Hva er situasjonen til de aller mest alvorlig skadde og hvilke tiltak er viktige?
|
|
- Judith Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er situasjonen til de aller mest alvorlig skadde og hvilke tiltak er viktige? Marianne Løvstad, psyk.spes., Sunnaas sykehus HF, PhD, 1. amanuensis II, UiO Solveig Lægreid Hauger, psyk. spes. /Phd. student, Sunnaas sykehus HF 1
2 Bevissthetsforstyrrelser (DOC) De aller mest alvorlige skadene. Når vi ikke vet om eller i hvilken grad personen forholder seg til seg selv eller verden utenfor seg selv. - Stiller betydelige krav til faglig forsvarlighet og etiske overveielser - Våre vurderinger kan ha svært store konsekvenser for videre tilbud, i noen tilfeller liv og død 2
3 Hvis du fikk en hjerneskade som var så alvorlig at man ikke var sikker på om du hadde bevissthet, hadde du ønsket at man skulle gi livreddende behandling ved komplikasjoner? 3
4 4 Tenk deg at det mennesket du er aller mest glad i fikk en alvorlig hjerneskade, og ikke viste tegn til bevissthet etter 8 uker. Legene sier det ikke ser så bra ut, men at de ikke med 100% sikkerhet kan utelukke at vedkommende våkner. Ville du ønsket aggressiv komplikasjonsforebygging?
5 5
6 Pasienter med bevissthetsforstyrrelse etter alvorlig ervervet hjerneskade Vegetativ tilstand Unresponsive Wakefullness Syndrome - våken, men ikke responderende, ingen observerbare tegn til bevissthet Minimalt Bevisst Tilstand - sikre, men gjerne lavfrekvente og inkonsistente tegn på bevissthet Eks: visuelle følgevebegelser, inkonsistent kommandofølging 6
7 Siste år - Klare diagnosekriterier - Standardiserte utredningsverktøy - Patofysiologi og nevrobiologisk grunnlag for bevissthet - Kunnskap om forekomst og prognose - Vurdering av smerte 7 - Behandlingskunnskap
8 Diagnostikk og utredning Feildiagnostikk % (Childs et al., 1993, Andrews et al., 1996) Egenskaper ved den som utreder: - Kjenner ikke diagnosekriteriene - Bruker ikke strukturerte kartleggingsverktøy - Baserer seg på enkeltstående vurderinger Egenskaper ved pasienten - Sansemotoriske vansker og fluktuasjon i funksjonsnivå 8
9 Vårt kliniske skjønn er ikke blitt så mye bedre som vi tror (Schnakers et al., 2009) Konsensusbasert diagnostikk i tverrfaglig nevrorehab. team vs CRS-R skåre etablert av to erfarne ratere * Diagnostisk uenighet når teamet konkluderte VS: 41% 9
10 Coma Recovery Scale - Revised CRS-R COMA RECOVERY SCALE-REVIDERT 2004 Administrasjons- og skåringshåndbok Autorisert norsk utgave - Mai 2006 Joseph T. Giacino, Ph.D. and Kathleen Kalmar, Ph.D. Center for Head Injuries Edison, New Jersey Johnson Rehabilitation Institution Affiliated with JFK Medical Center Oversatt til norsk av Marianne Løvstad, Sigri Undseth, Sidsel Christensen, Anne-Kristine Schanke og Jan Berstad, Sunnaas sykehus, HF. 10
11 11 J Head Trauma Rehabil Vol. 25, No. 5, pp
12 Moderne hjerneavbilding nevrobiologisk grunnlag for bevissthet Hypometabolisme og svekket konnektivitet kjennetegner DOC og utgjør grunnstein i teorier om det nevrale grunnlaget for bevissthet - Neural Correlates of Consciousness (NCC) (Boly et al., 2012; Laureys et al., 2004; Laureys & Schiff, 2012; Thibaut et al., 2012). 12
13 Moderne hjerneavbilding - EEG Schnakers et al.,
14 Moderne hjerneavbilding - diagnostikk Monti et al., NEJM,
15 Kommunikasjon via imaging teknikker? Monti et al., Cruse et al., 2011
16 Moderne hjerneavbilding TMS-EEG Gosseries et al.,
17 Forekomst og prognose 1.95% av alvorlig TBI med DOC 3 mnd etter skade; 1.1% etter 1 og 2-3 år. Per months (n) Per and months (n) DOC 0.09 (7) 0.05 (4) VS 0.06 (5) 0.01 (1) MCS 0.03 (2) 0.04 (2) Løvstad et al,
18 Prognose bedre enn tidligere antatt? Pas. innlagt for rehabilitering mens i DOC (n=108). - 54% gjenvant kommandofølging ved 1 år, ytterligere 22% mellom 1 og 5 år. - Funksjonell bedring på 1, 2 og 5 år Nakase-Richardson et al
19 Behandling - Sentralstimulerende medikamenter ser ut til å positiv effekt i tidlig fase - Men vi vet fortsatt for lite om langtidseffekter Giacino et al, NEJM,
20 Komplikasjoner - Komplikasjoner tidlig er vanlig - Disse krever spesifikk hjerneskadeekspertise å håndtere - Aktiv håndtering av komplikasjoner forebygger nye komplikasjoner 20 Konklusjon: DOC pasienter har behov for behandling av helsepersonell med spesialkompetanse på hjerneskader Whyte et al., 2013
21 Smerter NOCICEPTION COMA SCALE-Revised NCS-R 2009 Skåringsark Observasjon av spontan atferd (60 sek.) kreves før smertestimulering NOCICE PTION COMA SCALE -Revised Administrasjons- og skåringsveileder Autorisert norsk utgave 2013 Referanser: Schnakers et al, Pain, 2009; Chatelle et al., JNNP 2012 Coma Science Group University of Liège, Belgium Oversatt til norsk i samråd med forfatterne av originalversjonen av Solveig Lægreid Hauger og Marianne Løvstad Sunnaas sykehus HF Pasient : Dato : Betingelse (H = hvile ; S = stimulering) : MOTORISK RESPONS 3 Lokalisering mot ubehagelig stimulering* 2 Tilbaketrekking med rask fleksjon 1 Abnormalt bevegelsesmønster 0 Ingen VERBAL RESPONS 3 Forståelig verbalisering* 2 Vokalisering 1 Stønning 0 Ingen ANSIKTSUTTRYKK 3 Gråt* 2 Grimase 1 Refleksiv oral bevegelse 0 Ingen TOTALSKÅRE Originalforfatterne ønsker å anerkjenne at deler av NCS-R er basert på testledd fra Coma Recovery Scale- Revised (se Giacino JT, Kalmar K, Whyte J The JFK Coma Recovery Scale Revised: Measurement Characteristics and Diagnostic Utility. Arch Phys Med Rehabil. 85: ). * Atferd assosiert med diagnosen minimalt bevisst tilstand (Giacino et al. 2002). 21 Aggressive pain management should always be initiated for patients in MCS, as their capacity for subjective awareness of pain is preserved. Giacno et al., Nature review, 2014 Boly et al., 2008, Laureys et al., 2002
22 Oppsummering Gitt tilstrekkelig kompetanse og erfaring: vi utreder pasientene i tråd med eksisterende standarder. Vi vet noe mer om hvor mange pasienter det er snakk om NB! TBI. Vi vet mye mer om det nevrobiologiske grunnlaget for bevissthetsforstyrrelser. Moderne hjerenavbildningsmetoder er foreløpig ikke standard ved individuell utredning, men lovende utvikling der vi må henge med. Det er forsiktig økt optimisme mtp prognose og behandlingsmuligheter. Betydelige utfordringer knyttet til 1 atraumatiske skader 2 god nok oppfølging over tid 3 klinisk implementering av ny kunnskap 22
23 3 behandlingsprogrammer TBI, Sunnaas Vurderings- og rehabiliteringstilbud for pasienter med bevissthetsforstyrrelse Primærrehabiliteringstilbud for pasienter i forvirringstilstand i postakutt fase etter TBI ( Post Traumatisk Forvirring; PTF ) Primærrehabilitering for pasienter med alvorlig TBI med betydelig kognitiv svikt 23
24 Om kunnskapsbasert praksis Formålet er at rehabiliteringen av pasienter med alvorlig ervervet hjerneskade tar utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Sikre kvaliteten og bidra til riktig prioritering av tiltak og effektiv ressursbruk. Kunnskapsbasert praksis baserer seg ikke kun på forskning, men også klinisk erfaring og brukerkunnskap. 24
25 Vurdering og rehabilitering av pasienter med bevissthetsforstyrrelse Ma let er a legge til rette for: Bedre funksjon på sikt ved a benytte kunnskapsbaserte intervensjoner som har til hensikt a øke bevissthetsnivå. Forebygge/minimere medisinske og motoriske komplikasjoner. Øke grad av selvstendighet, rettet mot f. eks. kommunikasjon og kroppsfunksjon. 25
26 Kunnskapsbasert rehab. program bevissthetsforstyrrelser 26 Kartlegging Trening og behandling Bevissthetsnivå Språk/kommunikasjon Smerte Sensorikk/persepsjon Medisinske komplikasjoner Naturlige funksjoner/ernæring Miljøterapeutiske tiltak Pårørendetiltak Økt våkenhet/oppmerksomhet Aktivitet og deltagelse Motoriske komplikasjoner Medikamentell behandling for økt aktiveringsnivå Språk og kommunikasjon
27 Behandlingslinje for traumatiske hjerneskader, Sunnaas sykehus HF Innkomst Utskrivning Samhandling Oppfølging Rehabilitering i sykehus Traumatisk hjerneskade Generell Kartlegging Trening og behandling Miljø terapeutiske tiltak Pårørende tiltak Pasienter med bevissthetsfor styrrelser Kartlegging Trening og behandling Miljø terapeutiske tiltak Pårørende tiltak Pasienter i posttraumatisk forvirrings Tilstand (PTF) Kartlegging Trening og behandling Miljø terapeutiske tiltak Pårørende tiltak Pasienter med betydelig kognitiv svikt Kartlegging Trening og behandling Miljø terapeutiske tiltak Pårørende tiltak 27 Prosessveileder Åste Helgesen Schjølberg
28 Prosedyre medikamentell behandling økt aktiveringsnivå Kunnskapsgrunnlag: Medikamentell behandling med Amantadin i tidlig fase påvirker tempo i bedring av bevissthetsnivå (Giacino et al 2012). Et fåtall av pasienter synes å ha positiv effekt ved bruk av Zolpidem (White & Meyers, 2009). Definisjoner: Amantadin (Symmetrel )= dopaminantagonist, dvs. hemmer virkningen av dopamin på dets reseptorer. Zolpidem (Stilnoct ) = en sovemedisin, vist seg i et fåtall av tilfellene kan øke bevissthetsnivå ved bevissthetsforstyrrelse; virker på GABA-reseptorer. Ansvar: Lege ansvarlig medikamentell behandling. Psykolog ansvarlig effektskjemaer som skal benyttes i tverrfaglig team. Amantadin gis til alle pasienter primæropphold med nedsatt bevissthet > 1 mnd. etter skade. Zolpidem prøves ved uendret bevissthetsnivå > 3 uker og manglende effekt av amantadin. 28
29 Medikamentell behandling økt aktiveringsnivå Tiltak Fremgangsmåte Når Ansvar Dosering: 100 mg kl 8 og kl 14 i 7 dager; hvis Primærrehabilitering: Lege ikke effekt på CRS-R: øke til 150 mg x 2 i 7 dager; hvis ikke effekt på CRS-R: øke til 200 mg x 2 i 7 dager Medikamentell behandling med amantadin Seponeres hvis ikke effekt på CRS-R eller hvis ut av DOC, og uansett etter 4 uker i 2 uker (selv ved fremgang), gjeninnsettes da hvis fremgang ikke har fortsatt etter seponering Seponering: trinnvis ved å redusere med 100 mg i annethvert døgn -pasienter med bevissthetsforstyrrelse minimum 1 mnd. etter skade Kronisk bevissthetsforstyrrelse -når amantadin ikke tidligere prøvd NB Kontraindikasjoner Systematisk kartlegging av atferdsmessige tegn til endringer bevissthetsnivå Førstevalg av verktøy: Coma Recovery Scale-Revised (CRS-R) Protokoll for kartlegging av våkenhetsgrad Registrere bivirkninger 3 ganger ukentlig Systematisk observasjon: -Observasjonsskjema tverrfaglig team Tilleggsverktøy: Protokoll for kartlegging kommandofølging Protokoll for kartlegging bevegelse av ekstremitet Medikamentell utprøving med zolpidem 29 Dosering: engangsdose 10 mg; prøves 3 ganger Systematisk observasjon av effekt, se beskrivelse over Pasienter uten effekt av amantadin -Bevissthetsforstyrrelse uendret >3 uker, og zolpidem ikke prøvd tidligere Medisinering: Lege Systematisk observasjon Tverrfaglig team
30 Prosedyre kartlegging og forebygging medisinske komplikasjoner 30 Formål: - Kartlegge medisinske komplikasjoner - Iverksette behandlingstiltak og profylaktiske tiltak. - Pasienter med bevissthetsforstyrrelse utsatt for mange ulike medisinske komplikasjoner i akuttfase/ senforløp. - Risiko for overse komplikasjoner pga. redusert bevissthetsnivå, store motoriske vansker og manglende evne til å kommunisere. Ansvar: - Lege har ansvar for å oppdage, diagnostisere/ igangsette behandling. - Alle teammedlemmer, spesielt sykepleiere, har ansvar for å gi beskjed ved mistanke om komplikasjoner. Tiltak Fremgangsmåte Når Ansvar Kartlegge medisinske komplikasjoner Sjekklisten for medisinske komplikasjoner gjennomgås 1 gang i uken Ved oppdagede komplikasjoner iverksetter lege tiltak Ukentlig v. legevisitt Lege i samarbeid med øvrig tverrfaglig team Ukentlig sjekkliste med. kompl. Hjertefunksjon Nevrologisk Infeksjonsområder Autonom dysfunksjon Krampeanfall/epilepsi Øvre/nedre urinveier Takykardi Hydrocefalus Mage-tarm Ortostatisk hypotensjon Blødning/infarkt Blod Spastisitet Øvre/nedre luftveier Lungefunksjon Perifer nerveskade CNS Stridor/Striktur Temperaturreguleringssvikt Hud Slimdannelse Cerebral karskade Øye Lungeemboli Annet: Trach/PEG/CVK o.l. Atelektase Atferdsmessig Annet: Emosjonell labilitet Væske/elektrolytter/er næring Hematologisk Depresjon Hyponatremi Anemi Angst/engstelighet Hyperkalsemi Annet: Uro/aggresjon/utagering Dehydrering Endokrinologisk Annet: Underernæring Hypofysesvikt som påvirker væske- /elektrolyttbalanse Smerte Annen hypofysesvikt Nociceptor smerte Annet: Svelgevansker med aspirasjonsfare Annet: Nevrogen smerte Annet Gastrointestinal hodepine Skalledefekt /manglende benlapp Oppkast Annen: Dyp venetrombose Obstipasjon Urologisk Spinalvæskelekkasje Diaré Retensjon Trykksår Annet: Annet: Annet:
31 Prosedyre for kartlegging av smerte Tiltak Fremgangsmåte Når Ansvarlig Kartlegge evt. premorbide smertekilder Info fra pårørende Første del av opphold Spl./lege/fysio Kartlegging potensielle årsaker til smerte Sjekkliste mulige smertekilder. Starten av opphold/ ved behov under opphold Spl./lege/fysio Systematisk kartlegging atferdsmessige tegn til smerte Nociception Coma Scale-Revised (NCS-R) I kartleggingsfase gjennomføres NCS-R minst 3 ganger ila uka og tilknyttet ulike potensielle smertefulle situasjoner Spl/hjpl i samarbeid med øvrig tverrfaglig team. Kartlegging fysiologiske/autonome responser 31 Pulsfrekvens Blodtrykk Respirasjonsfrekvens Hud: Blek, kald, svett, gåsehud Måling baseline før aktivitet /under aktivitet/etter aktivitet Ved indikasjon på potensiell smertetilstand Spl/Hjpl/fysio
32 Kunnskapsbaserte prosedyrer Sikrer strukturert kartlegging og mer systematiske behandlingstiltak Tilrettelegger for forskning i klinikk Systematisert skriftlig kunnskapsmateriell og verktøy lett tilgjengelig i klinikk og opplæring nyansatte Organisert i en helhetlig behandlingslinje for TBI 32
33 Ambulant tjeneste bevissthetsforstyrrelse Å møte utfordringene i et langtidsforløp for pasienter med bevissthetsforstyrrelse Startet som et prosjekt med eksterne midler Nå som poliklinisk virksomhet Behov for tverrfaglig sammensatt tjeneste 33
34 Postakutt oppfølging i lokal helsetjeneste våre erfaringer fra HelseDir prosjekt Pas. med atraumatiske skader ikke alltid fått vurdering av bevissthetsnivå fra spesialisthelsetjeneste Pårørende vil vite at spisskompetanse er koblet inn for diagnostikk og rådgivning Lokal helseomsorg har behov for å konferere med spesialisthelsetjeneste med spisskompetanse Tilfeller med manglende forløpsvurdering av bevissthetsnivå etter diagnostisk vurdering i tidlig fase Dette har vi lite kunnskap om og føler oss usikre på medisinske vurderinger og videre rehabiliteringstiltak. -Sitat sykepleier ved lokalt sykehjem 34
35 Case fra ambulant klinikk Case 1: - Atraumatisk skade Omsorgsbolig m. assistenter - Siste opphold Sunnaas 2010, vurdert MBT - Ny henvisning fastlege, vurdering bevissthetsnivå - Spastisk tetraplegi, ingen språk - Gjenvunnet restkapasitet til delvis kommunikasjon? - Behov for bla. videre utredning kommunikasjonshjelpemiddel Case 2: - Ung mann - Atraumatisk skade - Akutt innlagt universitetssykehus, postakutt overført sykehjem - Fortsatt ikke våknet til etter 6 mnd, tilsynslege googlet tilstanden og finner artikler av fagpersonell på Sunnaas - Ambulant tilsyn i første omgang, deretter tverrfaglig vurderingsopphold 35 JA NEI
36 36 Forskning og prosjekter ved Sunnaas om pasienter med bevissthetsforstyrrelser
37 Oppsummering Atraumatiske skader - hvor mange er det hvor er de og hvem vurderer rehabiliteringsbehovet? Hvordan ivareta langtidsperspektiv i oppfølging? - Hvordan sikre at vi fanger opp bedring og at første og annen linje får den veiledningen de trenger? Utfordrende for de fleste fagmiljøer å etablere et pasientvolum som sikrer tilstrekkelig erfaring. 37
38 Takk til pasienter og pårørende Det er en ting som slår meg litt av og til. Du kan si at, for alle andre, så går livet videre, men for NN, så stoppet det opp. Ikke sant, for seks år siden, så stoppet det opp. Det er vanskelig, selvfølgelig. Vi innser at...sånn er det blitt. Og så får vi gjøre det beste ut av det. For NN sin del, så har hun nå kommet i sin egen leilighet, og fått det så bra som hun kan ha det. Likevel - jeg vet ikke hvor mange ganger vi har sagt at "det må vel snart begynne å bli bedre, snart begynne å bli lettere. Det må vel snart bli litt mindre å tenke på". Ja...det sier vi enda, "det må vel snart bli litt mindre å tenke på Pårørende MBT pasient 38
39 39 Takk for oppmerksomheten!
40 40
Clinical Utility of Cognitive Event Related Potentials (ERP) in Severe Acquired Brain Injury
Clinical Utility of Cognitive Event Related Potentials (ERP) in Severe Acquired Brain Injury -diagnostic value of ERP in prolonged disorders of consciousness and prognostic utility in the sub-acute phase
DetaljerBevissthetsforstyrrelser etter alvorlig ervervet hjerneskade
Bevissthetsforstyrrelser etter alvorlig ervervet hjerneskade Solveig L. Hauger Psykologspesialist/PhD. Sunnaas sykehus The Daily Mail online,13 November 2012, by SOPHIE BORLAND 1 Agenda Diagnosekriterier/diagnostiske
DetaljerBevissthetsforstyrrelser ved ervervet hjerneskade
Bevissthetsforstyrrelser ved ervervet hjerneskade Marianne Løvstad, PhD, Spes. Klinisk Nevropsykologi Sunnaas sykehus, Seksjon for hjerneskader/forskningsenheten Universitetet i Oslo, Psykologisk Institutt
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerKvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering
Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom
DetaljerProsjekt: Å velge det beste - en skisse
Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan
DetaljerBEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER
BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved
DetaljerKvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering
Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:
DetaljerOppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
DetaljerAvdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerRehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerHeving av vurderingskompetanse
Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerHjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold
Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem
DetaljerKomplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerRehabilitering i Nord-Norge
Rehabilitering i Nord-Norge 2018-2023 Samhandlingskonferansen Svolvær 12. juni 2019 Anne Winther Prosjektleder Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerGjennomføre ulike tiltak som skal gi kompetanseheving og eventuelt endret praksis i HABU på følgende prioriterte områder:
RHABU er en regional kompetansetjeneste i Helse Sør-Øst som skal bidra til å styrke kvaliteten på habiliteringstjenestene i regionen gjennom formidling av kunnskap og bygging av kompetanse. Målet er å
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerKartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:
DetaljerIngrid Miljeteig MD, PhD
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom
Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom - Plan for kompetansespredning - Kompetansemål: Sikre kunnskap om tjenesten i miljøer som akuttbehandler pasienter med locked-in syndrom,
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerTjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus
Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4
DetaljerProsjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.
Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale
DetaljerStandardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?
Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerBarn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade
Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Barne- og ungdomsklinikken 0-15 år, unntak Habu 0-18 år Barne- og ungdomssjukehus 2022/23 aldersgrense somatikk 18 år HUS startet overføring av pasienter,
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerSluttrapport. Prosjektnummer 2009/3/0301. Redusert bevissthet etter hjerneskade.
Sluttrapport Prosjektnummer 2009/3/0301 Redusert bevissthet etter hjerneskade. Pasienter med redusert bevissthetsnivå delstudie II Utprøving av klinisk nytteverdi ved funksjonelle hjerneavbildningsmetoder.
DetaljerDelir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018
Delir, sykepleietiltak Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 En bil blir stoppet av politiet fordi den kjører 18 km/t i en 80
DetaljerHvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerBehandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus
Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerSenter for psykisk helse, Sør-Troms
Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog
DetaljerSvekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)
Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerTraumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)
Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines
DetaljerAmbulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård
Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1
SAMTYKKEKOMPETANSE 23.10.2013 Blidensol Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 Samtykkekompetanse 2 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerForebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre
Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerSikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?
Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering
DetaljerNår gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus
Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerAvtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus
Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus
DetaljerProsjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen
Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerA: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer
Oppgave 1 En mann på 58 år som har hatt en hodeskade for et halvt år siden har bestilt time hos deg, som ny fastlege. Sekretæren har notert ned følgende: Han har moderat grad av pareser og spastisitet
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
DetaljerSamhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS
United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.
DetaljerStandardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerFag og kompetanseutvikling i sykehuset
Fag og kompetanseutvikling i sykehuset Rehabiliteringskonferansen 2019 Birgitte Dahl Enhetsleder Kompetanse MScN, ledelse, pedagogikk Sunnaas sykehus HF Birgitte.dahl@sunnaas.no Vi behandler pasienter
DetaljerStudieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng
av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen
Detaljer09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF
Program MANDAG 21. oktober 2013 09.30 Kulturelt innslag fra musikalen Annie 09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF 10.05 Utvikling
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerSamarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter
Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av
DetaljerGrunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)
Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning
DetaljerHELSE & REHABILITERING
HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!
DetaljerKlonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerNASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN
NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerFortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
Detaljer