkommer er av begrenset størrelse. Det viser seg imidlertid at deltakerne oppgir noe større forventninger til et verktøyprogram for å tilpasse tekstgjengivelsen på en skjerm enn hva de tre lærere og fagkonsulentene oppgir. Dette kan oppfattes som et signal om et behov for et hjelpemiddel i møtet med skjermtekster. Ser en nærmere på de underliggende tallene er det et visst samsvar mellom de leseferdigheter som oppgis og deltakernes vurdering av hvor vanskelig det er å lese på en dataskjerm. Deltakerne oppgir lavere verdier for sine skriveferdigheter, men påpeker like fullt at de foretrekker å skrive på en datamaskin framfor med blyant og papir. Materialet understreker at bruken av datateknologien er utstrakt og at teknologien foretrekkes ved skriving. Det framkom få kommentarer i det innledende spørreskjemaet. En av grunnskoleelevene skrev imidlertid at han «gledet seg» og at programmet «kanskje ville være bra». Selv om flere av deltakerne er valgt ut på grunnlag av at de skulle ha vansker ved lesing og skriving, viser selvrapporteringen av leseferdigheter forholdsvis høye verdier. En slik selvrapportering er imidlertid en indikator på egne oppfatninger og egne forventninger. En mer objektiv, testbasert utvelgelse av deltakere kunne vært benyttet for å få et utvalg brukere med mer omfattende lesevansker. Lesing er imidlertid en selvdrevet aktivitet, og de indre oppfatningene som deltakerne sitter inne med er avgjørende for de leseinitiativ som tas. Deltakergruppen utgjør dermed en gruppe brukere med leseerfaringer der de i noen grad synes å lykkes, men hvor de samtidig har klare forventninger til et hjelpemiddel for å kunne lette de utfordringene de møter daglig. Brukernes erfaringer med og vurderinger av ReadPerfect Som nevnt var det kun to deltakere, en grunnskoleelev og en i gruppen synshemmede som svarte på vurderingsskjema etter utprøvingen. En rapportering av tallmaterialet vil dermed være lite formålstjenlig. Vurderingene vil imidlertid framstå som indikatorer for det videre arbeidet med å utforme et brukergrensesnitt for enkelt å kunne manipulere typografiske parametre i tekster gjengitt på en dataskjerm. Både grunnskoleeleven og den synshemmede fagkonsulenten påpeker at funksjonene hadde ulik nytte i ulike situasjoner, men at eksempeltekstene i liten grad krevde særskilt tilpasning. Grunnskoleeleven sa det på denne måten: «endret ikke, jeg bare begynte å lese», men sa samtidig at det var «enkelt å kunne endre fontstørrelsen», at det gikk «mye bedre å lese» og at «forventningene ble innfridd». Den synshemmede fagkonsulenten uttrykte at hun hadde funnet sine måter å løse praktiske vansker i hverdagen, men uttrykte at «mange kan ha nytte av disse funksjonene selv om jeg personlig ikke har det». Begge deltakerne uttrykte dermed et behov for Side 16 av 16

17 å kunne tilpasse teksten etter egne behov og preferanser. Det kan dermed tenkes at det er selve mulighetene til å kunne foreta tilpasninger som er en avgjørende faktor (se også Sølvberg, 2003; Fasting, 2005). I notatet fra den synshemmede deltakeren påpekes enkelte designmessige forhold. Disse vil bli tatt hensyn til i seinere tilpasninger av spørreskjemaet. I kommentarene til ReadPerfect påpekes det imidlertid behov for ytterligere tilpasninger for å øke brukervennligheten for synshemmede. Forholdene retter seg mot at ReadPerfect «utelukkende har basert seg på musebruk for å styre de forskjellige funksjonene». Dette er en merknad som det må tas høyde for i en videreføring av et hovedprosjekt. Valget av tilpasningsmuligheter og «funksjonalitet for å manipulere effektene er ganske ok», men også her påpekes det at «hurtigtaster og piltaster ville gitt en mye mer stødig og sikker metode for svært mange svaksynte». Det etterlyses også en «reset-knapp/ resetfunksjon» for å komme tilbake til et gitt utgangspunkt «hvis man virkelig kommer ut å kjøre». En slik funksjon vil være av nytte for andre brukere enn synshemmede. Det idemessige grunnlaget i ReadPerfect gis dermed tilslutning samtidig som det påpekes at manipuleringsmulighetene må tilrettelegges for synshemmede. En av fagkonsulentene som kommenterte programmet, stilte seg imidlertid svært tvilende til nytteverdien av ReadPerfect. Kommentarene rettet seg mot teknologiske løsninger og mot mulighetene i de programfunksjonene. Vedrørende teknologien ble det påpekt at «bruk av 'frames' reduserer muligheten til å kunne benytte hele skjermen». Dette er et sentralt forhold som vil være nødvendig å ta høyde for i en videreføring av teknologien. Når det gjelder funksjonene ble det påpekt at overlappende fargebruk virket forvirrende og lite gjennomtenkt: «Hvorfor er det f.eks mulig å få blå skrift på blå bakgrunn»? Intensjonen med ReadPerfect er selvsagt ikke å legge til rette for «ekstremkombinasjoner» for mennesker som fra før har vansker med å få tilgang til tekstbasert informasjon på en skjerm, men vi antok at brukerne ville søke mot det optimale og ikke mot negative og begrensende kombinasjoner. Kritikken vil imidlertid bli tatt til etterretning gjennom å sikre at det framkommer en viss kontrast når tekst- og bakgrunnsfarger velges. Utprøvingen viste at brukergrensesnittet med de inkluderte funksjonene har ulik betydning for ulike brukere, at funksjonene i hovedsak er lette å ta i bruk, men at brukergrensesnittet i liten grad ivaretar synshemmede særskilte behov. Side 17 av 17

18 Sammenfattende diskusjon og konklusjon Tekstmengden i samfunnet er generelt økende først og fremst på grunn av det grenseløse tekstutvalget som internett representerer. For å beherske den digitale tekstverden er det ikke nok å ha lesekompetanse, men det er også nødvendig å vite hvordan nettsider er bygget opp, hva som er aktuell informasjon og hva som er kommentarer, reklame eller relaterte linker. Det kreves dermed både funksjonelle persepsjonsevner til å tolke og oppfatte hva som er relevant informasjon, samt nøyaktige, effektive omkodingsferdigheter for å omgjøre typografisk informasjon til mening. Intensjonen med ReadPerfect er å kunne lette noen av de hverdagsutfordringer mange opplever i møtet med tekst presentert via moderne datateknologi. Intensjonen er å benytte den samme teknologien til å støtte opp og kompensere for svekkede funksjoner for alle som trenger tilrettelagt tilgang til tekstbasert informasjon. Dette omfatter blant annet lett tilgang til informasjon som presenteres på internett. Ideen bak ReadPerfect er således å skape en verdig livssituasjon der flest mulig mennesker kan bli selvstendige aktører med kontroll over egne liv. På denne måten inngår prosjektet som et bidrag til en forløsende pedagogikk (The enrichment perspective: Befring, 1997), og til å støtte opp om samfunnets mål om inkludering gjennom å sette flest mulig mennesker i stand til å ta del i kunnskapsutviklende, sosial og kulturell samhandling med omgivelsene - som deltaker og som bidragsyter. Det er ut fra de samme intensjonene vi finner at en rekke offentlige etater tilbyr ulike former for støtte for å gi lettere tilgang til den informasjonen de presenterer, blant annet gjennom muligheter til å få teksten lest opp. Her er det imidlertid nettstedets eiere og redaktører som tar ansvar for å støtte opp om brukernes behov for tilrettelegging. Gjennom prosjektet «Read Perfect» er intensjonen å gi slik støtte uavhengig om nettstedets eier er seg ansvaret bevisst eller ikke. Resultatene som er framlagt viser at det er vanskelig å få fram valid informasjon for å kunne vurdere nybrottsarbeid innen området. Brukernes forventninger om å møte et komplett og fullstendig produkt, begrenser muligheten til å kunne vurdere delkomponenter underveis i prosessen. Resultatene peker samtidig mot at om det kan utvikles et bredt og fleksibelt hjelpemiddel, så vurderes dette som positivt for brukere med behov for tilpasninger, hjelp og støtte. Disse indikatorene må imidlertid sees i lys av den kunnskapen vi har om hovedproblemene hos mennesker med lesevansker: mulighet til raskt og effektivt å oppfatte meningsinnholdet i tekster. Den samlede kunnskapen om leseprosessen og om teknologiske muligheter til å kunne støtte opp om tilgangen til digitaliserte tekster, peker mot to alternative muligheter for videreføring av erfaringene i et framtidig hovedprosjekt. En begrenset videreføring vil rette seg mot å videreutvikle ReadPerfect innenfor rammen av forprosjektet. Dette innebærer at programmet Side 18 av 18

19 utvikles for å optimalisere forhold vedrørende tilpasning av typografiske parametre for aktuelle websider. En slik videreføring vil være av interesse for mennesker som har behov for typografiske tilpasninger av skjermtekster, men vil samtidig i begrenset grad avhjelpe de behov for hjelp og støtte som synshemmede og mennesker med lesevansker opplever. En alternativ og utvidet videreføring av ReadPerfect vil omfatte en utvidelse av støttefunksjonene utover det å kunne manipulere typografiske parametre. Dette vil bidra til at ReadPerfect kan videreutvikles til å bli et sammensatt og fleksibelt verktøy som dekker en rekke behov hos en rekke mennesker med vansker med å få tilgang til tekstbasert informasjon på internett. I et slikt program vil det være naturlig å integrere programfunksjoner som kan lese opp ord eller setninger (foreksempel syntetisk tale) eller lesestøtte gjennom integrering av en lesemarkør som framhever ord eller mindre tekstutsnitt (se blant annet Fasting, 2008). En slik bred videreføring av ReadPerfect innebærer dermed at porteføljen av støttefunksjoner vil utvides. En slik kombinasjon av integrerte funksjoner innplassert i et webbasert program, vil framstå som et fleksibelt hjelpemiddel som kan bidra til at en rekke mennesker som har vansker med å få tilgang til informasjon på internett, kan få tilpasset hjelp og støtte. Teknologien vil også ha i seg pedagogiske funksjoner på ulike nivå. På ordnivå vil teknologien åpne for å tydeliggjøre ordenheter i teksten og derigjennom stimulere etableringen av ortografisk avkoding. På tekstnivå vil et slikt verktøyprogram kunne stimulere til større bruk av tekstbasert informasjon gjennom å gi brukerne tilgang til fagstoff og aktuell informasjon på internett. På individ og samfunnsnivå vil teknologien kunne støtte opp om intensjonen om inkludering gjennom å bidra til at flere mennesker kan bli selvstedige aktører med kontroll over egne liv, uavhengig av leseferdigheter eller persepsjonsevner. --- Side 19 av 19

20 Referanser Befring, E. (1997). The enrichment perspective. Remedial and Special Education, vol. 18, nr. 3, s Bernard, M., et al. (2002). A comparison of popular online fonts: which size and type is best? Usability, vol. News 4. British Dyslexia Association (BDA) (2001). Dyslexia friendly text. British Dyslexia Association. Bråten, I. (2007). Leseforståelse-komponenter, vansker og tiltak. I: Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis, (Red. I. Bråten), Oslo: Cappelen akademisk forlag. Dyson, M. C. (2004). How physical text layout affects reading from screen. Behaviour and Information Technology, vol. 23, nr. 6, s Fasting, R. B. (2005). IKT-basert læringsstøtte for elever med lese- og skrivevansker. Utprøving av MultiFunk, et hjelpemiddel i lese- og skriveopplæringen. doktoravhandling, Institutt for spesialpedagogikk: Universitetet i Oslo. Fasting, R. B. (2008). IKT-basert læringsstøtte for elever med lese- og skrivevansker. Spesialpedagogikk, vol. 08, nr. 7. Felici, J. (2003). The complete manual of typography: a guide to setting perfect type. (Ed.) Berkeley, Calif.: Adobe Press. Gough, P. B. & Tunmer, W. E. (1986). Decoding, reading, and reading disability. Remedial and Special Education, vol. 7, nr. 1, s Hudson, R., Mercer, C. D. & Lane, H. B. (2000). Exploring reading fluency: a paradigmatic overview. Gjengitt fra: Torgesen, J. K., Rashotte, C.A. & Alexander, A. (2001). Principles of fluency instruction in reading: Relationships with established empirical outcomes. I: Dyslexia, Fluency, and the Brain, (Red. M. Wolf), Timonium, Md.: York Press. Høien, T. (1989). Ikonisk persistens og dysleksi. (Red. Stavanger: Rogalandsforskning. Høien, T. & Lundberg, I. (1997). Dysleksi. Fra teori til praksis. (Red. Oslo: Ad notam Gyldendal. Lovegrove, W. & Williams, M. (1993). Visual temporal processing deficits in specific reading disability. I: Visual Processes in Reading and Reading Disabilities, (Red. D. Willows, R. Kruk & E. Corcos), Hillsdale: Lawrence Erlbaum Associates. Ludvigsen, S. R. (2000). Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring og klasserommet. Ny teknologi-nye praksisformer. Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk (LITU-rapport nr 8). Pedagogisk Forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo. Spiekermann, E. & Ginger, E. (2003). Stop Stealing Sheep & find out how type works. (Red. Berkeley, California: Adobe Press. Sølvberg, A. M. (2003). IKT i skolen. En studie av relasjoner mellom bruk av IKT på 8 klassetrinn og noen motivasjonelle faktorer (doktoravhandling). Pedagogisk institutt: Universitetet i Trondheim. Side 20 av 20