Jegertropp. Metadata PRØVE PRØVE. Håndbok for HV - Jegertroppen SIKKERHETSGRADERING: KORTTITTEL: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL:

Transkript

1

2 Jegertropp Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV - Jegertroppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet ANSVARLIG UTGIVER: Sjef Heimevernets skole- og kompetansesenter GJELDER FOR: Heimevernet VERSJON: 1.1 FORRIGE VERSJON: 1.0 2

3 Innhold GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD Jegertroppens konsept og rolle GENERELT INFORMASJONSINNHENTING JEGERTROPPENS ROLLE I INNHENTINGSTJENESTEN KRAV TIL JEGEREN Troppens kapasiteter JEGERTROPPENS KAPASITETER TROPPSSTAB JEGERLAG/PATRULJE Organisasjon ORGANISASJON JEGERLAG UTRUSTNING JEGERLAG BEFALETS OG TROPPSSTABENS OPPGAVER ORGANISATORISK TILHØRIGHET Jegertroppens taktiske oppgaver ORGANISERING AV TROPPEN I OPPDRAGSLØSING INNSETTING OGINFILTRASJON OPPKLARING OVERVÅKNING EKSFILTRASJON OG UTHENTING REORGANISERING VIKTIGE MOMENTER IFBM INFORMASJONSINNHENTINGSOPPDRAG Utvikling til strid INNLEDNING ORGANISERING INNDELING I GRUPPER MOTTAK AV VARSLINGSORDRE MOTTAK AV ORDRE GROVVURDERING TIDSPLAN FORELØPIG PLAN BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER STRAKSTILTAK VARSLINGSORDRE (SOTTAR) REKOGNOSERING OPERASJONSORDRE - OPO ORDREMØTE LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN Lederskap LEDERSKAPSTEORI OPPDRAGSBASERT LEDELSE SITUASJONSBESTEMT LEDELSE DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE KRAV TIL DEG SOM LEDEREN: BEFALETS MOMENTLISTE Sikkerhet HENSIKT UD 2-1 SIKKERHETSBESTEMMELSER I FORSVARET RISIKOVURDERING SECURITY Utdanning, trening og øving RETNINGSLINJER TROPPSSJEFENS ROLLE IFM TRENING MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER Utdanningsprogram ENKELTMANNSNIVÅ (NIVÅ 1) Våpentjeneste

4 9.1.2 Felttjeneste Trening i maktanvendelse Samband Sanitet Fysisk fostring, kart og kompass Vintertjeneste CBRN Feltarbeider/ingeniør Materiell og instrument Organisasjon/etikk/miljøvern OPERATIV FAGUTDANNING (NIVÅ 2A) Utvikling til strid Forflytning Patruljeoppdrag Overvåkning Sikringsoppdrag ikke relevant for jegertroppen Stridsdriller Samband ikke relevant for jegertroppen Sanitet ikke relevant for jegertroppen CBRN ikke relevant for jegertroppen MP ikke relevant for jegertroppen Reorganisering Troppsstaben SOP FOR JEGERTROPPEN FRA STRIDSTEKNIKK FOR HEIMEVERNET

5 5

6 1 Jegertroppens konsept og rolle 1.1 GENERELT Håndboken for jegertroppen skal danne den teoretiske plattformen for utførelse av tropps og lags oppdrag for jegertroppen, samt oppdrag for oppklaringslaget i innsatstroppen og utrykningstroppen. Dette reglementet må sees i sammenheng med Stridsteknikk for HV (prosedyrebeskrivelser), gjeldende skytetabeller, reglementer og UD 2-1. En av hovedoppgavene til Heimevernet er objektsikring. Prinsippene for objektsikring er: 1) Sterkest mulig sikring av vital del 2) Tidligst mulig deteksjon 3) Hurtig reaksjon Det er behovet for tidligst mulig deteksjon, som er jegertroppens rolle i en større sammenheng. Kjernen i oppdragsløsningen for jeger- og oppklaringslag er å drive informasjonsinnhenting. Dette vil si å skaffe relevant informasjon og rapportere/melde informasjonen på en hensiktsmessig måte til oppdragsgiver. Alt vi lærer av stridsteknikk og metoder, er hjelpemidler i oppdragsløsningen for å støtte opp under informasjonsinnhentingen. Jegertroppen og oppklaringslaget skal være i stand til å drive skjult informasjonsinnhenting under alle forhold, overalt i Norge. 1.2 INFORMASJONSINNHENTING Informasjonsinnhenting omfatter summen av alle tiltak som iverksettes, for tidligst mulig å detektere aktivitet som kan true egen oppdragsløsning. Informasjonsinnehenting innebærer en kontinuerlig innhenting, rapportering og vurdering av all fremmed aktivitet. Effektiv informasjonsinnhenting gir derfor sjefer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å iverksette mottiltak innen eget ansvarsområde. Ved å analysere begrepet informasjonsinnhenting kommer en fram til flere utledede oppdrag. For jegertroppen innebærer dette oppklaring og overvåking, som skal kunne utføres skjult. Innhentingsorganene, OP og patruljer er avdelingssjefens sensorer (øyne og ører). Den totale mengden av informasjon, er sjefens grunnlag for å ta de riktige operative beslutninger. Basert på den mottatte informasjonen bearbeider normalt S-2/E/S-seksjonen dette om til etterretninger. Informasjonsinnhenting dreier seg om å finne mest mulig korrekte, detaljerte, relevante og tidsnøyaktige opplysninger om partenes aktivitet, lendet og føret. Etterretningsmeldinger/rapporter fra høyere enhets innhentingsorganer er med på å skape grunnlag for avdelingens beslutningstaking. Ytterligere opplysninger fra Jegertropper, O/K-tropper, HV-områder, ikkeinnkalte mannskaper, sivile, politi og andre samarbeidspartnere/organisasjoner gir avdelingssjefen et enda bedre og mer detaljert beslutningsgrunnlag. Innsamling og systematisering av informasjon i operasjonsområdet blir normalt ledet av S-2. Til å hjelpe seg med dette arbeidet har S-2 en E/S-seksjon som består av inntil tre befal. Her blir all informasjon fra operasjonsområdet og fra høyere enheter, samlet, bearbeidet og videresendt. Dette blir sammenstilt med opplysninger fra andre kilder, for å få et mest mulig komplett bilde av situasjonen. S-2 er faglig ansvarlig for innhentingstjenesten i eget operasjonsområde. Med bakgrunn i innsatsstyrkesjefens etterretningsbehov, utarbeider S-2 en innhentingsplan for operasjonsområdet. 6

7 Innhentingsplanen ligger til grunn når innsatsstyrkesjefen gir oppdrag til underavdelinger som driver innhenting som primæroppdrag og sekundæroppdrag til andre enheter. S-2 utarbeider også etterretnings- og sikkerhetsvedlegget til operasjonsplanen (vedlegg D). Her blir oppdrag til underavdelinger som gjelder etterretning og sikkerhet konkretisert. Fortløpende oppdatering skjer ved at E-oversikter/rapporter blir utsendt til underavdelingene. Jegertroppssjefen må sørge for å holde seg oppdatert på E oversikter og rapporter fra S JEGERTROPPENS ROLLE I INNHENTINGSTJENESTEN Jegertroppen representerer avdelingssjefens (normalt innsatsstyrkesjefens) hovedkapasitet når det gjelder innhentingstjenesten i operasjonsområdet. I dette ligger det at jegeren skal inneha spisskompetanse på skjult innhenting gjennom patruljer og observasjonsposter. I en tidlig fase vil mye av informasjonen til E-cella komme fra det sivile samfunn, samt HV-avdelinger som løser sikringsoppdrag. Innhentingstjenesten i HV vil i stor grad være basert på synlig og åpen virksomhet. Tiden vil i stor grad nyttes til å sjekke mottatte opplysninger og overvåking av viktige installasjoner, samt til trening/forberedelser. Dersom situasjonen eskalerer, vil jegertroppen bli mer og mer sentral i etterretningsarbeidet. En større del av innhentingstjenesten vil foregå skjult, og mer krevende teknikker/metoder må brukes for å skaffe viktig informasjon. Avdelings-/innsatsstyrkesjefen har også i langt større grad behov for handlefrihet etterhvert som situasjonen utvikler seg. Det er av stor viktighet å ha en avdeling som er klar til å løse oppdrag på kort tid (hurtig og effektiv UTS-prosess). Det er også av stor viktighet at avdelingen behersker teknikker for innhenting av informasjon gjennom skjult virksomhet. På denne måten kan avdelings-/innsatsstyrkesjefen raskt skaffe seg informasjon fra hele operasjonsområdet når behov melder seg. Jegertroppssjefen samarbeider normalt nært med S-2 og S-3 når det gjelder egne avdelingers grupperinger og aktivitet. Han samarbeider normalt med S-2 under planlegging av jegertroppens oppdrag. Jegertroppssjef kan også medvirke når innhentingsplanen for operasjonsområdet blir utarbeidet. For øvrig er jegertroppssjef med på alle nest høyere enhets/innsatsstyrkens ordremøter. Her koordinerer han detaljer med de andre som er til stede. Han får vite om andre avdelingers gruppering og aktivitet, og opplysninger/etterretning utveksles. Jegertroppsjefen orienterer om egen tropps operasjoner. Koordinering av aktivitet er av svært stor betydning for jegertroppen. Denne opererer over et større område, og er helt avhengig av gode avklaringer med alle avdelinger i sin del av operasjonsområdet. Avdelingen i innsatsstyrken evt andre egne styrker i operasjonsområdet er avhengig av kjennskap til andre egne enheter/avdelinger. Dette er viktig for å unngå at en feilaktig oppfatter en av sine egne enheter/avdelinger som fiende ( blue on blue ), dyktighet på dette området er en kritisk suksessfaktor for å kunne løse oppdrag på en god og sikker måte. Samlokalisering av KO Under utførelse av oppdrag går E-meldinger fra jegertroppen normalt til S-2/innsatsstyrke KO. I den sammenheng er det en fordel at jegertroppssjefen samlokaliserer jegertroppens KO og oppholder seg i nærheten av S-2/E-cella, slik at informasjon fra OP og patruljer tolkes korrekt og at beslutninger kan tas raskere med tanke på disponering/omdisponering av både jegerenheter og andre avdelinger. Jegertroppssjefen er faglig rådgiver for S2/S3 når det gjelder hensiktsmessig disponering av sine sensorer. Jegertroppssjef bør kontinuerlig følge opp overfor S2/S3 at bruken av sensorene er hensiktsmessig i forhold til situasjonsbildet. 7

8 Jegertroppssjefen samarbeider normalt med følgende offiserer i innsatskommandoen: S-2 Planlegging og ledelse av innhentingsoperasjoner. S-3 Planlegging og ledelse. S-4 Etterforsyning av jegertroppen, tildeling av nødvendig og spesielt materiell utover standard utrustning. S-6 Tildeling, muligheter og begrensninger angående disponering og bruk av sambandsmidler og SOI. Jegertroppens hovedoppgave er innhenting av opplysninger til avdelingssjefen (som normalt er innsatsstyrkesjefen) innenfor tildelt operasjonsområde. I tillegg kan jegertroppen gi andre avdelinger og styrker nødvendig informasjon, slik at disse blir best mulig rustet til å løse sine oppdrag på en hurtig og effektiv måte. Jegerlag/patrulje må være i stand til å holde seg skjult over lengre tid, uten å røpe sin identitet og tilstedeværelse. Et eksempel på dette er samarbeid mellom jegertroppen og innsatstroppen: Jeger lokaliserer og overvåker målet, samtidig blir sambandsforbindelse etablert mellom jegerop og innsatstroppen, slik at nødvendig informasjon blir utvekslet og jegerop dirigerer reaksjonsstyrken inn mot målet. Eventuelt kan oppklaringslag/patrulje fra innsatstroppen overta posisjonene til jeger og dermed styre innsatstropp inn på målet på egnet måte. Lignende samarbeid bør også opprettes i forbindelse med sikring av nøkkelpunkt (NP), overvåking av kritiske punkt mm. Her kan reaksjonsstyrken være innsatstropp, eller enheter fra objektsikringstroppen eller utrykningstroppen. 1.4 KRAV TIL JEGEREN Jegertroppen skal være en avdeling med høy faglig kompetanse og gode fysiske egenskaper. Jegerlagene skal være i stand til å operere i minimum 3 døgn, uten etterforsyning og under krevende forhold og minimum 7 døgn for jegertroppen, Jegertroppen må takle varierende rammefaktorer i langt større grad enn andre avdelinger i operasjonsområdet. Det er av stor betydning at jegerlag/patrulje har en effektiv utvikling til strid, slik at tiden utnyttes best mulig og at de får en rask reaksjonstid for å kunne gi informasjon fra sine sensorer i en tidlig fase slik at denne kan benyttes i operasjonsplanleggingen. Jegertroppen skal også operere over et større geografisk område. For å sikre god lokalkunnskap i troppen, er det en fordel å rekruttere mannskap fra hele operasjonsområdet. Dette gjelder spesielt i tettbebygde områder, der totalbildet er veldig uoversiktlig. Følgende punkter bør derfor vektlegges ved rekruttering til jegertroppen: høy motivasjon selvdisiplin lokalkjennskap, det vil si rekruttere fra hele operasjonsområdet jegererfaring fra tidligere tjeneste/førstegangstjeneste tåle mentale påkjenninger god fysisk form (både løps-, marsj og muskelkondisjon vektlegges) 8

9 2 Troppens kapasiteter 2.1 JEGERTROPPENS KAPASITETER Jegertroppens hovedoppgave er å innhente opplysninger til avdelingen man tilhører eller støtter. Normalt vil dette være innsatsstyrken, hvor jegertroppen rapporterer til ledelseselementet eller S-2 seksjonen, som bearbeider informasjonen. S-2 og jegertroppssjef er innsatsstyrkesjefens faglige rådgivere for disponering og bruk av jegertroppen. Overvåke Ambisjonsnivået er primært skjult OP i felt, bygning eller kjøretøy. Oppklare akse, punkt eller område. Ambisjonsnivået er primært skjult oppklaring. Jegerlagene er trent og utrustet for å kunne operere selvstendig over lengre tid(minimum 3 døgn). Forhold som lendet, vær, føre, trusselnivå, oppdragets art og kompleksitet spiller inn når en skal vurdere hvor langt tidsrom og i hvilket omfang jegertroppen klarer å levere sine kapasiteter. Det er derfor i stor grad opp til den enkelte oppdragsgiver, i samråd med jegertroppsjef å disponere jegertroppen eller jegerlaget på en hensiktsmessig måte. 2.2 TROPPSSTAB Oppgaver: planlegge og lede troppen til å løse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. utdanne og trene troppen til å løse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse Være i stand til: Planlegge, lede og gjennomføre aktuelle oppdrag med troppen, herunder: gjennomføre utvikling til strid lede troppen i taktisk forflytning til fots og oppsatt på kjøretøy lede troppen i oppdragsløsning etablere og drifte samband internt i troppen planlegge og gjennomføre sanitetstjenesten i troppen planlegge og gjennomføre forsyningstjenesten i troppen 2.3 JEGERLAG/PATRULJE Oppgaver: Som del av troppen eller selvstendig delta i løsning av oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. Være i stand til: gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå gjennomføre taktisk forflytning som lag til fots og oppsatt på kjøretøy gjennomføre overvåkning gjennomføre akseoppklaring Gjennomføre punktoppklaring Gjennomføre områdeoppklaring gjennomføre reorganisering vedlikeholde stridsevne over tid 9

10 3 Organisasjon 3.1 ORGANISASJON Jegertroppen består av en jegertroppsstab og mellom (minimum) fire til (maksimum) seks jegerlag. Jegertroppens organisering: Stab (2-3-5) Sjef: Lt NK: Fenr Tr.ass/Sb.korp/San.korp Liten jegertropp Jegertropp ( ) Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Stab (2-3-5) Sjef: Lt NK: Fenr Tr.ass/Sb.korp/San.korp Middels jegertropp Jegertropp ( ) Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Stor jegertropp Jegertropp ( ) Stab (2-3-5) Sjef: Lt NK: Fenr Tr.ass/Sb.korp/San.korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp 10

11 3.2 JEGERLAG Et jegerlag har en fast organisasjon. Laget består av seks personer som vist på bildet under. Laget ledes av en lagfører (sersjant) og i hans fravær ledes laget av nestlagføreren (sersjant/korporal). I tillegg kommer fire jegermannskaper med hver sin primærfunksjon. Lagfører Fenr/sjt Jegerlag (2-4-6) Nestlagfører Sjt/korp Jeger 1 Speider Jeger 2 Samband Jeger 3 Sanitet Jeger 4 LMG skytter Figur: Organisering jegerlag Lagfører (fenrik/sersjant) Lagfører (LF) leder laget, og er ansvarlig for planlegging, ordregiving, forberedelser, at oppdraget løses i henhold til sjefens intensjon, samt reorganisering. Lagfører er også ansvarlig for lagets personell og materiell. Det anbefales at lagfører står for selve navigeringen under oppdragsløsningen, dette bidrar til god situasjonsoversikt som er en forutsetning for å kunne lede laget på en god måte. Dersom LF trenger støtte til navigeringen, kan andre lags-/patruljemedlemmer beordres til dette. Da kan det være hensiktsmessig at denne jegeren går mellom speider og lagfører. Det kan i mange sammenhenger være fordelaktig at lagføreren går med samband.lf må under patruljeoppdrag opptreslik at man til enhver tid har kontroll over patruljen, herunder kommunikasjon til speider og de som går bak i formasjonen. Nestlagfører (sersjant/korporal) NLF leder ofte utførelsen av de praktiske gjøremål under planlegging og klargjøring for oppdrag. NLF kan være ansvarlig for å hente og fordele materiell og forbruk til laget. Overtar som LF dersom LF faller fra. Oppholder seg normalt i den bakre delen av laget under forflytning. 11

12 Jeger 1 (menig) Speider Er den som går fremst i patruljen og har et særlig ansvar for observasjon og varsling i lagets front. Speideren skal sammen med lagfører finne den beste marsjveien i terrenget/microlendet. Speideren gir varsel om fiendtlig aktivitet, minefelt eller endring i terrenget som medfører dårligere skjul. Speideren er ansvarlig for å holde kontakt bakover til LF/PF. Speideren bør være utstyrt med håndholdt kikkert og lysforsterkningsbriller. Speideren bør ikke pålegges andre oppgaver under utførelse av patruljetjeneste enn speiderfunksjonen. Under klargjøring av et oppdrag kan han bistå lagfører med å utarbeide rutekort og programmere ruten inn på GPS. Det er ikke gitt at det er den samme personen som alltid går i front. Det kan derfor være hensiktsmessig å rullere på speiderfunksjonen mellom lagsmedlemmene. Eksempelvis kan dyp snø gjøre det slitsomt å hele tiden gå først å tråkke spor. Jeger 2 (menig) Sambandsmann Sambandsmann er ansvarlig for vedlikehold av sambandsmateriellet og at dette materiellet er i driftsmessig stand. Sambandsmann forbereder og bistår lagfører i planleggingen avsambandstjenesten ifbm oppdragsløsing.alle i laget skal kunne betjene det sambandsmateriellet som lagetdisponerer. Sambandsmannen går normalt bak lagfører, dersom ikke lagfører selv går samband til høyere enhet. Jeger 3 (menig) Sanitetsmann (SAN) Hovedoppgaven vil være å medbringe og holde kontroll på lagets sanitetsutstyr, samt bistå lagfører i planleggingen av sanitetstjenesten under oppdragsløsing. Funksjonen bør besettes av personell med gode sanitetskunnskaper, håndplukket enten fra sanitetsavdelinger eller personell fra jegertroppen som er gitt spesialopplæring innen fagfeltet. Jeger 4 (menig) LMG-skytter LMG-skytter er utstyrt med MINIMI (som sitt personlige våpen). Dette i den hensikt å gi laget økt ildkraft ved en eventuell ildstrid/kontakt.lmg gir et stort ildvolum. Våpenet bør primært brukes mot grupper av personell, områdemål eller upansrede kjøretøy. Våpenet fungerer godt i en statisk posisjon, for eksempel i en ildbase eller vaktpost. For maksimal effekt bør et LMG plasseres lavt og flankerende slik at det kan gi en raserende virkning. Praktisk skuddvidde er 400 m mot personellmål og 600 m mot områdemål, personellgrupper og kjøretøy. Forhold som skytestilling, vind, sikt og skytterens ferdigheter spiller inn. Skytterens evne til å observere nedslag og målets beskaffenhet har betydning for treffsannsynligheten. Lagfører og LMG-skytter må vurdere hvilke mål våpenet skal brukes mot. Avstand til målet, størrelsen på målet og den trusselen målet utgjør, må vurderes. Mot enkelte mål vil andre våpen i laget være mer hensiktsmessig. 3.3 UTRUSTNING JEGERLAG Tjenestestilling LMG skytter Stridsutrustning Grunnutrustning HK 416 N Kompass Nattmonokler Ammo ihht oppdrag Minimi Annen utrustning Spotterskop m/trefot Håndholdt kikkert Digitalt kamera GPS LFR MRR Laserpeker 3x forstørrer til HK416 AG HK (40 mm) Sanitetssats, lag Jervenduk/OP løsning Telt Kokeapparat med kjele 12

13 3.4 BEFALETS OG TROPPSSTABENS OPPGAVER Stilling Ledelse/Utvikling Trening Oppsetting Operasjoner Sjef NK Trass Sbkorp Sankorp LF NLF Lede troppen under gjennomføring av alle aktiviteter herunder trening og operasjoner. Utvikling av troppens befal med fokus på NK og LF. Støtte troppssjefs ledelse av troppen under alle aktiviteter herunder trening og operasjoner. I troppssjefs fravær, ansvar som troppssjef. Må til enhver tid være klar til å overta som tr.sjef Utvikling av troppens befal med fokus på LF og personell i troppsstaben. Ved NK`s fravær, leder han troppsstaben. Leder eget lag under gjennomføring av alle aktiviteter. Lede laget i LFs fravær. I lagførers fravær, ansvar som lagfører. Må til enhver tid være klar til å overta som lagfører. Ved behov lede deler av laget under gjennomføring av alle aktiviteter. Planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav. Ansvar for at troppen tilfredsstiller de gjeldende operative krav herunder krav til enkeltmann, lag og tropp. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav. Planlegge og gjennomføre trening av tr-stab iht gjeldende operative krav. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på materiellkjennskap. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på samband. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på sanitet. Planlegge og gjennomføre trening av eget lag iht gjeldende operative krav. Ansvar for at eget lag tilfredsstiller de gjeldende operative krav. Bistå LF med utdanning og trening av eget lag og iht de gjeldende operative krav. Planlegge og sette opp egen tropp ifm trening og operasjoner iht retningslinjer gitt i ESO for egen I-styrke. Bistå troppssjef i oppsetting av troppen ifm trening og operasjoner. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på behovet for nødvendig logistikk for aktiviteten. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på etablering av tilstrekkelig samband for aktiviteten. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på tilstrekkelig sanitetsdekning for aktiviteten. Planlegge og sette opp eget lag ifm trening og operasjoner, iht retningslinjer fra troppssjef. Bistå LF ifm oppsetting av og klargjøring av eget lag. Planlegge og gjennomføre operasjoner med egen tropp iht gjeldende ambisjoner og krav for troppen. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp. Etablere og drifte trko på 24t basis. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på logistikk. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens materiellplass. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på samband. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens interne og eksterne samband. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på sanitet. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens sanitetsrede. Planlegge og gjennomføre operasjoner med eget lag som del av troppen Støtt LF med planlegging og gjennomføring av operasjoner med eget lag som del av troppen. 13

14 3.5 ORGANISATORISK TILHØRIGHET Det er innsatsstyrkesjefen som normalt fører kommando over troppen. Jegerressursen er imidlertid viktig når det gjelder handlefriheten i en større sammenheng, innsatsstyrkesjef kan derfor overføre kommando over jegerlag til andre avdelinger, dersom den taktiske situasjonen tilsier dette. Overføring av kommando/kontroll må klart framkomme i ordrer eller planverk. Jegertroppen er normalt organisatorisk lagt direkte under innsatsstyrken. På denne måten trener og utdanner jegertroppen i et større fagmiljø, samtidig som troppen kan operere i hele innsatsstyrkens teig. Oppklaringslaget i innsatstroppen og utrykningstroppen støtter normalt egen tropp under oppdragsløsing. Av den grunn er ikke oppklaringslaget utrustet med samme mengde og type materiell som jegerlagene (som normalt opererer på lengre avstander og over lengre tid). 4 Jegertroppens taktiske oppgaver 4.1 ORGANISERING AV TROPPEN I OPPDRAGSLØSING Normalt etableres troppen i en troppsbase, hvor lagene opererer ut i fra. En slik organisering sparer personell til vakthold, sambandsvakter osv. Denne organisering gir også troppssjef nærhet til sine lag, som forenkler ledelse, forsyningstjeneste osv. Prinsipielt er det hensiktsmessig å samlokalisere jegertroppsko med I-styrke KO. Dette muliggjør tett samarbeid mellom jegertroppssjef og S-2, samt reduserer vaktbelastningen ifm nærsikring. I de tilfeller der jegertroppen blir underlagt andre avdelinger gjelder det samme prinsippet, om at det i mange tilfeller vil være hensiktsmessig å samlokalisere jegertroppens KO med overordnet avdelings etterretningscelle/element. Det er oppdragets art, trusselen og tid som er styrende for hvor mange lag i troppen som er i oppdragsløsning og trening/hvile. Normalt vil det ikke være hensiktsmessig å ha mer enn 50% - 75% av lagene i oppdragsløsning samtidig, der de andre lagene hviler/trener og er i beredskap. Troppssjef må til enhver tid vurdere hvor mange lag som er i oppdragsløsning, slik at troppens oppdrag løses og stridsutholdenheten ivaretas. Dette kapitlet beskriver i korte trekk de ulike fasene for jegerlaget under oppdragsløsingen. 4.2 INNSETTING OGINFILTRASJON En innsetting innebærer at jegerlaget blir transportert med et hjul- /beltekjøretøy, fartøy, helikopter eller lignende fra egen troppsbase til et avlastingspunkt.forberedelsene ifbm innsetting gjøres i utvikling til strid. Planen som jegerlaget/lagfører har laget for oppdragsløsingen må også inkludere innsettingsfasen. Dersom laget ikke gjennomfører innsettingen selv, må lagfører koordinere planen med vognfører/fartøysjef/pilot på innsettingsmiddelet. Infiltrasjon vil si å ta seg gjennom fiendens linjer. Infiltrasjon er en forflytningsfase som normalt skjer ved hjelp av lag/patruljes egne ressurser. Infiltrasjonen kan da være fasen fra avlastningspunktet til jegerlaget ankommer målet. Forflytningen skjer som regel til fots, ski eller truger, men en kan også velge å forflytte seg ved hjelp av feltvogn eller snøscooter hvis dette er tilgjengelig og hensiktsmessig. 4.3 OPPKLARING Oppklaring eren gangs systematisk gjennomsøking av en fremrykningsakse, ett punkt, eller et område for å innhente opplysninger om fiendens styrke, gruppering og virksomhet, samt informasjon om lendet. Oppdragsformuleringen kan være: Oppklar (-akse, -punkt eller område), i den hensikt å 14

15 Akseoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av aksen og terrenget langs denne, avhengig av hva en skal se etter (steder hvor kjt kan være parkert, høyder hvor våpen kan virke inn på veien etc).med akse menes vei, jernbanelinje, dalføre, fjellovergang eller andre aktuelle fremrykningsakser hvor fiendtlige eller egne avdelinger kan tenkes å rykke frem eller oppholde seg.oppdraget løses gjerne ved en kombinasjon mellom OP og patruljer. Teknikk ifbm akseoppklaring. Områdeoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av lende i ett avgrenset område, begrenset av linjer i terrenget eller på kartet. For jegertroppen kan en områdeoppklaring være oppklaring av flere akser innen ett område. Områdeoppklaring forutsetter innsetting av minst ett lag/patrulje, men gjerne flere. Oppdraget løses gjerne ved en kombinasjon mellom OP og patruljer. Områdets begrensninger kan være naturlige linjer i terrenget (elver, jernbanelinjereller veier), eller rette linjer som går langs bestemte rutelinjer på kartet. Dette gies i oppdraget til laget. Teknikk ifbm områdeoppklaring. Punktoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av et klart avgrenset punkt for raskt å fastslå mistenkelig eller fiendtlig aktivitet i punktet. Ett punkt kan eksempelvis være ett hus, en ansamling av flere hus, ett veikryss, en parkeringsplass osv. I utgangspunktet skal hele punktet (med tilhørende nærområde) gjennomsøkes. Tidspress vil ofte medføre en prioritering av de områder hvor det er mest sannsynlig at fienden vil gruppere. Punktoppklaring kan gjennomføres motorisert eller til fots. Blomstring er en metode som kan brukes for å løse slike oppdrag. Teknikk ifbm punktoppklaring. 4.4 OVERVÅKNING Oppdragsformuleringen Overvåk innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon, for å oppnå opplysninger om fiendens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, punkt, langs en fremrykningslinje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt punkt/linje i et bestemt tidsrom, eller avkrefte deres tilstedeværelse. 15

16 Dette innebærer også krav til rapportering av informasjonen. Observasjonspost (OP) er stedet hvorfra personellet utfører overvåkning. I tillegg til den normale virksomheten i en OP (observasjon og innrapportering), bør personellet også være forberedt på å kunne lede reaksjonsstyrker inn mot målet, lede ild og observere og rapportere CBRN relaterte hendelser. Ofte kan OP benyttes sammen i kombinasjon med patruljer som kan drive oppklaring i målområdet. Jegertroppen skal være i stand til å drive skjult overvåkning under alle forhold, overalt i Norge. Oppdragsformuleringen kan være: Overvåk XXXX, i den hensikt å EKSFILTRASJON OG UTHENTING Eksfiltrasjon vil si å ta seg gjennom fiendens linjer, fra målet og tilbake til egen teig. Eksfiltrasjon er en forflytningsfase som normalt skjer ved hjelp av lag/patruljes egne ressurser. Dette er normalt forflytningsfasen fra målet, OP en eller basen tiluthentingspunktet. Forflytningen skjer som regel til fots, ski eller truger. Man kan også velge å forflytte seg ved hjelp av feltvogn eller snøscooter hvis dette er tilgjengelig og hensiktsmessig. Uthenting er fasen fra laget laster om bord i kjøretøyet/fartøyet til man har returnert til base/reorganiseringssted.uthentingen må være planlagt og godt koordinert. Dette inkluderer også hvordan laget skal gi seg til kjenne. Uthentingen kan gjennomføres med flere midler. Dette kan for eksempel være hjulkjøretøy (feltvogn, minibuss, lastebil etc), beltekjøretøy (beltevogn, snøsooter), fartøyer og helikopter. 4.6 REORGANISERING Denne fasen dekker arbeidet som jegerlaget må gjennomføre etter endt oppdrag. Laget må gjennomføre debrief (etterretningsmessig, taktisk og evt emosjonell). Etterretningsmessig debrief bør gjennomføres så raskt som mulig. Denne debriefen kan ledes av S-2, troppssjef eller lagfører og de momentene som blir gått gjennom skal dokumenteres i patruljerapporten. Det vil være en stor fordel å visualisere viktige observasjoner i form av bilder eller skisser.den taktiske debriefen bør også inneholde elementer av erfaringslæring/-overføring til bruk innad i lag og tropp. I reorganiseringsfasen må laget få oversikt over alt materiellet og de avslutter med å foreta klar til strid(kts). Sluttilstanden er oppnådd når laget har gitt fra seg alle viktige opplysninger fra oppdraget og at de samtidig skal være i stand til å starte stridsutvikling for nytt oppdrag. 4.7 VIKTIGE MOMENTER IFBM INFORMASJONSINNHENTINGSOPPDRAG Oppdragsforståelse og trusselvurdering Hva som er kritisk informasjon og hva som er annen relevant informasjon,må avklares før oppdragsløsingen starter. Desto mer kritisk informasjon er, desto viktigere er det at dette meldes til høyere enhet så raskt som mulig. I forkant av oppdraget må det også avklares hvordan informasjonen skal rapporteres/presenteres og hvem som skal ha informasjonen. Det er avgjørende at alle i jegertroppen som deltar i operasjonen, forstår hva som er hensikten med oppdraget man utfører, hvilken informasjon som skal skaffes oghva man faktisk skal se etter. Hvilke opplysninger og observasjoner er oppdragsgiver interessert i? Det er viktig å merke seg at avkreftelser også er relevant informasjon og skal derfor meldes til oppdragsgiver. Troppssjef og lagfører har et stort ansvar i forbindelse med ordremottak og ordregiving, når det gjelder å forstå og videreformidle høyere sjefs intensjon med oppdraget som er gitt ens egen enhet. Lagfører må altså sørge for at resten av laget har en korrekt forståelse av oppdraget. Samtidig bør hver oppdragsgiver gjennomføre en backbrief med underordnet enhet, for å sikre at de har forstått intensjonen med oppdraget og at de vil løse oppdraget ihht sjefens intensjon og trusselen de står ovenfor. Backbrief gjennomføres normalt kort tid etter at oppdraget er gitt. I alle ledd er det viktig å raskest mulig informere overordnet avdeling, dersom oppdraget ikke kan løses ihht gitte tidsfrister eller ved manglende muligheter til å løse oppdrag. Innhentingsplan 16

17 På Innsatskommandonivået og høyere nivå, er det normalt at etterretningsseksjonen utarbeider en innhentingsplan. Dette er et overordnet dokument som systematiserer alle spørsmål avdelingen skal ha svar på og hvem som skal skaffe de. Det er normalt innhentingsplanen som utleder oppdragene til jegertroppen og avdelingens andre innhentingsorganer. En god innhentingsplan bør inneholde identifiserende indikatorer. Desto mer detaljert indikatorene er, desto lettere vil det være for den enkelte jeger å forstå hvilken informasjon som skal skaffes og rapporteres. En god innhentingsplan skal også gi føringer for hvordan, til hvem og når det skal rapporteres, samt om negativ informasjon (avkreftelser) også skal rapporteres. Troppssjefs disponering av lagene Troppssjefens disponering av jegerlagene må stå i forhold til overordnet sjefs intensjon for jegertroppen og trusselvurderingen av operasjonsområdet (fiendens sannsynligste og farligste handlemåte). Troppssjef må selv vurdere hva trusselen, sjefens intensjon og operasjonsområdet innebærer for hvordan jegertroppen best mulig skal løse sitt oppdrag og hvordan jegerlagene skal disponeres. Enkelhet og handlefrihet er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Observasjonsteknikk For å kunne skaffe informasjon fra operasjonsområdet, er det viktig å observere effektivt og å aktivt bruke de hjelpemidlene (kikkert og nattoptikk) som en har til rådighet, samt å ta godt vare på disse hjelpemidlene. I mørke kan hørselen være den sansen man vil få mest bruk for, og det å gjennomføre hyppige lyttepauser kan derfor være viktig. Meldingstjeneste/rapporteringsrutiner En melding er en muntlig eller skriftlig gjengivelse av situasjonen. Ved god meldingstjeneste får sjefen god situasjonsoversikt. Sjefen føler seg trygg, kan ta de riktige beslutninger i rett tid og det gies forutsetninger for å lage goder planer og en vil ha gode sjanser for å lykkes. Ved dårlig meldingstjeneste vil sjefen handle i blinde, bli utrygg, vil lett kunne ta feilaktige beslutninger, og motstanderen kan få overtaket. Det er vanskelig å sette opp bestemte regler for når man skal melde, men disse eksemplene skal en alltid melde: o Første gang en treffer på motstanderen. o Når en oppdager nye troppetyper. o Når motstanderen får forsterkninger eller trekker seg tilbake. o Om viktig lende er besatt eller ikke. o Når orienteringen ikke stemmer med virkeligheten. o Motstanderens artilleri eller panseravdelinger. o Når eget oppdrag er løst, eller ordre utført. o Overraskende forandringer i situasjonen. Meld også at det ikke er noe å melde. En patrulje som ikke gir livstegn fra seg, kan få sjefen til å tro at patruljen ikke har nådd sitt mål, eller at den er tatt av motstanderen. Dette kan reguleres av troppssjef gjennom bruke av sende/meldevinduer. I slike tilfeller går lagene på nett i sende/meldevindu og ber som et minimum og signalrapport og allerhelst gir en kort status til KO. En meldings verdi beror på hvor fort den kommer fram og hvor nøyaktig den er. En gammel melding eller en unøyaktig eller feilaktig melding, kan volde de største skader og være årsak til store ulykker. Jegertroppen skal ha gode meldingsrutiner som blant annet gir grunnlag for at jegertroppssjefen har god situasjonsoversikt over egne lag. Dette bidrar igjen til økt sikkerhet for lagene, dersom noe skulle gå galt. Bruk av meldevinduer, daglig statusrapportering av texas/sibir/las vegas, åpningsmelding og meldepunkter m.m bidrar til dette. Kartkalk med nødvendig info om lagets plan, skal også leveres troppssjef før oppdraget starter. Informasjonen som jegerlagene skaffer seg, kan rapporteres på forskjellige måter. Det vanligste er å rapportere hastemeldinger direkte over samband. Deretter kan utfyllende informasjon og informasjon som ikke haster, rapporteres via meldingsfunksjonen på MRR og LFR. Etter endt patrulje/oppklaringsoppdrag er 17

18 det vanlig å skrive en patruljerapport. De som skaffer informasjonen må også være i stand til å gi en enkel og presis brief til oppdragsgiver. Visualisering av informasjonen Ett bilde kan fortelle mer enn 1000 ord! Det er mye lettere å videreformidle informasjon som er visualisert, enn om en kun skulle basert seg på tekst og ord. Derfor bør all relevant informasjon suppleres med skisser og/eller bilder. Grundighet og nøyaktighet er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Fakta og antagelser Det er lov til å komme med egne vurderinger, men da må det komme klart frem i rapporteringen at det er en vurdering. Det er særdeles viktig å skille mellom hva som faktisk observeres/høres og hva som er antagelser. Dokumentasjon Normalt skal informasjonen dokumenteres. For jegertroppen innebærer dette at jegerko fører stridsjournal og at jegerlagene leverer patruljerapport etter endt patruljeoppdrag og fører OP logg ved overvåking. Bilder av hendelser, personell og materiell sikrer også god dokumentasjon. Disse dokumentene er også juridisk gyldige. Overvåking For å kunne melde inn opplysninger fra en OP, må man ha sambandsforbindelse til høyere enhet og en må ha god oversikt over målområdet. Uten sambandsforbindelse, har ikke OP en noen funksjon. NB! Bruk av melde/sendevinduer kan i mange tilfeller være hensiktsmessig, for å spare batterikapasiteten eller for å redusere sambandstrafikken pga fare for å bli peilet. Oppklaring Under patruljeoppdrag, som eksempelvis oppklaring bør vi normalt også tilstrebe å ha samband kontinuerlig, selv om dette kan være vanskelig å oppnå. Under løsing av oppklaringsoppdrag er som regel innrapporteringen en patruljerapport, men observasjoner av tidskritisk art, skal meldes inn på samband uten tap av tid. JegertroppsKO/høyere enhet skal alltid være tilgjengelig på nett. Jegertroppens oppdragsportefølje med kapasiteter og ambisjonsnivå er til enhver tid oppdatert i KOP. Dette danner klare kapasitetsbehov, ambisjonsnivå og krav til tjenesten, og åpner ikke for noen form for egen tolkning. Innsatsstyrken er en regional/nasjonal kapasitet der lag/tropper kan bli underlagt andre avdelinger. Dette forutsetter et likt operasjonsmønster der plan/uts prosesser og utførelsen samsvarer i de forskjellige avdelingene. Troppen skal levere de påkrevde kapasiteter med det aktuelle ambisjonsnivået. Med den begrensede tiden avdelingen har til trening, er det viktig at man fokuserer og trener på de påkrevde teknikker og disipliner. Denne håndboken skal i tillegg dekke de teknikker og disipliner som oppklaringslag/patrulje i innsatstropp eller utrykningstropp har behov for. Noen av teknikkene og disiplinene er ikke aktuelt for oppklaringslaget, så det er viktig at disse prioriterer sin trening opp mot de konkrete kapasiteter de skal levere til egen tropp. NB: Husk at UD 2-1 styrer all trening og operasjoner i fredstid, og vil til enhver tid være gjeldende. Sørg for at du har siste versjon av UD 2-1 med alle oppdateringer og endringer. All undervisning skal gjennomføres/holdes av godkjent instruktør. 5 Utvikling til strid 5.1 INNLEDNING Utvikling til strid er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den får første varsling om et oppdrag, til den er klar til å løse det. 18

19 Hensikten med en fast fremgangsmåte for utvikling til strid er å spare tid, samt at avdelingen er godt forberedt til oppdragsløsning. For å ivareta at avdelingen er klar til å løse oppdraget innen tidsfristen, er det viktig at praktiske forberedelser (KTS, trening, etterforsyning og vedlikehold) foregår parallelt med planleggingen i avdelingen. Troppssjef og lagførere gjennomføre planlegging og rekognosering. Resten av troppen under ledelse av NK gjennomfører praktiske forberedelser for oppdrag. 5.2 ORGANISERING INNDELING I GRUPPER Siden troppen gjennomfører både planlegging og praktiske forberedelser parallelt, bør troppen deles inn i faste grupper. Den tradisjonelle gruppeinndeling er som følger. R-gruppe Troppsjef SB korp Lagførere O-gruppe R-gruppe S-gruppe S-gruppe NK tropp Trst (-) Tropp (-) R2-gruppe NK tropp Veiviser Det er selvfølgelig opp til den enkelte troppssjef å bestemme seg for hvilken inndeling han/hun ønsker å ha i forhold til tid til rådighet, ressurser, kompetanse og den aktuelle trusselen. Hensikten er som beskrevet innledningsvis, at nødvendige forberedelser foregår parallelt på alle nivå. R-2 gruppen brukes ved overgang til nytt oppdrag uten at det forrige er avsluttet, og R-gruppen således ikke kan frigjøres. 5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE Etter mottak av overordnet sjefs varslingsordre. Utarbeider troppssjef sin ordre om forberedelser (OOF), den bør inneholde: - Situasjon - Oppdrag - Klargjøring av rekognoserings gruppe (R-gruppe) - Klargjøring av strids gruppe (S-gruppe) - Administrative tiltak 5.4 MOTTAK AV ORDRE På bakgrunn av overordnet sjefs varslingsordre, bestemmer troppssjef hvem han tar med seg til ordremøtet. Møt alltid tidlig frem til et O-møte minutter vil gi deg tid til å studere situasjonskartet, ajourføre ditt eget kart, og ellers prate litt løst og fast med stabens nøkkelpersonell, noe som alltid er nyttig 19

20 Mottak av ordre er en treningssak. Når ordren gis skal du få med deg mye på kort tid og kanskje under primitive forhold som gjør det vanskelig å notere. Det viktigste er allikevel å kjenne en 5-punktsordre så godt at du vet når de forskjellige punkter som angår deg kommer. Mye av det din sjef gir i sin ordre, kan du sette rett inn i din ordre. Klargjør derfor notisblokken din med overskrifter og underpunkter med ledig plass slik at du kan fylle inn etter hvert. 5.5 GROVVURDERING Etter du har mottatt ordren, starter du planleggingen av ditt oppdrag. Grovvurderingen er det første du gjennomfører. Tenk gjennom ordren, vurder kart og lende, grovvurderingen skal ende ut i din foreløpige plan, tidsplan, rek plan og evt strakstiltak. Utarbeidelse av tidsplanen starter normalt parallelt med grovvurderingen. Bindinger ifm tid noteres ned i din tidslinjal, slik at dette blir ivaretatt i din grovplan. Grovvurderingen følger følgende mal. (STOR) S: Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd o Hva er det min sjef ønsker at jeg skal oppnå? o Hva sier oppdraget? Hvilke føringer og begrensninger har jeg fått? o Hva sier soldatkortet og andre reguleringer? T: Trussel o Hvem er motstanderen? Hvilke kapasiteter har han? o Hvordan vil motstanderen opptre mot oss? Hva vil han oppnå? o Beskriv farligste og mest sannsynlige handlemåte. O: Området vi skal operere i. o Definer operasjonsområdes utstrekning med hjemmelsgrunnlag o Hvilke deler av området er mest interessante? o Er området bebygd?, hvordan er den sivile ferdselen? o Hvordan skal jeg komme meg til og fra området? o Studer kart, flyfoto og snakk med kjentfolk. R: Ressurser vi trenger o Hvor mye personell, og hvilken type materiell og kjøretøy skal vi bringe med oss? o Fra hvilke avdelinger trenger vi støtte? o Hvor er nærmeste san-avdeling? Hvor lang evakueringstid er det dit? o Kjenner vi noen i området? 20

21 5.6 TIDSPLAN Tidsplanen er troppssjefens verktøy for å styre tidsforbruket fram til oppdraget er effektivt. Begynn alltid med når oppdraget skal være effektivt, og jobb det bakover i tid. Denne skal ta hensyn til. Hva skal du og avdelingen gjøre, før, under og etter oppdraget? Alle fastpunkter settes opp herunder. Oppdraget effektivt Tid for troppens ordremøte Øvrige fastpunkter gitt i ordren Tid nå Tiden fram til oppdraget effektivt deles normalt likt mellom deg og LF. I de tilfeller en har dårlig tid, vil det være umulig å dele tiden likt mellom deg og LFère. Da er det veldig viktig at lagene starter og trene oppdragsspesifikt etter mottak av din VO. Tid nå O-møte tropp Evt O-møte tropp Oppdraget Til disp troppsjef. Rek og Til disp for lagfører (ordre og fortsatt trening) Klar til strid og Trening på oppdrag (S- 5.7 FORELØPIG PLAN På bakgrunn av grovvurderingen, og tidsplanleggingen lager troppssjef sin foreløpige plan. Dette er i korte trekk hvordan troppssjef vil løse sitt oppdrag med de inngangsverdier han har pr nå. Foreløpig plan Hensikten og sluttilstanden med oppdraget Hvordan oppdrages skal løses i grove trekk i operasjonsområde Hvordan skal lagene nyttes Bruk av tid 5.8 BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER Backbriefen er at overordnet sjefs kontrollverktøy for å forsikre seg om at troppssjefen har forstått sitt oppdrag. Denne kontrollen bør gjennomføres etter at troppssjef har lagt sin foreløpige plan, slik at evt misforståelser blir rettet opp før troppssjefen starter sin detaljerte planlegging av oppdraget. Overordnet sjef må initiere tid og sted for backbriefen. 21

22 Innhold i backbrief fra troppssjef: Forklar overordnet sjef hvordan du har forstått ditt oppdrag, og hva det innebærer. - Forklar din intensjon - Foreløpig plan - Tidsplan - Behov 5.9 STRAKSTILTAK Som et resultat av grovvurderingen kan det ha dukket opp forhold ifm oppdragsløsningen som er vesentlig å få iverksatt så fort som mulig i UTS - prosessen. Dette kan vare: - Skaffe til viktig materiell som troppen ikke har - Skaffe til veie opplysninger om motstanderen, operasjonsområdet osv - Anmodning om støtte i oppdragsløsningen - Behov for egen oppklaring og overvåkning - Behov for trening - Osv De tiltak som skal iverksettes i egen avdeling gis normalt som føringer i varslingsordren. Egen oppklaring og overvåkning iverksettes i egen enkeltordre til det aktuelle lag. Anmodninger om støtte og materiell iverksettes som anmodninger med begrunnelse til høyere enhet VARSLINGSORDRE (SOTTAR) Varslingsordren gis til troppen slik at spesifikke praktiske forberedelser kan starte. Varslingsordren formidles til troppen på en mest praktisk måte. Er troppen samlet gis den til alle samlet, tar det tid å samle troppen kan det være fornuftig å gi denne til lagførerne. Ved tidspress for troppssjef, kan NK- tropp ta seg av formidlingen. SITUASJON o o o OPPDRAG o o Beskriv den lokale trussel, herunder motstanderen i operasjonsområdet, andre egne styrker, samvirke. Ordrett slik du har fått det. Forklar hensikten med oppdraget. TID OG STED FOR O-MØTE o o Når og hvor. Hvilke forberedelser ønskes gjort til O-møte. TIDLIGSTE TIDSPUNKT FOR AVMARSJ o Gis som tid eller marsjberedskap ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER o Gjennomføring av KTS ift eksisterende trussel, herunder oppdrag til befalet, utrustning, trening, mat, hvile, med mer. REKOGNOSERING o Hvem rekognoserer hva, når? 22

23 5.11 REKOGNOSERING Etter at varslingsordren er formidlet, fortsetter arbeidet med å ferdigstille egen ordre. For de oppdragene som krever oppklaring og overvåkning, nyttes oppklaringslaget med evt støtte fra MØR til overvåkning. Disse sendes ut så raskt som mulig. I de tilfeller rekognosering av operasjonsområdet er gjennomførbart ift trusselen, gjennomfører R-gruppen rekognosering.hensikten med en slik rekognosering er å finne ut om troppssjefens foreløpige plan kan gjennomføres vurdert opp mot det terrenget og det oppdraget en skal inn i. Før rekognoseringen iverksettes av R-gruppa lager troppssjef en enkel rekognoseringsplan, slik at rekognoseringen gjennomføres effektivt og målrettet. Rekognoseringen er også tidspunktet for å etablere kontakt med personer som er viktige for oppdragsløsningen.troppssjefen må allerede på dette tidspunktet tenke på hvordan han vil visualisere sin stridside/plan på det kommende ordremøtet. Skaff kart, lag skisser og skaff/ta bilder av det aktuelle objektet/terrenget under rekognoseringen, slik at ordremottakerne på en best mulig måte får en forståelse av oppdragsløsningen og de faktiske forhold i operasjonsområde og på objektet/oppdragsstedet OPERASJONSORDRE - OPO Etter at rekognoseringen er ferdig og foreløpig plan er justert, har troppssjefen alle inngangsverdier til å ferdigstille sin ordre. Denne bygges opp etter malen for 5. punktsordre. 1 SITUASJON a) Generelt b) Motstanderen: Alle kjente opplysninger om trusselen troppen vil kunne komme i kontakt med: - hvem er det - signalement - hvilke kapasiteter innehar motstanderen - hans sannsynligste og farligste handlemåte mot oss c) Andre egne styrker: Her skal først høyere avdelings (områdets) oppdrag være med, så sideordnede (andre tropper i området). d) Underleggelser og avgivelser: Avdelinger utenfra som skal underlegges oss (tid, sted, varighet). Egne underavdelinger som skal avgis til andre. 2. OPPDRAG Egen tropps oppdrag, ordrett slik det er gitt fra områdesjef. 3. UTFØRELSE Intensjon Hensikt Målsettinger (metode) Ønsket sluttsituasjon a) Plan: Start alltid nært i tid og gi en kronologisk beskrivelse av gangen i oppdraget. Forklar med egne ord hvordan du har tenkt å løse ditt oppdrag med troppen, hvordan du har tenkt å nytte dine lag og hvorfor (ikke fortell hvilke lag som skal gjøre hva). Her er det viktig at din stridside kommer godt fram, slik at alle skjønner helheten. b) Lag 1 23

24 Her gis oppdrag til underavdelingene. Gi lagførerne rom der det er mulighet. Gi oppdrag i hva de skal gjøre/oppnå, og med hvilken hensikt. Ikke gi hvordan oppdraget skal løses. Oppdragsformuleringen starter med en av følgende begreper: - på ordre, - vær forberedt på eller iverksett. c) Lag 2 d) Lag 3 e) Fellesbestemmelser: Dette er det siste punktet under UTFØRELSE, her skal punkter som er felles for 2 eller flere underavdelinger være med. Eksempler på slike punkter kan være: beredskaps grad, feltrop, marsjrekkefølge, feltarbeider, ROE etc. 4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE a) Generelt: Her skal først områdets/kommandoens forsyningsplasser stå, d v s ammunisjonsplass, drivstoff o l alt etter behov. b) Ammunisjon: Hvordan etterforsynes ammunisjon. Eventuelt føringer på hvor mye ammunisjon skal bringes med ut på oppdraget c) Materiell: Sperremateriell, disponering og bruk av nattobservasjonsutstyr, ABC-vernedrakt, vest kroppspansring, miner etc d) Sanitet: Hvor skal sårede evakueres til? Hvilket ansvar har det enkelte lag? Hvor er troppens rede? e) Forpleining: Hvordan forpleies troppen? f) Transport: Fordeling av tildelte kjøretøy 5. STRIDSLEDELSE OG SAMBAND a) Samband: Bestemmelser om radiofrekvenser, koder, kallesignaler, tildeling av sambandsmidler. b) Stridsledelse: - Hvor er overordnet kommandoplass - Hvor er tropps KO, og sjefens plass 5.13 ORDREMØTE Ordremøtet bør tilstrebes gjennomførtmed samlet tropp. Hensikten med ordremøtet er å formidle til hele troppen hvordan troppssjefen har tenkt å løse sitt oppdrag, han skal selge sin stridside. Ordren gis iht 5.punkts ordre malen. Ordren gis på en skisse/modellbord slik at planen til troppssjef blir godt visualisert. Unngå toveiskommunikasjon under selve O-møtet. La spørsmålene komme til slutt, slik at ordren ikke blir for oppstykket og folk mister konsentrasjonen. Ordremøtet gjennomføres på følgende måte: - lendeorientering på skisse/modellbord - fremføring av 5 punkts ordren - spørsmål - kontroll at lagførere har forstått sitt oppdrag (forklare på modell) 24