Veileder for kurs i Norges Bandy Forbund Kommunikasjon og samarbeid hva gjør du når det blir utfordrende?

Transkript

1 Veileder for kurs i Norges Bandy Forbund Kommunikasjon og samarbeid hva gjør du når det blir utfordrende? Læringssyn Kurset baserer seg på prinsippet at læring skjer når jeg oppdager noe. Da blir det et sentralt element å legge til rette for oppdagelser hos deltakere gjennom hele kurset. Dette forutsetter at stemningen blant deltakerne er preget av tillit og åpenhet. Kurslederen trenger å være imøtekommende og tillitsvekkende, ikke dømmende. Som en god leder er det viktig å tenke godt om folk, ha tillit til dem og deres evner til å lære og utvikle seg og ville dem vel! I tillegg er det viktig at kurset starter med å etablere kontakt mellom deltakere, slik at de fort blir kjent og raskt kommer i dialog med hverandre og deg som kursholder. Praktisk Tidsfordeling på kurset Tidsramme Tema Læringsmål Øvelse 15 min (Petra) Intro kurset Skape kontakt Få innsikt i betydningen av å danne god kontakt som utgangspunkt for all kommunikasjon. Fortelle hverandre om noe fint og noe rart ved dem selv. Først i par, så i firkløvere. Tidsplan. 0 år til 46 år. 20 min Begrepene Reflektere over og Det jeg assosierer med (Petra) Samarbeid og videreutvikle innsikt i samarbeid/konflikt er.. Konflikt begrepsbruk Vedlegg 1 + 2

2 50 min Destruktiv og Innsikt i egen væremåte i Oppgaveark vedlegg 3 (Marcus) Konstruktiv konflikt Dyrefigurene Dyrefigurene vedlegg Innsikt i hvilke handlinger Beskrive de forskjellige som bidrar til destruktiv eller handlingene som bidrar til konstruktiv håndtering av destruktive eller konstruktive konflikter. konflikter på virvelvinder. 20 min Prinsipper i Kunnskap om hvilke «3 nøkler» (Marcus) konfliktarbeid prinsipper bidrar til konstruktiv konflikthåndtering. 70 min SØT modellen Som intro: betydning av Lytte-øvelse vedlegg 6 (Petra) aktiv lytting Kunnskap om en SØT Øvelse SØT modellen modellen som struktur i (Oppgave ark 5 - av 45 min konflikthåndtering. til øvelsen og 10 minutter til refleksjon i plenum etterpå) 15 min Avslutning Reflektere over Loggskriving (oppgave ark (Marcus + læringsutbytte 6) Petra) Til dette kurset trenger du: flippover stativ eller en stor tavle tusjer eller kritt til kursholder tape for å henge opp flippover ark pen og papir til deltakere kopier av vedlagte oppgaveark

3 Før deltakere kommer plasserer du bord og stoler i grupper på fire. Dette er for å gjøre det enkelt for deltakere å bli kjent og det blir lett å reflektere sammen i løpet av kurset.

4 Start med å skape kontakt (Petra) Når kurset starter sier du først noe kort om deg selv. Så forteller du om at du ønsker at deltakere skal bli litt kjente. Du ber dem å finne seg en samtalepartner. Den skal de fortelle noe fint og noe rart om seg selv. Når de to har snakket sammen noen minutter, så gir du oppdraget å gå finne seg et annet tospann. Nå i gruppe på 4 gjør de dette en gang til. Etter at kontakt er etablert kan alle gå sette seg. Du kan invitere alle til å si sitt navn høyt og si noe om seg selv. Si at de gjerne kan si noe om det som var rart eller fint ved dem, men at de bestemmer det selv. Gjennom hele kurset vil det være lov å si stopp eller pass, hvis det er noe du ikke vil svare på. Og det gjelder også nå. Å kunne skape kontakt er en viktig del av konfliktarbeid, det er derfor den vektlegges i starten av kurset. Å kunne si stopp eller pass er også en viktig kommunikasjonsregel som kan anvendes i alle samtaler en har som trener. Det bidrar til å fordele makten gjennom treneren og utøver/foreldre. Da er kontakten etablert og hensikten forklart, så er neste steg i kurset å forklare hva som kommer til å skje i løpet av kurset. Hvilke temaer tas opp, hvor lenge skal vi holde på, når det skal være pauser. Innhold Følgende temaene gjennomgås i kurset: Grunnsyn i samarbeid og konflikter Destruktive og konstruktive samarbeid Prinsipper i konfliktarbeid SØT modellen

5 Begrepene Samarbeid og Konflikt (Petra) Oppgave: Be deltagere om å skrive følgende i en sirkel midt på vedlegg 1: det jeg assosierer med samarbeid er. Be dem å sette seks streker ut fra sirkelen for å lage en pedagogisk sol. La deltakere bruke et par minutter på å fullføre setningen på hver strek. Hvis tiden strekker til kan de først snakke om de forskjellige svarene med den de sitter ved siden av. Tillatt noen minutter til det. Inviter deltakere etterpå til å dele sin svar i plenum og skriv alt på flippoveren.

6 Oppgave: Be deltagere igjen om å skrive på vedlegg 2: det jeg assosierer med konflikt er. Be dem å sette seks streker ut fra sirkelen for å lage en pedagogisk sol. La deltakere bruke et par minutter på å fullføre setningen på hver strek. Hvis tiden strekker til kan de først snakke om de forskjellige svarene med den de sitter ved siden av. Tillatt noen minutter til det. Inviter deltakere etterpå til å dele sin svar i plenum og skriv alt på flippoveren. Heng disse to arkene ved siden av hverandre. Inviter deltakerne til å stille seg rundt arkene. Deltakerne skal lese hva som står skrevet på arkene i stillhet cirka ett minutt. Hva legger de merke til? Hva føler de når de lese de forskjellige ordene? Spør deltakerne om å dele i plenum hva de har lagt merke til. Antagelig vil noen kommentere at ordene på arket om samarbeid er mye mer positivt ladet enn det andre. Hvis ikke kan du spørre deltakerne om å sammenligne arkene og be om å dele.

7 Nå kommer et viktig øyeblikk i kurset. Det handler om å reflektere over begrepene samarbeid og konflikt på en ny måte. Mens deltakerne fortsatt står samlet rundt arkene, bytt ut ordene samarbeid og konflikt i de pedagogiske solene. Spør deltakerne hva som skjer nå? Hva de nå tenker? Bruk innspillene som er skrevet på arkene og spør dem om samarbeid kan være farlig, kan det handle om maktmisbruk eller være fastlåst? Spør videre om konflikt kan handle om fellesoppgaver, lære av hverandre eller komme i mål (her bruker du innspillene som er skrevet på ditt ark). Destruktive og konstruktiv (Petra) Nå fortsetter du mens dere står samlet rundt arkene. Dette øyeblikket handler om introdusere begrepene destruktivt og konstruktivt. Ikke al samarbeid er fruktbart og godt. Ikke alle konflikter er vonde og vanskelige å håndtere. Samarbeid kan være konstruktivt, men også destruktivt. Det samme gjelder for konflikter. Noen konflikter er destruktive, mens det finnes også muligheter for konstruktive konflikter. Det er nok mange som opplever konflikter først og fremst som statiske, fastlåste og uønskete. Verdier som ro, orden og forutsigbarhet trues her. Konflikter betraktes som farlige og

8 nedbrytende og det blir viktig å prøve å unngå at konflikter i det hele tatt oppstår, eller undertrykke dem. Med utgangspunktet i dette perspektivet vil jeg frykte og mislike konflikter. Et annet perspektiv kan være at konflikter kan være endringsorientert, bidra til nytenkning og forståelse. Ut i fra dette perspektivet er konflikter nødvendige og naturlige. Jeg vil ikke unngå konflikter, men heller lete etter mulighetene som ligger i konflikter. Disse forskjellige perspektivene gir muligheter til å ta et bevisst valg i en konflikt. Skal jeg legge vekt på enighet og bevare det vi har, eller er situasjonen moden for forandring? (Du kan lese mer om forskjellige grunnsyn på konflikter i kap. 5 i Gode fagfolk vokser fra Grete Marie Skau (2011) ) Deltakerne kan sette seg igjen. Oppgaveark, vedlegg 3: (Marcus) Spør dem å reflektere over spørsmålene om sin måte å være på i konflikter. Be dem om å ta noen notater individuelt først, ca. 4 minutter. Så skal de snakke litt med en nabo eller dele i plenum.

9 Hva gjør konflikter destruktive? I tillegg til at mennesker har forskjellige perspektiver på hva konflikt er, har vi et reaksjonsmønster når vi opplever å være i konflikt. Jeg opplever at det ikke alltid er selve konflikten som kan være vanskelig å håndtere, det er følelsene forbundet med konflikten. Da står valget mellom å håndtere disse følelsene på en destruktiv eller konstruktiv måte. I noen konflikter gjøres det destruktive handlinger som bidrar til å konflikten baller på seg, som en virvelvind som blir større og større og vanskeligere å håndtere. Følgende øvelse handler om å la deltakerne reflektere over hvilke handlinger som øker konfliktnivået, er destruktive og gjør det vanskeligere å håndtere sammenstøtingen. Oppgave: Be deltakerne om å gjøre det samme på et ark som du gjør på flippoveren. Lag en ny overskrift destruktive konflikter og tegn en oppovergående spiral. Tegn små flagg på spiralen. Deltakerne reflekterer individuelt over hvilke handlinger de kjenner til som bidrar til at konflikten baller på seg. Nøkkelen her er handlingene, de tingene vi gjør! Skriv deres innspill på arket.

10 Nå skal deltakerne gjøre det samme om konstruktive konflikter, med samme framgangsmåte som ovenfor. Igjen skriver du alle innspill på flippoverarket du har laget. Destruktiv konflikthåndtering kjennetegnes av at konflikten blir gjort verre gjennom for eksempel bagatellisering, overreagering, angrep og motangrep. Hartviksen og Kversøy skriver i deres bok Samarbeid og konflikt (2008) at blant annet følgende handlinger bidrar til destruktive følelser og prosesser: Å snakke om fortid Å karakterisere («men du er jo sånn») Å beskylde Trusler Å bortforklare Å stadig bringe inn noe nytt Konstruktiv konflikthåndtering kjennetegnes av følgende handlinger: Å snakke i nåtid Å si hva jeg ønsker for fremtiden Å være åpen for forskjeller Å be den andre si hva han ønsker

11 Å foreslå muligheter Å være nøytral (ikke ta parti) Å beskrive opplevelsen nå I konflikter ligger mulighet for vekst og læring. Det å kunne dra nytte av en konflikt forutsetter jo en konstruktiv håndtering av noe som er potensielt vondt og som virker uforutsigbart. En konstruktiv samtale om (håndtering av) en konflikt forutsetter en anerkjennende holdning og aksept for forskjeller, i tillegg til utholdenhet i forhold til å tåle og ikke vite utfallet ennå. De tre nøkler i konfliktarbeid - skrives på flippover (Marcus) (Tilpasset etter PREPP-opplegg) 1. Ta grep! Ikke la det skure og gå. En måte å bidra til konstruktiv håndtering er å snakke om konflikten på et tidlig tidspunkt. Det er sjelden sånn at konflikter forsvinner av seg selv ved å lukke øyene for dem. Ved å ta opp konflikten på et tidlig tidspunkt, unngår jeg at konflikten blir større og danner grunnlag for nye konflikter. 2. Gjør det trygt! Konflikter er ikke noe vi har, men noe vi gjør. Hvilke ting er det da du og jeg kan gjøre for at en konflikt skal få et konstruktivt forløp? Når vi ønsker å ta grep og snakke sammen om et viktig og kanskje vanskelig tema, må vi sørge for å ivareta tryggheten. Det styrker viljen til å jobbe videre med det som er vanskelig. 3. Gjør din del! Konflikthåndtering ikke er som en oppskrift som passer alle konfliktsituasjoner. Det forutsetter at jeg har kjennskap til forskjellige handlingsalternativer og kan velge den som passer best. I endringsarbeid er likeverdighet og gjensidig respekt nødvendig. Hvis du fokuserer for mye på hva den andre burde gjøre for å endre seg, er det en stor risiko for at lite vil skje. Det er konstruktiv i konfliktarbeid at hver enkelt først og fremst vurderer hva vi selv kan bidra med og gjøre endringer på. Grete Marie Skau (2011) har satt ord på viktige

12 prinsipper for å kunne gå fra vanemessige handlinger eller såkalte «ryggmargreflekser» over til konstruktiv håndtering. Endring begynner hos meg og det er bare meg selv jeg har kontroll over. Hvis jeg snakker i man eller vi-form vekker jeg inntrykket av at kontrollen og ansvaret ligger hos noen andre og at jeg kan snakke på andres vegne. Å snakke i jeg-form er ansvarliggjørende! Plenumsdiskusjon: Tenk over de forskjellige effektene av de følgende setningene: Man tåler jo ikke sånt! Jeg synes det er vanskelig når du reagerer sånn, det gjør noe med meg. De samme utfordringene oppstår ved bruk av du-budskap. Hvis jeg har lite respekt for andre og har lett for å gi dem skylda for konflikten, så kan jeg uttrykke meg i dubudskap. For eksempel: du er så vanskelig hadde du bare vært flinkere så hadde alt vært annerledes! Et du-budskap er fordømmende. Det er lett å føle seg angrepet av sånne budskap. Det blir vanskelig å ha en åpen, konstruktiv dialog når en bruke du-, man-, eller vibudskap. Det skaper distanse, ansvarsfraskrivelse og motstand. Å formulere jeg-budskap handler om å ta ansvar for sin egen del av samhandlingen og kommunikasjon. Det handler om å fortelle hvordan jeg opplever noe, og hvordan jeg blir påvirket. Det er ansvarliggjørende å snakke i jeg-språk, også i konflikthåndtering. Forskjellige reaksjoner, vedlegg 5+6 (Marcus) Det finnes forskjellige måter å reagere på når en konflikt kommer fram i lyset. Noen ønsker å glatte over, andre kjemper for sin sak koste hva det koste vil. Noen er unnvikende og ignorerer konflikten, mens andre er opptatt av å inngå kompromisser. Felles for alle strategiene er at de kan ha konstruktiv effekt i noen sammenhenger, og destruktiv effekt i andre. Jeg opplever noen ganger at det å inngå kompromisser blir sett på som en viktig pedagogisk strategi å lære barn. Jeg mener at det kan være en god strategi når alt annet er forsøkt, rett og slett fordi begge parter taper på å inngå et kompromiss. Det er

13 altfor sjelden at et kompromiss sletter årsaken til konflikten og konflikten blusser gjerne opp igjen senere. Jeg ønsker å slå et slag for samarbeid som strategi. Strategien baserer seg på å ta vare på forskjelligheter, dyrke medvirkning og utfordre deltakerne til å tenke alternativt. Denne samarbeidsstrategien er konstruktiv når saken konflikten handler om er viktig og har langsiktige konsekvenser. Det er destruktivt når konflikthåndteren ikke har tid til å legge til rette for en prosess, eller når det oppleves som mye styr for ingenting (Hartviksen og Kversøy, 2008). Oppgaveark, vedlegg 4 (Petra) Del ut vedlagte oppgave ark med lytte-øvelsen. Oppsummer i plenum. SØT-modellen (Petra) For å kunne stå i konflikthåndtering trenger jeg noen holdepunkter noe som gir meg struktur i prosessen. Det handler det om å få fram forskjelligheten og øke toleransen i forhold til dette. Dette kan kreve tydelig samtaleledelse, hvor konflikthåndterer viser at han tenker godt om menneskene som er involverte og støtter dem i å håndtere situasjonen konstruktivt. Som sagt tidligere er det viktig å legge til rette for god kontakt og avtale at en kan si stopp eller pass når det blir for vanskelig å svare. Når det gjelder å ta tak i konflikter så er det sånn at jeg ikke kan endre det som allerede har skjedd. Fortiden kan jeg ikke endre! Så alt som er prøvd tidligere, tidligere resultater, uenigheter kan jeg i beste fall lære noe av, men jeg kan ikke gjøre om på det lenger. Når en skal ta tak i en konflikt så kan første spørsmålet handler om hvordan situasjonen nå er for de forskjellige involverte. Det som foregår nå, det makter jeg å gjøre noe med! Modellen som presenteres er basert på tre spørsmål og starter med å spørre etter nåtid

14 S = situasjonen nå - Hvordan opplever du/dere situasjonen nå? Ø = ønsket situasjon - Hvordan skulle du/dere ønske du hadde det? T = tiltak - Hva kan du/dere gjøre for å få det slik?

15 Etter at de forskjellige partnere har uttalt seg om hvordan de opplever situasjonen nå og har lyttet til hverandre, så kan en spørre etter hvordan de skulle ønske at det var. Å spørre etter ønsker og drømmer er en kilde til motivasjon! Siste spørsmålet handler om å minske avstanden mellom nå-situasjon og ønsket situasjon. Det handler om små steg som kjennes overkommelig for den enkelte. Hva kan den enkelte bidra med for at vi skal nærme oss ønsket situasjon. Endring og læring er frivillig, så her skal alle få lov å bestemme selv. I konflikthåndtering hvor de forskjellige opplevelsene og perspektivene kan komme for en dag, kan alle parter svare på disse spørsmålene. Et helt team kan svare på de forskjellige spørsmålene, for eksempel ved å skrive på klistrelapper som samles inn. Hvordan opplever jeg samarbeidet på teamet nå? Hvordan ønsker jeg at samarbeidet skal være? Hva kan jeg gjøre for å bidra til dette? Alt kan henges på veggtavler for alle utøvere å se. På denne måten kan en jobbe gjennom alle fasene i modellen. Hensikten er ikke å nødvendigvis bli enig, men handler om å få frem og tåle forskjelligheten. Jeg mener at jeg er bedre i stand til å håndtere en konflikt på en konstruktiv måte når jeg har klart for meg mitt grunnsyn på konflikter, og har i bakhodet de viktige prinsippene for konstruktiv håndtering, og holder meg til en struktur som legger vekt på nåtid og framtid. Oppgaveark, vedlegg 7 (Marcus og Petra veileder ved behov) I gruppene på fire skal deltakerne øve på å bruke SØT modellen i som kommunikasjon. Minn dem på å være seg bevisst sin holdning (tenke godt om mennesker, ville vel). En skal veilede, en skal være i fokus og de andre to skal være observatører. Temaet velger de selv, men skal være reell (ikke oppdiktet). Det kan være relatert til idretten, jobb eller hjem. Det er viktig at den som er i fokus bestemmer hva hun/han vil snakke om og ikke føler seg presset til å snakke om mer enn han/hun ønsker. Derfor er det så viktig å avtale at det er greit å si stopp eller pass! Sett av 45 minutter til øvelse i gruppe, gå rundt og hjelp hver enkel gruppe hvis nødvendig. Bruk 10 minutter i plenum etterpå på oppsummering. Spør deltakerne:

16 Hva gjorde dere? Hvordan var det? Hva opplevde dere? Hva oppdaget dere? Hva var nytt? Hva var utfordrende? Avslutning (Marcus og Petra) Na skal kurset avsluttes. Inviter deltakere til å skrive en liten logg. Hensikten med å skrive logg er å bli seg bevisst oppdagelsene og læringen som har skjedd. Den er også kjekk å se tilbake på senere! Loggene fungerer ikke som en tilbakemelding til deg som kursholder. Etter de er ferdig med å skrive, inviteres de til å dele i gruppene sine først og i plenum til slutt. Bruk loggen fra vedlegg 8.

17 Vedlegg 1

18 Vedlegg 2

19 Vedlegg 3 Oppgave: Min måte å håndtere konflikter på Fyll ut dine assosiasjoner til følgende ufullførte setninger: Det som kjennetegner meg som person i konflikter er først og fremst. og noen ganger også at. Jeg tror min største utfordring i forhold til konflikter må være Dessuten kunne jeg også ha godt av

20 Vedlegg 4: Beskrivelse av forskjellige konfliktstrategier, utviklet av Marit Hartviksen, HIOA.

21 Vedlegg 5: Beskrivelse av forskjellige konfliktstrategier, utviklet av Marit Hartviksen, HIOA.

22 Vedlegg 6 Lytte-oppgave Jobb i par! Lag et eventyr ved hjelp av: Eventyrsjangeren som ramme Ett ord hver Sammenhengende dramatisk historie Start: det var en gang... Slutt: snipp snapp snute... Ca. 3 min + drøfting

23 Vedlegg 7 SØT modellen som struktur 1) Organisering - innledningsfase Fordeling på rollene: ¾ En veileder (konflikthåndterer) ¾ En fokusperson ¾ To observatører Rollen skal gå på rundgang dersom det er tid og mulighet for det. Hver gruppe avtaler sin kontrakt for samarbeidet. For eksempel: vi skal ta hverandre på alvor, vi vil hverandre vel, det er lov å si stopp eller pass. 2) Gjennomføring arbeidsfase A Fokuspersonen forteller hva hun/han vil fokusere på i samtalen, og hva han/hun ønsker å få ut av samtalen. B For å bidra til at fokuspersonen avgrenser og konkretiserer behovet sitt, stiller veileder spørsmål som: Hva er situasjonen din nå? Hva er gevinsten av at situasjonen er slik den er nå? Hva er gevinsten for eventuelle andre? (eller hva opplever jeg som positivt eller negativt nå) Hva taper du på denne situasjonen? Hva taper eventuelt andre? Hvilke konsekvenser får det for deg om dette fortsetter? Veileder oppsummerer verbalt hva han/hun oppfatter er fokuspersonens nå situasjon. C Veileder spør fokuspersonen hvordan ønskesituasjonen ser ut. Hvordan ønsker fokuspersonen at situasjonen ble, ideelt sett? Hvilke effekter og konsekvenser skal den ønskede situasjonen ha for fokuspersonen og eventuelt andre.

24 D Hvordan kan fokuspersonen komme seg fra nå til ønske? Hvilke handlinger? Hvilke tiltak? Hvilke hindringer? Hvor kan det være hjelp å få? Hvilke arbeidsmåter og verktøy kan benyttes? E Hvilke handlinger velger fokuspersonen? Når starter hun/han? Hva er det første fokuspersonen vil gjøre? 3) Oppsummering og avslutning o Først kan fokuspersonen si hvordan han/hun opplevde det å være i fokus? o Hvilket utbytte, hvilke tanker og følelser gjorde han/hun? o Hvordan opplevde observatørene denne sekvensen? Hva var bra? o Hvordan opplevde veilederen denne sekvensen? o Diskuter alle sammen hvilke konsekvenser bruk av SØT modellen kan ha generelt og for enkeltpersoner spesielt. Etter Hartviksen og Kversøy (2008)

25 Vedlegg 8 Logg Dato: Hva gjorde jeg? Hva lærte jeg? Hva mener jeg er lurt å gjøre i fremtiden?