Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/71 Styret for Helse Møre og Romsdal HF

Transkript

1 Saksframlegg Budsjett 2015 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/71 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2014/3368 Forslag til vedtak: 1. For å nå budsjettkrava for 2015, sluttar styret for Helse Møre og Romsdal seg til tiltaka som er skissert i saksframlegget til administrerande direktør. 2. Styret ser at fleire av tiltaka i saksframlegget har høg risiko knytt til iverksettingsfasen. Styret ber derfor om at adm. direktør har spesielt merksemd på følgjande: a. At gjennomføringa av dei ulike tiltaka skjer gjennom gode prosessar med involvering av berørte partar for å sikre at god kvalitet på behandlingstilbodet blir oppretthalde. b. At sengereduksjonen skjer gjennom reell omlegging av drifta frå inneliggjande til dag- og poliklinisk behandling, samt kortare liggetid c. At risiko knytt til dei økonomiske utfordringane i samband med overtaking av ambulansebilar og båtar frå 1. januar 2015, blir redusert til eit minimum. Ålesund, 13. november 2014 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. ROS-analyse sengepostreduksjon Ålesund 2. ROS-analyse sengepostreduksjon Molde 3. Oppsummering status klinikker

2 2 Saksutgreiing: Innleiing Det er for budsjettåret 2015 lagt fram fleire styresaker knytt til budsjett både i Helse Møre og Romsdal HF og i Helse Midt Norge RHF. Vi viser til tidlegare styresaker i Helse Møre og Romsdal: Sak Status budsjett 2015 Sak Strategisk tilnærming - budsjett 2015 sak 2013/41 Langtidsplan/langtidsbudsjett (LTP/LTB) Helse Møre og Romsdal Vi viser vidare til styresaker i Helse Midt-Norge om inntektsfordeling for 2014: Sak 74/14 Inntektsfordeling og aktivitet 2015 Helse Midt-Norge Sak 46/14 Langtidsplan og -budsjett Helse Midt-Norge Vedtak i sak 74/14, Inntektsfordeling og aktivitet 2015 Helse Midt-Norge, dannar grunnlaget for inntektsrammene til Helse Møre og Romsdal for budsjettåret Styret i Helse Midt Norge RHF gjorde følgjande vedtak i saka: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar inntektsfordeling for 2015 i henhold til tabell under: Fordeling 2015 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Særfinansiering Særfinansiering ambulanse Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering Fagenheten tvungen omsorg Tilskudd til turnustjeneste Forsøksordning tannhelsetjenesten Utviklingsområder innen PH og rus Raskere tilbake Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ) og vedtar følgende fordeling av aktivitet for 2015: a) Sørge-for-aktivitet somatisk sektor HMR HNT STO RHF HMN DRG-Poeng

3 3 b) Aktivitet psykisk helsevern samlet (PH-aktivitet; samlet vekting av utskrivninger, oppholdsdøgn og v- konsultasjoner): Psykisk helsevern Forventet nivå 2015 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for tallfestet økning i 2015 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke c) Aktivitet tverrfaglig spesialisert rusbehandling samlet (TSB-aktivitet; samlet vekting av utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner): Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Forventet nivå 2015 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for tallfestet økning i 2015 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke Økt aktivitet hos private avtaleinstitusjoner gjenspeiles i aktivitet på St. Olavs Hospital HF 3. Resultatkrav Styret vedtar et budsjett for 2015 med et krav til resultat på 340 mill kr, fordelt pr foretak i henhold til tabell STO HMR 1) HNT APO RHF HMN Resultatkrav For Helse Møre og Romsdal legges til grunn en videreføring av omstillingskravet for 2015 i alle år fram til nytt sykehus tas i bruk i Kravet er at foretaket skal komme i balanse og samtidig bygge opp egenkapital for nødvendige nyinvesteringer i perioden fram til Styret viser forøvrig til langtidsplan som ble vedtatt juni 2014, der innfasing av inntektsfordelingsmodellen sluttføres i 2016 og nedtrapping og terminering av særtilskuddet til Helse Møre og Romsdal er omtalt. 5. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2015 Endeleg resultat- og investeringsbudsjett 2015 leggjast fram for styret i Helse Midt Norge RHF 6. februar Vi har i haust jobba parallelt med både utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF og budsjettet for Det har vore ei målsetting at budsjett for 2015 skal sluttbehandlas i møte i november sidan

4 4 val rundt tomteplassering av nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil ha sitt hovudfokus i desembermøte. I denne saka legg vi til grunn at hovudpilarane i budsjettet for 2015 blir vedteke, men at ein vil kome tilbake til ei oppsummering av budsjettet i styremøte 21. januar Grunnlaget i budsjettet er bygd på dei sentrale føresetnadene Betre pasientsikkerheit og kvalitet Effektivisere drifta for å sikre økonomisk handlingsrom Det er lagt opp til ein aktivitet knytt til pasientbehandlinga som tek sikte på å redusere ventetida for pasientane og sikre at reelle fristbrot ikkje oppstår. Vidare er det ei målsetting å dreie meir av aktiviteten frå døgnbehandling til dagbehandling. Innanfor områda psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) er det i tråd med framlagt statsbudsjett for 2015, lagt opp til ein vekst i aktiviteten som er høgare enn innanfor somatisk sektor. Det er mellom anna føresett ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6% i tillegg til at det er etablert eit nytt rusbehandlingstilbod ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Kristiansund. Inntektsramme 2015 Helse Møre og Romsdal er for 2015 tildelt ei inntektsramme på 5,56 mrd. kroner frå Helse Midt Norge. Dette talet inkluderer også pasientrelaterte inntekter. Tabellen under viser inntektsramme frå HMN til HMR i 2014, inntektsramme 2014 korrigert for 3,1% pris- og lønsvekst, inntektsramme 2015 og endring viser differansen mellom inntektsramme 2014 korrigert for pris- og lønsvekst og inntektsramme Inntektsrammmer 2014/ 2015 Inntektsramme 2014 Inntektsramme ,1% Inntektsramme 2015 Endring Særfinansiering Særfinansiering TSB Særfinansiering Ambulanse Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering For 2015 er det ei reell auke i basisramma på 595,3 mill. kroner. Auka er hovudsakeleg knytt til overføring av ambulanseføretaket til sjukehusføretaka, ei auke i pensjonskostnadene, auka satsing på investeringar i medisinteknisk utstyr og auke i tilbodet innanfor TSB. Vi har gått gjennom inntektsrammene for å sjå kva det betyr for drifta av føretaket for I inntektsrammene er det ein del tekniske endringar/ flytting av budsjettpostar, auka pensjonskostnader, manglande priskorrigeringar på inntektssida og auka resultatkrav som ein må ta omsyn til ved tolking av inntektsrammene for Vi har synleggjort dei tilhøva vi har informasjon om i tabellen under. Når vi tek omsyn til dei tekniske endringane og flytting av budsjett mellom ulike finansieringskjelder viser ramma ei reel auke på 25,7 mill. kroner i 2015.

5 Tabell: Endra driftsrammer korrigert for tekniske endringar og manglande priskorrigering 5 Inntektsramme 2014 Inntektsramme ,1% Inntektsramme 2015 Endring Sum basis, særfinansiering og KBF Resultatkrav Endrede driftsrammer korr for resultatkrav Juni-aktuar KLP- budsjett Overflytting av ambulanseområdet Barn som pårørende 2100 Rusmestringsenheter i fengsel 772 Kreftlegemidler 50% DRG-finansiering IPI studien inkludert i basisrammen Realnedgang ISF-inntekter Realnedgang Lab-inntekter 1700 Realnedgang pol-inntekter 500 Sum teknisk flytting av finansiering/ realnedgang i priser Endrede driftsrammer korrigert for tekniske endringer Helseføretaka sine inntektsrammer tek høgde for behovet for kontinuerlege investeringar i medisinteknisk utstyr, bygningsmessige tiltak knytt til HMS og eigenkapitalinnskot i KLP samt nedbetaling av driftskreditt. Årsaka til at føretaka må ha overskot er at det er behov for å skaffe likviditet gjennom overskotet for å gjennomføre planlagde investeringar. Resultatkravet for 2014 er sett til 67,2 mill. kroner. For 2015 er kravet sett til 76,6 mill. kroner. Dette betyr at ein kan bruke 9,4 mill. kroner mindre til ordinær drift neste år av den totale driftsramma. I høve til dei satsingane som er lagt inn til investeringar i 2015 og målet om å betale ned driftskreditt skulle resultatkravet til Helse Møre og Romsdal vore 60 mill. kroner høgare. Helse Midt Norge har i samråd med Helse Møre og Romsdal vurdert den økonomiske utfordringa for 2015 til å vere såpass høg at dette vanskeleg lar seg gjennomføre med effektivisering i 2015 åleine. Vi viser også til punkt 4 i vedtaket i HMN sak 74/14. Det reduserte resultatkravet løysast gjennom eit kortsiktig lån. Helse Møre og Romsdal får lov å trekkje på driftskreditten i 2015 i staden for å betale ned på denne. På denne måten kan også HMR ha anledning til å investere i medisinteknisk utstyr og mindre bygningsmessige tilpassingar på nivå med dei andre to sjukehusføretaka. Vi kjem tilbake om nivå og behov for investeringar i eige kapittel. Førebelse utrekningar av pensjonskostnadene for 2015 frå KLP viser ei auke på 218,5 mill. kroner eller 200,7 mill. kroner korrigert for pris og lønsvekst. Helse Midt Norge har i rammeføresetnadene lagt inn ein kompensasjon for auka pensjonskostnader for 2015 i høve til aktuaren frå KLP utrekna i juni Auka i pensjonskostnader var berre delvis kompensert i statsbudsjettet. For at dette ikkje skal påverke utfordringsbilete til det einskilde føretak, har ein flytta midlar ut til føretaka med tilsvarande reduksjon i det regionale resultatkravet. Frå og med 1.januar 2015 vil ambulansedrifta integrerast i sjukehusføretaka. Ramma som fordelast ut er lik ramma for 2014, men prisjustert. I tillegg er det kompensert for auka pensjonskostnader. Helse Møre og Romsdal har fått ein auke i ramma på 334,7 mill. kroner knytt til område. Vi kjem tilbake i eige avsnitt under om budsjett for ambulansetenesta og risiko knytt til overførte driftsrammer. Tilskot til barn som pårørande, rusmestringseiningar i fengsel, IPI studien (kreftmedisin), er tilskot som er lagt inn i ramma til helseføretaket, som tidlegare kom som tilskot utanom basisramma. Når det gjeld kreftmedisin er midlane flytta frå basisramma og over til innsatsstyrt finansiering (50%). Ein vil såleis få 50 % av inntektene gjennom DRG-refusjon og reelt forbruk. Takstane for DRG og poliklinikk er ikkje fullt ut kompensert med 3,1% frå 2014 til Dette skuldast mellom anna at ein har teke omsyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma og

6 6 forventa kodeforbetring. Takstane til laboratoria er ikkje priskorrigert for Årsaka til dette er ei forventning om effektivisering innanfor området. Totalt sett har vi kome til at det er ein realnedgang i høve til budsjett 2014 på 19,6 mill. kroner knytt til pris- og lønsvekst innanfor dei aktivitetsbaserte inntektene. Nye forpliktingar i 2015 Utvikling i budsjettrammene for 2015 og driftsunderskot i 2014 tilseier at det ikkje er handlingsrom for å auke tilbodet innanfor andre område enn der det er heilt spesielle tilhøve knytt til lovpålagte oppgåver eller der det er lagt inn ny finansiering i inntektsrammene. Når vi i denne samanheng snakkar om auka kostnader er dette samanlikna med forventa nivå i Vi har til dømes ikkje lagt inn noko på auka kostnader til behandlingshjelpemidlar eller medikament i tabellen under då auka vi har sett i 2014 allereie er teke omsyn til i prognosen for Vi vil likevel leggje til at det er ein risiko for ein ytterlegare auke i 2015 utover den generelle pris- og lønsveksten. Tabellen under viser områder det er naudsynt å ta høgde for i budsjettet for Totalt vil det vere naudsynt å sette av 65 mill. kroner til nye forpliktingar i budsjettet for Auka kostnader Hemit (27.10) Ø-hjelpstilskot kommunane 5500 Nytt TSB tilbod 5500 Nytt økonomi og logistikksystem 3000 Naudnett 2500 Ny AMK sentral i Ålesund (4,4 stillinger) 2500 Auka avskrivingar og leasing Pakkeforløp kreft 3000 Auka utfordringar i klinikkane Sum nye forpliktelser Hemit Avstemt budsjett med HEMIT viser auka IT kostnader på omlag 18 mill. kroner i 2015 i høve til forbruk IKT-handlingsplan viser eit ambisjonsnivå som inneber utskifting av PAS, EPJ og andre EPJ-relaterte system. Utviklingsaktiviteten på desse områda blir trappa ned inntil det føreligg eit vedtak rundt utskifting av systema. I 2015 er det lagt inn same utviklingsbehov som i 2014 for å ivareta myndigheitskrav og andre endringar med tydelege realiserbare gevinstar. For dei andre tenesteområdane er det ei moderat auke i ressursane i Hemit for å ivareta forventa utviklingskapasitet. Dei største aukane for HMR ligg mellom anna i fysisk nettverk, arbeidsflate, økonomisystem, naudmeldeteneste, tilgangar til PACS/RIS med meir. Augeblikkeleg hjelp tilskot I 2014 vil om lag 13 mill. kroner av basisramma til Helse Møre og Romsdal gå med til å finansiere etablering og drift av kommunale tilbod for augeblikkeleg hjelp. For 2015 er utgifta kostnadsrekna til 18, 5 mill. kroner. Konsekvensane av samhandlingsreforma er sentral i utviklinga av helsetenestene og utgjer ein viktig føresetnad i helseføretaket sin utviklingsplan. Eit sentralt mål i reforma er å betre pasientforløpa og å gi helseteneste nærare der pasienten bor. Dette inneber at kommunane får eit større ansvar for behandling av pasientane. Eit viktig verkemiddel er etablering av kommunalt augeblikkeleg hjelp døgntilbod (KAD). Føremålet er at pasientar i målgruppa for tiltaket, ikkje treng å bli innlagde i sjukehus, men kan få behandling i eit kommunalt tilbod. Ordninga blir finansiert av midlar frå Helsedirektoratet og helseføretaket. Til no er det 16 av dei 36 kommunane i fylket som har etablert eit slikt tilbod. Molde kommune planlegg start av sitt KAD tilbod 1. desember i år. Eide, Sykkylven og Sande kommune er so langt dei kommunane som har kjende planar om oppstart i Ålesund kommune planlegg eit KAD-tilbod saman med åtte kommunar i regionen. Målet er å starte opp det interkommunale KAD-tilbodet i Dei sentrale myndigheiter har som intensjon at

7 7 ordninga med KAD-tilbod i alle kommunar skal vere lovpålagt frå 1.januar Dei kommunane som først planlegg eit tilbod i 2016 utgjer 41,5% av liggedøgna knytt til KAD-tilbodet i fylket. Helseføretaket kan rekne med ei auke i forpliktingane på 12,7 mill. kroner i 2016 utover nivået som er teke høgde for i TSB Helse Møre og Romsdal fekk i mill. kroner til å etablerer eit tilbod av fleksiplassar som skal vere knytt til poliklinikk, ambulant verksemd og dagtilbod innanfor TSB. Midlane har i 2014 mellom anna vore nytta til ombyggingar for å legge til rette for det nye rusbehandlingstilbodet ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Kristiansund. I oktober blei det nye tilbodet opna. Det nye dagbehandlingstilbodet med mogelegheit for innlegging, inkluderer både individualbehandling og gruppebehandling. Knytt til tilbodet på dag er det etablert ein 5-døgnspost med 6 senger, for pasientar som tek del i dagbehandling og som er vurdert å ha nytte av døgnplass i samband med behandlinga. Dette er eit tilbod som over tid har vorte utvikla i samarbeid med kommunar, brukarar, NAV og ulike andre aktørar. Heilårskostnad knytt til tilbodet er kostnadsrekna til 9,4 mill. kroner. Det er i budsjettet også teke høgde for ei auke i Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling knytt til to nye legestillingar. Total er det lagt inn ei auke frå 2014 til 2015 på 5,5 mill. kroner knytt til etablering av nytt rustilbod. Ny økonomi- og logistikkløysing Helse Midt-Norge har vedteke å implementere ei integrert logistikk- og økonomiløysing i føretaka. Løysninga skal dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk. Prosessane skal standardiserast på tvers av alle føretaka, og det skal etablerast ei felles forvaltning av nytt system. Ei suksessfull innføring vil krevje gode førebuingar av organisasjonen i forkant av at innføringa tek til. Det er difor naudsynt å etablere lokale innføringsprosjekt i føretaka. Dei lokale innføringsprosjekta skal sikre ei vellykka implementering og idriftsetting av LØ-systema i eige Føretak, samt bidra til at systema blir teke i bruk på ein måte som er optimal og kostnadseffektiv for heile Helse Midt-Norge. Vidare skal dei lokale innføringsprosjekta avdekkje og løyse problemstillingar, koordinere og planleggje aktiviteter som er naudsynt før ein startar opp det nye logistikk- og økonomisystemet. Første idriftsetting av ny løysning er planlagt til hausten 2015, der det planleggast å starte med Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Midt-Norge RHF og Hemit. Helse Møre og Romsdal skal på lufta med nytt system hausten For 2015 er det naudsynt å sette av 3 mill. kroner til dette arbeidet. Ny AMK-sentral og naudnett Styret i Helse Midt Norge vedtok i vår at det skulle vere ein AMK-sentral i Møre og Romsdal, lokalisert i Ålesund. Som konsekvens av innføring av nytt naudnett, blei det også vedteke å byggje ny AMK sentral i Ålesund til 40 mill. kroner. Bygget står no ferdig og felles AMK sentral vil vere i drift frå januar Ny AMK sentral vil vere bemanna etter same bemanningsfaktor som tilsvarande sentral ved St. Olavs Hospital. Avdelinga blir difor tilført 7,4 stillingar. 3 av desse stillingane blir overført frå ambulanseføretaket og er i dag nytta ved AMK Molde. Netto kostnadsauke er 2,5 mill. kroner. Det er også forventa ei auke i kostnadene knytt til nytt naudnett på minimum 2,5 mill. kroner. Avskrivingar og leasing Det har frå tidlegare år vorte eit etterslep på ei rekkje investeringsprosjekt. Desse har i 2014 blitt sluttført. Dette vil medføre auka avskrivingskostnadar i 2015 utover nivået i Vi kan her mellom anna nemne ny dagkirurgi, ny AMK sentral, ny strålebunkers, CT og MR maskin i Ålesund. Ny intensivavdeling, brann og inneklima og MR i Molde. Nye autoklaver og overvaking i Kristiansund. I tillegg er det leasing og investering av ei rekkje mindre utstyr som har stått i fare for å bryte saman. Samla kostnadsnivå til desse to områda er rekna til å liggje 10 mill. kroner over nivået i Pakkeforløp for kreftpasientar På oppdrag frå Helsedepartementet har Helsedirektoratet utarbeidd 29 pakkeforløp og diagnoserettleiarar for kreft etter dansk modell. Departementet har i brev til RHF-ane slått fast at dei

8 første fire pakkeforløpa skal implementerast frå Dette er pakkeforløp for brystkreft, prostatakreft, tjukk- og endetarmskreft og lungekreft. 8 Konkret om oppdraget : Etablere forløpskoordinatorar i alle sjukehus som utgreiar og behandlar kreftpasientar, og gje desse naudsynte fullmakter slik at forløpstida kan overhaldast. Forløpskoordinatorane må vere på plass før pakkeforløpa blir innført frå januar Sikre utgreiing- og behandlingskapasitet i helseføretaka innan januar Sikre ein organisasjons- og leiarstruktur i helseføretaka som sørgjer for naudsynt samarbeid internt i det enkelte helseføretak, mellom ulike helseføretak og mellom helseføretak og fastlegane. Departementet vil følgje dette opp i oppdragsdokumentet for Det mest konkrete i budsjettsamanheng er kravet om å tilsetje forløpskoordinatorar. Det er oppgitt eit behov for 2 stillingar per innbyggarar. Det vil i praksis seie 5 stillingar i HMR. Dette kan vere lege, sjukepleiar eller kontormedarbeidar. Det mest hensiktsmessige er å ta utgangspunkt i at dette skal vere sjukepleiarstillingar. Vi har i utfordringsbilete lagt inn 3 mill. kroner i kostnad til forløpskoordinatorar. Auka utfordringar i klinikkane Gjennom budsjettarbeidet har det kome fram ein del utfordringar internt i den enkelte klinikk som er summert i utfordringsbilete. Desse er nærare omtalt i vedlegget der den enkelte klinikk er omtalt. Total summerer dette seg til ca. 15 mill. kroner. Klinikk for prehospitale tenester Som kjent overtek helseføretaka ansvaret for ambulansedrifta frå Ambulanse Midt-Norge HF 1. januar I sak 74/2014 vart ramma fordelt mellom helseføretaka og felles støttefunksjonen for ambulansetenesta (2%). Ramma for 2015 tilsvarer priskorrigert ramme i 2014, samt auke på 25 mill. kroner knytt til auka pensjonskostnader i Fordeling av ramme mellom helseføretaka er i stor grad basert på fordelingsnøkkelen frå 2012 korrigert for pensjonskostnader, der Helse Møre og Romsdal fekk ei ramme til ambulansedrift på 334,7 mill. kroner for Vi har hatt ein gjennomgang av budsjettsituasjonen saman med avdeling Møre og Romsdal i ambulanseføretaket. Avdeling Møre og Romsdal styrer mot ei negativ prognose på 13,5 mill. kroner i høve budsjett Den desidert største utfordringa er knytt til vakante stillingar, noko som resulterer i svært stort omfang av overtidsarbeid. Dersom ein ikkje lukkast i å rekruttere fast tilsette, er dette ein situasjon det er vanskeleg å gjere noko med. Klinikken vil og få høgare kostnader knytt til eksterne leigekontraktar i 2015 samanlikna med Dersom ein tek utgangspunkt i prognosen for avdelinga i 2014, og gjer korrigeringar knytt til pensjonskostnader samt reduserer ramma med 2 mill. kroner knytt til stabsfunksjonar slik det er gjort greie for seinare i saken, har klinikken ei uløyst utfordring pr. i dag på om lag 6 mill. kroner i høve tildelt ramme for Vi vurderer det difor som ein reel risiko at tildelt ramme ikkje er tilstrekkeleg for å drifte området i Dette er ikkje teke inn i utfordringsbilete over. Utviklingsplan Arbeidet med utviklingsplanen for HMR HF vart vedteken i desember På dette grunnlaget vedtok ein oppstart av tidlegfasa for Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal i februar Første fasa i tidlegfasa er idéfasa som skal vedtakast i desember Her skal tomteval, innhald av medisinske funksjonar og førebels areal og økonomiske storleikar bli styrehandsama og gitt som tilråding til HMN. Helse Midt Norge RHF har løyvd 15 mill. kroner til arbeidet i 2014, og vidarefører dette for Med vedtak om idéfasa i desember 2014, kan ein gå vidare inn i konseptfasa. Ei full konseptfase med hovudfunksjonsprogram, øvrig programmering og skisseprosjekt er stipulert til om lag 30 mill.

9 9 kroner. Konseptfasa vil i gjeldande tidsplan vare i 2015 og noko inni Det er difor naudsynt at ein får tilført 15 mill. kroner frå HMN også i Frå og med forprosjektet kan ein etter reglane utgiftsføre prosjektkostnadene som del av sjukehusinvesteringa. Det er såleis ikkje lagt inn noko auke til prosjektet i Økonomisk status pr. 31. oktober 2014 Helse Møre og Romsdal har ved utgangen av oktober eit økonomisk resultat som viser eit rekneskapsmessig underskot på 6,7 mill. kroner. Måler vi resultatet mot budsjett får vi eit negativt avvik på 69,4 mill. kroner. Resultatet i oktober månad viser ein svært positiv utvikling i høve til tidlegare månader med eit positivt budsjettavvik på 0,5 mill. kroner. Med utgangspunkt i den økonomiske utviklinga i oktober og ein del prosjektinntekter som framleis ikkje er inntektsført, reduserer vi prognosen for 2014 frå -12,9 mill. kroner til 7,75 mill. kroner. Målt i høve til resultatkravet for 2014 viser prognosen eit negativt avvik på 75 mill. kroner, mot eit negativt avvik på 80,2 mill. kroner i førre periode. Tabellen under viser avvik mot budsjett pr. månad i Som ein ser av grafen har det vert ein positiv utvikling i resultatet den einskilde månad med unntak av juni. Utvikling i resultat kan tyde på at det er ei meir positiv inngangshastigheit inn i 2015 enn inn i I tråd med forventningane og tidlegare signal viser lønskostnadene balanse ved utgangen av oktober. Den positive utviklinga i resultatet har også samanheng med nivå på dei pasientrelaterte inntektene. Allereie etter tre månader i år hadde vi eit avvik i dei pasientrelaterte inntektene på -15,1 mill. kroner. Ved utgangen av oktober var avviket -11 mill. kroner. Oktober månad viste meirinntekter åleine på 5,5 mill. kroner i dei pasientrelaterte inntektene. Avviket pr. klinikk er svært varierande. Dette er også ei utfordring i budsjettarbeidet. Oppsummering av utfordringsbilete Tabellen under viser ei oppsummering av utfordringsbilete for Summen av auka ramme for 2015, nye forpliktingar for 2015 og prognose 2015, viser den totale budsjettutfordringa for 2015 i høve til Økonomisk risiko knytt til integrering av ambulanseføretaket er ikkje teke med i den totale budsjettutfordringa. Dei ulike elementa i utfordringsbilete kan oppsummerast slik:

10 10 Auka ramme inntektsfordeling Nye forplikltingar Prognose Vurdering av den økonomiske situasjonen i klinikkane Den einskilde klinikk har ulike utfordringar når det gjeld budsjett Ved utgangen av oktober ser den rekneskapsmessige situasjonen slik ut og det er sett førebelse overskotskrav eller lette i kravet til den enkelte klinikk: Avvik budsjett pr Avvik Budsjett Oversk (-)/ undersk(+) (D01) stab og fellesavdelinger (D017) Klinikk for drift og eiendom (D02) Klinikk for kirurgi Ålesund (D03) Klinikk for kirurgi Volda (D04) Klinikk for kirurgi Molde (D05) Klinikk for kirurgi Kristiansund (D06) Klinikk for medisin (D07) Kvinneklinikken (D08) Klinikk for diagnostikk (D10) Klinikk for barn og unge (D11) Klinikk for rehabilitering (D12) Klinikk for psykisk helsevern (D13) Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling SUM Som ein kan sjå av tabellen er det overskot på stabs- og fellesavdelingar, klinikk for drift og eigedom og klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling. Resten av klinikkane har eit underskot ved utgangen av oktober Administrerande direktør har vurdert det som vanskeleg å gå i balanse for enkelte klinikkar med dei rammetilhøva dei har i Det er difor sett overskots/ underskotskrav til einskilde klinikkar. Klinikkane har arbeidd ut frå desse førebelse rammene. Som ein kan sjå av tabellen over, er summen av det førebelse kravet eit samla underskot på 15,5 mill. kroner i høve til budsjettrammene for Ein er dermed ikkje i hamn med dei budsjettrammene som er gjeve ut til klinikkane og stab. Nye interne utfordringar i klinikkane på 15 mill. kroner er føresett at ein må løyse innanfor dei rammene som førebels er tildelt. Naudsynte tiltak utover førebelse tildelte rammar til klinikkane, stab og fellesavdelingar kan oppsummerast slik. Auka ramme inntektsfordeling Førebels ramme til klinikkane, stab og fellesavdelingar i høve til Nye forpliktingar Interne forpliktingar i klinikkane (ligg innanfor tildelt ramme) Restutfordring ikkje fordelt Som ein kan sjå av tabellen over ligg det igjen ei uløyst utfordring på 39,8 mill. kroner utover dei krava som allereie er stilt til klinikkane.

11 Tiltak for å kome i balanse 11 Klinikkane jobbar med ei rekkje tiltak for å kome i balanse. Tabellen under viser ei oppsummering på hovudpost over inntekt/ kostnadsområde det jobbast med for å kome i balanse. I tillegg har klinikkane nokre interne utfordringar som aukar utfordringsbilete i 2015 utover den prognosen som er skissert for Totalt har klinikkane summert nye utfordringar i 2015 til 15 mill. kroner. Ekstra utfordringar er presentert som ei eige line i det totale utfordringsbilete for føretaket. Utfordringsbilete 2015 Auka inntekter Reduserte Reduserte varekostnader lønskostnader Andre tiltak Gjenståande utfordring Klinikk for kirurgi Ålesund Klinikk for kirurgi Volda Klinikk for kirurgi Molde Klinikk for kirurgi Kristiansund Klinikk for medisin Kvinneklinikken Klinikk for diagnostikk Klinikk for barn og unge Klinikk for rehabilitering Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling Klinikk for prehospitale tenester - - SUM Som ein kan sjå av tabellen over manglar det framleis tiltak i klinikkane for 9,5 mill. kroner i høve til dei førebelse rammene klinikkane har fått. Det har også vore jobba med fleire fellestiltak for å sikre ytterlegare innsparing utover det som er lagt i resultatkravet til klinikkane. Sengereduksjon som følgje av forbetringstiltak Administrerande direktør viser til styresakene 2014/42 og 2014/63 der det vert orientert om arbeidet som er igong i klinikkane for å sikre god kvalitet på tenestene kombinert med effektivisering. Desse tiltaka inneber betre pasient- og behandlingsforløp inkludert reduserte liggetider, dreiing av meir aktivitet over frå døgnopphald til dagbehandling og poliklinikk, overgang frå døgnopphald på sengepostar til pasienthotell og reduksjon av talet på utskrivingsklare pasientar. Arbeidet i klinikkane for å oppnå dei ovannemnde driftsomleggingane, har resultert i konkrete planar for sengereduksjon ved Kristiansund, Molde og Ålesund sjukehus. Slik sengereduksjon samsvarar godt med «benchmarking» som viser at Helse Møre og Romsdal har eit potensiale for omlegging av drifta. Den planlagde sengereduksjonen fordeler seg slik: Kristiansund sjukehus - 4 senger Molde sjukehus 19 senger Ålesund sjukehus 21 senger Samla framlegg til sengereduksjon i somatikken er 44 senger. Framlegget til sengereduksjon ved dei tre sjukehusa gjeld alle dei somatiske klinikkane. Ved Molde og Ålesund sjukehus har ein arbeidd for at sengetalsreduksjonen vart samorda og koordinet slik at reduksjonen ikkje skjer ved stenging av enkeltsenger i sengepostar. Dette for å unngå små ressurskrevjande og ineffektive sengepostar. Eigne arbeidsgrupper har utarbeidd framlegg til slik samordning og omorganisering av sengepostar ved desse to sjukehusa. Framlegga inneber reduksjon av ein sengepost ved kvart sjukehus.

12 12 Gjennomføring av framlegget til omstrukturering av sengepostar og avvikling av ein sengepost ved Molde og Ålesund sjukehus er utfordrande. I Ålesund er det ein føresetnad at omlegginga vert kombinert med heving av aldersgrensa på barne- og ungdomsavdelinga frå år og at ein etablerer ei ortogeriatrisk eining. Det er også behov for å utgreie observasjonssenger ved sjukehuset. Ved Molde sjukehus må ein etablere pasienthotellsenger (i ledige lokale etter medisinsk overvaking) og felles dageining for medisinsk og nevrologisk avdeling samlokalisert med nevrologisk sengepost. Framlegga til omorganisering av sengepostar og sengereduksjon ved Molde og Ålesund sjukehus er ROS-analyserte. I ROS-analysane kom det fram fleire forhold som har skapt bekymringar både i leiargruppa og i fagmiljøa. I høve til totaliteten i prosjekta vurderer ein samla risiko som stor for at det kan oppstå driftssituasjonar som gjer det vanskeleg å oppretthalde fagleg forsvarleg drift. Dette er i hovudsak knytt til at kompetanse vil forsvinne og at resultatet kan verte lågare aktivitet. I tillegg inneber bygningsmessige tilhøve at ein også får mindre tal einerom og mindre fleksibilitet i bruken av senger og areal. Dette vil kunne gi store utfordringar i samband med stort pasienttilstrøyming og i periodar med epidemiar. ROS-analysane ligg som vedlegg. Sengereduksjonen er eit viktig prosjekt både som forbetringsarbeid i tråd med strategi 2020 og for å realisere budsjettføresetnadane for Med bakgrunn i ROS-analysane og utfordringane ein vil ha i å iverksetje kompenserande tiltak i samband med forslag om reduksjon av ein sengepost ved kvart av dei to sjukehusa. Med bakgrunn i dette vert det no opp til klinikkane om ein finn det forsvarleg å omorganisere sengepostane og redusere ein sengepost ved Molde og Ålesund sjukehus, eller ein vel å realisere sengetalsreduksjonen ved uttak på fleire sengepostar. Administrerande direktør står fast ved at ein samla skal redusere med 44 somatiske senger etter same fordeling som gitt ovanfor. Ein sengereduksjon på 44 senger inneber ei nedbemanning. Det eksakte talet på reduksjon i tal tilsette er førebels ikkje klart. God dialog med tilsette og involvering av tillitsvalde og vernetenesta i det vidare arbeidet, er avgjerande. Gjeldande retningsliner for omstilling og nedbemanning må nyttast, og Helse Midt-Norge sin omstillingsavtale skal følgjast. Målsettinga er at driftsomleggingane og sengereduksjonen skal iverksetjast seinast 1. mars Forventa kostnadsreduksjon knytt til prosjekta er ein heilårseffekt på 30 mill. kroner. Utover det som allereie ligg i noverande resultatkrav til klinikkane for 2015 er det ei målsetting at det skal hentast ut ytterlegare 10 mill. kroner i Stengings- og lavaktivitetsperiodar 2015 Helseføretaket har i alle år hatt eigne planar for ferieavviklinga. Dette inneber koordinert stenging og planlagt lavaktivitet ved kliniske avdelingar og seksjonar på det einskilde sjukehus, og på tvers av sjukehusa og institusjonane. Også rehabiliteringsinstitusjonane og DPS er omfatta av ordninga. Hensikta er best mogleg samordning av ferieavviklinga og god årsplanlegging som sikrar stabil drift resten av året, og reduserer behovet for ferievikarar og overtid/ekstrahjelp. For 2015 er ordninga med stenging og lavaktivitet i samband med ferieavviklinga, jul/nyttår og påske i hovudsak vidareført frå Den største endringa inneber at ein med bakgrunn i evalueringa av 2014, ikkje stenger Molde DPS (Knausen) sommaren Det er ikkje kalkulert med ytterlegare innsparingar på dette tiltaket i 2015 Bortfall av spisepause i arbeidstida Leiargruppa i Helse Møre og Romsdal har vedteke at alle einingar skal ordne arbeidet slik at spisepause som full fritid kan bli gjennomført som hovudprinsipp. Alle medarbeidarar i HMR skal på dagtid frå og med måndag til og med fredag ha krav på ein halv times kvilepause ekskl. arbeidstida, dvs. ubetalt spisepause.

13 13 Det vil likevel vere noen få unntak; 1. Andre ordningar avtalt i overeinskomst mellom HMR og ein arbeidstakarorganisasjon. 2. Tilsette med tilsettingsforhold som er verksemdoverdrege frå fylkeskommunen i Tilsette som har avvikande ordning avtalt i individuell arbeidsavtale. 4. Når arbeidet sin art er slik at krava i Arbeidsmiljøloven 10-9 ikkje kan oppfyllast. Spisepausar skal vere reell fritid. Dette inneber at dei tilsette kan forlate arbeidsplassen eller skal avvikle pausa på tilfredsstillande pauserom/kantine på den enkelte arbeidsstad. Arbeidsgjevar har ansvar for å organisere spisepausene. Det skal difor på alle einingar lagast ein plan for når spisepausa skal avviklast. Eksempelvis mellom kl og kl på dagtid. Pausene kan avviklast til dømes i to eller tre grupper, slik at dei ulike arbeidsplassane ikkje er ubemanna i samband med pauseavviklinga. Bortfall av spisepause vil også ha ein positiv økonomisk effekt. Tiltaket innførast frå 1. januar Det er ei målsetting å redusere kostnadsnivået med 5 mill. kroner på tiltaket. Dette kjem i tillegg til noverande resultatkrav til avdelingane. Overheadkostnader Klinikk for rus og avhengigheit og Klinikk for prehospitale tenester I samband med overføring av rusområdet til Helse Møre og Romsdal vart det lagt inn 1 mill. kroner i overheadkostnader til helseføretaket. Dette er ein del av overskotet til klinikken i dag. Overheadkostnadene er tenkt nytta til administrative kostnader som speglar seg i stabstenestene. Eit døme her kan vere løn- og rekneskapstenester. Denne avsettinga vil bli trekt ut av klinikken og stabsfunksjonane må gje tenester utan tilsvarande styrking i ramma. Tilsvarande problemstilling har vi frå når ambulanseføretaket blir splitta og ført over til sjukehusføretaka. Vi foreslår at 2 mill. kroner blir trekt ut av overført ramme for ambulanseområdet. Også innanfor dette området må direktøren sin stab gje tenester utan tilsvarande styrking i ramma. Totalt vil dette gje 3 mill. kroner til å dekkje utfordringsbilete for 2015 Endring i kostnadsvekter for 2015 Førebelse utrekningar frå Helsedirektoratet viser at endringar i kostnadsvekter for 2015 vil slå positivt ut for Helse Møre og Romsdal. Nytt utrekningsprogram (DRG-grouper) for 2015 er førebels ikkje kome. Det er difor vanskeleg å fastslå den konkrete effekten for HMR av nye kostnadsvekter. So snart denne er på plass vil vi køyre gjennom pasientaktiviteten for 2014 og rekne ut denne med vekter for regelverk for Tal frå Helsedirektoratet viser ei auke på ca 400 DRG-poeng eller om lag 8 mill. kroner. Auka inntekter må også her gå til å dekkje utfordringsbilete. Restutfordring Med dei tiltaka som er skissert over står vi att med omlag 14 mill. kroner som ikkje er fordelt mellom tiltak eller klinikk for Adminstrerande direktør rår til at dette blir fordelt pr. eining som ei ekstra utfordring fordelt etter tal tilsette. Aktivitetskrav 2015 For 2015 er det stilt ein forventning til Helse Møre og Romsdal i høve til aktiviteten ved helseføretaket. I statsbudsjettet for 2015 er det ikkje lenger sett noko øvre tak for aktiviteten. Det er difor ikkje noko i vegen for å ha en høgare aktivitet enn det som ligg i bestillinga so lenge ein kan vise til økonomisk balanse. Vi kjem tilbake til endeleg aktivitetsbudsjett i styresak i januar. Bestilling på tall DRG-poeng viser ei auke på 194 DRG-poeng i høve til bestillinga i Inne i bestillinga ligg allereie auka knytt til overflytting av kreftmedikament til ISF ordninga på 367 DRG poeng. Det er difor ikkje noko reel auke i DRG-poeng i bestillinga i høve til budsjett Mange av

14 14 tiltaka ute i klinikkane går på betre arbeidsprosessar og auka aktivitet. Sjølv om HMR ligg bak i høve til DRG-budsjettet for 2014 vil nok det endelege aktivitetsbudsjettet for 2015 ligge over bestillinga frå HMN. Tabellane under viser bestillinga under dei ulike fagområda. Bestilling somatikk Somatikk DRG-poeng Bestilling DRG-poeng Bestilling DRG-poeng Endring bestilling Prosentvis endring 0,3 % Bestilling psykisk helsevern barn og unge Barn og unge PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet prog PH-aktivitet forventet Prosentvis endring ,0 % Bestilling psykisk helsevern vaksne Vaksne PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet prog PH-aktivitet forventet Prosentvis endring ,2 % Bestilling TSB Møre og Romsdal HF Bestilling 2014 Forventing 2015 %-endring Antall utskrivninger % Antall oppholdsdøgn % Antall v-konstultasjoner % TSB-aktivitet % Investeringar Helse Møre og Romsdal vil få vedteke sine investeringsrammer gjennom vedtak i styresak om endeleg resultat- og investeringsbudsjett 2015 som leggjast fram for styret i Helse Midt Norge RHF 6. februar Det er likevel slik at delar av investeringsramma for 2015 er stadfesta gjennom det resultatkravet som er gjeve i samband med inntektsfordelingssaka. Tabellen undre viser resultatkravet for Helse Møre og Romsdal for HMR Resultatkrav Krav knytt til investeringar Endring i driftskreditt Korreksjon for førebelse pensjonskost Helse Møre og Romsdal har fått eit resultatkrav på 76,6 mill. kroner for I tillegg har føretaket fått høve til å trekkje 25,2 mill. kroner på driftskreditten for å sikre eit investeringsnivå på høgde med dei andre sjukehusføretaka i Helse Midt Norge. Korreksjonen for førebelse pensjonskostnader skuldast at vi gjennom basisramma har fått tilfør 1,8 mill. kroner meir til føremålet enn kva realauka til pensjonskostnader er rekna til.

15 15 Det er dermed sett av 100 mill. kroner til investeringar for I tillegg vil det kome regionale investeringsmidlar som til dømes brann- og inneklimatiltak ved Lundavang. Dette vil ikkje vere klart før i februarsaka til styret i Helse Midt Norge. Den totale investeringspotten skal disponerast både til HMS, bygg, MTU og basisutstyr. Under har vi omtalt utfordringar på investeringar innanfor einskilde områder. Medisinteknisk utstyr Det har tidlegare vore signalisert at behovet for medisinteknisk utstyr er høgt. I 2014 har det hovudsakeleg blitt investert i utstyr knytt til samanbrot og utstyr der det har vore løyvd midlar frå tidlegare år(etterslep). Alle klinikkane har meldt inn behov for naudsynt medisinteknisk utstyr for Denne lista summerer seg til 137 mill. kroner. Ved investeringar i nytt og stadig meir avansert medisinsk teknisk utstyr, oppstår det behov for ombygging/tilpassing/utviding av eksisterande lokale og gjerne også anna infrastruktur som straum, vatn/avløp, ventilasjon, kjøling mv. Kostnadene ved slike tilpassingar varierer svært mykje, alt frå nokre til mange millionar kroner. Som døme kan ein nemne at ombygging for ny MR ved Ålesund sjukehus er kostnadsrekna til 7 mill. kroner medan sjølve maskinen har ei kostnadsramme på kr 10,0 mill. I 2015 vil behovet for investeringar innanfor nemnde kategori vere på om lag kr 15,0 mill. Kritisk infrastruktur/beredskap Med kritisk infrastruktur meiner ein mellom anna straumforsyning under dette også naudstraum, kommunikasjonssystem som tekniske anlegg, brannsentral, SD-anlegg, sjukesignalanlegg, personsøkjarsystem, nye telefonsentralar mv. Ei mellombels oversikt viser eit investeringsbehov innanfor desse områda på minimum 20 mill. kroner. Kostnadsoverslaga er ikkje detaljerte og det vil vere behov for å prosjektere dei ulike tiltaka før nøyaktige kalkylar kan utarbeidast. HMS-tiltak bygg Helse Møre og Romsdal HF har som dei fleste andre offentlege instansar, store etterslep på vedlikehald av eksisterande bygg og anlegg. Manglande vedlikehald gir over tid dårlege og til dels nokre helseskadelege forhold for våre tilsette. I rammene gitt til helseføretaket frå Helse Midt-Norge RHF, er det årleg løyvd midlar til HMS-tiltak bygg. Som følgje av vår økonomiske situasjon har det likevel ikkje vore mogleg å investere i nemnde tiltak i Fleire tiltak er likevel gjennomført i år der ekstraordinære budsjettmidlar til vedlikehald har vore nytta som finansieringskjelde. Det er nokre tiltak som går igjen i rapportane frå klinikkane; utbetring av ventilasjonsanlegg, tiltak for å redusere temperatur, varsel om og utbetring av fuktskadar, varsel om sopp og råte som konsekvens av gamle fuktskadar, reduksjon av støy i arbeidslokale frå nødvendig utstyr, innkjøp av nye elektriske pasientsenger og pasientheisar for å unngå belastningsskadar, vern mot smitte ved utbetring og oppretting av nye isolat og sputumrom, etablering av skalsikring for å hindre at uvedkomande får tilgang til sjukehusa, etablering av vekterteneste for å skape trygge arbeidsforhold for våre tilsette særleg i akuttmottaka. Også behov for meir areal er meldt inn som HMS-tiltak da lokale for mange klinikkar/avdelingar/seksjonar er for små til å få organisert arbeidet på ein god måte. Investeringsbehova er mellombels stipulert til mange titals millionar kroner. Det vil også her vere behov for å detaljprosjektere dei ulike tiltaka før kalkylar blir utarbeidd. Nokre av tiltaka som er meldt inn hausten 2014 ligg i gråsona mellom HMS-tiltak for våre tilsette og tiltak knytt til pasientsikkerheit.

16 16 Ombygging av eksisterande areal Pasientbehandlinga er i stadig endring og dette gir behov for meir fleksible lokale. Det vil i 2015 bli arbeidd aktivt med arealdisponeringa ved sjukehusa for å få ei mest mogleg fleksibel og effektiv bruk av lokala. I tillegg til større grad av fleksibel bruk av lokala, kjem nye krav og standardar særleg til definerte lokale, t.d. sterilsentral og isolat. Ombyggingar er ofte svært omfattande og spesielt vanskeleg å budsjettere som følgje av uføresette forhold knytt til kapasitet og slitasje på infrastrukturanlegga. Ut frå dei tiltaka som vi no kjenner til, vil det vere behov for ei investeringsramme i 2015 på om lag 30 mill. kroner Etablering av parkeringsplassar både for pasientar og tilsette Behovet for parkeringsplassar er langt større enn talet plassar som er etablert. Det er innført betalingsordning for parkering ved sjukehusa i Kristiansund, Molde og Ålesund - eksterne selskap handterer betalingsordning på vegne av helseføretaket. Særleg ved Volda sjukehus der det heller ikkje er etablert betalingsordning for parkeringa, er mangel på parkeringsplassar kritisk for pasientbehandlinga. Pasientar kjem svært ofte for seint til avtalt time noko som medfører redusert inntekt for dei aktuelle avdelingane/klinikkane. Det er utarbeidd kostnadsoverslag for fleire ulike alternative løysningar i Volda. Kostnadane varierer mellom nokre opp til 12,0 mill. kroner. Sistnemnde sum er knytt til eige parkeringshus. Ved Ålesund sjukehus ligg det også planlagt parkeringshus på eige område slik at kapasiteten til kan aukast. Kostnadane er i rekna ut i detalj, men basert på kostnadsoverslaget i Volda vil eit parkeringshus koste om lag mill. kroner. Investeringskostnadane kan finansierast gjennom betaling frå dei tilsette med tildelt parkeringsplass. Det er i dag berre tilsette ved sjukehuset i Ålesund som betaler for å nytte opparbeidde parkeringsplassar og tildeling av p-plassar skjer etter etablerte reglar. Tilsvarande ordningar må vurderast ved dei andre sjukehusa i helseføretaket. Betalinga skal nyttast til drift og utvikling av parkeringstilbodet for tilsette. Basisutstyr Basisutstyr kan definerast som alt utstyr med unntak av MTU. Innanfor denne «samleposten» ligg m.a. pasientsenger, pasientheisar, bekkenspylerar, utstyr til kjøkken og kantine, inventar til fellesområde som venterom og garderobar, vaskemaskinar, badekar mv. Dei siste åra har helseføretaket kjøpt inn t.d. pasientsenger for om lag kr 5,0 mill. og behovet for ytterlegare investeringar er enno stort ved alle dei fire sjukehusa. Med bakgrunn i allereie innmeldte behov for basisutstyr, vil «øyremerka» investeringsmidlar på 7-10 mill. kroner i 2015 vere eit steg i riktig retning for å få løyst utfordringane innanfor dette området. Behov for meir areal/nybygg og eventuelt kjøp av bygg Ved Ålesund sjukehus blei det for nokre år sidan etablert kommunal legevakt og overgrepsmottak i eit eige tilbygg. Helseføretaket har i den seinare tid fått høve til å kjøpe bygget frå Ålesund kommune da deira funksjonar i bygget vil bli flytta til Åse sjukeheim etter ombygging og rehabilitering, truleg i løpet av første halvår Kjøpesum er ikkje avklart. Også bygget aust for administrasjonsbygget i Ålesund kan vere aktuelt å kjøpe mellom anna for å sikre at tilstrekkeleg areala i sjukehuset blir nytta til direkte pasientbehandling og at anna aktivitet dermed kan flytte ut av sjukehuset. Dersom det ikkje er mogleg å kjøpe eksisterande bygg som supplement til sjukehusbygga, vil det vere aktuelt å planleggje eigne tilbygg/påbygg ved dei ulike sjukehusa. Det er førebels ikkje lagt fram konkrete tiltak for slike investeringar. I samband med implementering av ambulanseføretaket, er det avdekt behov for nye lokale til sjukehusnære ambulansestasjonar i Kristiansund, Molde og Ålesund. Kostnadsoverslaga i Kristiansund og Molde viser eit investeringsbehov på om lag 10 mill. kroner. I Ålesund kan det vere aktuelt med oppføring av eige bygg til ambulansestasjonen utan at kostnadane ved ei slik investering

17 er synleggjort. Investering i 2015 ved Ålesund sjukehus vil likevel ikkje vere aktuelt. I Volda er ambulansestasjonen etablert i modulbygg på sjukehuset. Helseføretaket eig modulane. Her er det nokre utfordringar knytt til kontorlokale og garderobeforhold spesielt som må finne si løysning. Helseføretaket vil i 2015 ha relativt store kostnadar knytt til ekstern leige av lokale til ambulansestasjonane i Kristiansund, Molde og Ålesund. 17 Avslutning Budsjettet for 2015 byggjer på føresetnadene rundt gode pasientforløp og arbeidsprosessar. Tal frå Samdata viser at det framleis er potensiale i Helse Møre og Romsdal for å dreie meir aktivitet frå døgn til dag og reduksjon i talet på senger. Hovudtiltaka i budsjettet bygger difor på å auka inntekter gjennom meir effektiv utnytting av dagens kapasitet og reduksjon i stillingar gjennom sengereduksjon. Det vil bli jobba vidare med å finne tiltak for restutfordringa som står igjen på klinikkane og for å sikre ein god prosess knytt til sengereduksjon. Endeleg budsjett for 2015 vil bli lagt fram for styret i januar.