3 3-stegs modellen 12

Transkript

1 VEILEDNING I LOKALE OVERVANNSLØSNINGER INNHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Bestemmelser Karmøy kommune Overvannshåndtering nybygg/nye felter Overvannshåndtering eksisterende bygg Maksimal påslippsmengde Avvrenningskoeffisienter Avrenning ikke bebygde tomter (før utbygging) Dimensjonerende nedbør Flomveier Standardløsninger på fordrøyningsbasseng Overvannshåndtering nevnt i veinorm for Karmøy kommune (Kap. 3 kommunal teknisk norm) stegs modellen 12 4 Prinsippløsninger Takvann til infiltrasjon Boligområder, lokalveier og plasser Hovedveier Næringsområder Lukkede løsninger 22 UTGIVELSESDATO VERSJON 03 revidert

2 2/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 1 Bakgrunn Nedbørsituasjonen for Karmøy og landet for øvrig er i endring. Nedbørsmengde og intensitet er økende. Det offentlige avløpsnettet har begrenset kapasitet og kommunen setter krav til på slipp av overvann fra ny bebyggelse og ved endringer også på eksiterende bebyggelse. For å oppfylle kommunens krav må utbyggere håndtere overvannet lokalt før på slipp til det offentlige nettet. Overvannshåndtering for eiendommer som ikke tilkobles kommunalt nett må også planlegges og gode løsninger må velges. NB! Dersom kjeller blir bygd anbefales det at en side har terreng som ligger lavere enn sluk i kjeller gulv og tilrettelegge for at det finnes et avrenningssystem på overflaten som vannet kan renne bort på uten uakseptabel skadevirkninger. I eksisterende områder skjer det en gradvis fortetting alt fra enkelthus opp til store boligfelter. Tilsvarende fortetting skjer også i næringsområder. Innenfor alle områder skal veiareal være med i beregningene. Behovet for lokal overvannshåndtering omfatter også utbygging av veinettet når det er kun vei som skal bygges. Med denne bakgrunn har kommunen utarbeidet en veiledning med oversikt over løsninger som vil fungere lokalt under ulike forhold. Veiledningen er en utfyllende veiledning for VA-norm (va-norm.no) og Standard abonnement vilkår som er hjemlet i gjeldende lovverk for område. Bilde er fra Skudeneshavn sentrum tidlig 1900-tallet

3 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 3/23 2 Bestemmelser Karmøy kommune Karmøy kommune har satt krav til: - Overvannshåndtering fra nybygg - Overvannshåndtering bestående bygg - Maksimal påslippsmengde til ledningsnett - Avrenning fra eksiterende ubebygd område - Tilretteleggelse av flomveier - Standardløsninger på fordrøyningsbasseng - Beregningsmetode for fordrøyningsvolum (eget vedlegg) Karmøy kommune setter krav om overvannshåndtering i alle planprosesser - Kommuneplanarbeidet - Reguleringsplaner - Bebyggelsesplaner/byggesaker Ved dimensjonerende vannmengde skal det ikke være vannansamling i kjørebanen og ikke tilbakeslag til kjellere. Etablere fordrøyning der det er tvil om kapasitet. Naturlige vannveier skal være åpne til vassdrag eller sjø. Lokal Overvanns Disponering (LOD) er mer utfordrende enn tradisjonelle løsninger. Større avhengighet av grunnforhold og grunnvannsnivå. I Karmøy kommune kan dette være vanskelig å få til i de områdene som tidligere er utbygd og der det eventuelt skal fortettes. Det er stor fare for uheldig påvirkning på nabo eiendommene, dersom en fører overvann til terreng. Det er derfor svært viktig at systemene som blir valgt blir sett i sammenheng med grunnforhold. Figuren under viser optimal håndtering av nedbør, men som sagt kan dette være vanskelig å få til i Karmøy kommune og må tilpasses grunnforhold og omgivelser. W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

4 4/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER Overvann som føres til bekk eller elv skal avtales med grunneiere i vassdraget, samt at det må være tilstrekkelig kapasitet. Tiltaket skal ikke medfører skade på egen eller andres eiendom. For felt mindre enn 20 ha kan det benyttes manuell beregningsmetode «rasjonell metode» og for større felt enn 20 ha og komplekse felt skal det alltid benyttes databaserte simuleringsmodeller. 2.1 Overvannshåndtering nybygg/nye felter Overvannshåndtering fra nybygg og tilhørende tomt skal følge de krav som følger av denne veiledning. Overvannsløsning med beregninger og vurderinger skal av ansvarlig prosjekterende vedlegges reguleringsplan/teknisk plan eller rørleggermelding som grunnlag for valgt løsning. 2.2 Overvannshåndtering eksisterende bygg Overvannshåndtering fra eksisterende bygg og tilhørende tomt skal følge de krav som følger av denne veiledning. Unntak kan være tiltak på eksisterende bygg som ikke vil medføre endret/økt tilførsel av overvann til kommunalt nett. Ved kommunale rehabiliteringsprosjekter kan det gis krav til tiltak på eksisterende overvannshåndtering med hjelp i denne veiledning.

5 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 5/23 Ved påbygg eksiterende bygg og andre forhold som øker tilrenning til kommunalt ledningsanlegg vil det gis krav til overvannshåndtering med hjelp i denne veiledning. Denne veiledningen sier ikke noe om arbeider på tomten som ikke medfører øket avrenning f.eks. utskifting av eksiterende drenering, om det vil utløse et krav om fordrøyning. En vil allikevel anbefale å vurdere ny overvannshåndtering for å forbedre eksisterende situasjon, slik at en er forberedt på endringer i klima. Overvannsløsning med beregninger og vurderinger skal av ansvarlig prosjekterende vedlegges rørleggermelding som orientering for valgt løsning. 2.3 Maksimal påslippsmengde Det er satt krav til maksimal påslippsmengde fra de områdene det ikke er dokumentert kapasitet på ledningsanlegg som stikkledninger skal tilknyttes. Ovenfor liggende bebyggelse og planer skal tas med i beregningene av nye hovedledninger. Dersom det ikke er mulighet med annen lokal overvanns disponering, må alt overvann over påslippskrav fordrøyes i åpne eller lukkede bassenger: Boligtomter og næringstomter nært til sjø Direkte til sjø - Ingen krav. Dersom dette går via vassdrag til sjø må grunneiere kontaktes og kapasitet vurderes, samt at tiltaket ikke medfører skade på egen eller andres eiendom. Boligtomter og næringstomter i utbygd område 1,5 l/s pr. 500 m2 (NB! Dersom det ikke er registrert feil eller mangler, W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

6 6/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER oversvømmelser i/på tilkoblet ledning og må avklares med Sektor vann, avløp og renovasjon). Gjelder inntil 3000 m Avvrenningskoeffisienter Type Areal Koeffisient (c) Tette flater 0,85-0,95 Bykjerne 0,70-0,90 Rekkehus-/ leilighetsområde 0,60-0,80 Eneboligområde 0,50-0,70 Grusvei/ -plasser 0,70-0,80 Industriområde 0,70-0,90 Plen, park, eng, skog, dyrket mark etc. 0, Avrenning fra ikke bebygde tomter (før utbygging) For flate og permeable overflater med stor avstand ned til grunnvannsnivået benyttes følgende avrenningskoeffisienter på tilført vannmengde til ledningsanlegget før utbygging: Utbygging innenfor allerede utbygde områder(fortetting) er 0,2 Utbygging innenfor ikke utbygde områder (langt til sluk/led) er 0,1 For områder med bratte og/eller tett overflater og områder med kort avstand ned til grunnvannet: Utbygging innenfor allerede utbygde områder(fortetting) er 0,3 Utbygging innenfor ikke utbygde områder (langt til sluk/led) er 0,2 2.6 Dimensjonerende nedbør Overvannsystemene skal dimensjoneres slik at oversvømmelser og tilbakeslag unngås ved dimensjonerende nedbør. Dimensjonerende nedbør er gitt av tabell under. Det skal benyttes den til en hver tid siste utgave av IVF utgitt av Meteorologisk institutt (MET)

7 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 7/23 Gruppe Plassering Frekvens 1 Landbruksområder og utmark med svært liten fare for skader ved eventuelle oversvømmelser. 10 år 2 Alle områder som ikke omfattes av gruppe 1 eller år 3 Områder der oversvømmelse gir spesielt store økonomiske og/eller samfunnsmessige ulemper 50 år 2.7 Flomveier Reguleringsplaner og byggeplaner skal vise flomvei helt til sjø. Karmøy kommune har korte avstander til sjø. Det aksepteres ikke at flomvei blir tatt i bruk ved dimensjonerende nedbør for ledningsanlegg. Flomveger skal kun tre i funksjon når nedbørintensitet overstiger dimensjonerende for ledningsanlegg. Vær oppmerksom på at det kan bli konflikt når flomvei blir benyttet på veiarealer som benytter veggrøfter til overvannshåndtering. Disse veggrøftene kan ikke ha sitt utløp til andre eiendommer både med tanke på skade og bruk av disse. Bruk av annen eiendom som en del av overvannshåndteringen må avtales med grunneier og tinglyses. Dersom det er fellesledninger i flomvegen eller at det av annen grunn medfører at flomvegen fører vann inn på nedenforliggende eiendommer og inn i hus/grunnmur kan ikke vei benyttes til flomvei. W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

8 8/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER Bilde tatt på Sandve 2013 under en 200 års nedbør 2.8 Standardløsninger på fordrøyningsbasseng NB! kun til bruk på eneboligtomter og mindre boligfelt/næringstomter innenfor utbygde områder som i dag tilfører overvann til eksisterende overvannsledning. Andre områder må kapasitet på eksiterende overvannsledning beregnes og dokumenteres (hele nedslagsfeltet til ledningen må tas med i beregningene). I Karmøy kommune er grunnforholdene i de fleste områder slik at infiltrasjon i liten grad vil være egnet metode for overvannshåndtering (Infiltrasjonsløsninger er beskrevet i kapitel 4). Overvann må i disse tilfelle derfor behandles på annen måte. Dette kan gjøres i åpne magasiner, lukkede magasiner, andre fordrøyningsmetoder eller kombinasjon. Dersom Karmøy kommune skal overta drift og vedlikehold av felles fordrøyningsbasseng for byggefelter må disse utføres som lukkede rørmagasiner. Minimum sandfangdybde er 300 mm. Alle tette magasiner må ha lufting. Konstruerte eller naturlige terrengsøkk, eller arealer som periodevis kan sette deler av eiendommen under vann uten vesentlige ulemper oppstår, kan med fordel utnyttes. Lukkede magasiner er mer kostbar løsning som kan bygges opp på mange måter. Dette kan være oppdimensjonerte overvannsrør, kummer eller plasttanker. Steinmagasiner er også brukt men disse krever oftere fornying. Felles for disse løsningene er fordrøyning av vannet for så å slippe vannet kontrollert til kommunal ledning eller bekk. Karmøy kommune har følgende forslag til løsning på eneboligtomter Dimensjonerende nedbør satt til 20 år. Dersom områdene ligger der oversvømmelse gir spesielt store økonomiske og/eller samfunnsmessige ulemper må tabellen justeres for 50 år nedbør: Areal Avrenning Avrenning Klima Påslipp til Fordrøynings- Strupet koef. Før koef. Etter faktor kommunalt volum flense hull (m2) utbygging utbygging ledningsanl. ved h1=1m ,15 0,5 1,2 1,5 l/s 3,6 m3 27,5 mm ,15 0,5 1,2 3 l/s 7,2 m3 38,5mm ,15 0,5 1,2 4,5 l/s 10,8 m3 47,5 mm

9 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 9/23 Eksempel på beregning på eneboligtomt 500m2: Grunnlagsdata: Areal: ha 0,05 Koeff. I dag 0,15 Beregn q i dag l/s 1,5 Ny koeff. 0,5 Klimafaktor: 1,2 Mag.vol. som funksj.av dim regnbyge for areal 0,05 ha Mag vol. m Mag.vol. som funksj.av dim regnbyge Dim regnbyge (min) Karmøy kommune har følgende forslag til løsning på konsentrert bebyggelse og næringstomter - Dimensjonerende nedbør satt til 20 år. Dersom områdene ligger der oversvømmelse gir spesielt store økonomiske og/eller samfunnsmessige ulemper må tabellen justeres for 50 år nedbør: Areal Avrenning Avrenning Klima Påslipp til Fordrøynings- Strupet flense koef. Før koef. Etter faktor kommunalt volum hull ved (m2) utbygging utbygging ledningsanlegg h1=1m ,15 0,7 1,2 1,5 l/s 6,2 m3 27,5 mm ,15 0,7 1,2 3 l/s 12,4,6 m3 38,5mm ,15 0,7 1,2 9 l/s 37,2 m3 67 mm W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

10 10/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER Grunnlagsdata: Areal: ha 0,3 Koeff. I dag 0,15 Beregn q i dag l/s 9 Ny koeff. 0,7 Klimafaktor: 1,2 Mag.vol. som funksj.av dim regnbyge for areal 0,3 ha Mag vol. m Mag.vol. som funksj.av dim regnbyge Dim regnbyge (min) Strupet avløp fra magasinene skal være enkle å vedlikeholde og kontrollere. En praktisk løsning er å ha innløp og utløp i samme sandfangskum (min 1000 mm). Magasiner må ha lufting samt mulighet for rengjøring/spyling og vedlikehold. All vann skal passere sandfang før fordrøyningsmagasinet. Tillates ikke nødoverløp fra magasin til utløprør. Overløp skal føres til flomvei. F. eks. via rist i lokk over sandfang kum. Eksempel under viser en mulig løsning som vil gjøre inspeksjon og vedlikehold enkelt å utføre. Andre lukkede løsninger er vist i kapitel 4.5).

11 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 11/23 Tabell under viser strupehull i forhold til høyde og ønsket påslipp Høyde i basseng Fra bunn stryping Påslippskrav 1,5 l/s 3 l/s 4,5 l/s 0,5 33 mm 47,5 mm 58 mm 1,0 27,5 mm 38,5 mm 47,5 mm 1,5 24,4 mm 34,5 mm 42,5 mm 2,0 22,5 mm 32,5 mm 39,5 mm 2,5 21,5 mm 30 mm 37 mm 2.9 Overvannshåndtering nevnt i veinorm for Karmøy kommune (Kap. 3 kommunal teknisk norm) Grøfter/ sideareal - Vegens sideareal benyttes til overvannshåndtering/ grøft. Veger skal opparbeides med fall mot veggrøft. Hele det regulerte sidearealet, inkludert åpne grøfter, skal oppbygges med drenerende masser. Sluker monteres i lavbrekk i senter av grøft. Bunn av grøft anlegges 30 cm lavere enn asfaltkant. Risiko og såbarhetsanalyse (ROS) - Det skal utarbeides ROS-analyse. I ROSanalysen må ansvarlig søker vurdere samfunnsrisiko og skadepotensialet ved flom som følge av overvannsavrenningen fra utbyggingsområdet. Dimensjonerings- W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

12 12/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER kriterier som er gitt i Kommunalteknisk norm for vann og avløpsanlegg skal legges til grunn. Flomveger - Det skal planlegges sikre flomveger. Ved planlegging av overvannshåndtering må konsekvenser av flom alltid vurderes og flomveger planlegges, både når det bygges i områder med eksisterende bebyggelse og i nye områder. Naturlige åpne vannveger skal bevares og ikke legges om eller stenges. Flomavrenning utover dimensjonerende regn skal ledes bort i sikre flomveger uten å gjøre skade på egen eller andres eiendom. Hydrologisk vurdering av planområdet skal innarbeides i planbeskrivelsen og følge reguleringssøknaden. I planbestemmelsenes fellesbestemmelser skal følgende krav innarbeides: Planlagte flomveger skal framgå av teknisk plan for hele utbyggingsområdet og godkjennes av kommunen. Løsninger for håndtering av overvann og planlagte flomveger skal framgå av skisse til teknisk plan. 3 3-stegs modellen Med lokal overvannshåndtering forstås håndtering av regnvann og smeltevann fra tette flater lokalt før påslipp til offentlig nett. I praksis innebærer dette tiltak utført av den enkelte grunneier på egen tomt. I lokal overvannshåndtering henvises det ofte til 3-stegsmodellen; Infiltrasjon fordrøyning flomvei. Hensikten er primært fordrøye/forsinke avrenningen fra tette flater slik at avrenningsmengden til offentlig nett ikke overskrider gitte grenser. Forutsetningen for å oppnå dette er at man etablerer løsninger som midlertidig magasinerer regnvannet. For mindre utbygginger vil det være uhensiktsmessig å skille mellom infiltrasjon og fordrøyning da mange løsninger integrerer disse funksjonene. NB! Se punkt 2.6. Flomveier derimot har en konkret og tydelig

13 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 13/23 funksjon for å ivareta trygg utledning av overvann under ekstreme situasjoner. Flomveier må være sammenhengende løsninger på tvers av eiendomsgrensene. 4 Prinsippløsninger 4.1 Takvann til infiltrasjon Overvann fra harde flater som tak føres primært til infiltrasjon. Overvannets strømning i grunnen gir en effektiv fordrøyning før vannet når frem til vannforekomst/drenssystemer (fig. 1). Forutsetningen for lokal håndtering av takvann er at det er terrengfall ut fra bygningskroppene. Valg av løsning forutsetter kjennskap til infiltrasjonskapasiteten i grunnen. Men det er også mulig å kombinere de 2 løsningene ved å utstyre løsning til venstre med et strupet utløp. Alternativt kan løsning i fig. 2 benyttes som kombinerer infiltrasjon med håndtering av overskytende vann i en bygget infiltrasjonssone med overløps-/drensledning. Figur 1. Infiltrasjonsløsninger for takvann på arealer med permeable og tette jordmasser (Ill. COWI) Figur 2. Infiltrasjonsløsning for takvann kombinert med drens-/overløpsledning (Ill. COWI). W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

14 14/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER Figur 3 viser en åpen dam for takvann som er et alternativ til infiltrasjonsløsninger. Dammen kombineres med grøntstruktur og kan som vist i figuren, etableres i tett bebyggelse. Dammen har en positiv visuell og rekreativ virkning for beboerne. Ved å kun lede takvann til dammen sikrer man at vannkvaliteten er god (klart vann). Figur 3. Fordrøyningsdam for takvann i tett bebyggelse. 4.2 Boligområder, lokalveier og plasser I bebyggelse kan det etableres felles infiltrasjonssoner for å ta hånd om overvann fra både tak, lokalveier og plasser. Infiltrasjonssonen utformes som grøft (nedsenket areale) og etableres langs lokalveier og g/s-veier. Infiltrasjonssonen er bygd opp av permeable masser og er derfor uavhengig av grunnforholdene på stedet. Forurensninger i veivannet tilbakeholdes i infiltrasjonssonen. Infiltrasjonssonen kan etableres med drensledning med struping som har påslipp til off. nett eller direkte til resipient/grøntstruktur. (fig. 4-5). Bebyggelsen må ligge høyere en utomhusarealene/veiene. Prinsippskisse av infiltrasjonssone/-grøft er vist i figur 6. Infiltrasjonssonen fungere kombinert for infiltrasjon, magasinering på overflaten og som flomvei.

15 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 15/23 Figur 4. Bygde infiltrasjonssoner i boligområde med tette/åpne jordmasser (plan/snitt). (Ill. COWI). Figur 5. Eksempel på nedsenket infiltrasjonssone langs bebyggelse (venstre). Tilrenning fra gangvei og taknedløp. Til høyre eksempel på infiltrasjonssone på P- plass. Sonene kan også fungere som flomveier for ekstremnedbør. W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

16 16/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER Figur 6. Prinsippskisse av infiltrasjonssone (infiltrasjonsgrøft) for håndtering av overvann fra tak, veier og plasser (Ill. COWI). Figur 7-10 viser eksempler på infiltrasjonssone langs boligvei og gate. Figur 7. Prinsippskisse for lokal håndtering av overvann og flomvei langs lokalvei (plan/snitt) (Ill. COWI).

17 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 17/23 Figur 8. Eksempler på lokale infiltrasjonssoner for overvann langs veier i boligbebyggelse. I venstre bilde ledes veivann ut til infiltrasjonssonen. I høyre bilde føres både veivann og takvann til infiltrasjonssonen (viser situasjon ved kraftig nedbør). Figur 9. Prinsippskisse infiltrasjonssone i bygate (plan/snitt). Kantstein m/åpninger kan erstattes med nedsenket kantstein (Ill. COWI). W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

18 18/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER Figur 10. Eksempel på nedsenket infiltrasjonssone i bygate. Kantsteinen har spalteåpninger for utledning av overvannet til grøntsonen. 4.3 Hovedveier Langs hovedveier er følgende overvannsløsninger aktuelle for å oppnå fordrøyning og tilbakeholdelse av forurensninger: a) Lukket løsning kombinert med sentralt overvannsbasseng: Tradisjonell lukket drens/overvannsløsning (drens- og overvannsledning m/ sandfang/sluk i grøft) kombineres med et sentralt overvannsbasseng før utledning til vannforekomst eller påslipp til avløpsnett. Løsningen gir fordrøyning og rensing (sedimentering) av overvannet. (fig. 11 ) Figur 11 : Løsning m/lukket overvannssystem langs veien kombinert med sentralt overvannsbasseng (Ill. COWI)

19 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 19/23. b) Infiltrasjonsgrøft Løsningen tilsvarer prinsippløsning vist i fig 6 og 12. Figur 12: Infiltrasjonsgrøft med drens-/overløpsledning og overløpssluk (overløpssluk ikke inntegnet) (Ill. COWI). c) Transport og fordrøyning i veigrøft: Transport av veivann i sidegrøft frem til lokale fordrøyningsbasseng langs veilinja bygget som en utvidelse av veigrøfta (Figur og 14). Løsningen gir i første rekke fordrøyning av veiavrenningen lokalt før utledning til resipient eller påslipp til avløpsnett. Strupet utløp fra bassengene til resipient. Løsningen har ikke overvannsledning (bare drensledning). Bassenget tømmes etter hver regnhendelse og vil ikke ha permanent vannspeil. W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

20 20/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER Figur 13 Planskisse løsning 4 med transport av veivann i sidegrøft frem til lokalt overvannsbasseng (Ill. COWI). Figur 14: Løsning 4 snitt A i Figur Veivann transporteres på overflaten i sidegrøft frem til basseng (Ill. COWI). 4.4 Næringsområder Utbygging av næringsområder medfører ofte store takflater og utomhusarealer med tette flater for parkering, varehåndtering etc.. Overvannet bør håndteres lokalt i åpne løsninger som infiltrasjonssoner eller dammer før utledning til grøntstruktur/vannforekomst (figur15-17). Ved planlegging av næringsområder er målsetningen å plassere bygningene høyt og med utearealer som har fall fra byggene og mot eiendomsgrensen. I eiendomsgrensene mot naboeiendom og veinett etableres soner for fordrøyning og infiltrasjon av overvannet. Sonene

21 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 21/23 dimensjoneres for å magasinere avrenningen fra en gitt nedbør på overflaten og som deretter infiltreres i grunnen. Infiltrert vann fanges opp av underliggende drenssystem eller underliggende drenerende masser (stein-/pukkmasser). Der næringsbygg legges på sprengsteinsfylling kan takvannet (rent vann) ledes til steinfyllinga forutsatt at grunnen har god infiltrasjonsevne eller god drenering til lavliggende arealer. Figur 15. Håndtering av overvann i infiltrasjonssoner i næringsområder med tett grunn (plan/snitt).i områder med drenerende undergrunn (steinfylling etc) vil det ikke være behov for overløps- eller overvannsledninger (Ill. COWI). Figur 16. Eksempler på nedsenket infiltrasjonssone i et næringsområde. Overvann kan magasineres på overflaten opp til nivået på opphøyd sluk. Sluket fungerer som nødoverløp. W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx

22 22/23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER Figur 17. Prinsippskisser for lokal håndtering av overvann i nærings-og handelsområder. Avrenning til infiltrasjonssone (venstre) og avrenning til fordrøyningsdam (høyre) (Ill. COWI). 4.5 Lukkede løsninger Det finnes flere prefabrikerte løsninger for fordrøyning av overvann. Noen løsninger kombinerer fordrøyning med infiltrasjon. Generelt er regelmessig drift med slamfjerning nødvendig i denne type løsninger Fig 18-19). Figur 18. Eksempel på fordrøyning i rørmagasin og tank (løsningen kan kombineres med infiltrasjon før påslipp til offentlig nett.

23 LOKALE OVERVANNSLØSNINGER 23/23 Figur 19. Eksempel på fordrøyningsløsning som kombinerer magasinering og infiltrasjon (kassetter til venstre og kammer til høyre, begge er åpne i bunnen). W:\4_Teknisk_etat\4_4 VAR-avdelingen\14_Standarder_regelverk_veiledninger\Overvann\1_Gjeldende_Veiledere\Veiledning_lokal_overvannshåndtering2.docx