Overvåknings- /kontrolltroppen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåknings- /kontrolltroppen"

Transkript

1

2 Overvåknings- /kontrolltroppen Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV OK-troppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet ANSVARLIG FAGMYNDIGHET: Sjef Heimevernets skole- og kompetansesenter GJELDER FOR: Heimevernet VERSJON: 0.2 FORRIGE VERSJON: 0.1 2

3 Innhold Innhold... 3 GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD Overvåkning- og kontrolltroppens konsept og rolle GENERELT Troppens kapasiteter TROPPSSTAB O/K LAGET Organisasjon TROPPENS ORGANISASJON BEFALETS OG TROPPSSTABENS OPPGAVER ORGANISASJON LAG OG PATRULJE ANSVAR OG OPPGAVER I PATRULJEN O/K troppens taktiske oppgaver ORGANISERING AV TROPPEN I OPPDRAGSLØSNING FORFLYTNING OVERVÅKING Gjennomføring av overvåkningsoppdrag Overvåking med bruk av kjøretøy KONTROLLPATRULJER INFORMASJONSPATRULJER KONTAKTPATRULJER VEIKONTROLLPOST REORGANISERING VIKTIGE MOMENTER I FORBINDELSE MED OPPDRAGSLØSNING Utvikling til strid INNLEDNING ORGANISERING INNDELING I GRUPPER MOTTAK AV VARSLINGSORDRE MOTTAK AV ORDRE GROVVURDERING TIDSPLAN FORELØPIG PLAN BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER STRAKSTILTAK VARSLINGSORDRE (SOTTAR) REKOGNOSERING OPERASJONSORDRE - OPO ORDREMØTE LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN Lederskap LEDERSKAPSTEORI OPPDRAGSBASERT LEDELSE SITUASJONSBESTEMT LEDELSE DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE KRAV TIL DEG SOM LEDEREN: BEFALETS MOMENTLISTE Sikkerhet i Forsvaret SAFETY (HMS) UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser i Forsvaret Risikovurdering SECURITY Operasjonssikkerhet (OPSEC) Utdanning, trening og øving RETNINGSLINJER TROPPSSJEFENS ROLLE IFM TRENING MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER Utdanningsprogram ENKELTMANNSNIVÅ (NIVÅ 1)

4 9.1.1 Våpentjeneste Felttjeneste Trening i maktanvendelse Sambandstjeneste Sanitet Fysisk fostring/kart og kompass Vintertjeneste CBRN tjeneste Feltarbeider/ingeniør Materiell og instrument Organisasjon/etikk/miljøvern OPERATIV FAGUTDANNING (NIVÅ 2A) Utvikling til strid Forflytning Patruljeoppdrag Overvåkning Sikringsoppdrag Stridsdriller ikke relevant for O/K troppen Samband ikke relevant for O/K troppen Sanitet ikke relevant for O/K troppen CBRN ikke relevant for O/K troppen MP ikke relevant for O/K troppen Reorganisering Troppsstaben

5 GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD Heimevernets hovedoppgave er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Brorparten av befolkningen, og mange av de viktigste objektene er lokalisert i kystsonen. Heimevernet løser derfor sine oppdrag som taktiske samvirkeoperasjoner hvor distriktenes ulike kapasiteter samvirker både internt og med andre aktuelle militære avdelinger og sivile samfunnsaktører. Den overordnede målsetningen for utdanning, trening og øving i Heimevernet er å styrkeprodusere avdelinger og soldater til et nivå som gjør at avdelingene vil være i stand til løse sine oppdrag innenfor gjeldende klartider. Treningstiden i Heimevernet er begrenset, og skal derfor innrettes mot den enkelte avdelings taktiske oppdrag og styrkeoppbyggingsplanverk. Trening på avdelingenes evne til oppdragsløsning skal prioriteres, og befalstreninger skal nyttes til å underbygge denne evnen. Øvelser er gode arenaer for å øve oppdragsløsning i avdelingsforband, men skal også utnyttes til å trene på prioriterte teknikker og prosedyrer på soldat-, lags- og troppsnivå. Heimevernets treningsmodell er beskrevet i detalj i «Policy for utdanning, trening og øving i HV» (HVUT). Avdelingssjefene skal planlegge og lede gjennomføring av trening i egen avdeling. Avdelingssjefene kan dog ikke trene seg selv derfor skal distriktene understøtte planlegging og gjennomføring av treningene slik at sjefene og deres staber får god og realistisk trening. Håndbøkene i Heimevernet er et viktig hjelpemiddel for avdelingssjefenes forberedelser og gjennomføring. Håndbøkene beskriver avdelingenes kapasiteter, organisasjon og gjøremål, og de inneholder et målstyrt utdanningsprogram for den aktuelle avdelingstypen. Håndbøkene må ses i sammenheng med gjeldende reglementer og andre aktuelle publikasjoner i Heimevernet som for eksempel «Stridsteknikk for Heimevernet» der aktuelle prosedyrer og teknikker er beskrevet i detalj. Tor Rune Raabye Generalmajor Generalinspektør i Heimevernet 5

6 1 Overvåkning- og kontrolltroppens konsept og rolle 1.1 GENERELT Håndboken for O/Ktroppen skal danne den teoretiske plattformen for utførelse av tropps og lags oppdrag for O/Ktroppen. Dette reglementet må sees i sammenheng med Stridsteknikk for HV (prosedyrebeskrivelser), gjeldende skytetabeller, reglementer og UD 2-1. En av hovedoppgavene til Heimevernet er objektsikring. Prinsippene for objektsikring er: 1. Sterkest mulig sikring av vital del 2. Tidligst mulig deteksjon 3. Hurtig reaksjon Det er behovet for tidligst mulig deteksjon, som er O/Ktroppens rolle i en større sammenheng. Overvåking og kontroll omfatter summen av alle tiltak som iverksettes, for tidligst mulig å detektere aktivitet som kan true egen oppdragsløsning. Overvåking og kontroll innebærer en kontinuerlig innhenting, rapportering og vurdering av all fremmed aktivitet. Effektiv overvåking og kontroll gir derfor sjefer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å iverksette mottiltak innen eget ansvarsområde. Ved å analysere begrepet overvåking og kontroll kommer en fram til flere utledede oppdrag. Oppdragsformuleringen overvåk innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon for å oppnå opplysninger om motstanderens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, langs en fremrykningslinje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt punkt/linje i et bestemt tidsrom. Tradisjonelt har slike oppdrag blitt løst gjennom etablering av statiske observasjonsposter (OP er). OP ene opererer i utgangspunktet skjult. En kombinasjon av OP er og patruljer kan i mange tilfeller være den beste tilnærmingen til løsning av et overvåkningsoppdrag. Overvåkning kan også gjennomføres som synlige tiltak. Stikkord som beskriver ordet kontroll er: tilsyn, oppsyn, undersøkelse, gransking, herredømme. Dette tilsier i større grad synlige tiltak, sammenlignet med oppdragsformuleringen overvåk. Ved mistanke om fremmed aktivitet kan en fysisk kontroll gjennomføres for å bekrefte/avkrefte mistanke. Synlige kontroller bidrar derfor i stor grad til å vanskeliggjøre ulovlig aktivitet i et område, samt at det å vise tilstedeværelse kan ha en avskrekkende effekt på motstanderen. Synlige kontroller kan gjennomføres som selvstendige oppdrag, eller i samarbeid med skjult oppdragsløsning. Kjernen i overvåking og kontroll blir derfor å ha best mulig kontroll over hva som foregår i et operasjonsområde, herunder også aktivitet i naboteiger, som på kort eller lengre sikt vil/kan få konsekvenser for egen oppdragsløsning. O/K troppen brukes primært som et ytre perimeter i forbindelse med objektsikring for å sikre «tidligst mulig deteksjon». Dette gjøres på patruljenivå med bruk av kontrollpatrulje, informasjonspatrulje, kontaktpatrulje, overvåking og veikontrollpost. 6

7 2 Troppens kapasiteter Troppen skal kunne gjennomføre primært synlige tiltak, herunder: Kontrollpatruljer I den hensikt å kontrollere tildelt område og/eller vise tilstedeværelse. Informasjonspatruljer I den hensikt å innhente og/eller formidle informasjon, samt vise tilstedeværelse. Kontaktpatruljer I den hensikt å opprettholde allerede etablert observasjon med definert personell/avdeling. Overvåke akse, punkt eller område Ambisjonsnivået er synlig eller skjult OP innenfor eget operasjonsområde, og i et begrenset tidsrom. Veikontrollpost Etablere og drifte veikontrollpost (VKP) nivå TROPPSSTAB Oppgaver: planlegge og lede troppen til å løse aktuelle oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse utdanne og trene troppen til å løse aktuelle oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse Være i stand til: Planlegge, lede og gjennomføre aktuelle oppdrag med troppen, herunder: gjennomføre utvikling til strid lede troppen i oppdragsløsning etablere og drifte troppsko (kommandoplass) etablere og drifte samband internt i troppen planlegge og gjennomføre sanitetstjenesten i troppen planlegge og gjennomføre forsyningstjenesten i troppen 2.2 O/K LAGET Oppgaver: Som del av troppen delta i løsning av oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. Være i stand til: gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå gjennomføre taktisk forflytning som lag/patrulje til fots og oppsatt på kjøretøy gjennomføre kontrollpatrulje gjennomføre informasjonspatrulje gjennomføre kontaktpatrulje gjennomføre overvåkningsoppdrag, herunder å etablere skjult eller synlig OP etablere veikontrollpost vedlikeholde stridsevne over tid 7

8 3 Organisasjon 3.1 TROPPENS ORGANISASJON Troppen har en fast organisasjon, med troppsstab og fire O/K-lag. OK tropp 6/31/37 Troppsstab 2/3/5 OK-lag 1 1-7/8 OK-lag 2 1-7/8 OK-lag 3 1-7/8 OK-lag 4 1-7/8 Troppsjef Lt Lagfører Sjt Lagfører Sjt Lagfører Sjt Lagfører Sjt NK- Tropp Lt / Fenr Nestlagfører Korp Nestlagfører Korp Nestlagfører Korp Nestlagfører Korp Troppsassistent Korp OK soldat 1`er Men OK soldat 1`er Men OK soldat 1`er Men OK soldat 1`er Men Sambandsmann Korp OK soldat 2`er Men OK soldat 2`er Men OK soldat 2`er Men OK soldat 2`er Men Sanitetssoldat Korp OK soldat 3`er Men OK soldat 3`er Men OK soldat 3`er Men OK soldat 3`er Men OK soldat 4`er Men OK soldat 4`er Men OK soldat 4`er Men OK soldat 4`er Men OK soldat 5`er Men OK soldat 5`er Men OK soldat 5`er Men OK soldat 5`er Men OK soldat 6`er Men OK soldat 6`er Men OK soldat 6`er Men OK soldat 6`er Men 3.2 BEFALETS OG TROPPSSTABENS OPPGAVER En gjennomgang med alt befal i O/K-troppen med tanke på Hvem gjør hva er en suksessfaktor i forbindelse med all oppdragsløsning og trening. Det bemerkes at kompetanse, interesse og personlige egenskaper til syvende og sist er det som avgjør arbeidsfordelingen i troppen. Tabellen nedenfor viser et grunnlag for hvilke arbeidsoppgaver som tilhører den enkelte tjenestestilling. 8

9 Stilling Ledelse/Utvikling Trening Oppsetting Operasjoner Sjef Lede troppen under gjennomføring av alle aktiviteter herunder trening og operasjoner. Utvikling av troppens befal med fokus på NK og LF. Planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav. Ansvar for at troppen tilfredsstiller de gjeldende operative krav herunder krav til enkeltmann, lag og tropp. Planlegge og sette opp egen tropp ifm trening og operasjoner iht retningslinjer gitt i ESO for eget område. Planlegge og gjennomføre operasjoner med egen tropp iht gjeldende ambisjoner og krav for troppen. NK Støtte troppssjefs ledelse av troppen under alle aktiviteter herunder trening og operasjoner. I troppssjefs fravær, ansvar som troppssjef. Må til enhver tid være klar til å overta som tr.sjef Utvikling av troppens befal med fokus på LF og personell i troppsstaben. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav. Planlegge og gjennomføre trening av tr-stab iht gjeldende operative krav. Bistå troppssjef i oppsetting av troppen ifm trening og operasjoner. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp. Etablere og drifte trko på 24t basis. Trass Ved NK`s fravær, leder han troppsstaben. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på materiellkjennskap. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på behovet for nødvendig logistikk for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på logistikk. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens materiellplass. Sbkorp Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på samband. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på etablering av tilstrekkelig samband for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på samband. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens interne og eksterne samband. Sankorp Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på sanitet. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på tilstrekkelig sanitetsdekning for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på sanitet. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens sanitetsrede. LF Leder eget lag under gjennomføring av alle aktiviteter. Planlegge og gjennomføre trening av eget lag iht gjeldende operative krav. Ansvar for at eget lag tilfredsstiller de gjeldende operative krav. Planlegge og sette opp eget lag ifm trening og operasjoner, iht retningslinjer fra troppssjef. Planlegge og gjennomføre operasjoner med eget lag som del av troppen Når laget deles i to er LF Patruljefører (PF) for den ene patruljen. NLF Lede laget i LFs fravær. I lagførers fravær, ansvar som lagfører. Må til enhver tid være klar til å overta som lagfører. Ved behov lede deler av laget under gjennomføring av alle aktiviteter. Bistå LF med utdanning og trening av eget lag og patrulje iht de gjeldende operative krav. Bistå LF ifm oppsetting av og klargjøring av eget lag eller patrulje. Støtt LF med planlegging og gjennomføring av operasjoner med eget lag som del av troppen. Når laget deles i to er NLF PF for den ene patruljen. 9

10 3.3 ORGANISASJON LAG OG PATRULJE Et O/K-lag har en fast organisasjon. Laget består av åtte personer som vist på bildet under. Laget ledes av en lagfører (sersjant) og i hans fravær ledes laget av nestlagføreren (korporal). GRUNNOPPSETT OK-LAG OK-5 er OK-6 er OK-4 er OK-3 er OK-2 er OK-1 er NLF OK-LAG LF OK-LAG Figur: Organisering O/K-lag For best mulig utnyttelse av O/K-lagets ressurser, kan det være hensiktsmessig å dele inn laget i mindre enheter/patruljer som organiseres og utrustes for oppdragsløsning i henhold til den eksisterende trussel. O/K laget har tilstrekkelig materiell, til å kunne splitte laget i to patruljer. I utgangspunktet nyttes firemanns patruljer, men antall personer må velges basert på situasjonen, trusselen og operasjonen. Hvis situasjonen tilsier det, kan man i enkelte situasjoner vurdere å dele en firemannspatrulje i to makkerpar. I andre situasjoner kan det være nødvendig å beholde hele O/K laget. Det er viktig at man organiserer seg i forhold til oppdraget og situasjonen, både med tanke på antall, oppgaver og materiell. Lagfører (sersjant) Lagfører (LF) leder laget, og er ansvarlig for planlegging, ordregiving, forberedelser, at oppdraget løses i henhold til sjefens intensjon, samt reorganisering. Lagfører er også ansvarlig for lagets personell og materiell. Det anbefales at lagfører står for selve navigeringen under oppdragsløsningen, dette bidrar til god situasjonsoversikt som er en forutsetning for å kunne lede laget på en god måte. Dersom LF trenger støtte til navigeringen, kan andre lags-/patruljemedlemmer beordres til dette. Da kan det være hensiktsmessig at denne jegeren går mellom speider og lagfører. Det kan i mange sammenhenger være fordelaktig at lagføreren går med samband. LF må under patruljeoppdrag opptre slik at man til enhver tid har kontroll over patruljen, herunder kommunikasjon til speider og de som går bak i formasjonen. 10

11 Nestlagfører (korporal) NLF leder ofte utførelsen av de praktiske gjøremål under planlegging og klargjøring for oppdrag. NLF kan være ansvarlig for å hente og fordele materiell og forbruk til laget. Overtar som LF dersom LF faller fra. Oppholder seg normalt i den bakre delen av laget under forflytning. Videre bør følgende funksjoner tildeles øvrige lagsmedlemmer: Speider Er den som går fremst i patruljen og har et særlig ansvar for observasjon og varsling i lagets front. Speideren skal sammen med lagfører finne den beste marsjveien i terrenget/microlendet. Speideren gir varsel om fiendtlig aktivitet, minefelt eller endring i terrenget som medfører dårligere skjul. Speideren er ansvarlig for å holde kontakt bakover til LF/PF. Speideren bør være utstyrt med håndholdt kikkert og lysforsterkningsbriller (hvis dette er utlevert). Speideren bør ikke pålegges andre oppgaver under utførelse av patruljetjeneste enn speiderfunksjonen. Under klargjøring av et oppdrag kan han bistå lagfører med å utarbeide rutekort. Det er ikke gitt at det er den samme personen som alltid går i front. Det kan derfor være hensiktsmessig å rullere på speiderfunksjonen mellom lagsmedlemmene. Sambandsmann Sambandsmann er ansvarlig for vedlikehold av sambandsmateriellet og at dette materiellet er i driftsmessig stand. Sambandsmann forbereder og bistår lagfører i planleggingen av sambandstjenesten ifbm oppdragsløsing. Alle i laget skal kunne betjene det sambandsmateriellet som laget disponerer. Sambandsmannen går normalt bak lagfører, dersom ikke lagfører selv går samband til høyere enhet. Sanitetsmann Hovedoppgaven vil være å medbringe og holde kontroll på lagets sanitetsutstyr, samt bistå lagfører i planleggingen av sanitetstjenesten under oppdragsløsing. Funksjonen bør besettes av personell med gode sanitetskunnskaper. 3.4 ANSVAR OG OPPGAVER I PATRULJEN Et O/K lag kan organisere seg i to patruljer. Normal inndeling av en patrulje er: PF - Patruljefører SB - Sambandsmann SP - Speider BS - Baksikrer Spesialistfunksjoner I tillegg til sin plass i patruljeorganisasjonen, må mannskapene tildeles spesialoppgaver som: - nestkommanderende (NKpatr) - skritt-teller - førstehjelper/sanitet Patruljefører (PF) Patruljefører (PF) er sjef for en patrulje, og er ansvarlig for planlegging, ordregiving, forberedelser og gjennomføring av et patruljeoppdrag. Hans/hennes primære oppgave er å sørge for at patruljen løser 11

12 oppdraget godt nok til rett tid. Det er mest hensiktsmessig at det er PF som navigerer og finner den beste marsjveien gjennom terrenget. Denne oppgaven kan delegeres til andre i patruljen som behersker dette, men PF må uansett til enhver tid vite hvor patruljen er, da dette bidrar til god situasjonsoversikt som er en forutsetning for å kunne lede laget på en god måte. PF må under patruljeoppdrag opptre slik at man til enhver tid har kontroll over patruljen, herunder kommunikasjon til speider og de som går bak i formasjonen. Nestkommanderende i patruljen (Nkpatr) Nestkommanderende i patruljen (Nkpatr) tas alltid ut. Vedkommende har de samme oppgavene som for NLF. Han/hun oppholder seg normalt i den bakre del av formasjonen når patruljen er under forflytning. Nkpatr hjelper patruljefører med å følge opp pålagte oppdrag. Han/hun må til enhver tid være forberedt på å overta kommandoen over patruljen. Under klargjøring av et oppdrag er han/hun ansvarlig for å skaffe til veie nødvendig materiell patruljen trenger for å løse sitt oppdrag. NKpatr er også vanligvis patruljens førstehjelper. Speider (SP) Speider (SP) er den som går fremst i patruljen og har et særlig ansvar for observasjon og varsling i patruljens front. Speideren finner den beste marsjveien i nær-terrenget. Speideren beveger seg litt foran resten av patruljen for å oppdage og gi varsel om mistenkelig aktivitet. Speideren er ansvarlig for å holde kontakt bakover til patruljefører. Disponeres lysforsterkningsbriller utstyres ofte speideren med dette utstyret. Speideren pålegges ikke andre oppgaver under utførelse av patruljetjeneste enn speiderfunksjonen. Under klargjøring av et oppdrag kan SP bli delegert ansvar for rutevalg, eventuelt å programmere ruten inn på GPS. Skritt-telleren Skritt-teller er en oppgave som benyttes under vanskelige orienteringsforhold (eller når patruljefører bestemmer det), for å holde kontroll med tilbakelagt distanse. Skritteller måler på forhånd opp en distanse på 100 m. Går deretter distansen (normal gange) og finner ut hvor mange skritt han/hun bruker på 100 m. Dette er grunnlaget for å beregne distanse i terrenget. For å holde rede på tilbakelagt distanse, kan en nytte en skritt-tellersnor, hvor det enten knytes en knute for hver l00 m, eller flytter på små kuler langs en snor, nærmest som en kuleramme. Opererer patruljen under forhold hvor orienteringen ikke er spesielt vanskelig, sløyfes denne funksjonen. Førstehjelper/sanitet Førstehjelperen bør ha spesialisering i sanitetstjeneste, ut over den kompetanse resten av laget/patruljen har. Funksjonen skal likevel kunne besettes av alle i patruljen. Hovedoppgaven vil være å medbringe og holde kontroll på lagets/patruljens sanitetsutstyr. Han/hun er ansvarlig for å planlegge sanitetstjenesten innen patruljen i forbindelse med klargjøring for et oppdrag Sambandsmann (SB) Sambandsmann (SB) bør ha mer sambandsutdanning enn resten av laget/patruljen. SB bærer sambandsmateriellet og er ansvarlig for vedlikehold og at materiellet er i driftsmessig stand. Alle i patruljen skal kunne betjene patruljens sambandsmidler. 12

13 NK/BS SB PF SP Figur Akseovervåkning med bruk av OP Marsjgruppert og kjøretøy 4-manns patrulje 4 O/K troppens taktiske oppgaver 4.1 ORGANISERING AV TROPPEN I OPPDRAGSLØSNING Normalt etableres troppen i en troppsbase, hvor lagene opererer ut i fra. En slik organisering sparer personell til vakthold, sambandsvakter osv. Denne organiseringen gir også troppssjef nærhet til sine lag, som forenkler ledelse, forsyningstjeneste osv. I de tilfeller det er mulig praktisk og taktisk forsvarlig, er det hensiktsmessig å etablere O/K- troppen nært områdeko. Dette muliggjør tett samarbeid mellom troppssjef og områdets etterretningsoffiser, samt reduserer vaktbelastningen ifm nærsikring. I de tilfeller der O/K troppen blir underlagt andre avdelinger gjelder det samme prinsippet, om at det i mange tilfeller vil være hensiktsmessig å samlokalisere O/K troppens KO med overordnet avdelings etterretningscelle/element. Det er oppdragets art, trusselen og tid som er styrende for hvor mange patruljer i troppen som er i oppdragsløsning og trening/hvile. Normalt vil det ikke være hensiktsmessig å ha mer enn to lag / fire stk firemannspatruljer i oppdragsløsning samtidig, der de andre to lagene/fire patruljene hviler/trener og er i beredskap. Troppssjef må til enhver tid vurdere hvor mange patruljer som er i oppdragsløsning, slik at troppens oppdrag løses og stridsutholdenheten ivaretas. Troppssjef forholder seg til sine fire lagførere som ordremottakere. 13

14 4.2 FORFLYTNING Med forflytning menes administrativ eller taktisk forflytning på kjøretøy eller til fots. Troppen kan forflytte seg samlet eller lagsvis. Ordre for forflytning kan gis som en standard 5-punkts-ordre til troppen. Viktige momenter er plan for handling ved kontakt, avstander, marsjrekkefølge, fart, tegn og signaler, handling ved kort og lang stans osv. Under oppdragsløsning i O/K-troppen skjer forflytning vanligvis lagsvis eller patruljevis. Administrativ forflytning Administrativ forflytning foregår som en del av den daglige driften i operasjonsområdet, og er en ren teknisk forflytning med personell og materiell. Taktisk forflytning Taktisk forflytning benyttes når forflytningen foregår ifm med en operasjon, og det er fare for at avdelingen kan komme i stridskontakt. Under taktisk forflytning må avdelingen sikre seg selv ved å velge en slik formasjon at den raskt kan bruke sine våpen effektivt ved kontakt. 4.3 OVERVÅKING Oppdragsformuleringen Overvåk innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon, for å oppnå opplysninger om fiendens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, punkt, langs en fremrykningslinje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt punkt/linje i et bestemt tidsrom, eller avkrefte deres tilstedeværelse. Dette innebærer også krav til rapportering av informasjonen. Observasjonspost (OP) er stedet hvorfra personellet utfører overvåkning. I tillegg til den normale virksomheten i en OP (observasjon og innrapportering), bør personellet også være forberedt på å kunne lede reaksjonsstyrker inn mot målet, lede ild og observere og rapportere CBRN relaterte hendelser. Ofte kan OP benyttes sammen i kombinasjon med patruljer som kan drive oppklaring i målområdet. Oppdragsformuleringen kan være: Overvåk (-akse, -punkt eller område), i den hensikt å Gjennomføring av overvåkningsoppdrag Overvåkingen gjennomføres med en kombinasjon av område- punkt- eller akseovervåking ved hjelp av etablering av stasjonære observasjons-(lytte)-poster evt supplert med, kjøre- eller fotpatruljer for gjennomsøking av område. Kombinasjon av skjulte og synlig tiltak i oppdragsløsning er en suksess faktor. Oppdrag som omfatter overvåking kan formuleres i henhold til følgende alternativer: Eksempel-1: Overvåk område A-B-C-D (se figur 1). Området beskrives på kart med overlegg eller med utgangspunkt i punkter i terrenget. D C A Figur: Områdeovervåking B 14

15 Formuleringen innebærer at patruljen (gruppen) er bundet i lendet til det område som overvåkingen skal gjennomføres og hvor motstanderen skal observeres kontinuerlig i henhold til angitt tidsrom. Oppdraget kan løses ved opprettelse av OP`er og/eller patruljer. o Eksempel-2: "Punkt A, (se figur 4), uttrykkes i form av f eks kalk eller stedsnavn på kartet. A Figur: punktovervåking Oppdragsformuleringen innebærer at patruljen er bundet i lendet til det område (kommandoplass, kai, veikryss eller annet knutepunkt, osv) som skal overvåkes kontinuerlig i et angitt tidsrom. o Ekempel-3: "Overvåk strekningen A-B, (se figur 2), Området beskrives på kart med overlegg eller med utgangspunkt i punkter i terrenget. A Figur: Akseovervåkning Formuleringen innebærer at patruljen (eller gruppen) er bundet i lendet til den strekningen (vei, jernbane o l) som overvåkingen skal observeres kontinuerlig i henhold til angitt tidsrom. 15

16 4.3.2 Overvåking med bruk av kjøretøy Til mobil overvåking nyttes primært kjøretøyoppsatte patruljer som kontrollerer veisystemer og viktige lende i tilknytning til egne objektsikringsoppdrag. Utpekte punkter i definerte områder eller langs punkter langs veisystemer undersøkes, med tanke på å hindre anslag mot vital infrastruktur og egen oppdragsløsning. A B Figur: Eksempel på besettelse av OP fra Kjøretøy med klarering 16

17 Figur: Eksempel på OP fra kjøretøy 4.4 KONTROLLPATRULJER Kontrollpatruljer har til hensikt å virke avskrekkende og vanskeliggjøre fiendtlig virksomhet. Oppdraget løses fortrinnsvis synlig, og har derfor ikke samme krav til feltmessig opptreden som en oppklaringspatrulje har. Patruljene kan gjennomføres til fots, eller som motoriserte patruljer med kjøretøy/fartøy (snøscooter, bil, båt motorsykkel, sykkel, etc). Kontrollpatruljen utfører en uregelmessig avpatruljering- og kontroll av o Viktige kommunikasjonsakser (veier, etc), herunder kontrollere kritiske punkter, og gjennomføre veiklarering langs disse. o Viktige områder o Objekter (fortrinnsvis lavere prioriterte objekter med avpatruljering som ambisjonsnivå, samt objekter som ennå ikke er sikret) o Mistenkelige personer 17

18 BS SB SP PF SP PF SB BS Bildet viser 4-mannspatrulje i forbindelse med klarering av objekt. Hvis objektet skal besettes av egne i ettertid, overvåkes objektet inntil objektsikringsstyrker har besatt og sikret objektet. Hvis objektet ikke skal sikres i ettertid, melder patruljen status til eget ko, og fortsetter videre på neste oppdrag. 4.5 INFORMASJONSPATRULJER Hensikten med informasjonspatruljer er å innhente og/eller avgi informasjon, vise tilstedeværelse og bygge opp tillit. Oppdraget løses synlig, og har derfor ikke samme krav til feltmessig opptreden som en oppklaringspatrulje har. Grunnteknikken for informasjonspatrulje kan være mye likt oppklaringspatrulje. Ofte benytter man kjøretøy i avpatruljeringen, gjerne i kombinasjon med personell til fots. 4.6 KONTAKTPATRULJER Kontaktpatruljer blir iverksatt for å holde kontinuerlig observasjon på angitt/fiendtlig personell. Kontaktpatruljer er patruljer (to pers tropp) som har i oppdrag å holde observasjon med mistenkelige eller fiendtlige personer, for å rapportere deres posisjon, aktivitet, styrke og utrustning. NB! Ordlyden kontakt må ikke forveksles med patruljenærstrid, der kontakt betyr stridskontakt. Kontaktpatruljen kan også bli ett bindeledd mellom en uavklart situasjon og reaksjonsstyrken som er tenkt satt inn. Kontaktpatrulje kan være både skjult og åpent. Skjult kontaktpatrulje er en meget krevende operasjon, siden man skal observere målet uten at patruljen selv å eksponeres (i noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at hele eller deler av oppdraget løses synlig for å påvirke ruten til målet). O/K troppen må til enhver tid være i stand til å iverksette kontaktpatruljer. Dette kan være en fortsettelse av oppklaringsoppdrag eller at en liten patrulje blir sendt ut fra en OP, for å avklare en uoversiktlig situasjon i ansvarsområdet. 18

19 O/K troppen må også være klar til å iverksette kontaktpatruljer i de tilfeller der andre avdelinger etablerer kontakt, og der disse avdelingene ikke har nødvendig kompetanse eller kapasitet. Koordinering og sambandsforbindelse er svært sentrale spørsmål i forbindelse med dette oppdraget, da det kan gå over lengre tid/avstand. Det er avgjørende at O/K troppen fortløpende oppdaterer om situasjon, inntil reaksjonsstyrkene selv overtar som kontaktpatrulje. Ved kontakt vil reaksjonsstyrker eventuelt forberede og gjennomføre isolering, pågripelse eller bekjemping. Hvis O/K troppen derimot mister etablert kontakt, går oppdraget automatisk tilbake til det opprinnelige lokaliseringsoppdraget. Dersom målet er i ro, løses oppdraget ved å etablere en midlertidig OP. Det vil normalt være svært liten tid til å planlegge denne type oppdrag. Dette oppdraget kan også løses i troppsforband, hvor hele troppen er involvert i oppdraget. For å forsikre seg om at kontakt opprettholdes bør O/K troppssjef vurdere om øvrige ressurser i O/K troppen skal settes inn for å forsterke kontaktpatruljen. Oppdragsformuleringen vil være: Opprett/hold kontakt med, i den hensikt å VEIKONTROLLPOST Veikontrollpost (VKP) etableres for kontroll, visitasjon eller avvisning av kjøretøy/personell, herunder også for å kontrollere, eventuelt isolere et bestemt objekt eller område. VKP ens bemanning, sperretiltak og væpning vil variere med krav til sikkerhet. Basert på hva oppdragsgiver ønsker å oppnå (ambisjon) i hvert enkelt tilfelle, gis underavdelingene i oppdrag å iverksette tiltak som bidrar til dette. Veikontrollposter kan derfor deles inn som følger basert på operativ sjefs ambisjon: - Hurtig veikontrollpost - Mobil veikontrollpost - Statisk veikontrollpost For hurtig og mobil VKP gis det som regel spesifikke oppdrag, herunder f.eks å stanse utpekt kjøretøy. For statiske veikontrollposter reguleres graden av kontrolltiltak gjennom kontrollnivåer. Kontrollnivå for VKP: Det er fire nivåer for kontroll av kjøretøy: 1) Diskret kontroll av alle passerende kjøretøy 2) Stansing av alle kjøretøy med kontroll 3) Skarp kontroll 4) VKP sperres for all ikke autorisert adgang 4.8 REORGANISERING Denne fasen dekker arbeidet som O/K laget må gjennomføre etter endt oppdrag. Laget må gjennomføre debrief (etterretningsmessig, taktisk og evt emosjonell). Etterretningsmessig debrief bør gjennomføres så raskt som mulig. Denne debriefen kan ledes av E-off, troppssjef eller lagfører og de momentene som blir gått gjennom skal dokumenteres i patruljerapporten. Det vil være en stor fordel å visualisere viktige observasjoner i form av skisser. Den taktiske debriefen bør også inneholde elementer av erfaringslæring/- overføring til bruk innad i lag og tropp. I reorganiseringsfasen må laget få oversikt over alt materiellet og de avslutter med å foreta klar til strid (KTS). Sluttilstanden er oppnådd når laget har gitt fra seg alle viktige opplysninger fra oppdraget og at de samtidig skal være i stand til å starte stridsutvikling for nytt oppdrag. 19

20 4.9 VIKTIGE MOMENTER I FORBINDELSE MED OPPDRAGSLØSNING Oppdragsforståelse og trusselvurdering Hva som er kritisk informasjon og hva som er annen relevant informasjon, må avklares før oppdragsløsingen starter. Desto mer kritisk informasjon er, desto viktigere er det at dette meldes til høyere enhet så raskt som mulig. I forkant av oppdraget må det også avklares hvordan informasjonen skal rapporteres/presenteres og hvem som skal ha informasjonen. Det er avgjørende at alle i O/K troppen som deltar i operasjonen, forstår hva som er hensikten med oppdraget man utfører, hvilken informasjon som skal skaffes og hva man faktisk skal se etter. Hvilke opplysninger og observasjoner er oppdragsgiver interessert i? Det er viktig å merke seg at avkreftelser også er relevant informasjon og skal derfor meldes til oppdragsgiver. Troppssjef og lagfører har et stort ansvar i forbindelse med ordremottak og ordregiving, når det gjelder å forstå og videreformidle høyere sjefs intensjon med oppdraget som er gitt ens egen enhet. Lagfører må altså sørge for at resten av laget har en korrekt forståelse av oppdraget. Samtidig bør hver oppdragsgiver gjennomføre en backbrief med underordnet enhet, for å sikre at de har forstått intensjonen med oppdraget og at de vil løse oppdraget ihht sjefens intensjon og trusselen de står ovenfor. Backbrief gjennomføres normalt kort tid etter at oppdraget er gitt. I alle ledd er det viktig å raskest mulig informere overordnet avdeling, dersom oppdraget ikke kan løses ihht gitte tidsfrister eller ved manglende muligheter til å løse oppdrag. Innhentingsplan På Områdenivået og høyere nivå, er det normalt at etterretningsseksjonen utarbeider en innhentingsplan. Dette er et overordnet dokument som systematiserer alle spørsmål avdelingen skal ha svar på og hvem som skal skaffe de. Det er normalt innhentingsplanen som utleder oppdragene til O/K troppen og avdelingens andre innhentingsorganer. En god innhentingsplan bør inneholde identifiserende indikatorer. Desto mer detaljert indikatorene er, desto lettere vil det være for den enkelte å forstå hvilken informasjon som skal skaffes og rapporteres. En god innhentingsplan skal også gi føringer for hvordan, til hvem og når det skal rapporteres, samt om negativ informasjon (avkreftelser) også skal rapporteres. Troppssjefs disponering av lagene Troppssjefens disponering av O/K lagene må stå i forhold til overordnet sjefs intensjon for O/K troppen og trusselvurderingen av operasjonsområdet (fiendens sannsynligste og farligste handlemåte). Troppssjef må selv vurdere hva trusselen, sjefens intensjon og operasjonsområdet innebærer for hvordan O/K troppen best mulig skal løse sitt oppdrag og hvordan O/K lagene skal disponeres. Enkelhet og handlefrihet er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Observasjonsteknikk For å kunne skaffe informasjon fra operasjonsområdet, er det viktig å observere effektivt og aktivt bruke de hjelpemidlene (kikkert og nattoptikk) som en har til rådighet, samt å ta godt vare på disse hjelpemidlene. I mørke kan hørselen være den sansen man vil få mest bruk for, og det å gjennomføre hyppige lyttepauser kan derfor være viktig. Meldingstjeneste/rapporteringsrutiner En melding er en muntlig eller skriftlig gjengivelse av situasjonen. Ved god meldingstjeneste får sjefen god situasjonsoversikt. Sjefen føler seg trygg, kan ta de riktige beslutninger i rett tid og det gies forutsetninger for å lage goder planer og en vil ha gode sjanser for å lykkes. Ved dårlig meldingstjeneste vil sjefen handle i blinde, bli utrygg, vil lett kunne ta feilaktige beslutninger, og motstanderen kan få overtaket. 20

21 Det er vanskelig å sette opp bestemte regler for når man skal melde, men disse eksemplene skal en alltid melde: o Første gang en treffer på motstanderen. o Når en oppdager nye troppetyper. o Når motstanderen får forsterkninger eller trekker seg tilbake. o Om viktig lende er besatt eller ikke. o Når orienteringen ikke stemmer med virkeligheten. o Motstanderens artilleri eller panseravdelinger. o Når eget oppdrag er løst, eller ordre utført. o Overraskende forandringer i situasjonen. Meld også at det ikke er noe å melde. En patrulje som ikke gir livstegn fra seg, kan få sjefen til å tro at patruljen ikke har nådd sitt mål, eller at den er tatt av motstanderen. Dette kan reguleres av troppssjef gjennom bruke av sende/meldevinduer. I slike tilfeller går lagene på nett i sende/meldevindu og ber som et minimum og signalrapport og aller helst gir en kort status til KO. En meldings verdi beror på hvor fort den kommer fram og hvor nøyaktig den er. En gammel melding eller en unøyaktig eller feilaktig melding, kan volde de største skader og være årsak til store ulykker. O/K troppen skal ha gode meldingsrutiner som blant annet gir grunnlag for at O/K troppssjefen har god situasjonsoversikt over egne lag. Dette bidrar igjen til økt sikkerhet for lagene, dersom noe skulle gå galt. Bruk av meldevinduer, daglig statusrapportering av texas/sibir/las vegas, åpningsmelding og meldepunkter m.m bidrar til dette. Kartkalk med nødvendig info om lagets plan, skal også leveres troppssjef før oppdraget starter. Det er lurt å skille mellom hastemeldinger og informasjon som ikke haster. Dette bør avklares hva som er hastemeldinger, før oppdraget starter. Etter endt oppdrag er det vanlig å skrive en patruljerapport. De som skaffer informasjonen må også være i stand til å gi en enkel og presis brief til oppdragsgiver. Visualisering av informasjonen Ett bilde kan fortelle mer enn 1000 ord! Det er mye lettere å videreformidle informasjon som er visualisert, enn om en kun skulle basert seg på tekst og ord. Derfor bør all relevant informasjon suppleres med skisser. Grundighet og nøyaktighet er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Fakta og antagelser Det er lov til å komme med egne vurderinger, men da må det komme klart frem i rapporteringen at det er en vurdering. Det er særdeles viktig å skille mellom hva som faktisk observeres/høres og hva som er antagelser. Dokumentasjon Normalt skal informasjonen dokumenteres. For O/K troppen innebærer dette at O/K KO fører stridsjournal og at O/K lagene leverer patruljerapport etter endt patruljeoppdrag og fører OP logg ved overvåking. En stridsjournal er juridisk gyldig. 21

22 Overvåking For å kunne melde inn opplysninger fra en OP, må man ha sambandsforbindelse til høyere enhet og en må ha god oversikt over målområdet. Uten sambandsforbindelse, har ikke OP en noen funksjon. NB! Bruk av melde/sende-vinduer kan i mange tilfeller være hensiktsmessig, for å spare batterikapasiteten eller for å redusere sambandstrafikken pga fare for å bli peilet. Patruljeoppdrag Under patruljeoppdrag bør en normalt også tilstrebe å ha samband kontinuerlig, selv om dette kan være vanskelig å oppnå. Under løsing av oppklaringsoppdrag er som regel innrapporteringen en patruljerapport, men observasjoner av tidskritisk art, skal meldes inn på samband uten tap av tid. O/K troppsko/høyere enhet skal alltid være tilgjengelig på nett. Kontrolloppdrag Under kontrolloppdrag er det avgjørende at alle vet hva man skal se etter, i forbindelse med kontroll av objekter. Personellet må ha kjennskap til gjenkjenning av farlige gjenstander (eksplosiver, våpen), samt kunne sikre et område ved funn. O/K troppens oppdragsportefølje med kapasiteter og ambisjonsnivå er til enhver tid oppdatert i KOP. Dette danner klare kapasitetsbehov, ambisjonsnivå og krav til tjenesten, og åpner ikke for noen form for egen tolkning. Troppen skal levere de påkrevde kapasiteter med det aktuelle ambisjonsnivået. Med den begrensede tiden avdelingen har til trening, er det viktig at man fokuserer og trener på de påkrevde teknikker og disipliner. NB: Husk at UD 2-1 styrer all trening og operasjoner i fredstid, og vil til enhver tid være gjeldende. Sørg for at du har siste versjon av UD 2-1 med alle oppdateringer og endringer. All undervisning skal gjennomføres/holdes av godkjent instruktør. 22

23 5 Utvikling til strid 5.1 INNLEDNING Utvikling til strid er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den får første varsling om et oppdrag, til den er klar til å løse det. Hensikten med en fast fremgangsmåte for utvikling til strid er å spare tid, samt at avdelingen er godt forberedt til oppdragsløsning. For å ivareta at avdelingen er klar til å løse oppdraget innen tidsfristen, er det viktig at praktiske forberedelser (KTS, trening, etterforsyning og vedlikehold) foregår parallelt med planleggingen i avdelingen. Troppssjef og lagførere gjennomføre planlegging og rekognosering. Resten av troppen under ledelse av NK gjennomfører praktiske forberedelser for oppdrag. 5.2 ORGANISERING INNDELING I GRUPPER Siden troppen gjennomfører både planlegging og praktiske forberedelser parallelt, bør troppen deles inn i faste grupper. Den tradisjonelle gruppeinndeling er som følger. R-gruppe Troppsjef SB korp Lagførere O-gruppe R-gruppe S-gruppe S-gruppe NK tropp Trst (-) Tropp (-) R2-gruppe NK tropp Veiviser Det er selvfølgelig opp til den enkelte troppssjef å bestemme seg for hvilken inndeling han/hun ønsker å ha i forhold til tid til rådighet, ressurser, kompetanse og den aktuelle trusselen. Hensikten er som beskrevet innledningsvis, at nødvendige forberedelser foregår parallelt på alle nivå. R-2 gruppen brukes ved overgang til nytt oppdrag uten at det forrige er avsluttet, og R-gruppen således ikke kan frigjøres. 5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE Etter mottak av overordnet sjefs varslingsordre. Utarbeider troppssjef sin ordre om forberedelser (OOF), den bør inneholde: - Situasjon - Oppdrag - Klargjøring av rekognoserings gruppe (R-gruppe) - Klargjøring av strids gruppe (S-gruppe) - Administrative tiltak 23

24 5.4 MOTTAK AV ORDRE På bakgrunn av overordnet sjefs varslingsordre, bestemmer troppssjef hvem han tar med seg til ordremøtet. Møt alltid tidlig frem til et O-møte minutter vil gi deg tid til å studere situasjonskartet, ajourføre ditt eget kart, og ellers prate litt løst og fast med stabens nøkkelpersonell, noe som alltid er nyttig Mottak av ordre er en treningssak. Når ordren gis skal du få med deg mye på kort tid og kanskje under primitive forhold som gjør det vanskelig å notere. Det viktigste er allikevel å kjenne en 5-punktsordre så godt at du vet når de forskjellige punkter som angår deg kommer. Mye av det din sjef gir i sin ordre, kan du sette rett inn i din ordre. Klargjør derfor notisblokken din med overskrifter og underpunkter med ledig plass slik at du kan fylle inn etter hvert. 5.5 GROVVURDERING Etter du har mottatt ordren, starter du planleggingen av ditt oppdrag. Grovvurderingen er det første du gjennomfører. Tenk gjennom ordren, vurder kart og lende, grovvurderingen skal ende ut i din foreløpige plan, tidsplan, rek plan og evt strakstiltak. Utarbeidelse av tidsplanen starter normalt parallelt med grovvurderingen. Bindinger ifm tid noteres ned i din tidslinjal, slik at dette blir ivaretatt i din grovplan. Grovvurderingen følger følgende mal. (STOR) S: Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd o Hva er det min sjef ønsker at jeg skal oppnå? o Hva sier oppdraget? Hvilke føringer og begrensninger har jeg fått? o Hva sier soldatkortet og andre reguleringer? T: Trussel o Hvem er motstanderen? Hvilke kapasiteter har han? o Hvordan vil motstanderen opptre mot oss? Hva vil han oppnå? o Beskriv farligste og mest sannsynlige handlemåte. O: Området vi skal operere i. o Definer operasjonsområdes utstrekning med hjemmelsgrunnlag o Hvilke deler av området er mest interessante? o Er området bebygd?, hvordan er den sivile ferdselen? o Hvordan skal jeg komme meg til og fra området? o Studer kart, flyfoto og snakk med kjentfolk. R: Ressurser vi trenger o Hvor mye personell, og hvilken type materiell og kjøretøy skal vi bringe med oss? o Fra hvilke avdelinger trenger vi støtte? o Hvor er nærmeste san-avdeling? Hvor lang evakueringstid er det dit? o Kjenner vi noen i området? 24

25 5.6 TIDSPLAN Tidsplanen er troppssjefens verktøy for å styre tidsforbruket fram til oppdraget er effektivt. Begynn alltid med når oppdraget skal være effektivt, og jobb det bakover i tid. Denne skal ta hensyn til. Hva skal du og avdelingen gjøre, før, under og etter oppdraget? Alle fastpunkter settes opp herunder. Oppdraget effektivt Tid for troppens ordremøte Øvrige fastpunkter gitt i ordren Tid nå Tiden fram til oppdraget effektivt deles normalt likt mellom deg og LF. I de tilfeller en har dårlig tid, vil det være umulig å dele tiden likt mellom deg og LFère. Da er det veldig viktig at lagene starter og trene oppdragsspesifikt etter mottak av din VO. Tid nå O-møte tropp Evt O-møte tropp Oppdraget effektivt Til disp troppsjef. Rek og planlegging Til disp for lagfører (ordre og fortsatt trening) Klar til strid og Trening på oppdrag (Sgruppe) 5.7 FORELØPIG PLAN På bakgrunn av grovvurderingen, og tidsplanleggingen lager troppssjef sin foreløpige plan. Dette er i korte trekk hvordan troppssjef vil løse sitt oppdrag med de inngangsverdier han har pr nå. Foreløpig plan Hensikten og sluttilstanden med oppdraget Hvordan oppdrages skal løses i grove trekk i operasjonsområde Hvordan skal lagene nyttes Bruk av tid 5.8 BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER Backbriefen er at overordnet sjefs kontrollverktøy for å forsikre seg om at troppssjefen har forstått sitt oppdrag. Denne kontrollen bør gjennomføres etter at troppssjef har lagt sin foreløpige plan, slik at evt misforståelser blir rettet opp før troppssjefen starter sin detaljerte planlegging av oppdraget. Overordnet sjef må initiere tid og sted for backbriefen. 25

26 Innhold i backbrief fra troppssjef: Forklar overordnet sjef hvordan du har forstått ditt oppdrag, og hva det innebærer. - Forklar din intensjon - Foreløpig plan - Tidsplan - Behov 5.9 STRAKSTILTAK Som et resultat av grovvurderingen kan det ha dukket opp forhold ifm oppdragsløsningen som er vesentlig å få iverksatt så fort som mulig i UTS - prosessen. Dette kan vare: - Skaffe til viktig materiell som troppen ikke har - Skaffe til veie opplysninger om motstanderen, operasjonsområdet osv - Anmodning om støtte i oppdragsløsningen - Behov for egen oppklaring og overvåkning - Behov for trening - Osv De tiltak som skal iverksettes i egen avdeling gis normalt som føringer i varslingsordren. Egen oppklaring og overvåkning iverksettes i egen enkeltordre til det aktuelle lag. Anmodninger om støtte og materiell iverksettes som anmodninger med begrunnelse til høyere enhet VARSLINGSORDRE (SOTTAR) Varslingsordren gis til troppen slik at spesifikke praktiske forberedelser kan starte. Varslingsordren formidles til troppen på en mest praktisk måte. Er troppen samlet gis den til alle samlet, tar det tid å samle troppen kan det være fornuftig å gi denne til lagførerne. Ved tidspress for troppssjef, kan NK- tropp ta seg av formidlingen. SITUASJON o o o OPPDRAG o o Beskriv den lokale trussel, herunder motstanderen i operasjonsområdet, andre egne styrker, samvirke. Ordrett slik du har fått det. Forklar hensikten med oppdraget. TID OG STED FOR O-MØTE o o Når og hvor. Hvilke forberedelser ønskes gjort til O-møte. TIDLIGSTE TIDSPUNKT FOR AVMARSJ o Gis som tid eller marsjberedskap ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER o Gjennomføring av KTS ift eksisterende trussel, herunder oppdrag til befalet, utrustning, trening, mat, hvile, med mer. REKOGNOSERING o Hvem rekognoserer hva, når? 26

27 5.11 REKOGNOSERING Etter at varslingsordren er formidlet, fortsetter arbeidet med å ferdigstille egen ordre. For de oppdrag som krever oppklaring og overvåkning, nyttes oppklaringslaget med evt støtte fra MØR til overvåkning. Disse sendes ut så raskt som mulig. I de tilfeller rekognosering av operasjonsområdet er gjennomførbart ift trusselen, gjennomfører R- gruppen rekognosering. Hensikten med en slik rekognosering er å finne ut om troppssjefens foreløpige plan kan gjennomføres vurdert opp mot det terrenget og det oppdraget en skal inn i. Før rekognoseringen iverksettes av R-gruppa lager troppssjef en enkel rekognoseringsplan, slik at rekognoseringen gjennomføres effektivt og målrettet. Rekognoseringen er også tidspunktet for å etablere kontakt med personer som er viktige for oppdragsløsningen. Troppssjefen må allerede på dette tidspunktet tenke på hvordan han vil visualisere sin stridside/plan på det kommende ordremøtet. Skaff kart, lag skisser og skaff/ta bilder av det aktuelle objektet/terrenget under rekognoseringen, slik at ordremottakerne på en best mulig måte får en forståelse av oppdragsløsningen og de faktiske forhold i operasjonsområde og på objektet/oppdragsstedet OPERASJONSORDRE - OPO Etter at rekognoseringen er ferdig og foreløpig plan er justert, har troppssjefen alle inngangsverdier til å ferdigstille sin ordre. Denne bygges opp etter malen for 5. punktsordre. 1 SITUASJON a) Generelt b) Motstanderen: Alle kjente opplysninger om trusselen troppen vil kunne komme i kontakt med: - hvem er det - signalement - hvilke kapasiteter innehar motstanderen - hans sannsynligste og farligste handlemåte mot oss c) Andre egne styrker: Her skal først høyere avdelings (områdets) oppdrag være med, så sideordnede (andre tropper i området). d) Underleggelser og avgivelser: Avdelinger utenfra som skal underlegges oss (tid, sted, varighet). Egne underavdelinger som skal avgis til andre. 2. OPPDRAG Egen tropps oppdrag, ordrett slik det er gitt fra områdesjef. 3. UTFØRELSE Intensjon Hensikt Målsettinger (metode) Ønsket sluttsituasjon a) Plan: Start alltid nært i tid og gi en kronologisk beskrivelse av gangen i oppdraget. Forklar med egne ord hvordan du har tenkt å løse ditt oppdrag med troppen, hvordan du har tenkt å nytte dine lag og hvorfor (ikke fortell hvilke lag som skal gjøre hva). Her er det viktig at din stridside kommer godt fram, slik at alle skjønner helheten. 27

28 b) Lag 1 Her gis oppdrag til underavdelingene. Gi lagførerne rom der det er mulighet. Gi oppdrag i hva de skal gjøre/oppnå, og med hvilken hensikt. Ikke gi hvordan oppdraget skal løses. Oppdragsformuleringen starter med en av følgende begreper: - på ordre, - vær forberedt på eller iverksett. c) Lag 2 d) Lag 3 e) Fellesbestemmelser: Dette er det siste punktet under UTFØRELSE, her skal punkter som er felles for 2 eller flere underavdelinger være med. Eksempler på slike punkter kan være: beredskaps grad, feltrop, marsjrekkefølge, feltarbeider, ROE etc. 4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE a) Generelt: Her skal først områdets/kommandoens forsyningsplasser stå, d v s ammunisjonsplass, drivstoff o l alt etter behov. b) Ammunisjon: Hvordan etterforsynes ammunisjon. Eventuelt føringer på hvor mye ammunisjon skal bringes med ut på oppdraget c) Materiell: Sperremateriell, disponering og bruk av nattobservasjonsutstyr, ABC-vernedrakt, vest kroppspansring, miner etc. d) Sanitet: Hvor skal sårede evakueres til. Hvilket ansvar har det enkelte lag. Hvor er troppens rede e) Forpleining: Hvordan forpleies troppen f) Transport: Fordeling av tildelte kjøretøy 5. STRIDSLEDELSE OG SAMBAND a) Samband: Bestemmelser om radiofrekvenser, koder, kallesignaler, tildeling av sambandsmidler. b) Stridsledelse: - Hvor er overordnet kommandoplass - Hvor er tropps KO, og sjefens plass 5.13 ORDREMØTE Ordremøtet bør tilstrebes gjennomført med samlet tropp. Hensikten med ordremøtet er å formidle til hele troppen hvordan troppssjefen har tenkt å løse sitt oppdrag, han skal selge sin stridside. Ordren gis iht 5.punkts ordre malen. Ordren gis på en skisse/modellbord slik at planen til troppssjef blir godt visualisert. Unngå toveiskommunikasjon under selve O-møtet. La spørsmålene komme til slutt, slik at ordren ikke blir for oppstykket og folk mister konsentrasjonen. Ordremøtet gjennomføres på følgende måte: - lendeorientering på skisse/modellbord - fremføring av 5 punkts ordren - spørsmål - kontroll at lagførere har forstått sitt oppdrag (forklare på modell) 28

29 5.14 LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG Lagførere gir sin ordre til laget, denne ordren skal ha fokus på hvordan laget skal løse sitt oppdrag gitt av troppssjef. Deretter nyttes resterende tid til oppdragsspesifikk trening for det enkelte lag. 29

30 5.15 UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG troppssjef Lagfører Laget 1 Mottar VO Utarbeider ordre om forberedelser (OOF) Mottar OOF og gir direktiver til NLF 2 Mottar oppdrag Bør om mulig delta når TRsj mottar oppdraget 3 Gjennomføring av grovvurdering S T O R 4 Lag tidsplan Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd Motstanderen/Trusselen Området vi skal operere i Ressurser vi trenger 5 Lag foreløpig plan Evt backbrief til oppdragsgiver 6 Iverksettelse av strakstiltak Lf bør delta om mulig 7 Gi varslingsordre Mottar VO (normalt hele laget under ledelse av NLF) S O T T A R Situasjon Oppdrag Tid og sted for O-møte Tidligste tid for avmarsj Adm bestemmelser Rekognosering 8 Rekognosering av område, og fortsatt vurdering. Gjennomfør lendevurdering (AKVOD/VODKA) Utarbeider ordre LF deltar på rekognosering. Utarbeider LF`s ordre Gir backbrief til trsj Klargjør etter ordre om forberedelser (mat, hvile, KTS, utrustning Forberedelser etter varslingsordre Fremføring til O-møte under ledelse av NLF 9 Gi ordre Mottar oppdrag Deltar på troppssjefs ordremøte Gjør nødvendige rettelser til LF`s ordre Gir LF`s ordre til laget Mottar og iverksetter siste forberedelser 10 Tren på oppdraget Trener på oppdraget Trener på oppdraget Klargjør for forflyttning og oppdragsløsning 11 Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget 30

31 5.16 GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN Denne oversikten visualiserer hvilke forskjellige ordrer troppssjefen mottar, hvordan UTS prosessen foregår og hvilke produkter/ordrer troppssjefen skal produsere og gi videre. Fra I-kommando/ Område: UTS prosessen: Produkter til undergitte: VO Fra IKDO/Omr: OOF S O K K A Ordre Backbrief Intensjon Foreløpig plan Tidsplan Behov Grovvurdering S T O R Rekognosering videre planlegging VO S O T T A R Beslutte endelig plan Ordre 1. Situasjon 2. Oppdrag 3. Utførelse 4. Adm & fors 5. Str & SB Ordremøte Modellbord 5 pkt ordre 31

32 6 Lederskap 6.1 LEDERSKAPSTEORI 1 For å lykkes som leder er det avgjørende at tilliten mellom deg og de rundt deg er best mulig. Dette er nødvendig for at avdelingen skal fungere sammen, og at alle ledd skal kunne løse pålagte oppgaver på en effektiv, sikker og god måte. Graden av tillit er proporsjonal med din troverdighet som menneske og som leder. Din troverdighet som militær leder er i hovedsak bygget på dine verdier, kunnskap og ferdigheter. Ditt militære lederskap utøves gjennom handling. Kravet til deg som militær leder kan sammenfattes med være vite handle. Lederskap handler om å få ting gjort gjennom andre. Dette skjer ved å være ute blant dine soldater, og ikke ved å oppholde seg inne på et kontor/troppsko. Tilstedeværelse er noe av det viktigste en sjef/befal gjør. Sjefen skal være ute for å støtte og følge opp sine soldater. 6.2 OPPDRAGSBASERT LEDELSE 2 Forsvarets grunnleggende ledelsesfilosofi er oppdragsbasert ledelse. Dette innebærer at ledere på alle nivå styrer etter HVA man skal oppnå, HVORFOR det skal oppnås og tildele RESSURSER for å oppnå det. Basert på disse rammefaktorene kan de underordnete selv velge HVORDAN de ønsker å løse pålagte oppgaver. Lederen må selvsagt kvalitetssikre at man når ønsket målsetting, uten unødig tap av tid og ressurser, samt at sikkerheten ivaretas. Oppdragsbasert ledelse dyrker kreativitet, frihet og ansvar hos de underordnete, og fordrer en sterk tillit og ansvarsbevissthet i avdelingen. Begrepet oppdragsbasert ledelse kalles også intensjonsbasert ledelse, noe som kommer til uttrykk i forsvarets fempunkts ordre, punkt 3. Dette beskrives i kapitel 6, Utvikling til strid. 6.3 SITUASJONSBESTEMT LEDELSE Forsvarets ledelsesfilosofi med oppdragsbasert ledelse, fjerner ikke enhver leders rett og plikt til å styre med kommando og direkte ordrer, hvis situasjonen tilsier det. All ledelse er situasjonsbestemt. Valg av ledelsesform er avhengig av faktorer som tid, kunnskap, situasjon, personell, materiell og mer. Det overordnede med situasjonsbestemt ledelse er den tiden man har til å planlegge/løse oppdraget, og gruppens forutsetninger. De fem ledelsesformene vi snakker om er: 1. Tar avgjørelse og meddeler. 2. Tar avgjørelse og begrunner. 3. Presenterer foreløpig plan og spør. 4. Presenterer problemet og mottar forslag. 5. Definerer begrensninger og lar gruppen avgjør (Ref: Oppdragsbasert ledelse). Tid og gruppens forutsetninger ligger til grunn. Da må en spørre seg: Hva er målet? Hva ønsker jeg å oppnå? Dette kan være både på lang og kort sikt. Troppssjefen bør hele tiden bygge opp kunnskaper, holdninger og samhold i troppen. Alle oppdrag/oppgaver som skal løses er med på å bygge opp dette. Hvor det er tid, brukes dette til bare å gi forutsetninger. 1 Forsvarets fellesoperative doktrine, side Forsvarets fellesoperative doktrine, side

33 6.4 DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE De seks viktigste lederfunksjoner (PIKSIB) benyttes på utøvelse av lederskap. Disse er et hjelpemiddel for at du skal kunne tenke mer systematisk. Hver enkelt leder må imidlertid være bevisst på tidsbruken på de enkelte punkt. Det viktigste er å bruke tiden på støttende kontroll, samt gi så mye informasjon som mulig. Planlegge Lederen skal analysere oppgaven for å forstå sjefens plan, samt mål og hensikt med oppdraget. Ofte brukes det for kort tid på dette punktet. Ved å tenke grundig gjennom hva oppdraget innebærer, kan man kanskje finne andre muligheter å løse oppdraget på. Dette vil være viktig for å gjøre ting annerledes og derved lære noe nytt. Ut fra dette skal du skaffe alle nødvendige/tilgjengelige opplysninger og materiell. Allerede her er det viktig å benytte den kunnskap som finnes i troppen. Her snakker man altså om oppdragsbasert ledelse i praksis. Iverksette Lederen gir soldatene nødvendige rammefaktorer for å løse oppdraget. Hvilke fastpunkter som finnes, og om alle har forstått planen og kjenner sine oppgaver. Kontrollere Kontroll av utførelsen må starte umiddelbart etter at oppgaven er gitt. Dette innbefatter retning, tempo og kvalitet i utførelsen. Gir du oppdraget og iverksetter kontrollen for sent, må du i verste fall starte på nytt. Hvem har da feilet, du som leder eller den undergitte? Det er viktig at kontrollen rettes mot atferd og utførelse, og ikke person. For å unngå mistenkelig-gjøring kan du innta en støttende eller veiledende rolle under utførelsen. Kravene til målet skal likevel ikke fravikes av bekvemmelighetshensyn. Her må du som leder fremstå med troverdighet og integritet, som det eksempel du ønsker avdelingen din skal følge. Støtte Ros og veileding bør nyttes kontinuerlig. Individuelle behov må ivaretas både fysisk og psykisk. Det er her en utmerket anledning til å bygge opp kompetanse og samhold både hos enheten, og den enkelte mann. Da må kanskje de enkelte oppdrag sees i sammenheng og i et lengre og større perspektiv. Kanskje må enkelte delmål nedprioriteres for å oppnå en større gevinst på et annet område. Informere Det skal kontinuerlig informeres oppover, nedover og sideveis i kommandosystemet. Type informasjon vil være noe forskjellig, men en kan i utgangspunktet aldri gi for mye. Informasjonen skal være kortfattet, saklig og basert på fakta. Rykter er ikke informasjon. Jo færre ledd det er i informasjonskjeden jo mer korrekt blir opplysningene. Som troppssjef skal du derfor ofte rundt og snakker med dine undergitte, dette for å informere direkte ved å fortelle hva som skjer og hvorfor, og få tilbakemeldinger fra soldatene. Bedømme Hva har jeg/vi lært? Hvordan kan avdelingen nyttegjøre seg den kunnskap den har tilegnet seg? Hva gikk godt og hvorfor? Hva kunne vært gjort annerledes? Hvorfor oppnådde vi ikke de ønskede mål? Alle kan og skal komme med bidrag. Lederen plikter imidlertid å se evalueringen i en større sammenheng og gi tilbakemelding på dette. Befalet må her huske at de er befal, og har også et ansvar oppover. Man skal ikke bare skylde på andre eller skyve problemene oppover. Ta ansvar for dine handlinger og ansvarsområde, og kom med forslag til løsning når problemer forelegges høyere sjef. Soldatene kan også pålegges å komme med konkrete forslag til forbedringer, og ikke bare komme med problemet. 33

34 6.5 KRAV TIL DEG SOM LEDEREN: Eksemplets makt: Gå foran som et godt eksempel og still de samme krav til deg selv som du gjør til de rundt deg. Dette kan aldri undervurderes. Fremstå med troverdighet og vær deg selv, det nytter ikke å forsøke å spille en annen enn den du faktisk er i døgnets 24 timer. Lytt til dine undergitte og vær lojal mot dem og still opp for dem når det trengs. Styrk underordnet befals stilling ovenfor mannskapene. Delta aktivt i beslutningsprosesser, men vær lojal mot gitte bestemmelser. Vær villig til å ta imot tilbakemeldinger og gjøre noe med dem. Behandle alle likt, uansett ferdighetsnivå, kjønn, etnisitet eller religion. Debrief alltid etter gjennomførte oppdrag, og spesielt etter alvorlige hendelser. Sørg for å implementere erfaringer og sett endringer ut i praksis, ikke bare snakk om dem. 6.6 BEFALETS MOMENTLISTE Oppdragsløsning: Oppdraget skal løses i henhold til intensjonen. Sjefens plassering styres av to faktorer: 1) Der hvor sjefen har best mulig oversikt over situasjonen. 2) Der hvor sjefen på best mulig måte kan påvirke situasjonen. Omsorg for dine menn: Holder du personellet godt orientert hele tiden? Får dine menn mat, drikke og hvile? Kontrollerer du personlig hygiene, treffer du tiltak mot frostskader mv? SIBIR Påpeker, kontrollerer og følger du opp orden og hygiene i leir og i felt? Kontroll under feltforhold Er alle iført riktig antrekk og utrustning som beordret fra troppssjef? Bæres og brukes antrekk og utrustning korrekt? Kjenner soldatene i lag/patrulje beredskapsgradene og vet hva det betyr? Er feltropet kjent? Er postinstrukser klare, er vaktposten på plass og vet han hvordan han skal opptre i alle situasjoner? Kjenner alle i laget/patruljen grunnpunktene, bestemmelser om ildåpning, ROE, opptreden overfor fly (både egen og fiendtlige) og opptreden ved bruk av ABC stridsmidler? Har alle soldater tildelt ildstilling og ildsektor? Lar du det gå rutine i å følge opp og kontrollere alle ordrer som du gir? Kontroll daglig i garnison Renhold og orden på forlegningsrom. At lag/patrulje og du selv stiller i beordret antrekk og utrustning? At våpen, bekledning og utrustning er vedlikeholdt og korrekt båret? At alt materiell er tilstedet og med under utdanning? Sikkerhet Har du fokus på sikkerhet ifm trening, øving og oppdragsløsning? Gjennomføres aktivitetene iht UD 2-1? Rapporteres avvik og uønskede hendelser? 34

35 7 Sikkerhet i Forsvaret Sikkerhet i Forsvaret kan deles inn i to hovedkategorier: - Safety (Personellsikkerhet i lys av Helse-miljø-sikkerhet perspektivet, HMS) - Security (Tiltak rettet mot sikkerhetstruende virksomhet fra/på vegne av fienden) 7.1 SAFETY (HMS) Med sikkerhet (safety) menes i denne sammenhengen tiltak som forebygger utilsiktede hendelser som f eks ulykker, nesten-ulykker, funksjoneringsfeil, sykdom osv UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser i Forsvaret UD 2-1 er et reglement bygget på erfaringer og beregninger av hva som er forsvarlig å gjennomføre. Hensikten med UD 2-1 er å redusere risikoen ved ulike aktiviteter ned til akseptabelt nivå slik at ulykker kan unngås. I UD 2-1 finnes det både detaljerte bestemmelser for gjennomføring av aktiviteter, samt ansvarsfordeling. Virkeområde UD 2-1 gjelder for alle aktiviteter i Norge i fredstid, når ikke annet følger av overordnet regelverk eller beslutning fra operativ myndighet overfor enheter stilt under dennes kommando. Reglene i UD 2-1 gjelder foran bestemmelser i våpenreglement, betjeningsinstrukser og lignende Risikovurdering Risikovurdering skal gjennomføres før, under og etter alle aktiviteter/operasjoner. Vurderingen skal gjennomføres på overordnet og underordnet nivå i en hensiktsmessig struktur, hvor det sikres at også utførende ledd gjennomfører risikovurderingen. Landmilitær aktivitet innebærer stor risiko. For å kunne utdanne og trene soldater og avdelinger realistisk, må vi være i stand til å forholde oss til risiko. En forutsetning for å få dette til er å etablere kultur for risikobasert tilnærming til aktiviteter. Dette innebærer evne til både å kunne vurdere risiko forut for og under gjennomføring av aktiviteter, og i neste omgang kunne håndtere risiko i gjennomføringen av aktiviteter. Ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal være i stand til å etablere et situasjonsbilde av aktuell risiko, et risikobilde. Hensikten med risikovurderinger er å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag. Risikohåndtering Den som er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal bruke det gitte rammeverket for risikohåndtering, og må tilpasse dette til det risikobilde som er fremkommet gjennom risikovurderingen. Dette kan innebære ytterligere tiltak enn det som er beskrevet i UD 2-1. Risikohåndtering innebærer IKKE å redusere beskrevne sikkerhetstiltak. UD 2-1 gir føringer, rammer, begrensninger og muligheter for hvordan risiko skal håndteres. Risikohåndtering bygger på: - fagekspertise og kompetanse, hvor fagmiljøet har vurdert risiko ved aktiviteten, for så å utarbeide en norm for håndtering av aktuell aktivitet - erfaringslæring, hvor føringer, rammer og begrensninger blir til etter at man f.eks. har avdekket risikoområder som følge av hendelser, uhell eller ulykker - risikohåndteringer etter trinn 1-5 Forsvaret skal i størst mulig grad søke å avdekke risiko i forkant av aktiviteter, for på denne måten å skape størst mulig trygghet i gjennomføring. 35

36 Den menneskelige faktor Antall feil øker med slitenhet, søvnmangel, usikkerhet i forhold til rutiner og prosedyrer, mangel på enkeltmanns- og samtrening. Feil øker også med for høyt arbeidstempo og mangel på ressurser. I tillegg vil nytt personell erfaringsmessig gjøre flere feil enn de som er kjent. Det er viktig å utvikle og vedlikeholde et makker-system. Med dette menes at vi må sørge for at personellet tar vare på hverandre slik at de gjør hverandre oppmerksom på om det skjer sikkerhetsbrudd, manglende etterlevelse av rutiner, hygiene, tretthet/sløvhet mv. Husk at rutiner virker skadeforebyggende. Følg derfor alle rutiner så langt det overhodet lar seg gjøre I kritiske situasjoner fungerer alt som er trent på best. Det er således viktig å øve på situasjoner man kan komme opp i, herunder kriseledelse og ivaretakelse av personellet når krisen er et faktum. Operasjonalisering av risikovurderinger Alle risikovurderinger skal omsettes eller operasjonaliseres til faktisk risikohåndtering. Det innebærer at tiltak for å redusere eller håndtere risiko blir utført i praktisk handling, trinn 4-5. Dette kan gjøres på forskjellige måter, enten at alt deltagende personell blir orientert om risikovurderingen eller at tiltakene i vurderingen innarbeides i en øvingsordre eller tilsvarende. Den beste metoden er en kombinasjon av disse. Dette forutsetter god kommunikasjon og systemer for formidling av risikovurderingene. Definisjoner Sikkerhet er fravær av forhold som fører til uønskede hendelser, avvik eller nestenulykker/ulykker. Risiko er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Eller; sannsynlighet x konsekvens. Risikovurdering er prosessen som identifiserer, vurderer og styrer ulike risiko trinn 1-3. Risikohåndteringsprosessen 5-trinnsprosess skjematisk Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Identifiser farene Vurder farene Utvikle tiltak og foreta beslutning Iverksett tiltakene Overvåk og evaluer tiltakene 5-trinns prosessens innhold 1. Identifiser farer; 2. Vurder farene; a. analyser oppdraget b.foreløpig risikovurdering, liste alle mulige farer forbundet med de ulike faser i operasjonen c. list opp mulige årsaker til at farene oppstår a. bestem konsekvensen av de ulike farer; 1. ubetydelig - stort sett fravær av konsekvens 2. lav/mindre - ubetydelig konsekvens. 3. moderat - kan forårsake mindre skade, lett sykdom, mindre skade på materiell 36

37 4. alvorlig - kan føre til alvorlig skade, sykdom, skade på materiell etc. Alvorlig skade defineres som; enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Se rutiner for melding og tilfeller av alvorlig skade beskrevet på internett under 5. kritisk/svært alvorlig - kan føre til død og alvorlige skader, tap av viktig materiell b. bestem sannsynligheten av at de ulike farene kan inntreffe; 1. meget liten hendelsen vil sjelden eller aldri inntreffe 2. liten - hendelsen vil sjelden inntreffe 3. moderat - hendelsen vil antakelig kunne komme til å inntreffe 4. stor - hendelsen vil inntreffe etter hvert 5. svært stor - hendelsen vil inntreffe umiddelbart eller i løpet av kort tid c. foreløpig beslutning om ulike farer basert på konsekvens og sannsynlighet 3. Utvikle tiltak som bestemmer gjenværende risiko og foreta beslutning; a. utvikle tiltak som motvirker risiko for de enkelte farer; 4. Iverksett tiltakene; 1. prioriter først tiltak som motvirker farer med høy risiko 2. bestem gjenværende risiko 3. foreløpig beslutning a. innfør tiltakene b. kommuniser tiltakene til alle nivå i organisasjonen 5. Overvåk og evaluer tiltakene; a. håndhev at tiltakene gjennomføres og etterleves på alle nivå b. vær oppmerksom på at endringer kan skje og at justeringer gjøres c. gjennomfør korrigerende handlinger om nødvendig Vedlegg 24 benyttes i praktisk gjennomføring av risikovurderingen 7.2 SECURITY Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende sikkerhetstiltak som søker å fjerne eller redusere risiko som følge av sikkerhetstruende virksomhet (Sikkerhetsloven 3) Operasjonssikkerhet (OPSEC) «Prosessen som gir en militær operasjon eller øvelse tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av aktive eller passive tiltak, for å sikre at fienden nektes kunnskap om våre styrker, disposisjoner, kapasiteter, intensjoner og sårbarhet». OPSEC konsentreres om de aktiviteter som indikerer en mulig operasjon eller detaljer om en operasjon, eller om mulige egne sårbarheter. Gjennom å analysere egen operasjon fra motstanderens ståsted kan det fremkomme sårbarheter og elementer i operasjonen som krever beskyttelse. OPSEC omfatter alle beskyttelsestiltak en militær enhet må iverksette for å sikre gjennomføringen av sin virksomhet i fred, krise og krig. God operasjonssikkerhet, krever en bevist holdning blant alt personell I Heimevernet. Det krever god kunnskap og bevisstgjøring rundt trusselaktører og trusselnivåer. 37

38 En OPSEC-prosess består av følgende elementer: Oss selv: Hva driver motstanderen med: Identifikasjon av kritisk informasjon Oppklaring/overvåkning Analyse av trusselen Menneskebasert etterretning. Sårbarhetsanalyse Tyverier dokumenter og kritisk utstyr. Risikoanalyse Avlytting av samband/gsm Iverksetting av OPSEC tiltak Søk i åpne kilder Eksempel på OPSEC tiltak: PASSIVE TILTAK PÅ TAKTISK NIVÅ: Vakthold Skjul & dekning Kamuflasje Disiplin (spor, lyd, lys, varme, søppel) Restriksjoner (merking, utstråling) AKTIVE TILTAK PÅ TAKTISK NIVÅ: Bevisstgjøring Patruljering(oppkl/overvåkn) Bekjemping (bakhold/ild-/overfall) Kontraetterretning (KE) blir koordinert og drevet fra høyere nivå. OPSEC er et operativt ansvar, men alle tiltak iverksettes med bakgrunn i vurderinger og anbefalinger fra G2, S2 og E/S-off. Rapportering av sikkerhetsbrudd og sikkerhetstruende hendelser skal rapporteres tjenestevei, eller direkte til G2/S2/E/S-off. For metode og mal for rapportering, se B 18 38

39 8 Utdanning, trening og øving 8.1 RETNINGSLINJER Heimevernets policy for utdanning, trening og øving (HVUT) skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av all aktivitet fremover. Det bærende prinsippet i HVUT innebærer at utdanning, trening og øving skal være målrettet mot avdelingenes evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag. Utdanning gjennomføres som sentrale og desentraliserte kurs. Trening er hovedaktiviteten i HV. Trening på avdelingenes evne til oppdragsløsning skal stå i fokus. Befalstreninger skal nyttes til å underbygge evnene til dette. All trening i avdelingen skal være rettet mot avdelingens evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag. Det er relativt sett viktigere at avdelingen som helhet er i stand til å iverksette oppdragsløsning, enn at den enkelte soldat behersker alle soldatferdigheter. Årets trening skal derfor ta utgangspunkt i det operative oppdrag avdelingen har tildelt, operative status eller basert på evalueringer fra siste års trening. Treningen skal være målstyrt iht de kapasiteter og ambisjonsnivå som er beskrevet for den enkelte troppetype. Treningen skal vektlegge og trene enkeltmann og lag i sammensatte øvelser, med scenarier innenfor et realistisk trusselnivå. Grunnleggende enkeltmannsferdigheter skal være målrettet mot behov knyttet til avdelingens oppdrag. 8.2 TROPPSSJEFENS ROLLE IFM TRENING Det settes stor krav til troppssjefen. Han skal følge opp at troppens kapasiteter bygges opp iht gitte oppdrag og foresattes prioriteringer. Troppen må ha evne til selvstendig oppdragsløsning, selv om soldatene ikke nødvendigvis behersker alle ferdigheter. Han skal lede treningen, men støtter seg på NKtropp og lagførere i selve gjennomføringen. Dette krever at troppssjefen er ute blant sine menn, følger opp treningen og støtter sine lagførere. Ved tyngre leksjoner og gjennomføringer bør troppssjefen selv lede dette. I tilfeller hvor det kreves spesiell kunnskap eller sertifisering for å gjennomføre treningen, støtter troppssjefen seg på andre fagpersoner. Troppssjefen er ansvarlig for å evaluere standpunkt på egen tropp etter hver trening. Dette skal legges fram for foresatt med anbefaling for innhold i neste trening. 8.3 MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER Den grunnleggende treningen skal også være rettet mot behovene knyttet til troppens oppdrag. For at troppen skal kunne løse sitt oppdrag er vi avhengige av at soldatene behersker de viktigste soldatferdighetene som bruk av personlig våpen, fremrykningsmetoder, valg av ildstilling osv. Tiden må derfor prioriteres slik at man 39

Overvåknings- /kontrolltroppen

Overvåknings- /kontrolltroppen Overvåknings- /kontrolltroppen Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV OK-troppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet ANSVARLIG UTGIVER:

Detaljer

Jegertropp. Metadata PRØVE PRØVE. Håndbok for HV - Jegertroppen SIKKERHETSGRADERING: KORTTITTEL: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL:

Jegertropp. Metadata PRØVE PRØVE. Håndbok for HV - Jegertroppen SIKKERHETSGRADERING: KORTTITTEL: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Jegertropp Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV - Jegertroppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet ANSVARLIG UTGIVER: Sjef Heimevernets

Detaljer

Håndbok for Heimevernet. Håndbok for Heimevernet. Stabstropp. Objektsikringstropp. Personelltjenesten i Stabstropp HV-område

Håndbok for Heimevernet. Håndbok for Heimevernet. Stabstropp. Objektsikringstropp. Personelltjenesten i Stabstropp HV-område Håndbok for Heimevernet Håndbok for Heimevernet Objektsikringstropp Stabstropp Personelltjenesten i Stabstropp HV-område Personelltjenesten i Stabstropp HV-område Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV Personelltjeneste

Detaljer

Sjef Heimevernets skole- og kompetansesenter GJELDER FOR:

Sjef Heimevernets skole- og kompetansesenter GJELDER FOR: Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV - Innsatstroppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet ANSVARLIG UTGIVER: Sjef Heimevernets skole-

Detaljer

Håndbok for Heimevernet. Håndbok for Heimevernet. Stabstropp. Objektsikringstropp. Stabstropp i innsatsstyrken

Håndbok for Heimevernet. Håndbok for Heimevernet. Stabstropp. Objektsikringstropp. Stabstropp i innsatsstyrken Håndbok for Heimevernet Håndbok for Heimevernet Objektsikringstropp Stabstropp Stabstropp i innsatsstyrken Stabstropp I-styrken Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV Stabstropp Innsatsstyrke SIKKERHETSGRADERING:

Detaljer

Håndbok for Heimevernet. Håndbok for Heimevernet. Stabstropp. Objektsikringstropp. HV-område

Håndbok for Heimevernet. Håndbok for Heimevernet. Stabstropp. Objektsikringstropp. HV-område Håndbok for Heimevernet Håndbok for Heimevernet Objektsikringstropp Stabstropp HV-område Stabstropp HV-område Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV Stabstropp HV-område SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Skarpskyttertroppen PRØVE PRØVE. Håndbok for HV Skarpskyttertroppen SIKKERHETSGRADERING: KORTTITTEL: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL:

Skarpskyttertroppen PRØVE PRØVE. Håndbok for HV Skarpskyttertroppen SIKKERHETSGRADERING: KORTTITTEL: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Skarpskyttertroppen KORTTITTEL: Håndbok for HV Skarpskyttertroppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet ANSVARLIG UTGIVER: Sjef Heimevernets

Detaljer

Planverk i ettersøkning Versjon 09/10

Planverk i ettersøkning Versjon 09/10 Definisjon: Planverket er en logisk og systematisk analyse av alle de faktorer som virker inn på løsningen av et oppdrag fra oppdrag mottas til det er løst. Oppbygning: OPPSTART (5 sider) Hvis faktorer

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

Nasjonal rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret (GBU)

Nasjonal rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret (GBU) Nasjonal rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret (GBU) 8. mai 2013 Louise Dedichen Kontreadmiral Sjef Forsvarets høgskole 1 Utdanningens formål Formålet med den grunnleggende befalsutdanningen

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER

HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER KURSKATALOG HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER og SJØHEIMEVERNSKOMMANDOEN www.forsvaret.no Àjour pr 19.10.12 e/c:\documents and settings\ekleveland\lokale innstillinger\temporary internet files\olk369\kurskatalog

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

KURSKATALOG FOR HEIMEVERNET2016 HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER OG SJØHEIMEVERNETS UTDANNING- OG KOMPETANSESENTER

KURSKATALOG FOR HEIMEVERNET2016 HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER OG SJØHEIMEVERNETS UTDANNING- OG KOMPETANSESENTER KURSKATALOG FOR HEIMEVERNET2016 HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER OG SJØHEIMEVERNETS UTDANNING- OG KOMPETANSESENTER www.forsvaret.no Àjour pr 30.10.2015 Heimevernets kurskatalog 2 Innledning... 5

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring MOB-ba t repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring er utarbeidet

Detaljer

HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER

HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER KURSKATALOG HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER og SJØHEIMEVERNSKOMMANDOEN www.forsvaret.no Àjour pr 19.10.12 orb/f:\hvsks\10 utdanning\02 kurskatalog\kurskatalog 2013\kurskatalog orginal 2013.doc

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Heimevernets skole- og kompetansesenter HUSKELISTE for lagførere og troppsjef

Heimevernets skole- og kompetansesenter HUSKELISTE for lagførere og troppsjef Heimevernets skole- og kompetansesenter HUSKELISTE for lagførere og troppsjef Versjon: 1.1.2 rev okt 2014 Av: Kilder: Rm Hobæk Kilder: Versjon: 1.1.2 rev okt 2014 Av: Rm Hobæk Håndbok for Heimevernet Innsatstropp

Detaljer

1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET

1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET 20 kolumnetittel 1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET Innledning Første enhet på åstedet handler om hvordan du systematisk skal forberede deg, handle under og avslutte et oppdrag. Systematikken bygger på erfaringer

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker for bruk i Hæren. Rena,

Detaljer

KURSKATALOG FOR HEIMEVERNET 2015

KURSKATALOG FOR HEIMEVERNET 2015 KURSKATALOG FOR HEIMEVERNET 2015 HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTER www.forsvaret.no Àjour pr 10.12.2014 orb/f:\hvsks\10 utdanning\02 kurskatalog\kurskatalog 2015\kurskatalog 2015_10.12.2014.docx

Detaljer

Beredskapsplan Hårfagreritt. Versjon 1

Beredskapsplan Hårfagreritt. Versjon 1 Beredskapsplan Hårfagreritt Versjon 1 2014 Ritt trase... 3 Sikkerhet og Beredskap... 3 Beredskaps organisasjon... 3 Ritt leder... 3 Leder sikkerhet... 3 Definert person som skal være bekjentgjort for alle

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver på

Detaljer

Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, korrigerende og forebyggende tiltak

Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, korrigerende og forebyggende tiltak Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, Prosedyre Side 2 av 1 13.1.21/Roger Beggerud 27.1.21/R.B / 9.1.214 Arne Hansen/Trine Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever Målsetning DFS sin målsetning med kurset er å støtte Forsvarets avdelinger med grunnleggende skyteinstruktøropplæring

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Kurskatalog For Heimevernet 2014

Kurskatalog For Heimevernet 2014 Kurskatalog For Heimevernet 2014 Heimevernets skoleog kompetansesenter og Sjøheimevernets utdanningog kompetansesenter www.forsvaret.no Àjour pr 24.01.14 2 1 Innledning... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PÅMELDINGSRUTINER...

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på rev

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på rev Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på rev 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver på

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN

U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN FORSVARETS OVERKOMMANDO/HÆRSTABEN 1986 RÅD OG VINK FOR INSTRUKTØREN. Denne folderen er å betrakte som reglementariske bestemmelser og fastsettes til bruk i Hæren.

Detaljer

2. Andre reglement og forskrifter som regulerer trening

2. Andre reglement og forskrifter som regulerer trening Treningsreglement 1. Treningsreglementets virkeområde 1.1. Begrepet trening i dette reglementet omfatter all kjøretrening organisert av et organisasjonsledd i NMF. Unntatt er trening som ledd i avvikling

Detaljer

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser E10 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT DOKUMENTASJONS EIER / ORGANISASJONSENHET G3000 Sikkerhets- og miljøstab UTGIVER FAGDEL DOK.KAT LØPENR. REVISJON

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Oppfølging av ulykker

Oppfølging av ulykker Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.

Detaljer

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses Kongsberg Your Extreme Fra Disney princesses Ved å automatisere innhenting og masseutsendelse av informasjon i en nødsituasjon kan en befolkning effektivt informeres med personlig tilpasset varsling og

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Avtale mellom. om elektronisk utveksling av opplysninger

Avtale mellom. om elektronisk utveksling av opplysninger Avtale mellom og.. om elektronisk utveksling av opplysninger INNHOLD 1. AVTALENS PARTER 3 2. AVTALENS GJENSTAND OG AVTALENS DOKUMENTER 3 3. HJEMMEL FOR UTLEVERING, INNHENTING OG BEHANDLING AV OPPLYSNINGENE

Detaljer

Tiltakskort Barmark. Tiltakskortene er fargekodet for å gjøre det enklere å finne igjen tema i kortsamlingen.

Tiltakskort Barmark. Tiltakskortene er fargekodet for å gjøre det enklere å finne igjen tema i kortsamlingen. Tiltakskort Barmark Dette er en samling tiltakskort utarbeidet av ressursgruppe ettersøkning (RGE) i Norges Røde Kors Hjelpekorps. De er beregnet for lagledere og aksjonsledere av leteaksjoner og henteoppdrag,

Detaljer

D1 Regler og retningslinjer

D1 Regler og retningslinjer Revidert 16.04.2009 Retningslinjer for Vestlandsmesterskap 2009 arrangert av Hordaland krins av NSF. Les nøye gjennom all informasjon, slik at misforståelser kan unngås. Vi håper hele patruljen stiller

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.

Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Samsvar mellom oppgaver og ressurser førstelinjelederes arbeidssituasjon Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på mår

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på mår Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på mår 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver på

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider Page 1 of 5 DATO: FOR-2010-01-05-1 DEPARTEMENT: SD (Samferdselsdepartementet) AVD/DIR: Luftfartstilsynet PUBLISERT: I 2010 hefte 1 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-15 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-1979-04-20-4566 GJELDER

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 FOR ET TRYGGERE NORGE Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg EN DEL AV FORSVARSBYGG FUTURA Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 Agenda Hva

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

Operasjonsledelsen. Ansvarsområde: Varsling og mobilisering: Operasjon

Operasjonsledelsen. Ansvarsområde: Varsling og mobilisering: Operasjon Ansvarsområde: NOFO operasjonsledelse skal mobilisere, koordinere og foreslå endringer til den plan som operatørselskapet har etablert for aktuell situasjon. NOFO forholder seg til aksjonsplan og de fullmakter

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Kursplan for operative ledere i NRH

Kursplan for operative ledere i NRH Kursplan for operative ledere i Fredag 04.12.2009 17.00 17.30 Gjennomgang av kurset Anders Sten Nessem, 17.45 19.15 Innsatsleder/fagleder hund fra politiet om deres erfaringer: Målsetning: At våre OL skal

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON 2015 - SALG,FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS SALG ER PROSESS DE 12 SALGS SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

INTENSJONSBASERT LEDELSE

INTENSJONSBASERT LEDELSE INTENSJONSBASERT LEDELSE Per A. Godejord Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt 2014 Litt om meg Bio Per Arne Godejord 48 år gift med Beata, en datter Ewa (27), og en sønn Igor (14) Opprinnelig fra Bergen,

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens jegerkommando FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO FALLSKJERMJEGER Kontakt Post FSK/HJK Pb 124 2451 Rena Tlf 6240 3363/64 4888 3363/64 SØKNADSFRIST 1. MARS E-post info@fallskjermjeger.no

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer

Hjelpeinstruktørutdannelsen.

Hjelpeinstruktørutdannelsen. Hjelpeinstruktørutdannelsen. Informasjon som tar for seg hjelpinstruktørutdannelsen og veien videre til å bli hovedinstruktør. Skrevet mai 2003 av Arne H. Hillestad, Fagsjef / NLF Instruktørutdannelsen,

Detaljer

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Retningslinjer for ekstern varsling i Røde Kors

Retningslinjer for ekstern varsling i Røde Kors Retningslinjer for ekstern varsling i Røde Kors Godkjent ledermøte 29.5.08 Retningslinjer for ekstern varsling i Røde Kors Det er etablert en HOTLINE for effektiv og enkel varsling av forhold som er uetisk,

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå

Detaljer

PETERSON RAIL AB TILSYNSRAPPORT

PETERSON RAIL AB TILSYNSRAPPORT PETERSON RAIL AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr 14-10 Peterson Rail AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 14-10 Saksnr: 10/533 SF63 Inspeksjonsdato: 4.11-5.11.2010 Foretak: Peterson Rail AB Kontaktperson: Dag Olsson,

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III LYDIGHETSPRØVE KLASSE III Øvelse 1: Felles sitt 1 minutt med synlig fører Koeffisient: 2 Maks poeng: 20 Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

REFLEKSJONSHÅNDBOK - holdninger og verdier

REFLEKSJONSHÅNDBOK - holdninger og verdier Heimevernet REFLEKSJONSHÅNDBOK - holdninger og verdier FORSVARET 1 Innhold Forord 3 I. Hensikt og bruk av refleksjonshåndboken 5 II. Generell refleksjon om tjeneste i HV 6 III. Fra individ til gruppe -

Detaljer

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 1. Innledning. Militær inspeksjon av militære bygninger og rom, effekter m.v. har vært praktisert så langt tilbake

Detaljer

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin Innhold Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier Side 3. Side 8. Side 13. Side 18. Side 23. Side 28. Side 33. Side 38. Side 44. Regler for bedømming av laikarasene på mår Regler for bedømming

Detaljer

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I 1 INNLEDNING Grunnutdanningen for nye hundeførere og tjenestehunder

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer