Håndbok for jegertroppen PRØVE

Transkript

1 Troppehåndbok for Heimevernet Håndbok for jegertroppen PRØVE [Fornavn Etternavn] [Grad] [Tittel]

2 Håndbok for jegertroppen Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV - Jegertroppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert HJEMMEL: GJELDER FOR: Heimevernet UTGIVER: Generalinspektøren i Heimevernet FAGMYNDIGHET: FAGANSVAR: IKRAFTTREDELSE: TIL PRØVE FORRIGE VERSJON: 1.0

3 Innhold

4

5

6 1 Jegertroppens konsept og rolle 1.1 Generelt Håndboken for jegertroppen er den teoretiske plattformen for utførelse av tropps- og lagsoppdrag for jegertroppen. Dette reglementet må sees i sammenheng med Stridsteknikk for HV (prosedyrebeskrivelser), gjeldende skytetabeller, reglementer og UD 2-1. En av hovedoppgavene til Heimevernet er objektsikring. Prinsippene for objektsikring er: 1) Sterkest mulig sikring av vital del 2) Tidligst mulig deteksjon 3) Hurtig reaksjon Det er å ivareta prinsippet for tidligst mulig deteksjon, som er jegertroppens rolle i en større sammenheng og opererer primært i et ytre perimeter. Kjernen i oppdragsløsningen for jegerlag er å drive informasjonsinnhenting. Dette vil si å skaffe relevant informasjon og rapportere/melde informasjonen på en hensiktsmessig måte til oppdragsgiver. Alt vi lærer av stridsteknikk og metoder, er hjelpemidler i oppdragsløsningen for å støtte opp under informasjonsinnhentingen. Jegertroppen skal være i stand til å drive skjult informasjonsinnhenting under alle forhold, overalt i Norge. 1.2 Informasjonsinnhenting Informasjonsinnhenting omfatter summen av alle tiltak som iverksettes, for tidligst mulig å detektere aktivitet som kan true vår avdelings overordnede oppdragsløsning. Informasjonsinnhenting innebærer en kontinuerlig innhenting, rapportering og vurdering av all fremmed aktivitet. Effektiv informasjonsinnhenting gir derfor sjefer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å iverksette mottiltak innen eget ansvarsområde. Ved å analysere begrepet informasjonsinnhenting kommer en fram til flere utledede oppdrag. For jegertroppen innebærer dette oppklaring og overvåking, som skal kunne utføres skjult. Innhentingsorganene, OP er og patruljer er avdelingssjefens sensorer (øyne og ører). Informasjonen som skaffes og rapporteres, danner beslutningsgrunnlag for sjefen. Basert på den mottatte informasjonen bearbeider normalt S-2/E-cella dette om til etterretninger. Informasjonsinnhenting dreier seg om å finne mest mulig korrekte, detaljerte, relevante og tidsnøyaktige opplysninger om aktørenes aktivitet, lendet og føret. Etterretningsmeldinger/rapporter fra høyere enhet er også med på å skape grunnlag for sjefens beslutningstaking. Ytterligere opplysninger fra, O/K-tropper, HVområder, ikke-innkalte mannskaper, sivile, politi og andre samarbeidspartnere/organisasjoner kan også bidra til dette. S-2 er faglig ansvarlig for innhentingstjenesten i eget operasjonsområde. Innsamling og systematisering av informasjon i operasjonsområdet blir normalt ledet av S-2. Til å hjelpe seg med dette arbeidet har S-2 en E-celle som består av inntil tre befal. Her blir all informasjon fra operasjonsområdet og fra høyere enheter, samlet, bearbeidet og videresendt. Med bakgrunn i innsatsstyrkesjefens etterretningsbehov, utarbeider S-2 en innhentingsplan for operasjonsområdet. Innhentingsplanen ligger til grunn når innsatsstyrkesjefen gir oppdrag til underavdelinger som driver innhenting som primæroppdrag og til andre enheter som sekundæroppdrag. Fortløpende oppdatering skjer ved at E-oversikter/rapporter blir utsendt til underavdelingene. Jegertroppssjefen må sørge for å holde seg oppdatert på E oversikter og rapporter fra S-2.

7 1.3 Jegertroppens rolle i innhentingstjenesten Jegertroppen representerer avdelingssjefens (normalt innsatsstyrkesjefens) hovedkapasitet når det gjelder innhentingstjenesten i operasjonsområdet. I dette ligger det at jegeren skal inneha spisskompetanse på skjult innhenting gjennom patruljer og observasjonsposter. I en tidlig fase vil mye av informasjonen til E-cella komme fra det sivile samfunn, samt HV-avdelinger som løser sikringsoppdrag. Innhentingstjenesten i HV vil i stor grad være basert på synlig og åpen virksomhet. Tiden vil i stor grad nyttes til å sjekke mottatte opplysninger og overvåking av viktige installasjoner, samt til trening/forberedelser. Dersom situasjonen eskalerer, vil jegertroppen bli mer og mer sentral i etterretningsarbeidet. En større del av innhentingstjenesten vil foregå skjult, og mer krevende teknikker/metoder må brukes for å skaffe viktig informasjon. Avdelings-/innsatsstyrkesjefen har også i langt større grad behov for handlefrihet etterhvert som situasjonen utvikler seg. Det er av stor viktighet å ha en avdeling som er klar til å løse oppdrag på kort tid (hurtig og effektiv UTS-prosess). Det er også av stor viktighet at avdelingen behersker teknikker for innhenting av informasjon gjennom skjult virksomhet. På denne måten kan avdelings- /innsatsstyrkesjefen raskt skaffe informasjon fra hele operasjonsområdet. Jegertroppssjefen samarbeider normalt nært med S-2. Jegertroppssjef kan være med I-styrkesjefen på nest høyere enhets ordremøter, for raskere å kunne starte planlegging og oppdragsløsning. Koordinering av aktivitet er viktig for jegertroppen. Denne opererer over et større område, og er helt avhengig av gode avklaringer med alle avdelinger i sin del av operasjonsområdet. Avdelingen i innsatsstyrken, evt andre egne styrker i operasjonsområdet er avhengig av kjennskap til andre egne enheter/avdelinger. Dette er viktig for å unngå at en feilaktig oppfatter en av sine egne enheter/avdelinger som fiende ( blue on blue ) og dermed viktig for å kunne løse oppdrag på en god og sikker måte. Samlokalisering av jegerko og e-celle Under utførelse av oppdrag går rapporteringer fra jegertroppen normalt til innsatsstyrke KO og derfra videre til S-2. I den sammenheng er det en fordel at jegertroppssjefen samlokaliserer jegertroppens KO og oppholder seg i nærheten av S-2/E-cella, slik at relevant informasjon fra OP og patruljer tolkes korrekt og kommer raskest mulig frem. Dette gjør at beslutninger kan tas raskere med tanke på disponering/omdisponering av både jegerenheter og andre avdelinger. Jegertroppssjefen er faglig rådgiver for sjefen, S2 og S3 når det gjelder hensiktsmessig disponering av sine sensorer. Jegertroppssjef bør kontinuerlig vurdere om bruken av sensorene er hensiktsmessig i forhold til situasjonsbildet. Jegertroppssjefen/staben samarbeider normalt med følgende offiserer i innsatskommandoen: S-2 Planlegging, ledelse av innhentingsoperasjoner og rapportering om motstanderen. S-3 Planlegging, disponering av ressurser og ledelse. S-4 Etterforsyning av jegertroppen, tildeling av nødvendig og spesielt materiell utover standard utrustning. S-6 Tildeling, muligheter og begrensninger angående disponering og bruk av sambandsmidler og SOI/radiodiagram. Jegertroppens hovedoppgave er innhenting av opplysninger til avdelingssjefen (som normalt er innsatsstyrkesjefen) innenfor tildelt operasjonsområde. I tillegg kan jegertroppen gi andre avdelinger og styrker nødvendig informasjon, slik at disse blir best mulig rustet til å løse sine oppdrag på en hurtig og effektiv måte. Et eksempel på dette er samarbeid mellom jegertroppen og innsatstroppen: Jeger lokaliserer og overvåker målet, samtidig blir sambandsforbindelse etablert mellom jegerop og innsatstroppen, slik at nødvendig informasjon blir utvekslet og jegerop dirigerer reaksjonsstyrken inn mot målet. Eventuelt kan oppklaringslag/patrulje fra innsatstroppen overta posisjonene til jeger og dermed styre innsatstropp inn på målet på egnet måte.

8 1.4 Krav til jegeren Jegertroppen skal være en avdeling med høy faglig kompetanse og gode fysiske egenskaper. Jegerlag må være i stand til å holde seg skjult over lengre tid, uten å røpe sin identitet og tilstedeværelse. Jegerlagene skal være i stand til å operere i minimum 3 døgn, uten etterforsyning og under krevende forhold. Jegertroppen skal være i stand til å operere i minimum 7 døgn under krevende forhold. Jegertroppen må takle varierende rammefaktorer i langt større grad enn andre avdelinger i operasjonsområdet. Det er av stor betydning at jegerlag gjennomfører en effektiv utvikling til strid, slik at en er best mulig forberedt på raskest mulig tid. Lav reaksjonstid for å kunne gi informasjon fra sine sensorer i en tidlig fase er viktig, slik at dette gir verdi i operasjonsplanleggingen. Jegertroppen opererer normalt over et større geografisk område. For å sikre god lokalkunnskap i troppen, er det en fordel å rekruttere mannskap fra hele operasjonsområdet. Dette gjelder spesielt i tettbebygde områder, der totalbildet kan være uoversiktlig. Følgende punkter bør vektlegges ved rekruttering til jegertroppen: - høy motivasjon - selvdisiplin - lokalkjennskap, det vil si rekruttere fra hele operasjonsområdet - jegererfaring fra tidligere tjeneste/førstegangstjeneste - tåle mentale påkjenninger - god fysisk form (både løps-, marsj og muskelkondisjon vektlegges) 2 Troppens kapasiteter Jegertroppens hovedoppgave er å innhente opplysninger til avdelingen man tilhører eller støtter. Normalt vil dette være innsatsstyrken, som bearbeider informasjonen videre. S-2 og jegertroppssjef er innsatsstyrkesjefens faglige rådgivere for disponering og bruk av jegertroppen. 2.1 Jegertroppens kapasiteter - Overvåke Ambisjonsnivået er primært skjult OP i felt, bygning eller kjøretøy. - Oppklare akse, punkt eller område. Ambisjonsnivået er primært skjult oppklaring. Jegerlagene er trent og utrustet for å kunne operere selvstendig over lengre tid (minimum 3 døgn). Forhold som lendet, vær, føre, trusselnivå, oppdragets art og kompleksitet spiller inn når en skal vurdere hvor langt tidsrom og i hvilket omfang jegertroppen klarer å levere sine kapasiteter. Det er derfor i stor grad opp til den enkelte oppdragsgiver, i samråd med jegertroppssjef å disponere jegertroppen eller jegerlaget på en hensiktsmessig måte. 2.2 Troppsstab Oppgaver: - planlegge og lede troppen til å løse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. - utdanne og trene troppen til å løse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse Være i stand til: Planlegge, lede og gjennomføre aktuelle oppdrag med troppen, herunder: - gjennomføre utvikling til strid på troppsnivå - etablere og drifte troppsko (kommandoplass)

9 - lede troppen i oppdragsløsning - etablere og drifte samband internt i troppen - planlegge og gjennomføre sanitetstjenesten i troppen - planlegge og gjennomføre forsyningstjenesten i troppen 2.3 Jegerlag/patrulje Oppgaver: Som del av troppen eller selvstendig delta i løsning av oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. Være i stand til: - gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå - gjennomføre taktisk forflytning som lag til fots og oppsatt på kjøretøy - gjennomføre overvåkning, herunder å etablere skjult eller synlig OP i felt, bygg eller kjøretøy - gjennomføre akseoppklaring - gjennomføre punktoppklaring - gjennomføre områdeoppklaring - rapportere tidsriktig og relevant informasjon - gjennomføre reorganisering - vedlikeholde stridsevne over tid 3 Organisasjon 3.1 Jegertroppens organisering Jegertroppen består av en jegertroppsstab og har fire til seks jegerlag. Detaljert oversikt finnes i den til enhver tid oppdaterte KOP (Komplett operativ organisasjonsplan) del 1-4. Denne informasjonen er sensitiv og gradert BEGRENSET. KOP forefinnes i distriktsstaben.

10 Jegertropp ( ) Stab (2-3-5) Sjef: Lt NK: Fenr Tr.ass/Sb.korp/San.korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp

11 3.2 Jegerlagets organisering Jegerlaget består av seks personer. Laget ledes av en lagfører og i hans fravær ledes laget av nestlagføreren. I tillegg kommer fire jegermannskaper med hver sin primærfunksjon. Jegerlag (2-6-8) Lagfører Fenr/sjt Nestlagfører Sjt/korp Jeger 1 Speider Jeger 2 Samband Jeger 3 Sanitet Jeger 4 LMG skytter Lagfører Lagfører (LF) leder laget, og er ansvarlig for planlegging, ordregiving, forberedelser, at oppdraget løses i henhold til sjefens intensjon, samt reorganisering. Lagfører er også ansvarlig for lagets personell og materiell. Det anbefales at lagfører står for selve navigeringen under oppdragsløsningen, da dette bidrar til å få god situasjonsoversikt (som er en forutsetning for å kunne lede laget på en god måte). Dersom LF trenger støtte til navigeringen, kan andre lagsmedlemmer beordres til dette. Da kan det være hensiktsmessig at denne jegeren går mellom speider og lagfører (som under forflytning normalt oppholder seg i fremre halvdel av laget). Det kan i mange sammenhenger være fordelaktig at lagføreren går med samband. Spesielt dersom laget splittes, må LF raskt kunne kommunisere med resten av laget. LF må under patruljeoppdrag opptre slik at man til enhver tid har kontroll over patruljen, herunder kommunikasjon til speider og de som går bak i formasjonen. Nestlagfører NLF leder ofte utførelsen av de praktiske gjøremål under planlegging og klargjøring for oppdrag. NLF kan være ansvarlig for å hente og fordele materiell og forbruk til laget. NLF må til enhver tid være i stand til å overta kommandoen og ledelsen av laget, dersom LF faller fra. NLF oppholder seg normalt i den bakre delen av laget under forflytning. Jeger 1 Speider Speider er den som går fremst i patruljen og har et særlig ansvar for observasjon og varsling i lagets front. Speideren skal sammen med lagfører finne den beste marsjveien i terrenget/mikrolendet.

12 Speideren gir varsel om fiendtlig aktivitet, minefelt eller endringer i terrenget som medfører dårligere skjul. Speideren er ansvarlig for å holde kontakt bakover til LF. Speideren bør være utstyrt med håndholdt kikkert og lysforsterkningsbriller. Speideren bør ikke pålegges andre oppgaver under utførelse av patruljetjeneste, enn selve speiderfunksjonen. Under klargjøring av et oppdrag kan han bistå lagfører med å utarbeide rutekort og å programmere marsjruten inn på GPS. Det er ikke gitt at det er den samme personen som alltid går i front. Det kan være veldig fysisk krevende å gå fremst i patruljen å tråkke spor i dyp snø. Det kan derfor være hensiktsmessig å rullere på speiderfunksjonen mellom lagsmedlemmene. Jeger 2 Sambandsmann Sambandsmann er ansvarlig for vedlikehold av sambandsmateriellet og at dette materiellet er i driftsmessig stand. Sambandsmann forbereder og bistår lagfører i planleggingen av sambandstjenesten ifbm oppdragsløsning. Alle i laget skal kunne betjene det sambandsmateriellet som laget disponerer. Sambandsmannen går normalt bak lagfører, dersom ikke lagfører selv går samband til høyere enhet. Jeger 3 Sanitetsmann (SAN) Hovedoppgaven vil være å medbringe og holde kontroll på lagets sanitetsutstyr, samt bistå lagfører i planleggingen av sanitetstjenesten under oppdragsløsning og gi skadde umiddelbar førstehjelp. Funksjonen bør besettes av personell med gode sanitetskunnskaper. Jeger 4 Lett maskingevær (LMG) -skytter LMG-skytter er utstyrt med MINIMI (som sitt personlige våpen). Dette i den hensikt å gi laget økt ildkraft ved en eventuell ildstrid/kontakt. LMG gir et stort ildvolum. Våpenet bør primært brukes mot grupper av personell, områdemål eller upansrede kjøretøy. Våpenet fungerer godt i en statisk posisjon, for eksempel i en ildbase eller vaktpost. For maksimal effekt bør våpenet plasseres lavt og flankerende slik at det kan gi en raserende virkning. Praktisk skuddvidde er 400 meter mot personellmål og 600 meter mot områdemål, personellgrupper og kjøretøy. Forhold som skytestilling, vind, sikt og skytterens ferdigheter spiller inn. Skytterens evne til å observere nedslag og målets beskaffenhet har betydning for treffsannsynligheten. Lagfører og LMG-skytter må vurdere hvilke mål våpenet skal brukes mot, basert på faktorene avstand, størrelsen og trusselen som målet utgjør. 3.3 Befalets og troppsstabens oppgaver En gjennomgang med alt befal i jegertroppen med tanke på Hvem gjør hva er en suksessfaktor i forbindelse med all oppdragsløsning og trening. Det bemerkes at kompetanse, interesse og personlige egenskaper til syvende og sist er det som avgjør arbeidsfordelingen i troppen. Tabellen nedenfor viser et grunnlag for hvilke arbeidsoppgaver som tilhører den enkelte tjenestestilling. Stilling Ledelse/Utvikling Trening Oppsetting Operasjoner Sjef NK Lede troppen under gjennomføring av alle aktiviteter herunder trening og operasjoner. Utvikling av troppens befal med fokus på NK og LF. Støtte troppssjefs ledelse av troppen under alle aktiviteter herunder trening og operasjoner. I troppssjefs fravær, ansvar som troppssjef. Må til enhver tid være klar til å Planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav. Ansvar for at troppen tilfredsstiller de gjeldende operative krav herunder krav til enkeltmann, lag og tropp. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav. Planlegge og gjennomføre trening av tr-stab iht gjeldende Planlegge og sette opp egen tropp ifm trening og operasjoner iht retningslinjer gitt i ESO for egen I-styrke. Bistå troppssjef i oppsetting av troppen ifm trening og operasjoner. Planlegge og gjennomføre operasjoner med egen tropp iht gjeldende ambisjoner og krav for troppen. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp. Etablere og drifte tr.ko på 24t basis.

13 overta som tr.sjef Utvikling av troppens befal med fokus på LF og personell i troppsstaben. operative krav. Trass Ved NK`s fravær, leder han troppsstaben. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på materiellkjennskap. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på behovet for nødvendig logistikk for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på logistikk. Støtt NK med drift av tr.ko Ansvar for etablering og drift av troppens materiellplass. Sbkorp Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på samband. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på etablering av tilstrekkelig samband for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på samband. Støtt NK med drift av tr.ko Ansvar for etablering og drift av troppens interne og eksterne samband. Sankorp Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på sanitet. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på tilstrekkelig sanitetsdekning for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på sanitet. Støtt NK med drift av tr.ko Ansvar for etablering og drift av troppens sanitetsrede. LF Leder eget lag under gjennomføring av alle aktiviteter. Planlegge og gjennomføre trening av eget lag iht gjeldende operative krav. Ansvar for at eget lag tilfredsstiller de gjeldende operative krav. Planlegge og sette opp eget lag ifm trening og operasjoner, iht retningslinjer fra troppssjef. Planlegge og gjennomføre operasjoner med eget lag som del av troppen NLF Lede laget i LFs fravær. I lagførers fravær, ansvar som lagfører. Må til enhver tid være klar til å overta som lagfører. Ved behov lede deler av laget under gjennomføring av alle aktiviteter. Bistå LF med utdanning og trening av eget lag og iht de gjeldende operative krav. Bistå LF ifm oppsetting av og klargjøring av eget lag. Støtt LF med planlegging og gjennomføring av operasjoner med eget lag som del av troppen. 3.4 Organisatorisk tilhørighet Det er innsatsstyrkesjefen som normalt fører kommando over troppen. Jegerressursen er imidlertid viktig når det gjelder handlefriheten i en større sammenheng, innsatsstyrkesjef kan derfor overføre kommando over jegerlag til andre avdelinger, dersom den taktiske situasjonen tilsier dette. Overføring av kommando/kontroll må klart framkomme i ordrer eller planverk. Jegertroppen er normalt organisatorisk lagt direkte under innsatsstyrken. På denne måten trener og utdanner jegertroppen i et større fagmiljø, samtidig som troppen kan operere i hele innsatsstyrkens teig.

14 4 Jegertroppens taktiske oppgaver 4.1 Organisering av troppen i oppdragsløsning Normalt etableres troppen i en troppsbase, som lagene selvstendig opererer ut i fra. En slik organisering sparer personell ifbm eksempelvis vakthold. Dette gir også troppssjef nærhet til sine lag, som igjen forenkler ledelse, forsyningstjeneste osv. Prinsipielt er det hensiktsmessig å samlokalisere jegertroppsko med e-cella. Dette muliggjør tett samarbeid mellom jegertroppssjef og S-2, samt reduserer vaktbelastningen ifm nærsikring. I de tilfeller der jegertroppen blir underlagt andre avdelinger gjelder det samme prinsippet. Det er oppdragets art, trusselen og tid som er styrende for hvor mange lag i troppen som er i oppdragsløsning og i trening/hvile. Normalt vil det ikke være hensiktsmessig å ha mer enn 50% - 75% av lagene i oppdragsløsning samtidig, der de andre lagene hviler eller trener og er i beredskap. Troppssjef må til enhver tid vurdere hvor mange lag som er i oppdragsløsning, slik at troppens oppdrag løses og stridsutholdenheten ivaretas. Dette kapitlet beskriver i korte trekk de ulike fasene for jegerlaget under oppdragsløsningen. 4.2 Innsetting og infiltrasjon En innsetting innebærer at jegerlaget blir transportert med et hjul- /beltekjøretøy, fartøy, helikopter eller lignende fra egen troppsbase til et avlastingspunkt. Forberedelsene ifbm innsetting gjøres i utvikling til strid. Planen som jegerlaget/lagfører har laget for oppdragsløsningen må også inkludere innsettingsfasen. Jegertroppen disponerer to stk MB 240 og stabstroppen skal bidra med transportstøtte utover dette. Dersom laget ikke gjennomfører innsettingen selv, må lagfører koordinere planen med vognfører/fartøysjef/pilot på innsettingsmiddelet. Videre forflytning fra avlastningspunktet til jegerlaget ankommer målet, skjer som regel til fots, ski eller truger, men en kan også velge å forflytte seg ved hjelp av snøscooter eller sekshjuling hvis dette er tilgjengelig og hensiktsmessig. Viktige momenter er plan for handling ved kontakt, avstander, marsjrekkefølge, fart, tegn og signaler, handling ved kort og lang stans osv. Under oppdragsløsning i O/K-troppen skjer forflytning vanligvis lagsvis eller patruljevis. Under forflytningen må avdelingen sikre seg selv ved å velge en slik formasjon at den raskt kan bruke sine våpen effektivt ved kontakt. Husk også at du til enhver tid er en sensor! Infiltrasjon vil si å ta seg gjennom fiendens linjer. 4.3 Oppklaring Oppklaring er en gangs systematisk gjennomsøking av en fremrykningsakse, ett punkt, eller et område for å innhente opplysninger om fiendens styrke, gruppering og virksomhet, samt informasjon om lendet. Oppdragsformuleringen kan være: Oppklar (-akse, -punkt eller område), i den hensikt å

15 - Akseoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av aksen og terrenget langs denne, avhengig av hva en skal se etter (steder hvor kjøretøy kan være parkert, høyder hvor våpen kan virke inn på veien etc). Med akse menes vei, jernbanelinje, dalføre, fjellovergang eller andre aktuelle fremrykningsakser hvor fiendtlige eller egne avdelinger kan tenkes å rykke frem eller oppholde seg. Oppdraget løses gjerne ved en kombinasjon mellom OP og patruljer. Teknikk ifbm akseoppklaring. - Områdeoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av lende i ett avgrenset område, begrenset av linjer i terrenget eller på kartet. For jegertroppen kan en områdeoppklaring være oppklaring av flere akser innen ett område. Oppdraget løses gjerne ved en kombinasjon mellom OP og patruljer. Områdets begrensninger kan være naturlige linjer i

16 terrenget (elver, jernbanelinjer eller veier), eller rette linjer som går langs bestemte rutelinjer på kartet. Dette gis i oppdraget til laget. Teknikk ifbm områdeoppklaring. - Punktoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av et klart avgrenset punkt for raskt å fastslå mistenkelig eller fiendtlig aktivitet i punktet. Ett punkt kan eksempelvis være ett hus, en ansamling av flere hus, ett veikryss, en parkeringsplass osv. I utgangspunktet skal hele punktet (med tilhørende nærområde) gjennomsøkes. Blomstring er en metode som kan brukes for å løse slike oppdrag. Teknikk ifbm punktoppklaring. 4.4 Overvåkning Oppdragsformuleringen Overvåk innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon, for å oppnå opplysninger om fiendens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, punkt, langs en fremrykningslinje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt punkt/linje i et bestemt tidsrom, eller avkrefte deres tilstedeværelse. Dette innebærer også krav til rapportering av informasjonen. Observasjonspost (OP) er stedet hvorfra personellet utfører overvåkning. I tillegg til den normale virksomheten i en OP (observasjon og innrapportering), bør personellet også være forberedt på å kunne lede reaksjonsstyrker inn mot målet. Ofte kan OP benyttes sammen i kombinasjon med patruljer som kan drive oppklaring i målområdet. Jegertroppen skal være i stand til å drive skjult overvåkning under alle forhold, overalt i Norge. Oppdragsformuleringen kan være: Overvåk XXXX, i den hensikt å Uthenting og eksfiltrasjon Uthenting er fasen fra laget laster om bord i kjøretøyet/fartøyet til man har returnert til base/reorganiseringssted. Uthentingen må være planlagt og godt koordinert. Dette inkluderer også hvordan laget skal gi seg til kjenne. Uthentingen kan gjennomføres med flere midler. Dette kan for eksempel være hjulkjøretøy (feltvogn, minibuss, lastebil etc), beltekjøretøy (beltevogn, snøscooter), fartøyer og helikopter. Eksfiltrasjon vil si å ta seg gjennom fiendens linjer, fra målet og tilbake til egen teig.

17 4.6 Reorganisering Denne fasen dekker arbeidet som jegerlaget må gjennomføre etter endt oppdrag. Laget må gjennomføre debrief (etterretningsmessig, taktisk og evt emosjonell). Etterretningsmessig debrief bør gjennomføres så raskt som mulig. Denne debriefen kan ledes av S-2, troppssjef eller lagfører og de momentene som blir gått gjennom skal dokumenteres i patruljerapporten. Det vil være en stor fordel å visualisere viktige observasjoner i form av bilder eller skisser. Den taktiske debriefen bør også inneholde elementer av erfaringslæring/-overføring til bruk innad i lag og tropp. I reorganiseringsfasen må laget få oversikt over alt materiellet og de avslutter med å foreta klar til strid(kts). Sluttilstanden er oppnådd når laget har gitt fra seg alle viktige opplysninger fra oppdraget og at de samtidig skal være i stand til å starte stridsutvikling for nytt oppdrag. 4.7 Viktige momenter ifbm informasjonsinnhentingsoppdrag Oppdragsforståelse og trusselvurdering Hva som er kritisk informasjon og hva som er annen relevant informasjon, må avklares før oppdragsløsningen starter. Desto mer kritisk informasjon er, desto viktigere er det at dette meldes til høyere enhet så raskt som mulig. I forkant av oppdraget må det også avklares hvordan informasjonen skal rapporteres/presenteres og hvem som skal ha informasjonen. Det er avgjørende at alle i jegertroppen som deltar i operasjonen, forstår hva som er hensikten med oppdraget man utfører, hvilken informasjon som skal skaffes og hva man faktisk skal se etter. Hvilke opplysninger og observasjoner er oppdragsgiver interessert i? Det er viktig å merke seg at avkreftelser også er relevant informasjon og skal derfor meldes til oppdragsgiver. Troppssjef og lagfører har et stort ansvar i forbindelse med ordremottak og ordregiving, når det gjelder å forstå og videreformidle høyere sjefs intensjon med oppdraget som er gitt ens egen enhet. Lagfører må altså sørge for at resten av laget har en korrekt forståelse av oppdraget. Samtidig bør hver oppdragsgiver gjennomføre en backbrief med underordnet enhet, for å sikre at de har forstått intensjonen med oppdraget og at de vil løse oppdraget ihht sjefens intensjon og trusselen de står ovenfor. Backbrief gjennomføres normalt kort tid etter at oppdraget er gitt. I alle ledd er det viktig å raskest mulig informere overordnet avdeling, dersom oppdraget ikke kan løses ihht gitte tidsfrister eller ved manglende muligheter til å løse oppdrag. Innhentingsplan På Innsatskommandonivå og høyere, er det normalt at etterretningsseksjonen utarbeider en innhentingsplan. Dette er et overordnet dokument som systematiserer alle spørsmål avdelingen skal ha svar på og hvem som skal skaffe de. Det er normalt innhentingsplanen som utleder oppdragene til jegertroppen og avdelingens andre innhentingsorganer. En god innhentingsplan bør inneholde indikatorer. Desto mer detaljert indikatorene er, desto lettere vil det være for den enkelte jeger å forstå hvilken informasjon som skal skaffes og rapporteres. En god innhentingsplan skal også gi føringer for hvordan, til hvem og når det skal rapporteres, samt om negativ informasjon (avkreftelser) også skal rapporteres. Troppssjefs disponering av lagene Troppssjefens disponering av jegerlagene må stå i forhold til overordnet sjefs intensjon for jegertroppen og trusselvurderingen av operasjonsområdet (fiendens sannsynligste og farligste handlemåte). Troppssjef må selv vurdere hva trusselen, sjefens intensjon og operasjonsområdet innebærer for hvordan jegertroppen best mulig skal løse sitt oppdrag og hvordan jegerlagene skal disponeres. Enkelhet og handlefrihet er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Observasjonsteknikk For å kunne skaffe informasjon fra operasjonsområdet, er det viktig å observere effektivt og å aktivt bruke de hjelpemidlene (kikkert og nattoptikk) som en har til rådighet, samt å ta godt vare på disse hjelpemidlene. I mørke kan hørselen være den sansen man vil få mest bruk for, og det å gjennomføre hyppige lyttepauser kan derfor være viktig.

18 Meldingstjeneste/rapporteringsrutiner En melding er en muntlig eller skriftlig gjengivelse av situasjonen. Ved god meldingstjeneste får sjefen god situasjonsoversikt. Sjefen føler seg trygg, kan ta de riktige beslutninger i rett tid og det gis forutsetninger for å lage goder planer og en vil ha gode sjanser for å lykkes. Ved dårlig meldingstjeneste vil sjefen handle i blinde, bli utrygg, vil lett kunne ta feilaktige beslutninger, og motstanderen kan få overtaket. Det er vanskelig å sette opp bestemte regler for når man skal melde, men disse eksemplene skal en alltid melde: - Første gang en treffer på motstanderen. - Når en oppdager nye troppetyper. - Når motstanderen får forsterkninger eller trekker seg tilbake. - Om viktig lende er besatt eller ikke. - Når orienteringen ikke stemmer med virkeligheten. - Motstanderens artilleri eller panseravdelinger. - Når eget oppdrag er løst, eller ordre utført. - Overraskende forandringer i situasjonen. Meld også at det ikke er noe å melde. En patrulje som ikke gir livstegn fra seg, kan få sjefen til å tro at patruljen ikke har nådd sitt mål, eller at den er tatt av motstanderen. For å spare batterikapasiteten eller for å redusere sambandstrafikken pga fare for å bli peilet, kan troppssjef regulere sambandstrafikken ved å bruke sende/meldevinduer. I slike tilfeller går lagene på nett i sende/meldevindu og gir (som et minimum) en signalrapport og aller helst en kort status til KO. En meldings verdi beror på hvor fort den kommer fram og hvor nøyaktig den er. En gammel melding eller en unøyaktig eller feilaktig melding, kan volde de største skader og være årsak til store ulykker. Jegertroppen skal ha gode meldingsrutiner som blant annet gir grunnlag for at jegertroppssjefen har god situasjonsoversikt over egne lag. Dette bidrar igjen til økt sikkerhet for lagene, dersom noe skulle gå galt. Bruk av meldevinduer, daglig statusrapportering av texas/sibir/las vegas, åpningsmelding og meldepunkter m.m bidrar til dette. Kartkalk med nødvendig info om lagets plan, skal også leveres troppssjef før oppdraget starter. Informasjonen som jegerlagene skaffer seg, kan rapporteres på forskjellige måter. Det vanligste er å rapportere hastemeldinger direkte over samband. Det er lurt å skille mellom hastemeldinger og informasjon som ikke haster. Hva som er kriterie for hastemeldinger, bør avklares før oppdraget starter. Deretter kan utfyllende informasjon og informasjon som ikke haster, rapporteres via meldingsfunksjonen på MRR og LFR. Etter endt patrulje/oppklaringsoppdrag er det vanlig å skrive en patruljerapport. De som skaffer informasjonen må også være i stand til å gi en enkel og presis brief til oppdragsgiver. Visualisering av informasjonen Ett bilde kan fortelle mer enn 1000 ord! Det er mye lettere å videreformidle informasjon som er visualisert, enn om en kun skulle basert seg på tekst og ord. Derfor bør all relevant informasjon suppleres med skisser og/eller bilder. Grundighet og nøyaktighet er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Fakta og antagelser Det er lov til å komme med egne vurderinger, men da må det komme klart frem i rapporteringen at det er en vurdering. Det er særdeles viktig å skille mellom hva som faktisk observeres/høres og hva som er antagelser. Dokumentasjon Normalt skal informasjonen dokumenteres. For jegertroppen innebærer dette at jegerko fører stridsjournal og at jegerlagene leverer patruljerapport etter endt patruljeoppdrag og fører OP logg ved overvåking. Bilder av hendelser, personell og materiell sikrer også god dokumentasjon.

19 Overvåking For å kunne melde inn opplysninger fra en OP, må man ha sambandsforbindelse til høyere enhet og en må ha god oversikt over målområdet. Uten sambandsforbindelse, har ikke OP en noen funksjon. Oppklaring Under patruljeoppdrag, som eksempelvis oppklaring bør vi normalt også tilstrebe å ha samband kontinuerlig, selv om dette kan være vanskelig å oppnå. Under løsing av oppklaringsoppdrag er som regel innrapporteringen en patruljerapport, men observasjoner av tidskritisk art, skal meldes inn på samband uten tap av tid. JegertroppsKO/høyere enhet skal alltid være tilgjengelig på nett. Jegertroppens oppdragsportefølje med kapasiteter og ambisjonsnivå er til enhver tid oppdatert i KOP. Dette danner klare kapasitetsbehov, ambisjonsnivå og krav til tjenesten, og åpner ikke for noen form for egen tolkning. Innsatsstyrken er en regional/nasjonal kapasitet der lag/tropper kan bli underlagt andre avdelinger. Dette forutsetter et likt operasjonsmønster der plan/uts prosesser og utførelsen samsvarer i de forskjellige avdelingene. Troppen skal levere de påkrevde kapasiteter med det aktuelle ambisjonsnivået. Med den begrensede tiden avdelingen har til trening, er det viktig at man fokuserer og trener på de påkrevde teknikker og disipliner. Denne håndboken skal i tillegg dekke de teknikker og disipliner som oppklaringslag/patrulje i innsatstropp eller utrykningstropp har behov for. Noen av teknikkene og disiplinene er ikke aktuelt for oppklaringslaget, så det er viktig at disse prioriterer sin trening opp mot de konkrete kapasiteter de skal levere til egen tropp. NB: Husk at UD 2-1 styrer all trening og operasjoner i fredstid, og vil til enhver tid være gjeldende. Sørg for at du har siste versjon av UD 2-1 med alle oppdateringer og endringer. All undervisning skal gjennomføres/holdes av godkjent instruktør.

20 5 Utvikling til strid 5.1 Innledning Utvikling til strid (UTS) er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den får første varsling om et oppdrag, til den er klar til å løse det. Hensikten med en fast fremgangsmåte for utvikling til strid er å spare tid, samt gjøre avdelingen godt forberedt til oppdragsløsning på alle nivå. For å ivareta at avdelingen er klar til å løse oppdraget innen tidsfristen, er det viktig at praktiske forberedelser (KTS, trening, etterforsyning og vedlikehold) foregår parallelt med planleggingen i avdelingen. Troppssjef og lagførere gjennomfører planlegging og rekognosering. Resten av troppen under ledelse av NK gjennomfører praktiske forberedelser for oppdrag. 5.2 Mottak av varslingsordre Etter mottak av overordnet sjefs varslingsordre. Utarbeider troppssjef sin ordre om forberedelser (OOF), den bør inneholde: situasjon oppdrag klargjøring av evt rekognoserings gruppe klargjøring av resten av troppen administrative tiltak for troppen 5.3 Mottak av ordre På bakgrunn av overordnet sjefs varslingsordre, bestemmer troppssjef hvem han tar med seg til ordremøtet. Møt alltid tidlig frem til et O-møte minutter vil gi deg tid til å studere situasjonskartet, ajourføre ditt eget kart, og ellers prate litt løst og fast med stabens nøkkelpersonell, noe som alltid er nyttig. Mottak av ordre er en treningssak. Når ordren gis skal du få med deg mye på kort tid og kanskje under primitive forhold som gjør det vanskelig å notere. Det viktigste er allikevel å kjenne en 5- punktsordre så godt at du vet når de forskjellige punkter som angår deg kommer. Mye av det din sjef gir i sin ordre, kan du sette rett inn i din ordre. Klargjør derfor notisblokken din med overskrifter og underpunkter med ledig plass slik at du kan fylle inn etter hvert. 5.4 Tidsplan Tidsplanen er troppssjefens verktøy for å styre tidsforbruket fram til oppdraget er effektivt. Begynn alltid med når oppdraget skal være effektivt, og jobb det bakover i tid. Denne skal ta hensyn til. Hva skal du og avdelingen gjøre, før, under og etter oppdraget? Alle fastpunkter settes opp herunder: oppdraget effektivt øvrige fastpunkter gitt i ordren tid nå tiden fram til oppdraget effektivt deles normalt likt mellom deg og LF I de tilfeller en har dårlig tid, vil det være umulig å dele tiden likt mellom deg og LFère. Da er det veldig viktig at lagene starter å trene oppdragsspesifikt etter mottak av din VO.

21 Tid nå O-møte tropp Evt O-møte tropp Oppdraget effektivt Til disp troppssjef. Rek og planlegging Til disp for lagfører (ordre og fortsatt trening) Klar til strid og Trening på oppdrag (S-gruppe) 5.5 Spørsmålsark Under en UTS vil det helt sikkert dukke opp saker som må løses på forskjellige nivåer og til forskjellige tider. Hvis ikke dette noteres, vil man glemme dem. Så samtidig som du lager en tidslinjal, bruker du et ark hvor uavklarte spørsmål noteres. Dette kan være saker som avklares på backbrief til sjefen, skal gis som enkeltordrer i VO, undersøkes under rekognoseringen, koordineres med andre, strakstiltak osv. 5.6 Grovvurdering Etter du har mottatt ordren, starter du planleggingen av ditt oppdrag. Grovvurderingen er det første du gjennomfører. Tenk gjennom ordren, vurder kart og lende. Grovvurderingen skal ende ut i din foreløpige plan, tidsplan, rek plan og evt strakstiltak. Utarbeidelse av tidsplanen starter normalt parallelt med grovvurderingen. Føringer ifm tid noteres ned i din tidslinjal, slik at dette blir ivaretatt i S: Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd o Hva er det min sjef ønsker at jeg skal oppnå? o Hva sier oppdraget? Hvilke føringer og begrensninger har jeg fått? O: Området vi skal operere i o Definer operasjonsområdes utstrekning med hjemmelsgrunnlag o Studer kart, flyfoto og snakk med kjentfolk o Gjennomfør AKVODS Adkomstveier Kunstig og naturlig hinder Viktig lende Observasjon og skuddfelt Dekning og skjul Slutninger T: Trussel o Hvem er motstanderen? Hvilke kapasiteter har han? o Hvordan vil motstanderen opptre mot oss? Hva vil han oppnå? o Beskriv farligste og mest sannsynlige handlemåte R: Ressurser vi trenger o Hvor mye personell, og hvilken type materiell og kjøretøy skal vi bringe med oss? o Fra hvilke avdelinger trenger vi støtte? o Hvor er nærmeste san-avdeling? Hvor lang evakueringstid er det dit?

22 din grovplan. Grovvurderingen følger følgende mal. (SOTR) 5.7 Foreløpig plan og ferdigstilling av tidsplan På bakgrunn av grovvurderingen og tidsplanleggingen lager troppssjefen sin foreløpige plan. Dette er i korte trekk hvordan troppssjef vil løse sitt oppdrag med de inngangsverdier han har pr nå. Tidsplanen ferdigstilles med bakgrunn i den informasjonen som foreligger. Foreløpig plan hensikten og sluttilstanden med oppdraget hvordan oppdrages skal løses i grove trekk i operasjonsområde hvordan lagene skal nyttes bruk av tid 5.8 Backbrief til oppdragsgiver Backbriefen er overordnet sjefs kontrollverktøy for å forsikre seg om at troppssjefen har forstått sitt oppdrag. Denne kontrollen gjennomføres etter at troppssjef har lagt sin foreløpige plan slik at evt misforståelser blir rettet opp før troppssjefen starter sin detaljerte planlegging av oppdraget. Overordnet sjef må initiere tid og sted for backbrief. En backbrief bør ha en oppbygning slik at overordnet sjef ser at du har forstått ditt oppdrag, og hva det innebærer, herunder: forklare din foreløpige intensjon beskriv motstanderens/fiendens handlemåte forklar din foreløpige plan behov for støtte eller materiell tidsplan 5.9 Strakstiltak Som et resultat av grovvurderingen kan det ha dukket opp forhold ifm oppdragsløsningen som er vesentlig å få iverksatt så fort som mulig i UTS - prosessen. Dette kan være: skaffe viktig materiell som troppen ikke har skaffe til veie opplysninger om motstanderen, operasjonsområdet osv behov for rekognosering behov for trening De tiltak som skal iverksettes i egen avdeling gis normalt som føringer i varslingsordren Varslingsordre (SOTTAR)

23 Varslingsordren gis til troppen for å informere troppen om eget oppdrag, og slik at spesifikke praktiske forberedelser kan starte. Varslingsordren formidles til troppen på en mest praktisk måte. Er troppen samlet gis den til alle samlet. Tar det tid å samle troppen kan det være fornuftig å gi denne til lagførerne. Ved tidspress for troppssjef kan NK- tropp ta seg av formidlingen. SITUASJON o Beskriv den lokale trussel, herunder motstanderen i operasjonsområdet o Andre egne styrker o Samvirke OPPDRAG o Ordrett slik du har fått det o Forklar hensikten med oppdraget TID OG STED FOR O-MØTE o Når og hvor o Hvilke forberedelser ønskes gjort til O-møte? TIDLIGSTE TIDSPUNKT FOR AVMARSJ o Gis som tid eller marsjberedskap ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER o Gjennomføring av KTS ift eksisterende trussel, herunder oppdrag til befalet, utrustning, trening, mat, hvile, med mer REKOGNOSERING o Hvem rekognoserer hva og når? 5.11 Rekognosering Rekognosering av operasjonsområdet kan i noen tilfeller være aktuelt ifbm oppklarings- og overvåkningsoppdrag, men dette må vurderes mot trusselen og tiden. Hensikten med en slik rekognosering er å finne ut om troppssjefens foreløpige plan kan gjennomføres i det aktuelle terrenget, og utvikle denne mer detaljert. Nødvendige endringer av planen gjøres underveis. Før rekognoseringen iverksettes av R-gruppa lager troppssjef en enkel rekognoseringsplan, slik at rekognoseringen gjennomføres effektivt og målrettet. Rekognoseringen er også tidspunktet for å etablere kontakt med personer som er viktige for oppdragsløsningen. Troppssjefen må allerede på dette tidspunktet tenke på hvordan han vil visualisere sin stridside/plan på det kommende ordremøtet. Skaff kart, lag skisser og skaff/ta bilder av det aktuelle objektet/terrenget under rekognoseringen, slik at ordremottagerne på en best mulig måte får en forståelse av oppdragsløsningen og de faktiske forhold i operasjonsområde og på objektet/oppdragsstedet Operasjonsordre - OPO Etter at rekognoseringen er ferdig og planen for gjennomføringen er lagt, skal troppssjefen ferdigstille sin ordre. Denne bygges opp etter malen for 5. punktordre. 1 SITUASJON a) Motstanderen Skriv i brødtekst hvordan motstanderen vil fortone seg mot troppen. Hvem er det og i hvilket antall? Hvilke kapasiteter har han, og hvordan vil han operere mot oss. Skriv kronologisk hvor han vil komme inn i vårt område og hvordan han vil manøvrere. Hvor vil han oppholde seg i vårt område? Fra hvor vil han observere, eller kunne beskyte oss. Hvordan vil han trekke ut,

24 eller fortsette kampen? Hvilken støtte/forsterkninger kan han få? Punktet avsluttes med hans sannsynligste og farligste handlemåte mot oss. a) Andre egne styrker Her skal først høyere avdelings oppdrag være med, så sideordnede (andre tropper i området). b) Underleggelser og avgivelser Avdelinger utenfra som skal underlegges oss (tid, sted, varighet). Egne underavdelinger som skal avgis til andre. 2. OPPDRAG Egen tropps oppdrag, ordrett slik det er gitt fra høyere sjef. 3. UTFØRELSE Intensjon Hensikt Målsettinger Ønsket sluttsituasjon a) Plan Start alltid nært i tid og gi en kronologisk beskrivelse av gangen i oppdraget. Forklar med egne ord hvordan du har tenkt å løse ditt oppdrag med troppen. Hvordan du har tenkt å nytte dine lag og hvorfor (ikke fortell hvilke lag som skal gjøre hva). Her er det viktig at din stridside kommer godt fram, slik at alle skjønner helheten. b) Lag 1 Her gis oppdrag til underavdelingene. Gi lagførerne rom der det er mulighet. Gi oppdrag i hva de skal gjøre/oppnå, og med hvilken hensikt. Ikke gi hvordan oppdraget skal løses. Oppdragsformuleringen starter med en av følgende begreper: - på ordre, - vær forberedt på eller iverksett. c) Lag 2 d) Lag 3 e) Fellesbestemmelser Her skal punkter som er felles for 2 eller flere underavdelinger være med. Eksempler på slike punkter kan være: beredskaps grad, feltrop, marsjrekkefølge, feltarbeider, ROE etc. 4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE a) Ammunisjon Hvordan forsynes ammunisjon? Eventuelt føringer på hvor mye ammunisjon skal bringes med ut på oppdraget. b) Materiell Sperremateriell, disponering og bruk av nattobservasjonsutstyr, ABC-vernedrakt, vest kroppspansring, miner etc. c) Sanitet Hvor skal sårede evakueres til? Hvilket ansvar har det enkelte lag? Hvor er troppens rede? d) Forpleining Hvordan forpleies troppen? e) Transport Fordeling av tildelte kjøretøy? 5. STRIDSLEDELSE OG SAMBAND

25 a) Samband Bestemmelser om radiofrekvenser, koder, kallesignaler, tildeling av sambandsmidler. b) Stridsledelse Hvor er overordnet kommandoplass? Hvor er tropps KO, og sjefens plass? 5.13 Ordremøte Ordremøtet bør tilstrebes gjennomført med samlet tropp. Hensikten med ordremøtet er å formidle til hele troppen hvordan troppssjefen har tenkt å løse sitt oppdrag. Han skal selge sin stridside. Ordren gis iht 5.punkts ordre malen. Ordren gis på en skisse/modellbord slik at planen til troppssjef blir godt visualisert. Unngå toveiskommunikasjon under selve O-møtet. La spørsmålene komme til slutt slik at ordren ikke blir for oppstykket og folk mister konsentrasjonen. Ordremøtet gjennomføres på følgende måte: lendeorientering på skisse/modellbord fremføring av 5 punkts ordren spørsmål kontroll at lagførere har forstått sitt oppdrag (forklare på modell) 5.14 Lagførers ordre og fortsatt trening på oppdrag Lagførere gir sin ordre til laget. Denne ordren skal ha fokus på hvordan laget skal løse sitt oppdrag gitt av troppssjef. Deretter nyttes resterende tid til oppdragsspesifikk trening for det enkelte lag Utvikling til strid i troppen sett i sammenheng Troppssjef Lagfører Laget 1 Mottar VO Utarbeider ordre om forberedelser (OOF) Mottar OOF og gir direktiver til NLF Klargjør etter ordre om forberedelser (mat, hvile, KTS, utrustning 2 Mottar oppdrag Bør om mulig delta når Trsj mottar oppdraget 3 Lag tidslinjal + spørsmålsark 4 Gjennomføring av grovvurdering Lf bør delta om mulig S O T R Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd Området vi skal operere i AKVODS Trusselen/Motstanderen Ressurser vi trenger

26 5 Foreløpig plan Ferdigstille tidsplan Evt backbrief til oppdragsgiver 6 Iverksettelse av strakstiltak 7 Gi varslingsordre Mottar VO Forberedelser etter varslingsordre S O T T A R Situasjon Oppdrag Tid og sted for O-møte Tidligste tid for avmarsj Adm bestemmelser Rekognosering 8 Rekognosering av område, og fortsatt vurdering. Utarbeider ordre Gir backbrief til trsj 9 Gi ordre Mottar oppdrag Deltar på troppssjefs ordremøte Gjør nødvendige rettelser til LF`s ordre Gir LF`s ordre til laget Mottar og iverksetter siste forberedelser 10 Tren på oppdraget Trener på oppdraget Trener på oppdraget Klargjør for forflytning og oppdragsløsning 11 Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget 6 Lederskap 6.1 Lederskapsteori For å lykkes som leder er det avgjørende at tilliten mellom deg og de rundt deg er best mulig. Dette er nødvendig for at avdelingen skal fungere sammen, og at alle ledd skal kunne løse pålagte oppgaver på en effektiv, sikker og god måte. Graden av tillit er proporsjonal med din troverdighet som menneske og som leder. Din troverdighet som militær leder er i hovedsak bygget på dine verdier, kunnskap og ferdigheter. Ditt militære lederskap utøves gjennom handling. Kravet til deg som militær leder kan sammenfattes med være vite handle. Lederskap handler om å få ting gjort gjennom andre. Dette skjer ved å være ute blant dine soldater, og ikke ved å oppholde seg inne på et kontor/troppsko. Tilstedeværelse er noe av det viktigste en sjef/befal gjør. Sjefen skal være ute for å støtte og følge opp sine soldater. 6.2 Oppdragsbasert ledelse Forsvarets grunnleggende ledelsesfilosofi er oppdragsbasert ledelse. Dette innebærer at ledere på alle nivå styrer etter HVA man skal oppnå, HVORFOR det skal oppnås og tildele RESSURSER for å

27 oppnå det. Basert på disse rammefaktorene kan de underordnete selv velge HVORDAN de ønsker å løse pålagte oppgaver. Lederen må selvsagt kvalitetssikre at man når ønsket målsetting, uten unødig tap av tid og ressurser, samt at sikkerheten ivaretas. Oppdragsbasert ledelse dyrker kreativitet, frihet og ansvar hos de underordnete, og fordrer en sterk tillit og ansvarsbevissthet i avdelingen. Begrepet oppdragsbasert ledelse kalles også intensjonsbasert ledelse, noe som kommer til uttrykk i Forsvarets fempunkts ordre, punkt 3. Dette beskrives i kapitel 5, Utvikling til strid. 6.3 Situasjonsbestemt ledelse Forsvarets ledelsesfilosofi med oppdragsbasert ledelse, fjerner ikke enhver leders rett og plikt til å styre med kommando og direkte ordrer, hvis situasjonen tilsier det. All ledelse er situasjonsbestemt. Valg av ledelsesform er avhengig av faktorer som tid, kunnskap, situasjon, personell, materiell osv. Det overordnede med situasjonsbestemt ledelse er den tiden man har til å planlegge/løse oppdraget, og gruppens forutsetninger. De fem ledelsesformene vi snakker om er: 1. Tar avgjørelse og meddeler. 2. Tar avgjørelse og begrunner. 3. Presenterer foreløpig plan og spør. 4. Presenterer problemet og mottar forslag. 5. Definerer begrensninger og lar gruppen avgjøre (Ref: Oppdragsbasert ledelse). Tid og gruppens forutsetninger ligger til grunn. Da må en spørre seg: hva er målet? hva ønsker jeg å oppnå? Dette kan være både på lang og kort sikt. Troppssjefen bør hele tiden bygge opp kunnskaper, holdninger og samhold i troppen. Alle oppdrag/oppgaver som skal løses er med på å bygge opp dette. Hvor det er tid, brukes dette til bare å gi forutsetninger. 6.4 De seks viktigste lederfunksjonene (PIKSIB) De seks viktigste lederfunksjoner benyttes på utøvelse av lederskap. Disse er et hjelpemiddel for at du skal kunne tenke mer systematisk. Hver enkelt leder må imidlertid være bevisst på tidsbruken på de enkelte punkt. Det viktigste er å bruke tiden på støttende kontroll, samt gi så mye informasjon som mulig. Planlegge Lederen skal analysere oppgaven for å forstå sjefens plan, samt mål og hensikt med oppdraget. Ofte brukes det for kort tid på dette punktet. Ved å tenke grundig gjennom hva oppdraget innebærer, kan man kanskje finne andre muligheter å løse oppdraget på. Dette vil være viktig for å gjøre ting annerledes og derved lære noe nytt. Ut fra dette skal du skaffe alle nødvendige/tilgjengelige opplysninger og materiell. Allerede her er det viktig å benytte den kunnskap som finnes i troppen. Her snakker man altså om oppdragsbasert ledelse i praksis. Iverksette Lederen gir soldatene nødvendige rammefaktorer for å løse oppdraget. Hvilke fastpunkter som finnes, og forvisser seg om at alle har forstått planen og kjenner sine oppgaver. Kontrollere Kontroll av utførelsen må starte umiddelbart etter at oppgaven er gitt. Dette innbefatter retning, tempo og kvalitet i utførelsen. Gir du oppdraget og iverksetter kontrollen for sent, må du i verste fall

28 starte på nytt. Hvem har da feilet, du som leder eller den undergitte? Det er viktig at kontrollen rettes mot atferd og utførelse, og ikke person. For å unngå mistenkelig-gjøring kan du innta en støttende eller veiledende rolle under utførelsen. Kravene til målet skal likevel ikke fravikes av bekvemmelighetshensyn. Her må du som leder fremstå med troverdighet og integritet, som det eksempel du ønsker avdelingen din skal følge. Støtte Ros og veileding bør nyttes kontinuerlig. Individuelle behov må ivaretas både fysisk og psykisk. Det er her en utmerket anledning til å bygge opp kompetanse og samhold både hos enheten, og den enkelte mann. Da må kanskje de enkelte oppdrag sees i sammenheng og i et lengre og større perspektiv. Kanskje må enkelte delmål nedprioriteres for å oppnå en større gevinst på et annet område. Informere Det skal kontinuerlig informeres oppover, nedover og sideveis i kommandosystemet. Type informasjon vil være noe forskjellig, men en kan i utgangspunktet aldri gi for mye. Informasjonen skal være kortfattet, saklig og basert på fakta. Rykter er ikke informasjon. Jo færre ledd det er i informasjonskjeden jo mer korrekt blir opplysningene. Som troppssjef skal du derfor ofte rundt og snakker med dine undergitte, dette for å informere direkte ved å fortelle hva som skjer og hvorfor, og få tilbakemeldinger fra soldatene. Bedømme Hva har jeg/vi lært? Hvordan kan avdelingen nytte gjøre seg den kunnskap den har tilegnet seg? Hva gikk godt og hvorfor? Hva kunne vært gjort annerledes? Hvorfor oppnådde vi ikke de ønskede mål? Alle kan og skal komme med bidrag. Lederen plikter imidlertid å se evalueringen i en større sammenheng og gi tilbakemelding på dette. Befalet må her huske at de er befal, og har også et ansvar oppover. Man skal ikke bare skylde på andre eller skyve problemene oppover. Ta ansvar for dine handlinger og ansvarsområde, og kom med forslag til løsning når problemer forelegges høyere sjef. Soldatene kan også pålegges å komme med konkrete forslag til forbedringer, og ikke bare komme med problemet.

29 6.5 Krav til DEG som lederen: Eksemplets makt: Gå foran som et godt eksempel og still de samme krav til deg selv som du gjør til de rundt deg. Dette kan aldri undervurderes. Fremstå med troverdighet og vær deg selv, det nytter ikke å forsøke å spille en annen enn den du faktisk er i døgnets 24 timer. Lytt til dine undergitte og vær lojal mot dem og still opp for dem når det trengs. Styrk underordnet befals stilling ovenfor mannskapene. Delta aktivt i beslutningsprosesser, men vær lojal mot gitte bestemmelser. Vær villig til å ta imot tilbakemeldinger og gjøre noe med dem. Behandle alle likt, uansett ferdighetsnivå, kjønn, etnisitet eller religion. Debrief alltid etter gjennomførte oppdrag, og spesielt etter alvorlige hendelser. Sørg for å implementere erfaringer og sett endringer ut i praksis, ikke bare snakk om dem 6.6 Befalets momentliste Oppdragsløsning: Oppdraget skal løses i henhold til intensjonen. Sjefens plassering styres av to faktorer: 1) Der hvor sjefen har best mulig oversikt over situasjonen. 2) Der hvor sjefen på best mulig måte kan påvirke situasjonen. Omsorg for dine menn: Holder du personellet godt orientert hele tiden? Får dine menn mat, drikke og hvile? Kontrollerer du personlig hygiene, treffer du tiltak mot frostskader mv? SIBIR Påpeker, kontrollerer og følger du opp orden og hygiene i leir og i felt? Kontroll under feltforhold Er alle iført riktig antrekk og utrustning som beordret fra troppssjef? Bæres og brukes antrekk og utrustning korrekt? Kjenner soldatene i lag/patrulje beredskapsgradene og vet hva det betyr? Er feltropet kjent? Er postinstrukser klare, er vaktposten på plass og vet han hvordan han skal opptre i alle situasjoner? Kjenner alle i laget/patruljen grunnpunktene, bestemmelser om ildåpning, ROE, opptreden overfor fly (både egen og fiendtlige) og opptreden ved bruk av ABC stridsmidler? Har alle soldater tildelt ildstilling og ildsektor? Lar du det gå rutine i å følge opp og kontrollere alle ordrer som du gir? Kontroll daglig i garnison Sikkerhet Renhold og orden på forlegningsrom. At lag/patrulje og du selv stiller i beordret antrekk og utrustning. At våpen, bekledning og utrustning er vedlikeholdt og korrekt båret. At alt materiell er til stede og med under utdanning. Har du fokus på sikkerhet ifm trening, øving og oppdragsløsning? Gjennomføres aktivitetene iht UD 2-1? Rapporteres avvik og uønskede hendelser?

30 7 Sikkerhet 7.1 Sikkerhet i Forsvaret Sikkerhet i Forsvaret kan deles inn i to hovedkategorier: - Safety - personellsikkerhet i lys av helse-miljø-sikkerhet perspektivet (HMS). - Security - tiltak rettet mot sikkerhetstruende virksomhet fra/på vegne av fienden. 7.2 Safety (HMS) Med sikkerhet (safety) menes i denne sammenhengen tiltak som forebygger utilsiktede hendelser som f eks ulykker, nesten-ulykker, funksjoneringsfeil, sykdom osv UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet Formål For å minimere risikoen for skader og tap av liv har Forsvaret rammer som regulerer aktivitetene. Ved å ivareta sikkerhetsbestemmelsene i UD 2-1 kombinert med annet regelverk, og god risikohåndtering, er målet å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse oppdraget. Virkeområde UD 2-1 gjelder for landmilitær virksomhet i Norge, når ikke annet følger av overordnet sivilt eller militært regelverk. UD 2-1 gjelder foran bestemmelser i våpenreglement, betjeningsinstrukser og lignende. Bestemmelsene kan bare fravikes når nødrett, nødverge eller andre særlige omstendigheter gjør det nødvendig. For mer utfyllende se Risikovurdering Risikovurdering skal gjennomføres før, under og etter alle aktiviteter/operasjoner. Vurderingen skal gjennomføres på overordnet og underordnet nivå i en hensiktsmessig struktur, hvor det sikres at også utførende ledd gjennomfører risikovurderingen. Landmilitær aktivitet innebærer stor risiko. For å kunne utdanne og trene soldater og avdelinger realistisk, må vi være i stand til å forholde oss til risiko. En forutsetning for å få dette til er å etablere kultur for risikobasert tilnærming til aktiviteter. Dette innebærer evne til både å kunne vurdere risiko forut for og under gjennomføring av aktiviteter, og i neste omgang kunne håndtere risiko i gjennomføringen av aktiviteter. Ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal være i stand til å etablere et situasjonsbilde av aktuell risiko, et risikobilde. Hensikten med risikovurderinger er å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag. Risikohåndtering Den som er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal bruke det gitte rammeverket for risikohåndtering, og må tilpasse dette til det risikobilde som er fremkommet gjennom risikovurderingen. Dette kan innebære ytterligere tiltak enn det som er beskrevet i UD 2-1. Risikohåndtering innebærer IKKE å redusere beskrevne sikkerhetstiltak. UD 2-1 gir føringer, rammer, begrensninger og muligheter for hvordan risiko skal håndteres. Risikohåndtering bygger på: - fagekspertise og kompetanse, hvor fagmiljøet har vurdert risiko ved aktiviteten, for så å utarbeide en norm for håndtering av aktuell aktivitet - erfaringslæring, hvor føringer, rammer og begrensninger blir til etter at man f.eks. har avdekket risikoområder som følge av hendelser, uhell eller ulykker - risikohåndteringer etter trinn 1-5

31 Forsvaret skal i størst mulig grad søke å avdekke risiko i forkant av aktiviteter, for på denne måten å skape størst mulig trygghet i gjennomføring. Den menneskelige faktor Antall feil øker med slitenhet, søvnmangel, usikkerhet i forhold til rutiner og prosedyrer, mangel på enkeltmanns- og samtrening. Feil øker også med for høyt arbeidstempo og mangel på ressurser. I tillegg vil nytt personell erfaringsmessig gjøre flere feil enn de som er mer erfaren. Det er viktig å utvikle og vedlikeholde et makker-system. Med dette menes at vi må sørge for at personellet tar vare på hverandre slik at de gjør hverandre oppmerksom på om det skjer sikkerhetsbrudd, manglende etterlevelse av rutiner, hygiene, tretthet/sløvhet mv. Husk at rutiner virker skadeforebyggende, følg derfor alle rutiner så langt det overhodet lar seg gjøre. I kritiske situasjoner fungerer alt som er trent på best. Det er således viktig å øve på situasjoner man kan komme opp i, herunder kriseledelse og ivaretakelse av personellet når krisen er et faktum. Operasjonalisering av risikovurderinger Alle risikovurderinger skal omsettes i praksis på en aller annen måte. Det innebærer at tiltak for å redusere eller håndtere risiko blir omsatt i praktisk handling(trinn 4-5). Dette kan og bør gjøres på forskjellige måter. En eller helst flere lager en risikovurdering, hvor hele eller deler inngår i en øvingsordre. Øvingsleder eller ansvarlig befal skal gå gjennom aktuelle risikoområder og hvilke tiltak som skal iverksettes med alt befal. Deretter er det trsj og LF som skal følge opp at tiltakene blir meddelt mannskapene og fulgt opp. Det er særdeles viktig at tiltakene er konkrete, og ikke bare blir lest opp før aktiviteten starter. Tiltakene må være i rett mengde og meddelt rett før aktiviteten starter eller når noen forhold har endret seg. Dette kan være tiltak som: Redusert hastighet, refleks på, kjettinger på, konkrete bekledningstiltak, sjekk mot frostskader osv. I tillegg skal det gjennomføres løpende risikovurderinger og eventuelt tiltak iverksettes. Dette er noe som alt befal skal beherske og gjennomføre kontinuerlig. Definisjoner Sikkerhet er fravær av forhold som fører til uønskede hendelser, avvik eller nestenulykker/ulykker. Risiko er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Eller; sannsynlighet x konsekvens. Risikovurdering er prosessen som identifiserer, vurderer og styrer ulike risiko trinn 1-3. Risikohåndteringsprosessen 5-trinnsprosess skjematisk Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Identifiser farene Vurder farene Utvikle tiltak og foreta beslutning Iverksett tiltakene Overvåk og evaluer tiltakene 5-trinns prosessens innhold 1. Identifiser farer;

32 2. Vurder farene; a. bestem konsekvensen av de ulike farer; b. bestem sannsynligheten av at de ulike farene kan inntreffe; c. foreløpig beslutning om ulike farer basert på konsekvens og sannsynlighet 3. Utvikle tiltak som bestemmer gjenværende risiko og foreta beslutning; a. utvikle tiltak som motvirker risiko for de enkelte farer; 1. prioriter først tiltak som motvirker farer med høy risiko 2. bestem gjenværende risiko 3. foreløpig beslutning 4. Iverksett tiltakene; a. innfør tiltakene b. kommuniser tiltakene til alle nivå i organisasjonen 5. Overvåk og evaluer tiltakene; a. håndhev at tiltakene gjennomføres og etterleves på alle nivå b. vær oppmerksom på at endringer kan skje og at justeringer gjøres c. gjennomfør korrigerende handlinger om nødvendig 7.3 Security Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende sikkerhetstiltak som søker å fjerne eller redusere risiko som følge av sikkerhetstruende virksomhet (Sikkerhetsloven 3) Operasjonssikkerhet (OPSEC) «Prosessen som gir en militær operasjon eller øvelse tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av aktive eller passive tiltak, for å sikre at fienden nektes kunnskap om våre styrker, disposisjoner, kapasiteter, intensjoner og sårbarhet». For troppssjefen så innebærer dette å ivareta nødvendig kontroll på all informasjon rundt en operasjon. Nedenfor finner du eksempler på OPSEC tiltak:

33 PASSIVE TILTAK PÅ STRIDSTEKNISK NIVÅ: Vakthold. Skjul & dekning. Kamuflasje. Disiplin (spor, lyd, lys, varme, søppel). Restriksjoner (merking, utstråling). AKTIVE TILTAK PÅ STRIDSTEKNISK NIVÅ: Bevisstgjøring. Patruljering(oppklaring/overvåking). Bekjemping (bakhold/ild-/overfall). Kontraetterretning (KE) blir koordinert og drevet fra høyere nivå. OPSEC er et operativt ansvar, men alle tiltak iverksettes med bakgrunn i vurderinger og anbefalinger fra G2, S2 og E/S-off. Dersom troppssjefen ikke får noen føringer må hun eller han selv sørge for å iverksette nødvendige sikkerhetsmessige tiltak Personellsikkerhet For å ivareta personellsikkerheten er det viktig at alle som skal ha tilgang til gradert informasjon er både klarert og autorisert for den sikkerhetsgraderingen som informasjonen krever. På troppsnivå innebærer det normalt at troppssjef blir klaret og autorisert for «HEMMELIG». De øvrige i troppen vil som regel klare seg med «BEGRENSET», men dette må avklares i forhold til de oppdrag man ser for seg at avdelingen skal løse. «BEGRENSET» nivå krever ingen klarering, men ivaretas av en autorisasjon som foretas av HVområdesjefen eller den han/ hun bemyndiger. Hvordan dette skal foregå står beskrevet i «Forskrift om personellsikkerhet 5-5». Klarering ut over «BEGRENSET» blir foretatt av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). Den enkelte må fylle ut en personopplysningsblankett (POD), som sendes fram via HV-Distriktet. Klarering gis normalt for 5 år av gangen. Etter at klarering er gitt, så skal avdelingssjefen gjennomføre en autorisasjonssamtale med hver enkelt. Jfr. «Forskrift om personellsikkerhet kapittel 5» Dokumentsikkerhet Det er viktig at den som mottar og oppbevarer gradert informasjon forholder seg til de regler som er foreskrevet. Dersom man får ansvaret for å oppbevare dokumenter som er gradert «BEGRENSET», så innebærer det at de enten skal oppbevares på kropp, eller i et låst skap eller tilsvarende. Det er ikke noe spesielle krav til oppbevaringsstedets beskaffenhet ut over at det ikke skal ligge tilgjengelig for alle, men låses ned. For dokumenter eller annen informasjon som er gradert høyere, så er det strengere krav til sikring. Dersom man mottar og får pålegg om å ta vare på dette, så må man ivareta kravene som står beskrevet i «sikkerhetsforskriftens kapittel til 6-12» Informasjonssikkerhet Dersom man skal benytte PC eller en annen type informasjonsmottaker, så skal denne minst være gradert like høyt som den informasjonen man behandler. Dette gjelder alle elektroniske medier. Samtidig er det viktig å påpeke at mye av aktiviteten på troppsnivå ikke trenger noen form for gradering. Er man usikker, så ta dette opp med Områdesjef eller E/S offiser Sosiale medier Det er viktig å bevisstgjøre alle på hvor enkelt det er for andre å følge med på hva som blir mangfoldiggjort på sosiale medier. Denne arenaen er mye brukt av våre motstandere for å kartlegge våre handlinger. Sørg derfor for å etablere en god kultur for bruk av disse formidlingskanalene. Er man usikker, så kontakt Områdesjef eller E/S offiser Rapportering Alle er ansvarlige for å rapportere sikkerhetsbrudd og sikkerhetstruende hendelser. Dette gjøres tjenestevei, og ved bruk av vanlig meldingsoppsett. Det skal generelt være en lav terskel for rapportering.

34 8 Utdanning, trening og øving Retningslinjer Heimevernets policy for utdanning, trening og øving (HVUT) skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av all aktivitet fremover. Det bærende prinsippet i HVUT innebærer at utdanning, trening og øving skal være målrettet mot avdelingenes evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag. Utdanning gjennomføres som sentrale og desentraliserte kurs. Trening er hovedaktiviteten i HV. Trening på avdelingenes evne til oppdragsløsning skal stå i fokus. Befalstreninger skal nyttes til å underbygge evnene til dette. All trening i avdelingen skal være rettet mot avdelingens evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag. Det er relativt sett viktigere at avdelingen som helhet er i stand til å iverksette oppdragsløsning, enn at den enkelte soldat behersker alle soldatferdigheter. Årets trening skal derfor ta utgangspunkt i det operative oppdrag avdelingen har tildelt, operative status eller basert på evalueringer fra siste års trening. Treningen skal være målstyrt iht. de kapasiteter og ambisjonsnivå som er beskrevet for den enkelte troppetype. Treningen skal vektlegge og trene enkeltmann og lag i sammensatte øvelser, med scenarier innenfor et realistisk trusselnivå. Grunnleggende enkeltmannsferdigheter skal være målrettet mot behov knyttet til avdelingens oppdrag. Troppssjefens rolle ifm trening Det settes stor krav til troppssjefen. Han skal følge opp at troppens kapasiteter bygges opp iht. gitte oppdrag og foresattes prioriteringer. Troppen må ha evne til selvstendig oppdragsløsning, selv om soldatene ikke nødvendigvis behersker alle ferdigheter. Han skal lede treningen, men støtter seg på NK-tropp og lagførere i selve gjennomføringen. Dette krever at troppssjefen er ute blant sine menn, følger opp treningen og støtter sine lagførere. Ved tyngre leksjoner og gjennomføringer bør troppssjefen selv lede dette. I tilfeller hvor det kreves spesiell kunnskap eller sertifisering for å gjennomføre treningen, støtter troppssjefen seg på andre fagpersoner. Troppssjefen er ansvarlig for å evaluere standpunkt på egen tropp etter hver trening. Dette skal legges fram for foresatt med anbefaling for innhold i neste trening.