Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 19. november 2014

Transkript

1 Til medlemmane i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2013/22 RSR Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 19. november 2014 Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Tid: Onsdag 19. november 2014, kl 10:00 Stad: Ålesund sjukehus, adm - styrerommet Saksliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, randi.spjelkavik.ramnefjell@helsemr.no. Vi ynskjer alle vel møtt! Karsten Aak Brukarutvalsleiar sign Astrid J. Eidsvik adm. direktør Kopi: Varamedlemmene Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: Org.nr.:

2 Til medlemmane i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2013/22 RSR Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 19. november 2014 Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Tid: Onsdag 19. november 2014, kl 10:00 Stad: Ålesund sjukehus, adm - styrerommet Saksliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, randi.spjelkavik.ramnefjell@helsemr.no. Vi ynskjer alle vel møtt! Karsten Aak Brukarutvalsleiar sign Astrid J. Eidsvik adm. direktør Kopi: Varamedlemmene Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: Org.nr.:

3 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE Onsdag 19. november 2014, kl Ålesund sjukehus, Adm. - styrerommet BU 2014/62 BU 2014/63 Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 08/14 frå møte (utan saksframlegg) Orienteringssaker BU 2014/64 Orientering om saker til styremøte BU 2014/65 Budsjett 2015 (styresak 2014/71) BU 2014/66 ROS analyse interimfase før SNR spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal (styresak 2014/72) BU 2014/67 Strategi 2020 innspill til rullering 2014 (styresak 2014/73) BU 2014/68 Utvikling av habiliteringstenestane i Helse Møre og Romsdal HF (styresak 2014/75) BU 2014/69 Eventuelt BU 2014/70 Godkjenning av protokoll 09/14 frå møte

4 Saksframlegg Orienteringssakar Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/63 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: 1. Brev frå Nordal kommune Bekymring for helsetransporttenesta i Norddal kommune (vedlegg 01) 2. Status matservering i akuttmottak. (vedlegg 02 og 11) 3. Honoreringssatsar brukarmedverknad frå (vedlegg 03 og 04) 4. Brev til helseminister Bent Høie (vedlegg 05, 06, 07 og 08) Unntatt offentligheten 5. Utarbeiding av høyringsuttale i forbindelse med omlegging av refusjon - pasientreiser. Høyringsfrist Protokoll frå Regionalt brukerutval HMN (vedlegg 09) 7. Statusrapportering pr Aktivitet Økonomi og Kvalitet (styresak 2014/70) (vedlegg 10) Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek orienteringssakane til vitande. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

5

6

7 Internt notat Til: Helge Ristesund Frå: Elisabeth Slotsvik Kleive Dato: Kopi: Ref: Emne: Matservering i Akuttmottak Viser til telefonsamtale angående manglende matservering i akuttmottak. Akuttmottaket i Ålesund har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å redusere ventetid for våre pasienter. Vi har innført triagering som er fargekoding av pasientene etter hastegrad fra rød som har behov for hjelp øyeblikkelig via oransje og gul til grønn som kan vente inntil 2 timer før de tilsees av lege. Dette betyr at alle pasienter tas imot av sykepleier rett etter innkomst og får en fargekode. I tillegg til øyeblikkelighjelp pasienter har vi også polikliniske pasienter i akuttmottaket. For å bedre kapasiteten har vi de siste årene hatt åpen kirurgisk poliklinikk frem til kl hverdager og det siste året også lørdager/søndager kl Dette gjør at langt færre enn tidligere opplever å måtte vente i lenge i akuttmottak. I tillegg har vi fått på plass en økning i legeressurser både fra medisinsk og kirurgisk side slik at legekapasiteten er større. Til tross for disse tiltakene opplever dessverre noen av våre pasienter at de må vente i en lenger periode i akuttmottak når det oppstår samtidighetskonflikter med stor tilstrømning av pasienter. Det er da i første rekke de polikliniske pasientene som må vente, da de som trenger omgående hjelp alltid får det. Vi har stor forståelse for at lang ventetid oppleves negativt og trasig for pasientene og vi forsøker å gjøre det vi kan for å gjøre ventetiden best mulig. Dersom sykepleierne i akuttmottaket ikke er opptatt med pasientbehandling skal de jevnlig gå innom venterommet for å påse at de som er der har det bra. Dette er imidlertid ikke alltid mulig om det er stor aktivitet. Vi har fått tilbakemeldinger om at det er ønskelig med matservering for de som venter og her er det flere aspekter som må hensyn tas.

8 Mange av pasientene må holdes fastende, det vil si uten mat og drikke inntil de er tilsett av lege. Dette for å kunne utføre videre nødvendig behandling på en forsvarlig måte. I blant har vi barn som må vente og som av disse nevnte grunnene ikke kan få mat. Det er vanskelig for et lite barn som er sultent å forstå at det ikke kan få mat, fordi de kanskje må i narkose som en del av sin behandling og så skal voksne pasienter/pårørende sitte i samme rom og spise. Pasienter som legges på triagesalen vår får tilbud om mat om de må observeres en stund, de fleste svarer at de ønsker å vente til de kommer på sengepost. Vi hadde i lang tid en automat der man kunne kjøpe noe å spise, denne hadde vi store problemer med å få fylt opp og få service på og den ble derfor fjernet. Vi har derfor nå smørbrød som vi får fra vårt kjøkken hver ettermiddag til pasienter som må vente lenge. I tillegg har vi en automat for vann og vi setter ut kanner med kaffe i venterommet. Det vurderes nå i tillegg om vi skal flytte poliklinisk virksomhet fra poliklinikken til akuttmottaket fra kl mandag til fredag og i helgene for å kunne ha flere ansatte tilgjengelig til å betjene våre pasienter. Vi ønsker å tilby våre pasienter og deres pårørende en best mulig tjeneste, dette inkluderer å tilby mat og drikke til de som ønsker det og som kan få det i forhold til sin forestående behandling. I situasjoner med høy aktivitet må den medisinske behandlingen alltid komme først og det håper vi at brukerutvalget er enige med oss i. Brukerutvalget må gjerne be pasienter/pårørende som ikke er fornøyd med servicen i vårt akuttmottak om å ta kontakt med oss direkte slik at vi kan få konkrete tilbakemeldinger som vi vil gjøre vårt ytterste for å imøtekomme. Med vennlig hilsen Elisabeth Slotsvik Kleive Avdelingssjef Anestesiavdelingen, Ålesund Sykehus

9 Oppdrag Tidsbruk Lønn/Honorar Tapt arbeidsfortjeneste mv Helseforetak i regionen Helse Midt-Norge gjeldende fra Møtedeltagelse * Medlemmer i brukerutvalg og brukerrepresentanter i prosjekt og arbeidsgrupper Inntil 4 timer kr 250,- pr time Over 4 timer kr 1550,- Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) *. Kurs og konferanser som er obligatoriske * Telefonmøter og videokonferanse kr 250, pr time Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) * Kurs/konferanser som brukerrepresentanter Ingen honorar Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) inviteres til Innlegg/foredrag på kurs, seminar mv. Inntil 1 time innlegg kr 1 550,- (når det ikke gis møtehonorar) Leder i brukerutvalget (større HF) Honorar for tidsbruk Fast årlig honorar på kr ,- Nestleder i brukerutvalget (større HF) møtedeltagelse som gitt over Fast årlig honorar på kr ,- Leder i brukerutvalget (mindre HF) Honorar for tidsbruk Fast årlig honorar på kr 8 100,- Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) Det lagt til rette for at de mindre helseforetakene, f.eks SYAP, kan benytte lavere sats for årlig godtgjørelse til leder og nestleder. Dette forsvares med mindre arbeidsmengde i utvalget for disse vervene. Nestleder i brukerutvalget (mindre HF) møtedeltagelse som gitt over Fast årlig honorar på kr 6 400,- Det regionale helseforetaket i Helse Midt-Norge gjeldende fra Møtedeltagelse * Medlemmer i Regionalt Brukerutvalg Over 4 timer kr 250,- * Brukerrepresentanter i prosjekt/arbeidsgrupper på regionalt nivå Inntil 4 timer kr 1000,- Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) *. Kurs og konferanser som er obligatoriske kr 1550,- Telefonmøter og videokonferanser kr 250,- pr time Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) Kurs/konferanser som brukerrepresentanter Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) inviteres til Ingen honorar Innlegg/fordrag på kurs, seminar mv Inntil 1 time innlegg Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) (når det ikke gis møtehonorar) 1550 kr Leder i Regionalt Brukerutvalg Honorar for tidsbruk Fast årlig honorar på kr ,- Nestleder i Regionalt Brukerutvalg møtedeltagelse som gitt over Fast årlig honorar på kr ,- * 1) Refusjon av utlegg til reise/kost/losji gis etter statens enhver tids gjeldende satser * 2) Dekning av tapt næringsinntekt etter søknad og i henhold til dokumentasjon, dog makimalt kr 575 pr time (inntil 7,5 timer pr dag). * 3) Ved timegodtgjøring: Ved 0-30 min over hel time ytes halv timesgodtgjøring. Varer møter mer enn 30 min over hel time ytes en times godtgjøring.

10

11

12

13

14 PROTOKOLL FRA MØTE I REGIONALT BRUKERUTVALG Møtested: Helse Midt-Norge RHF, Stjørdal Møtetidspunkt: kl kl Møtende medlemmer: RBU Helse Midt-Norge RHF: Snorre Ness, leder, Arthur Mandahl, Laila H. Langerud, Mette Nonseth, Erik Holm, Mona Sundnes, Oddrun Nasvik, Steinar Waksvik (vara), Heidi Normann Austad (vara) Forfall: Bjørn S. Hojem, Målfrid Mogstad, Per Skjei Fra administrasjonen møtte: Fung adm dir Daniel Haga Dir stab og styring Ingerid Gunnerød Fagdir Kjell Åsmund Salvesen Rådgiver Marianne Støre Rådgiver Kjell Åge Nilsen (referent) Sak 73/14 Innkalling og sakliste Godkjent Sak 74/14 Protokoll Godkjent Sak 75/14 Styresaker Vedtak RBU tar gjennomgangen av styresakene til orientering. Sak 76/14 Regionale fagnettverk Vedtak RBU ber om en samlet oversikt over fagledernettverkene, mandat og rolle i Helse Midt-Norge. Sak 77/14 Forskningsprisen Vedtak RBU gir leder og sekretær fullmakt å finne n passende anledning til å dele ut prisen.

15 Sak 78/14 Eventuelt 1. Brukerutvalget vil be HMN RHF vurdere gjeldende godtgjøringsreglement for brukerutvalgene. Sak 79/14 Godkjenning og signering av protokoll Snorre Ness (leder) Arthur Mandahl (nestleder) Laila H. Langerud Oddrun Nasvik Mona Sundnes Erik Holm Steinar Waksvik (.vara) Mette Nonseth (vara) Heidi Normann Austad (vara)

16 Helseforetak: Helse Møre og Romsdal HF Periode: Statusrapport fra HF 1 Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr Hittil i år Totalt for året Aktivitet somatikk 2014 Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Sum egne pasienter behandlet i egen region ,7 % Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" ,2 % ,7 % 321 Gjestepasienter - salg til andre regioner ,5 % Sum DRG-poeng produsert i egen region ,8 % ,0 %! ""# $%#&! % '!#(%# )*!* )+!),-* %% )# * )...# Aktivitet PHV Tabell nr 2: Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2014 Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % / $(0$ "0( 0! ' 1 2+)/&3 ( "!"' 4%%)*2+)/&3 $ $ (!' / 0 ( (0 "!' 1 "! ' 4%%)* ( 0!' "( ( 0!"' 5 %+)!0#/, #&! %!$'# 6 % %+) #)* %!%%2 3)*) #

17 ,-7 + /, #- +# Aktivitet TSB Tabell nr 3: Aktivitet TSB pr Aktivitet TSB 2014 / 1 4%%)* Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik "0" "( ( " " " $(0 $" ( $ $ " Avvik i % "' 0' ' ' 5 )28&93!$#(8&9 # &! %!"'#6! %%)* # 8&9 # 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider og fristbrot Tabell 4: Ventetider og fristbrudd pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2014 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten* dager pasientregister Andel fristbrudd for rettighetspasienter - Norsk for avviklede pasienter 0 % 5,2 % 6,5 % 1,3 % pasientregister :5 %;! )))*%# % $! %"%#9% % + #

18 87/ %0#< ) %%# #= %%%! 23# %# Arbeid med tiltak - ventetider og fristbrot % # %%% %#%% # % %%# Andre kvalitetsindikatorer -% #),- %%!'%!'%$' %#/ %%% ))*#

19 1.3 Raskere tilbake,-) *+ % $# #.)!. ) )).># 2 Økonomi 2.1 Resultat Innledning hovedårsak til evt avvik,-*) %"$!#))# # +! %.?/% +%# = %! #)+ )*%! )*)%*% # &+) 9 9 # % #, %"0! ## +% %!(##@ # Inntekter '3%!$2 '3#,% %%!0## )!* )*! %"## %) ++ # +%+)

20 @#% +* %$!$## =)% +!) # Varekostnader ),- #5 + ($"#2$'3!A*% + B0$#2('3#) %!+*)%%#, + %!(#! %$!##5 ) +2!$# 3))%20!#3# Lønnskostnader ),-! $*#5 * )%!(! %0## # *# ) * # 5 %%*) *! #% % +*%%#! %)(!## = % %*%!$# # #% 2 3!+ * )%2!# 3+*%!# % % *# % *%%*)) # *% # & )!+% %%@ *# Andre driftskostnader ),-"# %$#%#5% %$0!%2$!(#3 #.%%AB!% %!!! ) +!!!#,% +%%$!(# #7)%!%% %!(# #)*! + 2# 3!.8+,)* 2#3%% )2#3#

21 2.1.7 Finansposter ),-!#!# #%%!$# # Tabell nr 7: Resultatavvik pr og hittil i år % Resultat 2014 (Tall i tusen) Sum, Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum - korrigert for pensjon Prognose Tabell nr 8: Prognose pr Prognose - Endring - Avvik - Prognose 2014 denne denne Budsjettprognose (Tall i tusen) periode periode!" 3 Inntekter Sum 4 Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning 0 Sum - korrigert for pensjon /(#)* %%%%#, %! )% * # )* *(! +)*+ # 2.3 Arbeid med tiltak for økonomisk balanse 9 %% % # 2 ('3#& ) % + #) %%+ %+)! #5 %! *!) #) ++*%! * ) # * %%*)*! %%*%*%%#&

22 *#&%% %0% #5 % $!(## )+ &%%%## # C5 CD. C)*+*% # + %$#% # # Tabell nr 9: Tiltak for økonomisk balanse 0 23 D./ # D "$( ((0 * ( ( 5 $"" $%! &' D./!" "$( ((0 $""! ()! D./ (" $" " *&& D 1./ 0" " " &+! -./ $ "!+ '+, 2.4 Likviditet / ),-%%(! #! % #%%#).?/#? (##,-* ) # 3 HR 3.1 Bemanning/innleie Tabell nr 10: Bemanning pr Bemanning 2014 (Brutto månedsverk utbetalt) Totalt Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik (32) (29) Fravær 833 (46) Netto månedsverk utbetalt #9 # +,-#< #) % # +% %#, # 9 ""%# # %#

23 Tabell nr 11: Innleie pr Innleie 2014 Fra byrå Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik %!( +#9 %!(##5 + $! #%# 3.2 Deltid Tabell nr 12: Deltid pr Deltid 2014 Denne periode Des 2010 Endring Mål Avvik 88,7 % 87,2 % 1,4 % 0!' -1,1 % 88,8 % Andel deltid 35,4 % 39,9 % -4,5 % Korrigert andel deltid 35,1 % %(! '#- % '# %!$'#-0'# +# 3.3 Sykefravær Tabell nr 13: Sykefravær pr Netto sykefravær (%) 2014 (_SE) Egenmelding (_SS) Sykemelding Samlet for foretaket: Denne periode Hittil Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik 1,3 % 1,4 % -0,1 % 1,2 % 6,3 % 6,2 % 0,2 % 6,4 % 7,6 % 7,5 % 0,1 % 7,7 % 7,0 % 0,7 % &,-* %$!"'#!%% #8 $!$')!$!' %#=$!'# 3.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser,+!$"0%# &+! +% %%# 4 Generell vurdering % %% %"$!# #! %%! #! * ) (#

24 Saksframlegg Statusrapport pr. 31. oktober. Kvalitet - Økonomi - Aktivitet Saksnr. Utvalsnamn Møtedato 2014/70 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2014/1132 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek statusrapporten til orientering. 2. Styret er svært nøgd med at ein for oktober månad ser ein positiv trend innan dei fleste av områda føretaket blir målt på. Dette gjeld både kvalitetsindikatorar og HR-områda. Styret er også svært nøgd med at helseføretaket for oktober månad har eit positivt økonomisk resultat. Ålesund, 14. november 2014 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Statusrapport oktober 2014

25 2 Saksutgreiing: Kvalitet Tabell 4: Ventetider og fristbrudd pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2014 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten* dager Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for avviklede pasienter 0 % 5,2 % 6,5 % 1,3 % pasientregister Norsk pasientregister *Avvikla pasientar= avvikla frå venteliste, dvs har fått behandling eller er i eit behandlingsforløp. Ventetid Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar var 72 dagar ved utgangen av oktober, ein nedgang på 6 dagar frå september. Betring i registreringspraksis og forbetring av arbeidsprosessar er viktige tiltak for ytterlegare reduksjon i ventetid. Fristbrot Tal frå NPR viser ein auke i fristbrot frå september til oktober til 219. Fristbrota er konsentrert om 2-3 fagområde og skuldast i hovudsak mangel på spesialistar.

26 3 Denne tendensen gir ikkje eit fullstendig bilde av utviklinga. Våre interne målingar over fristbrot på pasientar som står på venteliste, viser ein klår nedgang (sjå figuren under). Dette vil gi ein nedgang i målte fristbrot også for avvikla pasientar. Arbeid med tiltak - ventetider og fristbrot Tiltak som er iverksett for å redusere ventetidene og fristbrot Det er sett i verk fleire ulike prosessar for å redusere ventetid og fristbrot. Det er samarbeid mellom stab og dei ulike poliklinikkane for å forbetre interne arbeidsprosessar og auke talet på tilgjengelege poliklinikktimar. I tillegg også aksjonspoliklinikkar på fagområde med lang ventetid. Innan fagområde der vi manglar legespesialistar er arbeid med rekruttering og innleige av legespesialistar prioriterte tiltak. Andre kvalitetsindikatorer Epikrisetid Målet er at alle utsendte epikriser skal sendast ut innan ei veke. I oktober hadde HMR ein epikrisetidsindikator på 84,3% som er ei forbetring på 1,2% frå september og 7% frå same periode i Positivt er det og at det no er ein jamn kvalitet på denne arbeidsprosessen på alle dei fire sjukehusa i helseføretaket.

27 4 Økonomisk status pr. 31. oktober 2014 Resultatet for oktober viser eit positivt budsjettavvik på 0,5 mill. kroner. Hittil i år er det eit negativt avvik målt mot resultatkrav i budsjett på -69,4 mill. kroner. Prognosen for 2014 viser eit negativt resultat på 7,75 mill. kroner. Målt i høve til resultatkravet for 2014 viser prognosen eit negativt avvik på 75 mill. kroner. Dette er ei forbetring av prognosen på 5,2 mill. kroner i høve til førre rapportering. Hittil i år har HMR meirinntekter tilsvarande 12,9 mill. kroner til tross for at ein har mindreinntekter knytt til pasientrelaterte inntekter tilsvarande 11 mill. kroner. Meirinntektene er hovudsakeleg knytt mot ulike refusjonar kor ein har tilsvarande kostnad på utgiftspostane. Her kan vi til dømes nemne IPI-studien der vi har høge utgifter til kreftmedikament som igjen er refundert med 7,6 mill. kroner frå Helse Sør Øst. Varekostnader viser eit akkumulert meirforbruk på 31,5 mill. kroner i høve til budsjett ved utgangen av oktober. Dei største avvika finn vi på medikament - 20,7 mill. kroner og behandlingshjelpemidlar med -9,2 mill. kroner. Lønskostnadene viser ei innsparing på 0,7 mill. kroner hittil i år. Akkumulert er det eit rekneskapsmessige negativt avvik knytt til uspesifiserte tiltak på 72,5 mill. kroner. Når ein held dei uspesifiserte tiltaka utanfor, er det ei innsparing på andre driftskostnader på om lag 18,5 mill. kroner akkumulert ved utgongen av oktober. Grafen under viser avvik mot budsjett pr. månad i Som ein ser av grafen har det vert ein positiv utvikling i resultatet den einskilde månad med unntak av juni.

28 5 Personell Bemanning og innleige Det er ein kostnad på 2,5 mill. kroner for innleige av vikarar frå byrå i oktober. Avdelingane sin bruk av innleige av vikarar frå byrå er redusert med om lag 7,4 mill. kroner samanlikna med same periode i Dei som har størst bruk av innleige i 2014 er dei kirurgiske klinikkane i Molde og Ålesund (3 mill.), Klinikk for psykisk helsevern (2,5 mill.) og Klinikk for diagnostikk (2,2 mill.).

29 6 Bemanning og forbruk av timar i oktober ligger på nivå tilsvarande oktober Alle tal er inkludert dei månadsverka som vart flytta frå rusføretaket til HMR frå 1. januar For oktober ligg vi 33 årsverk lågare enn budsjett. Det viser effekt av planlagde tiltak. Hittil i år ligg vi over budsjettert nivå for månadsverk. Bruken av overtid og meirtid er hittil i år redusert med timar samanlikna med forbruk pr. oktober Redusert bruk av meirtid og overtid er eit planlagt tiltak. Tal for timar overtid og meirtid frå 2011 til 2014, viser ei positiv utvikling.

30 7 Sjukefråver Sjukefråveret for oktober i Helse Møre og Romsdal var på 7,6 prosent. Dette er 0,1 prosentpoeng over oktober Tal for akkumulert sjukefråver er 7,7 prosent hittil i år, mot 7,8 prosent etter same periode i Vårt mål for 2014 er 7,0 prosent. Samla sjukefråver i 2011 var på 8,4 prosent.

31 Internt notat Til: Brukarutvalet Frå: Mona Aagaard-Nilsen, Drift- og eigedomssjef Dato: Kopi: Jan Arne Hove, avdelingssjef kjøkken og kantine Ref: Emne: Mat og drikke i akuttmottaka Det blir vist til orientering gitt i møte Drift og eigedomssjefen har vore i kontakt med alle akuttmottaka i helseføretaket. Generelt er det ikkje opplevd nemneverdige problem med at pasientar blir sitjande lenge i akuttmottaka utan mat og drikke. Det blir vidare opplyst at pasientane som regel ikkje skal ha mat før dei har blitt undersøkt nærmare. Etter avtale med HMR er det berre Narvesen som kan setje opp automatar for kald/varm drikke og mat ved sjukehusa i Kristiansund og Molde. Drift- og eigedomssjefen har vore i kontakt med representant for Narvesen. Så langt har det ikkje vore mogleg å få på plass automatar som nemnd. Det vil bli arbeidd vidare med å få på plass eit tilbod særleg retta mot pårørande i akuttmottaka. Vi kan på førehand ikkje si noko om utfallet av dette arbeidet. Kristiansund sjukehus: Leiar for akuttmottaket opplyser på førespurnad at det er mogleg for mottaket å hente enkelt mat og drikke direkte frå ein sengepost. Det har så langt ikkje vore registrert negative tilbakemeldingar på manglande tilbod om mat og drikke til pasientar i mottaket. Molde sjukehus: Heller ikkje ved akuttmottaket i Molde har det vore registrert problem knytt til manglande tilbod om mat og drikke til pasientar i mottaket. Det kan også i Molde hentast mat/drikke til pasientar frå ein sengepost. Elles ligg akuttmottaket omtrent vegg i vegg med kiosken som har ope til kl på kvardagar og til kl i helgane. Det er elles plassert ut to automatar på sjukehuset med høve til å kjøpe kald/varm drikker samt suppe. Volda sjukehus: Det er ikkje registrert negative hendingar ved Volda sjukehus som følgje av manglande tilbod til pasientar som ventar lengje i akuttmottaka. Det er svært liten plass i mottaket for oppbevaring av mat, Kantina har elles opent kvar dag til kl. 1600, og ved inngangen er det plassert ein automat der det er høve til å kjøpe enkel mat (rundstykke og rislunsj) samt kald/varm drikke.

32 Ålesund sjukehus: I akuttmottaket ved Ålesund sjukehus er det registrert noko etterspurnad av mat og drikke til pasientar som har venta lenge. I tillegg til å gjennomføre organisatoriske endringar for å få ned ventetida i mottaket, er det innført rutine der det blir bestilt smørbrød frå kjøkkenet kvar ettermiddag. Det blir vidare sett ut kanner med kaffi på venterommet i tillegg til vassautomaten som står der. Dei tilsette i mottaket er oppteke av å få direkte tilbakemeldingar om uønska hendingar oppstår med tanke på å kunne betre servicen i akuttmottaket. «Konklusjon» Ved akuttmottaka i helseføretaket er det i dag høve til enkel servering av mat og drikke til pasientar som må vente lenge. Pårørande får ikkje sjeldan same tilbod. Det er derfor uttrykt behov for eit tilbod til denne gruppa også etter at kioskane har stengt, særleg i Ålesund. Klinikk for drift og eigedom v/avdeling for kjøkken og kantine vil igjen vurdere å setje ut automatar på Ålesund sjukehus. I denne samanheng vil økonomisk omsyn vere avgjerande for tilbodet. Det vil i tillegg bli arbeidd vidare med å få Narvesen til å plassere ut automatar ved sjukehusa i Kristiansund og Molde.

33 Saksframlegg Orientering om sakar til styremøte Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/64 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Adm. direktør vil i møtet gi ei munntleg orientering om styresakene som blir lagt fram for behandling for styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte Astrid J. Eidsvik adm. direktør

34 Saksframlegg Budsjett 2015 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/65 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2014/71 Budsjett Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

35 Saksframlegg Budsjett 2015 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/71 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2014/3368 Forslag til vedtak: 1. For å nå budsjettkrava for 2015, sluttar styret for Helse Møre og Romsdal seg til tiltaka som er skissert i saksframlegget til administrerande direktør. 2. Styret ser at fleire av tiltaka i saksframlegget har høg risiko knytt til iverksettingsfasen. Styret ber derfor om at adm. direktør har spesielt merksemd på følgjande: a. At gjennomføringa av dei ulike tiltaka skjer gjennom gode prosessar med involvering av berørte partar for å sikre at god kvalitet på behandlingstilbodet blir oppretthalde. b. At sengereduksjonen skjer gjennom reell omlegging av drifta frå inneliggjande til dag- og poliklinisk behandling, samt kortare liggetid c. At risiko knytt til dei økonomiske utfordringane i samband med overtaking av ambulansebilar og båtar frå 1. januar 2015, blir redusert til eit minimum. Ålesund, 13. november 2014 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. ROS-analyse sengepostreduksjon Ålesund 2. ROS-analyse sengepostreduksjon Molde 3. Oppsummering status klinikker

36 2 Saksutgreiing: Innleiing Det er for budsjettåret 2015 lagt fram fleire styresaker knytt til budsjett både i Helse Møre og Romsdal HF og i Helse Midt Norge RHF. Vi viser til tidlegare styresaker i Helse Møre og Romsdal: Sak Status budsjett 2015 Sak Strategisk tilnærming - budsjett 2015 sak 2013/41 Langtidsplan/langtidsbudsjett (LTP/LTB) Helse Møre og Romsdal Vi viser vidare til styresaker i Helse Midt-Norge om inntektsfordeling for 2014: Sak 74/14 Inntektsfordeling og aktivitet 2015 Helse Midt-Norge Sak 46/14 Langtidsplan og -budsjett Helse Midt-Norge Vedtak i sak 74/14, Inntektsfordeling og aktivitet 2015 Helse Midt-Norge, dannar grunnlaget for inntektsrammene til Helse Møre og Romsdal for budsjettåret Styret i Helse Midt Norge RHF gjorde følgjande vedtak i saka: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar inntektsfordeling for 2015 i henhold til tabell under: Fordeling 2015 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Særfinansiering Særfinansiering ambulanse Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering Fagenheten tvungen omsorg Tilskudd til turnustjeneste Forsøksordning tannhelsetjenesten Utviklingsområder innen PH og rus Raskere tilbake Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ) og vedtar følgende fordeling av aktivitet for 2015: a) Sørge-for-aktivitet somatisk sektor HMR HNT STO RHF HMN DRG-Poeng

37 3 b) Aktivitet psykisk helsevern samlet (PH-aktivitet; samlet vekting av utskrivninger, oppholdsdøgn og v- konsultasjoner): Psykisk helsevern Forventet nivå 2015 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for tallfestet økning i 2015 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke c) Aktivitet tverrfaglig spesialisert rusbehandling samlet (TSB-aktivitet; samlet vekting av utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner): Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Forventet nivå 2015 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for tallfestet økning i 2015 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke Økt aktivitet hos private avtaleinstitusjoner gjenspeiles i aktivitet på St. Olavs Hospital HF 3. Resultatkrav Styret vedtar et budsjett for 2015 med et krav til resultat på 340 mill kr, fordelt pr foretak i henhold til tabell STO HMR 1) HNT APO RHF HMN Resultatkrav For Helse Møre og Romsdal legges til grunn en videreføring av omstillingskravet for 2015 i alle år fram til nytt sykehus tas i bruk i Kravet er at foretaket skal komme i balanse og samtidig bygge opp egenkapital for nødvendige nyinvesteringer i perioden fram til Styret viser forøvrig til langtidsplan som ble vedtatt juni 2014, der innfasing av inntektsfordelingsmodellen sluttføres i 2016 og nedtrapping og terminering av særtilskuddet til Helse Møre og Romsdal er omtalt. 5. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2015 Endeleg resultat- og investeringsbudsjett 2015 leggjast fram for styret i Helse Midt Norge RHF 6. februar Vi har i haust jobba parallelt med både utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF og budsjettet for Det har vore ei målsetting at budsjett for 2015 skal sluttbehandlas i møte i november sidan

38 4 val rundt tomteplassering av nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil ha sitt hovudfokus i desembermøte. I denne saka legg vi til grunn at hovudpilarane i budsjettet for 2015 blir vedteke, men at ein vil kome tilbake til ei oppsummering av budsjettet i styremøte 21. januar Grunnlaget i budsjettet er bygd på dei sentrale føresetnadene Betre pasientsikkerheit og kvalitet Effektivisere drifta for å sikre økonomisk handlingsrom Det er lagt opp til ein aktivitet knytt til pasientbehandlinga som tek sikte på å redusere ventetida for pasientane og sikre at reelle fristbrot ikkje oppstår. Vidare er det ei målsetting å dreie meir av aktiviteten frå døgnbehandling til dagbehandling. Innanfor områda psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) er det i tråd med framlagt statsbudsjett for 2015, lagt opp til ein vekst i aktiviteten som er høgare enn innanfor somatisk sektor. Det er mellom anna føresett ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6% i tillegg til at det er etablert eit nytt rusbehandlingstilbod ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Kristiansund. Inntektsramme 2015 Helse Møre og Romsdal er for 2015 tildelt ei inntektsramme på 5,56 mrd. kroner frå Helse Midt Norge. Dette talet inkluderer også pasientrelaterte inntekter. Tabellen under viser inntektsramme frå HMN til HMR i 2014, inntektsramme 2014 korrigert for 3,1% pris- og lønsvekst, inntektsramme 2015 og endring viser differansen mellom inntektsramme 2014 korrigert for pris- og lønsvekst og inntektsramme Inntektsrammmer 2014/ 2015 Inntektsramme 2014 Inntektsramme ,1% Inntektsramme 2015 Endring Særfinansiering Særfinansiering TSB Særfinansiering Ambulanse Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering For 2015 er det ei reell auke i basisramma på 595,3 mill. kroner. Auka er hovudsakeleg knytt til overføring av ambulanseføretaket til sjukehusføretaka, ei auke i pensjonskostnadene, auka satsing på investeringar i medisinteknisk utstyr og auke i tilbodet innanfor TSB. Vi har gått gjennom inntektsrammene for å sjå kva det betyr for drifta av føretaket for I inntektsrammene er det ein del tekniske endringar/ flytting av budsjettpostar, auka pensjonskostnader, manglande priskorrigeringar på inntektssida og auka resultatkrav som ein må ta omsyn til ved tolking av inntektsrammene for Vi har synleggjort dei tilhøva vi har informasjon om i tabellen under. Når vi tek omsyn til dei tekniske endringane og flytting av budsjett mellom ulike finansieringskjelder viser ramma ei reel auke på 25,7 mill. kroner i 2015.

39 Tabell: Endra driftsrammer korrigert for tekniske endringar og manglande priskorrigering 5 Inntektsramme 2014 Inntektsramme ,1% Inntektsramme 2015 Endring Sum basis, særfinansiering og KBF Resultatkrav Endrede driftsrammer korr for resultatkrav Juni-aktuar KLP- budsjett Overflytting av ambulanseområdet Barn som pårørende 2100 Rusmestringsenheter i fengsel 772 Kreftlegemidler 50% DRG-finansiering IPI studien inkludert i basisrammen Realnedgang ISF-inntekter Realnedgang Lab-inntekter 1700 Realnedgang pol-inntekter 500 Sum teknisk flytting av finansiering/ realnedgang i priser Endrede driftsrammer korrigert for tekniske endringer Helseføretaka sine inntektsrammer tek høgde for behovet for kontinuerlege investeringar i medisinteknisk utstyr, bygningsmessige tiltak knytt til HMS og eigenkapitalinnskot i KLP samt nedbetaling av driftskreditt. Årsaka til at føretaka må ha overskot er at det er behov for å skaffe likviditet gjennom overskotet for å gjennomføre planlagde investeringar. Resultatkravet for 2014 er sett til 67,2 mill. kroner. For 2015 er kravet sett til 76,6 mill. kroner. Dette betyr at ein kan bruke 9,4 mill. kroner mindre til ordinær drift neste år av den totale driftsramma. I høve til dei satsingane som er lagt inn til investeringar i 2015 og målet om å betale ned driftskreditt skulle resultatkravet til Helse Møre og Romsdal vore 60 mill. kroner høgare. Helse Midt Norge har i samråd med Helse Møre og Romsdal vurdert den økonomiske utfordringa for 2015 til å vere såpass høg at dette vanskeleg lar seg gjennomføre med effektivisering i 2015 åleine. Vi viser også til punkt 4 i vedtaket i HMN sak 74/14. Det reduserte resultatkravet løysast gjennom eit kortsiktig lån. Helse Møre og Romsdal får lov å trekkje på driftskreditten i 2015 i staden for å betale ned på denne. På denne måten kan også HMR ha anledning til å investere i medisinteknisk utstyr og mindre bygningsmessige tilpassingar på nivå med dei andre to sjukehusføretaka. Vi kjem tilbake om nivå og behov for investeringar i eige kapittel. Førebelse utrekningar av pensjonskostnadene for 2015 frå KLP viser ei auke på 218,5 mill. kroner eller 200,7 mill. kroner korrigert for pris og lønsvekst. Helse Midt Norge har i rammeføresetnadene lagt inn ein kompensasjon for auka pensjonskostnader for 2015 i høve til aktuaren frå KLP utrekna i juni Auka i pensjonskostnader var berre delvis kompensert i statsbudsjettet. For at dette ikkje skal påverke utfordringsbilete til det einskilde føretak, har ein flytta midlar ut til føretaka med tilsvarande reduksjon i det regionale resultatkravet. Frå og med 1.januar 2015 vil ambulansedrifta integrerast i sjukehusføretaka. Ramma som fordelast ut er lik ramma for 2014, men prisjustert. I tillegg er det kompensert for auka pensjonskostnader. Helse Møre og Romsdal har fått ein auke i ramma på 334,7 mill. kroner knytt til område. Vi kjem tilbake i eige avsnitt under om budsjett for ambulansetenesta og risiko knytt til overførte driftsrammer. Tilskot til barn som pårørande, rusmestringseiningar i fengsel, IPI studien (kreftmedisin), er tilskot som er lagt inn i ramma til helseføretaket, som tidlegare kom som tilskot utanom basisramma. Når det gjeld kreftmedisin er midlane flytta frå basisramma og over til innsatsstyrt finansiering (50%). Ein vil såleis få 50 % av inntektene gjennom DRG-refusjon og reelt forbruk. Takstane for DRG og poliklinikk er ikkje fullt ut kompensert med 3,1% frå 2014 til Dette skuldast mellom anna at ein har teke omsyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma og

40 6 forventa kodeforbetring. Takstane til laboratoria er ikkje priskorrigert for Årsaka til dette er ei forventning om effektivisering innanfor området. Totalt sett har vi kome til at det er ein realnedgang i høve til budsjett 2014 på 19,6 mill. kroner knytt til pris- og lønsvekst innanfor dei aktivitetsbaserte inntektene. Nye forpliktingar i 2015 Utvikling i budsjettrammene for 2015 og driftsunderskot i 2014 tilseier at det ikkje er handlingsrom for å auke tilbodet innanfor andre område enn der det er heilt spesielle tilhøve knytt til lovpålagte oppgåver eller der det er lagt inn ny finansiering i inntektsrammene. Når vi i denne samanheng snakkar om auka kostnader er dette samanlikna med forventa nivå i Vi har til dømes ikkje lagt inn noko på auka kostnader til behandlingshjelpemidlar eller medikament i tabellen under då auka vi har sett i 2014 allereie er teke omsyn til i prognosen for Vi vil likevel leggje til at det er ein risiko for ein ytterlegare auke i 2015 utover den generelle pris- og lønsveksten. Tabellen under viser områder det er naudsynt å ta høgde for i budsjettet for Totalt vil det vere naudsynt å sette av 65 mill. kroner til nye forpliktingar i budsjettet for Auka kostnader Hemit (27.10) Ø-hjelpstilskot kommunane 5500 Nytt TSB tilbod 5500 Nytt økonomi og logistikksystem 3000 Naudnett 2500 Ny AMK sentral i Ålesund (4,4 stillinger) 2500 Auka avskrivingar og leasing Pakkeforløp kreft 3000 Auka utfordringar i klinikkane Sum nye forpliktelser Hemit Avstemt budsjett med HEMIT viser auka IT kostnader på omlag 18 mill. kroner i 2015 i høve til forbruk IKT-handlingsplan viser eit ambisjonsnivå som inneber utskifting av PAS, EPJ og andre EPJ-relaterte system. Utviklingsaktiviteten på desse områda blir trappa ned inntil det føreligg eit vedtak rundt utskifting av systema. I 2015 er det lagt inn same utviklingsbehov som i 2014 for å ivareta myndigheitskrav og andre endringar med tydelege realiserbare gevinstar. For dei andre tenesteområdane er det ei moderat auke i ressursane i Hemit for å ivareta forventa utviklingskapasitet. Dei største aukane for HMR ligg mellom anna i fysisk nettverk, arbeidsflate, økonomisystem, naudmeldeteneste, tilgangar til PACS/RIS med meir. Augeblikkeleg hjelp tilskot I 2014 vil om lag 13 mill. kroner av basisramma til Helse Møre og Romsdal gå med til å finansiere etablering og drift av kommunale tilbod for augeblikkeleg hjelp. For 2015 er utgifta kostnadsrekna til 18, 5 mill. kroner. Konsekvensane av samhandlingsreforma er sentral i utviklinga av helsetenestene og utgjer ein viktig føresetnad i helseføretaket sin utviklingsplan. Eit sentralt mål i reforma er å betre pasientforløpa og å gi helseteneste nærare der pasienten bor. Dette inneber at kommunane får eit større ansvar for behandling av pasientane. Eit viktig verkemiddel er etablering av kommunalt augeblikkeleg hjelp døgntilbod (KAD). Føremålet er at pasientar i målgruppa for tiltaket, ikkje treng å bli innlagde i sjukehus, men kan få behandling i eit kommunalt tilbod. Ordninga blir finansiert av midlar frå Helsedirektoratet og helseføretaket. Til no er det 16 av dei 36 kommunane i fylket som har etablert eit slikt tilbod. Molde kommune planlegg start av sitt KAD tilbod 1. desember i år. Eide, Sykkylven og Sande kommune er so langt dei kommunane som har kjende planar om oppstart i Ålesund kommune planlegg eit KAD-tilbod saman med åtte kommunar i regionen. Målet er å starte opp det interkommunale KAD-tilbodet i Dei sentrale myndigheiter har som intensjon at

41 7 ordninga med KAD-tilbod i alle kommunar skal vere lovpålagt frå 1.januar Dei kommunane som først planlegg eit tilbod i 2016 utgjer 41,5% av liggedøgna knytt til KAD-tilbodet i fylket. Helseføretaket kan rekne med ei auke i forpliktingane på 12,7 mill. kroner i 2016 utover nivået som er teke høgde for i TSB Helse Møre og Romsdal fekk i mill. kroner til å etablerer eit tilbod av fleksiplassar som skal vere knytt til poliklinikk, ambulant verksemd og dagtilbod innanfor TSB. Midlane har i 2014 mellom anna vore nytta til ombyggingar for å legge til rette for det nye rusbehandlingstilbodet ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Kristiansund. I oktober blei det nye tilbodet opna. Det nye dagbehandlingstilbodet med mogelegheit for innlegging, inkluderer både individualbehandling og gruppebehandling. Knytt til tilbodet på dag er det etablert ein 5-døgnspost med 6 senger, for pasientar som tek del i dagbehandling og som er vurdert å ha nytte av døgnplass i samband med behandlinga. Dette er eit tilbod som over tid har vorte utvikla i samarbeid med kommunar, brukarar, NAV og ulike andre aktørar. Heilårskostnad knytt til tilbodet er kostnadsrekna til 9,4 mill. kroner. Det er i budsjettet også teke høgde for ei auke i Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling knytt til to nye legestillingar. Total er det lagt inn ei auke frå 2014 til 2015 på 5,5 mill. kroner knytt til etablering av nytt rustilbod. Ny økonomi- og logistikkløysing Helse Midt-Norge har vedteke å implementere ei integrert logistikk- og økonomiløysing i føretaka. Løysninga skal dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk. Prosessane skal standardiserast på tvers av alle føretaka, og det skal etablerast ei felles forvaltning av nytt system. Ei suksessfull innføring vil krevje gode førebuingar av organisasjonen i forkant av at innføringa tek til. Det er difor naudsynt å etablere lokale innføringsprosjekt i føretaka. Dei lokale innføringsprosjekta skal sikre ei vellykka implementering og idriftsetting av LØ-systema i eige Føretak, samt bidra til at systema blir teke i bruk på ein måte som er optimal og kostnadseffektiv for heile Helse Midt-Norge. Vidare skal dei lokale innføringsprosjekta avdekkje og løyse problemstillingar, koordinere og planleggje aktiviteter som er naudsynt før ein startar opp det nye logistikk- og økonomisystemet. Første idriftsetting av ny løysning er planlagt til hausten 2015, der det planleggast å starte med Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Midt-Norge RHF og Hemit. Helse Møre og Romsdal skal på lufta med nytt system hausten For 2015 er det naudsynt å sette av 3 mill. kroner til dette arbeidet. Ny AMK-sentral og naudnett Styret i Helse Midt Norge vedtok i vår at det skulle vere ein AMK-sentral i Møre og Romsdal, lokalisert i Ålesund. Som konsekvens av innføring av nytt naudnett, blei det også vedteke å byggje ny AMK sentral i Ålesund til 40 mill. kroner. Bygget står no ferdig og felles AMK sentral vil vere i drift frå januar Ny AMK sentral vil vere bemanna etter same bemanningsfaktor som tilsvarande sentral ved St. Olavs Hospital. Avdelinga blir difor tilført 7,4 stillingar. 3 av desse stillingane blir overført frå ambulanseføretaket og er i dag nytta ved AMK Molde. Netto kostnadsauke er 2,5 mill. kroner. Det er også forventa ei auke i kostnadene knytt til nytt naudnett på minimum 2,5 mill. kroner. Avskrivingar og leasing Det har frå tidlegare år vorte eit etterslep på ei rekkje investeringsprosjekt. Desse har i 2014 blitt sluttført. Dette vil medføre auka avskrivingskostnadar i 2015 utover nivået i Vi kan her mellom anna nemne ny dagkirurgi, ny AMK sentral, ny strålebunkers, CT og MR maskin i Ålesund. Ny intensivavdeling, brann og inneklima og MR i Molde. Nye autoklaver og overvaking i Kristiansund. I tillegg er det leasing og investering av ei rekkje mindre utstyr som har stått i fare for å bryte saman. Samla kostnadsnivå til desse to områda er rekna til å liggje 10 mill. kroner over nivået i Pakkeforløp for kreftpasientar På oppdrag frå Helsedepartementet har Helsedirektoratet utarbeidd 29 pakkeforløp og diagnoserettleiarar for kreft etter dansk modell. Departementet har i brev til RHF-ane slått fast at dei

42 første fire pakkeforløpa skal implementerast frå Dette er pakkeforløp for brystkreft, prostatakreft, tjukk- og endetarmskreft og lungekreft. 8 Konkret om oppdraget : Etablere forløpskoordinatorar i alle sjukehus som utgreiar og behandlar kreftpasientar, og gje desse naudsynte fullmakter slik at forløpstida kan overhaldast. Forløpskoordinatorane må vere på plass før pakkeforløpa blir innført frå januar Sikre utgreiing- og behandlingskapasitet i helseføretaka innan januar Sikre ein organisasjons- og leiarstruktur i helseføretaka som sørgjer for naudsynt samarbeid internt i det enkelte helseføretak, mellom ulike helseføretak og mellom helseføretak og fastlegane. Departementet vil følgje dette opp i oppdragsdokumentet for Det mest konkrete i budsjettsamanheng er kravet om å tilsetje forløpskoordinatorar. Det er oppgitt eit behov for 2 stillingar per innbyggarar. Det vil i praksis seie 5 stillingar i HMR. Dette kan vere lege, sjukepleiar eller kontormedarbeidar. Det mest hensiktsmessige er å ta utgangspunkt i at dette skal vere sjukepleiarstillingar. Vi har i utfordringsbilete lagt inn 3 mill. kroner i kostnad til forløpskoordinatorar. Auka utfordringar i klinikkane Gjennom budsjettarbeidet har det kome fram ein del utfordringar internt i den enkelte klinikk som er summert i utfordringsbilete. Desse er nærare omtalt i vedlegget der den enkelte klinikk er omtalt. Total summerer dette seg til ca. 15 mill. kroner. Klinikk for prehospitale tenester Som kjent overtek helseføretaka ansvaret for ambulansedrifta frå Ambulanse Midt-Norge HF 1. januar I sak 74/2014 vart ramma fordelt mellom helseføretaka og felles støttefunksjonen for ambulansetenesta (2%). Ramma for 2015 tilsvarer priskorrigert ramme i 2014, samt auke på 25 mill. kroner knytt til auka pensjonskostnader i Fordeling av ramme mellom helseføretaka er i stor grad basert på fordelingsnøkkelen frå 2012 korrigert for pensjonskostnader, der Helse Møre og Romsdal fekk ei ramme til ambulansedrift på 334,7 mill. kroner for Vi har hatt ein gjennomgang av budsjettsituasjonen saman med avdeling Møre og Romsdal i ambulanseføretaket. Avdeling Møre og Romsdal styrer mot ei negativ prognose på 13,5 mill. kroner i høve budsjett Den desidert største utfordringa er knytt til vakante stillingar, noko som resulterer i svært stort omfang av overtidsarbeid. Dersom ein ikkje lukkast i å rekruttere fast tilsette, er dette ein situasjon det er vanskeleg å gjere noko med. Klinikken vil og få høgare kostnader knytt til eksterne leigekontraktar i 2015 samanlikna med Dersom ein tek utgangspunkt i prognosen for avdelinga i 2014, og gjer korrigeringar knytt til pensjonskostnader samt reduserer ramma med 2 mill. kroner knytt til stabsfunksjonar slik det er gjort greie for seinare i saken, har klinikken ei uløyst utfordring pr. i dag på om lag 6 mill. kroner i høve tildelt ramme for Vi vurderer det difor som ein reel risiko at tildelt ramme ikkje er tilstrekkeleg for å drifte området i Dette er ikkje teke inn i utfordringsbilete over. Utviklingsplan Arbeidet med utviklingsplanen for HMR HF vart vedteken i desember På dette grunnlaget vedtok ein oppstart av tidlegfasa for Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal i februar Første fasa i tidlegfasa er idéfasa som skal vedtakast i desember Her skal tomteval, innhald av medisinske funksjonar og førebels areal og økonomiske storleikar bli styrehandsama og gitt som tilråding til HMN. Helse Midt Norge RHF har løyvd 15 mill. kroner til arbeidet i 2014, og vidarefører dette for Med vedtak om idéfasa i desember 2014, kan ein gå vidare inn i konseptfasa. Ei full konseptfase med hovudfunksjonsprogram, øvrig programmering og skisseprosjekt er stipulert til om lag 30 mill.

43 9 kroner. Konseptfasa vil i gjeldande tidsplan vare i 2015 og noko inni Det er difor naudsynt at ein får tilført 15 mill. kroner frå HMN også i Frå og med forprosjektet kan ein etter reglane utgiftsføre prosjektkostnadene som del av sjukehusinvesteringa. Det er såleis ikkje lagt inn noko auke til prosjektet i Økonomisk status pr. 31. oktober 2014 Helse Møre og Romsdal har ved utgangen av oktober eit økonomisk resultat som viser eit rekneskapsmessig underskot på 6,7 mill. kroner. Måler vi resultatet mot budsjett får vi eit negativt avvik på 69,4 mill. kroner. Resultatet i oktober månad viser ein svært positiv utvikling i høve til tidlegare månader med eit positivt budsjettavvik på 0,5 mill. kroner. Med utgangspunkt i den økonomiske utviklinga i oktober og ein del prosjektinntekter som framleis ikkje er inntektsført, reduserer vi prognosen for 2014 frå -12,9 mill. kroner til 7,75 mill. kroner. Målt i høve til resultatkravet for 2014 viser prognosen eit negativt avvik på 75 mill. kroner, mot eit negativt avvik på 80,2 mill. kroner i førre periode. Tabellen under viser avvik mot budsjett pr. månad i Som ein ser av grafen har det vert ein positiv utvikling i resultatet den einskilde månad med unntak av juni. Utvikling i resultat kan tyde på at det er ei meir positiv inngangshastigheit inn i 2015 enn inn i I tråd med forventningane og tidlegare signal viser lønskostnadene balanse ved utgangen av oktober. Den positive utviklinga i resultatet har også samanheng med nivå på dei pasientrelaterte inntektene. Allereie etter tre månader i år hadde vi eit avvik i dei pasientrelaterte inntektene på -15,1 mill. kroner. Ved utgangen av oktober var avviket -11 mill. kroner. Oktober månad viste meirinntekter åleine på 5,5 mill. kroner i dei pasientrelaterte inntektene. Avviket pr. klinikk er svært varierande. Dette er også ei utfordring i budsjettarbeidet. Oppsummering av utfordringsbilete Tabellen under viser ei oppsummering av utfordringsbilete for Summen av auka ramme for 2015, nye forpliktingar for 2015 og prognose 2015, viser den totale budsjettutfordringa for 2015 i høve til Økonomisk risiko knytt til integrering av ambulanseføretaket er ikkje teke med i den totale budsjettutfordringa. Dei ulike elementa i utfordringsbilete kan oppsummerast slik:

44 10 Auka ramme inntektsfordeling Nye forplikltingar Prognose Vurdering av den økonomiske situasjonen i klinikkane Den einskilde klinikk har ulike utfordringar når det gjeld budsjett Ved utgangen av oktober ser den rekneskapsmessige situasjonen slik ut og det er sett førebelse overskotskrav eller lette i kravet til den enkelte klinikk: Avvik budsjett pr Avvik Budsjett Oversk (-)/ undersk(+) (D01) stab og fellesavdelinger (D017) Klinikk for drift og eiendom (D02) Klinikk for kirurgi Ålesund (D03) Klinikk for kirurgi Volda (D04) Klinikk for kirurgi Molde (D05) Klinikk for kirurgi Kristiansund (D06) Klinikk for medisin (D07) Kvinneklinikken (D08) Klinikk for diagnostikk (D10) Klinikk for barn og unge (D11) Klinikk for rehabilitering (D12) Klinikk for psykisk helsevern (D13) Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling SUM Som ein kan sjå av tabellen er det overskot på stabs- og fellesavdelingar, klinikk for drift og eigedom og klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling. Resten av klinikkane har eit underskot ved utgangen av oktober Administrerande direktør har vurdert det som vanskeleg å gå i balanse for enkelte klinikkar med dei rammetilhøva dei har i Det er difor sett overskots/ underskotskrav til einskilde klinikkar. Klinikkane har arbeidd ut frå desse førebelse rammene. Som ein kan sjå av tabellen over, er summen av det førebelse kravet eit samla underskot på 15,5 mill. kroner i høve til budsjettrammene for Ein er dermed ikkje i hamn med dei budsjettrammene som er gjeve ut til klinikkane og stab. Nye interne utfordringar i klinikkane på 15 mill. kroner er føresett at ein må løyse innanfor dei rammene som førebels er tildelt. Naudsynte tiltak utover førebelse tildelte rammar til klinikkane, stab og fellesavdelingar kan oppsummerast slik. Auka ramme inntektsfordeling Førebels ramme til klinikkane, stab og fellesavdelingar i høve til Nye forpliktingar Interne forpliktingar i klinikkane (ligg innanfor tildelt ramme) Restutfordring ikkje fordelt Som ein kan sjå av tabellen over ligg det igjen ei uløyst utfordring på 39,8 mill. kroner utover dei krava som allereie er stilt til klinikkane.

45 Tiltak for å kome i balanse 11 Klinikkane jobbar med ei rekkje tiltak for å kome i balanse. Tabellen under viser ei oppsummering på hovudpost over inntekt/ kostnadsområde det jobbast med for å kome i balanse. I tillegg har klinikkane nokre interne utfordringar som aukar utfordringsbilete i 2015 utover den prognosen som er skissert for Totalt har klinikkane summert nye utfordringar i 2015 til 15 mill. kroner. Ekstra utfordringar er presentert som ei eige line i det totale utfordringsbilete for føretaket. Utfordringsbilete 2015 Auka inntekter Reduserte Reduserte varekostnader lønskostnader Andre tiltak Gjenståande utfordring Klinikk for kirurgi Ålesund Klinikk for kirurgi Volda Klinikk for kirurgi Molde Klinikk for kirurgi Kristiansund Klinikk for medisin Kvinneklinikken Klinikk for diagnostikk Klinikk for barn og unge Klinikk for rehabilitering Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling Klinikk for prehospitale tenester - - SUM Som ein kan sjå av tabellen over manglar det framleis tiltak i klinikkane for 9,5 mill. kroner i høve til dei førebelse rammene klinikkane har fått. Det har også vore jobba med fleire fellestiltak for å sikre ytterlegare innsparing utover det som er lagt i resultatkravet til klinikkane. Sengereduksjon som følgje av forbetringstiltak Administrerande direktør viser til styresakene 2014/42 og 2014/63 der det vert orientert om arbeidet som er igong i klinikkane for å sikre god kvalitet på tenestene kombinert med effektivisering. Desse tiltaka inneber betre pasient- og behandlingsforløp inkludert reduserte liggetider, dreiing av meir aktivitet over frå døgnopphald til dagbehandling og poliklinikk, overgang frå døgnopphald på sengepostar til pasienthotell og reduksjon av talet på utskrivingsklare pasientar. Arbeidet i klinikkane for å oppnå dei ovannemnde driftsomleggingane, har resultert i konkrete planar for sengereduksjon ved Kristiansund, Molde og Ålesund sjukehus. Slik sengereduksjon samsvarar godt med «benchmarking» som viser at Helse Møre og Romsdal har eit potensiale for omlegging av drifta. Den planlagde sengereduksjonen fordeler seg slik: Kristiansund sjukehus - 4 senger Molde sjukehus 19 senger Ålesund sjukehus 21 senger Samla framlegg til sengereduksjon i somatikken er 44 senger. Framlegget til sengereduksjon ved dei tre sjukehusa gjeld alle dei somatiske klinikkane. Ved Molde og Ålesund sjukehus har ein arbeidd for at sengetalsreduksjonen vart samorda og koordinet slik at reduksjonen ikkje skjer ved stenging av enkeltsenger i sengepostar. Dette for å unngå små ressurskrevjande og ineffektive sengepostar. Eigne arbeidsgrupper har utarbeidd framlegg til slik samordning og omorganisering av sengepostar ved desse to sjukehusa. Framlegga inneber reduksjon av ein sengepost ved kvart sjukehus.

46 12 Gjennomføring av framlegget til omstrukturering av sengepostar og avvikling av ein sengepost ved Molde og Ålesund sjukehus er utfordrande. I Ålesund er det ein føresetnad at omlegginga vert kombinert med heving av aldersgrensa på barne- og ungdomsavdelinga frå år og at ein etablerer ei ortogeriatrisk eining. Det er også behov for å utgreie observasjonssenger ved sjukehuset. Ved Molde sjukehus må ein etablere pasienthotellsenger (i ledige lokale etter medisinsk overvaking) og felles dageining for medisinsk og nevrologisk avdeling samlokalisert med nevrologisk sengepost. Framlegga til omorganisering av sengepostar og sengereduksjon ved Molde og Ålesund sjukehus er ROS-analyserte. I ROS-analysane kom det fram fleire forhold som har skapt bekymringar både i leiargruppa og i fagmiljøa. I høve til totaliteten i prosjekta vurderer ein samla risiko som stor for at det kan oppstå driftssituasjonar som gjer det vanskeleg å oppretthalde fagleg forsvarleg drift. Dette er i hovudsak knytt til at kompetanse vil forsvinne og at resultatet kan verte lågare aktivitet. I tillegg inneber bygningsmessige tilhøve at ein også får mindre tal einerom og mindre fleksibilitet i bruken av senger og areal. Dette vil kunne gi store utfordringar i samband med stort pasienttilstrøyming og i periodar med epidemiar. ROS-analysane ligg som vedlegg. Sengereduksjonen er eit viktig prosjekt både som forbetringsarbeid i tråd med strategi 2020 og for å realisere budsjettføresetnadane for Med bakgrunn i ROS-analysane og utfordringane ein vil ha i å iverksetje kompenserande tiltak i samband med forslag om reduksjon av ein sengepost ved kvart av dei to sjukehusa. Med bakgrunn i dette vert det no opp til klinikkane om ein finn det forsvarleg å omorganisere sengepostane og redusere ein sengepost ved Molde og Ålesund sjukehus, eller ein vel å realisere sengetalsreduksjonen ved uttak på fleire sengepostar. Administrerande direktør står fast ved at ein samla skal redusere med 44 somatiske senger etter same fordeling som gitt ovanfor. Ein sengereduksjon på 44 senger inneber ei nedbemanning. Det eksakte talet på reduksjon i tal tilsette er førebels ikkje klart. God dialog med tilsette og involvering av tillitsvalde og vernetenesta i det vidare arbeidet, er avgjerande. Gjeldande retningsliner for omstilling og nedbemanning må nyttast, og Helse Midt-Norge sin omstillingsavtale skal følgjast. Målsettinga er at driftsomleggingane og sengereduksjonen skal iverksetjast seinast 1. mars Forventa kostnadsreduksjon knytt til prosjekta er ein heilårseffekt på 30 mill. kroner. Utover det som allereie ligg i noverande resultatkrav til klinikkane for 2015 er det ei målsetting at det skal hentast ut ytterlegare 10 mill. kroner i Stengings- og lavaktivitetsperiodar 2015 Helseføretaket har i alle år hatt eigne planar for ferieavviklinga. Dette inneber koordinert stenging og planlagt lavaktivitet ved kliniske avdelingar og seksjonar på det einskilde sjukehus, og på tvers av sjukehusa og institusjonane. Også rehabiliteringsinstitusjonane og DPS er omfatta av ordninga. Hensikta er best mogleg samordning av ferieavviklinga og god årsplanlegging som sikrar stabil drift resten av året, og reduserer behovet for ferievikarar og overtid/ekstrahjelp. For 2015 er ordninga med stenging og lavaktivitet i samband med ferieavviklinga, jul/nyttår og påske i hovudsak vidareført frå Den største endringa inneber at ein med bakgrunn i evalueringa av 2014, ikkje stenger Molde DPS (Knausen) sommaren Det er ikkje kalkulert med ytterlegare innsparingar på dette tiltaket i 2015 Bortfall av spisepause i arbeidstida Leiargruppa i Helse Møre og Romsdal har vedteke at alle einingar skal ordne arbeidet slik at spisepause som full fritid kan bli gjennomført som hovudprinsipp. Alle medarbeidarar i HMR skal på dagtid frå og med måndag til og med fredag ha krav på ein halv times kvilepause ekskl. arbeidstida, dvs. ubetalt spisepause.

47 13 Det vil likevel vere noen få unntak; 1. Andre ordningar avtalt i overeinskomst mellom HMR og ein arbeidstakarorganisasjon. 2. Tilsette med tilsettingsforhold som er verksemdoverdrege frå fylkeskommunen i Tilsette som har avvikande ordning avtalt i individuell arbeidsavtale. 4. Når arbeidet sin art er slik at krava i Arbeidsmiljøloven 10-9 ikkje kan oppfyllast. Spisepausar skal vere reell fritid. Dette inneber at dei tilsette kan forlate arbeidsplassen eller skal avvikle pausa på tilfredsstillande pauserom/kantine på den enkelte arbeidsstad. Arbeidsgjevar har ansvar for å organisere spisepausene. Det skal difor på alle einingar lagast ein plan for når spisepausa skal avviklast. Eksempelvis mellom kl og kl på dagtid. Pausene kan avviklast til dømes i to eller tre grupper, slik at dei ulike arbeidsplassane ikkje er ubemanna i samband med pauseavviklinga. Bortfall av spisepause vil også ha ein positiv økonomisk effekt. Tiltaket innførast frå 1. januar Det er ei målsetting å redusere kostnadsnivået med 5 mill. kroner på tiltaket. Dette kjem i tillegg til noverande resultatkrav til avdelingane. Overheadkostnader Klinikk for rus og avhengigheit og Klinikk for prehospitale tenester I samband med overføring av rusområdet til Helse Møre og Romsdal vart det lagt inn 1 mill. kroner i overheadkostnader til helseføretaket. Dette er ein del av overskotet til klinikken i dag. Overheadkostnadene er tenkt nytta til administrative kostnader som speglar seg i stabstenestene. Eit døme her kan vere løn- og rekneskapstenester. Denne avsettinga vil bli trekt ut av klinikken og stabsfunksjonane må gje tenester utan tilsvarande styrking i ramma. Tilsvarande problemstilling har vi frå når ambulanseføretaket blir splitta og ført over til sjukehusføretaka. Vi foreslår at 2 mill. kroner blir trekt ut av overført ramme for ambulanseområdet. Også innanfor dette området må direktøren sin stab gje tenester utan tilsvarande styrking i ramma. Totalt vil dette gje 3 mill. kroner til å dekkje utfordringsbilete for 2015 Endring i kostnadsvekter for 2015 Førebelse utrekningar frå Helsedirektoratet viser at endringar i kostnadsvekter for 2015 vil slå positivt ut for Helse Møre og Romsdal. Nytt utrekningsprogram (DRG-grouper) for 2015 er førebels ikkje kome. Det er difor vanskeleg å fastslå den konkrete effekten for HMR av nye kostnadsvekter. So snart denne er på plass vil vi køyre gjennom pasientaktiviteten for 2014 og rekne ut denne med vekter for regelverk for Tal frå Helsedirektoratet viser ei auke på ca 400 DRG-poeng eller om lag 8 mill. kroner. Auka inntekter må også her gå til å dekkje utfordringsbilete. Restutfordring Med dei tiltaka som er skissert over står vi att med omlag 14 mill. kroner som ikkje er fordelt mellom tiltak eller klinikk for Adminstrerande direktør rår til at dette blir fordelt pr. eining som ei ekstra utfordring fordelt etter tal tilsette. Aktivitetskrav 2015 For 2015 er det stilt ein forventning til Helse Møre og Romsdal i høve til aktiviteten ved helseføretaket. I statsbudsjettet for 2015 er det ikkje lenger sett noko øvre tak for aktiviteten. Det er difor ikkje noko i vegen for å ha en høgare aktivitet enn det som ligg i bestillinga so lenge ein kan vise til økonomisk balanse. Vi kjem tilbake til endeleg aktivitetsbudsjett i styresak i januar. Bestilling på tall DRG-poeng viser ei auke på 194 DRG-poeng i høve til bestillinga i Inne i bestillinga ligg allereie auka knytt til overflytting av kreftmedikament til ISF ordninga på 367 DRG poeng. Det er difor ikkje noko reel auke i DRG-poeng i bestillinga i høve til budsjett Mange av

48 14 tiltaka ute i klinikkane går på betre arbeidsprosessar og auka aktivitet. Sjølv om HMR ligg bak i høve til DRG-budsjettet for 2014 vil nok det endelege aktivitetsbudsjettet for 2015 ligge over bestillinga frå HMN. Tabellane under viser bestillinga under dei ulike fagområda. Bestilling somatikk Somatikk DRG-poeng Bestilling DRG-poeng Bestilling DRG-poeng Endring bestilling Prosentvis endring 0,3 % Bestilling psykisk helsevern barn og unge Barn og unge PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet prog PH-aktivitet forventet Prosentvis endring ,0 % Bestilling psykisk helsevern vaksne Vaksne PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet prog PH-aktivitet forventet Prosentvis endring ,2 % Bestilling TSB Møre og Romsdal HF Bestilling 2014 Forventing 2015 %-endring Antall utskrivninger % Antall oppholdsdøgn % Antall v-konstultasjoner % TSB-aktivitet % Investeringar Helse Møre og Romsdal vil få vedteke sine investeringsrammer gjennom vedtak i styresak om endeleg resultat- og investeringsbudsjett 2015 som leggjast fram for styret i Helse Midt Norge RHF 6. februar Det er likevel slik at delar av investeringsramma for 2015 er stadfesta gjennom det resultatkravet som er gjeve i samband med inntektsfordelingssaka. Tabellen undre viser resultatkravet for Helse Møre og Romsdal for HMR Resultatkrav Krav knytt til investeringar Endring i driftskreditt Korreksjon for førebelse pensjonskost Helse Møre og Romsdal har fått eit resultatkrav på 76,6 mill. kroner for I tillegg har føretaket fått høve til å trekkje 25,2 mill. kroner på driftskreditten for å sikre eit investeringsnivå på høgde med dei andre sjukehusføretaka i Helse Midt Norge. Korreksjonen for førebelse pensjonskostnader skuldast at vi gjennom basisramma har fått tilfør 1,8 mill. kroner meir til føremålet enn kva realauka til pensjonskostnader er rekna til.

49 15 Det er dermed sett av 100 mill. kroner til investeringar for I tillegg vil det kome regionale investeringsmidlar som til dømes brann- og inneklimatiltak ved Lundavang. Dette vil ikkje vere klart før i februarsaka til styret i Helse Midt Norge. Den totale investeringspotten skal disponerast både til HMS, bygg, MTU og basisutstyr. Under har vi omtalt utfordringar på investeringar innanfor einskilde områder. Medisinteknisk utstyr Det har tidlegare vore signalisert at behovet for medisinteknisk utstyr er høgt. I 2014 har det hovudsakeleg blitt investert i utstyr knytt til samanbrot og utstyr der det har vore løyvd midlar frå tidlegare år(etterslep). Alle klinikkane har meldt inn behov for naudsynt medisinteknisk utstyr for Denne lista summerer seg til 137 mill. kroner. Ved investeringar i nytt og stadig meir avansert medisinsk teknisk utstyr, oppstår det behov for ombygging/tilpassing/utviding av eksisterande lokale og gjerne også anna infrastruktur som straum, vatn/avløp, ventilasjon, kjøling mv. Kostnadene ved slike tilpassingar varierer svært mykje, alt frå nokre til mange millionar kroner. Som døme kan ein nemne at ombygging for ny MR ved Ålesund sjukehus er kostnadsrekna til 7 mill. kroner medan sjølve maskinen har ei kostnadsramme på kr 10,0 mill. I 2015 vil behovet for investeringar innanfor nemnde kategori vere på om lag kr 15,0 mill. Kritisk infrastruktur/beredskap Med kritisk infrastruktur meiner ein mellom anna straumforsyning under dette også naudstraum, kommunikasjonssystem som tekniske anlegg, brannsentral, SD-anlegg, sjukesignalanlegg, personsøkjarsystem, nye telefonsentralar mv. Ei mellombels oversikt viser eit investeringsbehov innanfor desse områda på minimum 20 mill. kroner. Kostnadsoverslaga er ikkje detaljerte og det vil vere behov for å prosjektere dei ulike tiltaka før nøyaktige kalkylar kan utarbeidast. HMS-tiltak bygg Helse Møre og Romsdal HF har som dei fleste andre offentlege instansar, store etterslep på vedlikehald av eksisterande bygg og anlegg. Manglande vedlikehald gir over tid dårlege og til dels nokre helseskadelege forhold for våre tilsette. I rammene gitt til helseføretaket frå Helse Midt-Norge RHF, er det årleg løyvd midlar til HMS-tiltak bygg. Som følgje av vår økonomiske situasjon har det likevel ikkje vore mogleg å investere i nemnde tiltak i Fleire tiltak er likevel gjennomført i år der ekstraordinære budsjettmidlar til vedlikehald har vore nytta som finansieringskjelde. Det er nokre tiltak som går igjen i rapportane frå klinikkane; utbetring av ventilasjonsanlegg, tiltak for å redusere temperatur, varsel om og utbetring av fuktskadar, varsel om sopp og råte som konsekvens av gamle fuktskadar, reduksjon av støy i arbeidslokale frå nødvendig utstyr, innkjøp av nye elektriske pasientsenger og pasientheisar for å unngå belastningsskadar, vern mot smitte ved utbetring og oppretting av nye isolat og sputumrom, etablering av skalsikring for å hindre at uvedkomande får tilgang til sjukehusa, etablering av vekterteneste for å skape trygge arbeidsforhold for våre tilsette særleg i akuttmottaka. Også behov for meir areal er meldt inn som HMS-tiltak da lokale for mange klinikkar/avdelingar/seksjonar er for små til å få organisert arbeidet på ein god måte. Investeringsbehova er mellombels stipulert til mange titals millionar kroner. Det vil også her vere behov for å detaljprosjektere dei ulike tiltaka før kalkylar blir utarbeidd. Nokre av tiltaka som er meldt inn hausten 2014 ligg i gråsona mellom HMS-tiltak for våre tilsette og tiltak knytt til pasientsikkerheit.

50 16 Ombygging av eksisterande areal Pasientbehandlinga er i stadig endring og dette gir behov for meir fleksible lokale. Det vil i 2015 bli arbeidd aktivt med arealdisponeringa ved sjukehusa for å få ei mest mogleg fleksibel og effektiv bruk av lokala. I tillegg til større grad av fleksibel bruk av lokala, kjem nye krav og standardar særleg til definerte lokale, t.d. sterilsentral og isolat. Ombyggingar er ofte svært omfattande og spesielt vanskeleg å budsjettere som følgje av uføresette forhold knytt til kapasitet og slitasje på infrastrukturanlegga. Ut frå dei tiltaka som vi no kjenner til, vil det vere behov for ei investeringsramme i 2015 på om lag 30 mill. kroner Etablering av parkeringsplassar både for pasientar og tilsette Behovet for parkeringsplassar er langt større enn talet plassar som er etablert. Det er innført betalingsordning for parkering ved sjukehusa i Kristiansund, Molde og Ålesund - eksterne selskap handterer betalingsordning på vegne av helseføretaket. Særleg ved Volda sjukehus der det heller ikkje er etablert betalingsordning for parkeringa, er mangel på parkeringsplassar kritisk for pasientbehandlinga. Pasientar kjem svært ofte for seint til avtalt time noko som medfører redusert inntekt for dei aktuelle avdelingane/klinikkane. Det er utarbeidd kostnadsoverslag for fleire ulike alternative løysningar i Volda. Kostnadane varierer mellom nokre opp til 12,0 mill. kroner. Sistnemnde sum er knytt til eige parkeringshus. Ved Ålesund sjukehus ligg det også planlagt parkeringshus på eige område slik at kapasiteten til kan aukast. Kostnadane er i rekna ut i detalj, men basert på kostnadsoverslaget i Volda vil eit parkeringshus koste om lag mill. kroner. Investeringskostnadane kan finansierast gjennom betaling frå dei tilsette med tildelt parkeringsplass. Det er i dag berre tilsette ved sjukehuset i Ålesund som betaler for å nytte opparbeidde parkeringsplassar og tildeling av p-plassar skjer etter etablerte reglar. Tilsvarande ordningar må vurderast ved dei andre sjukehusa i helseføretaket. Betalinga skal nyttast til drift og utvikling av parkeringstilbodet for tilsette. Basisutstyr Basisutstyr kan definerast som alt utstyr med unntak av MTU. Innanfor denne «samleposten» ligg m.a. pasientsenger, pasientheisar, bekkenspylerar, utstyr til kjøkken og kantine, inventar til fellesområde som venterom og garderobar, vaskemaskinar, badekar mv. Dei siste åra har helseføretaket kjøpt inn t.d. pasientsenger for om lag kr 5,0 mill. og behovet for ytterlegare investeringar er enno stort ved alle dei fire sjukehusa. Med bakgrunn i allereie innmeldte behov for basisutstyr, vil «øyremerka» investeringsmidlar på 7-10 mill. kroner i 2015 vere eit steg i riktig retning for å få løyst utfordringane innanfor dette området. Behov for meir areal/nybygg og eventuelt kjøp av bygg Ved Ålesund sjukehus blei det for nokre år sidan etablert kommunal legevakt og overgrepsmottak i eit eige tilbygg. Helseføretaket har i den seinare tid fått høve til å kjøpe bygget frå Ålesund kommune da deira funksjonar i bygget vil bli flytta til Åse sjukeheim etter ombygging og rehabilitering, truleg i løpet av første halvår Kjøpesum er ikkje avklart. Også bygget aust for administrasjonsbygget i Ålesund kan vere aktuelt å kjøpe mellom anna for å sikre at tilstrekkeleg areala i sjukehuset blir nytta til direkte pasientbehandling og at anna aktivitet dermed kan flytte ut av sjukehuset. Dersom det ikkje er mogleg å kjøpe eksisterande bygg som supplement til sjukehusbygga, vil det vere aktuelt å planleggje eigne tilbygg/påbygg ved dei ulike sjukehusa. Det er førebels ikkje lagt fram konkrete tiltak for slike investeringar. I samband med implementering av ambulanseføretaket, er det avdekt behov for nye lokale til sjukehusnære ambulansestasjonar i Kristiansund, Molde og Ålesund. Kostnadsoverslaga i Kristiansund og Molde viser eit investeringsbehov på om lag 10 mill. kroner. I Ålesund kan det vere aktuelt med oppføring av eige bygg til ambulansestasjonen utan at kostnadane ved ei slik investering

51 er synleggjort. Investering i 2015 ved Ålesund sjukehus vil likevel ikkje vere aktuelt. I Volda er ambulansestasjonen etablert i modulbygg på sjukehuset. Helseføretaket eig modulane. Her er det nokre utfordringar knytt til kontorlokale og garderobeforhold spesielt som må finne si løysning. Helseføretaket vil i 2015 ha relativt store kostnadar knytt til ekstern leige av lokale til ambulansestasjonane i Kristiansund, Molde og Ålesund. 17 Avslutning Budsjettet for 2015 byggjer på føresetnadene rundt gode pasientforløp og arbeidsprosessar. Tal frå Samdata viser at det framleis er potensiale i Helse Møre og Romsdal for å dreie meir aktivitet frå døgn til dag og reduksjon i talet på senger. Hovudtiltaka i budsjettet bygger difor på å auka inntekter gjennom meir effektiv utnytting av dagens kapasitet og reduksjon i stillingar gjennom sengereduksjon. Det vil bli jobba vidare med å finne tiltak for restutfordringa som står igjen på klinikkane og for å sikre ein god prosess knytt til sengereduksjon. Endeleg budsjett for 2015 vil bli lagt fram for styret i januar.

52 Risiko- og sårbarhetsanalyse av reduksjon av døgnplasser ved Molde sykehus Innledning Den økonomiske situasjonen i HMR HF krever kostnadsreduserende tiltak i hele organisasjonen Klinikkene har fått i oppdrag av adm.dir å redusere sengetallet ved sjukehuset i Ålesund og sykehuset i Molde Som følgje av diskusjonen vår i sist leiarmøte, der vi ikkje klarte å kome fram til eintydige konklusjonar knytt til sengetalsreduksjon, set eg ned to arbeidsgrupper som skal lage eit forslag til ompakking av sengepostane ved Molde og Ålesund sjukehus. Helge Ristesund vil leie ompakkingsprosjektet i Molde, medan Fredrik Møller-Christensen vil leie arbeide i Ålesund. Desse to vil ha mine fullmakter til å drive fram arbeide mot ein konklusjon. Målsettinga er klar -det skal reduserast med ein sengepost ved kvart av sjukehusa. Totalt skal vi oppnå ein sengereduksjon på 50 senger, der utgangspunktet er 25/25 senger ved kvart sjukehus. Det skal reduserast med samla 30 kirurgiske senger (kirurgi, ortopedi, gyn., ØNH) - 15 ved kvart sjukehus og 20 medisinske senger (medisin og nevrologi). Den nedsatte arbeidsgruppene som har vurdert muligheten i Molde har utarbeidet et notat til adm.dir datert Det ble som et ledd i prosessen besluttet å gjøre en RoS-analyse av forslaget slik det framkommer i notatet. RoS-analyseprosessen er gjennomført med svært kort innkallingstid, 3 timers RoSanalysemøte og kort tid for verifisering og etterarbeid. Rapporten vil allikevel omfatte de risikoområder som analysegruppen har pekt på i møtet og gjennom innspill under etterarbeidsfasen Analysen er gjort med utgangspunkt i prinsippene i NS 5814:2008. Tall i parentes er relatert til standarden. Risikoakseptkriterier Risikoakseptkriterier for de kliniske prosessene er gitt i lover, forskrift, kliniske retningslinjer og veiledere for utøvelse av spesialisthelsetjenester. Risikoakseptkriterier for klinikk er gitt i allment akseptert klinisk kunnskap Risikoakseptkriterier for arbeidsmiljø er gitt i lover og forskrift for helse, miljø og sikkerhet og arbeidsavtaler Det refereres til konkrete akseptkrav i teksten der dette har direkte betydning i risikovurderingen. (3.1) Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering

53 Prosjektleder for «ompakking» i Molde sykehus har initiert RoS-analysen. Målsettingen med analysen er å identifisere risiko knyttet til de utarbeidede forslagene til ompakking av sengekapasiteten. Det skal identifiseres risiko for pasientbehandlingen (klinikk, logistikk), arbeidstakerforhold og evt andre forhold som framkommer i analyseprosessen. Det er videre et mål å identifisere risikoreduserende tiltak. Rapportens innhold går tilbake til prosjektets og skal inngå i prosjektets avslutningsfase fram mot endelig innstilling. Rapporten vil følge beslutningsprosessens dokumenter som vedlegg (3.2) Organisering av arbeidet (RoS) Denne konkrete risikovurderingen er initiert av prosjektleder Helge Ristesund. Interessentanalyser er gjort av prosjektet. Det er representanter fra de berørte kliniske avdelinger i analysegruppen. Gruppen representerer ulike nivå i klinikkene, de sentrale profesjonene og oppfattes å ha tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle forhold som blir vurdert. I tillegg er det brukerrepresentant, tillitsvalgte og vernetjenesten Prosessveileder er ansatt i RHFog utlånt til HMR. Prosessveileder representerer ikke ledelsen i noen av organisasjonene. Prosessveiler har deltatt i noen endringsprosesser i HMR i 2014, men har ikke vært involvert i det aktuelle prosjektet. enhet Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Brukarrepresentant Prosessleder Deltakere Anne Kristin Eidem, barnepleier Rigmor Berge Sviggum, seksjonsleder Sonja Blenn, overlege Henrik Erdal, klinikksjef Grete Teigland, avdelingssjef Ann Helen Skare Arild Vassenden Risikovurderingen er gjort i et analysemøte og fulgt opp med supplerende datainnhenting og vurderinger med vekt på å gi et så komplett risikobilde som mulig. (3.3) Valg av metoder og datagrunnlag Risikovurderingene er basert på gjennomgang i semistrukturert dialog (tematisk struktur, med frie innspill). Analysegruppen drøftet problemstillingen basert på deltakernes kunnskap om tjenesten. Datagrunnlaget er innstillingen fra arbeidsgruppen og referanser som framkommer i RoSprosessen

54 (3.4) Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet er de døgnenhetene i Molde sykehus som er vurdert i prosjektet og den kliniske aktiviteten i de aktuelle enhetene Utgangspunktet før ompakking er beskrevet i rapporten datert og er illustrert i fig A Medisin A Kir B Medisin B Kir A Gyn Medisin OVA Barsel Nevrologen «potensial» Medisin Kirurgi Barsel OVA Nevrologi «ordninær» gyn Figur A: begreper i illustrasjonen er identiske med begreper i rapporten

55 Endringsforslaget slik det er beskrevet i rapporten datert er illustrert i fig B Medisin A Felles sengepost kir / med Hotell Kir A Medisin OVA Barsel «Ordinær» gyn Nevrologen Dag medisin/ nevro Medisin Barsel OVA Ø D Kirurgi Nevrologi D Reservert definerte diagnoser Ikkje-kir dag Hotell «ordninær» gyn Figur B: begreper i illustrasjonen er identiske med begreper i rapporten

56 (4) Risikoanalyser (4.1) Identifikasjon av farer* og uønskede hendelser** (4.2) Analyse av årsak og sannsynlighet (4.3) Analyse av konsekvens (4.4) Beskrivelse av risiko vurderes samlet i hvert tematiske kapittel *Begrepet farer relateres i RoS-analysen til mulige negative hendelser **Begrepet uønskede hendelser i RoS-analysen til erfarte negative hendelser 4 A) trangboddhet og pasientmiks Forslaget fra prosjektgruppen legger til grunn at alle berørte klinikker skal redusere sengetallet og frigjøre personellressurser. Gruppen legger samtidig til grunn at sengetallsreduksjon ikke skal skje ved stenging av enkeltsenger i eksisterende sengeenheter fordi det er vanskelig å drive ressurseffektivt i mindre enheter og samtidig frigjøre personalressurser i hht målsettingen. Sengereduksjonen skal i tillegg frigjøre et geografisk samlet areal til pasienthotell med senger i en samlet lokalitet. De senger som bevares skal flyttes sammen til større enheter. Unntaket er nevrologisk avdeling hvor sengereduksjonen skal frigjøre areal til dagbehandling i nevrologi og medisin. Gjennomsnittlig beleggsprosent ved kutt av 6 senger, uten oppgradering av poliklinisk drift og dagbehandling ( se også andre kompenserende mekanismer under), og med samme antall innleggelser som i dag, er beregnet til 96%. Dette innebærer at innebærer høy utnyttelsesgrad av tilgjengelig rom. Det er fortsatt stor behov for sengekapasitet. Henvisningsmengden til sykehuset antas ikke å bli redusert, og behovet for å holde inntektsbringende aktivitet på høyets mulig nivå er fortsatt stort. Det er foreslått tiltak for å redusere liggedøgnbehovet (se senere), men det vil ikke redusere sengebehovet tilsvarende antall senger som blir avviklet eller evt gjøres utilgjengelig av logistikkmessige hensyn (se de to neste faremomentene punkt). Beleggsprosenten antas som følge av dette å være høy Analysegruppen identifiserte følgende fare: Det er fare for at en samlet reduksjon av sengetall og pakking av sengeposter medfører trangboddhet og logistikkutfordringer Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer fleksibel bruk av tilgjengelig areal. Sengerommene vil i hovedsak være flersengsrom. Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer konkret tilgang til rom

57 som kan disponeres som enerom og til pasientkombinasjoner på flersengsrom (ut fra dagens bruk av lokalene er reduksjonen fra 25 enerom til 14 enerom). (Det legges til at det ikke er gjort en endelig egnethetsvurdering av areal til ny dagbehandlingsavdeling, og at det påpekes i analysen det er knyttet noe usikkerhet om den foreslåtte løsningen blir funksjonell ) Sengepostene må ta imot pasienter med stor grad av ulikhet i behov (heretter kalt pasientmiks). Ved kobling av ulike fagfelt inn i samme areal vil det kunne oppstå pasientkombinasjoner med motstridende behov. Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til trangboddhet: Det er fare for at uheldig pasientmiks kan gi faglig redusert kvalitet De uheldige kombinasjonene av behov kan ha medisinskfaglige begrunnelser, pasientdefinert og knyttet til etiske vurderinger. Pasienter kan selv signalisere ha behov for å være alene for eksempel pga livstruende sykdom (for eksempel døende pasienter). Dette poengteres spesielt sterkt av brukerrepresentant i analysegruppen. Sykdommens art kan kreve at pasienter holdes adskilt i egne rom. Dette kan være isolering ved smittsomme sykdommer, isolering av særdeles infeksjonsutsatte pasienter eller behov for å skjerme urolige og forvirrede pasienter. Inngrepenes art kan medføre behov for å holde pasienter adskilt. Pasienter som er særlig utsatt for infeksjoner (for eksempel nyopererte ortopediske pasienter) skal av hensyn til forurensningsfare ikke dele areal med pasienter som utgjør forurensningsfare, for eksempel pasienter med infiserte sår. For gynekologiske pasienter vil som eksempel være faglig-etisk betenkelig å plassere barselkvinner sammen med pasienter som for eksempel har mistet mulighet til å få barn pga av sykdom / abort. Analysegruppen peker på at den generelle utviklingen mot mer dag og poliklinikk medfører at pasienter med innleggelsesbehov i større grad enn tidligere krever spesielle hensyn fordi de er medisinsk sett dårligere. Sjansen for slike uheldige logistikkutfordringer øker som følge av dette. Konsekvensen av trangboddhet i kombinasjon med pasientmiks kan gi redusert kvalitet i tilbudet. Alvorligheten av kvalitetsbrist vil variere etter hvilke problemkombinasjoner som må løses. Analysegruppen peker på at noen kombinasjoner ikke kan gjennomføres uten brudd på det medisinskfaglige forsvarlighetskravet (spesielt relatert til smitteregimer) Konsekvensen av ikke å kunne gjøre tilpasninger til personlige og medisinskfaglige behov kan være svært alvorlig Dagens bygningsmessige standard tilsier at heller ikke i dag er ideelle løsninger. Molde sykehus har kjente utfordringer med får enerom, få rom med egne bad og til dels utdatert infrastruktur. Pasientmiks er også i dag en utfordring fordi pasienter har sammensatte sykdommer som i prinsippet tilhører ulike fagfelt, og mange av de individuelle behovene kan oppstå innenfor samme fagfelt Samtidig kan problemer i større grad løses hvis det er flere rom tilgjengelig pr pasient. Sannsynligheten for at fortetting av pasientarealene gir logistikkmessige utfordringer som påvirker faglig kvalitet vurderes av analysegruppen som stor

58 Avdelingen har etablert ansvars- og prioriteringsmekanismer i alle logistikkprosesser slik at de med størst behov får prioritet til de tilgjengelige muligheter. De fleste uheldige kombinasjoner er kjent for personalet, og kan danne grunnlag for å fatte beslutning før uheldig kombinasjon oppstår. Det kan være behov for å prioritere ned enkeltpasienter for å frigjøre plass (for eksempel sende hjem pasient). Det kan være behov for overflytting av pasienter etc for å redusere risiko. Dette reduserer sannsynligheten for at det oppstår medisinskfaglige uforsvarlige situasjoner. Selv om reduksjonen tilsvarer ledig kapasitet, vil reduksjonen kunne redusere intern fleksibilitet i bruk av plassene og mulighet avdelingen har for å ta unna topper i henvisningsstrømmen. Fortetting av sengepostarealene i kombinasjon med pasientmiks gir høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig kvalitet. Risiko for mediskfaglig uforsvarlige situasjoner er vurdert lav pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Kompenserende mekanismer. Analysegruppen peker på at det er identifisert behov for å gjennomgå behov og muligheter for å seksjonere ressursene (rom, areal) og pasienter innenfor enhetene. Denne vurderingen vil bli gjennomført med målsettingen om å redusere risiko. Uklarhet om resultatet gjør at vurderingen av risiko opprettholdes. Gruppen peker på mulighetene som ligger i etablering av pasienthotell. Hotellet er bemannet døgnet rundt, er nært knyttet til sengepostarealene og kan øke muligheter for gode pasientlogistikk-løsninger. Funksjonalitet øker hvis det etableres mottaksrom i hotellet. Det ble fra gyn spesielt pekt på behov for å etablere undersøkelsesrom og pasientrom for å sikre god logistikk og tilstrekkelig kapasitet Gruppen peker på pågående arbeid med forbedring av pasientforløpene i de ulike fagfeltene. Det pekes spesielt på behovet for å ytterligere øke poliklinikktilbudene. Ved for eksempel å etablere anestesipoliklinikk kan pasienter møte direkte til operasjon. Det kan gi kortere liggetid og mindre press på døgnsenger. Gruppen framholder at den foreslåtte koordinatorrollen er av vesentlig betydning, og at denne vil optimalisere logistikken. Dette kan underbygges med erfaring fra tilsvarende funksjoner som allerede er etablert. Leger i gruppen påpeker at logistikkutfordringene også er utfordring på natt og helg når koordinator ikke er til stede. Det foreslåes å gjennomgå systemer for logistikk (klar myndighetsroller, hjelp til overføringer, bruk av AMK og lignende) som sikrer logistikkstøtte natt og helg. Gruppen poengterer at det vil være lettere å finne gode logistikkløsninger dersom planprosessene er i forkant av sitasjoner. Gruppen peker på behov for å øke legebemanning for å sikre effektive forløp Gruppen peket på at investering i nytt avansert teknologisk diagnostisk utstyr (for eksempel coronar CT) kan gi raskere konklusjoner ved utredning og dermed medvirke til å redusere liggetid. Det vises til positiv erfaring med ekstra MR-kapasitet for nevrologiske pasientforløp.

59 Gruppen påpeker at prosesser som henger sammen må vurderes sammen. Det må vurderes bygningsmessige tiltak utenfor døgnpostene slik at det muliggjør effektiv poliklinikk. Effektiv poliklinikkprosesser antas å avlaste sengeposter. Videre peker gruppen på at de fleste system som berører logistikk må gjennomgås. Det vises til at etablerte systemer for operasjonslogistikk må gjennomgås for å tilpasses ny organisering av sengekapasitet Gruppen pekte på potensialet som ligger i å frigjøre kapasitet fra utskrivningsklare pasienter. Tall fra 2014 viser at det er varierende antall utskrivningsklare pr mnd. For sykehuset tilsvarer denne kapasitetsreserven opp til to senger pr døgn. 4 B) Risiko knyttet til etterspørselstopper Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at fortetting av sengepostene reduserer mulighet for å møte etterspørselstopper Det vil i mange fagfelt være varierende pasientstrømmer. Det kan være sesongvariasjoner, ofte knyttet til influensaperioder. De elektive pasientstrømmer kan til en viss grad styres, men andelen elektive pasienter utgjør om lag 30% av pasientene, og effekten av å styre det elektive løpene er begrenset. Uavhengig av årsak til etterspørselstopper vil konsekvensen av sengereduksjonen være redusert mulighet for å møte toppene. Også i dagens drift er etterspørselstopper et problem Sengereduksjonen slik den er foreslått er i underkant av 20%. Konsekvensen vurderes som stor for at etterspørselstopper vil medføre hardere prioriteringer, og spesielt gå på bekostning av elektiv virksomhet. Sannsynligheten for at en får etterspørselstopper i løpet av året er, basert på erfaring, stor. Det anslåes opp 5-10 topper pr år, med noen færre store topper. Muligheten for å overføre pasienter til annen avdeling, eller annet sykehus er ofte redusert ved sesongvariasjoner fordi også andre enheter/sykehus har de samme utfordringene. Tjenestetilbudets faglige prioriteringsmekanismer gjør at sannsynligheten for at ikke pasienter med størst behov får hjelp er lav Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørselstopper er stor som følge av sengetallreduksjonen Kompenserende mekanismer. Kompenserende mekanismer er knyttet til gode logistikkløsninger og tilsvarer tiltakene i 4A (over) I tillegg er bruk av areal i dagavdelingen i nevrologisk avdeling og i ekstreme perioder omdefinere pasienthotellet til sengepost. Dette gir en mulighet for å sikre forsvarlig tilbud til pasientene

60 Ved etterspørselstopper som ikke rammer andre sykehus kan pasienter overføres til andre sykehus. Mekanismene er intakte. Det vises til erfaring med planlagt overføring også til sykehus i andre helseforetak. 4 C) Risiko knyttet til fristbrudd Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for økt fristbrudd Konsekvensen av en mulig nedsatt kapasitet i elektiv behandling er fristbrudd. I hht til krav fra eier er konsekvensen alvorlig. Sannsynligheten for at fristbrudd oppstår som direkte følge av sengereduksjonen er lav fordi de fleste fristbrudd er knyttet til poliklinikk/dagbehandling. Det påpekes derimot at interne frister som er satt for å følge opp med døgnsengskrevende tiltak (for eksempel operasjon) innenfor pasientforløp kan bli brutt Risiko for fristbrudd ihht styringskrav fra eier vurderes som lav som direkte følge av sengekapasitets-reduksjonen. 4 D) Risiko knyttet til barn i sykehus Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at lovregulerte krav til organisering av barns opphold i sykehus ikke kan etterleves Konsekvensen av trangboddhet gjør at det kan være vanskelig å imøtekomme krav om enerom/ rom med plass til foreldre /barn. Brudd på lov er alvorlig konsekvens Utfordringen med barn er ent daglig utfordring. Sannsynligheten for at en ikke oppfyller de lovregulerte kravene er usikker. I utgangspunktet skiller ikke lovkravene på alder, og alder kan ha stor betydning for hvordan en kan løse logistikken. Personer nært voksen alder har andre behov en mindre barn. Bekymringen i analysegruppen er rettet mot de minste barnas behov for å ha foreldre i samme rom, og at de minste barna ikke skal oppleve å dele rom med andre syke voksne. Det er usikkerheten i gruppen om tolkning av lovkravene. Det ble under møtet innhentet opplysninger om hvilke praksis som er etablert ved barneavdelingen. Uavhengig av juridisk regulering peker analysegruppen på at trangboddhet og pasientmiks slik den er omtalt i 4A vil være det samme for dette særlige pasientbehovet. Risiko vurderes som 4A. (Dette risikoområdet krever en nærmere utsjekking) 4 E) Risiko knyttet til sommerstenging av føde

61 Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at Molde ikke kan ta imot fødende fra Kristiansund når Kristiansund sykehus skal avvike sommerstenging Konsekvensen av at Molde ikke kan ta alle fødende fra Nordmøre og Romsdal 4 uker er at kostnadsgevinst ikke kan tas ut, og at avvikling av ferie i Kristiansund blir ressurskrevende for de ansatte. Analysegruppen peker på at aktiviteten i Molde om sommeren på mange områder er lav (eks dagavdeling) og at det er mulig å finne ledig kapasitet til fødende Sannsynligheten vurderes lav for at en ikke får avviklet sommerstenging i Kristiansund. Risikoen for at en ikke får avviklet sommerstenging av føde i Kristiansund er lav 4 F) Risiko knyttet til kompetanse Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at sykepleiergruppen har for lav kompetanse på mange pasientproblemstillinger i en sengepost med pasientmiks mellom fagspesialiteter Sykepleie i sykehus er blitt spesialisert. Selv om sykepleiere har samme grunnkompetanse påpeker gruppen at behovene for kunnskap og ferdigheter i ulike fagspesialiteter forskjellig. Konsekvensen av ikke å ha tilstrekkelig kunnskap, og det allikevel gjennomføres prosedyrer/observasjoner, kan være alvorlig for pasienten hvis. I tillegg poengterer legegruppen at lavt kompetansenivå medfører tettere oppfølging av lege, og at dette blir et arbeidsbelastningsproblem, spesielt på natt. Det er anslått at opplæringssystemene i Molde er gode og at dette vil bli gjennomført ved sengeomleggingen på lik linje med nytilsettelser. Samtidig peker analysegruppen på at ferdighetsnivået for enkelte prosedyrer krever inntil 2 års erfaring. Selv om en seksjonerer noe vil en måtte behandle pasienter på tvers av egen bakgrunnskompetanse. Utfordringen avtar etter hvert som en får erfaring Sannsynligheten for at pasienter får feil behandling er avhengig av barrierene som bygges inn for å ikke utføre prosedyrer eller konkludere observasjoner uten faglig støtte. Sannsynligheten for at det gir avvik i gjennomføring av behandling er usikker. Det er antatt lavere sannsynlighet for at en utfører prosedyrer en ikke kan enn at en overser observasjoner en ikke vet at en skulle fange opp. Sannsynligheten for at det medfører merarbeid for personell med høyere kompetanse er høy, men det er samtidig et tegn på at personell setter grenser for kompetansenivå. Risiko for at en i en overgangsperiode har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko vurderes som høy

62 Kompenserende mekanismer. Gode opplæringsprogrammer vil redusere risiko. Det foreslåes å starte tidlig, bla snarlig å etablere hospiteringsordning. Programmet må inneholde praktiske øvelser Det påpekes at intensivert opplæring må fortsette ut over selve omleggingsperioden Alle bemanningsplaner må gjennomgås med tanke på ansettelser, og sammensetning av turnus. Det må være tilstrekkelig bemanningsfaktor (pleiefaktor) Prosedyresett og sjekklister må oppgraderes og gjøres tilgjengelig. Økt bemanning er foreslått som virkemiddel for å redusere fare for kvalitetsforringelse. 4 G) Risiko knyttet til utdanning av sykepleiere mfl Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til tilgjengelige praksisplasser f Det er fare for at Molde ikke kan oppfylle behov for praksisplasser for sykepleier og andre med nasjonale krav til praksis i sykehus Pga av sengetallsreduksjonen reduseres praksisplasser. På kort sikt går dette ut over pågående utdanningsløp, mens det på lang sikt har konsekvensen av for ettervekst på alle områder med sykepleierbehov. Det påpekes at også kvalitet vil kunne gå ned når, og spesielt pga av utfordrende plassmangel for studenter Sannsynligheten vurderes høy for at kapasiteten går ned. Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet for sykepleiere og andre med krav til praksis ved sengepost er stor Kompenserende mekanismer. Det foreslåes å etablere praksisplasskoordinator for å bedre gjennomføringen av praksisperiodene. 4 H) Risiko knyttet til HMS Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til HMS Det er fare for at «sengepostpakkingen» kan gi ytterligere dårlig arbeidsforhold, Gruppen peker på at trangboddhet også for personalet kan medføre forringet arbeidsmiljø. Det pekes spesielt på inneklima og psykososialt stress som følge av trangboddhet, og i en overgangsfase problemer pga av ulike kulturer skal finne en tilpasning.

63 Konsekvensen er vanskelig å beregne objektivt, men opplevd dårlig inneklima defineres av analysegruppen som høy før omlegging Det er kjent at postene i dag har målbart redusert luftkvalitet, men en kjenner ikke om endringen endrer terskel på ventilasjonskapasitet og lignende som følge av omorganiseringen. sannsynligheten for at det blir merstress er vanskelig å beregne Risikoen for at får forverret HMS forhold er vurdert moderat. Kompenserende mekanismer. Følge opp HMS i lederlinjen. «Kurse» ledere for å forebygge / håndtere mulig uheldige stress-situasjoner Det poengteres fra prosjektleder at ombygging til pasienthotell muliggjør effektiv brannsikringstiltak uten stenging av poster fordi det skal tas i bruk allerede tomme lokaler Det foreslåes organisering av systemer for kollegastøtte 4 I) Risiko knyttet til personvern Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til personvern Det er fare for at trangboddhet medfører at opplysninger om pasient tilkommer personer som ikke har tjenstlige behov. Gruppen peker på at trangboddhet generelt gir mulighet for å gi personopplysninger gjennom samtaler som fanges opp av personer som ikke skal ha opplysninger. Det pekes spesielt på organisering av previsitter hvor ulike spesialister skal få tilgang til samarbeid med «felles sykepleiere». Det kan oppstå behov for å gi opplysninger til andre leger uten tjenstlige behov Redusert mulighet for enesamtale med pasient gjør det vanskelig ikke å gi opplysninger som blir hørt av medpasienter Konsekvensen er brudd på lov og er alvorlig Det er ikke tatt stilling til hvordan previsitt skal organiseres. Sannsynligheten for at den beskrevne faresituasjon kan oppstå er moderat dersom en lykkes med å organisere previsitt slik at uheldige situasjoner ikke oppstår. Leger som måtte få tilgang til opplysninger ut over det som er tilsiktet har fortsatt streng taushetsplikt og risikoen for at opplysningene kommer på avveie er lav. Risikoen for at sammenflytting av ulike fagfelt medfører at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er vurdert moderat. Reell plassmangel for previsitt er også poengtert. Generelt om plassmangel er omtalt tidligere Kompenserende mekanismer.

64 Organisering av pre-visitt slik at risikomomentet minimaliseres Det foreslås å opprette samtalerom for samtaler som krever høy grad av personvern, og til utskrivningssamtaler 4 I) Risiko i gjennomføring av prosjektet Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at tiden som er stipulert for gjennomføring er for kort. Gruppen peker på at det er store utfordringer knyttet til tid fram til effektuering av tiltak. Konsekvensen er at en ikke er klar med faglig gjennomgang, turnuser, opplæring, romforberedelser ved endringstidspunkt. Oppstart uten å være tilstrekkelig forberedt er alvorlig Gruppen peker på at denne omleggingen også sammenfaller med annen omlegging som krever ledelsesressurser. Sannsynligheten for at det iverksettes endring før en har kontroll vurderes lav fordi beslutningsprosessen vil hensyn til forsvarlighet (begrunnelsen for gjennomføring av RoSanalysen). Risikoen for at en iverksetter endring før det er forsvarlig er vurdert lav 4 J) Risiko for uønsket turnover Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til uønsket turnover Det er fare for at nedbemanningstrussel gjør at kompetente medarbeidere i vikariat velger faste stillinger i andre virksomheter (eks kommune) Gruppen peker på at det er uheldig at kompetente medarbeidere slutter. Konsekvensen er kompetansetap. At personell velger å slutte reduserer samtidig overtallighetsutfordringene. sannsynligheten for at personer slutter oppleves stor, mens det kan ikke vises til at dette er registret som betydelig volum. Risikoen for avskaling av kompetanse som følge av den konkrete omstillingen er vurdert lav

65 Konklusjon Fortetting av sengepostarealene i kombinasjon med pasientmiks gir høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig kvalitet. Risiko for mediskfaglig uforsvarlige situasjoner er vurdert lav pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørselstopper er stor som følge av sengetallreduksjonen Risiko for fristbrudd ihht styringskrav fra eier vurderes som lav som dreikte følge av sengekapasitets-reduksjonen Risikoen for at en ikke får avviklet sommerstenging av føde i Kristiansund er lav Risiko for at en i en overgangsperiode har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko vurderes som høy Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet for sykepleiere og andre med krav til praksis ved sengepost er stor Risikoen for at får forverret HMS forhold er vurdert moderat. Risikoen for at sammenflytting av ulike fagfelt medfører at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er vurdert moderat. Risikoen for at en iverksetter endring før det er forsvarlig er vurdert lav Risikoen for avskaling av kompetanse som følge av den konkrete omstillingen er vurdert lav Dokumentdato versjon 2: Arild Vassenden

66 Risiko- og sårbarhetsanalyse av reduksjon av døgnplasser ved Ålesund sjukehus Innledning Den økonomiske situasjonen i HMR HF krever kostnadsreduserende tiltak i hele organisasjonen Klinikkene har fått i oppdrag av adm.dir å redusere sengetallet ved sjukehuset i Ålesund og sykehuset i Molde Som følgje av diskusjonen vår i sist leiarmøte, der vi ikkje klarte å kome fram til eintydige konklusjonar knytt til sengetalsreduksjon, set eg ned to arbeidsgrupper som skal lage eit forslag til ompakking av sengepostane ved Molde og Ålesund sjukehus. Helge Ristesund vil leie ompakkingsprosjektet i Molde, medan Fredrik Møller-Christensen vil leie arbeide i Ålesund. Desse to vil ha mine fullmakter til å drive fram arbeide mot ein konklusjon. Målsettinga er klar -det skal reduserast med ein sengepost ved kvart av sjukehusa. Totalt skal vi oppnå ein sengereduksjon på 50 senger, der utgangspunktet er 25/25 senger ved kvart sjukehus. Det skal reduserast med samla 30 kirurgiske senger (kirurgi, ortopedi, gyn., ØNH) - 15 ved kvart sjukehus og 20 medisinske senger (medisin og nevrologi). Den nedsatte arbeidsgruppene som har vurdert muligheten i Ålesund har utarbeidet et notat til adm.dir datert Det ble som et ledd i prosessen besluttet å gjøre en RoS-analyse av forslaget slik det framkommer i notatet. RoS-analyseprosessen er gjennomført med svært kort innkallingstid, 3 timers RoSanalysemøte og kort tid for verifisering og etterarbeid. Rapporten vil allikevel omfatte de risikoområder som analysegruppen har pekt på i møtet og gjennom innspill under etterarbeidsfasen Analysen er gjort med utgangspunkt i prinsippene i NS 5814:2008. Tall i parentes er relatert til standarden. Risikoakseptkriterier Risikoakseptkriterier for de kliniske prosessene er gitt i lover, forskrift, kliniske retningslinjer og veiledere for utøvelse av spesialisthelsetjenester. Risikoakseptkriterier for klinikk er gitt i allment akseptert klinisk kunnskap Risikoakseptkriterier for arbeidsmiljø er gitt i lover og forskrift for helse, miljø og sikkerhet og arbeidsavtaler Det refereres til konkrete akseptkrav i teksten der dette har direkte betydning i risikovurderingen. (3.1) Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering

67 Prosjektleder for «ompakking» i Ålesund sykehus har initiert RoS-analysen. Målsettingen med analysen er å identifisere risiko knyttet til de utarbeidede forslagene til «ompakking» av sengekapasiteten. Det skal identifiseres risiko for pasientbehandlingen (klinikk, logistikk), arbeidstakerforhold og evt andre forhold som framkommer i analyseprosessen. Det er videre et mål å identifisere risikoreduserende tiltak. Rapportens innhold går tilbake til prosjektleder og skal inngå i prosjektets avslutningsfase fram mot endelig innstilling. (3.2) Organisering av arbeidet (RoS) Denne konkrete risikovurderingen er initiert av prosjektleder Fredrik Møller-Christensen. Interessentanalyser er gjort av prosjektet. Det er representanter fra de berørte kliniske avdelinger i analysegruppen. Gruppen representerer ulike nivå i klinikkene, de sentrale profesjonene og oppfattes å ha tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle forhold som blir vurdert. I tillegg er det brukerrepresentant, tillitsvalgte og vernetjenesten Prosessveileder er ansatt i RHF og utlånt til HMR. Prosessveileder representerer ikke ledelsen i noen av organisasjonene. Prosessveiler har deltatt i noen endringsprosesser i HMR i 2014, men har ikke vært involvert i det aktuelle prosjektet. Enhet Kirurgisk avd ØNH Gyn Medisinsk avd Barn og unge Fagforbundet Vernetjeneste Tillitsvalgte Bruker rep Prosessleder Deltakere Ståle Hoff, Sverrir Olafson,, Inge Ødven, Lars Ketil Ås, Evy Anita Reiten Odd Arvid Lange Henrik Erdal, Hjelle Sissel, Janita Skogeng Monica Devold, Åse Marie Myren, Sigmund H Blindheim, Liv Frøysa Hansen, Øyvind Kaarbøe Elisabeth Siebke Torunn Michaelsen Bjarte Jensen Jan Veber Laumann, Kaspara Tørlen NSF, Irene Takvam Hilde Marie Kleven Arild Vassenden Risikovurderingen er gjort i et analysemøte og fulgt opp med supplerende datainnhenting og vurderinger med vekt på å gi et så komplett risikobilde som mulig. (3.3) Valg av metoder og datagrunnlag

68 Risikovurderingene er basert på gjennomgang i semistrukturert dialog (tematisk struktur, med frie innspill). Analysegruppen drøftet problemstillingen basert på deltakernes kunnskap om tjenesten. Datagrunnlaget er innstillingen fra arbeidsgruppen og referanser som framkommer i RoSprosessen (3.4) Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet er de døgnenhetene i Ålesund sjukehus som er vurdert i prosjektet og den kliniske aktiviteten i de aktuelle enhetene Utgangspunktet før ompakking er beskrevet i tabell A i rapporten datert Videre framkommer forslagene til tiltak i samme tabell. Det presiseres i samme møte at det er noen uklarheter i tabellen, bla at mammakirurgi og ØNH ikke framkommer i tabellens «nytt sengetall». Videre er forslaget til reduksjon av sengetallet på barn foreslått reversert til 18, mens det i tabellen fortsatt står 17. Dette endrer ikke vurderingene i RoS-analysen av de prinsipielle sidene ved forslagene. Tre sengeposter er uforandret antall senger, to får redusert sengetall og to får økt sengetall

69 Forbedringstiltak og sengereduksjon Ålesund Sjukehus oktober 2014 Fysisk Seng i bruk Nytt sengetall Forutsetning Barn Med 12 Med Øke pasientalder fra 18 til 20 år Kir 6 med/kir 6 Ort Ort 25 Ort Uro 6 Tann/kjeve 1 Kir Gyn 6 1. Kir 2 Øye 1 2. Kir 2 KarThorax 7 3. Med 2 Ønh 4 3. til hotell (Ringesystem?) Uro 6 4. til ort Kir Gastrokir 24 Gyn/øye 4 27 Gyn/auge 4/5 Gastrokir 23 1 seng flyttes til bart (aldersøkning 18-20) Med Ger/slag 16 Ger/slag 16 6 senger Hem 6 Ortoger 5 21 Med Hjerte 14 Intermediær 4 24 Med avd må fordeler selv hvor reduksjon gjøres (totalt 7) Lunge 10 Hjerte 12 Lunge 8 Med Nyre 6 Nyre seng hotell? Endo 3 Endokrinologi 3 Flere på hotell? Inf 6 Infeksjon 3 gastromed 3 Gastromed 3 0,5 seng til barn?, flere på hotell Hematologi 3 Til kreft? Karkirurgi 6 Kreft Kreft 16 Kreft Evt ferdigbehandlede pasienter til Kreft? Diagnosesenter Ferdigbeh Diagnosesenter Fysmed rev 6 Rev 4 18 Passer best sammen med elektiv fysmed 14 Fysmed 14 virksomhet Sengetall Sengereduksjon 22 Reduksjon Barn 1 Forventet effekt av aldersøkning er 290 liggedøgn kir og 185 døgn med = 475 døgn (1,5 seng) Fys/rev 2 Forutsettes opprettelse av obspost mottak 6 senger. Styrke mottak for å redusere innleggelser Med 7 (+2 kreft) Reduksjon på 3 generell indremedisin samt flytte ut 4 ferdigbehandlede pasienter (+2 kreftsenger) Kir/gyn 9 Reduksjon på 3 gyn/øye + 3 på ønh/gen kir og 1 ort. I tillegg kommer to ferdigbehandlede Gyn treng 2 rom fra for ort sine 3-4 pas Tabell A: arbeidsgruppens oversikt over fysisk kapasitet, dagens fordeling og forslag til ny fordeling av senger (4) Risikoanalyser (4.1) Identifikasjon av farer* og uønskede hendelser** (4.2) Analyse av årsak og sannsynlighet (4.3) Analyse av konsekvens (4.4) Beskrivelse av risiko vurderes samlet i hvert tematiske kapittel

70 *Begrepet farer relateres i RoS-analysen til mulige negative hendelser **Begrepet uønskede hendelser i RoS-analysen til erfarte negative hendelser 4 A) Oppdeling av fagfelt Forslaget fra prosjektgruppen legger til grunn at alle berørte klinikker skal redusere sengetallet og samlet sett redusere personellressurser i aktuelle avdelinger. Mandatet legger samtidig til grunn at sengetallsreduksjon ikke skal skje ved reduksjon av enkeltsenger i eksisterende sengeenheter fordi det er vanskelig å drive ressurseffektivt i mindre enheter og samtidig redusere personalressurser i hht målsettingen. Sengereduksjonen skal frigjøre et geografisk samlet areal som tilsvarer Kir 1 De senger som bevares foreslåes fordelt til andre enheter. Det er gitt rom for nye funksjoner som ikke er etablert i dagens fagtilbud, bla observasjonspost. Prosjektet har samtidig gjort forflytninger av fagområder til nye vertsposter. Kirurgiske senger er foreslått samlokalisert med medisinske senger. Analysegruppen identifiserte følgende fare: Det er fare for at for reduksjon av sykepleiefaglig kompetanse som følge av oppsplitting av kirurgisk virksomhet (om legers kompetanse, se kapittel om uønsket turnover) Sykepleie i sykehus er blitt spesialisert. Selv om sykepleiere har samme grunnkompetanse påpeker gruppen at behovene for kunnskap og ferdigheter i ulike fagspesialiteter er forskjellig. Gruppen peker på at manglende kunnskap og ferdigheter i observasjoner kan medføre at en overser utvikling hos pasienten som kan være livstruende (for eksempel tidlig tegn på komplikasjon) eller også manglende ferdighet i hasteprosedyrer når det oppstår alvorlige komplikasjoner (for eksempel blødning). Det bemerkes at dette forsterkes negativt hvis de valgte lokalisasjoner gir mertransport til behandlingsrom, i hastesituasjoner, Konsekvensene av lav kompetanse er redusert faglig kvalitet og ineffektiv ressursbruk (lengre liggetid, reinnleggelser ol). Konsekvensen av ikke å ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet kan være svært alvorlig for enkelt pasienter. ØNH påpeker at bruk av pasienthotell som sjablonmessig erstatning av senger i bemannet sengepost for pasienter med blødningsfare kan medføre livstruende situasjoner. Tilbudet beskrives av analysegruppen som uforsvarlig dersom ikke kompetansenivået er sikret. (Se HMS for sykepleiere senere) Det er påpekt at opplæringssystemene i sykehuset er gode og at dette vil bli gjennomført ved strukturomleggingen på lik linje med nye tilsettelser. Samtidig peker analysegruppen på at ferdighetsnivået for enkelte prosedyrer krever inntil 2 års praktisk erfaring. Utfordringen avtar etter hvert som sykepleiere får erfaring, men analysegruppen peker på at frekvensen av potensielt alvorlige hendelser tilsier at det vil skje flere episoder i 2-årsperioden som krever trente ferdigheter. Sannsynligheten for at de nye turnusene vil ha hele vakter, og kanskje hele helger med redusert kompetanse på spesifikke fagfelt er stor fordi antall sykepleiere som flytter sammen spesialiteten er lavere enn det som kreves for å sikre 24/7-dekning av erfarne sykepleiere Sannsynligheten for at pasienter får feil behandling som følge av manglende kompetanse er avhengig av barrierene som bygges inn i systemene. Barrierene kan være god opplæring,

71 oppdatering av skriftlige prosedyrer, sjekklister, ferdighetstreningsprogrammer, lav terskel for å ringe lege ol. Det er antatt lavere sannsynlighet for at en utfører prosedyrer en ikke kan, enn at en overser observasjoner en ikke vet at en skulle fange opp. Sannsynligheten antas å øke ved blanding av kirurgiske pasienter og medisinske pasienter fordi spesialitetene krever ulik spesialkompetanse. Risiko for at oppdeling av fagfelt en i en overgangsperiode på inntil 2 år har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko defineres som høy Kompenserende mekanismer. Gode og praktiske opplæringsprogrammer vil redusere risiko. Hospitering før omlegging øker realkompetanse, og avdekker opplæringsbehov Gode systemer med fagansvarlige sykepleiere, undervisningsressurs og lignende vil øke kvalitet på opplæring Hele stillinger vil sikre høyere kompetansenivå raskere. pasienter som antatt vil utfordre kompetansenivået kan sendes til annet sykehus Analysegruppen identifiserte følgende fare: Det er fare for at legespesialister får pasientene i faglige ansvarsområde fordelt på ulike geografiske poster (om uønsket turnover, se senere) Forslaget innebærer at pasientgrupper som arbeidsmessig hører sammen splittes på flere sengeposter. Dette kan medføre ekstra forflytningstid for leger, spesielt i vaktsituasjoner hvor leger dekker flere sub-spesialiteter. Forslaget kan også medføre at pasienten blir liggende lengre unna fagfeltets etablerte undersøkelsesrom /behandlingsrom /utstyr / støttetjenester som er viktig for behandlingen. Konsekvensen av oppdelingen er merarbeid for sykepleier til forflytning av pasient og utstyr. Det er videre en effektivitetsreduksjon hvis tilgang til interne tjenester krever mer tid til transport. Konsekvensen vurderes som stor for ressursbruk. Analysegruppen anslår at frekvensen av merbelastning vil være minst pr uke for berørte spesialiteter. Sannsynligheten for at leger og sykepleiere får mer ressurskrevende arbeidsforhold enn dagens løsning er stor. For leger i vakt vil spredning av spesialiteter medføre ekstra forflytning

72 Risiko er moderat for at spesialister får merforflytning eller at sykepleiere må bruke ressurser til ekstra transport av pasient og utstyr for fagfeltene som blir lokalisert lengre unna fagspesialitetens kjerneaktivitet. Kompenserende mekanismer. Analysegruppen peker på at nærhet til undersøkelses-/behandlingsrom, og dublering av utstyr vil kompensere noe for oppdeling av fagspesialiteter 4 B) Utskrivningsklare pasienter Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at utskrivningsklare pasienter fortsatt vil oppta sengekapasitet beregnet for aktiv observasjon / behandling Prosjektet forutsetter at sengetallsreduksjonen ikke skal redusere kapasitet til å svare opp etterspørsel (henvisninger) samlet sett. Det er foreslått flere mekanismer for å sikre god kapasitet med redusert sengetall. Det er foreslått etablering av observasjonspost for tidlig avklaring og redusert behov for innleggelser til sengepostene. Dette håndteres i eget prosjekt (det påpekes at det ligger litt lenger fram i tid enn ompakkingsprosjektet). I tillegg er det på alle fagområder planlagt økt bruk av dagbehandling og poliklinikk. I forslaget forutsettes netto reduksjon av utskrivningsklare, og en omfordeling av utskrivningsklare pasienter for å sikre kapasitet der det trengs mest. Analysegruppen peker på at utskrivningsklare er ressurskrevende for pleiegruppen. Pga av at dette arbeidet ikke er beskrevet ytterligere i notatet går ikke analysegruppen nærmere inn på risikovurdering, men påpeker at gode løsninger for å sikre lavere innleggelse og reduserte antall ferdigbehandlede er en viktig forutsetning for å opprettholde kapasitet 4 C) Uklarhet om effekter av oppgavefordeling Ålesund og andre sykehus Analysegruppen peker på at forslagene til tiltak ikke er samkjørt med prosjekter som kan medføre endring av pasientstrømmer mellom Ålesund - Volda (hovedsakelig kirurgiske fag) og Ålesund -Molde i ØNH og øyefaget (om barnetilbudet, se lenger ned ) Endringsforslagene, slik de er beskrevet i styrevedtak, vil kunne gi økt behov for liggedøgnkapasitet i Ålesund. Gruppen vurderer i denne analysen ikke forhold knyttet til fordeling av oppgaver mellom sykehusene, men vurderer risiko for at en ressurskrevende omstilling i «ompakkingsprosjektet» må endres som følge av økt behov for døgnsengkapasitet. Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at forslagene ikke er tilstrekkelig koordinert med i varslede endringer i oppgavefordeling mellom sykehusene i HMR HF Manglede koordinering kan medføre at tiltakene innen relativt kort tid kan måtte endres som følge av gjennomføring av styrevedtatt oppgavefordeling i helseforetaket. Gruppen beskriver

73 ikke dette som et argument mot sengetallsreduksjon i foretaket, men at beregningsgrunnlaget for de konkrete fordelingene i Ålesund sjukehus ikke er komplett nok. Konsekvensen er at ompakkingen må endres etter relativt kort tid etter effektuering av styrevedtakene. Konsekvensen for ny ompakking er stor dersom omleggingen blir omfattende. Problemstillingen beskrives som lite effektivt ressursmessig og fare for kompetansetap (omhandles i eget kapittel) De økonomiske utfordringene helseforetaket har vil tilsi at foretaket må gjøre flere endringer som påvirker grunnlaget. Sannsynligheten for at tiltakene medfører behov for justeringer er stor, men det vil ikke være mulig i dette analysearbeidet å vurdere om dette gir helt annet grunnlag for struktur i forslaget. Samtidig vil det alltid være behov for tilpasning av volum. Det fysiske grunnlaget (se tabellens kolonne «Fysisk») for å øke kapasitet senere er ikke redusert. Medisin 5 har samme sengetall i forslaget til ny struktur som dagens løsning. Det har også barnetilbudet, men dette er justert opp fra 17 til 18 som følge av oppgavedeling mellom Kristiansund og Ålesund, og endringer av aldersgrenser. Risikoen for at varslet oppgavefordeling mellom sykehus gir vesentlig endringer i forslagets struktur er vurdert moderat Kompenserende mekanismer. Det foreslåes å vurdere mulige scenarier for endret volum av pasienter i ulike fag som følge av parallelle prosjekter, og legge dette til grunn i oppfølging av det aktuelle ompakkingsprosjektet 4 D) Uønsket turnover (relatert til å opprettholde tilbud/utdanning av leger) Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at endringsforslagene medfører kompetanseflukt av legespesialister (i dette kapittelet beskrives kun forhold for leger, men gjelder i prinsippet all spesialisert kompetanse) Analysegruppen uttrykte stor fare for at leger med spesialistkompetanse ikke ønsker å arbeide ved sykehuset dersom det gjøres endringer som utsetter pasienten for risiko, og medfører arbeidsforhold som reduserer mulighet for å kunne ta ansvar for pasienter. Dette samsvarer med tilsynsmyndighetenes vurdering av om tjenesten er organisert slik at det er mulig å yte tjenesten forsvarlig. I denne sammenheng er dette relatert til spredt pasientgruppe, og oppsplittet fagmiljø. Konsekvensen er at sykehuset mister spesialistkompetanse. Dette vil redusere kapasitet, redusere inntektsbringende aktivitet og kan i noen fagfelt redusere utdanning av nye spesialister. De samme forhold som får leger til å vurdere å slutte kan også påvirke evnen til rekrutering. Det påpekes at for noen fagområder har legevaktplanen så få aktører at selv en liten reduksjon kan medføre at tilbudet ikke kan ytes med vaktberedskap 24/7. Gruppen peker på at Ålesund sjukehus i hht regionale planer skal være «nr.2 -sykehus». Nr.2 sykehus er et regionalt mål for oppgavefordeling på både elektiv og akutt virksomhet, I

74 kravene til sykehus med akutt-/ traumeberedskap på dette «nr.2-nivå» kreves flere spesialiteter i vakt samtidig for bla å kunne ta imot multitraume. Konsekvensen av uønsket turnover er alvorlig på på kort og lang sikt Sannsynligheten for at leger faktisk slutter er ikke mulig å beregne. Enkelteger har klart varslet at de ikke ønsker å fortsette dersom endringene reduserer opplevd mulighet for å bære ansvar for pasientbehandlingen. Det er erfaringsmessig sammenheng mellom årsaker til at leger slutter og at leger ikke søker stilling ved nyrekruttering I hht metode skal usikkerhet klassifiseres som høy risiko Risikoen for kompetanseflukt er stor dersom ompakkingen gir arbeidsforhold som kan medføre redusert helsefaglig kvalitet og redusert mulighet for å ta ansvar for et tjenestetilbud. Risikoen vurderes stor for at selv en liten kompetanseflukt raskt kan medføre at Ålesund sjukehus ikke kan oppfylle «nr.2-sykehus» rollen dersom vaktkrevende fagfelt ikke har tilstrekkelig bemanning til 24/7-beredskap (jfr regionale krav til traumesykehus) Kompenserende mekanismer. Arbeidsgruppen foreslår en ny gjennomgang som sikrer mer samling av fagfelt. 4 E) Høy arealutnyttelse («trangboddhet») og pasientmiks Forslagene innebærer høy utnyttelsesgrad av tilgjengelig rom i to sengeposter, uendret på ved tre sengeposter og redusert antall senger i to sengeposter. I det videre vurderes risiko knyttet til sengeposter med arealmessig økt utnyttelsesgrad. Videre vurderes pasientmiks-utfordringer i samme kapittel. Dette kan også gjelde pasientsammensetning i enheter med like mange eller færre senger, men da pga av sammenflytting av ulike spesialiteter og sub-spesialiteter En større enhet har relativt mindre behov for personell enn flere små enheter. Tjenesteplanene i mindre enheter vil ikke kunne reduseres under et visst nivå dersom det skal være tilstrekkelig bemanning 24/7. Ressursgevinsten er «matematisk» relatert til høy utnyttelsesgrad av areal pr stillingsressurs. Det er antatt fortsatt stor behov for sengekapasitet. Henvisningsmengden til sykehuset antas ikke å bli redusert, hverken på kort eller lang sikt. Det er løpende aktivitet i sykehuset for å redusere liggedøgnbehovet (økt dag og poliklinikk, observasjonspost, tiltak for å redusere utskrivningsklare pasienter, prosessforbedring etc). Beleggsprosenten antas allikevel å være høy, og det bemerkes at det er variasjoner gjennom uken og over tid som gjør at det kan være ekstra høyt belegg(se også om etterspørsels-topper senere) Analysegruppen identifiserte følgende fare:

75 Det er fare for at en samlet reduksjon av sengetall og pakking av sengeposter medfører trangboddhet og logistikkutfordringer Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer fleksibel bruk av tilgjengelig areal. Sengerommene vil i hovedsak være flersengsrom. Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer konkret tilgang til rom som kan disponeres som enerom og til pasientkombinasjoner på flersengsrom. Sengepostene må ta imot pasienter med stor grad av ulikhet i behov (heretter kalt pasientmiks). Ved kobling av ulike fagfelt inn i samme areal vil det kunne oppstå pasientkombinasjoner med motstridende behov. Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til pasientmiks: Det er fare for at uhensiktsmessig pasientmiks gir redusert mulighet for fleksibel bruk av rom/areal De uheldige kombinasjonene av behov kan ha medisinskfaglige begrunnelser, pasientdefinert og knyttet til etiske vurderinger. Pasienter kan selv signalisere ha behov for å være alene for eksempel pga livstruende sykdom (for eksempel døende pasienter). Sykdommens art kan kreve at pasienter holdes adskilt i egne rom. Dette kan være isolering ved smittsomme sykdommer, isolering av særdeles infeksjonsutsatte pasienter eller behov for å skjerme urolige og forvirrede pasienter. Inngrepenes art kan medføre behov for å holde pasienter adskilt. Pasienter som er særlig utsatt for infeksjoner (for eksempel nyopererte ortopediske pasienter, eller karkirurgiske pasienter) skal av hensyn til forurensningsfare ikke dele areal med pasienter som utgjør forurensningsfare, for eksempel pasienter med infiserte sår. Det bemerkes at høyt belegg generelt øker smittepress. Analysegruppen peker på at den generelle utviklingen mot mer dag og poliklinikk medfører at pasienter med innleggelsesbehov i større grad enn tidligere krever spesielle hensyn fordi de er medisinsk sett dårligere. Sjansen for slike uheldige logistikkutfordringer øker som følge av dette. Konsekvensen av trangboddhet og behov for faglig begrunnede individuelle hensyn kan gi redusert kvalitet i tilbudet. Alvorligheten av kvalitetsbrist vil variere etter hvilke problemkombinasjoner som må løses. Analysegruppen peker på at noen kombinasjoner ikke kan gjennomføres uten brudd på det medisinskfaglige forsvarlighetskravet (spesielt relatert til smitteregimer) Konsekvensen av ikke å kunne gjøre tilpasninger til personlige og medisinskfaglige behov kan være svært alvorlig for pasientbehandlingen. Dagens bygningsmessige standard tilsier at heller ikke i dag er ideelle løsninger. Ålesunds sykehus har relativt få enerom. Pasientmiks er også i dag en generell utfordring fordi pasienter har sammensatte sykdommer som i prinsippet tilhører ulike fagfelt, og mange av de individuelle behovene kan oppstå innenfor samme fagfelt (for eksempel infeksjoner i et kroppsdel, mens en behandles for sykdom i et annet kroppsdel)

76 Problemer i større grad løses hvis det er flere rom tilgjengelig pr pasient. Sannsynligheten for at fortetting av pasientarealene og faglig dårlig kombinerbare pasientkombinasjoner gir logistikkmessige utfordringer som kan påvirke faglig kvalitet. Avdelingen har etablert ansvars- og prioriteringsmekanismer i alle logistikkprosesser slik at de med størst behov får prioritet til de tilgjengelige muligheter. De fleste uheldige kombinasjoner er kjent for personalet, og kan danne grunnlag for å fatte beslutning før uheldig kombinasjon oppstår. Det kan være behov for å prioritere ned enkeltpasienter for å frigjøre plass for eksempel sende hjem pasient, stryke fra det elektive operasjonsprogrammet. Det kan være behov for overflytting av pasienter til andre enheter for å redusere risiko. Gruppen peker på at sannsynligheten øker for økt antall reinnleggelser fordi opphold kan måtte avsluttes tidligere enn ønsket. I praksis blir slike situasjoner i dag løst gjennom bruk av korridorsenger. Dette reduserer sannsynligheten for at det oppstår medisinskfaglige uforsvarlige situasjoner, men er både en faglig og pasientopplevd forringelse av kvalitet. Sannsynligheten for at antall korridorpasienter går opp er derfor større ved redusert mulighet til å bruke pasientrom fleksibelt. Sannsynligheten for at fortetting i areal gir kapasitetsreduksjon er stor dersom pasientgruppen krever individuell tilpasning med å bruke flersengsrom som enerom Selv om reduksjonen tilsvarer ledig kapasitet, vil reduksjonen kunne redusere intern fleksibilitet i bruk av plassene og mulighet avdelingen har for å ta unna topper i henvisningsstrømmen. Fortetting av sengepostarealene vurderes å gi høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig og pasientopplevd kvalitet, og redusert kapasitet pga av mangel på fleksibilitet i romdisponering. Risiko for at pasientmiks gir mediskfaglig uforsvarlige situasjoner for enkeltpasienter er vurdert moderat pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Kompenserende mekanismer. Gruppen peker på mulighetene som ligger i mer bruk av pasienthotell. Prosjektleder peker på at frigjort areal kan vurderes brukt til et sengepostnært hotell. Det påpekes samtidig at det må ligge individuelle faglig vurdering av hvilke pasienter som kan benytte hotell Gruppen peker på pågående arbeid med forbedring av pasientforløpene i de ulike fagfeltene. Samtidig peker noen i analysegruppen på at mye av reservekapasiteten allerede er tatt ut. Det antas å gi redusert etterspørsel etter sengepostkapasitet hvis det etableres observasjonspost. I tillegg peker gruppen på at pasientstrømmene kan styres bedre med høy kompetanse i mottak. Noen avdelinger har allerede tatt ut mye av dette potensialet ved å ha LIS-lege i mottak. Det foreslåes at de prehospitale tjenestene i større grad kan benyttes i kommunene for å forhindre innleggelser.

77 Gruppen pekte på potensialet som ligger i å frigjøre kapasitet som låses av utskrivningsklare pasienter. (ulike løsninger ble nevnt, men detaljene vurderes å ligge utenfor denne analysen) Fortsette arbeidet med overgang fra døgnbehandling til dag og poliklinikk. Dette vil kreve tilrettelegging av areal til formålet Det vil gi bedre løsninger med utvidet vaktordning i kreftbehandlingstilbudet Det foreslåes å redusere sengetall uten å flytte sammen (dette ble ikke ytterligere vurdert fordi det ikke foreligger som alternativ) Det foreslåes økt støtte av seksjonsledere for å sikre god gjennomføring av tiltak Det foreslåes at helseforetaket tar rask beslutning for å skape forutsigbarhet for ansatte og vikarer Det pekes på å gjøre bygningsmessige tilpasninger (bad, kakmontert utstyr etc) 4 F) Risiko knyttet til etterspørselstopper (sesongvariasjon og epidemi) Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at fortetting av sengepostene reduserer mulighet for å møte etterspørselstopper Det vil i mange fagfelt være varierende pasientstrømmer. Det kan være sesongvariasjoner, ofte knyttet til influensaperioder. De elektive pasientstrømmer kan til en viss grad styres, men andelen elektive pasienter mindretallet av pasientene, og effekten av å styre det elektive løpene er begrenset. Uavhengig av årsak til etterspørselstopper vil konsekvensen av sengereduksjonen være redusert mulighet for å møte toppene. Også i dagens drift er etterspørselstopper et problem Sengereduksjonen slik den er foreslått 10-12%. Konsekvensen vurderes som moderat for at etterspørselstopper vil medføre hardere prioriteringer, og spesielt gå på bekostning av elektiv virksomhet. Sannsynligheten for at en får etterspørselstopper i løpet av året er erfaringsbasert stor. Det anslåes opp 2-3 store topper pr år. Større epidemier er sjeldnere, og epidemier rammer ofte personalet samtidig. Muligheten for å overføre pasienter til annen avdeling, eller annet sykehus er ofte redusert ved sesongvariasjoner fordi også andre enheter/sykehus har de samme utfordringene. Ved epidemi vil dette ofte ramme nasjonalt. Tjenestetilbudets faglige prioriteringsmekanismer gjør at sannsynligheten for at ikke pasienter med størst behov får hjelp er lav Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørselstopper er stor som følge av sengetallreduksjonen. Kompenserende mekanismer.

78 Gjenåpning av «fysisk areal» er mulig, men det er betydelig begrensinger i tilgang til kompetanse (se risikoområdet 4A om behov for spesialisert kompetanse) Ved etterspørselstopper som ikke rammer andre sykehus kan pasienter overføres til andre sykehus. Det vises til erfaring med planlagt overføring, men som oftest er pasientstrømmen fra andre sykehus i foretaket til Ålesund For epidemier må det iverksettes forsterkede beredskapsløsninger i hht planverk 4 G) Risiko knyttet til bruk av post 5 til ortogeriatri Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at det bygningsmessig kan være uhensiktsmessig å flytte ortogeriatriske pasienter til arealet i post 5 Gruppen ble gjort oppmerksom på at det er bygningsmessige begrensinger for pasientgruppe med stort pleiebehov i arealet i post 5. De fysiske begrensingene vanskeliggjorde bruk av hjelpemidler og antas å være gi økt HMS-belastning. Dette ble direkte spilt tilbake til prosjektgruppen og ikke ytterligere vurdert i analysegruppen. 4 H) Risiko knyttet til utdanning av sykepleiere mfl Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til tilgjengelige praksisplasser Det er fare for at Ålesund ikke kan oppfylle behov for praksisplasser for sykepleier og andre med nasjonale krav til praksis i sykehus Pga av sengetallsreduksjonen reduseres praksisplasser. På kort sikt går dette ut over pågående utdanningsløp, mens det på lang sikt har konsekvensen av for ettervekst på alle områder med sykepleierbehov og behov for andre profesjoner som krever praksis i sykehusavdeling for å bli godkjent. Det påpekes at også kvalitet vil kunne gå ned når, og spesielt pga av utfordrende plassmangel for studenter Sannsynligheten vurderes høy for at kapasiteten går ned. Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet er stor Kompenserende mekanismer. Det foreslåes å etablere praksisplasskoordinator for å bedre gjennomføringen av praksisperiodene. 4 I) Risiko knyttet til HMS

79 Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til HMS Det er fare for at «sengepostpakkingen» kan gi økt HMS-belastning, Gruppen peker på at trangboddhet kan medføre redusert arbeidsmiljø. Det kan oppstå reell plassmangel til rapporter og møter. Gruppen peker på forverrede ergonomiske forhold som følge av trangboddhet og evt bruk av uhensiktsmessige lokaler/utstyr. Gruppen legger til at arbeidstilsyn har påpekt mangler i dagens organisering av tjenesten Det pekes spesielt på psykososialt stress som følge av trangboddhet. Gruppen peker spesielt på stress knyttet til ikke å være kompetent til oppgaver som en blir satt til («stress pga av manglende mestring»). Stress som følge av ikke å ha kompetanse til å utføre oppgavene tilsvarer risiko knyttet til mangelen på kompetanse i kap 4A om oppdeling av fagfelt. Vurdering og tiltak er identiske. Konsekvensen er alvorlig dersom omlegging gir økt HMS-belastning Sannsynligheten for forverring er vanskelig å beregne, men det bemerkes at det allerede er kjente HMS-utfordringer. Fortetting av areal er samlet sett ikke stor, og på noen poster reduseres antall pasientsenger. Siden det allerede i noen avdelinger er avdekket forhold som er HMS-belastende kan dette medføre at en negativ forsterkning. Sansynlighetsvurderingen er avhengig av lokal gjennomgang av hvert areal i forhold til aktiviteten i samme areal ( Identifisert risiko for HMS-belastning ved bruk av post 5 må vurderes særskilt) Risikoen for at får forverret HMS forhold vurderes moderat til stor Kompenserende mekanismer. Følge opp HMS i lederlinjen Det foreslåes utvidet støtte til lokal ledelse for å sikre gode løsninger 4 J) Risiko knyttet til personvern Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til personvern Det er fare for at trangboddhet medfører at opplysninger om pasient tilkommer personer som ikke har tjenstlige behov. Gruppen peker på at trangboddhet generelt gir mulighet for å gi personopplysninger gjennom samtaler som fanges opp av personer som ikke skal ha opplysninger. Det pekes spesielt på organisering av previsitter hvor ulike spesialister skal få tilgang til samarbeid med «felles sykepleiere». Det kan oppstå behov for å gi opplysninger til andre leger uten tjenstlige behov Konsekvensen er brudd på lov og er alvorlig Det er ikke tatt stilling til hvordan previsitt skal organiseres. Sannsynligheten for at den beskrevne faresituasjon kan oppstå er moderat dersom en lykkes med å organisere previsitt slik at uheldige situasjoner ikke oppstår. Leger som måtte få tilgang til opplysninger ut over det

80 som er tilsiktet har fortsatt streng taushetsplikt og risikoen for at opplysningene kommer på avveie er lav. Risikoen for at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er moderat. Reell plassmangel for previsitt er også poengtert. Generelt om plassmangel er omtalt under HMS Kompenserende mekanismer. Organisering av pre-visitt slik at risikomomentet minimaliseres 4 K) ansvarsfordeling når kirurgiske pasienter er i medisinsk sengepost Analysegruppen pekte på dette som en uavklart problemstilling. Det gjelder personalansvar og ansvar for ressursutnyttelsen i sengepostene. Det vil kreve løpende avklaringer om behov og prioriteringer mellom fagområdene. Gruppen diskuterte kort ulik erfaring. Pediatrien redegjorde kort for hvordan dette praktiseres i samarbeidet med ortopedisk avdeling Prosjektleder opplyser at dette spørsmålet skal vurderes separat, og analysegruppen gikk ikke videre inn i problemstillingen Konklusjon Risiko for at oppdeling av fagfelt en i en overgangsperiode på inntil 2 år har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko defineres som høy Risiko er stor for at spesialister får merforflytning eller at sykepleiere må bruke ressurser til ekstra transport av pasient og utstyr for fagfeltene som blir lokalisert lengre unna kjerneaktiviteten. Risiko er moderat for at spesialister får merforflytning eller at sykepleiere må bruke ressurser til ekstra transport av pasient og utstyr for fagfeltene som blir lokalisert lengre unna fagspesialitetens kjerneaktivitet. Risikoen for at varslet oppgavefordeling mellom sykehus gir vesentlig endringer i forslagets struktur er vurdert moderat

81 Risikoen for kompetanseflukt er stor dersom ompakkingen gir arbeidsforhold som kan medføre redusert helsefaglig kvalitet og redusert mulighet for å ta ansvar for et tjenestetilbud. Risikoen vurderes stor for at selv en liten kompetanseflukt raskt kan medføre at Ålesund sjukehus ikke kan oppfylle «nr.2-sykehus» rollen dersom vaktkrevende fagfelt ikke har tilstrekkelig bemanning til 24/7-beredskap (jfr regionale krav til traumesykehus) Fortetting av sengepostarealene vurderes å gi høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig og pasientopplevd kvalitet, og redusert kapasitet pga av mangel på fleksibilitet i romdisponering. Risiko for at pasientmiks gir mediskfaglig uforsvarlige situasjoner for enkeltpasienter er vurdert moderat pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørsels-topper er stor som følge av sengetallreduksjonen. Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet er stor Risikoen for at får forverret HMS forhold vurderes moderat til stor Risikoen for at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er moderat. Dokumentdato Arild Vassenden

82 Klinikk for kirurgi Ålesund Status 2014 Klinikk for kirurgi i Ålesund har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 13 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på tilnærma same nivå. Klinikken har 11 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for kirurgi i Ålesund er den einaste somatiske klinikken som har ein aktivitet som ligg over budsjettert nivå i Samla ligg inntektene 5,6 mill. kroner over budsjett, der inntekt knytt til ferdigbehandla pasientar utgjer over 2 mill. kroner. Klinikken har ellers negative avvik knytt til varekostnader og variable lønskostnader. Klinikken har skissert eit utfordringsbilete på vel 15 mill. kroner i 2015 (prognose nye utfordringer 2015), noko som utgjer om lag 3% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for kirurgi Ålesund 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 Krav om overskudd Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak 1800 Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 8100 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 2300 d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar 2015 For å kunne drive i tråd med gjeldandre retningslinjer har anestesiavdelinga fått høve til å ansette to nye LIS-legar. Ortopedisk avdeling og augeavdelinga ønskjer og ein ny LIS-lega kvar, og ein vurderar no om desse stillingane kan finansierast gjennom auka aktivitet. Dei inngår derfor ikkje i auka utfordringar. Heilårseffekt tiltak igangsatt i 2014 Dette tiltaket er knytt til sengereduksjonen som vart vedteke i juni 2014, men som enda ikkje er effektuert. Effekt nye tiltak 2015 Klinikken føreset ei fortsatt positiv utvikling av aktivitetsnivået frå 2014 til Aktivitetsauka knyttast i hovudsak opp mot konkrete tiltak på ortopedisk avdeling (to ekstra proteseoperasjonar pr veke), kirurgisk avdeling («gastro-mandag»), ØNH (tidlegare oppstart) samt konkretisering av auka aktivitetsmål knytt til den nye, dagkirurgiske eininga. Klinikken jobbar med justering av overlegeplanene, samt at det er forventa innsparing knytt til planlagde vakanser. Pr dato står klinikken att med om lag 3 mill. kroner i uløyste utfordringar. Dette vil det bli jobba med framover, mellom anna vil også Klinikk for kirurgi i Ålesund få effekt av fellesprosjektet knytt til avvikling av ein sengepost ved sjukehuset.

83 Klinikk for kirurgi Volda Status 2014 Klinikk for kirurgi i Volda har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 9,2 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på om lag 11 mill. kroner i negativt avvik. Klinikken har 6 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for kirurgi i Volda har eit negativ avvik knytt til pasientrelaterte inntekter på 3,3 mill. kroner hittil i år (6,5% avvik), medan andre budsjettposter er tilnærma i balanse med budsjett. Med ei negativ prognose på 11 mill. kroner, og eit godkjent underskot i 2015 på 6 mill. kroner, står klinikken att med eit utfordringsbilete på 5 mill. kroner, noko som utgjer vel 4% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for kirurgi i Volda 2015 Prognose Godkjent underskudd Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer 2015 Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 5000 b. Reduserte varekostnader -400 c. Reduserte lønnskostnader 400 d. Andre tiltak Resultat Heilårseffekt av tiltak igangsatt i 2014 I styresak 72/2014 vart det skissert som eit tiltak at HMR skulle jobbe vidare med å etablere 5- døgnssenger ved Klinikk for kirurgi i Volda. Førebels har klinikken konkludert med at driftsmiljøet er såpass lite, at ytterlegare reduksjon i sengetalet vil gjere det svært vanskeleg å nå produksjonskravet for Klinikken har derfor arbeidd for å finne andre måtar å imøtekome effektiviseringskravet på. Effekt nye tiltak 2015 Klinikk for kirurgi i Volda har eit potensiale for auka aktivitet innan dagkirurgi med inntil 50% innanfor gjeldande rammer. Det fordrar imidlertid ei omlegging av måten klinikken driv på. Dette er mulig gjennom god planlegging av legetid (minst 6 mnd. plan for legane, helst årsplan), poliklinikk (betre logistikk, meir legetid, fleire pasientar pr. dag) og strammare dagsprogram for operasjon. Dette skal gje i gjennomsnitt 3 fleire inngrep pr. dag i 40 veker, eller 600 inngrep pr. år. Samtsundes er målet å auke den polikliniske aktiviteten med 20%. Klinikk for kirurgi i Volda har og kapasitet til å auke den elektive ortopediverksemda monaleg. Klinikken vil innfase nye operasjonsteknikkar, og jobbe for å gjere tilbodet ved sjukehuset betre kjent blant befolkninga og primærhelsetenesten. Tiltak utelukkande knytt til auka aktivitet inneber en ein stor risiko i høve om klinikken lukkast i tiltak for å legge om drifta og for at pasientane vel å få behandling ved klinikken. Klinikken arbeider derfor og med ein alternativ plan for effektivisering dersom det viser seg aktivitetsauken uteblir, der fokus er kostnadsreduksjon.

84 Klinikk for kirurgi Molde Status 2014 Klinikk for kirurgi i Molde har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 13 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på om lag same nivå. Klinikken har 9 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for kirurgi i Molde har eit negativ avvik knytt til pasientrelaterte inntekter på om lag 7 mill. kroner hittil i år (7% avvik), varekostnadene viser ei lita innsparing og medan klinikken har negativt avvik knytt til variable lønskostnader. Klinikken har skissert eit utfordringsbilete på vel 12 mill. kroner i 2015 (prognose nye utfordringer 2015), noko som utgjer om lag 4% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for kirurgi Molde 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 2000 d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 8500 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 1000 d. Andre tiltak 800 Resultat Nye utfordringar 2015 Reduksjonen i utfordringsbiletet er knytt til eingongskostnader i Heilårseffekt tiltak igangsatt i 2014 For Klinikk for kirurgi Molde gjeld dette hovudsakeleg to tiltak; ny samanslått intensiv-eining ved Sjukehuset i Molde frå 1. sept og avvikling av vakt på helg innan ØNH-faget. Effekt nye tiltak 2015 Klinikken legg til grunn ein aktivitet i 2015 på same nivå som bestillinga for Dette vil gjelde alle fagområda og både innlagde, dagpasientar og polikliniske pasientar. Klinikken vurderer tiltak som kveldspoliklinikk, samt at det er naudsynt å betre pasientlogistikken og både operasjonsavdelinga og dageininga. Liggetida i sengepostane må ned for å gjere plass til fleire pasientar og talet på kontrollar i poliklinikken må reduserast for å gjere plass til nytilviste pasientar og anna klinisk arbeid. Dette er tiltak som det no jobbast med å konkretisere. I tillegg til aktivitetsvekst, jobber klinikken med tiltak for å redusere lønskostnadene (organisatoriske endringar, reduksjon i variabel lønskostnader/innleie og ytterlegare justering av tenesteplaner) I tabellen over er det lagt til grunn at event vidareføring av utvida kirurgivakt for Kristiansund sjukehus i 2015 må skje innafor klinikken sine gjeldande rammer, sjølv om ein må pårekne noko auka kostnader i klinikken knytt til legeressurser og belastningen på sengepostene, akuttmottak og intensivseksjonen.

85 Klinikk for kirurgi Kristiansund Status 2014 Klinikk for kirurgi i Kristiansund har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 18,6 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på 20 mill. kroner. Klinikken har 12 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for kirurgi i Kristiansund har eit negativ avvik knytt til pasientrelaterte inntekter på 10,3 mill. kroner hittil i år (13 % avvik), medan andre budsjettposter er tilnærma i balanse med budsjett. Med ei negativ prognose på 20 mill. kroner, og eit godkjent underskot i 2015 på 12 mill. kroner, står klinikken att med eit utfordringsbilete på 8 mill. kroner, noko som utgjer vel 6 % av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for kirurgi Kristiansund 2015 Prognose Godkjent underskudd Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer 2015 Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 6200 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 1800 d. Andre tiltak Resultat Effekt nye tiltak 2015 Klinikken vil redusere ei seng på den kirurgiske sengeposten og ei seng i 5-døgnsposten grunna lågare aktivitet, og føreset reduksjon med to stillingar knytt til tiltaka. Klinikken vil og kunne redusere med ei stilling ved intensiveininga. Klinikk for kirurgi i Kristiansund har og som mål å auke aktiviteten i Eit av verkemidla for å lukkast med dette tiltaket er forbetring av pasientlogistikken for elektive pasientar. For 2015 planlegges det med Strammere kontroll med planlagt fravær for alle som jobbar i «produksjonslinja» Auke delen elektive pasientar med 10% for å kompensere for redusert augeblikkeleg hjelp Utnytte operasjonsstuekapasitet og ressurser på ettermiddag og kveld betre Vidareføre tiltaket om økt elektiv aktivitet i sommerferie, i den perioden føden er åpen Vidareføre etablerte tiltak og prinsipp knytt til kvardagsseffektivisering Inntjening kr 6,2 mill tilsvarende 310 DRG poeng.

86 Klinikk for medisin Status 2014 Klinikk for medisin har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 20 mill. kroner pr. oktober 2014, og ei prognose for året på 25 mill. kroner. Klinikken har 13,5 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for medisin har budsjettansvar for behandlingshjelpemidler for heile føretaket. Pr. utgongen av oktober er det eit negativt avvik på heile 9 mill. kroner knytt til dette området. I ramma for 2015 vil dette avviket bli kompensert. Klinikk for medisin har eit positivt avvik frå budsjett knyttt til pasientrelaterte inntekter på 3,1 mill. kroner hittil i år, heile beløpet er knytt til utskrivningsklåre pasientar. Klinikken har og avvik knytt til medikament (kreft), medan det er ei innsparing på lønsområdet på 3 mill. kroner. Med ei negativ prognose på 25 mill. kroner, ei rammestyrking på om lag 10 mill. kroner knytt til behandlingshjelpemidlar samt auka utfordringar i 2015, står klinikken att med eit utfordringsbilete på 16 mill. kroner, noko som utgjer vel 2 % av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for medisin 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 650 d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 3550 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 9000 d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar 2015 Heilt naudsynte styrkingar på bemanningssida utgjer 1 mill. kroner. Heilårseffekt tiltak igangsatt i 2014 Dette gjeld heilårseffekt av sengereduksjoner i Molde og Ålesund i Effekt nye tiltak 2015 Klinikk for medisin planlegg å auke aktiviteten slik at den blir på nivå med budsjettkravet for Dette skal gjerast ved at ein legg til grunn 2% vekst i aktiviteten på poliklinikk, vidareføring av aktiviteten knytt til innlagde pasientar (redusert liggetid) og betring av DRG-indeks gjennom betre kodeoppfølging. Det er vidare føreset at alle seksjonar skal bidra med å redusere variable lønskostnader i høve meirforbruket i Klinikk for medisin planlegg med fortsatt sengereduksjon i 2015 ved både Ålesund, Molde og Kristiansund sjukehus. Effekten av desse tiltaka er kostnadsrekna til 6,5 mill. kroner i Særlege utfordringar for drifta i klinikken er medikamentkostnader, særleg knytt til kreftmedisin og biologiske preparat. Ein må rekne monaleg vekst i tal pasientar som nyttar desse medikamenta, og

87 nye kostbare preparat innan kreftbehandling vert tatt i bruk med vesentleg auka kostnader kvart år. Dei siste åra har kostnadane i snitt auka med 3,2 mill. kroner pr. år eksklusive ny kreftmedisin for hudkreft som utgjer 6 mill. kroner hittil i år (sistnemde er finansiert ved øyremerka tilskot i 2014) Klinikken arbeider vidare med å finne tiltak for gjenståande utfordring. Arbeidet vil bygge på at ein fordeler restutfordringa ut på avdelings- og seksjonsnivå i klinikken, slik at storleiken på utfordringane kan vere mogeleg å handtere innanfor totalbudsjettet. Kvinneklinikken Status 2014 Kvinneklinikken har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 11 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på om lag 14 mill. kroner i negativt avvik. Klinikken har 9,5 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Kvinneklinikken har eit negativ avvik knytt til pasientrelaterte inntekter på 6,3 mill. kroner hittil i år (6% avvik), medan andre budsjettposter er tilnærma i balanse med budsjett. Med ei negativ prognose på 14 mill. kroner, eit godkjent underskot i 2015 på 11 mill. kroner og auke interne utfordringar på 1 mill. kroner, står klinikken att med eit utfordringsbilete på 4 mill. kroner, noko som utgjer vel 3% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Kvinneklinikken 2015 Prognose Godkjent underskudd Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 450 b. Reduserte varekostnader 500 c. Reduserte lønnskostnader 2150 d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar 2015 Dette gjeld kostnader knytt til utdanning av ei ultralydjordmor, deltaking i eit nasjonalt keisarsnittprosjekt samt forventa auke i kostnader knytt til følgeteneste for gravide og fødande. Effekt av nye tiltak 2015 Kvinneklinikken jobbar med å harmonisere bemanninga i dei ulike fødeseksjonane, samt å redusere stab- og støttestillingar, og dette vil gje til ein kostnadsreduksjon i Kvinneklinikken legg vidare opp til å auke den poliklinisk aktiviteten med 3 % for 2015 i høve Rekrutteringssituasjonen er krevjande ved alle sjukehusa unnateke Ålesund, men klinikken trur likevel at samla innleigekostnader vert redusert med om lag 0,5 mill. kroner i 2015.

88 Klinikk for diagnostikk Status 2014 Klinikk for diagnostikk har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 1,5 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på balanse i høve budsjett. Klinikken har 2 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for diagnostikk hat meirinntekter knytt til aktivitet på over 7 mill. kroner hittil i år, samstundes har klinikken tilsvarande avvik på varekostnadene og lønskostnadene. Sjølv om klinikken har ei prognose i balanse med budsjett i 2014, utgjer nye utfordringar i 2015 heile 7,9 mill. kroner, noko som utgjer om lag 2% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for diagnostikk 2015 Prognose 2014 Godkjent underskudd 2015 Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet 900 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 1200 b. Reduserte varekostnader 2200 c. Reduserte lønnskostnader 2300 d. Andre tiltak 400 Resultat 2015 Nye utfordringar 2015 Budsjettutfordringene knyttes hovudsakelig til to element: Redusert prosjektfinansiering for radiologi gjev ei nettoutfordring på om lag 4 mill. kroner. Negativ marginalinntekt for poliklinisk aktivitet innenfor medisinsk biokjemi gjev ei forventa utfordring tilsvarende om lag 3 mill. kroner Effekt av nye tiltak 2015 Tiltaka byggjer på igangsette effektiviseringsprosessar inneverande år. I tillegg vil en i 2015 nytte full produksjonskapasitet av investeringar i Klinikken vil auke tilgjengelig radiologisk maskintid generelt, og spesielt innenfor MR og CT. En vil videre organisere personellressursen slik at aktivitetsvekst håndteres innenfor ordinær arbeidstid og slik at en samtidig reduserer variable lønnskostnader knyttet til aktivitetsavvikling. Klinikken forventar reduserte varekostnader innan medisinsk biokjemi og medisinsk mikrobiologi gjennom nye nasjonale og regionale avtaler. Medisinsk mikrobiologi har i tillegg skissert et potensiale når det gjelder å redusere varekostnader gjennom å optimalisere fordelingen av analyserepertoaret mellom laboratoriene. Generelt er det og eit mål å redusere variable lønskostnader. Innan patologi er handlingsrommet for budsjettiltak svært avgrensa. En reknar med at auka kostnader knytt til innleige/overtid/rekrutteringskostnader i beste fall vil være lik innsparing knyttetil vakante stillingar. Klinikken vil prøve å implementere tekniske løysingar som forenklar samarbeidet mellom knappe patologressursar, og reduserar kostnader knytt til innleige og transport.

89 Klinikk for barn og unge Status 2014 Klinikk for barn og unge har eit samla negativt avvik frå budsjett på om lag 5,5 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på om lag same nivå. Klinikken har 12 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for 2014 innan den somatisk delen av verksemda i klinikken. Klinikk for barn og unge har ansvar for tre ulike fagområder; pediatri inkl nyfødtmedisin (somatikk), barnehabilitering og psykisk helsevern for barn og unge. Klinikken har innsparing i høve budsjett innan barnehab. og psykisk helsevern på 9,5 mill. kroner hittil i år, medan det negative avviket innan den somatiske delen av verksemda om lag 15 mill. kroner hittil i år. Med ei negativ prognose på 5,8 mill. kroner, eit godkjent underskot i 2015 på 10,5 mill. kroner for den somatiske delen verksemda, eit tilsvarande krav om mindreforbruk innan barnehab. og psykisk helsevern på 8 mill. kroner og ei auke interne utfordringar på 3 mill. kroner, står klinikken att med eit utfordringsbilete på vel 11 mill. kroner, noko som utgjer vel 3% av brutto kostnadsbudsjett i Klinikk for barn og unge Budsjett 2015 Prognose Godkjent underskudd Krav om overskudd Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 3850 d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 4170 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 1300 d. Andre tiltak 1080 Resultat Nye utfordringar 2015 Budsjettutfordringene knyttes hovudsakelig til to element: Auka vakt på Ungdomspsykiatrisk avdeling i Ålesund i hht til nye forskrifter (dekt av vaksenpsyk. tidlegare) Tilsetting av to psykologspesialistar Heilårseffekt av tiltak 2014 Dette gjeld i all hovudsak omgjering av barnesengeposten ved sjukehuset i Kristiansund til 5- døgnspost frå medio oktober Effekt av nye tiltak 2015 Innan pediatri har 2014 vore eit år med låg ø-hjelpsaktivitet, og budsjettet for 2015 vert derfor lagt opp med utgongspunkt i aktiviteten i Når det gjeld elektiv verksemd, legg ein aktiviteten i 2014 til grunn for Klinikken legg og opp til auka poliklinisk aktivitet i budsjettet for 2015 i alle poliklinikkane. Det er i løpet av 2014 redusert tre stillingar ved Barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund, og det vil bli ytterlegare redusert med minst ei stilling frå Innan psykisk helsevern for barn og unge er det eit mål å auke aktivitetsnivået innan poliklinikk i tråd med kravet frå eigar, dvs. 6% i 2015 i høve driftsnivået i Avdelinga har store rekrutterings-

90 utfordringar, noko som gjer dette særs krevjande. Det er derfor ein føresetnad at ein tilsett to nye psykologspesialiststillingar for å lukkast, jfr auka utfordringsbilete for Innan barnehabilitering er det og rekrutteringsutfordringar. Det gjev innsparing i høve budsjett, men er ei fagleg utfordring. Klinikken viser til styresak om habiliteringsplan for HMR. Utfordringer og prioriteringer går fram av denne. Klinikken vil få tilført ramme knytt til ein ny barnecardiolog, jfr lovnad i Det jobbast vidare med restutfordringa i høve til vedlagte tabell. Klinikk for rehabilitering Status 2014 Klinikk for rehabilitering har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 6,4 mill. kroner pr oktober 2014, medan prognosa for året er eit avvik på 4,5 mill. kroner. Klinikken har ikkje uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for rehabilitering har avvik knytt til både pasientrelaterte inntekter og variable lønskostnader, men den største utfordringa for klinikken er kostnader knytt til MS-medikament. Her er det negative avviket 4,5 mill. kroner hittil i år. Med ei prognose på 4,5 mill. kroner i avvik og nye utfordringar knytt til ytterlegare auke i medikamentkostnadene i 2015, utgjer utfordringsbiletet for klinikken 6,6 mill. kroner i 2015, noko som utgjer om lag 3% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett KLINIKK FOR REHABILITERING 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 jfr. mail fra Heidi 0 Krav om overskudd 2015 jfr. mail fra Heidi 0 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 2600 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 1000 d. Andre tiltak 1150 Resultat Effekt av tiltak i 2015 Klinikken er godt i gang med arbeidet med kvardagseffektivisering og betring av arbeidsprosessar. Arbeidet har starta i nevrologisk avdeling og i avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, og dei andre avdelingane vil kome etter. Dersom klinikken får tilgang til fleire hotellsenger, kan sengetalet reduserast frå 21 til 17 senger. Dagtilbodet må styrkast samtidig. Klinikken jobbar og med å auke den polikliniske aktiviteten ved nevrologisk og revmatologisk poliklinikk gjennom betre langtidsplanlegging (styring av ferie, fråver ved kurs og avspasering) og jobbglidningsprosjekt. Klinikken skal og redusere bruk av overtid og vakansvakter gjennom betre planlegging. Klinikken har eit usikkerheitsmoment når det gjeld hudavdeling og framtidig drift i Ålesund. Det er pr. i dag usikkert om det blir drift regi av føretaket i og med at to av tre hudlegar har sagt opp. Drift av hudtilbodet har, om ein ser bort frå husleige, gitt eit positivt bidrag til klinikken.

91 Klinikk for psykisk helsevern Status 2014 Klinikk for psykisk helsevern har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 11 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på 10 mill. kroner. Klinikken har 12 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk psykisk helsevern er tilnærma i balanse med budsjett når det gjeld inntekter og varekostnader, medan klinikken har meirforbruk knytt til lønskostnader. Avvika frå budsjett er svært ulikt fordelt mellom dei fire avdelingane i klinikken, der tre avdelingar har eit positivt avvik frå budsjett medan Avdeling for sykehuspsykiatri alene har eit negativt avvik på 16 mill. kroner. Klinikken har skissert eit utfordringsbilete på ved 12 mill. kroner i 2015 (prognose nye utfordringer 2015), noko som utgjer om lag 2% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for psykisk helsevern 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 jfr. mail fra Heidi Krav om overskudd 2015 jfr. mail fra Heidi Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 3500 b. Reduserte varekostnader 2000 c. Reduserte lønnskostnader 6500 d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar 2015 Klinikken har store rekrutteringsutfordringer, spesielt overlegestillinger. Klinikken mangler i dag mellom 8 og 10 legespesialister (ved døgneiningane), og ca. 5 psykologspesialister. I tillegg har rekrutteringsbyråene vansker med å tilby kvalifiserte vikarer. Bemanningssituasjonen for spesialister for 2015 er derfor svært usikker, og ein vil kunne få store kostnader på innleie av leger i Det er stort press på lukka sengekapasitet, inkludert skjermingskapasitet i klinikken. Spesielt på akuttposten på Hjelset gjev dette eit svært stort overbelegg. I tillegg er klinikken pålagd ei ny oppgave med å handtere nokre av pasientane som er innlagt på tvang etter Helse- og omsorgstjenestelovens Dette er ei ny oppgåve, og gjev ytterlegere press på lukka sengekapasitet. Det er i tillegg ei utvikling med fleire pasientar som er dømt til tvunget psykisk helsevern. Dette er ofte pasientar med lavt funksjonsnivå og som krev mykje bemanning. Det beløpet som er lagt inn er ikkje tilstrekkeleg til å løyse heile utfordringa. Effekt av nye tiltak 2015 Den ambulante kapasiteten i klinikken må styrkast for å svare ut krav i styringsdokumentet om at DPS skal kunne tilby akuttfunksjonar heile døgnet. I tillegg vil auka ambulant kapasitet kunne redusere bruk av døgnplassar og dermed redusere trykket på døgnseksjonene i klinikken. I 2015 må derfor klinikken styrke ambulant kapasitet, samt budsjettere fleire overlegestillinger slik at døgnseksjonane har minst 2 spesialister.

92 Klinikken har hatt ei stor aktivitetsauke på poliklinikk i Det er fortsatt potensiale for betring av arbeidsprosessar knytt til poliklinisk drift. Poliklinisk aktivitet for 2015 budsjetteres med en økning på 6 % som er i samsvar med bestillinga frå eigar. Det vil på nyåret iverksetjast eit eige forbetringsprosjekt med ekstern prosjektleiar og som gjeld sjukehusseksjonane i Ålesund. Målet med prosjektet er å betre dei kvalitative- arbeidsmiljømessige,- og økonomiske utfordringene i seksjonane. Effekt av prosjektet vil en først sjå i andre halvår av Klinikken har eit relativt lågt tal senger samanlikna med resten av landet (93 %). Det er likevel identifisert moglegheit for ein ytterlegare reduksjon i talet på senger ved DPS Søre Sunnmøre (ROSanalysen er gjennomført, men rapporten føreligg ikkje). Det vurderast og om det er mogleg å redusere sengetalet ved DPS Kristiansund (ROS-analyse ikke gjennomført). Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling Status 2014 Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling har eit positivt avvik frå budsjett på om lag 6 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på 4,7 mill. kroner i positivt avvik. Klinikken har ikkje uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikken er tilnærma i balanse når det gjeld inntekter, vare- og lønskostnader, medan det er store innsparingar knytt til andre driftskostnader. Noko av denne innsparing vil bli nytta til vedlikehaldstiltak i slutten av Andre avvik skriv seg frå meir budsjett-tekniske høve, der budsjettet mellom anna knytt til nye legestillingar i 2014 vart lagt på en 7-konto i budsjettet. Klinikken har eit motsatt utfordringsbilete i høve andre klinikkar, tilbudet skal styrkast og tilgjengeligheiten aukast i Budsjett Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 jfr. mail fra Heidi Krav om overskudd 2015 jfr. mail fra Heidi Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Endring varekostnader c. Endring lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 800 b. Endring varekostnader -300 c. Endring lønnskostnader d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar i 2015 På bakgrunn av den store innsparinga i høve budsjett 2014, har klinikken fått krav om å budsjettere med eit overskot på 1 mill. kroner. Klinikken har fått styrka ramma knytt til at den er godkjent som utdanningsinstitusjon frå Nye tiltak utviding av tilbodet Klinikken er i ei særstilling då dei planlagde tiltaka i 2015 skal møte eit utfordringsbilete som krev vekst i tilbodet. Klinikken vil jobbe hardt for å lukkast med å rekruttere nye stillingar, både overlegar,

93 LIS-lege og psykologspesialist. Klinikken vil og vidareføre to stillingar knytt til LAR pasientar og som har vore finansiert av jobbglidingsmidlar i 2014, til tross for at tilskotet vil falle bort. Aktivitetsøkning i 2015 kan påreknast hvis klinikken lukkast i å få tilsett personar i vakante stillingar. Klinikken har og tatt høgde for auke utbetaling til prosjekt i kommunar der det er innsparing i Klinikk for prehospitale tenester Som kjent overtek helseføretaka ansvaret for ambulansedrifta frå Ambulanse Midt-Norge HF 1.januar I sak 74/2014 vart ramma fordelt mellom helseføretaka og felles støttefunksjonen for ambulansetenesten (2%). Ramma for 2015 tilsvarerer priskorrigert ramme i 2014, samt auke på 25 mill. kroner knytt til auka pensjonskostnader i Fordeling av ramme mellom helseføretaka er i stor grad basert på fordelingsnøkkelen frå 2012 korrigert for pensjonskostnader, og Helse Møre og Romsdal fekk ei ramme til ambulansedrift på mill. kroner for Vi har førebels hatt ein overordna gjennomgang av budsjettsituasjonen saman med Avdeling Møre og Romsdal i Ambulanseforetaket. Avdeling Møre og Romsdal styrer mot ei negativ prognose på 13,5 mill. kroner i høve budsjett i Den desidert største utfordringa er knytt til vakante stillingar, noko som resulterer i svært stort omfang av overtidsarbeid. Dersom ein ikkje lukkast i å rekruttere fast tilsette, er dette ein situasjon det er vanskeleg å gjere noko med. Dersom ein heilt overordna tek utgangspunkt i prognosa for avdelinga i 2014, og gjer korrigeringar knytt til pensjonskostnader samt reduserer ramma med 2 mill. kroner knytt til overordna stabsfunksjonar slik det er gjort greie for tidlegare i saken, har klinikken ei uløyst utfordring pr i dag på om lag 6 mill. kroner i høve tildelt ramme for 2015.

94 Saksframlegg ROS-analyse interimfase før SNR - spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/66 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2014/72 ROS-analyse interimfase før SNR spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal. Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

95 Saksframlegg ROS analyse interimsfase før SNR spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2014/72 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2014/2369 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek rapporten «ROS analyse interimfase før SNR spesialisthelsetjenester i Nordmøre og Romsdal» til orientering. 2. Styret ber om at ROS analysa vert lagt til idéfaserapporten for SNR, og at ein i samband med handsaming av idéfasa tydeleggjer vidare operasjonalisering av ROS arbeidet i interimsperioden. Ålesund, Astrid J. Eidsvik Adm. direktør Vedlegg 1: ROS analyse interimsfase før SNR spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal

96 2 Saksutgreiing: Grunnlag I samband med store og krevjande avgjerder i Helse Midt-Norge RHF og underliggande helseføretak, skal det utførast konsekvensvurderingar og/ eller ROS analyser. Avgjerd om lokalisering av sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR), prinsipielt innhald i sjukehuset og vidare prosjektframdrift er ei slik avgjerd. Vedtaket i samband med utviklingsplanen i desember 2012, slo fast at ein skulle legge ned dagens Molde og Kristiansund sjukehus til fordel for eit nytt felles akuttsjukehus lokalisert på aksen mellom Hjelset og Søre del av Frei. Ein gjekk då inn i første fase i «tidlegfaseplanlegginga i sjukehusprosjekt», idéfasa, med sikte på å identifisere tre aktuelle tomter i dei tre aktuelle kommunane på aksen, og å lokalisere SNR på ei av desse. I samband med avgjerda om sjukehuslokalisering for SNR, er det uttrykt frå mange hald uro over den krevjande tidsperioden frå vedtak om lokalisering i desember 2014 og fram til SNR er kome i drift, etter planen i Desse signala kjem nærare bestemt både innad frå eigne fagmiljø ved sjukehusa, frå kommunane både helsefagleg og politisk, frå tilsynsmynde og andre som følg prosessen. Uroa er hovudsakleg retta mot kva som skjer med fagmiljø i relasjon til avgjerd om lokalisering, men også i forhold til bygg, utstyr, pasientstraumar og prosjektframdrift. Ein vurderer ROS arbeidet som særskilt viktig i forhold til å identifiserer risikoforhold og iverksette tiltak for å reduserer risiko for spesialisthelsetenesta i Nordmøre og Romsdal i interimsperioden fram til SNR er sett i drift. Det vil også danne grunnlaget for ytterlegare ROS arbeid i samband med prosjektgjennomføringa og i forhold til organisatoriske og leiingsmessige tiltak i HMR. Med dette som bakteppe vurderte ein det som hensiktsmessig å nytte ein ekstern profesjonell part til prosessleiing og dokumentasjon og i forhold til å stå inne for ei ekstern og objektiv sakkunnig vurdering. Proactima som har erfaring frå fleire bransjar, men med fleire referanseprosjekter frå helsetenestesektoren, vart valt ut etter ein forenkla anskaffing etter lov om offentlege anskaffingar. Dokumentasjon av risikovurderingar NS 5814 gir følgende overordnede krav til dokumentasjon av risikovurderinger (delkapittel 5.3.2): Risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig. Dette kan være i form av en rapport eller elektronisk lagret informasjon tilpasset vurderingens kompleksitet, art og omfang. Dersom det refereres til andre dokumenter og/eller litteratur, skal disse identifiseres. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å følgje arbeidsgangen i risikovurderingen. Det skal gjøres rede for de valg som er tatt i prosessen, for eksempel med hensyn til valg av analysemetoder, avgrensninger, utelatelser eller stans i videre analyser. Eventuelle behov for videre arbeid skal påpekes. ROS rapporten dokumenterer styret og leiinga i HMR HF si vurdering av risiko og overordna forslag til måte å handtere dette på. Det må gjennom ytterlegare planlegging synleggjerast korleis ein meir detaljert ser føre seg tiltak og oppfølging av identifiserte område. Styret og leiinga sitt ansvar for forsvarlig drift Helsedirektoratet bestilte ei ekstern vurdering av ROS arbeidet i samband med hovudflyttinga inn til AHus i 2008, utført av Preventor. I samandraget her kan ein lese:

97 3 «For store prosjekter i helseforetakene må det stilles krav til sjukehusledelsen om gjennomføring av systematiske, uavhengige, tilstrekkelig detaljerte og dokumenterte risikovurderinger, både for HMS og for prosjektgjennomføring, herunder flytting/innflytting i nye bygg, særlig i relasjon til systemer som er kritiske for pasientsikkerheten. Videre må det stilles krav om at styringsdokumentasjon i forhold til forsvarlig kontroll med risiko baseres på slike risikovurderinger, for å oppfylle kravet om forsvarlig kontroll med risiko.» Innflytting i nye Ahus Gjennomgang og vurdering av styringsdokumentasjon Rapport for Statens helsetilsyn Utgave Den føreståande omlegginga av spesialisthelsetenesta i Nordmøre og Romsdal er i tid og omfang svært kompleks, og det må føresettast eit bevist forhold til dei risikoelementa som dette medfører. Med visning til gjennomgangen av hovudflyttinga til AHus, tyder det på at det føreligg klare forventningar frå Helsedirektoratet om at dette blir teke i vare av styret og leiing. Det framgår vidare i referert rapport at det ikkje er tilstrekkeleg berre å gjennomføre ROS analyser. Det skal også dokumenterast at leiing og styret i tillegg til å vurdere risiko, også har lagt forholda til rette for å iverksette tiltak som er med å styre risiko, samt evaluere effekt av risikoreduserande tiltak. Tilsvarande forventningar må ein gå ut frå at sentrale mynde og HMN RHF også stiller til HMR HF i den situasjonen føretaket er på veg inn i. Operasjonalisering av tiltak I denne saka så langt er styret kun bedt om å ta ROS analysa til orientering og slå fast at den skal leggast til grunn for vidare arbeid. Vidare vil ROS analysa verte innarbeida i idéfaserapporten og lagt til grunn for avgjerd om lokalisering av SNR. Det vil også i styresaka knytt til idéfasa bli gjort greie for ei ytterlegare operasjonalisering av ROS arbeidet, som oppsummert vil dreie seg om følgjande punkt: Det som samla sett er viktig å fokusere på i den praktiske operasjonaliseringa av risikostyringa er: Oversikt som viser identifiserte truslar, både kjente og ukjente truslar Oversikt som viser mogelege konsekvensar av dei identifiserte truslane Styringsplanar som viser leiinga si vurdering av kartlagde truslar og planar for kontroll med kartlagt risiko Oversikt som viser iverksette tiltak (totalplan) ut frå identifiserte truslar Oversikt som viser kva truslar som vert vurdert å vere så lav risiko at tiltak ikkje er påkrevd Beredskapsplanar som er etablert med utgangspunkt i dei identifiserte truslane. Dei første punkta i lista over ligg inne i ROS rapporten i denne saka. Dei nedste punkta vil vere ein del av den praktiske operasjonaliseringa og dokumentasjonen av ROS arbeidet i tida ein går inn i etter vedtak. ROS rapporten vert oversendt til HMN RHF, Fylkeslegen i Møre og Romsdal og Pasient og brukarombudet i Møre og Romsdal.

98 RAPPORT Helse Møre og Romsdal ROS analyse interimfase før SNR spesialisthelsetjenester i Nordmøre og Romsdal

99 Helse Møre og Romsdal Kunde: Helse Møre og Romsdal Kontaktperson: Espen Remme Oppsummering: Helse Møre og Romsdal forbereder innstilling til styret i Regionalt Helse Foretak om Idefase for nytt sykehus på Nordmøre/Romsdal. Helseforetaket har vedtak på at det ved alle større endringer skal gjennomføres en ROS-analyse. På den bakgrunn har Helse Møre og Romsdal gitt Proactima AS oppdraget med å lede og dokumentere arbeidsmøtene i forbindelse med ROS analysen for interimsfasen, det vil si tiden fra et lokaliseringsvedtak er gjort til et nytt sykehus står ferdig, etter planen i ROS analysen ble gjennomført som en strukturert grovanalyse over to arbeidsmøter. Det første arbeidsmøtet fokuserte på identifisering av trusler og uønskede hendelser, det andre arbeidsmøtet på risikovurdering og identifisering av tiltak. En arbeidsgruppe på ca. 20 personer, oppnevnt av Helse Møre og Romsdal deltok i gjennomføringen. Følgende delelementer ble vurdert i ROS analysen: Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden, men også som grunnlag for nytt sykehus Bygninger, medisinskteknisk utstyr Endringer i pasientstrøm Fremdrift og tid Forholdet til samhandlingsreformen Andre forhold Det ble totalt identifisert 22 trusler/risiko. Arbeidsgruppen bidro med gode og konstruktive tiltak til risikohåndtering og det er konkludert med at risikoen for å ikke nå målsettingen om å levere gode spesialisthelsetjenester i interimsperioden er akseptabel, gitt at tiltakene iverksettes på en effektiv måte. På grunn av sterkt sprikende vurderinger i arbeidsgruppen, er det til dels betydelig usikkerhet omkring enkelte av risikovurderingene.. Nøkkelord Rapport nr. Forfatter(e) Konfidensialitet Revisjonsnummer Revisjonsdato Helse Møre og Romsdal, ROS Analyse, Nytt sykehus PS RE-01 Anne Tønnessen, Steven Viddal Intern Antall sider 43 Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 2 av 43

100

101 Helse Møre og Romsdal Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering Introduksjon Bakgrunn Formål Arbeidsomfang Aktuelle lokasjoner for nytt sykehus Metode Planlegging Risiko og sårbarhetsanalyse Analysegruppe og analysemøter Avstemmingsmøte Risikopresentasjon Kommentar til sannsynlighetsskala, konsekvensdimensjoner og risikomatriser benyttet i analysen Resultater Diskusjoner Generelt Presentasjon av risikobildet Delelement «Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden, men også som grunnlag for nytt felles sykehus» Opplevd feil lokaliseringsvedtak Redusert rekruttering Personell som slutter Teknisk personale mangel på, sviktende rekruttering, rett kompetanse Økt sykefravær Uklar funksjonsfordeling Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 4 av 43

102 Helse Møre og Romsdal Miste godkjennelse for utdanning av legespesialister Medier/omdømme negativ påvirkning av prosessen fører til utsettelser Medier, negativ påvirkning av ansatte Valg av Astad som lokalisering, effekt på rekruttering Delelement Bygninger og Medisinsk Teknisk Utstyr Utilstrekkelig vedlikehold av bygningsmasse Utilstrekkelig investering i medisinskteknisk utstyr Branntilsyn kompenserende tiltak Arbeidstilsynet risiko for pålegg Mattilsynet Pålegg Manglende areal/kapasitet til å kompensere ved annet sykehus ved teknisk svikt av lokaler ved det ene sykehus Behov for polikliniske tjenester overstiger arealmessig kapasitet Endrede pasientstrømmer Endring av/usikkerhet om fremtidige krav til pasientbehandling Plassering av legevaktsentraler endring i pasientstrøm Pasienter søker til andre sykehus Delelement: Fremdrift og tid Utsettelse, forskyvning av byggestart Forhold til samhandlingsreformen Manglende koordinering mellom kommune(r) og sykehus Andre faktorer Utilstrekkelig tilgang på prehospital medisinsk transport Oppsummering/konklusjoner Om opplevd feil lokalisering særlig Moldenært versus Kristiansundnært Påvirkning av nyrekruttering versus beholde nåværende personale Lokalisering på Astad Andre Om funksjonsomfordeling som tiltak Om 0-alternativet Referanser Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 5 av 43

103 Helse Møre og Romsdal 1 Oppsummering Helse Møre og Romsdal forbereder innstilling til styret i Regionalt Helse Foretak om Idefase for nytt sykehus på Nordmøre/Romsdal. Helseforetaket har vedtak på at det ved alle større endringer skal gjennomføres en ROS-analyse. På den bakgrunn har Helse Møre og Romsdal gitt Proactima AS oppdraget med å lede og dokumentere arbeidsmøtene i forbindelse med ROS analysen for interimsfasen, det vil si tiden fra et lokaliseringsvedtak er gjort til et nytt sykehus står ferdig, etter planen i ROS analysen ble gjennomført som en strukturert grovanalyse over to arbeidsmøter. Det første arbeidsmøtet fokuserte på identifisering av trusler og uønskede hendelser, det andre arbeidsmøtet på risikovurdering og identifisering av tiltak. En arbeidsgruppe på ca. 20 personer, oppnevnt av Helse Møre og Romsdal deltok i gjennomføringen. Følgende delelementer ble vurdert i ROS analysen: Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden, men også som grunnlag for nytt sykehus Bygninger, medisinskteknisk utstyr Endringer i pasientstrøm Fremdrift og tid Forholdet til samhandlingsreformen Andre forhold Det ble totalt identifisert 22 trusler/risiko. Arbeidsgruppen bidro med gode og konstruktive tiltak til risikohåndtering og det er konkludert med at risikoen for å ikke nå målsettingen om å levere gode spesialisthelsetjenester i interimsperioden er akseptabel, gitt at tiltakene iverksettes på en effektiv måte. På grunn av sterkt sprikende vurderinger i arbeidsgruppen, er det til dels betydelig usikkerhet omkring enkelte av risikovurderingene. 2 Introduksjon 2.1 Bakgrunn Alle helseforetak i Norge skal lage en utviklingsplan for sin virksomhet. Basert på planen skal man peke på tiltak knyttet til fag og bygg for å sikre gode tjenester i fremtiden. Slike tiltak kan være alt fra at man velger å utvikle et konkret fagområde, til å bygge et nytt sykehus. Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal ble vedtatt av foretaksstyret i desember 2012, og blir fulgt opp av Helse Midt Norge RHF. Utviklingsplanen slo fast at den langsiktige sykehusløsningen for Nordmøre og Romsdal skulle være ett felles akuttsykehus som erstattet lokalsykehusene i Molde og Kristiansund, og at man måtte utrede nærmere forholdet til tjenestetilbudet utenfor fellessykehuset i folketette områder. Vedtak om utviklingsplanen åpnet for at Helse Møre og Romsdal HF kunne gå inn i idéfasen (første trinn av tidligfase) for sykehusprosjekt, som ble gjort gjennom styrevedtak i Helse Møre og Romsdal i februar Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 6 av 43

104 Helse Møre og Romsdal Ved avslutning av idefasen, skal Helse Møre og Romsdal avgi en tilråding til Helse Midt-Norge om sykehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR). Innstilingen fra styret i Helse Møre og Romsdal HF til Helse Midt-Norge RHF vil inneholde: Lokalisering og tomtevalg Hovedinnhold, prinsipielle funksjoner og oppgaver i SNR Økonomisk bærekraft for prosjektet og for Helse Møre og Romsdal 3 alternative løsninger som en tar med seg inn i konseptfasen o I tillegg 0 alternativet som skal være med ROS analyse av interimsperioden (fra vedtak frem til driftsstart SNR) Mandat og prosessbeskrivelse for konseptfasen I tillegg til andre relevante moment i styresakene 2.2 Formål Et av vedtakspunktene i håndteringen av idefasen er ROS analyse. ROS analysen inngår som et av elementene i systematisk risikostyring av virksomheten, og det er vedtak i Helse Midt-Norge om at det ved større endringsarbeide skal gjennomføres ROS analyse i forkant av avgjørelsen. Denne rapporten dokumenterer bakgrunn for og omfang og gjennomføring av ROS analyse som innspill til Idefaserapport til styrebehandling i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge RHF. Formålet med ROS analysen var på et overordnet nivå å identifisere trusler mot Helse Møre og Romsdal sine muligheter til å levere spesialisthelsetjenester på Nordmøre og i Romsdal i perioden fra et lokaliseringsvedtak er fattet, inntil et nytt felles sykehus står klart. Antatt ferdigstillelse etter dagens prosjektplan er i Planlegging og gjennomføring av ROS analysen skal bygge på Norsk Standard 5814:2008, vedtatt i juli Det er nedsatt en arbeidsgruppe på 20 personer som deltar i ROS arbeidsgruppemøtene. Oppdragsgiver for ROS analysen er Helse Møre og Romsdal HF under ledelse av oppdragsansvarlig Espen Remme. 2.3 Arbeidsomfang 1 Planleggingsmøte, mandag 13. oktober 2014, kl 10:00 15:00 i Ålesund. 2 Arbeidsgruppemøte, onsdag 15. oktober 2014, kl. 10:00 15:00 i Molde. 3 Arbeidsgruppemøte, fredag 24. oktober 2014, kl. 10:00 15:00 i Kristiansund. 4 Utarbeiding av utkast rapport og et sammendrag på 2-3 sider leveranse Avstemningsmøte i Ålesund, fredag 31. oktober 2014 kl. 09:00 12:00. 6 Endelig leveranse rapport og sammendrag, onsdag 5. november Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 7 av 43

105 Helse Møre og Romsdal 2.4 Aktuelle lokasjoner for nytt sykehus Formålet med denne ROS analysen var ikke å vurdere de enkelte lokasjonene opp mot hverandre. Dette blir håndtert i en egen utredning. Men det er tenkelig at hvilken lokasjon som velges kan ha ulik påvirkning av hvordan risiko ved ulike uønskede hendelser vurderes. Dermed er det rimelig å gi en kort beskrivelse av de aktuelle lokasjonene for nytt sykehus: Etter et utgangspunkt på seks lokasjoner har en kommet frem til tre aktuelle valgmuligheter for plassering av nytt sykehus, SNR. En plassering er lokalisert nær Molde, en nær Kristiansund og et alternativ mellom disse. Kartet nedenfor viser plasseringene; Opdøl på Hjelset i Molde kommune (Bokstav F ), Astad nær Batnfjordsøra i Gjemnes kommune (Bokstav D ) og Storbakken på Frei i Kristiansund kommune (bokstav B). Figur 2-1 Aktuelle lokaliseringer for nytt sykehus Kjøreavstand fra Kristiansund til aktuell lokasjon på Hjelset er om lag en time, tilsvarende fra Molde til lokasjon på Storbakken/Frei. Til Astad er det om lag 35 minutters kjøring både fra Molde og Kristiansund. 3 Metode 3.1 Planlegging En strukturert grovanalyse ble valgt for denne risiko- og sårbarhetsanalysen. Grovanalyse er en ofte brukt metode for denne type analyser og den anbefalte metode blant annet i DSB s veileder Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunene. Som en del av forberedelsene ble det avholdt et Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 8 av 43

106 Helse Møre og Romsdal arbeidsmøte mellom oppdragsgiver og Proactima i Helse Møre og Romsdals kontorer i Ålesund den I møtet ble det gjennomgått en del bakgrunnsinformasjon for analysen og man definerte de delelementene som man ønsket å analyser nærmere i selve ROS analysen. På bakgrunn av dette møtet utarbeidet Proactima analyselogg, sjekkliste/aktuelle ledeord for delelementene og forberedte innledende presentasjon til møtene. Helse Møre og Romsdal har fått gjennomført et betydelig antall analyser og vurderinger av nytt felles sykehus og aktuelle lokaliseringer, blant annet pasientstrømsanalyse og transportanalyse. I tillegg kommer kommunale plan- og utredningsprosesser for de aktuelle tomtevalg. På grunn av en relativt stram tidsplan fra oppstart til ferdigstillelse har det ikke vært anledning til å gjøre noen inngående gjennomgang og vurdering av disse. Planleggingen og gjennomføringen av analysen var i henhold til NS 5814:2007, Krav til Risikoanalyser. 3.2 Risiko og sårbarhetsanalyse Analysegruppe og analysemøter ROS-analysen ble gjennomført som en workshop over to dager med en analysegruppe bestående av representanter fra sykehusene i Molde og Kristiansund, representanter fra Helse Møre og Romsdal, Helse Midt Norge og brukerorganisasjoner, vernetjeneste og tillitsvalgte. Arbeidsgruppens bredde både faglig og organisatorisk tilsier at det var godt grunnlag for å belyse risiko i henhold til tema og oppgave. Proactima hadde hovedansvar for å lede og dokumentere møtet. Den tverrfaglige gruppen hadde inngående kjennskap til utfordringer ved drift av Helse Møre og Romsdal sine sykehus, detaljkunnskap om sykehusenes oppbygning og utfordringer, samt kompetanse i gjennomføring av risikoanalyser. En oversikt over deltagerne i analysegruppen er gitt i tabellen under. Det ble ved oppstart av analysemøtene presisert at arbeidsgruppen var innkalt til møtene for å bidra som fag- og ressurspersoner i kartleggingen av risiko for målsettingen om å levere en fullgod spesialisthelsetjeneste i interimsperioden. Allikevel har arbeidet til dels båret preg av at deltakere fra de to eksisterende sykehus har oppfattet seg som og opptrådt som representanter for sine respektive sykehus. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 9 av 43

107 Helse Møre og Romsdal Navn Espen Remme Stilling Sykehus/foretak /organisasjon Møte Møte Møte Strategi og utv.sjef/ Prosjektleiar HMR HF X X X Anne S.A.Larsen Rådgiver HMR HF X X X Rune Skjevik Spl Psykiatri Hjelset X X Video Ingrid Løset Brukerepresentant HMR HF X X X Kjell Åsmund Salvesen Lars Magnussen Dir for Helsefag, forskn og utd HMN RHF X Prosjektleder/observat ør HMN RHF X X Mona Aagaard- Nilsen Drift- og eiendomssjef HMR HF X X Video Ellen J. Melsom Overlege, Medisinsk avd Kr.sund sykehus X X Video Runar Finvåg Pasient- og brukerombud X Video Hanne H. Stenseth Seksjonsleder Kr.sund sykehus X X Video Olav Finnøy Personaldirektør HMR X Video X Terje Kjøl Tilltisvald NSF Kr.sund sykehus X X Video (med 1.del) Anders Nordby Avd.leder Anestesi Molde sykehus X X Video Torbjørn Vorpenes Brukerrepresentant HMR HF X X Siri B. Talseth Seksjonsleder palliasjon og kreft Molde sykehus X X Anita Høgstøyl Hovedverneombud Kr.s og Molde X (med 1.del) X Jørgen G. Andvik Tillitsvalgt for legene LIS,YLF, HTV, Kir ort. Molde sykehus X Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 10 av 43

108 Helse Møre og Romsdal Roland Mauseth Kommunikasjonsrådgiver HMR HF X X Video Odd J. Veddeng Fagdirektør HMR HF X Video X Henrik Sandbu Ass Fagdirektør HMN RHF X Arild Vassenden Rådgiver fagavdelingen HMN RHF X X X Bjarte Jensen Foretaksverneombud HMR HF Video X Steven Viddal Prosessleder/Rådgiver Proactima AS X X X Anne Tønnessen Referent/Rådgiver Proactima AS X X X Tabell 3-1 Arbeidsgruppe Risikoanalysemøte - Dag 1 Første risikoanalysemøte ble holdt ved sykehuset i Molde. Innledningsvis dag 1 ble deltagere, formål og metodikk gjennomgått. Det ble også gitt en overordnet beskrivelse av formål og delelementer i analysen. Deretter ble uønskede hendelser relatert til analyseobjektet identifisert og beskrevet, i henhold til en prosess som både inkluderte individuell refleksjon og gruppediskusjoner. Sjekklister/ledeord ble i liten grad brukt både på grunn av tidsfaktor og fordi gruppens engasjement førte til at delelementene ble utførlig dekket uten at det var behov for å bruke ledeord for å stimulere ytterligere refleksjoner. Formålet med den første workshopen var å identifisere uønskede hendelser og trusler. Etter møtet ble analyseloggen gjennomgått og renskrevet av Proactima og sendt ut til deltakerne. Kort tid mellom Møte 1 og 2, samt stor mengde notater fra første møte, gjorde at loggen ble sendt ut på høring noe tett opp mot neste møte. Dermed ble det noe kort tid til å kommentere loggen før siste møte og kun noen få kommentarer ble mottatt. Mer fullstendige kommentarer er overlevert Proactima etter møte 2. En preliminær risikovurdering ble gjort internt av Proactima mellom møte 1 og møte 2 og justert på innspill fra arbeidsgruppen i møte 2. Temaene som ble besluttet i arbeidsmøte den og gjennomgått i møte 1 var: 1. Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden men også som grunnlag for etablering av SNR. 2. Teknisk tilstand bygninger og medisinskteknisk utstyr 3. Fremdrift og tid 4. Endringer i pasientstrømmer 5. Andre faktorer Det ble ved starten av Møte 1 åpnet for å komme med innspill til endring av, eventuelt legge til nye delelementer. Som en følge av dette ble Forhold til Samhandlingsreformen lagt til listen over delelementer. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 11 av 43

109 Helse Møre og Romsdal Risikoanalysemøte - Dag 2 På grunn av kort tid mellom utsendelse av renskrevet logg, ble Dag 2 startet med en kort gjennomgang av kommentarer til utsendt logg. Deretter ble de identifiserte truslene gjennomgått systematisk og strukturert. Det ble gitt anledning til å utdype og presisere formuleringer. Enkelte av truslene som ble identifisert i første møte ble besluttet strøket fra loggen, da de i stor grad kun var relevante for tiden etter at nytt sykehus stod ferdig, det vil si utenfor mandatet for risikoanalysen Avstemmingsmøte Det ble holdt et arbeidsmøte i Helse Møre og Romsdals kontorer i Ålesund den , for å gjennomgå kommentarer til rapporten. Møtet ble gjennomført som en videokonferanse. Også deltakerne på dette møtet er registrert i Tabell Risikopresentasjon Det ble benyttet en forenklet 3 X 3 risikomatrise til risikovurderingen. I Tabell 3-2 presenteres sannsynlighets- og konsekvensklassene som er brukt i ROS-analysen. Tabell 3-2 Risiko/styrbarhetsmatrise Kategorier Konsekvens Sannsynlighet Styrbarhet Høy Truer i betydelig grad organisasjonens/prosjektets evne til å oppnå målsetting(er) jeg er virkelig bekymret for [ sannsynlig] innenfor Helse MR sin styring Middels Truer i noen grad organisasjonens/prosjektets evne til å nå målsetting(er) kan ikke se bort fra [ mulig] Helse MR kan påvirke Lav Truer i liten/ubetydelig grad organisasjonens/prosjektets evne til å nå målsettinger...ikke bekymret for [ ikke sannsynlig]...utenfor Helse MR sin mulighet for å påvirke Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 12 av 43

110 Helse Møre og Romsdal Som det fremgår, følger ikke denne risikomatrisen den tradisjonelle frekvensbaserte sannsynlighetsskalaen, men er knyttet til analysegruppens subjektive vurdering av grad av bekymring for at den uønskede hendelsen skal inntreffe. På samme måte er ikke konsekvensdimensjonen koblet til faste/objektive utfall, som for eksempel skader. Konsekvensene er relatert til om hvorvidt de truer organisasjonens eller prosjektets evne til å nå sine målsettinger. I dette tilfellet Helse Møre og Romsdal sin målsetting: Det skal leveres gode og fullverdige spesialisthelsetjenester minst på dagens nivå i perioden fra et lokaliseringsvedtak er fattet, til nytt Sykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) står ferdig i I denne rapporten refereres det til dette som målsettingen for interimsperioden. Selve risikomatrisen blir da seende ut som i Figur 3-1: Figur 3-1 Forenklet risikomatrise Matrisen inneholder også en dimensjon for styrbarhet: Høy styrbarhet innebærer at Helse Møre og Romsdal har betydelige muligheter til å styre tiltak og handlinger som innebærer at sannsynligheten og/eller konsekvensen reduseres. Middels styrbarhet innebærer at det Helse Møre og Romsdal har muligheter til å påvirke tiltak og handlinger som innebærer at risikoen reduseres enten gjennom påvirkning av sannsynlighets- eller konsekvensdimensjonen. Lav styrbarhet innebærer at Helse Møre og Romsdal hverken kan styre eller påvirke handlinger som i nevneverdig grad påvirker risikoen. I vurderingen av styrbarhet må man dermed ta hensyn til ikke bare om det er tiltak som helseforetaket kan iverksette, men også hvorvidt det er rimelig at disse tiltakene bidrar til å styre eller påvirke risikoen. Rimeligvis vil det i en grovanalyse av denne type være et visst grad av skjønn i denne vurderingen. Kombinasjonen av risikonivå (fra Figur 3-1) og styrbarhet gir dermed en pekepinn om strategi for risikohåndteringen, som vist i Figur 3-2 nedenfor: Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 13 av 43

111 Helse Møre og Romsdal Figur 3-2 Strategi for risikohåndtering Prinsippet er at ved uønskede hendelser som er vurdert å ha lav risiko vil man begrense tiltakene til å overvåke utviklingen og om nødvendig sette inn tiltak. Tiltakene bør kostnadsmessig og ressursmessig stå i forhold til den risiko man ønsker å håndtere. Hendelser med høy risiko og høy/middels grad av styrbarhet vil man ønske å sette inn tiltak mot. Men også disse tiltakene må vurderes opp mot kost/nytte. Hendelser med høy risiko og lav grad av styrbarhet, vil man rimeligvis ha begrenset med effektive tiltak å sette inn mot. Den viktigste risikohåndteringen, blir da å ha en god beredskap for å redusere sårbarheten dersom hendelsene skulle inntreffe Kommentar til sannsynlighetsskala, konsekvensdimensjoner og risikomatriser benyttet i analysen Proactima har erfaring for at en slik tilnærming til risikovurdering og presentasjon er effektiv av flere grunner: En sannsynlighetsdimensjon som er basert på frekvenser av hendelser angitt enten kvantitativt (1 per uke/måned/år osv) eller med kvalitativ beskrivelse (skjedd i egen virksomhet, skjedd i sammenlignbare virksomheter) er metodisk krevende å anvende for avgrensede tidsrom eller prosjekter. Tilsvarende usikkerhet vil ofte foreligge for konsekvensdimensjonen. Den forenklede matrisen tilstreber derimot å bruke møtedeltakernes samlede erfaring til å angi en grad av sannsynlighet som ikke trenger å presist kategoriseres. Tilsvarende er konsekvensdimensjonen knyttet til prosjektets målsettinger og gjør det dermed lettere å konkretisere hvorvidt en gitt hendelse faktisk truer de vedtatte målsettinger. 4 Resultater I Tabell 4-1 gis det en summaris oppstilling av identifiserte risiko i arbeidsmøtene. Det er gitt en mer detaljert fremstilling i kapittel 5. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 14 av 43

112 Helse Møre og Romsdal Tabell 4-1 Identifiserte risiko Id Delelement Uønsket hendelse Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet 1.2 Opplevd feil lokalisering H H M 1.3 Redusert rekruttering M H H 1.4 Personell som slutter M H M 1.5 Økt sykefravær M H H 1.8 Uklar funksjonsfordeling 1.6 Gode og bærekraftige fagmiljø i Miste godkjennelse for spesialistutdanning interimperioden men 1.9 også som grunnlag for Teknisk personale nytt sykehus mangel på, sviktende rekruttering, rett kompetanse 1.10 Medier/omdømme, utsettelse, negativ rekruttering 1.11 Medier, negativ påvirkning av ansatte 1.12 Valg av Astad som lokalisering M H H M H H M M M M H M M M H M H M 2.1 Utilstrekkelig vedlikehold L M M 2.2 Utilstrekkelig investering i medisinsk teknisk utstyr 2.3 Branntilsyn kompenserende tiltak Bygninger, MTU 2.4 Arbeidstilsynet risiko for pålegg L M H L L H H M M 2.6 Mattilsynet pålegg H L H 2.7 Manglende areal/kapasitet til å kompensere ved annet sykehus ved L M M Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 15 av 43

113 Helse Møre og Romsdal Id Delelement Uønsket hendelse Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet teknisk svikt ved det ene sykehuset. 2.9 Behov for pol.kl. tjenester overstiger arealmessig kapasitet H M H 3.1 Endring/usikkerhet om fremtidige krav til pasientbehandling M M M 3.2 Endring av Plassering av pasientstrømmer legevaktsentraler endring i pasientstrøm 3.3 Pasienter søker til andre sykehus 4.1 Fremdrift og tid Utsettelse/forskyvning av byggestart M M M M M M M H M 5.1 Forhold til samhandlingsreformen Manglende koordinering mellom kommuner og sykehus H H M 6.2 Andre faktorer Utilstrekkelig tilgang på prehospital medisinsk transport M M M 5 Diskusjoner 5.1 Generelt I denne seksjonen vil de identifiserte truslene bli diskutert enkeltvis. Diskusjonen vil forsøke å underbygge risikovurderingen ut i fra risikopresentasjonen beskrevet i Det må understrekes at risikovurderingen for flere av elementene representerer en form for beste anslag basert på vurderingene og diskusjonene i arbeidsmøtet. Det er ingen tvil om at det for enkelte av de identifiserte truslene var betydelig grad av uenighet i arbeidsgruppen når det gjelder vurderingen av så vel sannsynlighet og konsekvens som styrbarhet. I seg selv utgjør ikke denne uenigheten noen degradering av hverken metode eller resultat. Anerkjente definisjoner av risiko gjenspeiler nettopp at også usikkerhet må tas hensyn til i presentasjonen av resultater fra en risikoanalyse, jfr. Aven 2009: Risiko er en kombinasjon av mulige konsekvenser (utfall) og tilhørende usikkerhet. Imidlertid kan en analyse med et risikobilde preget av stor usikkerhet omkring mulige utfall være mer krevende å tolke for beslutningstakere. I påfølgende avsnitt, og særlig i kapittel 6, er det dermed lagt Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 16 av 43

114 Helse Møre og Romsdal vekt på å gjøre en balansert fremstilling av de synspunkter som kom frem i analysemøtene, både for å synliggjøre bakgrunnen for usikkerheten og for å gjøre det mulig for beslutningstakere å ta dette med i vurderingen av disse resultatene som beslutningsgrunnlag. For en overordnet analyse som denne, kan dermed et generelt tiltak være å gjøre mer detaljerte studier og analyser av enkeltfunn for derigjennom å forsøke å redusere usikkerheten. 5.2 Presentasjon av risikobildet Basert på analyseloggen fra møtet vil de følgende avsnitt beskrive hvert enkelt funn med vekt på: Delelement, jfr Kort beskrivelse Risikopresentasjon (sannsynlighet/konsekvens/styrbarhet) Diskusjon Forslag til tiltak Arbeidsgruppen påpekte flere observasjoner i loggen som var mer knyttet til tiden etter at et nytt sykehus stod ferdig, heller enn interimsperioden. Flere av disse har dermed skjønnsmessig blitt utelatt i denne rapporten. Imidlertid er noen tatt med, blant annet for å belyse overgangsfasen til et et nytt felles sykehus. Andre funn som er dokumentert i analyseloggen har bortfalt eller blitt betydelig endret i denne hovedrapporten, som følge av informasjon fremlagt i møter eller fremlagt dokumentasjon. I hovedsak må derfor analyseloggen sees på som en dokumentasjon av funn som et øyeblikksbilde etter gjennomføring av særlig første analysemøte. Andre grunner til at enkeltfunn i loggen ikke er viderført i rapporten inkluderer utilstrekkelig relevans for interimsperioden eller at punktet i det vesentligste overlapper med andre funn og tilfører lite/ingenting nytt. Følgende Id nummer (fra analyselogg) er av grunner som beskrevet ovenfor ikke videreført som selvstendige funn i rapporten: Denne rapporten reflekterer dermed det som er arbeidsgruppens konklusjoner og vurderinger etter gjennomføring av alle arbeidsmøter og diskusjoner. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 17 av 43

115 Helse Møre og Romsdal 5.3 Delelement «Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden, men også som grunnlag for nytt felles sykehus» Opplevd feil lokaliseringsvedtak Beskrivelse Med utgangspunkt i de tre aktuelle lokasjonene, jfr 2.4, er det åpenbart at enten Molde, Kristiansund eller begge, vil miste det å ha sykehus i sitt nærområde. Den uttalte bekymringen er at dette vil utløse reaksjoner blant ansatte ved det sykehuset som legges ned. For ordens skyld presiseres det her at begge dagens sykehus i praksis vil bli lagt ned og erstattet av et felles sykehus som uansett ikke blir liggende på noen av dagens lokasjoner. Allikevel er det ikke urimelig å legge til grunn at en by vil oppleve det som de mister sitt sykehus, mens den andre vil kunne oppleve å beholde det. Risikoen er knyttet til at fagmiljøer ved det sykehuset som oppleves som å bli nedlagt kan forvitre, hvorav noen allerede er svært små og sårbare. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H H M Arbeidsgruppen uttrykker med noe forskjellig begrunnelse en høy grad av bekymring knyttet til at det faktisk vil få betydelige og negative konsekvenser når det gjelder målsettingen om å levere gode spesialisthelsetjenester på dagens nivå i interimsperioden. Samtidig er styrbarheten middels da man ikke direkte kan kontrollere hvilke reaksjoner som kommer, men gjennom tiltak er det realistisk at man kan påvirke styrken av dem. Diskusjon Det påpekes at det vil kunne utløse reaksjoner i det sykehuset som ikke får det nye sykehuset, SNR i sin nærhet. Det er ulike observasjoner knyttet til dette, som påvirkning av muligheten til å beholde fagmiljøer, nyrekruttering, beholde godkjenning som utdanningsavdelinger for legespesialister og så videre. Flere av disse er behandlet enkeltvis senere, slik dette vil være en mer innledende generell behandling av temaet. Selv om det er enighet om at lokaliseringsvalget vil kunne ha konsekvenser for å ikke nå målsettingen for interimsperioden, er det liten eller ingen enighet om hvilken lokalisering som vil kunne ha størst konsekvenser for målsettingen. Det er åpenbart at det dermed er stor usikkerhet omkring mulige utfall av lokaliseringsvalget, med tanke på konsekvenser for å nå den vedtatte målsettingen for interimsperioden. Se også kapittel 6, for nærmere diskusjon. Dagens to eksisterende sykehus er ikke like store. Molde sykehus er noe større og med noe større bredde i medisinskfaglig tilbud. Det er en viss funksjonsdeling mellom de to eksisterende sykehus, typisk ved at et tjeneste/fagtilbud i hovedsak dekkes av det ene sykehuset. Det er anført i arbeidsmøte at selv om Molde sykehus totalt sett har større bredde i utvalget av fagtilbud, er enkelte av disse relativt små (lite personell) og dermed sårbare. Motsatt er det færre fagtilbud i Kristiansund, men det oppgis i arbeidsmøte og kommentarer til første rapportutkast at disse relativt sett har en robust bemanning. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 18 av 43

116 Helse Møre og Romsdal Enkelte utkantstrøk på Nordmøre, som allerede i dag har lang reisevei til sykehus i Kristiansund, vil få betydelig lengre reisevei, dersom fagmiljø ikke kan opprettholdes i interimsperioden. Det har vært utenfor mandat og tilgjengelig tid å innhente og vurdere data om bemanningen og funksjons/tjenestetilbud ved dagens sykehus. For videre vurderinger i denne rapporten, legges det til grunn at Molde er det tallmessig største sykehuset av dagens to eksisterende sykehus. Selv om begrunnelsene er noe ulike, argumenteres det sterkt for at bekymringen er stor og konsekvensene potensielt truende for muligheten til å oppnå målsetting, enten man velger en lokalisering nær Molde eller Kristiansund. Begge sykehus har fagmiljø som er sårbare noe som også er en del av begrunnelsen for å samle dem i et felles sykehus. Det er dermed rimelig å legge til grunn at det foreligger en høy risiko, jfr risikomatrise i og at usikkerheten er stor omkring begge valg. Arbeidsgruppen pekte også på at det var usikkerhet og stor risiko knyttet til å velge det som fremstår som midtalternativet, Astad i Gjemnes kommune. Avstand til by og tilhørende tjenestetilbud og generell mangel på infrastruktur medfører en viss skepsis til at dette alternativet vil være attraktivt både når det gjelder å beholde dagens ansatte og rekruttere nyansatte til et nytt sykehus plassert der. Allikevel var det også synspunkter i retning av en positiv effekt av denne lokaliseringen: Det er tenkelig at en slik løsning vil oppleves som rettferdig og gjøre det lettere å bygge en fellesskapskultur omkring det nye prosjektet uten at noen av de eksisterende sykehusmiljøene bærer med seg en tapsfølelse. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til utfallet av alle tre lokaliseringsvalgene. Risikoen er vurdert som høy både som en følge av høy sannsynlighet og konsekvens, men som nevnt med betydelig usikkerhet. Tiltak, som kan redusere sannsynlighet eller konsekvens må vurderes. Det vil også kunne være nyttig å sette inn tiltak/undersøkelser som eventuelt kan bidra til å redusere usikkerheten omkring utfallene av de forskjellige lokaliseringsvedtakene. Tiltak Følgende tiltak ble foreslått av arbeidsgruppen: Mer detaljert tiltaksplan for hvert fagmiljø, basert på det enkelte fagmiljøets sårbarhet, evne til rekruttering, tilfang av kompetent personell og så videre. Beredskap for akuttfasereaksjoner og reorganiseringsfase etter at et lokaliseringsvedtak er gjort kjent. Dette er et lederansvar i samspill med hovedtillitsvalgte og vernetjeneste. Bedriftshelsetjensten kan være en viktig støttespiller med faglige råd og innspill. Viktig med en synlig og tilstedeværende ledelse, fra toppledelse til avdelings/seksjonsledelse. Viktig at lederlinja fungerer fra topp til bunn og har et ens budskap. Det må satses bevisst for å opprettholde spes.funksjoner ved begge sykehusene i interimsperioden, både med aktiv rekruttering og tiltak for å beholde eksisterende fagpersonale. Fokuseres på positive samarbeidstiltak Starte styrking/rekruttering av fagmiljøene umiddelbart. Erfaringsmessig er aktiv rekruttering tunge og tidkrevende prosesser og det er viktig å ligge i forkant for å hindre perioder med redusert tilbud. Viktig med tanke både på å rekruttere og å beholde, å avklare faglig tilbud på nytt sykehus fremstille det som faglig attraktivt å arbeide ved det nye sykehuset. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 19 av 43

117 Helse Møre og Romsdal Det kan bli nødvendig med økt vikarbruk i perioder for å opprettholde eksisterende tjenestetilbud og dette må reflekteres i budsjetter for vikarbruk. Akuttberedskap hele regionen må sees under ett, slik at andre sykehus utenfor helseforetaket har en viss beredskap til å kunne overta for svikt i enkelte fagtilbud på Nordmøre/Romsdal Redusert rekruttering Beskrivelse Fortsatt uavklart lokalisering gjør at potensielle søkere vegrer seg for å søke stillinger ved sykehus Negativt omdømme Etableringsmuligheter Uavklart fagtilbud ved sykehusene Man erfarer at en lang periode uten avklaring av sykehussituasjonen på Nordmøre/Romsdal har vært uheldig for omdømmet og fortsatt usikkerhet omkring lokaliseringvalget vanskeliggjør rekruttering på grunn av uklarheter omkring hvor sykehuset til slutt skal ligge. Det er naturlig å tenke seg at de fleste vil ønske å bosette seg i nærområdet rundt sykehuset. Dermed blir det vanskelig for mulige nyansatte å ta stilling til hvor man skal bosette seg. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H H Medium sannsynlighet knytter seg til at dersom trusselen skulle bli reell, fordrer det at lokaliseringsvedtak utsettes. På den annen side, dersom det skulle skje, kan følgene for rekrutteringen bli store. Styrbarheten er høy, da det tilligger både lokalt og regionalt helseforetak å faktisk gjøre lokaliseringsvalget. Diskusjon Det var en viss diskusjon i arbeidsgruppen om hvovidt dette funnet var kvalifisert til å være med i risikovurderingen. Interimsperioden som er av interesse er definert å være fra et lokaliseringsvedtak er fattet, til nytt sykehus står ferdig. Dermed kan man definisjonsmessig velge å se bort fra denne risikoen. Imidlertid er et senere hovedtema (Tid og plan) valgt ut som element nettopp fordi det ikke kan utelukke utsettelser. På den bakgrunn virker det ikke rimelig å uten videre se bort fra denne problemstillingen all den tid man også er opptatt av nettopp styrket rekruttering i interimsperioden for å opprettholde gode fagmiljøer. Andre årsaker til svekket rekruttering, som uavklart fagtilbud ved nytt sykehus, vil kunne ha en betydning, særlig utover i interimsperioden, fordi nyrekrutterte vil ha et ønske om å ha klarhet i fremtidige arbeidsmuligheter. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 20 av 43

118 Helse Møre og Romsdal Arbeidsgruppen har også poengtert at det etter at et lokaliseringsvedtak er fattet, vil bli vesentlig tyngre å rekruttere til det sykehuset som ikke får nytt SNR i sin nærhet, da personell vil foretrekke å bosette seg i nærheten av fremtidig nytt sykehus. Dermed vil man kunne oppleve rekrutteringsproblemer ved det sykehuset som ikke får nytt SNR i nærheten, også i interimsperioden. Tiltak Et relevant tiltak vil være å utarbeide en plan gjennom faste ansettelser og strukturerte utdanningsløp for legespesialister i dagens eksisterende sykehus og overgangen mot det nye sykehuset. Man bør kunne inkludere også øvrige sykehus i helseforetaket (Ålesund/Volda) i dette, men også St. Olav. Styrke samarbeid mellom Kristiansund Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytt sykehus. Et visst volum på fagmiljø vil være nødvendig Bedre kommunikasjonen mellom dagens eksisterende sykehus. Aktivt bruke muligheter for omdømmebygging, også gjennom å skape entusiasme for prosjektet blant egne ansatte. Utarbeide en mer detaljert rekrutteringsanalyse og fagutviklingsplan for hver avdeling/fagområde Personell som slutter Beskrivelse De som jobber på avdelinger i byen der sykehuset ikke legges kan tenkes å ville søke seg bort fra felles sykehus, på grunn av lengre reisevei og tilknytning til lokalområde. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H M Sannsynligheten vurderes som moderat for at det faktisk skal inntreffe, men konsekvensene, særlig for sårbare fagmiljøer kan bli store. Styrbarheten vurderes som moderat. Det er en rekke tiltak, herunder selve lokaliseringsvedtaket som er under helseforetakets kontroll. På den annen side er det liten reell styrbarhet når det gjelder de faktiske reaksjoner. Det understrekes at usikkerheten er stor omkring sannsynligheten for at dette faktisk skal skje og i hvilket omfang. Høy sannsynlighet kan ikke utelukkes og man bør være bevisst på denne usikkerheten i beslutningsprosessen videre. Diskusjon Det er sprikende oppfatninger i gruppen på hvor stort problem dette vil kunne bli. Det er enighet om at lokaliseringen av et felles sykehus vil endre forutsetningene for de som ikke «får» sykehuset og som har valgt å bosette seg i nærheten av «sitt» lokale sykehus. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 21 av 43

119 Helse Møre og Romsdal Fagfolk som slutter og flytter er en trussel, men muligens mindre enn man tenker seg da det er vanskelig og krevende å flytte med familie. Derimot kan alternative arbeidsplasser i private tilbud i nærområdet være en vel så stor trussel. Det må allikevel nevnes at det er fremkommet synspunkter på at trusselen om at en større andel fagfolk vil kunne slutte er både reell og underkommunisert. Det ble påpekt at siden de fleste naturlig ønsker å flytte minst mulig, vil det sykehuset som ikke får nytt SNR i sin nærhet umiddelbart kunne oppleve rekrutteringsproblemer, da det ikke vil være ønskelig å «bytte by» etter noen år. Forskjellen er at antall personell er ulikt fordelt mellom sykehusene, hvorav Molde har den største andelen. En kan se for seg at utslaget vil bli tallmessig større i Molde, mens sårbarheten er større i Kristiansund. Tiltak Tidlig ta initiativ til samarbeid mellom sykehusene for å styrke oppslutningen om fellesprosjektet. Lønn og andre økonomiske godtgjørelser bør i særlige tilfeller kunne vurderes som tiltak for å beholde fagfolk. Shuttlebuss for å sørge for effektiv logistikk mellom hjemsted og sykehuslokasjon. Tidlig etablere hospiteringsordninger for å øke felleskulturen Teambuilding og andre sosiale tiltak for å sammensveise det som skal bli en felles organisasjon. Komme i kontakt med og engasjere nøkkelpersonell, herunder ikke bare de med faglige/organisatorisk formelle posisjoner, men også de som uformelt har innflytelse på kulturen i organisasjonen. Tydelig ledelse og tilstedeværende ledelse vektlegge hyppig, entydig og klar kommunikasjon. Opprettholde gode fagtilbud (se også tidligere diskusjoner) Markedsføring av nytt, solid sykehus med gode fagtilbud og moderne fasiliteter som en attraktiv fremtidig arbeidsplass - Kommunisere mulighetsrommet i et slikt sykehus Kommunikasjon innad - lederutvikling, forberede ledelse på den motivasjonsprosess som vil bli nødvendig. Rask igangsetting av prosessen konkretisere oppgaver tidlig og engasjere fagressurser Jobbe sammen om ny Elektronisk Pasientjournal/Pasientadministrasjonssystem. Kjøre forsknings og utviklingsprosjekt på tvers av dagens sykehus. Hente erfaring fra andre helseforetak som har vært gjennom tunge omstillingsprosesser, f.eks. Akershus Universitetssykehus Teknisk personale mangel på, sviktende rekruttering, rett kompetanse Beskrivelse/diskusjon Det har vært stort fokus på medisinsk/ pleiepersonale. Men også tilgangen på teknisk personell er kritisk med tanke på drift og dermed mulighetene for å levere gode spesialisthelsetjenester. Også for teknisk personell vil et opplevd feil lokaliseringsvedtak kunne virke negativt, men for teknisk personell vil denne effekten også påvirkes av den generelle etterspørselen etter teknisk personell. Møre og Romsdal har mange teknologitunge virksomheter og det er generelt høy etterspørsel etter teknisk personell i regionen. Det generelle arbeidsmarkedet er dermed en usikkerhetsfaktor utenfor Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 22 av 43

120 Helse Møre og Romsdal helseforetakets styring/påvirkning, som sterkt vil påvirke muligheten til å rekruttere/beholde teknisk personell. Det er to aspekter ved problemstillingen som må håndteres: På den ene siden er den eksisterende bygningsmassen som delvis er i en teknisk krevende tilstand, med eldre teknologiske løsninger. Det kreves både kapasitet og kompetanse på disse løsningene for å sikre tilstrekkelig vedlikehold i interimsperioden. På den annen side vil det fremtidige nye sykehuset inneholde fremtidsrettede teknologiske løsninger som per i dag ikke finnes i eksisterende sykehus i helseforetaket. Det må planlegges for å sikre kompetanse og kapasitet til å drifte disse løsningene også og å sikre denne kompetansen må nødvendigvis skje i interimsfasen for å greie overgangen til nytt sykehus. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Sannsynligheten ventes å være påvirket også av trender i det generelle arbeidsmarkedet og det er derfor en viss usikkerhet i sannsynlighetskategorien. Man antar at det vil kreve stort frafall blant teknisk personale for at muligheten til å levere spesialisthelsetjenester skal bli merkbart påvirket. Styrbarheten er i beste fall middels på grunn av forholdet til det generell arbeidsmarkedet. Tiltak Generelle rekrutteringstiltak, lønn og andre økonomiske fordeler. Det må utvikles en rekrutteringsplan, som tar hensyn til nye teknologiske løsninger og påfølgende krav til kompetanse i et nytt sykehus. Rekrutteringsprosessen må starte tidlig, selv i beste fall kan rekruttering til faste stillinger ta svært lang tid. Søke erfaringer fra tilsvarende prosesser på andre sykehus. Tilby kompetanseheving mot bindingstid, for eksempel utdanne teknikere til ingeniører Innleie av kompetent teknisk personale fra andre sykehus. Aktiv markedsføring av sykehuset som en interessant teknologiarbeidsplass, jobbtilbud til studenter Økt sykefravær Beskrivelse Økt sykefravær er en trussel som følge av akuttreaksjoner på den omstilling som rammer dem som jobber i byen som ikke får sykehus i sitt nærområde. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 23 av 43

121 Helse Møre og Romsdal Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H H Både synspunkter i gruppen og tilgjengelig litteratur spriker i synet på hvor sannsynlig denne trusselen vil være. Middels sannsynlighet, mens konsekvensene kan bli store dersom sykemeldinger får et visst omfang, eller kommer på toppen av sesongsvinginger (influensa). Imidlertid oppleves styrbarheten som god da det er en rekke tiltak som kan iverkesettes på kort og mellom-lang sikt for å avdempe virkningen. Merk at for at denne trusselen skal materialisere seg så må sykefraværet stige markant utover normale sesongvariasjoner. Diskusjon Økt sykefravær er en trussel. Denne kan komme relativt akutt i tiden etter at det bekjentgjøres et valg. Vanskelige arbeidsforhold pga fysisk arbeidsmiljø øker sannsynligheten det blir verre å motivere seg til å «holde ut». Samtidig er det også vanligvis interne svingninger i fraværsprosenten gjennom sesongene. For at dette skal være en trussel må altså sykefraværet bli så høyt at det truer muligheten til å levere gode tjenester. Videre må det vedvare som høyt en tid. Det er normalt i helseinstitusjoner en viss reservekapasitet med tanke på å takler fravær, dette dekkes opp av ekstravakter og lignende. Imidlertid vil det erfaringsmessig etter hvert bli en organisatorisk slitasje og det blir verre og verre å få dekket opp ekstravakter, noe som igjen øker sannsynligheten for økt sykefravær gjennom å øke presset på de som er igjen. Det er ulik erfaring fra omstillinger/nedleggelser og påvirkning av sykefravær, også forskning på området spriker (SINTEF A14516). Det er allikevel godt belegg for en bekymring om at en opplevelse av feil lokaliseringsvalg kan påvirke sykefraværet negativt i sykehus (Røed & Fevang 2007). Et økt sykefravær og mulige problemer med å levere gode tjenester kan dermed ikke utelukkes. Tiltak Kommunisere normal reaksjon på å håndtere kriser de fleste vil ha det bedre på jobb i samvær med kolleger, heller enn hjemme på sykemelding. Lederstøtte i akuttfasen Tilstedeværelse av tydelig ledelse, men også støtte fra vernetjeneste og bedriftshelsetjeneste. Som de ansattes representant i HMS spørsmål, er verneombudet ofte de ansattes første, og et lavterskeltilbud for å å melde fra om ulike forhold på arbeidsplassen. Det bør lages en plan for å involvere bedriftshelsetjenesten. Denne planen bør inneholde markedsføring av de tilbud som bedriftshelsetjenesten har for ansatte. Som nevn tidligere, vil det være gunstig å ha opprettet kontakt med andre sykehus i og utenfor helseforetaket, for å ha beredskap for å ta unna pasientstrøm dersom tilbud ved et av dagens eksisterende sykehus må stenge på grunn av vedvarende høyt sykefravær. Lage plan for involvering BHT, vernetjenesten Som tidligere nevnt, vil tydelig og tidlig Informasjon kunne bidra til å minske fravær. Helseforetaket bør tydeliggjøre sine forventninger til ledelse på alle nivåer. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 24 av 43

122 Helse Møre og Romsdal Bruke/søke egen og andres erfaringer fra tilsvarende prosesser/situasjoner (Hjelset i 2012) Legge til rette for arena for kollegastøtte Involvering av lokale ledere som kjenner begge eksisterende sykehus. Selv om det ikke er en ønsket situasjon, så bør det etableres en beredskap for kortvarig eller mer langsiktig funksjonsomfordeling mellom sykehusene i helseforetaket, eventuelt regionen Uklar funksjonsfordeling Beskrivelse/diskusjon Uklarheter omkring funksjonsfordeling i dagens to sykehus kan føre til ytterligere forvitring av sårbare fagmiljø og true muligheten for å levere gode tjenester i interimsperioden. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H H Moderat sannsynlighet på grunn av allerede pågående diskusjoner. Dersom det skjer betydelig forvitring på grunn av hendelsen, kan den i betydelig grad true målsetting. Helseforetaket har på den annen side full styring med funksjonsdelingen. Tiltak Tydelig kommunikasjon av at eksisterende fagmiljøer ved begge sykehus skal opprettholdes Vikarbruk, utveksling av spesialister (mellom sykehusene) for å hindre svekkelse av tilbudet Miste godkjennelse for utdanning av legespesialister Beskrivelse For leger er fullført spesialisering avhengig av såkalt tellende tjeneste ved sykehusavdeling(er) innenfor relevant spesialitet. For at en avdeling skal være godkjent for tellende tjeneste, er det krav om faglig innhold på et visst nivå kvantitativit og kvalitativt når det gjelder behandling, prosedyrer, undervisning og generell faglig bredde og dybde. Spesialitetskomiteer innenfor hver spesialitet evaluerer årlig de enkelte utdanningsavdelinger og anbefaler godkjenning for et visst antall måneder tellende tjeneste i et spesialiseringsløp. Dersom en avdeling skulle miste sin godkjenning, for eksempel på grunn av utilstrekkelig fagtilbud, vil det være ødeleggende for rekrutteringen da LiS kandidater ikke vil søke stilinger som ikke gir tellende tjeneste. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H H Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 25 av 43

123 Helse Møre og Romsdal Det er en viss bekymring for at dette kan bli en realitet, men det krever en utvikling via forvitring av fagmiljø i interimsperioden, slik at middels sannsynlighet virker rimelig. Konsekvensene kan bli store, allerede reduserte fagmiljø vil få svært store utfordringer med å hente seg inn igjen dersom rekrutteringsmulighetene forsvinner på grunn av at man ikke kan tilby tellende tjeneste. Styrbarheten oppfattes som middels i det man må angripe det indirekte ved å styrke eksisterende fagmiljø. Diskusjon Dette scenariet har potensielt store konsekvenser, da det vil føre til stopp i rekrutteringen, da leger i spesialisering ikke vil bruke tid på arbeid som ikke gir tellende praksis. Flere avdelinger har allerede mange kritiske merknader fra tilsyn fra spesialitetskomiteer, og kan stå i fare for å miste godkjennelse for utdanning av legespesialister dersom ytterligere tap av spesialister fører til at LiS kandidater ikke kan få den praksis som spesialistutdannelsen krever. Dersom flere fagfolk slutter, kan det føre til tap av godkjennelse som utdanningsavdeling. Det vil da i praksis være umulig å rekruttere utdanningskandidater. For å sikre gode fagmiljøer må funksjonsfordeling sees på i helseforetaket som helhet dvs også Ålesund må være forberedt på å gi fra seg enkelte eller deler av funksjoner. Tiltak Øke samarbeidet på tvers av sykehusene i helseforetaket, ambulerende vakt / jobbing på flere sykehus for å få nødvendig praksis. Konkrete utdanningsløp som beskriver hvordan LiS kandidaten skal få gjennomført spesialiseringen på en mest mulig effektiv måte. Hospiteringsordninger mellom sykehusene i helseforetaktet og regionen Shuttlebuss for å lette pendlingen mellom sykehusene for de som har ambulerende vakt/arbeidstid på flere sykehus. Vurdere arbeidstidsordninger for å gjøre reising mellom sykehus og mellom hjem sykehus lettere. Samarbeid om undervisning til LIS legene på tvers av sykehusene vha Video, lync mm Medier/omdømme negativ påvirkning av prosessen fører til utsettelser Beskrivelse/diskusjon Det er erfaring for at mediene opptrer som en selvstendig aktør med egen agenda og mål på vegne av lokalsamfunnet og forsøker å påvirke i tråd med dette. Det oppleves at mediene opptrer som en selvstendig aktør i diskusjonen omkring lokalisering og forsøker å påvirke gjennom kommentarer og vinklinger på reportasjer. Et lokaliseringsvedtak som ledende medier velger å oppfatte som feil, vil dermed kunne utløse betydelig støy i medier med påfølgende økende risiko for politiske omkamper. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 26 av 43

124 Helse Møre og Romsdal Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H M Det er moderat bekymring for at medier gjennom påvirkning av beslutningstakere og politisk nivå skal påvirke/medføre utsettelse av et lokaliseringsvedtak, eller medvirke til en vellykket omkamp. Det er en sterk vilje i administrasjonen i lokalt helseforetak til å få fattet et vedtak i tråd med gjeldende tidsplan. På grunn av en stram tidsplan for å kunne ferdigstille sykehuset i 2021, vil utsettelser kunne ha betydelige konsekvenser for muligheten til å nå målsettingen for interimsperioden, se også 5.6. Styrbarheten oppfattes i beste fall som moderat i den forstand at man kan medvirke til og formidle gjennom egne arenaer og kanaler, og slik innvirke på den innflytelse mediebildet har på interessenter og beslutningstakere, men ikke fullt ut styre det. Tiltak Krever betydelig samkjøring i organisasjonen, tydelighet på hva en vil og skal med tanke på sykehusplanene Bygge og tilpasse en kommunikasjonsplan til den til enhver tid aktuelle situasjonen Samkjøre organisasjonsstrategi og kommunikasjonsstrategi Møter før jul: Avklaring av forventninger omkring nytt sykehus Skape lojalitet innad til prosessen Relasjoner til viktige interessenter, medier/de politiske lokalmiljøene og andre meningsdannere Helseforetaket bør også aktivt jobbe mot de nasjonale mediene for å bidra til et mediebilde som balanserer lokale tilhørigheter og fordi avgjørelsen delvis også har nasjonal interesse Tydelig og proaktiv kommunikasjon til media Medier, negativ påvirkning av ansatte Beskrivelse/diskusjon Mediene kan gjennom formidling av upresis/unyansert informasjon og dramatiske vinklinger negativt påvirke muligheten til å bygge en positiv felleskultur omkring nytt sykehus. Ansatte kan bli utrygge på grunn av fremstillingen i media. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M H Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 27 av 43

125 Helse Møre og Romsdal Det er moderat bekymring for at dette skal bli et problem og tilsvarende for konsekvenser for å nå målsettingen for interimsperioden. I den grad dette får konsekvenser for målsettingen, så er det gjennom mekanismer knyttet til rekruttering, beholde fagfolk etc., som er diskutert andre steder i denne rapporten. Tiltak Se også tiltak under Det ble utarbeidet Samarbeidsregler i for hvordan de respektive sykehus skulle håndtere og kommunisere et lokaliseringsvalg utad. Dette sammen med interessentanalyser bør gjennomgås og presiseres på nytt. Oppfordre lokalpolitisk nivå til å utvise varsomhet og så langt som mulig, lojalitet omkring et fattet vedtak. Involvere bruker-organisasjonene i kommunikasjonsplanen Valg av Astad som lokalisering, effekt på rekruttering Beskrivelse Det er en viss uro i arbeidsgruppen for at det skal være krevende å rekruttere til en sykehuslokasjon med begrenset lokal infrastruktur. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H M Diskusjon Avstand til infrastruktur og befolkningskonsentrasjoner angis som de viktige årsaker til at det kan være vanskelig å rekruttere til denne lokasjonen. Observasjonen ansees som relevant for interimsperioden ved at man er avhengig av god rekruttering i denne perioden. De som rekrutteres vil nødvendigvis forholde seg til hvor arbeidsstedet skal ligge i fremtiden. Beliggenheten vil dermed kunne negativt påvirke rekrutteringen i interimsperioden. Imidlertid anføres det også at dette alternativet gir de beste mulighetene for å bygge en fellesskapskultur og man vil kunne rekruttere fra begge byområder. Tiltak Tiltak i reguleringsplan for eksempel legge til rette for bomuligheter lokalt rundt sykehuslokasjonen Transporttiltak, egne shuttlebusser til/fra bysentra Intensivere alle tiltak betydelig for å beholde faglig tilbud for å øke robustheten ved overgang til nytt sykehus. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 28 av 43

126 Helse Møre og Romsdal 5.4 Delelement Bygninger og Medisinsk Teknisk Utstyr Utilstrekkelig vedlikehold av bygningsmasse Beskrivelse Det ble uttrykt noe bekymring for at trange økonomiske rammer fører til utilstrekkelig vedlikehold i interimsfasen. Utilstrekkelig i denne sammenheng må forstås som utilstrekkelig for å forhindre forringelse av deler av bygningsmassen inntil den ikke lenger kan brukes i interimsperioden. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet L M M Sannsynligheten for at utilstrekklig vedlikehold skal føre til at deler av bygningsmassen ikke kan brukes oppfattes som lav av arbeidsgruppen, gitt at dagens nivå på vedlikehold videreføres. Det er opplagt at det kan få konsekvenser for målsettingen om dette skjer, men det ansees som realistisk at andre sykehus kan overta behovet. Diskusjon Det uttrykkes bekymring for at det settes av for lite midler til vedlikehold ved sykehusene slik at allerde dårlig teknisk tilstand forverres ytterligere. Det er en viss bekymring for at dette vil eskalere jo nærmere en kommer ferdigstilling av nytt sykehus, motivert av at man ikke ønsker å investere i vedlikehold når man likevel skal over i et nytt sykehus. Arbeidsgruppen er per i dag ikke bekymret for at deler av bygningsmassen skal nå en slik forfatning at den ikke er brukbar til sykehusdrift, selv om teknisk tilstand allerede i dag oppleves som krevende og belastende for personale og til dels også pasienter. Blant annet viser yrkeshygieniske målinger ved Molde sykehus dårlige inneklima forhold. Yrkeshygieniske målinger ved psykiatrisk avdeling på Hjelset viser sterkt behov for utbedring av ventilasjonsforhold. Det bemerkes at bygningsmassen ved sykehuset i Kristiansund er i noe bedre forfatning, men at det også der finnes områder med utfordringer. Tiltak Fortsette å utvikler etablert plan for nødvendig vedlikehold frem mot nytt sykehus. Det finnes allerede plan for brann- og ventilasjonsteknisk vedlikehold. Vedlikeholdsbudsjett må følge plan som er etablert på bakgrunn av behov Tilføre nødvendige ressurser til vedlikehold Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 29 av 43

127 Helse Møre og Romsdal Utilstrekkelig investering i medisinskteknisk utstyr Beskrivelse/diskusjon Utsetting av investering i nødvendig utstyr kan føre til at videreutvikling av aktuelt medisinskfagligtilbud går uhensiktsmessig sent. Med aldrende utstyr kan det bli utfordrende å levere tilstrekkelig gode tjenester. Arbeidsgruppen er imidlertid ikke så bekymret for (tyngre) medisinskteknisk utstyr. Helse Møre og Romsdal har best dekning på MR og CT i landet. Investeringen på dette legges i et langtidsbudsjett og det er god tilgang på private tjenester som kan kjøpes for å kompensere for bortfall. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet L M H Arbeidsgruppen regner det som lite sannsynlig at dette vil være et felt med betydelige konsekvenser for å nå målsettingen for interimsperioden. Med et godt utgangspunkt hva angår eksisterende kapasitet og gode muligheter for å kjøpe tjenestene privat, så oppleves styrbarheten som god. Tiltak Ikke ta ut besparelser på forhånd Investere i medisinskteknisk utstyr til nybygget på forhånd. Merk at en viss overføringsfaktor til nytt sykehus regnes inn uansett. Det vil si at det er i prinsippet samme regnskapsmessige konsekvens av å slite ned eksisterende utstyr og kjøpe nytt til nytt sykehus, som å investere nå og overføre det til nytt sykehus senere. Man bør samordne innkjøp av utstyr på tvers av sykehusene for å sikre en ensartet utstyrspark Branntilsyn kompenserende tiltak Beskrivelse/diskusjon Ved Hjelset er det uttrykt utfordringer etter branntilsyn. For lang utrykningstid for brannvesenet er foreløpig kompensert med brannvaktsordning. Generelt har en flere utfordringer omkring tilsyn og pålegg, og disse generelle betraktningene bør også sees i sammenheng med påfølgende observasjoner: Erfaringsmessig er tilsynene mer villig til både å gi og forlenge dispensasjoner, dersom de ser at det er planlagte, konkrete utsikter til vesentlig forbedring i fremtiden. Et pålegg vil i praksis medføre en tvungen omdisponering av budsjettmidler som helseforetaket selv om pålegget selvfølgelig berørerviktige forhold, muligens ville ha prioritert til andre formål sett fra sitt ståsted. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 30 av 43

128 Helse Møre og Romsdal Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet L L H Så lenge aktiviteten på Hjelset ikke endres vesentlig, er det ikke noe som indikerer en endret holdning fra lokalt brannvesen hva gjelder branntekniske krav og tidligere godkjente løsning med brannvakt. Tiltak Følge opp med ny ROS-analyse ved eventuelle endringer i aktivitetsnivå Arbeidstilsynet risiko for pålegg Beskrivelse/Diskusjon Man opplever allerede sykemeldinger på grunn av ventilasjons/inneklimaproblematikk. Eventuelle pålegg fra arbeidstilsynet kan medføre at driftsreduksjoner er en reell mulighet. Total oppgradering av ventilasjonsanlegget vil ha så store kostnadsmessige konsekvenser at slike tiltak neppe vil være forsvarlige, hvilket kan medføre at dette blir en varig driftsreduksjon. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H M M Sannsynligheten er høy da det allerede er påvist sykemeldinger og kartlegginger viser svakheter med ventilasjonen forenlig med sykemeldingene. Tiltak Følge opp med ny ROS-analyse for den aktuelle utfordringen Beredskapsplan for å håndtere en eventuell stengning Eventuell midlertidig flytting av aktivitet Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 31 av 43

129 Helse Møre og Romsdal Mattilsynet Pålegg Beskrivelse/Diskusjon Mattilsynet har gitt pålegg til seksjon for kjøkken og kantine gjeldene produksjonskjøkkenet på Hjelset. Pålegget utløser krav om betydelige oppgraderingskostnader. Alternativet er stengning av kjøkkenet. Imidlertid er det en prosess med tanke på overføring av produksjonskjøkkenet til kjøkkenet ved sykehusavdelingen på Lundavang Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H L H Høy sannsynlighet på grunn av pålegg er allerede gitt, gode alternativ finnes og det forventes ikke spesielt negative konsekvenser. Tiltak Det er et pågående utviklingsarbeide med tilhørende ROS analyse, som følges opp Manglende areal/kapasitet til å kompensere ved annet sykehus ved teknisk svikt av lokaler ved det ene sykehus Beskrivelse/diskusjon Det er etablert en funksjonsfordeling mellom sykehusene i Kristiansund/Molde. Planen har vært å fordele fagoppgaver mellom de to sykehusene også i interimfasen. Trussel: Dersom det på grunn av byggteknisk standard og må stenges avdeling(er) på det ene sykehuset, så er det ikke plass på det andre sykehuset til å fullt ut overta den funksjonen som må stenge. Denne funksjonen må da overføres til Ålesund eller St. Olavs i Trondhjem. Selv om det er betydelige utfordringer, så er det også investert i en del oppgradering av Molde, bl.a ny intensivavdeling. Det ble ikke uttrykt noen uttalt bekymring for at byggteknisk tilstand skulle kunne føre til nedstengning, selv om akutte hendelser som lekkasjer etc ikke kan utelukkes. Dette kan medføre midlertidig nedstengning av deler av sykehuset, i verste fall vil det ikke være økonomisk forsvarlig å gjøre utbedrende tiltak for å gjenoppne før nytt sykehus står ferdig. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet L M M Styrbarheten av dette er teoretisk sett god, ettersom mye avhenger av forebyggende vedlikehold. Denne er allikevel begrenset av økonomiske rammer og moderat styrbarhet virker realistisk. Det er Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 32 av 43

130 Helse Møre og Romsdal uttrykt liten grad av bekymring for at dette skal inntreffe og sannsynligheten blir dermed lav. Konsekvensene vurderes som moderate da det er muligheter for kompensering innen eget og andre helseforetak. Tiltak Oppfølging av gjeldende vedlikholdsplaner Korrektivt vedlikehold/utbedring ved svikt Se ellers tiltak identifisert for andre risiko innenfor dette delelement Behov for polikliniske tjenester overstiger arealmessig kapasitet Beskrivelse/diskusjon I strategi for det nye sykehuset er det lagt til grunn en betydelig økning i bruk av dagbehandling/poliklinisk behandling. Denne forskyvningen fra lange innleggelser, mot kortere og dagbehandling er allerede i gang. Det er en sterk vekst i poliklinisk behandling, allerede plassmangel og en viss bekymring for at veksten i interimsperioden vil overgå kapasiteten, slik at man ikke blir i stand til å levere fullgode tjenester. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H M H Man merker allerede effekt av dette, så sannsynligheten ansees for høy. På grunn av høy styrbarhet og mange relevante tiltak som kan settes inn og er satt inn, så er det ikke forventet betydelige konsekvenser. Tiltak Utnytte nedlagte sengeposter til poliklinikk Videreutvikle dagens samarbeid mellom alle poliklinikkene Mer bruk av kveldspoliklinikk Prosesser for pasientflyt Videreutvikle ikke møtt - tiltak Fordele pasientgrupper/funksjonstilbud mellom sykehusene Midlertidige lokaler for poliklinikk i brakkerigg Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 33 av 43

131 Helse Møre og Romsdal 5.5 Endrede pasientstrømmer Endring av/usikkerhet om fremtidige krav til pasientbehandling Beskrivelse/Diskusjon Eksempel på endringer som kan/vil kommer er innføring av standardbehandling "pakkeforløp" for ulike kreftbehandlinger, som er under utarbeiding. Dette vil kunne påvirke hvor pasienten skal/vil kunne behandles. En annen bekymring er gjennomføring av sentralisering av kreftkirurgien. Dersom det blir en realitet at det ikke blir operert mage/tarmkreft i Nordmøre / Romsdal, vil dette kunne påvirke ikke bare pasientstrømmen, men også muligheten for å holde på gode fagmiljøer i gastrokirurgi. Dette er spesielt bekymringsfullt, da gastrokirurgi blir den vaktbærende kirurgspesialiteten i nytt forslag til spesialistutdanning av kirurger. Fritt sykehusvalg som også inkluderer private alternativ kan også påvirke i større grad. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Det er rimelig sikkert at fremtiden vil medføre endringer, middels sannsynlighet for enkelte konsekvenser for interimsperioden ansees av arbeidsgruppen som realistisk risikovurdering. Styrbarheten er begrenset til å påvirke gjennom å levere etterspurte tjenester av god kvalitet. Tiltak Tilstrebe å levere tjenester av god kvalitet og faglighet som vil være attraktive og konkurransedyktige mot andre alternativ Plassering av legevaktsentraler endring i pasientstrøm Beskrivelse/Diskusjon Øyeblikkelig hjelp pasienter dominerer antall innlagte, av innlagte på kirurgiske avdelinger blir ca 50% innlagt fra legevakten. For medisinske avdelinger er denne andelen enda høyere. Antallet interkommunale legevakter øker, noe som vil virke inn på organsieringen ved sykehusene og pasientstrømmer. Dette vil kreve godt samarbeide med kommunehelsetjenesten for organisering av tjenesten. Erfaringsmessig legges pasienter inn på det sykehuset som er nærmest legevaktsentralen uavhengig av om det er sykehus som er nærmere pasientes hjemadresse. Dersom det da er misforhold mellom plasseringen av legevaktsentraler og plassering av nytt sykehus, så vil dette kunne påvirke pasientstrømmen til nytt sykehus. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 34 av 43

132 Helse Møre og Romsdal Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Tiltak Tilstrebe en god dialog mellom sykehus og kommuner omkring opprettelsen av legevaktsentraler. Tilstrebe god kommunikasjon om fagtilbud til allerede eksisterende legevaktsentraler. Opprettholde kvalitet og fagtilbud ved dagens sykehus Bruke etablert samarbeidsutvalg Kommunisere retningslinjer for hvilket sykehus pasienten skal sendes til ved ulike tilstander Dialog mot eksisterende og kommende kommuner viktig å ta hensyn til arbeidet med kommunesammenslåinger. Klare funksjonsfordelinger mellom dagens sykehus Pasienter søker til andre sykehus Beskrivelse/diskusjon Redusert eller endret tilbud i interimsperioden kan føre til at pasientene velger andre sykehus (Ålesund eller utenfor helseforetaket). Det nye SNR må planlegges som og dimensjoneres som et sykehus pasientene stoler på etter alt å dømme vil det sykehuset bli valgt, hvis det virker stort og robust. Viktig å plassere det slik at flest mulig i sykehusområdet opplever god tilgjengelighet hva angår avstand. Befolkningsalder påvirker måten vi utfører tjenester og behovet for hva som trengs. En ser for seg at nærhet til medisinsk tilbud blir viktigere fremover. Spesielt kronisk syke har større behov for nærhet mellom behandlingsoppfølging-hjem. Viktig å ha lokal kapasitet her kommer også samspillet med Samhandlingsreformen inn, se senere avsnitt Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Tiltak Tilstrebe høy kvalitet og faglighet og derigjennom styrke omdømmet til sykehusene Sørge for et godt samarbeide mellom fastleger og sykehus. Legge vekt på god tilgjengelighet og korte ventelister. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 35 av 43

133 Helse Møre og Romsdal 5.6 Delelement: Fremdrift og tid Utsettelse, forskyvning av byggestart Beskrivelse/diskusjon Utsettelse eller omkamp er nå den største trussel, som vil /kan føre til uholdbar og ekstremt krevende situasjon. Finansieringen av sykehuset - en finaniseringsplan som er robust nok til å bli godkjent av Helse - Midt Norge må utarbeides. Må unngå utsettelser på grunn av lite tilfredsstillende finansieringsplan. Dette er en mulig årsak til utsettelse. Men også alle andre årsaker til utsettelse som fører til forsinkelse av ferdigstillelse (utover normal prosjektflyt) vil sette Helse Møre og Romsdal i en ekstremt krevende situasjon. Enkelte av fagmiljøene er per i dag små og sårbare og vil kunne forvitre ytterligere på grunn av høy vaktbelastning (lite personell tilgjengelig for å delta i vaktordning). Dertil kommer økte behov for å investere i eksisterende bygningsmasse for kunne holde driften i gang i en forlenget interimsperiode. Det kan bli aktuelt å overføre funksjoner til andre sykehus (Ålesund, St. Olav), erfaringsmessig kan det være vanskelig å "få tilbake" slike funksjoner etter at nytt mønster for pasientstrøm har satt seg. Andre årsaker til utsettelse som er diskutert nedenfor vil i praksis kunne ha de samme konsekvenser. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H M Som det fremgår vurderer man dette bare som middels sannsynlig. Imidlertid vil konsekvensene kunne være betydelige med tanke på å levere gode spesialisthelsetjenester gjennom interimsperioden. Styrbarheten ansees som middels, da det er forhold, blant annet politiske nivå som man ikke direkte har kontroll over. Tiltak Det må leveres et solid beslutningsgrunnlag som gir grunnlag for å ta et godt informert lokaliseringsvedtak Det må etableres gode prosesser for intern og ekstern vurdering De med formelt ansvar må gjøre det de skal treffe et vedtak på bakgrunn av et best mulig beslutningsgrunnlag Lojalitet mot vedtaket når det endelig foreligger. Planer for iverksetting nedover i organisasjonen Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 36 av 43

134 Helse Møre og Romsdal 5.7 Forhold til samhandlingsreformen Manglende koordinering mellom kommune(r) og sykehus Beskrivelse/diskusjon Manglende samarbeide med kommunehelsetjenesten vil kunne påvirke kvaliteten i pasienttilbudet i overgangen til nytt sykehus heller enn i interimsperioden. Dersom tilbud bygges ned i interimsperioden i påvente av at kommunene skal overta ansvaret, så kan observasjonen ha relevans også i interimsperioden. Trusselen her er manglende samsvar mellom det tilbudet kommunene er i stand til å gi og hva nytt sykehus dimensjoneres for. Dimensjoneres for eksempel nytt sykehus med sengekapasitet tilpasset at kommunene skal ha sengeposter for almennmedisin/geriatri og kommunene ikke er i stand til å mobilisere disse sengeplassene, vil det totalt sett være et underskudd på sengekapasitet for denne pasisentgruppen. Det er en viss erfaring fra onkologi/palliativ behandling at kommunene kommer sent i gang med planleggingen av denne type kapasitet. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H H M Høy sannsynlighet knyttes til at manglende samarbeide vil kunne gi direkte utslag på effektiviteten og flyten i behandlingstilbudet. Styrbarheten er middels da samarbeidsviljen/muligheten avhenger av flere parter, men helseforetaket har mulighet til å påvirke intensiteten og godheten i samarbeidet. Tiltak Uavhengig av hvor det nye sykehuset lokaliseres må ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i interrimfasen må være tydelig klarlagt og kommunisert. Tett samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, men også andre interessenter er påkrevet. Plan for kompetanseoverføring til kommunene må etableres i samarbeide med kommunene Samkjørte IKT-løsninger på tvers av kommuner og helseforetak 5.8 Andre faktorer Utilstrekkelig tilgang på prehospital medisinsk transport Beskrivelse/diskusjon Dersom fagtilbud bygges ned eller forvitrer ved et av dagens sykehus kan det legge ekstra press på behovet for pre- og interhospitale medisinske transporttjenester (helikopter/bilambulanse). Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 37 av 43

135 Helse Møre og Romsdal Det er en viss erfaring for at denne kapasiteten allerede er høyt belastet. Til dette er det imidlertid også innvendt at statistikk viser en en relativt liten og konstant andel avviste oppdrag på grunn av dårlig vær, oppbrukt flytid, ikke tilgjengelig bilambulanse og så videre. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Tiltak Det er under iverksetting en ordning med at anestesileger ved sykehuset i Molde vil ivareta transport av kritisk syke barn og kuvøsebarn i nordfylket, når ordinær luftambulanse ikke er tilgjengelig. Det bør vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig bemanning på sykehuset for tilfeller hvor transport er uaktuelt pga med. tilstand/vær det bør være tilstrekkelig kompetent bemanning til å internt ivareta pasienter som får en akutt forverring av sin tilstand. Vurdere akuttmedisinsk kapasitet opp mot transportkapasitet mellom sykehusene sørge for korrekt prioritering og allokering av transportressurser. Vurdere å flytte personell istedenfor pasient, for enkelte tilfeller der det kreves behandling som det ikke er kompetanse på det lokale sykehuset. 6 Oppsummering/konklusjoner 6.1 Om opplevd feil lokalisering særlig Moldenært versus Kristiansundnært Det er viktig å presisere at det har ikke vært noe selvstendig formål med denne ROS analysen å gjøre en risikoanalyse av de tre alternative lokasjoner for et nytt sykehus. Når dette allikevel er tatt med som tema, så er det på bakgrunn av en bekymring i analysegruppen for at et lokaliseringsvedtak som oppleves som feil utløser reaksjoner, som får konsekvenser for driften i interimsperioden. Det fremgår at det er bekymring for påvirkningen av fagmiljøene ved begge de to eksisterende sykehusene. Molde har per i dag en noe større andel av fagmiljøene særlig når det gjelder bredde. Totalt sett har Molde det største antall spesialister og annet fagpersonell. Kristiansund har fagmiljø som allerede i dag er små og selv små negative endringer kan få store utslag i muligheten til å levere gode tjenester på dagens nivå gjennom interimsperioden. Med andre ord er det en viss risiko forbundet med både en Kristiansundnær og en Moldenær lokalisering, men med noen nyanser i den bakenforliggende argumentasjonen. Arbeidsgruppen hadde til dels sprikende oppfatninger på dette punktet og på det overordnede nivå som denne analysen har vært utført, så er det ikke mulig å rangere disse to alternative lokaliseringene i forhold til hverandre. En slik rangering ville krevd en til dels detaljert gjennomgang av hvert enkelt fagmiljø ved sykehusene der man tok i betraktning antall, aldersfordeling, tilknytning, rekrutteringstilfang osv. En slik Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 38 av 43

136 Helse Møre og Romsdal gjennomgang har ikke vært gjort i denne analysen. Formålet er mer rettet mot å gjøre beslutningstaker oppmerksom på at det er risiko og usikkerhet forbundet med alle tre alternativene. Det må presiseres at man ut i fra dette ikke kan trekke den motsatte slutning: At det ikke er forskjell i risiko knyttet til en Moldenær versus en Kristiansundnær lokalisering når det gjelder spesialisthelsetjenestetilbudet i interimsperioden. Det er uomtvistet i arbeidsgruppen at dagens Molde sykehus har det største antall spesialister 1 og fagtilbud. Viktige funksjoner som tyngre intensivbehandling og traumefunksjon er lagt til Molde sykehus. Dersom det legges til grunn at et opplevd lokaliseringvedtak utløser den samme andel av negative reaksjoner og økning i naturlig avgang, er det en rimelig konklusjon at et lokaliseringsvedtak som utløser negative reaksjoner ved Molde sykehus vil ha større konsekvenser for spesialisthelsetjenestetilbudet enn en tilsvarende reaksjon i Kristiansund. Imidlertid hviler en slik konklusjon på en rekke forutsetninger omkring omfanget og realiteten av slike negative reaksjoner. Dette er komplekse forhold som påvirkes av en rekke faktorer som det ikke har vært anledning til å gå i dybden på i løpet av denne ROS analysen. Også dagens Kristiansund sykehus besitter fagtilbud og avdelinger som er viktige for totaliteten i dagens og interimperiodens spesialisthelsetjeneste på Nordmøre/Romsdal. Med utgangspunkt i risikomatrisen i 3.2.3, vil kombinasjonene av høy/medium sannsynlighet og høy/medium konsekvens kategoriseres som høy risiko. Man har valgt å operere med en relativt bredt anlagt målsetting: Å levere gode spesialisthelsetjenester i interimsperioden og overgangen til et nytt felles sykehus. Gitt denne målsettingen og risikomatrisen vil også en Moldenær lokalisering kunne gi høy risiko på grunn av reaksjoner ved sykehuset i Kristiansund det er vanskelig å argumentere for sannsynlighet og/eller konsekvens vil være så lav at ikke risikokategorien blir høy. Det er dermed ikke gitt at en mer detaljert gjennomgang av fagmiljøene ved de to sykehus ville ha resultert i en forskjell i risiko sammenholdt med målsettingen. Det kunne ha vært innvendt at en mer finmasket risikomatrise ville kunne identifisert en slik forskjell mellom de to lokaliseringene. Selv om en slik matrise skulle ha vist en forskjell, ville det ha vært en risikomatrise som kommuniserte en sikkerhet omkring risikonivået, som neppe er reell. Som det har vært påpekt er det komplekse sammenhenger mellom et lokaliseringsvedtak og de reaksjonene det vil kunne utløse. Utover lokaliseringsvedtaket, vil forhold ved det enkelte fagmiljø, som robusthet per i dag, alderssammensetning, rekrutteringsmuligheter, grad av lokal/regional tilknytning og så videre, påvirke de faktiske reaksjonene. Usikkerheten i en slik forskjell i forventningsverdi for risikoen ville vært betydelig og ikke mer egnet til å rangere de alternative lokaliseringene. Uansett vil det være en naturlig gjennomtrekk og utskifting i alle fagmiljøene gjennom interimsperioden, med naturlige svingninger. For små og sårbare fagmiljø kan disse svingningene i seg 1 Gjennomgående fokuserer denne rapporten på legespesialister og bredde og robusthet i medisinske tilbud. Dette er ikke noen underkjennelse av pleie- og støttepersonell eller den betydning lokaliseringsvedtak, sammenslåing til ett sykehus og så videre vil ha for denne gruppen. Det legges noe forenklet til grunn at antallet pleie- og støttepersonell tallmessig grovt sett følger fordelingen av legespesialister. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 39 av 43

137 Helse Møre og Romsdal selv være nok til å true et bestemt tjenestetilbud. Det er i den grad at et lokaliseringsvedtak fører til signifikante større utslag i denne prosessen at vi snakker om en trussel som er koblet til selve vedtaket. Selv om denne ROS analysen altså ikke påviser noen forskjell i risikonivå knyttet til opplevd feil lokalisering, kan det ikke utelukkes at en slik faktisk finnes. I sum er det en del argumenter som taler for at omfattende reaksjoner ved dagens Molde sykehus (ved en Kristiansundnær/Astad lokalisering) kan ha mer omfattende konsekvenser enn ved et motsatt valg. Dette hviler allikevel på antagelser omkring omfanget og nivået på reaksjoner, som i liten grad kan la seg bekrefte innenfor formatet av denne analysen. Det er åpenbart at det for beslutningstaker vil være en betydelig usikkerhet omkring hvorvidt den ene eller andre lokaliseringen medfører større risiko for driften i interimsperioden enn de andre. Det kan i seg selv være grunnlag for å gjøre nærmere utredninger for å redusere usikkerhet omkring risiko ved lokaliseringsalternativene, når det gjelder betydningen av negative reaksjoner Påvirkning av nyrekruttering versus beholde nåværende personale Man antar at lokaliseringsvedtak vil ha noe forskjellig effekt på nyrekruttering og det å beholde eksisterende fagmiljø. Fortsatt usikkerhet omkring lokalisering antas å påvirke rekruttering negativt på grunn av usikkerhet omkring om hvor man skal bosette seg for å være i nærområdet til sykehuset. Motsatt er det først når et lokaliseringsvedtak foreligger at det kan utløses reaksjoner blant dagens fagpersonale i de avdelinger som i fremtiden får lengre reisevei til arbeidssted Lokalisering på Astad Gjennomgående har midtalternativet (Astad) vært mindre drøftet. Avstand til bysentra og tjenestetilbud samt vanskelig logistikk og utfordringer med hjemmevaktordninger har vært trukket frem som forhold som kan true rekruttering og muligheten for å beholde gode fagmiljø ved denne lokasjonen. Bedre muligheter for å bygge en felleskultur og mulighet for å rekruttere fra begge bysentra har vært trukket frem som fordeler med Astad. Totalt sett er det ikke mulig å si at risiko og usikkerhet er mindre ved Astad enn de to bynære lokaliseringene. 6.2 Andre Det er videre idenfisert risiko knyttet til bygningsmasse og teknisk utstyr, tid og fremdrift, forholdet til samhandlingsreformen, endring i pasientstrømmer og andre forhold. Enkeltvis og samlet har flere av disse et potensiale til å innebære konsekvenser for levering av gode spesialisthelsetjenester ved de to sykehusene i interimsperioden. Arbeidsgruppen har imidlertid vist stor engasjement i å identifisere og fremme konkrete tiltak som kan bidra til å kontrollere risikoen på et akseptabelt nivå, gitt at de faktisk iverksettes. Gitt tiltak er det dermed ikke grunn til å tro at det foreligger uakseptabel risiko for å ikke kunne levere fullgode spesialisthelsetjenester i interimsperioden. Det er viktig å poengtere at de foreslåtte tiltakene er det som arbeidsgruppen kom frem til, og listene er dermed ikke uttømmende det er realistisk at også andre tiltak kan identifiseres i løpet av prosessen. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 40 av 43

138 Helse Møre og Romsdal 6.3 Om funksjonsomfordeling som tiltak For flere av de identifiserte risiko har det som tiltak vært påpekt at man kan bli nødt for å gjøre en funksjonsomfordeling, både mellom de to eksisterende sykehus og innen helseforetaket så vel som på regionsnivå for å kunne levere forsvarlige tjenester dersom et fagmiljø ved et av sykehusene svikter. Det har vært uttrykt bekymring for at dette står i en motsats til tiltak som går på at man nettopp skal styrke og helst øke fagmiljøene ved begge de eksisterende sykehusene i interimsperioden. Av den grunn er det viktig å presisere at det ikke eksisterer noen slik innebygget motsetning. Primærstrategien ligger fast: Dagens fagmiljø skal beholdes og helst styrkes. Men, som et beredskapstiltak dersom denne strategien ikke fører frem og man står med en svikt i et viktig tilbud på grunn av forvitring av et fagmiljø eller byggmasse, ville det neppe vært forenlig med forsvarlig drift om man ikke hadde en beredskap for å overta for et sviktende fagmiljø. Som alternativ til full døgndrift kan en se for seg at det ved en slik funksjonsomfordeling etableres en utvidet dagdrift, med spesialistdekning på dag/kveld. På den måten kan et tilbud allikevel opprettholdes uten at verdifull spesialistkompetanse blir brukt til vaktdeking i relativt rolige perioder som natt. Det er også fremkommet kritiske merknader til denne formen for organisering. Det presiseres at det ikke er tanken at dette skal redusere behovet for spesialister/lis, men heller føre til bedre kapasitet og økt tilgjengelighet ved at (særlig LiS) personell ikke «brukes opp» på vakt på tider av døgnet da det erfaringsmessig er lite aktivitet. Selv om en slik funksjonsomfordeling vil ivareta tjenestetilbudet til pasientene, så er det heller ikke uten ulempe for pasientene. Nødvendigvis vil det for enkelte grupper bli lengre avstand til sykehuset og økt behov for transport. Det siste gjelder også behov for ambulansetransport til/fra og overføringer mellom dagens to sykehus og primærhelsetjeneste. 6.4 Om 0-alternativet 0-alternativet, dvs å opprettholde dagens struktur og bygningsmasse, må av formelle grunner være en del av underlaget til styresak i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge. Alternativet har i liten grad vært gjenstand for behandling i analysemøtene. Men det fremgår blant annet av diskusjoner omkring trusler som kan føre til utsettelse av vedtak/gjennomføring (om nytt felles sykehus), at dette er alternativet som utover i det som da blir en betydelig forlenget interimsperiode, medfører den største risikoen for muligheten til å levere gode spesialisthelsetjenester. Det var fullstendig konsensus i analysegruppen om disse vurderingene og denne risikoidentifiseringen fremstår derfor med så godt som ingen usikkerhet. Videre er anbefalingene omkring tiltak for å unngå en viderføring av 0-alternativet dermed meget sterke og klare anbefalinger for å redusere risikoen for å ikke kunne levere gode spesialisthelsetjenester fremover. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 41 av 43

139 Helse Møre og Romsdal 7 Referanser 1. NS 5814:2008, Krav til risikovurderinger 2. DSB: Veiledning i helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse 3. Ose, S.: Kunnskap om sykefravær: nye norske bidrag, SINTEF A Røed, K, Fevang, E.: Organizational Change, Absenteeism, and Welfare Dependency, Journal of Human Resources, Vol. 42, No. 1, Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 42 av 43

140 Helse Møre og Romsdal Vedlegg 1 Analyselogg Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 43 av 43

141 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Opplevd feil plassering Gjennomført av: Dato: Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 1.1 Svekket medisinsk beredskap Det uttrykkes bekymring for at sykehusets beredskap kan bli svekket dersom Geografi L H H sykehuset legges for langt vekk fra store befolkningsgrupper men også svekkelse av beredskapen for utkantstrøk i nord dersom sykehuset legges for langt mot sør. 1.2 Opplevd feil lokaliseringsvedtak Selv om «feil lokalisering» kan gi utslag for både KSU og MOL, så er det Molde som Opplevd feil lokaliseringsvedtak H H H Mer detaljert tiltaksplan for hvert har størst bredde og dybde når det gjelder legespesialister (eks. 22 radiologer i fagmiljø, basert på det enkelte fagmiljøets Molde mot 2 i KSU). Å velge KSU alternativet kan dermed få større tallmessig utslag i sårbarhet, evne til rekruttering, tilfang av Molde. Det anføres at yngre leger (i spesialisering) ofte er tilflyttet og har sin kompetent personell og så videre. tilknytning til byen og ikke regionen. For disse vil et "feil" lokaliseringsvedtak Akuttberedskap hele regionen må sees oppfattes som en betydelig endring av forutsetningene de valgte arbeidsted under. under ett, slik at andre sykehus utenfor Det er viktig å poengtere at det er ingen omforent vurdering av sannsynlighet og helseforetaket har en viss beredskap til å konsekvens i gruppen på dette punktet. kunne overta for svikt i enkelte fagtilbud Det er anført at det bør være mulig å beholde/rekruttere gode fagmiljø også med en på Nordmøre/Romsdal. plassering nær Kristiansund. Beredskap for akuttfasereaksjoner og Man bør også ta i betraktning pasientperspektivet - hva som gagner den samleded reorganiseringsfase etter at et pasientmassen best, også hensyntatt behov for tilnærmet likeverdige lokaliseringsvedtak er gjort kjent. Dette er spesialisthelsetjenester for utkantstrøk. et lederansvar i samspill med Det bør også nevnes at lokaliseringsvedtak ligger relativt nært frem i tid. Det betyr hovedtillitsvalgte og vernetjeneste. at de som er aktuelle for nyrekruttering vil ha mulighet til ta hensyn til ny Bedriftshelsetjensten kan være en viktig lokalisering i sin vurdering av hvor attraktivt sykehuset er i fremtiden. Et opplevd feil støttespiller med faglige råd og innspill. lokaliseringsvedtak har dermed størst betydning for å beholde dagens ansatte og Viktig med en synlig og tilstedeværende mindre for nyrekruttering. På den annen side vil en utsettelse av vedtak om ledelse, fra toppledelse til lokalisering negativt påvirke nyrekruttering på grunn av vedvarende usikkerhet. avdelings/seksjonsledelse. Viktig at Risikovurderingen spriker altså sterkt her. Det er konservativt valgt å legge risikoen i lederlinja fungerer fra topp til bunn og har høy kategori, både fordi det er vanskelig å ikke hensynta de relativt sterke synspunkt et ens budskap. i den retning, men også for å rette fokus mot en opplevd risiko som bør håndteres. Det må satses bevisst for å opprettholde Hoveddelen av rapporten vil drøfte mer inngående problemstillingen. På den annen spes.funksjoner ved begge sykehusene i side ansees styrbarheten for å være god her. interimsperioden, både med aktiv rekruttering og tiltak for å beholde 1.3 Redusert rekruttering Det er viktig å huske at endringer i tjenestetilbud allerede er på gang. F.eks vil ikke Negativt omdømme M H H Hurtig, presis og mye informasjon er nytt sykehus (eller for den del eksisterende) ha hudtilbud. Dette løses per i dag ved Uavklart tomtevalg viktigste tiltaket for å hindre at avtalepraksiser. Dette kan bli situasjonen også for andre «små» spesialiteter, f.eks. Uavklart fagtilbud medieoppslag fyrer opp under strid. øye. Et relevant tiltak vil være å utarbeide en plan gjennom faste ansettelser og strukturerte utdanningsløp for legespesialister i dagens eksisterende sykehus og overgangen mot det nye sykehuset. Man bør kunne inkludere også øvrige sykehus i helseforetaket (Ålesund/Volda) i dette, men også St. Olav. Styrke samarbeid mellom Kristiansund Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytte sykehus. Et visst volum på fagmiljø vil være nødvendig 1.4 Personell som slutter De som jobber på avdelinger i byen der sykehuset ikke legges kan tenkes å ville søke Avstand hjem-arbeid M M M Tidlig ta initiativ til samarbeid mellom seg bort fra felles sykehus. sykehusene for å styrke oppslutningen om Det er sprikende oppfatninger i gruppen på hvor stort problem dette vil kunne bli. fellesprosjektet. Det er enighet om at lokaliseringen av et felles sykehus vil endre forutsetningene for Lønn og andre økonomiske de som ikke «får» sykehuset og som har valgt å bosette seg i nærheten av «sitt» godtgjørelser bør i særlige tilfeller kunne lokale sykehus. vurderes som tiltak for å beholde fagfolk. Fagfolk som flytter er en trussel, men muligens mindre enn man tenker seg da det er Shuttlebuss for å sørge for effektiv vanskelig og krevende å flytte med familie etc, samt at mange fagfolk, særlig på logistikk mellom hjemsted og legesiden, er tilflyttet og har forhold til byen, ikke regionen. sykehuslokasjon. Forskjellen er at antall personell er ulikt fordelt mellom sykehusene, hvorav Molde Tidlig etablere hospiteringsordninger for har den største andelen. En kan se for seg at utslaget vil bli tallmessig større i Molde. å øke felleskulturen Teambuilding og andre sosiale tiltak for å sammensveise det som skal bli en felles 1.5 Økt sykefravær Økt sykefravær er en trussel. Denne kan komme relativt akutt i tiden etter at det Høy vaktbelastning spesialsykepleiere H M M Kommunisere normal reaksjon på å bekjentgjøres et valg. Akutt reaksjon på beslutning håndtere kriser de fleste vil ha det bedre Det er allerede mangel på spesialsykepleiere, på landsbasis, i regionen og på dagens på jobb i samvær med kolleger, heller enn to sykehus. På grunn av turnusordningene vil pleiere, herunder intensivsykepleiere hjemme på sykemelding. få stor belastning ved reisetid til jobb. Dette kan slå likt ut for alle lokaliseringer. Lederstøtte i akuttfasen Det er ulik erfaring fra omstillinger/nedleggelser og påvirkning av sykefravær, også Tilstedeværelse av tydelig ledelse, men forskning på området spriker (SINTEF A14516). Det er allikevel godt belegg for en også støtte fra vernetjeneste og bekymring om at en opplevelse av feil lokaliseringsvalg kan påvirke sykefraværet bedriftshelsetjeneste. Som de ansattes negativt i sykehus (Røed & Fevang 2007). Et økt sykefravær og mulige problemer representant i HMS spørsmål, er med å levere gode tjenester kan dermed ikke utelukkes. verneombudet ofte de ansattes første, og et lavterskeltilbud for å å melde fra om ulike forhold på arbeidsplassen. Det bør lages en plan for å involvere 1.6 Miste godkjennelse for utdanning av Dette er en stor fare da det vil føre til stopp i rekrutteringen, da leger i spesialisering Merknader fra relevante spesialitetskomiteer. M H M bedriftshelsetjenesten. Øke samarbeidet på tvers Denne av planen bør legespesialister ikke vil bruke tid på arbeid som ikke gir tellende praksis. Tap av fagfolk sykehusene i helseforetaket, ambulerende Flere avdelinger har allerede mange kritiske merknader og kan stå i fare for å miste Lav rekruttering av fagfolk vakt / jobbing på flere sykehus for å få godkjennelse for utdanning av legespesialister. Dersom flere fagfolk slutter, kan det Sentralisering av kreftkirurgien nødvendig praksis. føre til tap av godkjennelse som utdanningsinstitusjon. Det vil da i praksis være Funksjonsfordelingen i helseforetaket + mot Konkrete utdanningsløp som beskriver umulig å rekruttere utdanningskandidater. Ålesund hvordan LiS kandidaten skal få For å sikre gode fagmiljøer må funksjonsfordeling sees på i helseforetaket som gjennomført spesialiseringen på en mest helhet dvs også Ålesund må være forberedt på å gi fra seg enkelte eller deler av mulig effektiv måte. funksjoner. Hospiteringsordninger mellom sykehusene i helseforetaktet og regionen Shuttlebuss for å lette pendlingen mellom sykehusene for de som har ambulerende vakt/arbeidstid på flere sykehus. Vurdere arbeidstidsordninger for å gjøre reising mellom sykehus og mellom hjem sykehus lettere. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

142 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Opplevd feil plassering Gjennomført av: Dato: Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 1.7 Lokalisering på Asta (Hjemnes Et vesentlig argument er at spesialiteter med hjemmevakt for vakthavende/bakvakt Spesialisters boavstand fra sykehuset (gjelder ikke H M M kommune), hjemmevaktsordninger vil kunne få problemer med midtalternativet utrykningstiden blir for lang for interimfasen) hjemmevakt, siden de fleste av vakthavende er bosatt enten i MOL eller KSU. Dette har i prinsippet mindre betydning for interimsperioden, men vil kunne vanskeliggjøre overgangen til nytt sykehus, dersom det er uklarhet omkring vaktordningene. 1.8 Redusert fagtilbud Befolkningsgrunnlag spiller en rolle for hvilket tilbud/bredde av fagområder som et For lavt befolkningsgrunnlag til å beholde fagtilbud L M H nytt sykehus vil inneholde. Innholdet i et nytt sykehus er dermed ikke uavhengig av Allerede små fagmiljø hvor det legges. Det uttrykkes bekymring for at hvis sykehuset legges der befolkningsgrunnlaget er for dårlig, så vil det kanskje ikke være grunnlag for enkelte fagområder. Ved 0-alternativet er det allerede enkelte for små fagmiljø 1.9 Teknisk personale Det har vært stort fokus på medisinsk/pleiepersonale. Men også tilgangen på Merknader fra relevante spesialitetskomiteer. M M L Generelle rekrutteringstiltak, lønn og teknisk personell er kritisk med tanke på drift og dermed mulghetene for å levere Tap av fagfolk andre økonomiske fordeler. gode spesialisthelsetjenester. Også for teknisk personell vil et opplevd feil Lav rekruttering av fagfolk Det må utvikles en rekrutteringsplan, lokaliseringsvedtak kunne virke negativt, men for teknisk personell vil denne Sentralisering av kreftkirurgien som tar hensyn til nye teknologiske effekten også påvirkes av den generelle etterspørselen etter teknisk personell. Møre Funksjonsfordelingen i helseforetaket + mot løsninger og påfølgende krav til og Romsdal har mange teknologitunge virksomheter og det er generelt høy Ålesund kompetanse i et nytt sykehus. etterspørsel etter teknisk personell i regionen. Det generelle arbeidsmarkedet er Rekrutteringsprosessen må starte tidlig, dermed en usikkerhetsfaktor utenfor helseforetakets styring/påvirkning, som sterkt selv i beste fall kan rekruttering til faste vil påvirke muligheten til å rekruttere/beholde teknisk personell. stillinger ta svært lang tid. Søke erfaringer fra tilsvarende prosesser på andre sykehus. Tilby kompetanseheving mot 1.10 Medier, omdømme Det oppleves at mediene opptrer som en selvstendig aktør i diskusjonen omking Merknader fra relevante spesialitetskomiteer. M M M Krever betydelig samkjøring i lokalisering og forsøker å påvirke gjennom kommentarer og vinklinger på Tap av fagfolk organisasjonen, tydelighet på hva en vil og reportasjer. Et lokaliseringsvedtak som ledende medier velger å oppfatte som feil, vil Lav rekruttering av fagfolk skal med tanke på sykehusplanene dermed kunne utløse betydelig støy i medier med påfølgende økende risiko for Sentralisering av kreftkirurgien Bygge og tilpasse en politiske omkamper. Funksjonsfordelingen i helseforetaket + mot kommunikasjonsplan til den til enhver tid Ålesund aktuelle situasjonen Samkjøre organisasjonsstrategi og kommunikasjonsstrategi Møter før jul: Avklaring av forventninger omkring nytt sykehus Skape lojalitet innad til prosessen Håndtere viktige interessenter, 1.11 Medier, påvirkning av ansatte Se id nr. Medier, mangel på korrigerende informasjon M M H Se også tiltak under Mediene kan gjennom formidling av upresis/unyansert informasjon og dramatiske Det ble utarbeidet Samarbeidsregler i vinklinger negativt påvirke muligheten til å bygge en positiv felleskultur omkring for hvordan de respektive sykehus skulle nytt sykehus. håndtere og kommunisere et lokaliseringsvalg utad. Dette sammen med interessentanalyser bør gjennomgås og presiseres på nytt. Forsøke å påvirke lokalpolitisk nivå til å utvise varsomhet og så langt som mulig, lojalitet omkring et fattet vedtak. Involvere bruker-organisasjonene i kommunikasjonsplanen 1.12 Valg av Asta i Hjemnes kommune Asta som i praksis er "midtalternativet" oppleves av flertallet som det minst Lokalisering på Asta M H M Tiltak i reguleringsplan for eksempel gunstige. Avstand til infrastruktur og befolkningskonsentrasjoner angis som de legge til rette for bomuligheter lokalt viktigste. Beliggenheten vil dermed kunne negativt påvirke rekrutteringen. rundt sykehuslokasjonen Som en motvekt anføres det at dette valget vil være "nøytralt" og gi gode Transporttiltak, egne shuttlebusser muligheter for å bygge en sterk fellesskapskultur. Midtalternativet vil også kunne til/fra bysentra rekruttere fra "begge sider". Intensivere alle tiltak betydelig for å Totalt sett synes det å være en overvekt i retning av at midtalternativet oppleves beholde faglig tilbud for å øke som utfordrende for flertallet. robustheten ved overgang til nytt sykehus. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

143 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 2.1 Utilstrekkelig vedlikehold av bygningsmasse Det uttrykkes bekymring for at det settes av for lite midler til vedlikehold ved sykehusene Bekymring for at dette vil eskalere jo nærmere en kommer ferdigstilling av nytt sykehus. Ikke bekymret for at bygninger vil "rase sammen" Yrkeshygieniske målinger (ved Molde sykehus, type måling?) viser så langt ikke skadelige forhold. Bygningsmassen ved Kristiansund i noe bedre forfatning ann ved Molde, men ikke tipp/topp. Økonomisk status i foretaket En må sette av midler hvert år fremover til bygging av nytt sykehus L M M psykologi:når en vet en skal ut om så og så lenge har en mer aksept for byggmasse i redusert forfatning. Viktig med dialog med vernetjenesten. Fortsette å utvikler etablert plan for nødvendig vedlikehold frem mot nytt sykehus. Det finnes allerede plan for brann- og ventilasjonsteknisk vedlikehold. Vedlikeholdsbudsjett må følge plan som er etablert på bakgrunn av behov Tilføre nødvendige ressurser til vedlikehold 2.2 Utilstrekkelig investering i nødvendig teknisk utstyr/teknisk kollaps 2.3 Branntilsyn, kompenserende tiltak 2.4 Arbeidstilsynet, risiko for pålegg Utsetting av investering i nødvendig utstyr kan føre til at videreutvikling av aktuelt medisinskfaglig-tilbud går uhensiktsmessig sent. Ikke bekymret for MTU. Helse Møre og Romsdal har best dekning på MR og CT i landet. Investeringen på dette legges i et langtidsbudsjett og en kjøper tilbudet bla fra private. Ved Hjelset er det utfordringer etter følgende tilsyn: Branntilsynet - Utilstrekkelig brannteknisk status er foreløpig kompensert med brannvaktsordning. Etter branntilsyn har brannvesenet kommentert at dette ikke er et fullgodt kompenserende tiltak. Det er varslet tiltak som kan medføre driftsreduksjoner ved Avdeling for psykiatri, Hjelset. Ved Kr.sund har en varsel om pålegg angående kontorplassert til legene Refleksjoner: Tilsynene er mer villige til dispensasjoner hvis de ser utsikter til bedring i overskuelig fremtid Bekymring for at tilsynsmyndigheter eller offentlig etat kan bruke disse tilsynene som dokumentasjon/grunnlag for "omkamp" gitt uønsket lokaliseringsvedtak. Det er flere bekymringer knyttet til dette: Pålegg kan utløse en "tvungen" omprioritering av knappe budsjettmidler som kan begrense mulighetene til å få til en troverdig finansieringsplan for nytt sykehus. I tillegg kan man tenke seg tilsynsmyndighetene forsøkt brukt i en omkamp omkring et opplevd uønsket lokaliseringsvedtak. For drøfting omkring konsekvenser av dette, se hovedtema "Fremdrift og tid". Økonomisk status i foretaket En må sette av midler hvert år fremover til bygging av nytt sykehus L M M Tilsyn, pålegg, brannteknisk status M M H Etablere branvaktordning som tilfredsstiller kravet fra tilsynet Følge opp med ny ROSanalyse for den aktuelle Status bygningsmasse. Myndighetstilsyn. M M M 2.5 Avvik/Sykefravær ansatte Arbeidstilsynet - ventilasjon, Opplever allerede sykemeldinger på grunn av ventilasjons/inneklimaproblematikk. Pålegg fra arbeidstilsynet/vernetjenesten som kan medføre driftsreduksjoner er en reel mulighet. Det vil neppe være kostnadsmessig forsvarlig å gjøre tiltak, hvilket vil medføre at dette blir en varig driftsreduksjon. Driftreduksjonen kan overlappe med eller komme i tillegg til den som følge av pålegg fra branntilsyn. Ventilasjonsforhold (v /Hjelset) H M H Følge opp med ny ROSanalyse for den aktuelle utfordringen Lage og utføre plan for å lukke avvik Beredskapsplan for å håndtere en eventuell stengning Eventuell midlertidig flytting av aktivitet 2.6 Tilsyn/Pålegg/Påtvu ngen omdisponering av prosjektmidler Mattilsynet har gitt pålegg til kjøkkenet ved avdeling for Psykiatri på Hjelset. Pålegget utløser krav om betydelige oppgraderingskostnader. Alternativet er stengning av kjøkkenet. Imidlertid er det fullgode alternativ til eget kjøkken ved sykehusavdelingen. Disse alternativ kunne tenkes realisert uavhengig av pålegget. Tilsyn, pålegg. Teknisk standard på kjøkkenet. L L H Det er et pågående utviklingsarbeide med tilhørende ROS analyse, som følges opp. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

144 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 2.7 Manglende evne til kompensering av oppgaver Det er etablert en funksjonsfordeling mellom sykehusene i Kristiansund/Molde. Planen har vært å fordele fagoppgaver mellom de to sykehusene også i interimfasen. Trussel: Dersom det på grunn av byggteknisk standard og må stenges avdeling(er) på det ene sykehuset, så er det ikke plass på det andre sykehuset til å fullt ut overta den funksjonen som må stenge. Denne funksjonen må da overføres til Ålesund eller St. Olavs i Trondhjem. Selv om det er betydelige utfordringer, så er det også investert i en del oppgradering av Molde, bl.a ny intensivavdeling. Det ble ikke uttrykt noen uttalt bekymring for at byggteknisk tilstand skulle kunne føre til nedstengning, selv om akutte hendelser som lekkasjer etc ikke kan utelukkes. Dette kan medføre midlertidig nedstengning av deler av sykehuset, i verste fall vil det ikke være økonomisk forsvarlig å gjøre utbedrende tiltak for å gjenoppne før nytt sykehus står ferdig. Styrbarheten av dette er teoretisk sett god, ettersom mye avhenger av forebyggende vedlikehold. Denne er allikevel begrenset av økonomiske rammer og moderat styrbarhet virker realistisk. Arealstørrelse/byggtilstand Tilstanden er klart verre i Molde, men det er avdelinger/bygningsmasse med utfordringer også i Kristiansund. M M M Eksisterende vedlikeholdsprogram. Viktig å bevare fagstandard og rekruttere ved begge sykehus 2.8 Redusert kvalitet på undersøkelser/beha ndling Bør ikke bare fokusere på tungt teknisk utstyr, da det også er vanskelig å få gjennomslag for å erstatte/utbedre lettere utstyr. Noen (Kr.sund?) har erfaring allerede med at kun utstyr som får sammenbrudd blir erstattet. De har ved anledninger ikke ikke fått godkjenning til prioritet 1 utstyr. Det har blitt utført en del nyinvesteringer på føden og intensiv (Kr.sund) Det synes ikke å være akutt bekymring for uforsvarlig tilbud til pasientene (dvs større risiko for infeksjoner etc pga manglende utstyr). Trussel: Imidlertid så er det en del medisinsk teknisk utstyr som betegnes som utdatert og kan tenkes å gi dårligere undersøkelser/behandling, samt en viss bekymring for at det får teknisk svikt samtidig med et kritisk behov. Redusert kvalitet på utstyr eller mangel på utstyr Økonomiske rammer for utskifting av utstyr. M M H 2.9 Behovet for polikliniske tjenester overstiger arealmessig kapasiteteten I strategi for det nye sykehuset er det lagt til grunn en betydelig økning i bruk av dagbehandling/poliklinisk behandling. Denne forskyvningen fra lange innleggelser, mot kortere og dagbehandling er allerede i gang. Det er en sterk vekst i poliklinisk behandling, allerede plassmangel og en viss bekymring for at veksten i interimsperioden vil overgå kapasiteten, slik at man ikke blir i stand til å levere fullgode tjenester. Mangel på areal Omlegging/omorganisering av behandlingstjenester: H M H Odd: En del av prosjektet kan kanskje være å bygge ut det polikliniske tilbudet ved det sykehuset som er nærmest tomtevalg. Kan evt vurdere åpningstider ved poliklinikkene Utnytte nedlagte sengeposter til poliklinikk Videreutvikle dagens samarbeid mellom alle poliklinikkene Mer bruk av kveldspoliklinikk Prosesser for pasientflyt Videreutvikle ikke møtt - tiltak Fordele pasientgrupper/funksjonst ilbud mellom shusene Midlertidige lokaler for poliklinikk i brakkerigg Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

145 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Endrede pasientstrømmer Gjennomført av: Dato: Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 3.1 Usikkerhet om fremtidige myndighetskrav Innføring av standardbehandling "pakkeforløp" for ulike kreftbehandlinger er under utarbeiding. Dette vil kunne påvirke hvor pasienten skal kunne behandles. Vanskelig å si nå om og i hvilken grad ulike kreftformer vil bli operert ved det nye sykehuset om 6-7 år. En uttrykker bekymring for gjennomføring av sentralisering av kreftkirurgien Dersom det blir en realitet at det ikke blir operert mage/tarmkreft i Nordmøre / Romsdal, vil dette kunne påvirke ikke bare pasientstrømmen, men også muligheten for å holde på gode fagmiljøer i gastrokirurgi. Dette er spesielt bekymringsfullt, da gastrokirurg blir den vaktbærende kirurgispesialiteten i nytt forslag til spesialistutdanning av kirurger. Fritt sykehusvalg kan også påvirke i større grad. saksbehandlingstid myndighetenes "ønske" om sentralisering M M L Tilstrebe å levere tjenester av god kvalitet og faglighet som vil være attraktive og konkurransedyktige mot andre alternativ. 3.2 Plassering av legevaktsentraler - endring i pasientstrøm ØH pasienter dominerer antall innlagte, av innlagte på kirurgen blir ca 50% innlagt fra legevakten. Antallet interkommunale legevakter øker, noe som vil virke inn på forholdene ved sykehusene. Dette vil kreve godt samarbeide med kommunehelsetjenesten for organisering av tjenesten. Erfaringsmessig legges pasienter inn på det sykehuset som er nærmest legevaktsentralen. Bekymring: Dersom det er misforhold mellom plasseringen av legevaktsentraler og plassering av nytt sykehus, så vil dette kunne påvirke pasientstrømmen til nytt sykehus. 3.3 Pasientene velger andre sykehus Redusert eller endret tilbud kan føre til at pasientene velger andre sykehus. Viktig å ha et sykehus pasientene stoler på, mener det sykehuset vil bli valgt hvis det virker stort og robust. Viktig å plassere det slik at alle i området har overkommelig avstand. Tror en kan snu pasientstrøm tilbake. Befolkningsalder påvirker måten vi utfører tjenester og behovet for hva som trengs. En ser for seg at nærhet til medisinsk tilbud blir viktigere fremover. Spesielt Alderspsykiatrisk og andre kronisk syke har større behov for nærhet mellom behandlingsoppfølging-hjem. Viktig å ha lokal kapasitet. Hjelset har pr nå 14 plasser men har stadig /150% belegg. Overføring videre er viktig, spesielt for alderspsykiatri. Det er viktig å huske at endringer i tjenestetilbud allerede er på gang. F.eks vil ikke nytt sykehus (eller for den del eksisterende) ha hudtilbud. Dette løses per i dag ved avtalepraksiser. Dette kan bli situasjonen også for andre «små» spesialiteter, f.eks. øye. Utilstrekkelig kommunikasjon med kommunene L M L tenke mer partnerskap og må ut og bygge relasjoner i kommunene se på bestemmelser internt i organisasjonen: ØH legen bestemmer hvor pasienten innlegges.. Tilstrebe en god dialog mellom sykehus og kommuner omkring opprettelsen av legevaktsentraler. Tilstrebe god kommunikasjon om fagtilbud til allerede eksisterende legevaktsentraler. Opprettholde kvalitet og fagtilbud ved dagens redusert tilbud ved sykehuset For lang avstand til behandlingstilbudet Mistillit til sykehuset /negativt omdømme M M M mediahåndtering Tilstrebe høy kvalitet og faglighet og derigjennom styrke omdømmet til sykehusene Sørge for et godt samarbeide mellom fastleger og sykehus. Legge vekt på god tilgjengelighet og korte ventelister. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

146 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Fremdrift og tid Gjennomført av: Dato: Formål: Hva kan true fremdriften? System Uønsket hendelse ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens 4.1 Utsettelse/forskyvning av byggestart Utsettelse eller omkamp er nå den største trussel, som vil /kan føre til uholdbar ekstremt krevende situasjon. Finansieringen av sykehuset - en finaniseringsplan som er robust nok til å bli godkjent av Helse - Midt Norge må utarbeides. Må unngå utsettelser pga lite tilfredsstillende finansieringsplan. Dette er en årsak til utsettelse. Men også alle andre årsaker til utsettelse som fører til forsinkelse av ferdigstillelse (utover normal prosjektflyt) vil sette Helse Møre og Romsdal i en ekstremt krevende situasjon. Enkelte av fagmiljøene er per i dag små og sårbare og vil kunne forvitre ytterligere på grunn av høy vaktbelastning (lite personell tilgjengelig for å delta i vaktordning). Dertil kommer økte behov for å investere i eksisterende bygningsmasse for kunne holde driften i gang i en forlenget interimsperiode. Det kan bli aktuelt å overføre funksjoner til andre sykehus (Ålesund, St. Olav), erfaringsmessig kan det være vanskelig å "få tilbake" slike funksjoner etter at nytt mønster for pasientstrøm har satt seg. Andre årsaker til utsettelse som er diskutert nedenfor vil i praksis kunne ha de samme konsekvenser. Økonomisk risiko: Interrimfasen blir dyr uansett og omstilling koster penger. Avhenger av årsakene til en evt utsetting; er det uklarheter, kor lang blir utsettelsen, hva da med de eksisterende sykehus og tilbud. Risikohåndtering Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak myndigheters manglende finansieringsevne M H H TYDELIG ledelse TYDELIGE vedtak Det må leveres et solid beslutningsgrunnlag som gir grunnlag for å ta et godt informert lokaliseringsvedtak Det må etableres gode prosesser for intern og ekstern vurdering De med formelt ansvar må gjøre det de skal treffe et vedtak på bakgrunn av et best mulig beslutningsgrunnlag Lojalitet mot vedtaket når det endelig foreligger. Planer for iverksetting nedover i organisasjonen 4.2 Omkamp som har noe for seg Hvis grunnlaget for valgt tomt ikke er tilstrekkelig utredet og begrunnet, vil det kunne komme mer eller mindre legitime omkamper. Siden tidsplan for prosjektet allerede er særdeles stram, vil utsettelser av vedtak om prosjektstart (pågrunn av politiske omkamper) få betydelige konsekvenser for ferdigstillingsdatoen. På grunn av stort engasjement og uenighet mellom byer/sykehus om hva som er den beste plasseringen, så er det en viss sannsynlighet for slike omkamper. Konsekvensene kan være betydelige for prosjektet. Det er påvirkningsmuligheter, men neppe full styrbarhet for helseforetaket, når det gjelder å forebygge/forhindre denne type omkamper. For dårlig grunnlag for valgt tomt, eller opplevelse av at argumenter for at annet alternativ ikke er tilstrekkelig ivaretatt. H H M 4.3 For liten dimensjonering av det nye sykehuset Myndighetskrav til pasientbehandling er i stadig utvikling/endring. Om dimensjoneringen feilberegnes kan det føre til at en ikke vil kunne gi behandling etter nasjonale krav. Dette også for å sikre fagmiljøene. Det nye sykehuset vil bli et fulldigitalisert sykehus. Viktig at relevant fagpersonell og personell som kan se utvikling fremover kommer tidlig inn i fasen for å bidra i planleggingen av det nye sykehuset, på alle områder. Byggteknisk,logistikk, arealplanlegging, romløsning. Også viktig med kontinuerlig evaluering av utviklingen/byggingen bla ift endringer i myndighetskrav. Trusselen her er under- /feildimensjonering av sykehuset fordi en ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til utvikling i medisinsk behandling og forventninger fra myndigheter. Det ligger dermed i dette at det vil ha mindre betydning for muligheten til å levere gode tjenester i interimsperioden, men vil kunne ha betydning for overgangen til drift i nytt sykehus. Uklare føringer fra myndigheter. Manglende involvering av kompetent personell i planleggingsfasen M M H Espen kommentar: fagfolks deltakelse er nevnt internt i prosjektet, risiko å bomme her 4.4 Uklar funksjonsfordelingsprosess Viktig at god og klar funksjonsfordelingen ved de to eksisterende sykehusene er på plass, for å ivareta eksisterende miljøer. Trussel: Uklarheter omkring funksjonsfordeling i dagens to sykehus kan føre til ytterligere forvitring av sårbare fagmiljø og true muligheten for å levere gode tjenester i interimsperioden. Uklare føringer fra Helse MR Intern uenighet om funksjonsfordeling M M H Det er viktig å opprettholde en god og klar funksjonsfordeling ved de to eksisterende sykehus for å ivareta eksisterende miljøer i interimfasen. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

147 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Samhandlingsreformen Gjennomført av: Dato: Formål: Hvordan få til et godt samarbeid med kommunene? System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 5.1 Manglende koordinering mellom kommuner og sykehus Uavhengig av hvor det nye sykehuset blir lagt vil kommunehelsetjenesten "leve sitt eget liv". Ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i interrimfasen må være tydelig klarlagt og kommunisert. Trusselen her er manglende samsvar mellom det tilbud kommunene er i stand til å gi og hva nytt sykehus dimensjoneres for. Manglende kommunikasjon mellom helseforetak og berørte kommuner Uklare føringer nasjonalt. Manglende ressurser i kommunene H H H spesialisthelsetjenesten drive "oppsøkende samarbeid med kommunehelsetjenesten" 5.2 Mangel på samarbeid med kommunen 5.3 Viktig å komme i dialog med kommunene for å fylle myndighetskravene. Det vil kreve mye fra plassen som ikke får sykehus når det gjelder dagbehandling/poliklinisk. Erfaringer fra palliativ/kreftavdelingen ved Molde er at kommunene kommer sent i gang (med tilrettelegging/samarbeid?) spesialisthelsetjenestens manglende initiativ/vilje og plan for samarbeid kommunehelsetjenestens manglende økonomiske og faglige evne og vilje til å ta imot pasienter H H H Uavhengig av hvor det nye sykehuset lokaliseres må ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i interrimfasen må være tydelig klarlagt og kommunisert. Tett samarbeid mellom 5.4 Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

148 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Samhandlingsreformen Gjennomført av: Dato: Formål: Hvordan få til et godt samarbeid med kommunene? System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Risikohåndtering Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak Styrbarhet: - høy - middels - lav

149 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Andre faktorer Gjennomført av: Dato: Formål: System Uønsket hendelse ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse 6.1 Avstand til utdanningsinstitusjon Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Dersom nytt sykehus legges for langt fra eksisterende utdanningsinstitusjoner, kan det medføre vanskeligheter for samarbeide om utdanning og forskning. Det ble påpekt at dette neppe var et stort problem - god klinisk forskning er i liten grad avhenging av nærhet til utdanningsinstitusjonen. Avstand, vanskelig logistikk L L H Risikohåndtering Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 6.2 Utilstrekkelig tilgang på prehospital transport Et felles sykehus vil uavhengig av plassering føre til at store grupper blir helt eller delvis avhengig av tunnel for å nå frem til sitt akutt sykehus. Dette kan medføre økt belastning på luftambulansetjenester. En plassering i Moldeområdet vil medføre økt reisetid for ytre deler av Nord-Møre. Også dette kan øke behovet for luftambulansetjenester. Det er erfaring for at denne kapasiteten allerede er høyt belastet. Andre innvender at statistikk viser en relativt liten og konstant andel avviste oppdrag på grunn av vær/oppbrukt flytid etc. Dette er forsåvidt reell utfordring, men er mer koblet til drift etter nytt felles sykehus er ferdig, heller enn trussel mot muligheten for å levere gode tjenester i interimsperioden. Lokalisering av sykehus, stengt tunnel, avstand til sykehus, kapasitet i luftambulansetjenesten. M M M Det er under iverksetting en ordning med at anestesileger ved sykehuset i Molde vil ivareta transport av kritisk syke barn og kuvøsebarn i nordfylket, når ordinær luftambulanse ikke er tilgjengelig. Det bør vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig bemanning på sykehuset for tilfeller hvor transport er uaktuelt pga med. tilstand/vær det bør være tilstrekkelig kompetent bemanning til å internt ivareta pasienter som får en akutt forverring av sin tilstand. Vurdere akuttmedisinsk kapasitet opp mot transportkapasitet mellom sykehusene sørge for korrekt prioritering og allokering av Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

150 Saksframlegg Strategi innspel til rullering 2014 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/67 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2014/73 Strategi 2020 innspel til rullering Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til orientering. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

151 Saksframlegg Strategi innspel til rullering 2014 Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2014/73 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2011/182 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek ordinær rullering av strategi 2020 til vitande, og legg han til grunn for drift og utvikling av føretaket. 2. Styret sluttar seg til vurderinga til HMN om at ei ordinær rullering av strategi 2020 er fornuftig i 2014, og at ein avventar eit større strategiarbeid. Ålesund, Astrid J. Eidsvik Adm. direktør Vedlegg 1: Brev HMN Strategi 2020 Innspill til rullering 2014

152 2 Saksutgreiing: Grunnlag Det vert vist til brev frå Helse Midt-Norge RHF dagsett 11. september 2014, med førespurnad om innspel til rullering av Strategi Eigentleg frist for styrehandsaming i HMR HF var slik at responsen frå HMR kunne sendast innan 31. oktober 214. Då det har vore lagt ned mykje innsats på ein del utfordringar knytt til driftssituasjonen og idéfasen i HMR HF, har ein fått utsett frist med HMN med leveranse etter styremøtet 21. november Strategi 2020 vart i si tid handsama i styra i tidlegare Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF i juni Det var eit stort og breitt engasjement i saka. Det var gjort endeleg vedtak i saka i styret i Helse Midt-Norge RHF i sak 62/10 Strategi 2020; Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge » I 2013 var det første året ein fekk Strategi 2020 på årleg rullering, og HMN har signalisert at ein årleg ønskja å rullere ein har innarbeida rulleringa handlingsdelen av strategien. I påvente av at fleire nasjonale utgreiings- og planprosessar skal ferdigstillast og gjerast gjeldande, ønskjer HMN å utsette eit større strategiarbeid og gjennomføre ei ordinær rullering i Strategi 2020 Ein trekk fram dei strategiske hovudmåla i strategien: «Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisasjon som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft». Vidare blir det vist til førre rullering av strategi 2020 som skjedde i desember 2013, med særleg visning til vedtak i styresak 97/13, punkt 2: «Styret i Helse Midt-Norge legger til grunn at arbeidet for å nå hovedmålene i Strategi 2020 konsentreres om strategien «bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene realiseres gjennom: Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessig IKT-løsninger Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer Ta i bruk pasientens egne ressurser Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet.»

153 Spørsmål til helseføretaka: I samband med rullering av Strategi 2020 i 2014, ber ein om innspel på: «Vurderingen av å avvente et nytt omfattende strategiarbeid; dvs. kun en ordinær rullering i 2014 Er eksisterende strategier hensiktsmessige og bygger opp under ønsket utvikling? Evt. Andre innspill av betydning for rulleringen» 3 Til det første punktet om å avvente eit større strategiarbeid, så synes dette fornuftig. Dette blir underbygd ved same argument som HMN bruker, nemleg at det er fleire viktige nasjonale utgreiings- og planarbeid på gang, som påverkar spesialisthelsetenesta direkte. Dersom ein skulle prøve seg på eit større strategisk arbeid no, vil ein risikere at i mange sentrale spørsmål må vise til pågåande planarbeid, og i praksis bli enten avventande eller spekulerande til utfall. Då er det betre å utsette arbeidet eit år, og få realitetar i planverket. Er eksisterande strategiar hensiktsmessige og bygg opp under ønskja utvikling? Her vert det vist til respons i styresak frå 2013, der elementa vart drøfta og sendt som tilbakemelding til HMN. Kva gjeld «Andre innspill av betydning for rulleringen?» er Helse Møre og Romsdal inne innspurten av idéfasen for Sjukhuset i Nordmøre og Romsdal (SNR). Dette er ein svært krevjande prosess for helseføretaket, og ein set pris på både administrativ og prosessuell støtte frå Helse Midt-Norge RHF i dette arbeidet!

154

155

156

157 Saksframlegg Utvikling av habiliteringstenestane i Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/68 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2014/75 Utvikling av habiliteringstenestane i Helse Møre og Romsdal HF Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til orientering. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

158 Saksframlegg Utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/75 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Ketil Gaupset Arkivreferanse: 2014/5489 Forslag til vedtak: 1. Styret ser at det er gjort et godt arbeid med å beskrive nåsituasjonen og det framtidige utfordringsbildet innenfor habiliteringsfeltet. 2. Styret gir sin tilslutning til de utviklingstiltak og prioriteringer som er beskrevet i planen. Styrking av habiliteringstilbudene må behandles i de vanlige budsjettprosessene. 3. Utviklingen av habiliteringsfeltet i Helse Møre og Romsdal HF må sees i sammenheng med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Plan for utvikling av habiliteringstjenester Helse Møre og Romsdal 2014 til 2020

159 2 Saksutgreiing: Bakgrunn. «Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge », vedtatt i styremøte i Helse Midt november 2013, ga helseforetakene i regionen oppdrag å utarbeide egne handlingsplaner for habiliteringstjenesten innen utgangen av Prosess frem til ferdigstilling. I Helse Møre og Romsdal ble det opprettet egen arbeidsgruppe og referansegruppe for å følge opp arbeidet i vårt helseforetak. I arbeidsgruppen har brukerrepresentant, representanter fra de tre regionrådene, og ledere/ ansatte i barn og voksenhabiliteringstjenestene deltatt. Det har vært holdt arbeidsgruppemøter, innhentet synspunkt fra kommuner på kjennskap til habiliteringstjenestene og erfaring fra samarbeid med tjenestene. I tillegg har det vært innhentet synspunkt fra tilgrensende tjenester i spesialisthelsetjenesten på erfaring med internt samarbeid og felles samhandling med 1. linjetjeneste. Det har vært invitert til dialogmøte og avholdt høringskonferanse. Utviklingstiltak i planperioden. I vedlagt rapport er viktige utviklingstiltak beskrevet innen tjenestetilbudet fra barnehabiliteringstjenesten, voksenhabiliteringstjenesten og felles utviklingstiltak for tjenestene i planperioden ; se oppsummering side 4-6 i rapporten. I planperioden prioriteres følgende: Felles satsing og samarbeid innad i habiliteringstjenestene for barn og unge, innad i voksenhabiliteringstjenestene og mellom tjenestene om kompetanse og bruk av tilgjengelige ressurser med mål om å etablere likeverdige tilbud for barn, unge og voksne med habiliteringsbehov i Møre og Romsdal. Side 4 og 5. Styrke habiliteringstilbud til barn og unge: 1. Styrke pasienttilbudet med økt barnelege ressurs (Kristiansund) Side Videreutvikle og utvide intensivt habiliteringstilbud for barn og unge i Helse Møre og Romsdal. Side Generell styrking av tilbudet innen spesialisert habilitering for barn og unge Side 25. Styrke habiliteringstilbudet til voksne: 1. Styrke pasienttilbudet med økt medisinsk kapasitet (Ålesund og Molde). Side Styrke fagmiljøet kompetansemessig og kapasitetsmessig for å ivareta behovet for utredning av pasienter bl.a innen genetikk/syndrom, nevropsykiatrispekteret og spise og ernæringsproblematikk (Ålesund og Molde). Side Generell styrking av tilbudet innen spesialisert habilitering for voksne Side Styrke pasientilbudet felles barn og voksenhabilitering: 1. Felles fokus og satsing på ungdomsgruppen år for å sikre gode overganger fra barn til voksen 2. Økt satsning på pasientgruppen med utviklingshemning, store atferdsproblemer og alvorlig psykisk lidelse. Bidra til etablering av spesialdøgnplasser regionalt. Side 6

160 Lokaliteter: Etablering av nye tilpassede lokaliteter til: - Seksjon for habilitering av barn og unge; Ålesund - Seksjon for voksenhabilitering; Ålesund Side

161 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal

162 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal

163 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal «Det skal være lett å få hjelp» Innhold 1. Sammendrag og utviklingstiltak Innledning, mål og bakgrunn Faglige og politiske føringer Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene 8 3. Om habilitering Definisjon og beskrivelse Spesialisert habilitering Pasientgrupper og behov for spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenestens oppgaver og arbeidsform Habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal status og utfordringsbilde Organisering Tallgrunnlag budsjett, stillinger, mv Pasientpopulasjon Faglig kvalitet og kompetanse Lokaliteter Lokaliteter habilitering av barn og unge Lokaliteter habilitering av voksne Utviklingstiltak og satsingsområder i planperioden Habilitering av barn og unge Habilitering av voksne Utviklingstiltak og satsingsområder felles barn, unge, voksne Pasientens egne ressurser i sentrum Samarbeid og samhandling Forskning og fagutvikling 34 Vedlegg oversikt

164 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Sammendrag og utviklingstiltak «Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge », vedtatt i styremøte i Helse Midt november 2013, ga helseforetakene i regionen oppdrag å utarbeide egne handlingsplaner for habiliteringstjenesten innen utgangen av Styret for Helse Møre og Romsdal vedtok i 2012 en utviklingsplan for spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal med strategiske føringer fram mot Habiliteringsfeltet ble i videreføringen av planen bedt om å utarbeide en samlet plan for habiliteringstjenesten for barn og unge og habiliteringstjenesten for voksne. Dette sammenfaller med vedtaket i Helse Midt- Norge. 4 Helse Møre og Romsdal har målsetting om å gi et godt og likeverdig tilbud til pasienter med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming av kompleks karakter. Dette skal gis gjennom følgende utviklingstiltak i planperioden : Habilitering for barn og unge: Felles satsing i avdelingen for videre utnyttelse av tilgjengelige ressurser med mål om å etablere likeverdige tilbud for barn og unge med habiliteringsbehov i Møre og Romsdal. Styrking av medisinsk faglig kapasitet. Økt satsing på barn og unge med behov for intensiv habilitering. Økt satsing på å styrke kapasitet og fagkompetanse innenfor fagfeltet gjennomgripende utviklingsforstyrrelser/nevropsykiatri. Videre satsing på opplæring og læring- og mestringstilbud til flere pasientgrupper. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner bør flere utfordringer løses i 1.linetjenesten. Habiliteringstjenestene bør kunne tilby samkonsultasjoner med 1.linjetjenestene for sammen å kunne vurdere utfordringer og problemstillinger. Styrking av ambulant virksomhet Seksjon for habilitering av barn og unge i Ålesund flytter inn i tilpassede lokaliteter i planperioden. Seksjon for habilitering av barn og unge i Kristiansund planlegges inn i nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal

165 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Habilitering for voksne: Felles satsing og samarbeid innad i foretaket om kompetanse og bruk av tilgjengelige ressurser med mål om å etablere likeverdige tilbud for voksne med habiliteringsbehov i Møre og Romsdal. Styrking av medisinsk faglig kompetanse for å øke kvalitet og medisinsk forankring innen habiliteringsfeltet, samt utvikle samarbeidet mellom habilitering og andre medisinske spesialiteter som nevrologi, genetikk, fysikalsk medisin og psykiatri. Styrke fagmiljøet kompetansemessig og kapasitetsmessig for å ivareta økende behov for utredning av pasienter bl.a. innen genetikk/syndrom og nevropsykiatriaspektet. Sikre at spesialkompetansen relatert til opprinnelige kjernegrupper som utviklingshemming, Cerebral Parese og utviklingsforstyrrelser ivaretas og videreutvikles. Legge til rette for ansvarsavklaring og gode samarbeidslinjer mellom habilitering og psykiatri, for å ivareta pasienter med utviklingshemning og autismespekterforstyrrelser. Dette er grupper som har høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser enn befolkningen for øvrig. Etablering av nye tilpassede lokaliteter til Seksjon for voksenhabilitering Sunnmøre. Utføring av nødvendige utbedringer i lokalene til Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal i påvente av planlagt lokalisering i nytt sykehus. Videreutvikle lærings- og mestringstilbudene psykoedukasjon til å nå flere pasientgrupper og deres pårørende. Videreutvikle kompetansehevende tilbud til samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten gjennom nettverksgrupper, kurstilbud og samarbeidsprosjekter. 5 Felles utviklingstiltak habiliteringstjenestene for barn og unge og voksenhabilitering: Habiliteringstjenestene i helseforetaket har utfordringer som krever samarbeid og felles innsats mellom barn- og voksenhabilitering. Kvalitetssikre og utvikle ambulant virksomhet og kompetanseoverføring spesialisthelsetjeneste førstelinjetjeneste Sikre at ungdommer og foreldre opplever overgangen mellom tjenestene som planlagt og positiv. Videreutvikle felles kurs og lærings og mestringstilbud for ungdom i aldersgruppen år og deres foreldre/foresatte: Fra ungdom til voksen Fra foreldrebase til eget hjem Godt liv med funksjonsvansker

166 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Økt satsning på pasientgruppen med utviklingshemning, store atferdsproblemer og alvorlig psykisk lidelse. Undersøkelser viser at denne pasientgruppa ikke får samme tilgang på psykiatriske helsetjenester som resten av befolkningen. Bidra til etablering av spesialdøgnplasser regionalt Tettere samarbeid med psykiatri om kompetansehevende tiltak i ordinære psykiatriske avdelinger Felles forløp for ungdom i aldersgruppa 16-20år, der det er faglig hensiktsmessig, samt felles kompetansetiltak i tjenestene/1.linje rundt det å være ungdom og ung voksen Utvikle kompetanse, gode rutiner og ressurser overfor pasienter med flerkulturell bakgrunn Utvikle felles plan for å rekruttere og beholde leger og psykologer Gjennomføre brukerundersøkelser Videreutvikle og samordne kurstilbudene i barne- og voksenhabilitering 6 Mer enhetlig og systematisk rapportering av relevante aktivitetstall og indikatorer for årlig rapportering For å realisere store deler av skisserte utviklingstiltak foreslås en styrking av tjenestetilbudet til pasienter med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming av kompleks karakter. 2 2 Tallmateriale indikerer at i forhold til befolkningsgrunnlaget er det et minimum av pasienter innen målgruppen som får tjenester og oppfølging fra habiliteringstjenestene

167 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Innledning, mål og bakgrunn Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal skal gi strategiske føringer for utviklingen av habiliteringstjenestene for barn, unge og voksne i helseforetaket. Planen er forankret i Helse Møre og Romsdal sitt verdigrunnlag om respekt, trygghet og kvalitet og visjonen «På lag med deg for helsa di». Utviklingsplanens mål er å bidra til god kvalitet, tilstrekkelig kapasitet og likeverdige tilbud for pasientene med behov for habiliteringstjenester fra spesialisthelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal. Habiliteringspasienten skal møte en helsetjeneste med spesialisert kompetanse, evne til å mestre faglig kompleksitet og mulighet til å tilby intensitet i behandling. Pasienter og pårørende skal informeres grundig og tas med på råd i forhold til behandling, utredning og videre oppfølging. Et godt habiliteringsforløp forutsetter også forpliktende samspill med kommunehelsetjenesten og andre sentrale samarbeidsinstanser Faglige og politiske føringer Habilitering i spesialisthelsetjenesten har i ulike nasjonale føringer i en årrekke vært en prioritert virksomhet 3. «Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering » slår fast at habilitering ikke har den posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier. Oppdrags- og styringsdokument de seinere år understreker habilitering som et prioritert satsningsområde, feltet må styrkes kapasitetsmessig, og det skal satses systematisk på utviklingen av faglig kvalitet for å nå målsettingen om tilstrekkelige, likeverdige og gode tjenester. Regjeringen v/ helseminister Høie har gitt uttrykk for nødvendigheten av å løfte fram helsetjenestene for svake grupper, og nevner mennesker med funksjonshemming som en av disse. Som en delutredning under den bebudede Nasjonal helseplan er det nå under utarbeiding en Opptrappingsplan for habilitering / rehabilitering (kilde Helsedirektoratet). På bakgrunn av nasjonale føringene ble det regionalt og på foretaksnivå i Midt-Norge utarbeidet flg. planer: Handlingsprogram for fysikalsk medisin, rehabilitering og habilitering i Helse Midt-Norge, ( ) Handlingsplan Habilitering i Helse Midt-Norge, ( ) Handlingsplan for fysikalsk medisin, rehabilitering og habilitering i Helse Nordmøre og Romsdal HF ( ). Siste gjeldende plan for fagområdet habilitering gikk således ut i Alle disse planene påpekte spesielt utfordringene med misforholdet mellom kapasitet/ressurser og oppgaver. De signaliserte klart behovet for en betydelig opptrapping av fagstillinger. Både barne- og voksenhabilitering i Midt-Norge skulle i perioden tilføres 60 fagstillinger fordelt på de ulike 3 Vedlegg 3 viser dokument og lovverk som er sentralt rammeverk for fagområdet

168 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal tjenestestedene. Særskilt ble underdekningen av medisinsk og psykologisk kompetanse påpekt. I planene inngikk også pålegg om å gi tilbud om intensive tiltak innen barnehabilitering. I 2005 ble det tilført noen nye stillinger fra RHF Midt-Norge. De lokale helseforetakene har ikke fulgt opp satsingen som det var lagt opp til i planene. I tillegg til de nasjonale føringene direkte knyttet til habilitering, vil intensjonen fra Samhandlingsreformen være sentral for videre utvikling av spesialisert habilitering. 2.2 Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene 8 «Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge » ble vedtatt av styret i Helse Midt-Norge i november Det er en overordnet målsetting for planen at det skal utvikles et likeverdig tilbud i hele regionen med lik tilgjengelighet med hensyn til kapasitet, kompetanse og prioriteringer. Helseforetakene skal på bakgrunn av de strategiske føringene i den regionale planen utarbeide handlingsplaner som konkretiserer målsettinger, satsningsområder, tiltak og ressursbehov. Styret i RHF legger til grunn at nødvendige prioriterte tiltak skal gjennomføres innenfor helseforetakenes eksisterende økonomiske rammer. Adm. direktør i Helse Midt-Norge skriver i sin oppsummering bl.a.: «Statusbeskrivelser viser at tilbudet av spesialisert habilitering fra helseforetakene gjennomføres ulikt og at det er kapasitetsmangel.» I planen fremmes flg. utviklingstiltak som skal gjennomføres innen spesialisert habilitering: 1. Øke tjenestenes tilgjengelighet for å sikre likeverdige tjenester 2. Standardisere 3. Ta i bruk pasientens egne ressurser 4. Sikre bærekraftig fagmiljø både regionalt og lokalt 5. Vri ressursbruken fra drift til investering, forskning og utvikling 6. Samhandling Vedlegg 1 og 2 viser målsetting for arbeidet med Utviklingsplan for habilitering i helseforetaket og hvordan arbeidet er organisert

169 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Om habilitering 3.1 Definisjon og beskrivelse Habiliteringsfeltets ansvar og oppgaver beskrives i «Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator»: «Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient/bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.» 9 Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes 1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv, 2. i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø, 3. samordnet, tverrfaglig og planmessig, 4. i en for pasientens og brukerens meningsfylt sammenheng Habilitering defineres som tidsavgrensede, planlagte, prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. (Helse- og omsorgsdepartementet, 2006). I mange sammenhenger blir rehabilitering brukt som en samlebetegnelse for både habilitering og rehabilitering. Selv om en finner mange fellestrekk i beskrivelsen av fagområdene er det også klare ulikheter. Habilitering vil si å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonshemninger. Rehabilitering vil si å gjenoppbygge tidligere mestrede funksjoner og gjenskape mulighetene for samspill og livskvalitet hos mennesker med ervervede funksjonshemninger. Tetzchner, Hesselberg og Schiørbeck (2008) En medfødt eller tidlig ervervet skade vil gi andre konsekvenser for personen som rammes enn en sent ervervet skade, selv om de kan være topografisk like. Det vil også være store forskjeller når det gjelder behov for utredning, opptrening/behandling og tilrettelegging, både med hensyn til metodevalg og kompetanse. Habiliteringsprosessen skal bidra til å skape en felles forståelse for pasientens behov og muligheter. Noen habiliteringsprosesser strekker seg over lang tid, andre kortere tid

170 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Noen funksjonsnedsettelser medfører så omfattende og alvorlige konsekvenser at det er nødvendig med koordinerte og målretta tiltak gjennom hele livsløpet. Det forutsettes at alle, uavhengig av hvilken instans de representerer, samarbeider for å formidle sine tjenester på en samordnet måte. Habiliteringstiltak skal være tilpasset pasientens behov og tilrettelagt ut fra pasientens forutsetninger og muligheter. Gjennom ratifiseringen av konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne gir den norske stat klart uttrykk for at funksjonshemmede skal ha tilnærmet de samme mulighetene som andre til deltakelse og et meningsfullt liv. 10 FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Convention on the Rights of Persons with Disabilities Habiliteringsprosessen forutsetter at pasienten selv gis mulighet til å være aktivt involvert og til å ha innflytelse på og medvirkning i hele prosessen. Dersom pasienten det gjelder, av utviklingsmessige eller kognitive årsaker, ikke kan delta helt og fullt selv, skal pårørende eller verge tas med i planlegging og oppfølging av prosessen. 3.2 Spesialisert habilitering Den spesialiserte habiliteringstjenestens kjennetegnes blant annet ved spesialisert kompetanse ved utredning, diagnostisering og tiltaksvurdering større mulighet for å tilby en tverrfaglig bredde og med relativt høy grad av samtidighet nærhet til andre medisinske disipliner lovpålagt ansvar for opplæring av pasienter og pårørende Spesialisthelsetjenestens oppgaver er beskrevet i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, kapittel 4. Der fastsettes det regionale helseforetaket ansvar for å sørge for at befolkningen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering. Det regionale helseforetaket skal sørge for Nødvendig undersøkelse og utredning av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling Tilrettelagt opplæring for pasienter som trenger det, og tilrettelegge rammebetingelser som kan bidra til økt mestring. Råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter Samarbeid med kommunen om opplegg for enkeltpasienter og

171 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal utarbeiding av individuelle planer Generelle råd og veiledning til ansatte i kommunen Samarbeide med andre etater når det er nødvendig for utredning, tilrettelegging og gjennomføring av tilbudet til den enkelte. Pasient- og brukerrettighetsloven med prioriteringsforskrift og prioriteringsveilederne angir spesialisthelsetjenesten sørge-for-ansvar på individnivå. På systemnivå må ansvarsgrensene avklares gjennom dialog og samarbeid mellom de berørte parter. Uklare grenser i ansvarsforholdet kan føre til at pasienten ikke får nødvendig bistand, derfor er det også avgjørende å ha gode samarbeidsavtaler for å ivareta gråsonene/samhandlingssonene. I merknader til tidligere forskrift om habilitering og rehabilitering er det gitt noen kjennetegn for hva som bør være spesialisthelsetjenestens ansvar innen habilitering og rehabilitering: 11 Behovet for spesialisert kompetanse overstiger det som er naturlig å bygge opp i kommunene Tjenester må knyttes nært opp til, og eventuelt samtidig med, spesialisert medisinsk behandling Behov for bred tverrfaglig funksjonskartlegging, inkludert eventuelle spesialtester og utredninger som nødvendiggjør spesialkompetanse I høringsforslaget til nettbasert Veileder for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator juni 2014 presenteres en vektmodell. Modellen framstiller sentrale kjennetegn ved habilitering og rehabilitering i henholdsvis kommune og spesialisthelsetjeneste, hvor brukers mål om best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet er i sentrum

172 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Spesialisthelsetjenesten skal yte de tjenestene som det ikke er formålstjenlig å bygge opp kompetanse og infrastruktur til på kommunalt nivå. Selv om det er viktig å få en oversikt over og en avgrensning med hensyn til de mest sentrale oppgavene for spesialisthelsetjenesten, må det utøves en viss grad av fleksibilitet. Det har ikke vært mulig å utarbeide en uttømmende oppgaveoversikt for de ulike nivåene, men man har hatt fokus på hvem som er best egnet til å løse de spesifikke oppgavene. Høy grad av fleksibilitet har vært et positivt kjennetegn ved de spesialiserte habiliteringstjenestene i foretaket Pasientgrupper og behov for spesialisthelsetjenester Hovedgruppen av pasienter i habilitering for barn, unge og voksne er personer som har en varig funksjonshemning. «Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse» Definisjonen som er valgt, medfører at funksjonshemningen sees i forhold til det samfunnet som omgir en. Det legges vekt på at oppmerksomheten skal rettes mer mot faktorer i samfunnet enn mot personens funksjonstap. (St.meld. nr.8 ( ): Om handlingsplan for funksjonshemmede ) Flere statistiske utviklingsparametre peker i retning av at antall barn og unge med funksjonsnedsettelse som har behov for habiliteringsbistand fra helse og omsorgstjenesten i kommunene har økt de siste årene. Det er ikke usannsynlig at rundt ti prosent av barnebefolkningen vil kunne ha behov for en eller annen habiliteringsbistand på kommunalt nivå i kortere eller lengre tid. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten, er det tidligere anslått at rundt to til to og en halv prosent av barnebefolkningen har behov for tjenester fra habiliteringstjenesten for barn og unge. (Handlingsplan IS-1692 Habilitering av barn og unge Helsedirektoratet 2009 side 12) De vanligste pasientpopulasjonene innen habilitering er 4 : Psykisk utviklingshemning Epidemiologiske undersøkelser i land vi kan sammenligne oss med, angir at mellom 0,6 1,2 % av befolkningen har en psykisk utviklingshemning. Intelligensmålinger i vestlige befolkninger angir at 2,3 % av befolkningen vil ha en intelligenskvotient (IQ) som ligger 2 standardavvik fra gjennomsnittet, dvs. under 70 IQ-poeng, noe som er den administrative grensen for diagnose psykisk utviklingshemning. Av dem som får diagnostisert utviklingshemning vil om lag 85 % ha en lettgradig psykisk utviklingshemning og 15 % vil ha en moderat til dyp utviklingshemning (IQ under 50). Psykisk utviklingshemning kan opptre hos ellers somatisk friske eller inngå som del i komplekse syndromer med ulik somatisk komorbitet. Komorbitetene i gruppen domineres imidlertid kvantitativt av nevrologiske og psykiske lidelser. Autismespekterforstyrrelser Prevalens av autismespektertilstander øker tilsynelatende sterkt i vår tid. Metaanalyser av epidemiologiske undersøkelser publisert mellom 1999 og 2011 angir en økning i prevalens fra 0,5 % 4 (tallkilde, notat v. Overlege Nils Olav Aanonsen ved avdeling for nevrohabilitering UIO)

173 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal pr 1000 til 2,3 % i perioden. Den vesentlige økningen i antall personer som oppfyller kriteriene for diagnose autismespekterforstyrrelser utgjøres av personer som ikke har utviklingshemning men omfattende utfordringer knyttet til kommunikasjon og sosial interaksjon. En gruppe som er relativt liten, men svært ressurskrevende, er personer med både utviklingshemning og autismespekterforstyrrelser. Mange i denne gruppen har økt forekomst av tilbakevendende atferdsvansker i form av aggresjon og selvskading og stiller store krav til kompetanse i hjelpeapparatet både i kommune og spesialisthelsetjeneste. Cerebral parese og tidlig ervervede hjerneskader Cerebral parese er en samlebetegnelse på en rekke forstyrrelser som skyldes hjerneskade før, under eller like etter fødselen. I Norge vil ca. 0,2 % av barn som fødes ha eller få cerebral parese. Dette gir livslange funksjonsproblemer p.g.a. skader av motorikk, sensorikk, persepsjon, kognisjon, kommunikasjon og atferd. Voksne med cerebral parese er ofte plaget av kroniske smertetilstander samt økende funksjonssvikt, konsentrasjonsvansker og fatique. Det er stor variasjon i gruppen både når det gjelder fysisk og intellektuelt funksjonsnivå og tilsvarende ulik grad av hjelpebehov. 13 Andre sentrale pasientgrupper: Hjerneskadesyndromer/misdannelser, komplisert epilepsi, sansedefekter, m.m. Nevromuskulære sykdommer Syndromer Metabolske sykdommer Progredierende sykdommer Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten er det samlet funksjonsnivå og kompleksitet som vurderes. Prioriterte tilstandsgrupper for habilitering i spesialisthelsetjenesten. Et fellestrekk ved helsetjenestene som ytes er at de i stor grad baseres på tverrfaglig funksjons og årsaksdiagnostikk, tilpasning av behandling med utgangspunkt i pasientens forutsetninger og miljømessige forhold, samt utforming av forebyggende tiltak ut fra kunnskap om tilstandenes forventede utviklingsforløp. Når det gjelder tjenester den spesialiserte habiliteringstjenesten skal tilby, beskrives disse i «Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten og i Prioriteringsveileder Habilitering av voksne i spesialist helsetjenesten. (Helsedirektoratet 2010). Tilstandsgrupper spesialisert habilitering av barn og unge: Utviklingsforstyrrelse/forsinkelse av kognitive funksjoner Omfattende motorisk utviklingsforsinkelse/forstyrrelse Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Ervervet hjerneskade Progredierende sykdom i hjerne, nervesystem eller muskulatur Syndrom som påvirker funksjon og utvikling Omfattende kommunikasjons- og språkvansker i målgruppen Omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet i målgruppen Omfattende atferdsvansker i målgruppen ADHD som komorbid tilstand i målgruppen Omfattende og sammensatte spise/ernæringsvansker i målgruppen

174 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Tilstandsgrupper spesialisert habilitering av voksne: Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Psykisk utviklingshemning og/ eller kognitiv svikt Språk og kommunikasjonsvansker i målgruppen Demens i målgruppen Følgetilstander av skader/sykdommer i nervesystemet og muskelsykdommer i målgruppen Atferdsvansker i målgruppe Vansker knyttet til seksualitet og samliv i målgruppen Psykisk lidelse hos personer med alvorlig til moderat utviklingshemning 14 Begge prioriteringsveiledere er under revidering høsten Spesialisthelsetjenestens oppgaver og arbeidsform. «Variasjonen i oppfatninger av hva som representerer et meningsfullt liv, er like stor blant mennesker med funksjonshemning som hos mennesker uten funksjonshemning. Det eneste mennesker med funksjonshemning har til felles, er at både de selv og omgivelsene må yte en ekstra innsats når de skal skape livet sitt» Tetzchner, Hesselberg, Schiørbeck 2008 Det langsiktige målet for all habiliteringsvirksomhet er å bidra til å sikre pasientens muligheter for likeverdighet og deltakelse. Dette stiller krav til tverrfaglig kompetanse, lydhørhet og et stort spekter av verktøy/metodikk i møtet med pasienten. ICF (International Classification of Function, WHO) er et klassifiseringssystem og en forståelsesmodell som gir et nyttig bakteppe for habiliteringsarbeidet. Den skisserer hvordan ulike forhold relatert til en persons helsetilstand, aktivitet og sosial deltakelse, personlige forutsetninger og miljøet påvirker hverandre. Habilitering for barn og unge og habilitering for voksne har mange felles referansepunkt med hensyn til oppgaver og arbeidsform, men hva som vektlegges i møtet med pasienten vil variere ut fra alder, type funksjonsnedsettelse og livssituasjon. Utredning, diagnostikk og behandling av individuelle pasienter er det sentrale i habilitering som i all klinisk medisinsk virksomhet. Tiltaksbasert utredning er sentralt i videreutvikling av fagfeltet. Det vil si at man vektlegger utredning hvor man samtidig kan komme i gang med nødvendige tiltak så raskt som mulig lokalt, uten å avvente diagnostisk avklaring. Arbeidet utføres dels poliklinisk og dels ambulant, da god diagnostikk og vurdering ofte er avhengig av observasjoner i pasientens hjemmemiljø. Mange har omfattende kognitive vansker og kommunikasjonsvansker, slik at man også er avhengig av komparentopplysninger fra foresatte/pårørende og andre sentrale personer i pasientens nettverk. I arbeidet med barn og unge av det avgjørende å ha et nært samarbeid med foreldre og andre nærpersoner. Det er et mål at oppfølgingen er familieorientert. Habiliteringstjenestene arbeider tverrfaglig og samarbeider med øvrige fagområder i helseforetaket, med kommunene og med regionale/statlige kompetansesenter og andre aktuelle fagmiljø

175 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal I de fleste tilfeller benyttes flere arbeidsformer, ofte i kombinasjon i et forløp. Ambulant, poliklinisk (ulike temaklinikker, tverrfaglig utredning, med samarbeidspartnere) og innleggelse ved barnemedisinsk sengepost/pasienthotell. Ambulante tjenester omfatter bl.a. veiledning, behandling, initiering og bistand ved implementering og oppfølging av miljøtiltak, intensiv trening, psykologiske behandling og oppfølging av medisinsk behandling. I tillegg arrangeres årlig kurs og opplæringstilbud for pasienter, foreldre og ansatte i 1.linje tjenesten. Læring og mestringstilbud er utviklet og gjennomføres i nært samarbeid med brukerrepresentanter. Enkelte tilbud er også planlagt og gjennomført sammen med brukerorganisasjoner og representanter fra ulike deler av 1 linjetjeneste. 15 Det tverrfaglige tilbudet i spesialisert habilitering er omfattende for å kunne fange opp og ivareta et helhetlig perspektiv i møte med pasienten og hans/hennes nære nettverk. 5 «Som leder er jeg begeistret for at veiledningen alltid er individuelt tilpasset. Det krever at ansatte i habiliteringstjenesten gjør seg kjent med aktuell bruker og helst at det skapes en relasjon dem imellom. I de sakene vi står i er det alltid behov for individuelle tilpassinger» Kommentar fra kommunene Plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel. 9: Spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for oppfølging av vedtak hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om «Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning». 9-13, tredje ledd spesifiserer at Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialisthelsetjenestene har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved tiltak etter reglene i dette kapitlet. Dette gjelder både for barnehabilitering og voksenhabilitering, men hovedtyngden av arbeidet vil ligge i voksenhabilitering. Fokus er først og fremst på å skape forståelse og finne gode løsninger for å forebygge bruk av tvang og makt. Det er viktig å definere grensene mellom nødvendig omsorg for mindreårige og tvang; når kan det defineres som oppdragelse og når må det regnes som mer inngripende. Utfordringen vokser med barnets alder og retten til selvbestemmelse og innflytelse på egen hverdag. Habiliteringstjenestene har faste samarbeidsmøter med Fylkesmannen for å sikre felles forståelse og at oppfølgingen skjer i tråd med intensjonene i lovverket. 5 Se eksempel på utrednings- og oppfølgingsoppgaver i Vedlegg

176 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal status og utfordringsbilde 4.1 Organisering Avdeling for habilitering av barn og unge består av to seksjoner; Seksjon for habilitering av barn og unge Kristiansund og Seksjon for habilitering av barn og unge Ålesund. Hver seksjon har egen seksjonsleder og en av seksjonslederne er i tillegg avdelingssjef. Avdelingen er organisert i Klinikk for barn og unge. Klinikken består av Barne- og ungdomsmedisinsk i Kristiansund, Barn og ungdomsmedisinsk avdeling i Ålesund, Avdeling for psykisk helse barn og unge og Avdeling for habilitering av barn og unge. 16 Voksenhabiliteringstjenesten i Helse Møre og Romsdal er organisert i to seksjoner med egne seksjonsledere; Seksjon for voksenhabilitering Sunnmøre med kontorsted i Ålesund og Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal med kontorsted i Molde. Begge seksjonene ble fra 2013 del av Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering i Klinikk for psykisk helsevern. 4.2 Tallgrunnlag budsjett, stillinger, mv (2013) Budsjett, befolkningsgrunnlag og kommunedekning - alle seksjoner. Alle tall gjelder 2013 Seksjon for barnehabilitering Sunnmøre Seksjon for barnehabilitering Nordmøre og Romsdal Seksjon for voksenhabilitering Sunnmøre Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Budsjett Befolknings grunnlag Ant. Kommuner < 18 år < 18 år > 18 år > 18 år Befolkningsgrunnlaget vil i praksis være noe ulikt for de forskjellige seksjonene, da de dekker ulikt antall kommuner. Barnehabilitering på Sunnmøre dekker Romsdalskommunene Vestnes, Rauma og Sandøy, mens voksentjenestene til disse kommunene gis fra Voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal. Seksjonene utviser stor fleksibilitet seg imellom og har som mål i planperioden å jobbe videre med å se på områder for samhandling og funksjonsfordeling. Som eksempel er 6 % av pasientene til voksenseksjonen i Nordmøre og Romsdal under 18 år. Disse sakene omhandler i hovedsak barn- og ungdom med omfattende atferdsproblemer og oppfølging gis i samarbeid med barnehabilitering, i noen få tilfeller har voksenhabilitering hele ansvaret. Dagens budsjett i Habilitering for barn og unge, som i stor grad er budsjettert i forhold til lønnsutgifter, gir store utfordringer med hensyn til planmessig kompetanseheving, fagutvikling og spesialisering samt kostnader knyttet til utstrakt ambulant virksomhet

177 Lederfunksj Vernepl Pedagog Fysio Sosionom Sykepleier Barmev.p Ergoterap. Logoped Lege Psykolog Sekretær Annen fag VAC Total Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Stillinger og kompetanse Tjeneste Seksjon for habilitering av barn og unge Sunnmøre ,6** Seksjon for habilitering av barn og unge Nordmøre og Romsdal 1 1 1, *** 0 1,5 0 0,20** , Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal ,5 4 1, Seksjon for voksenhabilitering Sunnmøre 0,5 4 1, *) HABU Sunnmøre inklusive Midsund, Vestnes, Rauma og Sandøy **) Leger tilsatt ved Barne og ungdomsavdelingen ***) fra 2015 tilført 0,5 sykepleiestilling Habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal har over lang tid hatt en stabil bemanningssituasjon, dette bidrar til svært god praksis- og erfaringskunnskap. Samtlige fagansatte i habiliteringstjenesten i foretaket har minimum 3-årig høyskoleutdanning og videreutdanning på ulike fagområder. Psykologer som ikke er spesialister er i gang med spesialistløp. Totalt sett har tjenesten en bred tverrfaglig kompetanse innen vernepleie, ergoterapi, fysioterapi, spesialpedagogikk, sosialfaglig arbeid, sykepleie, klinisk psykologi og ulike medisinske spesialiteter (pediatri, allmennmedisin, nevrologi, psykiatri). De ansatte har videreutdanning i et stort spekter av relevante fagområder som for eksempel målretta miljøarbeid, alternativ og supplerende kommunikasjon, veiledningspedagogikk, spe- og småbarn, psykisk helse, spesialisering i barnefysioterapi, habilitering/rehabilitering, autismepedagogikk, helsepedagogikk, familieterapi, sexologisk rådgiving, aldring og utviklingshemning. 4.3 Pasientpopulasjon Pasienter som har fått tilbud 2013 Barnehab Sunnmøre Barnehab N/R Voksenhab Sunnmøre Voksenhab N/R Antall pasienter

178 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Forskjellen i antall henvisninger til de to voksentjenestene kan dels skyldes færre fagstillinger ved seksjonen på Sunnmøre samt forskjeller i målgrupper. Sunnmøre avgrenser inntak til personer med utviklingshemning/kognitiv svikt. Seksjonen har heller ikke anledning til å ta imot personer med CP og nevromuskulære lidelser som er avhengig av rullestol i egne lokaler, dette på grunn av manglende tilgjengelighet. Ulikheten mellom antall pasienter i seksjonen for habilitering av barn og unge kan skyldes ulik størrelse på tjenestene og en markant større legeressurs i Ålesund. Pasienter som henvises habiliteringstjenestene har ofte sammensatte og kompliserte utfordringer. En pasient kan for eksempel samtidig ha somatisk sykdom, utviklingshemning, cerebral parese og samspillsvansker. Dette kan gi store utfordringer for pasienten selv og familien som helhet. Utfordringene kan også forandre karakter i et livsløp. I starten er det ofte diagnostisering av grunntilstand og etablering av tiltak. Senere kan tema som identitet, seksualitet, adferd og egenledelsesproblematikk ha større fokus. 18 Flere barn kommer tidligere til utredning, noe som er en ønsket utvikling. Barn og unge med autismespekterforstyrrelser kan ha behov for bistand både fra habilitering for barn og unge og psykisk helse. Ansvarsområdet avklares tydeligere i planperioden. I Avdeling for habilitering av barn og unge gis i hovedsak tilbud til pasienter med autismespekterforstyrrelser og kognitiv svikt og det samme gjelder for voksenhabilitering Sunnmøre. Voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal utreder autismespekterforstyrrelser uavhengig av kognitiv funksjon og gir oppfølging i form av psykoedukative tiltak, individuelle støttesamtaler og samtalegrupper for unge voksne med Asperger syndrom. Ungdom/unge voksne utgjør en økende gruppe. Årsstatistikk 2013 fra Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal viser at pasienter i aldersgruppen år til sammen utgjør 55 % av alle aktive saker. Den samme tendensen viser tall fra voksenseksjonen på Sunnmøre, hvor 49 % av pasientene er i denne aldersgruppen. Noe av årsaken til økningen kan være et økt fokus på kontinuitet og sømløse overganger. Det kan også ha sammenheng med økning i enkelte «nye» diagnosegrupper som personer med lett utviklingshemning, ADHD og Asperger syndrom. For mange i disse gruppene blir forskjellene til normalpopulasjonen tydeligere jo eldre de blir og jo mer kravene til selvstendighet og tilpasningsevne øker. Mange faller igjennom i videregående skole og i starten av arbeidslivet og blir først da fanget opp av primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Det er ikke utarbeidet felles oversikter over diagnoser og henvisningsgrunnlag for habilitering i Helse Møre og Romsdal. Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal har utarbeidet oversikter som gir et lite bilde av utviklingen i voksenområdet de siste årene. (Vedlegg 5) En antar at 2,5% av befolkningen har medfødte/tidlige ervervede funksjonshemninger med behov for habilitering i spesialisthelsetjenesten. 4.4 Kompetanse og fagutvikling. Faglig kompetanse hos de ansatte er habiliteringstjenestens mest sentrale «verktøy». Å bygge sterke kompetansemiljø vil bidra til å sikre kvalitet på tjenestene. Samtlige seksjoner har etablert flere kompetansegrupper hvor mandatet blant annet er egen fordypning/fagutvikling, prosedyreutvikling og kompetanseformidling til samarbeidspartnere i 1. og 2. linjetjenesten (undervisning/kurs). Noen fagutvalg har representanter fra flere seksjoner

179 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Eksempler på seksjonsovergripende kompetansegrupper og nettverksgrupper er: Utfordrende adferd/ Bruk av tvang, forebygging og kvalitetssikring (Kapittel 9) Spise og ernæring Opplæring, læring og mestring Utvikling av intensiv habilitering for barn med nevromuskulære tilstander Koordinerte opplæring og læring og mestringstiltak Nevropsykiatriske team Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal for å kvalitetssikre god kompetanse på utredning/diagnostisering og tiltak, spesielt innen feltet autismespekterforstyrrelser. Ervervet hjerneskade forløp Utviklingshemning, aldring og demens Seksualitet og identitet Multifunksjonshemming, cerebral parese Alternativ og supplerende kommunikasjon. 19 Kompetanse knyttet til veiledning, samhandling og brukermedvirkning er avgjørende for å fylle nye roller innenfor helsetjenesten. Som en konsekvens av samhandlingsreformen vil spesialisthelsetjenesten preges av ytterligere spesialisering og kommunene vil måtte bygge opp kompetanse etter ny kommunerolle. Seksjonene for habilitering for barn, unge og voksne legger så langt det er mulig til rette for deltakelse i fagutvikling og forskningsaktivitet samt faglig tilknytning til regionale og nasjonale fag- og forskningsmiljø. Regionalt nettverk i regi av Helse Midt-Norge med fokus på fagutvikling i forhold til ADHD, autisme, Tourette og narkolepsi. Alle seksjonene deltar her. Seksjon for habilitering av barn og unge Ålesund deltar i forskningsstudiet BUP-gen og forskningsstudiet i regi av Autismeenheten om dobbeltdiagnosen barn og unge med Down syndrom og autisme. Avdeling for habilitering deltar i systematisk oppfølgingsprogram for barn med cerebral parese, CPOP og CPHAB og leverer data til prosjektene sentralt. Begge seksjonene i voksenhabilitering deltar i»multisenterstudie om intervensjon ved psykiske lidelser hos mennesker med autisme og utviklingshemning.» Nasjonal kompetanseenhet for autisme (Autismeenheten) leder prosjektet, og AUP-nettverket (deltakende fagmiljøer) utgjør prosjektgruppe. Voksenhabiliteringstjenestene er representert i Nasjonalt fagnettverk om autisme, utviklingshemning og psykisk lidelse (AUP-nettverk) samt i Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NSSF) Voksenhabiliteringstjenestene er representert i forskningsgruppe om funksjonshemming ved Høgskolen i Molde. Habiliteringstjenestene deltar i Nettverk for habilitering og funksjonshemning. 6 Voksenhabiliteringstjenesten i Nordmøre og Romsdal har i flere år deltatt i forskningsprosjektet «Mitt hjem min arbeidsplass», ledet av Høgskolen i Molde. 6 Nettverk Funksjonshemming og habilitering er et samarbeidsforum mellom aktuelle brukerorganisasjoner, kommuner, utdanningsinst., Fylkesmannen, Høgskolen i Molde og Habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal, Hensikten med nettverket er å bidra til gjensidig informasjon, fagutvikling og forskning relatert til funksjonshemming og habilitering

180 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Voksenhabiliteringstjenesten i Nordmøre og Romsdal er representert i fagrådet i Nasjonalt Kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU), hvor en ansatt fra voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal p.t er leder. Voksenhabiliteringstjenesten i Nordmøre og Romsdal har i dag to ansatte som er PH. d kandidater. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner I tillegg til felles deltakelse i nettverk og forskningsaktivitet har Voksenhabiliteringstjenesten i Nordmøre og Romsdal i alle år hatt et nært samarbeid med Høgskolen i Molde ved å bidra i undervisning ved bachlerprogrammene i vernepleie og sjukepleie, samt videreutdannings- og masterprogram. Det har også gjennom en årrekke vært tatt i mot studenter i praksis, da i hovedsak 3.årsstudenter Lokaliteter Habiliteringsarbeidet innebærer behov for behandlings/klinikkareal, testrom, møte/kurslokaler og kontorarbeidsplasser, som er tilrettelagt slik at tilgjengelighet sikres for alle pasientgrupper. Habiliteringsseksjonene har lokaliteter som er nedslitte og til dels lite hensiktsmessig med tanke på pasientenes behov. Lokalene har ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt krav til universell utforming Lokaliteter habilitering av barn og unge Seksjon for habilitering av barn og unge Sunnmøre Seksjonens lokaler er uegnet for dagens tjenestetilbud. Det er behov for areal som er tilpasset pasientgruppen både i forhold til universell utforming og tilgjengelighet. Dette gjelder alle rom. Toalettrom og stelleutstyr må tilpasses brukergruppen. Pr. i dag er det kun en etasje som er tilgjengelig for pasienter med rullestol. Lokalene er ikke egnet for å ta imot flere pasienter samtidig som har behov for bevegelseshjelpemiddel. Både for dagens drift og med tanke på framtidige gruppebaserte tilbud gir dette store utfordringer. Kartlegging av inneklima i 2013 viser at det er små marginer som skal til for at inneklimaet blir ytterligere forverret og kan føre til helseplager. Det må legges til rette for trådløst gjestenett og innstallering av videokonferanseutstyr. Det er, i planperioden, behov for at det utredes nye lokaler, som er tidsriktige og tilpasset tjenestens pasientgrupper. Seksjon for habilitering barn og unge Nordmøre og Romsdal Seksjon for habilitering av barn og unge i Kristiansund har rehabiliterte lokaliteter i samme bygg som Barn og unge psykisk helse poliklinikk i Kristiansund. Det skal bygges nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Det er hensiktsmessig at seksjonen planlegges inn i det nye sykehuset for å oppnå målsetting om økt tilgjengelighet til en samlet/koordinert spesialisthelsetjeneste for barn, unge og deres foreldre samt for å sikre nødvendig kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet på tjenestetilbudet

181 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Lokaliteter habilitering av voksne Seksjon for voksenhabilitering Sunnmøre Seksjon for voksenhabilitering i Ålesund holder til i samme bygg som seksjon for habilitering av barn og unge. Seksjonen har i dag ingen rom som er tilgjengelig for personer som er avhengig av bevegelseshjelpemidler samt lite rom for poliklinisk aktivitet og gruppetilbud. I slike situasjoner må det gjøres avtale om lån av lokaliteter. For voksenhabilitering er det et stort behov for nye lokaler som er tilgjengelige for alle aktuelle pasientgrupper. 21 Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Seksjonen i Molde holder til i en eldre bygning lokalisert rett ved Molde sykehus. Denne ble opprinnelig bygd for drift av sykehotell og senere benyttet til psykiatrisk poliklinikk. Når det gjelder generell tilgjengelighet og areal er dette tilfredsstillende, men bygningen er svært nedslitt og preges av manglende vedlikehold over mange år. Blant annet er det manglende lydisolering mellom møterom/behandlingsrom, noe som fører til at tilstøtende møte/pauserom må holdes ledig når pasienter er inne til klinikk, av hensyn til pasientsikkerheten. Det er også alvorlige mangler knyttet til universell tilgjengelighet ved behov for stell/toalettbesøk. Det planlegges for at voksenhabiliteringstjenesten skal være lokalisert i det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal

182 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Utviklingstiltak og satsingsområder i planperioden 5.1 Habilitering av barn og unge Øke tjenestens tilgjengelighet for å sikre likeverdige tjenester Avdeling for habilitering av barn og unge ble opprettet i desember Avdelingen har startet arbeidet med å utnytte fordelene det er å være i en avdeling med egen avdelingssjef, ved å ha en felles handlingsplan og utstrakt samarbeid. Det er et uttalt mål at praksis skal være kunnskapsbasert og ytes i et familieperspektiv. 22 «Vi har erfart at gode tverrfaglige diskusjoner som er FAKTA-baserte fører fram til gode resultater. Pårørendes deltakelse hele veien er påkrevd og nyttig» Kommentar fra kommune. I planperioden må det tas høyde for at tilpasning til endringer i førstelinjetjenesten og det til enhver tid gjeldende kunnskapsgrunnlag. Kravet til spesialiserte utredninger er økende. Større del av de sakene som henvises har kompleks karakter. Dette krever høy grad av kompetanse, fleksibilitet og omstillingsevne. Arbeidet kjennetegnes ved Samtidig tverrfaglig utredning, tiltaksetablering, veiledning og opplæring Etablere god relasjon til foreldre, Innhente informasjon fra barnet selv og foreldre Lærings og mestringstilbud til barn, unge og foreldre I tillegg innhentes informasjon og gis veiledning til ansatte i kommune som har det daglige ansvaret for habiliteringsoppfølgingen Faglige avgjørelser baseres på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Det utarbeides behandlingsplan. Avdelingen legger til rette for likeverdige tilbud til barn og unge og deres foreldre i Møre og Romsdal. I praksis vil det si at vi etablerer gode tilbud som man kan benytte seg av uansett hvor man geografisk befinner seg i helseforetaket. Det utarbeides årlig felles handlingsplan i avdelingen med fokus på satsing på pasienttilbud, fag og kompetanseutvikling, opplæring, læring og mestringstilbud, opplæring av helsepersonell. Sikre bærekraftig fagmiljø Det er anslått at 2-2,5 % av barnebefolkningen har behov for tjenester fra habiliteringstjenestene for barn og unge. 7 Tilsvarende er det anslått at psykisk helse barn og unge (BUP) skal dekke 5 % av barnebefolkningen. I Møre og Romsdal utgjør ansatte i Psykisk helse barn og ungdom (BUP) 164,4stillinger, (BUP Kristiansund 28.5 stillinger, BUP Molde 42,5 stillinger, BUP Ålesund 39.0 stillinger, BUP Volda 20,8 7 IS-1692 Handlingsplan Habilitering av barn og unge

183 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal stillinger, UPS 26,1 stillinger, Familieenheten 7,5stillinger). Avdeling for habilitering barn og unge har totalt 33,6 stillinger. Dette medfører en stor forskjell i spesialisthelsetjenestens tjenestetilbud til barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemninger, sammenlignet med pasienttilbud som gis til pasientgrupper som får tjenester fra BUP. Det er vektlagt fra foretaket at det ikke aksepteres brudd på behandlingsfrist. Dette overholdes i stor grad i vår avdeling. Derimot opplever barn/ungdom, foreldre og samarbeidspartnere at det kan være lengre ventetid enn ønskelig for eksempel på utredning og annen oppfølging etter at behandlingsfristen er innfridd. Det prioriteres ut fra opplysninger som kommer fram i henvisning og i førstesamtale med foreldre og ansatte i 1.linje. Dersom oppsatt plan av ulike årsaker endres er det krevende å gi nytt tidspunkt innen akseptabel tid. Det er manglende tverrfaglig kapasitet for å oppfylle krav til spesialisert habilitering slik det beskrives i forskrift og styringsdokument. Prioriteringsveilederen følges i stor grad, men ut i fra individuell vurdering der det vurderes forsvarlighet, kan det blir satt en lengre frist for behandling. Dette fører til at vi har lengre gjennomsnittlig ventetid enn helseforetakets mål på 65 dager. 23 «Begge tjenester oppleves å ha lang behandlingstid i konkrete saker; fra henvisning er sendt til veiledning gis. De er gode til å sende foreløpige varsel i forvaltningssaken. Det oppleves at mange nye utfordringer kommer til i løpet av ventetiden og saken har ofte endret karakter i ventetiden» kommentar fra kommunene. Kommentar fra kommune Tjenesten skal i utgangspunktet gi tjenester til ca.2-2,5 % av barnebefolkningen i vårt HF. Dette vil utgjøre i underkant av 1500 barn. Av vårt tallmateriale ser vi at vi i vår avdeling har ca.700 barn med aktivitet. Dette betyr at det er mange barn og unge som ikke henvises til tjenesten. Man kan anta at henvisninger skjer ut fra lokale erfaringer/tilbud man har god kjennskap til samt de tilbudene som finnes pr i dag i seksjonene. Dermed henvises ikke utfordringer man tror man ikke kan få hjelp til eller ikke har kunnskap om at det finnes hjelp til. Habilitering er et flere-vitenskapelig felt hvor medisin, psykologi, pedagogikk og sosialvitenskap utgjør et tverrfaglig miljø. Det er behov for fagpersoner som er gode på sitt opprinnelige felt samt har evnene til å opparbeide seg kunnskap i feltet hvor alle disse fagene møtes. Kompetanse i habilitering innebærer god og bred kunnskap om ulike diagnoser, tverrfaglig utredning, kartlegging av omgivelsesfaktorer og personlige forhold, differensierte tiltak og veiledning / opplæring. Det er vesentlig at det legges til rette for at tjenestene kan opprettholde nødvendig grad av spesialisering både generelt og spesielt. Tiltak i forhold til dette er spesialisering for alle faggrupper, hospitering og opplæring, sertifisering av ansatte. Det er behov for å ha en så bredt sammensatt faggruppe som mulig, samtidig som at det er behov for å ha flere av samme faggruppe for å sikre en robust tjeneste. I tjenester med få fagpersoner med samme fagbakgrunn er det en risiko for at kunnskapen blir personlig. Det er opprettet samarbeid med andre i spesialisthelsetjenesten (for eksempel ernæringsfysiologi, barne- og ungdomspsykiatri og nevroortopedi) Vi ser at det er behov for noe av denne fagkompetansen inn i tjenestene og ikke bare i forhold til enkeltpasienter. Barnemedisinsk kunnskap er viktig i utredning og oppfølging av barn. Små barn med forsinket utvikling kan det ta tid å utrede tverrfaglig. Barna har ofte behov for oppfølging både fra barnemedisin og habilitering. Det er viktig at familien i perioden hvor barnet utredes, og man ikke har sikker diagnose, opplever et

184 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal samlet tilbud fra spesialisthelsetjenestene for å sikre familiefokuserte tilnærming og tiltak rundt barnet og familien. Dette vil være med å minske stress for familien. Avdelingen har god kompetanse på generell spesialisert habilitering. Det tar lang tid å bygge opp forståelse for habilitering og det er en utfordring å vedlikeholde kompetansen ved turnover. Det er av stor betydning at den generelle kompetansen er en integrert del i yrkesutøvelsen uavhengig av fagbakgrunn og spesialitet. I avdelingen er det avgjørende å kunne endre praksis ut fra ny kunnskap og tilpasse seg de individuelle behov pasient og familie har. Det er videre viktig å ha fokus på å utnytte eksisterende ressurser best mulig og til enhver tid være bevisst på hva som er «godt nok». 24 Seksjonen i Kristiansund har stort behov for utvidet ressurs for barnelege I tillegg trenger avdelingen styrking i forhold til psykisk sykdom hos barn/unge i målgruppa, ernæringsfysiologi, sykepleierressurs, logopedi og sosialfaglig kompetanse. I planperioden er det behov for en generell styrking av flere eksisterende faggrupper. Intensiv habilitering Å tilby intensiv habilitering er et av de definerte ansvarsområdene habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten har i følge forskrift. Dette er ressurskrevende tilbud som foretaket bare delvis har kunnet innfri i det omfang samfunnet har ønsket. I 2013 laget Rambøll på oppdrag fra helsedirektoratet en rapport om tilbud om intensiv habilitering i alle RHF. 8 Rambølls rapport konkluderer med følgende: «Vi har også grunn til å tro at etterspørsel etter utenlandske tilbud vil vedvare så lenge foreldre av barn med habiliteringsbehov ikke er fornøyd med eksisterende tilbud ved helseforetaket eller institusjoner som helseregionen har avtaler med. Foreldrenes etterspørsel vil knytte seg både til hvorvidt et tilbud eksisterer eller ikke, men også til tilbudets varighet. I dag er det flere tilbud hvor barna kun kan delta én gang. Enkelte foreldre velger derfor å benytte seg av tilbud i utlandet, for å gi barnet mulighet til å opprettholde progresjon i utviklingen også etter tilbudet om intensiv habilitering ved helseforetaket.» Sammen med rapport fra S. Tetzschner «Effekt av intensiv habilitering basert på Doman programmene (Institutes for the Achievment og Human Potential og Familiy Hope Center) 9 skal dette danne grunnlaget for videre arbeid med intensiv habilitering framover. Helsedirektoratet har skrevet en anbefaling til Helse og omsorgsdepartementet (HOD). HOD har ikke gitt videre signaler om hva som skal skje på området. 8 habilitering/documents/ %20Rapport%20om%20intensiv%20habilitering%20av%20barn%20og%20unge%20Ramb%C3%B8ll%202013%20pdf% _1_1.pdf 9 habilitering/documents/effekt%20av%20intensiv%20habilitering%20basert%20p%c3%a5%20doman-programmene%20- %20rapport%20til%20Helsedirektoratet.pdf

185 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal I Helse Møre og Romsdal var det i 2013 totalt 8 barn fra fylket som benyttet seg av tilbud knyttet til intensiv habilitering i utlandet. Prisantydning for hvert barn er kr Dette innbefatter inntil kr pr. år til støtte/behandling i hjemmet og inntil kr ,- til div. utstyr til trening. 10 Utgiftene betales av eget helseforetak. Samlet var det i barn fra Helse Midt-Norge som fikk behandlingstilbud i utlandet. Seksjonen i Ålesund har tilbud om intensive tiltak for barn med nevromuskulære funksjonsvansker samt en gruppe for multifunksjonshemmede. Det er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for å gi tilbud til hele fylket og har i hovedsak vært et tilbud til befolkningen i Sunnmørskommunene. Det er sterkt ønske om å kunne videreutvikle intensive habiliteringstilbud i avdelingen slik at det kan bli et tilbud til alle aktuelle barn/unge og deres familier fra hele fylket. Dette krever en reell satsing med ressurser som er knyttet spesielt til dette tilbudet. Det påregnes en planleggings- og utviklingsperiode på 3 år for å få etablert et slikt tilbud. Dersom det er regional interesse kan et slikt tilbud også utvides ytterligere til å bli et regionalt tilbud. 25 For å gi tilbud om intensiv habilitering for hele foretaksområde må avdelingen tilføres fire nye stillinger. I tillegg til personell må det være hensiktsmessige lokaler tilgjengelig. Det bør vurderes om det kan gjøres en omfordeling av midler som pr. i dag brukes på tilbud i utlandet til å opprette lokalt tilbud om intensiv habilitering i vårt HF. Standardisering. Habilitering skjer i utgangspunktet der folk lever og bor. Det drives habilitering i kommunene, i alle tjenester i spesialisthelsetjenesten som har tilbud til barn med habiliteringsbehov (psykisk helse, barnemedisin). Å definere spesialisert habilitering er utfordrende i og med at graden av spesialisering avhenger av kompetansenivået rundt det enkelte barn i familie, 1. linje og andre tjenester som gir tilbud. Det er behov for å bli tydeligere på hva som kan forventes i møte med den spesialiserte habiliteringen, gjennom utarbeidelse av koordinerte forløp, generelt og for grupper med stor hyppighet, eller komplisert oppfølging. Det er også en utfordring å ha god nok kommunikasjon med kommunene på systemnivå. Avdelingen har til sammen ansvar for 36 kommuner med hvert sitt utgangspunkt, faglige ståsted og organisering. Det er et ønske å forbedre dette ved å ha samarbeidsmøter i alle kommuner årlig. Dette har ikke vært prioritert med dagens ressurs. Seksjon for habilitering av barn og unge i Kristiansund har deltatt i et treårig prosjekt «Kvalitet i alle ledd» sammen med seksjonene for psykisk helse barn og unge i Kristiansund og Molde og kommunene Smøla, Averøy, Fræna og Molde. Prosjektet har vektlagt å komme frem til god samhandling gjennom å lage felles forløpsbeskrivelse i tjenestetilbudet som skal gis fra spesialisthelsetjenestene for barn og kommunene. Det legges nå plan for hvordan forløpet kan implementeres i alle kommunene i vårt HF. 10 Opplysninger fått fra I. Storhaug, seksjon for utenlands behandling, St. Olav

186 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Spesialisthelsetjenestene for barn og kommunene på Sunnmøre gjennomfører nå prosjektet «Mission possible». Prosjektet har fokus på felles satsing for å styrke tidlig, rett og koordinert hjelp til barn i risiko. IKT gir mange muligheter for kontakt med samarbeidspartnere og er en måte å effektivisere ulike oppgaver på. Videokonferanseutstyr gjør det mulig å delta på kurs arrangert av ulike nasjonale kompetansesenter (Frambu, TRS) fra eget møterom, med mer. Lync benyttes også i økende grad, spesielt ved samarbeidsmøter innenfor foretaket. 26 Avdelingen deltar videre i utviklingen av koordinerte forløp. Årlige samarbeidsmøter med kommunene tilknyttet helseforetaket Prioriterte satsingsområder hvor styrking kreves Mål: To robuste seksjoner i Avdeling for habilitering for barn og unge - bærekraftig miljø, god kvalitet til rett tid, oppfylle krav i forskrift til spesialisthelsetjenesten, utnytte ressurser i avdelingen Tiltak Kommentarer Spesialist i barne- og 1 ungdomspsykiatri Spesialist i barnemedisin 1 KSU Ernæringsfysiolog 1 Logoped 1 Sosialfaglig personale 1 Sykepleier 1 Ål Generell styrking 4 stillinger Nevropsykolog 1 Opprettelse av intensiv habiliteringstilbud 4 stillinger Plassering av stillingene vil avgjøres ut i fra hvor aktivitet og tilbud legges. 5.2 Habilitering av voksne Seksjon for voksenhabilitering, Sunnmøre og Seksjon for voksenhabilitering, Nordmøre og Romsdal har et mangeårig samarbeid bak seg, men ble først i 2013 organisert i samme avdeling, med felles avdelingssjef. Voksenhabilitering har siden opprettelsen i 1991 gjennomgått store endringer. Fra i overveiende grad å gi et tilbud til pasienter med funksjonsnivå tilsvarende moderat til dyp utviklingshemning, er pasientgruppen i dag langt mer sammensatt. Antallet henvisninger pr år har økt betydelig. Når det gjelder voksenhabilitering er det særlig en økning i pasientgruppene mennesker med lett psykisk utviklingshemning/marginal kognitiv fungering. I nordfylket er det i tillegg en særlig økning i pasientgruppen med autismespekterforstyrrelser uten utviklingshemning (eks Asperger syndrom). En utvidet pasientgruppe er i tråd med føringer fra myndighetene, der det understrekes at tjenesten ikke skal være noen ny særomsorg for mennesker med psykisk utviklingshemning

187 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal I seksjonen i sørfylket er det en annen fordeling av ansvar når det gjelder noen av målgruppene, da seksjonens ansvar avgrenses til pasienter med kognitive funksjonshemninger. Pasienter med Cerebral Parese som ikke har en kognitiv funksjonshemning har ikke en adresse i spesialisthelsetjenesten når de har behov for habiliteringstjenester, men får som andre pasienter oppfølging fra Klinikk for Rehabilitering når det er behandlingsbehov knyttet til fysikalsk medisin eller nevrologi. Avdelinger innenfor psykisk helse følger opp pasienter med nevropsykiatriske lidelser som ikke har en utviklingshemning (Asperger syndrom, ADHD). Parallelt med utviklingen av de spesialiserte tjenestene har det også skjedd en endring i tjenestetilbudet i kommunene. Kompetansen har økt på mange områder, noe som igjen har ført til behov for endring og ytterligere spesialisering av kompetansen i helseforetaket. Hvor mange som vil være i behov av et tilbud fra spesialisthelsetjenesten, vil avhenge av flere forhold, blant annet bistand fra familien, kvaliteten av det kommunale tilbud, m.m. Det kan også være at problematikk kan overses av ufaglærte tjenesteytere i kommunen og derfor ikke blir henvist. Motsatt vil høy kompetanse blant tjenesteyterne kunne føre til identifikasjon av behov for helsehjelp som gir ytterligere behov for spesialisthelsetjeneste. Det foregår et kontinuerlig arbeid, seksjonsvis og samlet, for å utvikle gode og forsvarlige tjenester ut fra pasientenes og 1.linjetjenestens behov og ønsker. 27 «Vår erfaring er at tidligere var det spesielt god kompetanse i habtjenesten på målrettet miljøarbeid, adferdsproblematikk osv. Den er ikke fullt så entydig nå. Ofte erfarer vi at den kompetansen som tilbys allerede er på plass i kommunen. Det er jo egentlig positivt, for kommunen har bedret sin situasjon, men i svært krevende saker er det fortsatt behov for spesialistene» Kommentar fra kommune. Øke tjenestenes tilgjengelighet for å sikre likeverdige tjenester Pasientene representerer differensialdiagnostiske utfordringer, sammensatte diagnoser og betydelige psykologiske, pedagogiske, sosialmedisinske og miljøterapeutiske utfordringer. Dette tilsier at habiliteringstjenesten trenger tverrfaglig kompetanse der også tilgang på spisskompetanse innenfor de ulike fagprofesjoner er påkrevd. Voksenhabilitering ser klart et behov for at spesialistvurderinger inngår i flere faser av et utredningsog behandlingsforløp enn i dag, og dette er bakgrunn for økt satsing på antall lege- og psykologspesialister. Det samme gjelder flere profesjonsspesifikke kompetanseområder som må til for å sikre en tverrfaglig vurdering og behandling. I habiliteringshverdagen handler det om tilpasning av medisinske, psykologiske og miljøterapeutiske metoder overfor en brukergruppe hvor standard tilnærming ofte ikke kan anvendes. Tilpasning av metoder forutsetter spesialistkompetanse som er spesifikk for habilitering. Det gis ulike tilbud til befolkningen på Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal fra de to seksjonene. For å sikre mer likeverdige tjenester planlegger en å styrke voksenhabilitering på Sunnmøre med 2 legestillinger, 1 psykolog og 3 fagkonsulentstillinger. Videre planlegges å inngå samarbeidsavtaler med andre avdelinger og seksjoner innen spesialisthelsetjenesten på Sunnmøre. Voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal har i første omgang behov for en styrking av legetjenestene med 1 stilling for nevrolog. Da tjenesten ble etablert i 1991 var det budsjettert med 2 legestillinger, en nevrolog og en psykiater, men nå er det kun budsjettert med 1 stilling. Med økt

188 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal henvisningsmengde og utvidet målgruppe er det et klart behov for å styrke den nevrologiske og psykiatriske kompetansen i seksjonen. Videre er det behov for en ressurs for ernæringsfysiolog og 2 stillinger for miljøterapeut/fagkonsulent. Behovet for ernæringsfysiolog er relatert til økt behov for spesialkompetanse på ernæring, helsefarlig overvekt og på ernærings/spiseproblemer hos personer med multifunksjonshemning. Stillingene for miljøterapeut/fagkonsulent begrunnes i økt saksmengde generelt og behovet for oppfølging av saker relatert til tvang og makt og kommunikasjon. Del av økt ressurs øremerkes fagutvikling og forskning. Helse Midt-Norge har ikke tilbud om sengeplasser for pasienter i målgruppen med samtidig psykisk lidelse og/eller store atferdsforstyrrelser. Mange får sitt tilbud i ordinære tilbud innenfor psykisk helse, men personer med moderat og alvorlig utviklingshemning har ikke et tilfredsstillende tilbud. Flere søkes til opphold på Dikemark- Regional seksjon for psykiatri og utviklingshemning/autisme, Helse Sør-Øst. I voksenhabilitering vil det i planperioden på regionalt nivå diskuteres behov for sengeplasser for pasienter i målgruppen med samtidig psykisk lidelse. Det samme behovet er tilstede for enkelte ungdommer som får tjenester fra habiliteringstjenestene for barn og unge. 28 I voksenhabilitering er ambulante tjenester godt innarbeidet og størstedelen av tilbudet gis ambulant. De materielle forholdene for å kunne yte ambulante tjenester må imidlertid være tilstede, dette gjelder blant annet tilgang til nok leasingbiler og kompensasjon for uhensiktsmessige arbeidstider. Mange oppgaver kan løses innenfor rammene for fleksitid, men noen ganger må observasjoner/veiledning gjøres der livet leves når utfordringene viser seg. Dette kan for eksempel være ved veiledning knyttet til utfordrende atferd og vurdering av tvangsbruk i forbindelse med kveldsstell. Til noen kommuner er det lang reiseavstand og mest hensiktsmessig å møte flere pasienter og samarbeidspartnere når man først har brukt flere timer på reise. Muligheten for å arbeide utover normalarbeidstid og å overnatte bidrar til å redusere behovet for hyppige, lange reiser. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir mange muligheter for kontakt med samarbeidspartnere og er en måte å effektivisere ulike oppgaver på. Videokonferanseutstyr er godt egnet til samarbeidsmøter med kommunale tjenesteytere, deltakelse på kurs arrangert av ulike nasjonale kompetansesenter (Frambu, TRS) fra eget møterom, m m. Lync benyttes også i økende grad, spesielt ved samarbeidsmøter innenfor foretaket. Det planlegges en styrking av voksenhabilitering på Sunnmøre med 2 legestillinger, 1 psykolog og 3 fagkonsulentstillinger. Styrking av voksenhabilitering i Nordmøre og Romsdal planlegges med 1 nevrologstilling, 0,5 stillingsressurs for ernæringsfysiolog og 2 fagkonsulent/miljøterapeutstillinger. Kvalitet, pasientsikkerhet og pasientforløp Det jobbes målrettet med å utvikle forløp for utredning, diagnostisering og behandling på konkrete tilstands/diagnosegrupper med henvisning til anerkjente metoder. Det er utarbeidet felles retningslinjer for utredning av mulig demens hos personer med utviklingshemning og for saksbehandling av saker etter Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om tvang og makt. Felles prosedyre for ansvar og aktivitet ved mistanke om alvorlige overgrep mot myndige pasienter med utviklingshemning er under utarbeiding

189 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Regionalt har begge seksjonene deltatt i utvikling av pasientforløp for utredning og behandling av psykiske lidelser hos personer med moderat til dyp grad av utviklingshemning. Det er hensiktsmessig å standardisere de vanligste utredningene og LMS-tiltakene ut fra kvalitetshensyn. Dette er i stor grad et felles prosjekt for voksenseksjonene, da ansatte i begge seksjoner har lang erfaring og mye kunnskap på ulike fagområder. I tillegg bidrar det til å sikre likeverdige tjenester uavhengig av bosted. I planperioden skal seksjonene for voksenhabilitering videreutvikle samarbeid om fagutvikling og retningslinjer/prosedyrer, utvikle felles pasientforløp og gjennomføre brukerundersøkelser regelmessig. 29 Sikre et bærekraftig fagmiljø For at Voksenhabiliteringstjenesten over tid skal kunne ivareta nødvendige kjerneoppgaver og sikre en faglig utvikling, kreves det et stort nok fagmiljø som sikrer internopplæring, forskning/fagutvikling samt et miljø som tåler turnover og fravær. Et nært samarbeid om kompetanse- og kvalitetsarbeid mellom tjenestene på Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal er avgjørende. Det pågår nasjonalt flere større evalueringer og oppgraderinger av habiliteringsfeltet. Det er under arbeid et nytt rundskriv for Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemning. Det er forespeilet at det vil bli en del endringer når det gjelder tolkning av loven, uten at det er kjent hvilke konsekvenser det vil gi for praksis. For voksenhabilitering og barnehabilitering vil det også komme nye prioriteringsveiledere som kan endre frister for helsehjelp og rettighetsvurderinger. Dette kan medføre endringer i ressursbehov. På regionalt nivå skal det etableres en arbeidsgruppe som utreder helsetilbudet til voksne pasienter med Cerebral Parese (CP). De skal jobbe med avklaring av ansvar for utviklingsarbeid, systematisk oppfølging/pasientforløp i samarbeid med kommunene. Dersom avklaring av tilbud til CP-gruppen tilsier en annen organisering, hvor seksjonen blir tillagt større ansvar, må voksenhabilitering Sunnmøre dimensjoneres og ha lokaliteter for å kunne imøtekomme dette. Utviklingsplanen viser at det er ulikheter i tjenester og kapasitet ved voksenhabilitering Sunnmøre og voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal. Utviklingsplanens styrking av voksenhabilitering Sunnmøre har som formål å kunne gi likeverdige tjenester. Voksenhabilitering Sunnmøre ønsker å videreføre etablert praksis om ansvarsfordeling mellom avdelinger og seksjoner ved sykehusene på Sunnmøre. Spesielt ser en samarbeidsavtaler med Klinikk for rehabilitering, avdeling for fysikalsk medisin, nevrologisk avdeling og Klinikk for psykisk helsevern som viktige for å kunne utnytte ressursene effektivt. Når det gjelder voksenhabilitering i Nordmøre og Romsdal er det gjennom årene etablert gode samhandlingsrutiner på tvers av avdelinger / seksjoner. Det har en periode vært vanskelig å rekruttere lege i full stilling, men i påvente av søkere løses dette gjennom samarbeid med andre avdelinger i sykehuset. Overlege ved nevrologisk avdeling har ukentlig felles poliklinikk med voksenhabilitering samt mulighet for interne drøftinger. Overlegen deltar også fast i tverrfaglige teammøter. Psykiaterressurs er tilgjengelig for drøftinger samt poliklinikk for vurdering/oppfølging av pasienter med psykiske lidelser

190 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Selv om samarbeidet er godt er det imidlertid ønskelig med en bedre ansvarsavklaring opp mot resten av spesialisthelsetjenesten og da særlig psykisk helsevern. Samarbeid og samhandling med habilitering for barn og unge samt psykisk helse for barn og unge er viktig for å sikre gode overganger fra barn til voksen i målgruppen. For å imøtekomme disse utfordringene skal voksenhabilitering jobbe med: Samarbeid og avgrensing mellom fagområdene ved helseforetaket Habilitering for barn og unge Somatiske avd. generelt Nevrologisk avd. Psykisk helsevern Samarbeid og avgrensing mot samarbeidspartnere i kommuner Planer for oppbygging av kapasitet, rekruttering og utdanning Planer for kvalitet, pasientsikkerhet og pasientforløp Utvikling av ambulante tjenester og kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjeneste og tjenesteytere i kommunene 30 Prioriterte satsingsområder hvor styrking kreves Mål: Robuste seksjoner for voksenhabilitering - bærekraftig miljø, god kvalitet til rett tid, oppfylle krav i forskrift til spesialisthelsetjenesten, utnytte ressurser i avdelingen Tiltak Nordmøre og Romsdal Kommentarer Spesialist i nevrologi 0,5 0,5 Ernæringsfysiolog 0,5 Felles ressurs Fagkonsulent / miljøterapeut 1 1 Tiltak Sunnmøre Lege 1 1 Psykolog 1 Fagkonsulent Utviklingstiltak og satsningsområder - felles barn, unge, voksne Pasientens egne ressurser i sentrum Brukerundersøkelser Å få frem pasientenes stemme er avgjørende for utviklingen av gode og forsvarlige tjenester. Dette kan være en utfordring i habilitering, da en stor andel av pasientene har omfattende kommunikasjon- og forståelsesvansker. Habiliteringstjenesten v. St Olav har utviklet en

191 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal brukerundersøkelse som fremstår som formålstjenlig for våre pasientgrupper og som planlegges innført også her. Interesse/brukerorganisasjoner Kontakt med interesse/brukerorganisasjoner for ulike pasientgrupper er et viktig bidrag for å øke kvaliteten på tjenestetilbudet. Det samme gjelder kontakt med brukerutvalgets medlemmer i helseforetaket. Det er ønskelig med årlige møter med brukerorganisasjonene. 31 Pasienter med flerkulturell bakgrunn Andelen pasienter med flerkulturell bakgrunn som henvises til habilitering øker. Språk og kulturforståelse vil være en barriere for å kunne yte effektive tjenester. I en del tilfeller står man overfor pasienter med oppløste sosiale nettverk og betydelige fysiske og psykiske traumer bak seg. Habilitering barn, unge og voksne ønsker å rette et spesielt søkelys på flerkulturelle pasienter i planperioden, blant annet gjennom tilrettelegging for LMS-tiltak. Det må avklares om LMS-tiltak for denne gruppen skal organiseres på regional nivå. Livsstilsutfordringer Seksjonene får i økende grad henvisninger med ønske om bistand til livsstilsendring. Dette omhandler overvekt, passivitet, avhengighetsproblematikk, med mer. Bekymringen kan komme fra pårørende, fastlege og/eller tjenesteytere i kommunale tjenester. Det er unntaksvis at den som henvises selv opplever sin livsstil og konsekvensene av denne som et problem og har et ønske om endring. Det å skape motivasjon til samarbeid/deltakelse hos pasienter som p.g.a. kognitiv funksjonsnedsettelse ikke opplever å ha et problem, er en faglig og etisk utfordring som krever mer fokus fremover. Pasient- og pårørende opplæring I voksenhabilitering er opplæringstiltak et område hvor det er stor forskjell mellom seksjonene og deres tilbud til pasientene. Nordmøre og Romsdal har et noe bedre utbygd tilbud til målgruppen. Når den foreslåtte opptrappingen er iverksatt vil voksenseksjonen på Sunnmøre kunne tilby et likeverdig tilbud. En vil også i planperioden se hvilke opplæringstilbud som en kan tilby til alle pasienter i helseforetaket på fylkesnivå og hvilke opplæringstilbud som gjelder så store pasientgrupper at det må kunne tilbys ved begge seksjoner. I planperioden vil voksenhabilitering og barnehabilitering evaluere og videreutvikle opplæringstilbudet sammen.. «Pårørandeopplæring kan bli betre. Vi tenkjer at i høve til t.d. utviklingshemma, så må opplæringa starte tidelgare enn ein ofte ser» Kommentar fra kommune

192 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Samarbeid og samhandling Samarbeid mellom habilitering av barn og unge og habilitering av voksne. En del pasienter og deres familier, som har hatt tilbud i barnehabilitering, har behov for kontinuitet i tjenestene fra spesialisthelsetjenesten med sømløse overganger til voksenhabilitering. Retningslinjene for overgangen skal samordnes og bli felles. Videre skal seksjonene samarbeide om tilbudet til ungdom mellom 16 og 20 år, der det er hensiktsmessig for pasienten. Det skal tas initiativ til å forenkle tilgangen til tjenestenes journalsystem for å kvalitetssikre og sikre nødvendig informasjon ved overgangen fra barn- til voksentjenester. EPJ-systemet gir muligheter for dette, men det må vurderes juridisk. 32 Det arrangeres allerede felles opplæring og læring og mestringstiltak i samarbeid mellom habiliteringstjenestene for barn og voksne. Dette tilbudet bør utvides. Det skal etableres faste møtetidspunkt mellom barne- og voksenhabiliteringstjenestene for å drøfte samarbeid og felles faglig satsing i feltet. Koordinerende enhet skal inviteres med på disse møtene. Det skal arrangeres felles fagdager for å sikre god kompetanse i begge fagområder for å ivareta ungdoms gruppens behov. Det skal utarbeides plan for å rekruttere og beholde leger og psykologer. Det skal tas initiativ til å opprette ungdomsråd som gir ungdommene en egen stemme inn i tjenesteutformingen. Det arrangeres årlige møter med brukerrepresentanter for å sikre brukerstemmen inn i tjenesteutformingen. Felles brukerundersøkelser skal planlegges og gjennomføres. Samarbeid internt i spesialisthelsetjenesten. Spesialisert habilitering er et sammensatt fagfelt med mange oppgaver som grenser opp mot flere fagområder. Oppgavefordeling og faglig samarbeid mot andre fagmiljøer i spesialisthelsetjenesten er nødvendig. Spesielt gjelder dette psykisk helsevern, nevrologi, ortopedi, pediatri, rehabilitering og annen somatisk helsetjeneste. Alle klinikker må samarbeide om avtaler/felles forløp for å sikre kvalitet og samhandling i tjenestene. Fra brukerperspektiv er det et sentralt poeng at «det skal være lett å få hjelp». Erfaringer fra prosjektene «Mission possible» og «Kvalitet i alle ledd» skal gjøres kjent og forløp vurderes implementert i habiliteringstjenestene og til samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. Det må etableres retningslinjer for hvordan man kan forenkle og sikre mulighet til for eksempel flere undersøkelser/behandlinger som kan gjøres når en pasient legges i narkose. Koordinerende enhet i foretaket kan være riktig instans til å ta initiativ til dette

193 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Utredning, diagnostisering og oppfølging av pasienter og deres pårørende med annen kulturell bakgrunn vil øke i omfang og er faglig svært utfordrende. Dette er felles tema for habiliteringstjenestene, - og spesialisthelsetjenesten for øvrig. Samhandling med 1.linjetjeneste. Hovedtyngden av habiliteringsarbeidet foregår i kommunene. Som spesialisthelsetjeneste skal habiliteringstjenestens bistand til førstelinjetjenesten omfatte kompetanse som det ikke er rimelig at de er i besittelse av, blant annet p.g.a. kompleksitet og frekvens/sjeldenhet. Habilitering er et område hvor det stilles store krav til samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne, uansett forvaltningsnivå. Tiltak må i stor grad utarbeides i samarbeid med og følges opp av kommunale tjenesteytere. Fordelingen av arbeidsoppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene vil variere med stedlig kompetanse og ressurstilgang. 33 Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. «Pasientar og brukarar skal få tidlig og god hjelp når dei treng det, nærast mogleg der dei bur. Dei skal få rett behandling til rett tid på rett stad, gjennom eit heilskapeleg og koordinert tenestetilbod for helse- og omsorg.» (Helsedirektoratet) Samhandlingsreformen forutsetter at spesialisthelsetjenesten i større grad skal spesialiseres og tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. Kommunereform vil på sikt medføre at kommuner blir større og dermed kan ha mer kompetanse og samlet kapasitet til å legge til rette for gode tiltak for pasienter med komplekse utfordringer. Økt kompetanse og bedre koordinert 1.linjetjeneste kan gi bedre koordinerte og spissede henvisninger til spesialisthelsetjenesten. I samhandling med 1. linjetjenesten skal forebyggende tiltak vektlegges. Det bør vurderes om man skal tilby samkonsultasjoner med 1. linjetjenesten uten henvisning. Sammen kan man vurdere om pasientens utfordringer kan løses i 1.linje eller om det bør henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen setter krav til mer formalisert samarbeid. Det er viktig at fokus på pasientgrupper innen habiliteringsfeltet blir tydelige både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Klinisk samhandlingsutvalg for barn og unge er under etablering. Dette er en arena hvor representanter fra spesialisthelsetjenesten for barn og unge og kommunale tjenester sammen vurderer koordinerte forløp som bør planlegges, oppgavefordeling, revidering av forløp, planlegging av felles konferanser med mer. I perioden må det vurderes om tilsvarende klinisk samhandlingsutvalg opprettes for habiliteringstjenestene for voksne sammen med psykisk helsevern/rehabilitering og kommunale representanter, samt om det skal opprettes egen samhandlingsavtale for fagfeltet. Samarbeide med fastlegene. Fastlegene har ansvar for den allmenne medisinske oppfølgingen og skal holde seg orientert om pasientens tilstand og eventuelt be om veiledning, bistand fra spesialisthelsetjenesten ved behov. Samarbeidet med fastlegen er særlig viktig i overgangen fra barn/ungdom til voksen. Fastlegen representerer kontinuiteten i lege-pasientforholdet, mens spesialisthelsetjenesten vil være til og fra etter behov. Habiliteringstjenestene har ansvar for å informere fastlegene om funn og resultater som gjøres etter utredning og oppfølging

194 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Regionale og nasjonale kompetansesenter Habiliteringstjenestene i Møre og Romsdal har tradisjon for god kontakt med ulike kompetansesentra. Dette muliggjør gjensidig erfaringsutveksling og kompetanseheving. Mange pasienter i målgruppen har behov for bistand fra Statlig pedagogisk tjeneste. Avdeling for habilitering av barn og unge skal sammen med PPT i Møre og Romsdal og Stat.ped. Midt, samarbeider for å opprette felles nettverk for oppfølging av barn og unge med multifunksjonshemming og kommunikasjon. Andre sentrale samarbeidspartnere er Nasjonalt senter for sjeldne funksjonshemninger, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), TRS/Sunnås sykehus og Frambu. Fagpersoner fra kompetansesentrene reiser ut eller tilbyr veiledning og kompetanseheving via videokonferanse, et samarbeid som bør opprettholdes og videreutvikles Forskning og fagutvikling Spesialisert habilitering som fagområde er tradisjonelt forskningssvakt, men erfaringssterk. Skal en videreutvikle fagområdet må en i tillegg til aktiv deltakelse i nasjonale, regionale og lokale fagnettverk stimulere til systematisk fagutviklingsvirksomhet. Det tilstrebes at forskning og fagutvikling knyttes tett opp mot klinisk praksis, og blir en integrert del av virksomheten. Spesialisthelsetjenesten må ha ansvar for å være oppdatert om aktuell forskning innen fagfeltet og implementere nye metoder og kunnskap i det kliniske arbeidet. For å sikre «spisset kompetanse» er det nødvendig å øremerke ressurser til forskning- og utviklingsarbeid. Det må samarbeides på tvers innad i habiliteringstjenesten og med andre tjenester og forskningsmiljø. En må aktivt rekruttere og stimulere til forskningskompetanse: Ph.d forløp/søke ekstern utviklingsog forskningsmidler. En forutsetning for rekruttering er konkurransedyktige ansettelsesforhold for personell med høyere utdanning. I planperioden blir det også viktig å etablere og utvikle formålstjenlig samarbeid med nyetablert Regionalt ressursenhet for forskning, fagutvikling og innovasjon innen habilitering (RHAB). Samarbeidet med fagmiljøene ved høgskolene i Møre og Romsdal videreutvikles. Habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal har lang erfaring med utviklingsarbeid på tvers av forvaltingsnivå. Forbedringsprosjekt i samhandlingen med helseforetak, kommune og bruker/pårørende må videreutvikles og ha et innovativt fokus. Spesialisert habilitering skal arbeide for at prosedyrekoding blir gjennomført med god kvalitet slik at datagrunnlaget kan brukes til utvikling av tjenestetilbudet. Videre skal en planlegge å iverksette systematiske evalueringer i pasientforløpene, dette arbeidet kan bidra inn til kvalitetsindikatorer tilpasset habiliteringsfeltet. Øremerke ressurser til fagutviklings- og forskningsaktivitet innad i habiliteringstjenestene. Samarbeid med forskningsmiljø ved høgskolene og ved nyetablert Regionalt ressursenhet (RHAB)

195 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Oversikt vedlegg. Vedlegg 1 Vedlegg 2 - Vedlegg 3 - Vedlegg 4 - Vedlegg 5 - Vedlegg 6 - Vedlegg 7 - Målsetting med utviklingsplan for habiliteringstjenestene i HF Møre og Romsdal Planarbeid, organisering og prosesser Aktuelle dokumenter som utviklingsarbeidet innen habilitering bygger på Eksempel på oppgaver/aktivitet i pasientoppfølging i spesialisert habilitering Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal diagnoseoversikt som viser utviklingen og oversikt over henvist problematikk 2012 Konkretisering av utviklingstiltak Avdeling habilitering av barn og unge Felles satsingsområder Habiliteringstjenestene for barn/ungdom og voksne

196 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Vedlegg 1 Målsetting med utviklingsplan for habiliteringstjenestene i HF Møre og Romsdal Svare på utfordringer gitt av styrevedtak i Helse Midt-Norge : Ut fra strategiske føringer i regional plan skal det utarbeides handlingsplaner som konkretiserer målsettinger, satsingsområder, tiltak og ressursbehov. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med kommunene og brukerorganisasjoner. 36 Med planen ønsker vi å: Sikre fokus på marginale pasientgrupper med komplekse og sammensatte utfordringer Sikre ivaretakelse av pasientenes rettigheter gitt i lov og forskrift Sikre likeverdige tilbud med god kvalitet og kompetanse Sette fokus på viktige, men små fagområder som spesialiserte habiliteringstjenester utgjør Tydeliggjøre viktige utviklingsområder i fagområdene med bl.a større grad av standardisering Vise behov for samarbeid mellom habiliteringstjenestene for barn, unge og voksne for å ivareta livsløpsperspektivet Vise behovet for å ha koordinerte tjenester ved å tydeliggjøre ansvaret mellom spesialisert habilitering og i habilitering på kommunal arena Vise at i forhold til befolkningsgrunnlaget er det et minimum av pasienter innen målgruppen som får tjenester og oppfølging fra habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten Vise behovet for å styrke tjenestene både kvalitetsmessig og kapasitetsmessig

197 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Vedlegg 2 Planarbeidet, organisering og prosesser Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge var vedtatt i styre møte RHF Midt-Norge I HF Møre og Romsdal ble det opprettet egen arbeidsgruppe og referansegruppe for å følge opp arbeidet i helseforetaket. Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i HF Møre og Romsdal skal styrebehandles 21.november Arbeidsgruppe har bestått av: Torbjørn Jensen, Kari Eilefsen, Anne Helene Marøy Ulvestad, Trine Sande Tovik, Johannes Skorpen, Kari Torvik, Hilde Husby, Nils Arne Skagøy, Marit Lie, Eva Løkvik, seksjonsleder, Habilitering av voksne, Ålesund overlege, Habilitering av voksne, Ålesund seksjonsleder, Habilitering av barn og unge, Ålesund fagkonsulent, Habilitering av barn og unge, Ålesund overlege, Habilitering av barn og unge, Ålesund seksjonsleder, Habilitering av voksne, Molde fagkonsulent, Habilitering voksne, Molde avdelingssjef, alderspsykiatri og voksenhabilitering fagkonsulent, Habilitering av barn og unge, Kristiansund seksjonsleder/avdelingssjef Habilitering av barn og unge I tillegg har Anne Hollingen, koordinerende enhet i HF Møre og Romsdal deltatt på møter. Brukerrepresentant oppnevnt av brukerutvalg: Harald Eriksen, NFU Kommunerepresentanter oppnevnt av regionråd: Tone Roaldsnes, ROR Birgit Eckhof, Orkide Marit Botnen Ulstein, Sunnmøre regionråd Eva Løkvik har vært leder av arbeidsgruppen. Referansegruppe: Nils Arne Skagøy, avdelingssjef Espen Remme, strategi og utviklingssjef Ove Økland, klinikksjef Ketil Gaupset, klinikksjef Eva Løkvik, seksjonsleder/avdelingssjef

198 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Arbeidsprosess Det har vært holdt arbeidsgruppemøter, innhentet synspunkt fra kommuner på kjennskap til habiliteringstjenestene og erfaring fra samarbeid med tjenestene. I tillegg har det vært innhentet synspunkt fra tilgrensende tjenester i spesialisthelsetjenesten på erfaring med internt samarbeid og felles samhandling med 1. linjetjeneste. Det har vært invitert til dialogmøte med brukerorganisasjoner høringskonferanse med kommuner utviklingsplanen styrebehandles Oppfølgings/arbeidsmøte barn/voksenhabilitering

199 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Vedlegg 3 Aktuelle dokumenter som utviklingsarbeidet innen habilitering bygger på: Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (Rapport IS-1947, H-dir 2012). Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten (Veileder IS-1739, Helsedirektoratet 2009) Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten (Prioriteringsveileder, IS- 1823,Helsedirektoratet 2010) Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten (Prioriteringsveileder, IS-1822, Helsedirektoratet 2010) Habilitering av barn og unge (Handlingsplan IS-1692, Helsedirektoratet 2009) Oppdragsdokumenter fra Helse- og omsorgsdepartementet / Helse Midt-Norge Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (Helse- og omsorgsdepartementet 2007/2008) Helse - og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven Pasient- og brukerrettighetsloven Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator Veileder til Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (er til høring høst 2014) Habilitering av barn og unge. Veileder bebudet høst

200 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Vedlegg 4 Eksempel på oppgaver/aktivitet i pasientoppfølging i spesialisert habilitering Utredning og diagnostisering Eksempel: Medisinsk utredning Kognitiv utredning Motorisk utredning Utredning av tilleggsdiagnoser Funksjonsutredning Kartlegging av omsorgs- og miljøfaktorer Nevropsykologisk utredning Spise- og ernæringsvansker Alternativ- og supplerende kommunikasjon Vurdering/utprøving av kognitive og tekniske hjelpemidler Risikovurdering/farlighetsvurdering Oppfølging Eksempel: Medisinsk oppfølging og medisinsk behandling av tilleggsproblematikk Tverrfaglige konsultasjoner Familierettet oppfølging / samarbeid med pårørende og verger Intensive habiliteringstilbud Veiledning til barnet, ungdommen, den voksne selv, pårørende, ansatte i 1.linjetjenester Miljøterapeutiske tiltak/veiledning Oppfølging av ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Samarbeid med lokale fagpersoner (fastlege, helsestasjon, ergoterapeut, fysioterapeut, barnehage, skole, avlastning, barnebolig, PPT, barnevern, NAV, dagtilbud, arbeidsplasser, miljøarbeider/ hjemmetjenester, m.fl.) Opplæring og lærings- og mestringskurs Psykoedukasjon og psykoterapeutisk behandling Bistand til etablering av ansvarsgrupper, individuell plan og koordinator

201 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Vedlegg 5 Voksenhabilitering diagnoseoversikt som viser utviklingen : Diagnoser % av sum antall saker Kommentar Utviklingshemming (F70-79) Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (F84) Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstr. (F90 F98) 2004 Totalt 227 saker 2013 Totalt 327 saker 55 % 38 % Nominelt holder tallet seg konstant, men pga økning i antall saker utgjør utviklingshemming nå en mindre andel. Personer med lett grad av utviklingshemming har i perioden økt fra 12 % i 2004 til å utgjøre 34 % av de med utviklingshemming i % 24 % Asperger syndrom (F84.5) har fra økt fra 2,6 % til 10,1 % av alle saker. 6 % 12 % ADHD F90.0 utgjør nær 3/4 Medfødt misdannelser/kromosomavvik (Q00-Q99) 21 % Downs syndrom utgjør 44 % av denne diagnosegruppa (Har ikke tilsvarende tall fra 2004) Cerebral parese 10 % 17 % Fordeling av kategorier av CP: G80.0 spastisk kvadriplegisk cp: 35%, hemiplegi:15%, diplegi: 13%, uspesifisert:25%. Økning av lett grad av cp. Epilepsi 11 % 10 % Psykisk lidelse (Schizofreni, affektive lidelser, nevrotiske lidelser) 15 % 10 % Psykisk lidelse som tilleggsdiagnose synes underdiagnostisert og underregistrert. Nominelt konstant, men prosentvis nedgang Fra Årstall 2013 Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal

202 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Oversikt over henvist problematikk 2012 ved Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal 12 Kategorier av problembeskrivelser Psykisk lidelse 71 % Somatisk/medisinsk 38 % Språk/kommunikasjon 32 % CP/Kropp/Motorikk 29 % Utfordrende atferd 19 % Mangler tjenester 17 % Overgang til voksenliv 16 % Forhold til hjelpeapparat 13 % Redusert funksjon 11 % Tiltak i barnevern 7 % Behov for 6 % hjelpemidd./fysisk tilrettelegging Pasient med barn 4 % Rus 4 % Demens/aldring 4 % Seksualitet og samliv 2 % % av ant. pas. m/ probl.beskr 42 At kategorien psykisk lidelse er såpass stor har sannsynligvis sammenheng med at mange av pasientene som henvises har utviklingshemning og/eller autismespekterlidelse. Den kognitive funksjonshemningen innebærer at de kan ha vansker med å formidle sine plager på en forståelig måte til sine omgivelser og dermed kan det feiltolkes som depresjoner, angst, OCD, mv. I realiteten kan de kan ha ulike somatiske plager, smerter/ubehag, oppleve et misforhold mellom krav fra omgivelsene og egne ønsker og evner eller det kan handle om generell mistrivsel med egen livssituasjon. Atferd som er en del av det autistiske symptombildet kan også lett feiltolkes som psykiatriske symptomer. 12 Heidi Hjelle

203 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Vedlegg 6 Konkretisering av utviklingstiltak Avdeling habilitering av barn og unge Vedlagt viser oppsettet satsingsområder for utvikling av tilbudet som skal utvikles i avdelingen frem mot Hver seksjon må kunne gi tilbud om basis spesialisert habilitering; dvs. utredning, diagnostisering og tiltaksetablering rundt barn og unge. I tillegg vil det være behov for å utvikle spissede tilbud som skal gis i samarbeid, men kanskje bare i en av seksjonene. I tillegg er det enkelte tilbud som bør sees i regional sammenheng og som et regionalt tilbud. 43 Satsingsområder/ Tiltak Utvikling av pasienttilbud -videre utvikling av gruppetilbud med fokus intensiv habilitering -førerkortvurderinger når dette blir etterspurt spesifikt X X X X x x Kommentarer x x -utrede og planlegge videre utvikling av tilbud Ålesund -samlinger barn/ og foreldre - Down syndrom -tverrfaglig tilbud vedr. spise/ernæring -gruppetilbud barn og unge med muskelsykdom/progredierend e sykdommer (m/frambu) X X X X x X I begge seksjoner og sammen Tilbud sammen med andre tjenester: Opplæring læring og mestringstilbud- Pasientrettede: HABU/HAVO:? gruppetilbud ungdommer/foreldre x x HABU/PPT/Stat.ped: -nettverk /gruppetilbud rundt og for barn/unge med multifunksjonshemming Familie/søsken: x X

204 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Utvidede søskensamlinger x X Opplæring 1.linje: -Nettverk for ansatte i avlastning/barnebolig -Opplæring/kurs: Å leve et godt liv med utviklingshemmingsdiagnose x Fagutvikling /forskning Beskrivelse av forløp: - sikre gode rutiner for: -nyfødte neonatal - forløp -sikre god oppfølging av barn og unge Begrensning av tvang og makt Kap.9 Hotl -sikre felles forståelse og praksis i ft hva standard basishabilitering skal utgjøre i vår avdeling -Ervervet hjerneskade -Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse -Utviklingshemming; (F70- F79)kap 9 som tillegg -Progredierende sykdommer -Nevromuskulære sykdommer x x x x x x x x x x x x x x x x X x 44 Kompetanseheving. Videreføre kompetanseplan/samordne i Klinikk for barn og unge Samarbeid i HF -bruk av IKT til samarbeid (Lync, videokonferanse utstyr) -tilgang til hverandres journalsystem (BUP; HABU) x x x -undersøke juss i f.m tilgang til journaler, -åpne tilganger Samhandling eksternt -bruk av IKT til samarbeid (Lync, videokonferanse utstyr) -pasient/pårørende X X

205 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal samarbeidspartnere -etablere klinisk samhandlingsutvalg spes.h.tj barn og unge og kommuner -i samarbeid med brukerorg. Etablere ungdomsråd -etblere tilbud om samkonsultasjoner med barn/foreldre sammen med 1.linjetjeneste x x x x x x x

206 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal Vedlegg 7 Habiliteringstjenestene for barn/ungdom og voksne ønsker å ha følgende felles satsingsområder: Satsingsområder/tiltak Kommentarer Videreutvikle felles kurs og lærings og mestringstilbud for ungdom i aldersgruppen år og deres foreldre Fra ungdom til voksen Fra foreldrebase til eget hjem Godt liv med funksjonsvansker 46 Behov for opprettelse av sengepost for store sammensatte vansker som beskrevet over - felles forløp 16-20år for å sikre overgang - opprettelse av ungdomsråd - felles kompetansetiltak i tjenestene/1.linje rundt det å være ungdom Utvikle kompetanse gode rutiner og ressurser i forhold til flerkulturelle og fremmedspråklige brukere av tjenestene. Etablere samarbeidsorgan HABU/HAVO koordinerende enhet -HABU/ HAVO etablerer årlige møtepunkt med brukerorganisasjoner, NAV og koordinerende enheter i kommuner -tilgang til hverandres journalsystem (HAVO;HABU) -felles plan for å rekruttere og beholde leger og psykologer -utarbeide felles kriterier for bruk av ambulante tjenester -brukerundersøkelse

207 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal

208 Saksframlegg Godkjenning av protokoll 09/14 frå møte Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/70 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, godkjenner protokoll 09/14 frå møte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, godkjenner protokoll 09/14 frå møte Astrid J. Eidsvik adm. direktør

209 Saksframlegg Orienteringssakar Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/63 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: 1. Brev frå Nordal kommune Bekymring for helsetransporttenesta i Norddal kommune (vedlegg 01) 2. Status matservering i akuttmottak. (vedlegg 02 og 11) 3. Honoreringssatsar brukarmedverknad frå (vedlegg 03 og 04) 4. Brev til helseminister Bent Høie (vedlegg 05, 06, 07 og 08) Unntatt offentligheten 5. Utarbeiding av høyringsuttale i forbindelse med omlegging av refusjon - pasientreiser. Høyringsfrist Protokoll frå Regionalt brukerutval HMN (vedlegg 09) 7. Statusrapportering pr Aktivitet Økonomi og Kvalitet (styresak 2014/70) (vedlegg 10) Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek orienteringssakane til vitande. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

210

211

212 Internt notat Til: Helge Ristesund Frå: Elisabeth Slotsvik Kleive Dato: Kopi: Ref: Emne: Matservering i Akuttmottak Viser til telefonsamtale angående manglende matservering i akuttmottak. Akuttmottaket i Ålesund har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å redusere ventetid for våre pasienter. Vi har innført triagering som er fargekoding av pasientene etter hastegrad fra rød som har behov for hjelp øyeblikkelig via oransje og gul til grønn som kan vente inntil 2 timer før de tilsees av lege. Dette betyr at alle pasienter tas imot av sykepleier rett etter innkomst og får en fargekode. I tillegg til øyeblikkelighjelp pasienter har vi også polikliniske pasienter i akuttmottaket. For å bedre kapasiteten har vi de siste årene hatt åpen kirurgisk poliklinikk frem til kl hverdager og det siste året også lørdager/søndager kl Dette gjør at langt færre enn tidligere opplever å måtte vente i lenge i akuttmottak. I tillegg har vi fått på plass en økning i legeressurser både fra medisinsk og kirurgisk side slik at legekapasiteten er større. Til tross for disse tiltakene opplever dessverre noen av våre pasienter at de må vente i en lenger periode i akuttmottak når det oppstår samtidighetskonflikter med stor tilstrømning av pasienter. Det er da i første rekke de polikliniske pasientene som må vente, da de som trenger omgående hjelp alltid får det. Vi har stor forståelse for at lang ventetid oppleves negativt og trasig for pasientene og vi forsøker å gjøre det vi kan for å gjøre ventetiden best mulig. Dersom sykepleierne i akuttmottaket ikke er opptatt med pasientbehandling skal de jevnlig gå innom venterommet for å påse at de som er der har det bra. Dette er imidlertid ikke alltid mulig om det er stor aktivitet. Vi har fått tilbakemeldinger om at det er ønskelig med matservering for de som venter og her er det flere aspekter som må hensyn tas.

213 Mange av pasientene må holdes fastende, det vil si uten mat og drikke inntil de er tilsett av lege. Dette for å kunne utføre videre nødvendig behandling på en forsvarlig måte. I blant har vi barn som må vente og som av disse nevnte grunnene ikke kan få mat. Det er vanskelig for et lite barn som er sultent å forstå at det ikke kan få mat, fordi de kanskje må i narkose som en del av sin behandling og så skal voksne pasienter/pårørende sitte i samme rom og spise. Pasienter som legges på triagesalen vår får tilbud om mat om de må observeres en stund, de fleste svarer at de ønsker å vente til de kommer på sengepost. Vi hadde i lang tid en automat der man kunne kjøpe noe å spise, denne hadde vi store problemer med å få fylt opp og få service på og den ble derfor fjernet. Vi har derfor nå smørbrød som vi får fra vårt kjøkken hver ettermiddag til pasienter som må vente lenge. I tillegg har vi en automat for vann og vi setter ut kanner med kaffe i venterommet. Det vurderes nå i tillegg om vi skal flytte poliklinisk virksomhet fra poliklinikken til akuttmottaket fra kl mandag til fredag og i helgene for å kunne ha flere ansatte tilgjengelig til å betjene våre pasienter. Vi ønsker å tilby våre pasienter og deres pårørende en best mulig tjeneste, dette inkluderer å tilby mat og drikke til de som ønsker det og som kan få det i forhold til sin forestående behandling. I situasjoner med høy aktivitet må den medisinske behandlingen alltid komme først og det håper vi at brukerutvalget er enige med oss i. Brukerutvalget må gjerne be pasienter/pårørende som ikke er fornøyd med servicen i vårt akuttmottak om å ta kontakt med oss direkte slik at vi kan få konkrete tilbakemeldinger som vi vil gjøre vårt ytterste for å imøtekomme. Med vennlig hilsen Elisabeth Slotsvik Kleive Avdelingssjef Anestesiavdelingen, Ålesund Sykehus

214 Oppdrag Tidsbruk Lønn/Honorar Tapt arbeidsfortjeneste mv Helseforetak i regionen Helse Midt-Norge gjeldende fra Møtedeltagelse * Medlemmer i brukerutvalg og brukerrepresentanter i prosjekt og arbeidsgrupper Inntil 4 timer kr 250,- pr time Over 4 timer kr 1550,- Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) *. Kurs og konferanser som er obligatoriske * Telefonmøter og videokonferanse kr 250, pr time Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) * Kurs/konferanser som brukerrepresentanter Ingen honorar Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) inviteres til Innlegg/foredrag på kurs, seminar mv. Inntil 1 time innlegg kr 1 550,- (når det ikke gis møtehonorar) Leder i brukerutvalget (større HF) Honorar for tidsbruk Fast årlig honorar på kr ,- Nestleder i brukerutvalget (større HF) møtedeltagelse som gitt over Fast årlig honorar på kr ,- Leder i brukerutvalget (mindre HF) Honorar for tidsbruk Fast årlig honorar på kr 8 100,- Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) Det lagt til rette for at de mindre helseforetakene, f.eks SYAP, kan benytte lavere sats for årlig godtgjørelse til leder og nestleder. Dette forsvares med mindre arbeidsmengde i utvalget for disse vervene. Nestleder i brukerutvalget (mindre HF) møtedeltagelse som gitt over Fast årlig honorar på kr 6 400,- Det regionale helseforetaket i Helse Midt-Norge gjeldende fra Møtedeltagelse * Medlemmer i Regionalt Brukerutvalg Over 4 timer kr 250,- * Brukerrepresentanter i prosjekt/arbeidsgrupper på regionalt nivå Inntil 4 timer kr 1000,- Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) *. Kurs og konferanser som er obligatoriske kr 1550,- Telefonmøter og videokonferanser kr 250,- pr time Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) Kurs/konferanser som brukerrepresentanter Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) inviteres til Ingen honorar Innlegg/fordrag på kurs, seminar mv Inntil 1 time innlegg Maksimalt kr * (inkl. feriepenger) (når det ikke gis møtehonorar) 1550 kr Leder i Regionalt Brukerutvalg Honorar for tidsbruk Fast årlig honorar på kr ,- Nestleder i Regionalt Brukerutvalg møtedeltagelse som gitt over Fast årlig honorar på kr ,- * 1) Refusjon av utlegg til reise/kost/losji gis etter statens enhver tids gjeldende satser * 2) Dekning av tapt næringsinntekt etter søknad og i henhold til dokumentasjon, dog makimalt kr 575 pr time (inntil 7,5 timer pr dag). * 3) Ved timegodtgjøring: Ved 0-30 min over hel time ytes halv timesgodtgjøring. Varer møter mer enn 30 min over hel time ytes en times godtgjøring.

215

216

217

218

219 PROTOKOLL FRA MØTE I REGIONALT BRUKERUTVALG Møtested: Helse Midt-Norge RHF, Stjørdal Møtetidspunkt: kl kl Møtende medlemmer: RBU Helse Midt-Norge RHF: Snorre Ness, leder, Arthur Mandahl, Laila H. Langerud, Mette Nonseth, Erik Holm, Mona Sundnes, Oddrun Nasvik, Steinar Waksvik (vara), Heidi Normann Austad (vara) Forfall: Bjørn S. Hojem, Målfrid Mogstad, Per Skjei Fra administrasjonen møtte: Fung adm dir Daniel Haga Dir stab og styring Ingerid Gunnerød Fagdir Kjell Åsmund Salvesen Rådgiver Marianne Støre Rådgiver Kjell Åge Nilsen (referent) Sak 73/14 Innkalling og sakliste Godkjent Sak 74/14 Protokoll Godkjent Sak 75/14 Styresaker Vedtak RBU tar gjennomgangen av styresakene til orientering. Sak 76/14 Regionale fagnettverk Vedtak RBU ber om en samlet oversikt over fagledernettverkene, mandat og rolle i Helse Midt-Norge. Sak 77/14 Forskningsprisen Vedtak RBU gir leder og sekretær fullmakt å finne n passende anledning til å dele ut prisen.

220 Sak 78/14 Eventuelt 1. Brukerutvalget vil be HMN RHF vurdere gjeldende godtgjøringsreglement for brukerutvalgene. Sak 79/14 Godkjenning og signering av protokoll Snorre Ness (leder) Arthur Mandahl (nestleder) Laila H. Langerud Oddrun Nasvik Mona Sundnes Erik Holm Steinar Waksvik (.vara) Mette Nonseth (vara) Heidi Normann Austad (vara)

221 Helseforetak: Helse Møre og Romsdal HF Periode: Statusrapport fra HF 1 Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr Hittil i år Totalt for året Aktivitet somatikk 2014 Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Sum egne pasienter behandlet i egen region ,7 % Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" ,2 % ,7 % 321 Gjestepasienter - salg til andre regioner ,5 % Sum DRG-poeng produsert i egen region ,8 % ,0 %! ""# $%#&! % '!#(%# )*!* )+!),-* %% )# * )...# Aktivitet PHV Tabell nr 2: Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2014 Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % / $(0$ "0( 0! ' 1 2+)/&3 ( "!"' 4%%)*2+)/&3 $ $ (!' / 0 ( (0 "!' 1 "! ' 4%%)* ( 0!' "( ( 0!"' 5 %+)!0#/, #&! %!$'# 6 % %+) #)* %!%%2 3)*) #

222 ,-7 + /, #- +# Aktivitet TSB Tabell nr 3: Aktivitet TSB pr Aktivitet TSB 2014 / 1 4%%)* Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik "0" "( ( " " " $(0 $" ( $ $ " Avvik i % "' 0' ' ' 5 )28&93!$#(8&9 # &! %!"'#6! %%)* # 8&9 # 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider og fristbrot Tabell 4: Ventetider og fristbrudd pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2014 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten* dager pasientregister Andel fristbrudd for rettighetspasienter - Norsk for avviklede pasienter 0 % 5,2 % 6,5 % 1,3 % pasientregister :5 %;! )))*%# % $! %"%#9% % + #

223 87/ %0#< ) %%# #= %%%! 23# %# Arbeid med tiltak - ventetider og fristbrot % # %%% %#%% # % %%# Andre kvalitetsindikatorer -% #),- %%!'%!'%$' %#/ %%% ))*#

224 1.3 Raskere tilbake,-) *+ % $# #.)!. ) )).># 2 Økonomi 2.1 Resultat Innledning hovedårsak til evt avvik,-*) %"$!#))# # +! %.?/% +%# = %! #)+ )*%! )*)%*% # &+) 9 9 # % #, %"0! ## +% %!(##@ # Inntekter '3%!$2 '3#,% %%!0## )!* )*! %"## %) ++ # +%+)

225 @#% +* %$!$## =)% +!) # Varekostnader ),- #5 + ($"#2$'3!A*% + B0$#2('3#) %!+*)%%#, + %!(#! %$!##5 ) +2!$# 3))%20!#3# Lønnskostnader ),-! $*#5 * )%!(! %0## # *# ) * # 5 %%*) *! #% % +*%%#! %)(!## = % %*%!$# # #% 2 3!+ * )%2!# 3+*%!# % % *# % *%%*)) # *% # & )!+% %%@ *# Andre driftskostnader ),-"# %$#%#5% %$0!%2$!(#3 #.%%AB!% %!!! ) +!!!#,% +%%$!(# #7)%!%% %!(# #)*! + 2# 3!.8+,)* 2#3%% )2#3#

226 2.1.7 Finansposter ),-!#!# #%%!$# # Tabell nr 7: Resultatavvik pr og hittil i år % Resultat 2014 (Tall i tusen) Sum, Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum - korrigert for pensjon Prognose Tabell nr 8: Prognose pr Prognose - Endring - Avvik - Prognose 2014 denne denne Budsjettprognose (Tall i tusen) periode periode!" 3 Inntekter Sum 4 Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning 0 Sum - korrigert for pensjon /(#)* %%%%#, %! )% * # )* *(! +)*+ # 2.3 Arbeid med tiltak for økonomisk balanse 9 %% % # 2 ('3#& ) % + #) %%+ %+)! #5 %! *!) #) ++*%! * ) # * %%*)*! %%*%*%%#&

227 *#&%% %0% #5 % $!(## )+ &%%%## # C5 CD. C)*+*% # + %$#% # # Tabell nr 9: Tiltak for økonomisk balanse 0 23 D./ # D "$( ((0 * ( ( 5 $"" $%! &' D./!" "$( ((0 $""! ()! D./ (" $" " *&& D 1./ 0" " " &+! -./ $ "!+ '+, 2.4 Likviditet / ),-%%(! #! % #%%#).?/#? (##,-* ) # 3 HR 3.1 Bemanning/innleie Tabell nr 10: Bemanning pr Bemanning 2014 (Brutto månedsverk utbetalt) Totalt Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik (32) (29) Fravær 833 (46) Netto månedsverk utbetalt #9 # +,-#< #) % # +% %#, # 9 ""%# # %#

228 Tabell nr 11: Innleie pr Innleie 2014 Fra byrå Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik %!( +#9 %!(##5 + $! #%# 3.2 Deltid Tabell nr 12: Deltid pr Deltid 2014 Denne periode Des 2010 Endring Mål Avvik 88,7 % 87,2 % 1,4 % 0!' -1,1 % 88,8 % Andel deltid 35,4 % 39,9 % -4,5 % Korrigert andel deltid 35,1 % %(! '#- % '# %!$'#-0'# +# 3.3 Sykefravær Tabell nr 13: Sykefravær pr Netto sykefravær (%) 2014 (_SE) Egenmelding (_SS) Sykemelding Samlet for foretaket: Denne periode Hittil Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik 1,3 % 1,4 % -0,1 % 1,2 % 6,3 % 6,2 % 0,2 % 6,4 % 7,6 % 7,5 % 0,1 % 7,7 % 7,0 % 0,7 % &,-* %$!"'#!%% #8 $!$')!$!' %#=$!'# 3.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser,+!$"0%# &+! +% %%# 4 Generell vurdering % %% %"$!# #! %%! #! * ) (#

229 Saksframlegg Statusrapport pr. 31. oktober. Kvalitet - Økonomi - Aktivitet Saksnr. Utvalsnamn Møtedato 2014/70 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2014/1132 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek statusrapporten til orientering. 2. Styret er svært nøgd med at ein for oktober månad ser ein positiv trend innan dei fleste av områda føretaket blir målt på. Dette gjeld både kvalitetsindikatorar og HR-områda. Styret er også svært nøgd med at helseføretaket for oktober månad har eit positivt økonomisk resultat. Ålesund, 14. november 2014 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Statusrapport oktober 2014

230 2 Saksutgreiing: Kvalitet Tabell 4: Ventetider og fristbrudd pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2014 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten* dager Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for avviklede pasienter 0 % 5,2 % 6,5 % 1,3 % pasientregister Norsk pasientregister *Avvikla pasientar= avvikla frå venteliste, dvs har fått behandling eller er i eit behandlingsforløp. Ventetid Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar var 72 dagar ved utgangen av oktober, ein nedgang på 6 dagar frå september. Betring i registreringspraksis og forbetring av arbeidsprosessar er viktige tiltak for ytterlegare reduksjon i ventetid. Fristbrot Tal frå NPR viser ein auke i fristbrot frå september til oktober til 219. Fristbrota er konsentrert om 2-3 fagområde og skuldast i hovudsak mangel på spesialistar.

231 3 Denne tendensen gir ikkje eit fullstendig bilde av utviklinga. Våre interne målingar over fristbrot på pasientar som står på venteliste, viser ein klår nedgang (sjå figuren under). Dette vil gi ein nedgang i målte fristbrot også for avvikla pasientar. Arbeid med tiltak - ventetider og fristbrot Tiltak som er iverksett for å redusere ventetidene og fristbrot Det er sett i verk fleire ulike prosessar for å redusere ventetid og fristbrot. Det er samarbeid mellom stab og dei ulike poliklinikkane for å forbetre interne arbeidsprosessar og auke talet på tilgjengelege poliklinikktimar. I tillegg også aksjonspoliklinikkar på fagområde med lang ventetid. Innan fagområde der vi manglar legespesialistar er arbeid med rekruttering og innleige av legespesialistar prioriterte tiltak. Andre kvalitetsindikatorer Epikrisetid Målet er at alle utsendte epikriser skal sendast ut innan ei veke. I oktober hadde HMR ein epikrisetidsindikator på 84,3% som er ei forbetring på 1,2% frå september og 7% frå same periode i Positivt er det og at det no er ein jamn kvalitet på denne arbeidsprosessen på alle dei fire sjukehusa i helseføretaket.

232 4 Økonomisk status pr. 31. oktober 2014 Resultatet for oktober viser eit positivt budsjettavvik på 0,5 mill. kroner. Hittil i år er det eit negativt avvik målt mot resultatkrav i budsjett på -69,4 mill. kroner. Prognosen for 2014 viser eit negativt resultat på 7,75 mill. kroner. Målt i høve til resultatkravet for 2014 viser prognosen eit negativt avvik på 75 mill. kroner. Dette er ei forbetring av prognosen på 5,2 mill. kroner i høve til førre rapportering. Hittil i år har HMR meirinntekter tilsvarande 12,9 mill. kroner til tross for at ein har mindreinntekter knytt til pasientrelaterte inntekter tilsvarande 11 mill. kroner. Meirinntektene er hovudsakeleg knytt mot ulike refusjonar kor ein har tilsvarande kostnad på utgiftspostane. Her kan vi til dømes nemne IPI-studien der vi har høge utgifter til kreftmedikament som igjen er refundert med 7,6 mill. kroner frå Helse Sør Øst. Varekostnader viser eit akkumulert meirforbruk på 31,5 mill. kroner i høve til budsjett ved utgangen av oktober. Dei største avvika finn vi på medikament - 20,7 mill. kroner og behandlingshjelpemidlar med -9,2 mill. kroner. Lønskostnadene viser ei innsparing på 0,7 mill. kroner hittil i år. Akkumulert er det eit rekneskapsmessige negativt avvik knytt til uspesifiserte tiltak på 72,5 mill. kroner. Når ein held dei uspesifiserte tiltaka utanfor, er det ei innsparing på andre driftskostnader på om lag 18,5 mill. kroner akkumulert ved utgongen av oktober. Grafen under viser avvik mot budsjett pr. månad i Som ein ser av grafen har det vert ein positiv utvikling i resultatet den einskilde månad med unntak av juni.

233 5 Personell Bemanning og innleige Det er ein kostnad på 2,5 mill. kroner for innleige av vikarar frå byrå i oktober. Avdelingane sin bruk av innleige av vikarar frå byrå er redusert med om lag 7,4 mill. kroner samanlikna med same periode i Dei som har størst bruk av innleige i 2014 er dei kirurgiske klinikkane i Molde og Ålesund (3 mill.), Klinikk for psykisk helsevern (2,5 mill.) og Klinikk for diagnostikk (2,2 mill.).

234 6 Bemanning og forbruk av timar i oktober ligger på nivå tilsvarande oktober Alle tal er inkludert dei månadsverka som vart flytta frå rusføretaket til HMR frå 1. januar For oktober ligg vi 33 årsverk lågare enn budsjett. Det viser effekt av planlagde tiltak. Hittil i år ligg vi over budsjettert nivå for månadsverk. Bruken av overtid og meirtid er hittil i år redusert med timar samanlikna med forbruk pr. oktober Redusert bruk av meirtid og overtid er eit planlagt tiltak. Tal for timar overtid og meirtid frå 2011 til 2014, viser ei positiv utvikling.

235 7 Sjukefråver Sjukefråveret for oktober i Helse Møre og Romsdal var på 7,6 prosent. Dette er 0,1 prosentpoeng over oktober Tal for akkumulert sjukefråver er 7,7 prosent hittil i år, mot 7,8 prosent etter same periode i Vårt mål for 2014 er 7,0 prosent. Samla sjukefråver i 2011 var på 8,4 prosent.

236 Internt notat Til: Brukarutvalet Frå: Mona Aagaard-Nilsen, Drift- og eigedomssjef Dato: Kopi: Jan Arne Hove, avdelingssjef kjøkken og kantine Ref: Emne: Mat og drikke i akuttmottaka Det blir vist til orientering gitt i møte Drift og eigedomssjefen har vore i kontakt med alle akuttmottaka i helseføretaket. Generelt er det ikkje opplevd nemneverdige problem med at pasientar blir sitjande lenge i akuttmottaka utan mat og drikke. Det blir vidare opplyst at pasientane som regel ikkje skal ha mat før dei har blitt undersøkt nærmare. Etter avtale med HMR er det berre Narvesen som kan setje opp automatar for kald/varm drikke og mat ved sjukehusa i Kristiansund og Molde. Drift- og eigedomssjefen har vore i kontakt med representant for Narvesen. Så langt har det ikkje vore mogleg å få på plass automatar som nemnd. Det vil bli arbeidd vidare med å få på plass eit tilbod særleg retta mot pårørande i akuttmottaka. Vi kan på førehand ikkje si noko om utfallet av dette arbeidet. Kristiansund sjukehus: Leiar for akuttmottaket opplyser på førespurnad at det er mogleg for mottaket å hente enkelt mat og drikke direkte frå ein sengepost. Det har så langt ikkje vore registrert negative tilbakemeldingar på manglande tilbod om mat og drikke til pasientar i mottaket. Molde sjukehus: Heller ikkje ved akuttmottaket i Molde har det vore registrert problem knytt til manglande tilbod om mat og drikke til pasientar i mottaket. Det kan også i Molde hentast mat/drikke til pasientar frå ein sengepost. Elles ligg akuttmottaket omtrent vegg i vegg med kiosken som har ope til kl på kvardagar og til kl i helgane. Det er elles plassert ut to automatar på sjukehuset med høve til å kjøpe kald/varm drikker samt suppe. Volda sjukehus: Det er ikkje registrert negative hendingar ved Volda sjukehus som følgje av manglande tilbod til pasientar som ventar lengje i akuttmottaka. Det er svært liten plass i mottaket for oppbevaring av mat, Kantina har elles opent kvar dag til kl. 1600, og ved inngangen er det plassert ein automat der det er høve til å kjøpe enkel mat (rundstykke og rislunsj) samt kald/varm drikke.

237 Ålesund sjukehus: I akuttmottaket ved Ålesund sjukehus er det registrert noko etterspurnad av mat og drikke til pasientar som har venta lenge. I tillegg til å gjennomføre organisatoriske endringar for å få ned ventetida i mottaket, er det innført rutine der det blir bestilt smørbrød frå kjøkkenet kvar ettermiddag. Det blir vidare sett ut kanner med kaffi på venterommet i tillegg til vassautomaten som står der. Dei tilsette i mottaket er oppteke av å få direkte tilbakemeldingar om uønska hendingar oppstår med tanke på å kunne betre servicen i akuttmottaket. «Konklusjon» Ved akuttmottaka i helseføretaket er det i dag høve til enkel servering av mat og drikke til pasientar som må vente lenge. Pårørande får ikkje sjeldan same tilbod. Det er derfor uttrykt behov for eit tilbod til denne gruppa også etter at kioskane har stengt, særleg i Ålesund. Klinikk for drift og eigedom v/avdeling for kjøkken og kantine vil igjen vurdere å setje ut automatar på Ålesund sjukehus. I denne samanheng vil økonomisk omsyn vere avgjerande for tilbodet. Det vil i tillegg bli arbeidd vidare med å få Narvesen til å plassere ut automatar ved sjukehusa i Kristiansund og Molde.

238 Saksframlegg Orientering om sakar til styremøte Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/64 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Adm. direktør vil i møtet gi ei munntleg orientering om styresakene som blir lagt fram for behandling for styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte Astrid J. Eidsvik adm. direktør

239 Saksframlegg Budsjett 2015 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/65 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2014/71 Budsjett Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

240 Saksframlegg Budsjett 2015 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/71 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2014/3368 Forslag til vedtak: 1. For å nå budsjettkrava for 2015, sluttar styret for Helse Møre og Romsdal seg til tiltaka som er skissert i saksframlegget til administrerande direktør. 2. Styret ser at fleire av tiltaka i saksframlegget har høg risiko knytt til iverksettingsfasen. Styret ber derfor om at adm. direktør har spesielt merksemd på følgjande: a. At gjennomføringa av dei ulike tiltaka skjer gjennom gode prosessar med involvering av berørte partar for å sikre at god kvalitet på behandlingstilbodet blir oppretthalde. b. At sengereduksjonen skjer gjennom reell omlegging av drifta frå inneliggjande til dag- og poliklinisk behandling, samt kortare liggetid c. At risiko knytt til dei økonomiske utfordringane i samband med overtaking av ambulansebilar og båtar frå 1. januar 2015, blir redusert til eit minimum. Ålesund, 13. november 2014 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. ROS-analyse sengepostreduksjon Ålesund 2. ROS-analyse sengepostreduksjon Molde 3. Oppsummering status klinikker

241 2 Saksutgreiing: Innleiing Det er for budsjettåret 2015 lagt fram fleire styresaker knytt til budsjett både i Helse Møre og Romsdal HF og i Helse Midt Norge RHF. Vi viser til tidlegare styresaker i Helse Møre og Romsdal: Sak Status budsjett 2015 Sak Strategisk tilnærming - budsjett 2015 sak 2013/41 Langtidsplan/langtidsbudsjett (LTP/LTB) Helse Møre og Romsdal Vi viser vidare til styresaker i Helse Midt-Norge om inntektsfordeling for 2014: Sak 74/14 Inntektsfordeling og aktivitet 2015 Helse Midt-Norge Sak 46/14 Langtidsplan og -budsjett Helse Midt-Norge Vedtak i sak 74/14, Inntektsfordeling og aktivitet 2015 Helse Midt-Norge, dannar grunnlaget for inntektsrammene til Helse Møre og Romsdal for budsjettåret Styret i Helse Midt Norge RHF gjorde følgjande vedtak i saka: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar inntektsfordeling for 2015 i henhold til tabell under: Fordeling 2015 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Særfinansiering Særfinansiering ambulanse Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering Fagenheten tvungen omsorg Tilskudd til turnustjeneste Forsøksordning tannhelsetjenesten Utviklingsområder innen PH og rus Raskere tilbake Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ) og vedtar følgende fordeling av aktivitet for 2015: a) Sørge-for-aktivitet somatisk sektor HMR HNT STO RHF HMN DRG-Poeng

242 3 b) Aktivitet psykisk helsevern samlet (PH-aktivitet; samlet vekting av utskrivninger, oppholdsdøgn og v- konsultasjoner): Psykisk helsevern Forventet nivå 2015 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for tallfestet økning i 2015 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke c) Aktivitet tverrfaglig spesialisert rusbehandling samlet (TSB-aktivitet; samlet vekting av utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner): Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Forventet nivå 2015 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for tallfestet økning i 2015 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke Økt aktivitet hos private avtaleinstitusjoner gjenspeiles i aktivitet på St. Olavs Hospital HF 3. Resultatkrav Styret vedtar et budsjett for 2015 med et krav til resultat på 340 mill kr, fordelt pr foretak i henhold til tabell STO HMR 1) HNT APO RHF HMN Resultatkrav For Helse Møre og Romsdal legges til grunn en videreføring av omstillingskravet for 2015 i alle år fram til nytt sykehus tas i bruk i Kravet er at foretaket skal komme i balanse og samtidig bygge opp egenkapital for nødvendige nyinvesteringer i perioden fram til Styret viser forøvrig til langtidsplan som ble vedtatt juni 2014, der innfasing av inntektsfordelingsmodellen sluttføres i 2016 og nedtrapping og terminering av særtilskuddet til Helse Møre og Romsdal er omtalt. 5. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2015 Endeleg resultat- og investeringsbudsjett 2015 leggjast fram for styret i Helse Midt Norge RHF 6. februar Vi har i haust jobba parallelt med både utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF og budsjettet for Det har vore ei målsetting at budsjett for 2015 skal sluttbehandlas i møte i november sidan

243 4 val rundt tomteplassering av nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil ha sitt hovudfokus i desembermøte. I denne saka legg vi til grunn at hovudpilarane i budsjettet for 2015 blir vedteke, men at ein vil kome tilbake til ei oppsummering av budsjettet i styremøte 21. januar Grunnlaget i budsjettet er bygd på dei sentrale føresetnadene Betre pasientsikkerheit og kvalitet Effektivisere drifta for å sikre økonomisk handlingsrom Det er lagt opp til ein aktivitet knytt til pasientbehandlinga som tek sikte på å redusere ventetida for pasientane og sikre at reelle fristbrot ikkje oppstår. Vidare er det ei målsetting å dreie meir av aktiviteten frå døgnbehandling til dagbehandling. Innanfor områda psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) er det i tråd med framlagt statsbudsjett for 2015, lagt opp til ein vekst i aktiviteten som er høgare enn innanfor somatisk sektor. Det er mellom anna føresett ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6% i tillegg til at det er etablert eit nytt rusbehandlingstilbod ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Kristiansund. Inntektsramme 2015 Helse Møre og Romsdal er for 2015 tildelt ei inntektsramme på 5,56 mrd. kroner frå Helse Midt Norge. Dette talet inkluderer også pasientrelaterte inntekter. Tabellen under viser inntektsramme frå HMN til HMR i 2014, inntektsramme 2014 korrigert for 3,1% pris- og lønsvekst, inntektsramme 2015 og endring viser differansen mellom inntektsramme 2014 korrigert for pris- og lønsvekst og inntektsramme Inntektsrammmer 2014/ 2015 Inntektsramme 2014 Inntektsramme ,1% Inntektsramme 2015 Endring Særfinansiering Særfinansiering TSB Særfinansiering Ambulanse Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering For 2015 er det ei reell auke i basisramma på 595,3 mill. kroner. Auka er hovudsakeleg knytt til overføring av ambulanseføretaket til sjukehusføretaka, ei auke i pensjonskostnadene, auka satsing på investeringar i medisinteknisk utstyr og auke i tilbodet innanfor TSB. Vi har gått gjennom inntektsrammene for å sjå kva det betyr for drifta av føretaket for I inntektsrammene er det ein del tekniske endringar/ flytting av budsjettpostar, auka pensjonskostnader, manglande priskorrigeringar på inntektssida og auka resultatkrav som ein må ta omsyn til ved tolking av inntektsrammene for Vi har synleggjort dei tilhøva vi har informasjon om i tabellen under. Når vi tek omsyn til dei tekniske endringane og flytting av budsjett mellom ulike finansieringskjelder viser ramma ei reel auke på 25,7 mill. kroner i 2015.

244 Tabell: Endra driftsrammer korrigert for tekniske endringar og manglande priskorrigering 5 Inntektsramme 2014 Inntektsramme ,1% Inntektsramme 2015 Endring Sum basis, særfinansiering og KBF Resultatkrav Endrede driftsrammer korr for resultatkrav Juni-aktuar KLP- budsjett Overflytting av ambulanseområdet Barn som pårørende 2100 Rusmestringsenheter i fengsel 772 Kreftlegemidler 50% DRG-finansiering IPI studien inkludert i basisrammen Realnedgang ISF-inntekter Realnedgang Lab-inntekter 1700 Realnedgang pol-inntekter 500 Sum teknisk flytting av finansiering/ realnedgang i priser Endrede driftsrammer korrigert for tekniske endringer Helseføretaka sine inntektsrammer tek høgde for behovet for kontinuerlege investeringar i medisinteknisk utstyr, bygningsmessige tiltak knytt til HMS og eigenkapitalinnskot i KLP samt nedbetaling av driftskreditt. Årsaka til at føretaka må ha overskot er at det er behov for å skaffe likviditet gjennom overskotet for å gjennomføre planlagde investeringar. Resultatkravet for 2014 er sett til 67,2 mill. kroner. For 2015 er kravet sett til 76,6 mill. kroner. Dette betyr at ein kan bruke 9,4 mill. kroner mindre til ordinær drift neste år av den totale driftsramma. I høve til dei satsingane som er lagt inn til investeringar i 2015 og målet om å betale ned driftskreditt skulle resultatkravet til Helse Møre og Romsdal vore 60 mill. kroner høgare. Helse Midt Norge har i samråd med Helse Møre og Romsdal vurdert den økonomiske utfordringa for 2015 til å vere såpass høg at dette vanskeleg lar seg gjennomføre med effektivisering i 2015 åleine. Vi viser også til punkt 4 i vedtaket i HMN sak 74/14. Det reduserte resultatkravet løysast gjennom eit kortsiktig lån. Helse Møre og Romsdal får lov å trekkje på driftskreditten i 2015 i staden for å betale ned på denne. På denne måten kan også HMR ha anledning til å investere i medisinteknisk utstyr og mindre bygningsmessige tilpassingar på nivå med dei andre to sjukehusføretaka. Vi kjem tilbake om nivå og behov for investeringar i eige kapittel. Førebelse utrekningar av pensjonskostnadene for 2015 frå KLP viser ei auke på 218,5 mill. kroner eller 200,7 mill. kroner korrigert for pris og lønsvekst. Helse Midt Norge har i rammeføresetnadene lagt inn ein kompensasjon for auka pensjonskostnader for 2015 i høve til aktuaren frå KLP utrekna i juni Auka i pensjonskostnader var berre delvis kompensert i statsbudsjettet. For at dette ikkje skal påverke utfordringsbilete til det einskilde føretak, har ein flytta midlar ut til føretaka med tilsvarande reduksjon i det regionale resultatkravet. Frå og med 1.januar 2015 vil ambulansedrifta integrerast i sjukehusføretaka. Ramma som fordelast ut er lik ramma for 2014, men prisjustert. I tillegg er det kompensert for auka pensjonskostnader. Helse Møre og Romsdal har fått ein auke i ramma på 334,7 mill. kroner knytt til område. Vi kjem tilbake i eige avsnitt under om budsjett for ambulansetenesta og risiko knytt til overførte driftsrammer. Tilskot til barn som pårørande, rusmestringseiningar i fengsel, IPI studien (kreftmedisin), er tilskot som er lagt inn i ramma til helseføretaket, som tidlegare kom som tilskot utanom basisramma. Når det gjeld kreftmedisin er midlane flytta frå basisramma og over til innsatsstyrt finansiering (50%). Ein vil såleis få 50 % av inntektene gjennom DRG-refusjon og reelt forbruk. Takstane for DRG og poliklinikk er ikkje fullt ut kompensert med 3,1% frå 2014 til Dette skuldast mellom anna at ein har teke omsyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma og

245 6 forventa kodeforbetring. Takstane til laboratoria er ikkje priskorrigert for Årsaka til dette er ei forventning om effektivisering innanfor området. Totalt sett har vi kome til at det er ein realnedgang i høve til budsjett 2014 på 19,6 mill. kroner knytt til pris- og lønsvekst innanfor dei aktivitetsbaserte inntektene. Nye forpliktingar i 2015 Utvikling i budsjettrammene for 2015 og driftsunderskot i 2014 tilseier at det ikkje er handlingsrom for å auke tilbodet innanfor andre område enn der det er heilt spesielle tilhøve knytt til lovpålagte oppgåver eller der det er lagt inn ny finansiering i inntektsrammene. Når vi i denne samanheng snakkar om auka kostnader er dette samanlikna med forventa nivå i Vi har til dømes ikkje lagt inn noko på auka kostnader til behandlingshjelpemidlar eller medikament i tabellen under då auka vi har sett i 2014 allereie er teke omsyn til i prognosen for Vi vil likevel leggje til at det er ein risiko for ein ytterlegare auke i 2015 utover den generelle pris- og lønsveksten. Tabellen under viser områder det er naudsynt å ta høgde for i budsjettet for Totalt vil det vere naudsynt å sette av 65 mill. kroner til nye forpliktingar i budsjettet for Auka kostnader Hemit (27.10) Ø-hjelpstilskot kommunane 5500 Nytt TSB tilbod 5500 Nytt økonomi og logistikksystem 3000 Naudnett 2500 Ny AMK sentral i Ålesund (4,4 stillinger) 2500 Auka avskrivingar og leasing Pakkeforløp kreft 3000 Auka utfordringar i klinikkane Sum nye forpliktelser Hemit Avstemt budsjett med HEMIT viser auka IT kostnader på omlag 18 mill. kroner i 2015 i høve til forbruk IKT-handlingsplan viser eit ambisjonsnivå som inneber utskifting av PAS, EPJ og andre EPJ-relaterte system. Utviklingsaktiviteten på desse områda blir trappa ned inntil det føreligg eit vedtak rundt utskifting av systema. I 2015 er det lagt inn same utviklingsbehov som i 2014 for å ivareta myndigheitskrav og andre endringar med tydelege realiserbare gevinstar. For dei andre tenesteområdane er det ei moderat auke i ressursane i Hemit for å ivareta forventa utviklingskapasitet. Dei største aukane for HMR ligg mellom anna i fysisk nettverk, arbeidsflate, økonomisystem, naudmeldeteneste, tilgangar til PACS/RIS med meir. Augeblikkeleg hjelp tilskot I 2014 vil om lag 13 mill. kroner av basisramma til Helse Møre og Romsdal gå med til å finansiere etablering og drift av kommunale tilbod for augeblikkeleg hjelp. For 2015 er utgifta kostnadsrekna til 18, 5 mill. kroner. Konsekvensane av samhandlingsreforma er sentral i utviklinga av helsetenestene og utgjer ein viktig føresetnad i helseføretaket sin utviklingsplan. Eit sentralt mål i reforma er å betre pasientforløpa og å gi helseteneste nærare der pasienten bor. Dette inneber at kommunane får eit større ansvar for behandling av pasientane. Eit viktig verkemiddel er etablering av kommunalt augeblikkeleg hjelp døgntilbod (KAD). Føremålet er at pasientar i målgruppa for tiltaket, ikkje treng å bli innlagde i sjukehus, men kan få behandling i eit kommunalt tilbod. Ordninga blir finansiert av midlar frå Helsedirektoratet og helseføretaket. Til no er det 16 av dei 36 kommunane i fylket som har etablert eit slikt tilbod. Molde kommune planlegg start av sitt KAD tilbod 1. desember i år. Eide, Sykkylven og Sande kommune er so langt dei kommunane som har kjende planar om oppstart i Ålesund kommune planlegg eit KAD-tilbod saman med åtte kommunar i regionen. Målet er å starte opp det interkommunale KAD-tilbodet i Dei sentrale myndigheiter har som intensjon at

246 7 ordninga med KAD-tilbod i alle kommunar skal vere lovpålagt frå 1.januar Dei kommunane som først planlegg eit tilbod i 2016 utgjer 41,5% av liggedøgna knytt til KAD-tilbodet i fylket. Helseføretaket kan rekne med ei auke i forpliktingane på 12,7 mill. kroner i 2016 utover nivået som er teke høgde for i TSB Helse Møre og Romsdal fekk i mill. kroner til å etablerer eit tilbod av fleksiplassar som skal vere knytt til poliklinikk, ambulant verksemd og dagtilbod innanfor TSB. Midlane har i 2014 mellom anna vore nytta til ombyggingar for å legge til rette for det nye rusbehandlingstilbodet ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Kristiansund. I oktober blei det nye tilbodet opna. Det nye dagbehandlingstilbodet med mogelegheit for innlegging, inkluderer både individualbehandling og gruppebehandling. Knytt til tilbodet på dag er det etablert ein 5-døgnspost med 6 senger, for pasientar som tek del i dagbehandling og som er vurdert å ha nytte av døgnplass i samband med behandlinga. Dette er eit tilbod som over tid har vorte utvikla i samarbeid med kommunar, brukarar, NAV og ulike andre aktørar. Heilårskostnad knytt til tilbodet er kostnadsrekna til 9,4 mill. kroner. Det er i budsjettet også teke høgde for ei auke i Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling knytt til to nye legestillingar. Total er det lagt inn ei auke frå 2014 til 2015 på 5,5 mill. kroner knytt til etablering av nytt rustilbod. Ny økonomi- og logistikkløysing Helse Midt-Norge har vedteke å implementere ei integrert logistikk- og økonomiløysing i føretaka. Løysninga skal dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk. Prosessane skal standardiserast på tvers av alle føretaka, og det skal etablerast ei felles forvaltning av nytt system. Ei suksessfull innføring vil krevje gode førebuingar av organisasjonen i forkant av at innføringa tek til. Det er difor naudsynt å etablere lokale innføringsprosjekt i føretaka. Dei lokale innføringsprosjekta skal sikre ei vellykka implementering og idriftsetting av LØ-systema i eige Føretak, samt bidra til at systema blir teke i bruk på ein måte som er optimal og kostnadseffektiv for heile Helse Midt-Norge. Vidare skal dei lokale innføringsprosjekta avdekkje og løyse problemstillingar, koordinere og planleggje aktiviteter som er naudsynt før ein startar opp det nye logistikk- og økonomisystemet. Første idriftsetting av ny løysning er planlagt til hausten 2015, der det planleggast å starte med Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Midt-Norge RHF og Hemit. Helse Møre og Romsdal skal på lufta med nytt system hausten For 2015 er det naudsynt å sette av 3 mill. kroner til dette arbeidet. Ny AMK-sentral og naudnett Styret i Helse Midt Norge vedtok i vår at det skulle vere ein AMK-sentral i Møre og Romsdal, lokalisert i Ålesund. Som konsekvens av innføring av nytt naudnett, blei det også vedteke å byggje ny AMK sentral i Ålesund til 40 mill. kroner. Bygget står no ferdig og felles AMK sentral vil vere i drift frå januar Ny AMK sentral vil vere bemanna etter same bemanningsfaktor som tilsvarande sentral ved St. Olavs Hospital. Avdelinga blir difor tilført 7,4 stillingar. 3 av desse stillingane blir overført frå ambulanseføretaket og er i dag nytta ved AMK Molde. Netto kostnadsauke er 2,5 mill. kroner. Det er også forventa ei auke i kostnadene knytt til nytt naudnett på minimum 2,5 mill. kroner. Avskrivingar og leasing Det har frå tidlegare år vorte eit etterslep på ei rekkje investeringsprosjekt. Desse har i 2014 blitt sluttført. Dette vil medføre auka avskrivingskostnadar i 2015 utover nivået i Vi kan her mellom anna nemne ny dagkirurgi, ny AMK sentral, ny strålebunkers, CT og MR maskin i Ålesund. Ny intensivavdeling, brann og inneklima og MR i Molde. Nye autoklaver og overvaking i Kristiansund. I tillegg er det leasing og investering av ei rekkje mindre utstyr som har stått i fare for å bryte saman. Samla kostnadsnivå til desse to områda er rekna til å liggje 10 mill. kroner over nivået i Pakkeforløp for kreftpasientar På oppdrag frå Helsedepartementet har Helsedirektoratet utarbeidd 29 pakkeforløp og diagnoserettleiarar for kreft etter dansk modell. Departementet har i brev til RHF-ane slått fast at dei

247 første fire pakkeforløpa skal implementerast frå Dette er pakkeforløp for brystkreft, prostatakreft, tjukk- og endetarmskreft og lungekreft. 8 Konkret om oppdraget : Etablere forløpskoordinatorar i alle sjukehus som utgreiar og behandlar kreftpasientar, og gje desse naudsynte fullmakter slik at forløpstida kan overhaldast. Forløpskoordinatorane må vere på plass før pakkeforløpa blir innført frå januar Sikre utgreiing- og behandlingskapasitet i helseføretaka innan januar Sikre ein organisasjons- og leiarstruktur i helseføretaka som sørgjer for naudsynt samarbeid internt i det enkelte helseføretak, mellom ulike helseføretak og mellom helseføretak og fastlegane. Departementet vil følgje dette opp i oppdragsdokumentet for Det mest konkrete i budsjettsamanheng er kravet om å tilsetje forløpskoordinatorar. Det er oppgitt eit behov for 2 stillingar per innbyggarar. Det vil i praksis seie 5 stillingar i HMR. Dette kan vere lege, sjukepleiar eller kontormedarbeidar. Det mest hensiktsmessige er å ta utgangspunkt i at dette skal vere sjukepleiarstillingar. Vi har i utfordringsbilete lagt inn 3 mill. kroner i kostnad til forløpskoordinatorar. Auka utfordringar i klinikkane Gjennom budsjettarbeidet har det kome fram ein del utfordringar internt i den enkelte klinikk som er summert i utfordringsbilete. Desse er nærare omtalt i vedlegget der den enkelte klinikk er omtalt. Total summerer dette seg til ca. 15 mill. kroner. Klinikk for prehospitale tenester Som kjent overtek helseføretaka ansvaret for ambulansedrifta frå Ambulanse Midt-Norge HF 1. januar I sak 74/2014 vart ramma fordelt mellom helseføretaka og felles støttefunksjonen for ambulansetenesta (2%). Ramma for 2015 tilsvarer priskorrigert ramme i 2014, samt auke på 25 mill. kroner knytt til auka pensjonskostnader i Fordeling av ramme mellom helseføretaka er i stor grad basert på fordelingsnøkkelen frå 2012 korrigert for pensjonskostnader, der Helse Møre og Romsdal fekk ei ramme til ambulansedrift på 334,7 mill. kroner for Vi har hatt ein gjennomgang av budsjettsituasjonen saman med avdeling Møre og Romsdal i ambulanseføretaket. Avdeling Møre og Romsdal styrer mot ei negativ prognose på 13,5 mill. kroner i høve budsjett Den desidert største utfordringa er knytt til vakante stillingar, noko som resulterer i svært stort omfang av overtidsarbeid. Dersom ein ikkje lukkast i å rekruttere fast tilsette, er dette ein situasjon det er vanskeleg å gjere noko med. Klinikken vil og få høgare kostnader knytt til eksterne leigekontraktar i 2015 samanlikna med Dersom ein tek utgangspunkt i prognosen for avdelinga i 2014, og gjer korrigeringar knytt til pensjonskostnader samt reduserer ramma med 2 mill. kroner knytt til stabsfunksjonar slik det er gjort greie for seinare i saken, har klinikken ei uløyst utfordring pr. i dag på om lag 6 mill. kroner i høve tildelt ramme for Vi vurderer det difor som ein reel risiko at tildelt ramme ikkje er tilstrekkeleg for å drifte området i Dette er ikkje teke inn i utfordringsbilete over. Utviklingsplan Arbeidet med utviklingsplanen for HMR HF vart vedteken i desember På dette grunnlaget vedtok ein oppstart av tidlegfasa for Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal i februar Første fasa i tidlegfasa er idéfasa som skal vedtakast i desember Her skal tomteval, innhald av medisinske funksjonar og førebels areal og økonomiske storleikar bli styrehandsama og gitt som tilråding til HMN. Helse Midt Norge RHF har løyvd 15 mill. kroner til arbeidet i 2014, og vidarefører dette for Med vedtak om idéfasa i desember 2014, kan ein gå vidare inn i konseptfasa. Ei full konseptfase med hovudfunksjonsprogram, øvrig programmering og skisseprosjekt er stipulert til om lag 30 mill.

248 9 kroner. Konseptfasa vil i gjeldande tidsplan vare i 2015 og noko inni Det er difor naudsynt at ein får tilført 15 mill. kroner frå HMN også i Frå og med forprosjektet kan ein etter reglane utgiftsføre prosjektkostnadene som del av sjukehusinvesteringa. Det er såleis ikkje lagt inn noko auke til prosjektet i Økonomisk status pr. 31. oktober 2014 Helse Møre og Romsdal har ved utgangen av oktober eit økonomisk resultat som viser eit rekneskapsmessig underskot på 6,7 mill. kroner. Måler vi resultatet mot budsjett får vi eit negativt avvik på 69,4 mill. kroner. Resultatet i oktober månad viser ein svært positiv utvikling i høve til tidlegare månader med eit positivt budsjettavvik på 0,5 mill. kroner. Med utgangspunkt i den økonomiske utviklinga i oktober og ein del prosjektinntekter som framleis ikkje er inntektsført, reduserer vi prognosen for 2014 frå -12,9 mill. kroner til 7,75 mill. kroner. Målt i høve til resultatkravet for 2014 viser prognosen eit negativt avvik på 75 mill. kroner, mot eit negativt avvik på 80,2 mill. kroner i førre periode. Tabellen under viser avvik mot budsjett pr. månad i Som ein ser av grafen har det vert ein positiv utvikling i resultatet den einskilde månad med unntak av juni. Utvikling i resultat kan tyde på at det er ei meir positiv inngangshastigheit inn i 2015 enn inn i I tråd med forventningane og tidlegare signal viser lønskostnadene balanse ved utgangen av oktober. Den positive utviklinga i resultatet har også samanheng med nivå på dei pasientrelaterte inntektene. Allereie etter tre månader i år hadde vi eit avvik i dei pasientrelaterte inntektene på -15,1 mill. kroner. Ved utgangen av oktober var avviket -11 mill. kroner. Oktober månad viste meirinntekter åleine på 5,5 mill. kroner i dei pasientrelaterte inntektene. Avviket pr. klinikk er svært varierande. Dette er også ei utfordring i budsjettarbeidet. Oppsummering av utfordringsbilete Tabellen under viser ei oppsummering av utfordringsbilete for Summen av auka ramme for 2015, nye forpliktingar for 2015 og prognose 2015, viser den totale budsjettutfordringa for 2015 i høve til Økonomisk risiko knytt til integrering av ambulanseføretaket er ikkje teke med i den totale budsjettutfordringa. Dei ulike elementa i utfordringsbilete kan oppsummerast slik:

249 10 Auka ramme inntektsfordeling Nye forplikltingar Prognose Vurdering av den økonomiske situasjonen i klinikkane Den einskilde klinikk har ulike utfordringar når det gjeld budsjett Ved utgangen av oktober ser den rekneskapsmessige situasjonen slik ut og det er sett førebelse overskotskrav eller lette i kravet til den enkelte klinikk: Avvik budsjett pr Avvik Budsjett Oversk (-)/ undersk(+) (D01) stab og fellesavdelinger (D017) Klinikk for drift og eiendom (D02) Klinikk for kirurgi Ålesund (D03) Klinikk for kirurgi Volda (D04) Klinikk for kirurgi Molde (D05) Klinikk for kirurgi Kristiansund (D06) Klinikk for medisin (D07) Kvinneklinikken (D08) Klinikk for diagnostikk (D10) Klinikk for barn og unge (D11) Klinikk for rehabilitering (D12) Klinikk for psykisk helsevern (D13) Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling SUM Som ein kan sjå av tabellen er det overskot på stabs- og fellesavdelingar, klinikk for drift og eigedom og klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling. Resten av klinikkane har eit underskot ved utgangen av oktober Administrerande direktør har vurdert det som vanskeleg å gå i balanse for enkelte klinikkar med dei rammetilhøva dei har i Det er difor sett overskots/ underskotskrav til einskilde klinikkar. Klinikkane har arbeidd ut frå desse førebelse rammene. Som ein kan sjå av tabellen over, er summen av det førebelse kravet eit samla underskot på 15,5 mill. kroner i høve til budsjettrammene for Ein er dermed ikkje i hamn med dei budsjettrammene som er gjeve ut til klinikkane og stab. Nye interne utfordringar i klinikkane på 15 mill. kroner er føresett at ein må løyse innanfor dei rammene som førebels er tildelt. Naudsynte tiltak utover førebelse tildelte rammar til klinikkane, stab og fellesavdelingar kan oppsummerast slik. Auka ramme inntektsfordeling Førebels ramme til klinikkane, stab og fellesavdelingar i høve til Nye forpliktingar Interne forpliktingar i klinikkane (ligg innanfor tildelt ramme) Restutfordring ikkje fordelt Som ein kan sjå av tabellen over ligg det igjen ei uløyst utfordring på 39,8 mill. kroner utover dei krava som allereie er stilt til klinikkane.

250 Tiltak for å kome i balanse 11 Klinikkane jobbar med ei rekkje tiltak for å kome i balanse. Tabellen under viser ei oppsummering på hovudpost over inntekt/ kostnadsområde det jobbast med for å kome i balanse. I tillegg har klinikkane nokre interne utfordringar som aukar utfordringsbilete i 2015 utover den prognosen som er skissert for Totalt har klinikkane summert nye utfordringar i 2015 til 15 mill. kroner. Ekstra utfordringar er presentert som ei eige line i det totale utfordringsbilete for føretaket. Utfordringsbilete 2015 Auka inntekter Reduserte Reduserte varekostnader lønskostnader Andre tiltak Gjenståande utfordring Klinikk for kirurgi Ålesund Klinikk for kirurgi Volda Klinikk for kirurgi Molde Klinikk for kirurgi Kristiansund Klinikk for medisin Kvinneklinikken Klinikk for diagnostikk Klinikk for barn og unge Klinikk for rehabilitering Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling Klinikk for prehospitale tenester - - SUM Som ein kan sjå av tabellen over manglar det framleis tiltak i klinikkane for 9,5 mill. kroner i høve til dei førebelse rammene klinikkane har fått. Det har også vore jobba med fleire fellestiltak for å sikre ytterlegare innsparing utover det som er lagt i resultatkravet til klinikkane. Sengereduksjon som følgje av forbetringstiltak Administrerande direktør viser til styresakene 2014/42 og 2014/63 der det vert orientert om arbeidet som er igong i klinikkane for å sikre god kvalitet på tenestene kombinert med effektivisering. Desse tiltaka inneber betre pasient- og behandlingsforløp inkludert reduserte liggetider, dreiing av meir aktivitet over frå døgnopphald til dagbehandling og poliklinikk, overgang frå døgnopphald på sengepostar til pasienthotell og reduksjon av talet på utskrivingsklare pasientar. Arbeidet i klinikkane for å oppnå dei ovannemnde driftsomleggingane, har resultert i konkrete planar for sengereduksjon ved Kristiansund, Molde og Ålesund sjukehus. Slik sengereduksjon samsvarar godt med «benchmarking» som viser at Helse Møre og Romsdal har eit potensiale for omlegging av drifta. Den planlagde sengereduksjonen fordeler seg slik: Kristiansund sjukehus - 4 senger Molde sjukehus 19 senger Ålesund sjukehus 21 senger Samla framlegg til sengereduksjon i somatikken er 44 senger. Framlegget til sengereduksjon ved dei tre sjukehusa gjeld alle dei somatiske klinikkane. Ved Molde og Ålesund sjukehus har ein arbeidd for at sengetalsreduksjonen vart samorda og koordinet slik at reduksjonen ikkje skjer ved stenging av enkeltsenger i sengepostar. Dette for å unngå små ressurskrevjande og ineffektive sengepostar. Eigne arbeidsgrupper har utarbeidd framlegg til slik samordning og omorganisering av sengepostar ved desse to sjukehusa. Framlegga inneber reduksjon av ein sengepost ved kvart sjukehus.

251 12 Gjennomføring av framlegget til omstrukturering av sengepostar og avvikling av ein sengepost ved Molde og Ålesund sjukehus er utfordrande. I Ålesund er det ein føresetnad at omlegginga vert kombinert med heving av aldersgrensa på barne- og ungdomsavdelinga frå år og at ein etablerer ei ortogeriatrisk eining. Det er også behov for å utgreie observasjonssenger ved sjukehuset. Ved Molde sjukehus må ein etablere pasienthotellsenger (i ledige lokale etter medisinsk overvaking) og felles dageining for medisinsk og nevrologisk avdeling samlokalisert med nevrologisk sengepost. Framlegga til omorganisering av sengepostar og sengereduksjon ved Molde og Ålesund sjukehus er ROS-analyserte. I ROS-analysane kom det fram fleire forhold som har skapt bekymringar både i leiargruppa og i fagmiljøa. I høve til totaliteten i prosjekta vurderer ein samla risiko som stor for at det kan oppstå driftssituasjonar som gjer det vanskeleg å oppretthalde fagleg forsvarleg drift. Dette er i hovudsak knytt til at kompetanse vil forsvinne og at resultatet kan verte lågare aktivitet. I tillegg inneber bygningsmessige tilhøve at ein også får mindre tal einerom og mindre fleksibilitet i bruken av senger og areal. Dette vil kunne gi store utfordringar i samband med stort pasienttilstrøyming og i periodar med epidemiar. ROS-analysane ligg som vedlegg. Sengereduksjonen er eit viktig prosjekt både som forbetringsarbeid i tråd med strategi 2020 og for å realisere budsjettføresetnadane for Med bakgrunn i ROS-analysane og utfordringane ein vil ha i å iverksetje kompenserande tiltak i samband med forslag om reduksjon av ein sengepost ved kvart av dei to sjukehusa. Med bakgrunn i dette vert det no opp til klinikkane om ein finn det forsvarleg å omorganisere sengepostane og redusere ein sengepost ved Molde og Ålesund sjukehus, eller ein vel å realisere sengetalsreduksjonen ved uttak på fleire sengepostar. Administrerande direktør står fast ved at ein samla skal redusere med 44 somatiske senger etter same fordeling som gitt ovanfor. Ein sengereduksjon på 44 senger inneber ei nedbemanning. Det eksakte talet på reduksjon i tal tilsette er førebels ikkje klart. God dialog med tilsette og involvering av tillitsvalde og vernetenesta i det vidare arbeidet, er avgjerande. Gjeldande retningsliner for omstilling og nedbemanning må nyttast, og Helse Midt-Norge sin omstillingsavtale skal følgjast. Målsettinga er at driftsomleggingane og sengereduksjonen skal iverksetjast seinast 1. mars Forventa kostnadsreduksjon knytt til prosjekta er ein heilårseffekt på 30 mill. kroner. Utover det som allereie ligg i noverande resultatkrav til klinikkane for 2015 er det ei målsetting at det skal hentast ut ytterlegare 10 mill. kroner i Stengings- og lavaktivitetsperiodar 2015 Helseføretaket har i alle år hatt eigne planar for ferieavviklinga. Dette inneber koordinert stenging og planlagt lavaktivitet ved kliniske avdelingar og seksjonar på det einskilde sjukehus, og på tvers av sjukehusa og institusjonane. Også rehabiliteringsinstitusjonane og DPS er omfatta av ordninga. Hensikta er best mogleg samordning av ferieavviklinga og god årsplanlegging som sikrar stabil drift resten av året, og reduserer behovet for ferievikarar og overtid/ekstrahjelp. For 2015 er ordninga med stenging og lavaktivitet i samband med ferieavviklinga, jul/nyttår og påske i hovudsak vidareført frå Den største endringa inneber at ein med bakgrunn i evalueringa av 2014, ikkje stenger Molde DPS (Knausen) sommaren Det er ikkje kalkulert med ytterlegare innsparingar på dette tiltaket i 2015 Bortfall av spisepause i arbeidstida Leiargruppa i Helse Møre og Romsdal har vedteke at alle einingar skal ordne arbeidet slik at spisepause som full fritid kan bli gjennomført som hovudprinsipp. Alle medarbeidarar i HMR skal på dagtid frå og med måndag til og med fredag ha krav på ein halv times kvilepause ekskl. arbeidstida, dvs. ubetalt spisepause.

252 13 Det vil likevel vere noen få unntak; 1. Andre ordningar avtalt i overeinskomst mellom HMR og ein arbeidstakarorganisasjon. 2. Tilsette med tilsettingsforhold som er verksemdoverdrege frå fylkeskommunen i Tilsette som har avvikande ordning avtalt i individuell arbeidsavtale. 4. Når arbeidet sin art er slik at krava i Arbeidsmiljøloven 10-9 ikkje kan oppfyllast. Spisepausar skal vere reell fritid. Dette inneber at dei tilsette kan forlate arbeidsplassen eller skal avvikle pausa på tilfredsstillande pauserom/kantine på den enkelte arbeidsstad. Arbeidsgjevar har ansvar for å organisere spisepausene. Det skal difor på alle einingar lagast ein plan for når spisepausa skal avviklast. Eksempelvis mellom kl og kl på dagtid. Pausene kan avviklast til dømes i to eller tre grupper, slik at dei ulike arbeidsplassane ikkje er ubemanna i samband med pauseavviklinga. Bortfall av spisepause vil også ha ein positiv økonomisk effekt. Tiltaket innførast frå 1. januar Det er ei målsetting å redusere kostnadsnivået med 5 mill. kroner på tiltaket. Dette kjem i tillegg til noverande resultatkrav til avdelingane. Overheadkostnader Klinikk for rus og avhengigheit og Klinikk for prehospitale tenester I samband med overføring av rusområdet til Helse Møre og Romsdal vart det lagt inn 1 mill. kroner i overheadkostnader til helseføretaket. Dette er ein del av overskotet til klinikken i dag. Overheadkostnadene er tenkt nytta til administrative kostnader som speglar seg i stabstenestene. Eit døme her kan vere løn- og rekneskapstenester. Denne avsettinga vil bli trekt ut av klinikken og stabsfunksjonane må gje tenester utan tilsvarande styrking i ramma. Tilsvarande problemstilling har vi frå når ambulanseføretaket blir splitta og ført over til sjukehusføretaka. Vi foreslår at 2 mill. kroner blir trekt ut av overført ramme for ambulanseområdet. Også innanfor dette området må direktøren sin stab gje tenester utan tilsvarande styrking i ramma. Totalt vil dette gje 3 mill. kroner til å dekkje utfordringsbilete for 2015 Endring i kostnadsvekter for 2015 Førebelse utrekningar frå Helsedirektoratet viser at endringar i kostnadsvekter for 2015 vil slå positivt ut for Helse Møre og Romsdal. Nytt utrekningsprogram (DRG-grouper) for 2015 er førebels ikkje kome. Det er difor vanskeleg å fastslå den konkrete effekten for HMR av nye kostnadsvekter. So snart denne er på plass vil vi køyre gjennom pasientaktiviteten for 2014 og rekne ut denne med vekter for regelverk for Tal frå Helsedirektoratet viser ei auke på ca 400 DRG-poeng eller om lag 8 mill. kroner. Auka inntekter må også her gå til å dekkje utfordringsbilete. Restutfordring Med dei tiltaka som er skissert over står vi att med omlag 14 mill. kroner som ikkje er fordelt mellom tiltak eller klinikk for Adminstrerande direktør rår til at dette blir fordelt pr. eining som ei ekstra utfordring fordelt etter tal tilsette. Aktivitetskrav 2015 For 2015 er det stilt ein forventning til Helse Møre og Romsdal i høve til aktiviteten ved helseføretaket. I statsbudsjettet for 2015 er det ikkje lenger sett noko øvre tak for aktiviteten. Det er difor ikkje noko i vegen for å ha en høgare aktivitet enn det som ligg i bestillinga so lenge ein kan vise til økonomisk balanse. Vi kjem tilbake til endeleg aktivitetsbudsjett i styresak i januar. Bestilling på tall DRG-poeng viser ei auke på 194 DRG-poeng i høve til bestillinga i Inne i bestillinga ligg allereie auka knytt til overflytting av kreftmedikament til ISF ordninga på 367 DRG poeng. Det er difor ikkje noko reel auke i DRG-poeng i bestillinga i høve til budsjett Mange av

253 14 tiltaka ute i klinikkane går på betre arbeidsprosessar og auka aktivitet. Sjølv om HMR ligg bak i høve til DRG-budsjettet for 2014 vil nok det endelege aktivitetsbudsjettet for 2015 ligge over bestillinga frå HMN. Tabellane under viser bestillinga under dei ulike fagområda. Bestilling somatikk Somatikk DRG-poeng Bestilling DRG-poeng Bestilling DRG-poeng Endring bestilling Prosentvis endring 0,3 % Bestilling psykisk helsevern barn og unge Barn og unge PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet prog PH-aktivitet forventet Prosentvis endring ,0 % Bestilling psykisk helsevern vaksne Vaksne PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet prog PH-aktivitet forventet Prosentvis endring ,2 % Bestilling TSB Møre og Romsdal HF Bestilling 2014 Forventing 2015 %-endring Antall utskrivninger % Antall oppholdsdøgn % Antall v-konstultasjoner % TSB-aktivitet % Investeringar Helse Møre og Romsdal vil få vedteke sine investeringsrammer gjennom vedtak i styresak om endeleg resultat- og investeringsbudsjett 2015 som leggjast fram for styret i Helse Midt Norge RHF 6. februar Det er likevel slik at delar av investeringsramma for 2015 er stadfesta gjennom det resultatkravet som er gjeve i samband med inntektsfordelingssaka. Tabellen undre viser resultatkravet for Helse Møre og Romsdal for HMR Resultatkrav Krav knytt til investeringar Endring i driftskreditt Korreksjon for førebelse pensjonskost Helse Møre og Romsdal har fått eit resultatkrav på 76,6 mill. kroner for I tillegg har føretaket fått høve til å trekkje 25,2 mill. kroner på driftskreditten for å sikre eit investeringsnivå på høgde med dei andre sjukehusføretaka i Helse Midt Norge. Korreksjonen for førebelse pensjonskostnader skuldast at vi gjennom basisramma har fått tilfør 1,8 mill. kroner meir til føremålet enn kva realauka til pensjonskostnader er rekna til.

254 15 Det er dermed sett av 100 mill. kroner til investeringar for I tillegg vil det kome regionale investeringsmidlar som til dømes brann- og inneklimatiltak ved Lundavang. Dette vil ikkje vere klart før i februarsaka til styret i Helse Midt Norge. Den totale investeringspotten skal disponerast både til HMS, bygg, MTU og basisutstyr. Under har vi omtalt utfordringar på investeringar innanfor einskilde områder. Medisinteknisk utstyr Det har tidlegare vore signalisert at behovet for medisinteknisk utstyr er høgt. I 2014 har det hovudsakeleg blitt investert i utstyr knytt til samanbrot og utstyr der det har vore løyvd midlar frå tidlegare år(etterslep). Alle klinikkane har meldt inn behov for naudsynt medisinteknisk utstyr for Denne lista summerer seg til 137 mill. kroner. Ved investeringar i nytt og stadig meir avansert medisinsk teknisk utstyr, oppstår det behov for ombygging/tilpassing/utviding av eksisterande lokale og gjerne også anna infrastruktur som straum, vatn/avløp, ventilasjon, kjøling mv. Kostnadene ved slike tilpassingar varierer svært mykje, alt frå nokre til mange millionar kroner. Som døme kan ein nemne at ombygging for ny MR ved Ålesund sjukehus er kostnadsrekna til 7 mill. kroner medan sjølve maskinen har ei kostnadsramme på kr 10,0 mill. I 2015 vil behovet for investeringar innanfor nemnde kategori vere på om lag kr 15,0 mill. Kritisk infrastruktur/beredskap Med kritisk infrastruktur meiner ein mellom anna straumforsyning under dette også naudstraum, kommunikasjonssystem som tekniske anlegg, brannsentral, SD-anlegg, sjukesignalanlegg, personsøkjarsystem, nye telefonsentralar mv. Ei mellombels oversikt viser eit investeringsbehov innanfor desse områda på minimum 20 mill. kroner. Kostnadsoverslaga er ikkje detaljerte og det vil vere behov for å prosjektere dei ulike tiltaka før nøyaktige kalkylar kan utarbeidast. HMS-tiltak bygg Helse Møre og Romsdal HF har som dei fleste andre offentlege instansar, store etterslep på vedlikehald av eksisterande bygg og anlegg. Manglande vedlikehald gir over tid dårlege og til dels nokre helseskadelege forhold for våre tilsette. I rammene gitt til helseføretaket frå Helse Midt-Norge RHF, er det årleg løyvd midlar til HMS-tiltak bygg. Som følgje av vår økonomiske situasjon har det likevel ikkje vore mogleg å investere i nemnde tiltak i Fleire tiltak er likevel gjennomført i år der ekstraordinære budsjettmidlar til vedlikehald har vore nytta som finansieringskjelde. Det er nokre tiltak som går igjen i rapportane frå klinikkane; utbetring av ventilasjonsanlegg, tiltak for å redusere temperatur, varsel om og utbetring av fuktskadar, varsel om sopp og råte som konsekvens av gamle fuktskadar, reduksjon av støy i arbeidslokale frå nødvendig utstyr, innkjøp av nye elektriske pasientsenger og pasientheisar for å unngå belastningsskadar, vern mot smitte ved utbetring og oppretting av nye isolat og sputumrom, etablering av skalsikring for å hindre at uvedkomande får tilgang til sjukehusa, etablering av vekterteneste for å skape trygge arbeidsforhold for våre tilsette særleg i akuttmottaka. Også behov for meir areal er meldt inn som HMS-tiltak da lokale for mange klinikkar/avdelingar/seksjonar er for små til å få organisert arbeidet på ein god måte. Investeringsbehova er mellombels stipulert til mange titals millionar kroner. Det vil også her vere behov for å detaljprosjektere dei ulike tiltaka før kalkylar blir utarbeidd. Nokre av tiltaka som er meldt inn hausten 2014 ligg i gråsona mellom HMS-tiltak for våre tilsette og tiltak knytt til pasientsikkerheit.

255 16 Ombygging av eksisterande areal Pasientbehandlinga er i stadig endring og dette gir behov for meir fleksible lokale. Det vil i 2015 bli arbeidd aktivt med arealdisponeringa ved sjukehusa for å få ei mest mogleg fleksibel og effektiv bruk av lokala. I tillegg til større grad av fleksibel bruk av lokala, kjem nye krav og standardar særleg til definerte lokale, t.d. sterilsentral og isolat. Ombyggingar er ofte svært omfattande og spesielt vanskeleg å budsjettere som følgje av uføresette forhold knytt til kapasitet og slitasje på infrastrukturanlegga. Ut frå dei tiltaka som vi no kjenner til, vil det vere behov for ei investeringsramme i 2015 på om lag 30 mill. kroner Etablering av parkeringsplassar både for pasientar og tilsette Behovet for parkeringsplassar er langt større enn talet plassar som er etablert. Det er innført betalingsordning for parkering ved sjukehusa i Kristiansund, Molde og Ålesund - eksterne selskap handterer betalingsordning på vegne av helseføretaket. Særleg ved Volda sjukehus der det heller ikkje er etablert betalingsordning for parkeringa, er mangel på parkeringsplassar kritisk for pasientbehandlinga. Pasientar kjem svært ofte for seint til avtalt time noko som medfører redusert inntekt for dei aktuelle avdelingane/klinikkane. Det er utarbeidd kostnadsoverslag for fleire ulike alternative løysningar i Volda. Kostnadane varierer mellom nokre opp til 12,0 mill. kroner. Sistnemnde sum er knytt til eige parkeringshus. Ved Ålesund sjukehus ligg det også planlagt parkeringshus på eige område slik at kapasiteten til kan aukast. Kostnadane er i rekna ut i detalj, men basert på kostnadsoverslaget i Volda vil eit parkeringshus koste om lag mill. kroner. Investeringskostnadane kan finansierast gjennom betaling frå dei tilsette med tildelt parkeringsplass. Det er i dag berre tilsette ved sjukehuset i Ålesund som betaler for å nytte opparbeidde parkeringsplassar og tildeling av p-plassar skjer etter etablerte reglar. Tilsvarande ordningar må vurderast ved dei andre sjukehusa i helseføretaket. Betalinga skal nyttast til drift og utvikling av parkeringstilbodet for tilsette. Basisutstyr Basisutstyr kan definerast som alt utstyr med unntak av MTU. Innanfor denne «samleposten» ligg m.a. pasientsenger, pasientheisar, bekkenspylerar, utstyr til kjøkken og kantine, inventar til fellesområde som venterom og garderobar, vaskemaskinar, badekar mv. Dei siste åra har helseføretaket kjøpt inn t.d. pasientsenger for om lag kr 5,0 mill. og behovet for ytterlegare investeringar er enno stort ved alle dei fire sjukehusa. Med bakgrunn i allereie innmeldte behov for basisutstyr, vil «øyremerka» investeringsmidlar på 7-10 mill. kroner i 2015 vere eit steg i riktig retning for å få løyst utfordringane innanfor dette området. Behov for meir areal/nybygg og eventuelt kjøp av bygg Ved Ålesund sjukehus blei det for nokre år sidan etablert kommunal legevakt og overgrepsmottak i eit eige tilbygg. Helseføretaket har i den seinare tid fått høve til å kjøpe bygget frå Ålesund kommune da deira funksjonar i bygget vil bli flytta til Åse sjukeheim etter ombygging og rehabilitering, truleg i løpet av første halvår Kjøpesum er ikkje avklart. Også bygget aust for administrasjonsbygget i Ålesund kan vere aktuelt å kjøpe mellom anna for å sikre at tilstrekkeleg areala i sjukehuset blir nytta til direkte pasientbehandling og at anna aktivitet dermed kan flytte ut av sjukehuset. Dersom det ikkje er mogleg å kjøpe eksisterande bygg som supplement til sjukehusbygga, vil det vere aktuelt å planleggje eigne tilbygg/påbygg ved dei ulike sjukehusa. Det er førebels ikkje lagt fram konkrete tiltak for slike investeringar. I samband med implementering av ambulanseføretaket, er det avdekt behov for nye lokale til sjukehusnære ambulansestasjonar i Kristiansund, Molde og Ålesund. Kostnadsoverslaga i Kristiansund og Molde viser eit investeringsbehov på om lag 10 mill. kroner. I Ålesund kan det vere aktuelt med oppføring av eige bygg til ambulansestasjonen utan at kostnadane ved ei slik investering

256 er synleggjort. Investering i 2015 ved Ålesund sjukehus vil likevel ikkje vere aktuelt. I Volda er ambulansestasjonen etablert i modulbygg på sjukehuset. Helseføretaket eig modulane. Her er det nokre utfordringar knytt til kontorlokale og garderobeforhold spesielt som må finne si løysning. Helseføretaket vil i 2015 ha relativt store kostnadar knytt til ekstern leige av lokale til ambulansestasjonane i Kristiansund, Molde og Ålesund. 17 Avslutning Budsjettet for 2015 byggjer på føresetnadene rundt gode pasientforløp og arbeidsprosessar. Tal frå Samdata viser at det framleis er potensiale i Helse Møre og Romsdal for å dreie meir aktivitet frå døgn til dag og reduksjon i talet på senger. Hovudtiltaka i budsjettet bygger difor på å auka inntekter gjennom meir effektiv utnytting av dagens kapasitet og reduksjon i stillingar gjennom sengereduksjon. Det vil bli jobba vidare med å finne tiltak for restutfordringa som står igjen på klinikkane og for å sikre ein god prosess knytt til sengereduksjon. Endeleg budsjett for 2015 vil bli lagt fram for styret i januar.

257 Risiko- og sårbarhetsanalyse av reduksjon av døgnplasser ved Molde sykehus Innledning Den økonomiske situasjonen i HMR HF krever kostnadsreduserende tiltak i hele organisasjonen Klinikkene har fått i oppdrag av adm.dir å redusere sengetallet ved sjukehuset i Ålesund og sykehuset i Molde Som følgje av diskusjonen vår i sist leiarmøte, der vi ikkje klarte å kome fram til eintydige konklusjonar knytt til sengetalsreduksjon, set eg ned to arbeidsgrupper som skal lage eit forslag til ompakking av sengepostane ved Molde og Ålesund sjukehus. Helge Ristesund vil leie ompakkingsprosjektet i Molde, medan Fredrik Møller-Christensen vil leie arbeide i Ålesund. Desse to vil ha mine fullmakter til å drive fram arbeide mot ein konklusjon. Målsettinga er klar -det skal reduserast med ein sengepost ved kvart av sjukehusa. Totalt skal vi oppnå ein sengereduksjon på 50 senger, der utgangspunktet er 25/25 senger ved kvart sjukehus. Det skal reduserast med samla 30 kirurgiske senger (kirurgi, ortopedi, gyn., ØNH) - 15 ved kvart sjukehus og 20 medisinske senger (medisin og nevrologi). Den nedsatte arbeidsgruppene som har vurdert muligheten i Molde har utarbeidet et notat til adm.dir datert Det ble som et ledd i prosessen besluttet å gjøre en RoS-analyse av forslaget slik det framkommer i notatet. RoS-analyseprosessen er gjennomført med svært kort innkallingstid, 3 timers RoSanalysemøte og kort tid for verifisering og etterarbeid. Rapporten vil allikevel omfatte de risikoområder som analysegruppen har pekt på i møtet og gjennom innspill under etterarbeidsfasen Analysen er gjort med utgangspunkt i prinsippene i NS 5814:2008. Tall i parentes er relatert til standarden. Risikoakseptkriterier Risikoakseptkriterier for de kliniske prosessene er gitt i lover, forskrift, kliniske retningslinjer og veiledere for utøvelse av spesialisthelsetjenester. Risikoakseptkriterier for klinikk er gitt i allment akseptert klinisk kunnskap Risikoakseptkriterier for arbeidsmiljø er gitt i lover og forskrift for helse, miljø og sikkerhet og arbeidsavtaler Det refereres til konkrete akseptkrav i teksten der dette har direkte betydning i risikovurderingen. (3.1) Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering

258 Prosjektleder for «ompakking» i Molde sykehus har initiert RoS-analysen. Målsettingen med analysen er å identifisere risiko knyttet til de utarbeidede forslagene til ompakking av sengekapasiteten. Det skal identifiseres risiko for pasientbehandlingen (klinikk, logistikk), arbeidstakerforhold og evt andre forhold som framkommer i analyseprosessen. Det er videre et mål å identifisere risikoreduserende tiltak. Rapportens innhold går tilbake til prosjektets og skal inngå i prosjektets avslutningsfase fram mot endelig innstilling. Rapporten vil følge beslutningsprosessens dokumenter som vedlegg (3.2) Organisering av arbeidet (RoS) Denne konkrete risikovurderingen er initiert av prosjektleder Helge Ristesund. Interessentanalyser er gjort av prosjektet. Det er representanter fra de berørte kliniske avdelinger i analysegruppen. Gruppen representerer ulike nivå i klinikkene, de sentrale profesjonene og oppfattes å ha tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle forhold som blir vurdert. I tillegg er det brukerrepresentant, tillitsvalgte og vernetjenesten Prosessveileder er ansatt i RHFog utlånt til HMR. Prosessveileder representerer ikke ledelsen i noen av organisasjonene. Prosessveiler har deltatt i noen endringsprosesser i HMR i 2014, men har ikke vært involvert i det aktuelle prosjektet. enhet Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Brukarrepresentant Prosessleder Deltakere Anne Kristin Eidem, barnepleier Rigmor Berge Sviggum, seksjonsleder Sonja Blenn, overlege Henrik Erdal, klinikksjef Grete Teigland, avdelingssjef Ann Helen Skare Arild Vassenden Risikovurderingen er gjort i et analysemøte og fulgt opp med supplerende datainnhenting og vurderinger med vekt på å gi et så komplett risikobilde som mulig. (3.3) Valg av metoder og datagrunnlag Risikovurderingene er basert på gjennomgang i semistrukturert dialog (tematisk struktur, med frie innspill). Analysegruppen drøftet problemstillingen basert på deltakernes kunnskap om tjenesten. Datagrunnlaget er innstillingen fra arbeidsgruppen og referanser som framkommer i RoSprosessen

259 (3.4) Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet er de døgnenhetene i Molde sykehus som er vurdert i prosjektet og den kliniske aktiviteten i de aktuelle enhetene Utgangspunktet før ompakking er beskrevet i rapporten datert og er illustrert i fig A Medisin A Kir B Medisin B Kir A Gyn Medisin OVA Barsel Nevrologen «potensial» Medisin Kirurgi Barsel OVA Nevrologi «ordninær» gyn Figur A: begreper i illustrasjonen er identiske med begreper i rapporten

260 Endringsforslaget slik det er beskrevet i rapporten datert er illustrert i fig B Medisin A Felles sengepost kir / med Hotell Kir A Medisin OVA Barsel «Ordinær» gyn Nevrologen Dag medisin/ nevro Medisin Barsel OVA Ø D Kirurgi Nevrologi D Reservert definerte diagnoser Ikkje-kir dag Hotell «ordninær» gyn Figur B: begreper i illustrasjonen er identiske med begreper i rapporten

261 (4) Risikoanalyser (4.1) Identifikasjon av farer* og uønskede hendelser** (4.2) Analyse av årsak og sannsynlighet (4.3) Analyse av konsekvens (4.4) Beskrivelse av risiko vurderes samlet i hvert tematiske kapittel *Begrepet farer relateres i RoS-analysen til mulige negative hendelser **Begrepet uønskede hendelser i RoS-analysen til erfarte negative hendelser 4 A) trangboddhet og pasientmiks Forslaget fra prosjektgruppen legger til grunn at alle berørte klinikker skal redusere sengetallet og frigjøre personellressurser. Gruppen legger samtidig til grunn at sengetallsreduksjon ikke skal skje ved stenging av enkeltsenger i eksisterende sengeenheter fordi det er vanskelig å drive ressurseffektivt i mindre enheter og samtidig frigjøre personalressurser i hht målsettingen. Sengereduksjonen skal i tillegg frigjøre et geografisk samlet areal til pasienthotell med senger i en samlet lokalitet. De senger som bevares skal flyttes sammen til større enheter. Unntaket er nevrologisk avdeling hvor sengereduksjonen skal frigjøre areal til dagbehandling i nevrologi og medisin. Gjennomsnittlig beleggsprosent ved kutt av 6 senger, uten oppgradering av poliklinisk drift og dagbehandling ( se også andre kompenserende mekanismer under), og med samme antall innleggelser som i dag, er beregnet til 96%. Dette innebærer at innebærer høy utnyttelsesgrad av tilgjengelig rom. Det er fortsatt stor behov for sengekapasitet. Henvisningsmengden til sykehuset antas ikke å bli redusert, og behovet for å holde inntektsbringende aktivitet på høyets mulig nivå er fortsatt stort. Det er foreslått tiltak for å redusere liggedøgnbehovet (se senere), men det vil ikke redusere sengebehovet tilsvarende antall senger som blir avviklet eller evt gjøres utilgjengelig av logistikkmessige hensyn (se de to neste faremomentene punkt). Beleggsprosenten antas som følge av dette å være høy Analysegruppen identifiserte følgende fare: Det er fare for at en samlet reduksjon av sengetall og pakking av sengeposter medfører trangboddhet og logistikkutfordringer Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer fleksibel bruk av tilgjengelig areal. Sengerommene vil i hovedsak være flersengsrom. Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer konkret tilgang til rom

262 som kan disponeres som enerom og til pasientkombinasjoner på flersengsrom (ut fra dagens bruk av lokalene er reduksjonen fra 25 enerom til 14 enerom). (Det legges til at det ikke er gjort en endelig egnethetsvurdering av areal til ny dagbehandlingsavdeling, og at det påpekes i analysen det er knyttet noe usikkerhet om den foreslåtte løsningen blir funksjonell ) Sengepostene må ta imot pasienter med stor grad av ulikhet i behov (heretter kalt pasientmiks). Ved kobling av ulike fagfelt inn i samme areal vil det kunne oppstå pasientkombinasjoner med motstridende behov. Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til trangboddhet: Det er fare for at uheldig pasientmiks kan gi faglig redusert kvalitet De uheldige kombinasjonene av behov kan ha medisinskfaglige begrunnelser, pasientdefinert og knyttet til etiske vurderinger. Pasienter kan selv signalisere ha behov for å være alene for eksempel pga livstruende sykdom (for eksempel døende pasienter). Dette poengteres spesielt sterkt av brukerrepresentant i analysegruppen. Sykdommens art kan kreve at pasienter holdes adskilt i egne rom. Dette kan være isolering ved smittsomme sykdommer, isolering av særdeles infeksjonsutsatte pasienter eller behov for å skjerme urolige og forvirrede pasienter. Inngrepenes art kan medføre behov for å holde pasienter adskilt. Pasienter som er særlig utsatt for infeksjoner (for eksempel nyopererte ortopediske pasienter) skal av hensyn til forurensningsfare ikke dele areal med pasienter som utgjør forurensningsfare, for eksempel pasienter med infiserte sår. For gynekologiske pasienter vil som eksempel være faglig-etisk betenkelig å plassere barselkvinner sammen med pasienter som for eksempel har mistet mulighet til å få barn pga av sykdom / abort. Analysegruppen peker på at den generelle utviklingen mot mer dag og poliklinikk medfører at pasienter med innleggelsesbehov i større grad enn tidligere krever spesielle hensyn fordi de er medisinsk sett dårligere. Sjansen for slike uheldige logistikkutfordringer øker som følge av dette. Konsekvensen av trangboddhet i kombinasjon med pasientmiks kan gi redusert kvalitet i tilbudet. Alvorligheten av kvalitetsbrist vil variere etter hvilke problemkombinasjoner som må løses. Analysegruppen peker på at noen kombinasjoner ikke kan gjennomføres uten brudd på det medisinskfaglige forsvarlighetskravet (spesielt relatert til smitteregimer) Konsekvensen av ikke å kunne gjøre tilpasninger til personlige og medisinskfaglige behov kan være svært alvorlig Dagens bygningsmessige standard tilsier at heller ikke i dag er ideelle løsninger. Molde sykehus har kjente utfordringer med får enerom, få rom med egne bad og til dels utdatert infrastruktur. Pasientmiks er også i dag en utfordring fordi pasienter har sammensatte sykdommer som i prinsippet tilhører ulike fagfelt, og mange av de individuelle behovene kan oppstå innenfor samme fagfelt Samtidig kan problemer i større grad løses hvis det er flere rom tilgjengelig pr pasient. Sannsynligheten for at fortetting av pasientarealene gir logistikkmessige utfordringer som påvirker faglig kvalitet vurderes av analysegruppen som stor

263 Avdelingen har etablert ansvars- og prioriteringsmekanismer i alle logistikkprosesser slik at de med størst behov får prioritet til de tilgjengelige muligheter. De fleste uheldige kombinasjoner er kjent for personalet, og kan danne grunnlag for å fatte beslutning før uheldig kombinasjon oppstår. Det kan være behov for å prioritere ned enkeltpasienter for å frigjøre plass (for eksempel sende hjem pasient). Det kan være behov for overflytting av pasienter etc for å redusere risiko. Dette reduserer sannsynligheten for at det oppstår medisinskfaglige uforsvarlige situasjoner. Selv om reduksjonen tilsvarer ledig kapasitet, vil reduksjonen kunne redusere intern fleksibilitet i bruk av plassene og mulighet avdelingen har for å ta unna topper i henvisningsstrømmen. Fortetting av sengepostarealene i kombinasjon med pasientmiks gir høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig kvalitet. Risiko for mediskfaglig uforsvarlige situasjoner er vurdert lav pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Kompenserende mekanismer. Analysegruppen peker på at det er identifisert behov for å gjennomgå behov og muligheter for å seksjonere ressursene (rom, areal) og pasienter innenfor enhetene. Denne vurderingen vil bli gjennomført med målsettingen om å redusere risiko. Uklarhet om resultatet gjør at vurderingen av risiko opprettholdes. Gruppen peker på mulighetene som ligger i etablering av pasienthotell. Hotellet er bemannet døgnet rundt, er nært knyttet til sengepostarealene og kan øke muligheter for gode pasientlogistikk-løsninger. Funksjonalitet øker hvis det etableres mottaksrom i hotellet. Det ble fra gyn spesielt pekt på behov for å etablere undersøkelsesrom og pasientrom for å sikre god logistikk og tilstrekkelig kapasitet Gruppen peker på pågående arbeid med forbedring av pasientforløpene i de ulike fagfeltene. Det pekes spesielt på behovet for å ytterligere øke poliklinikktilbudene. Ved for eksempel å etablere anestesipoliklinikk kan pasienter møte direkte til operasjon. Det kan gi kortere liggetid og mindre press på døgnsenger. Gruppen framholder at den foreslåtte koordinatorrollen er av vesentlig betydning, og at denne vil optimalisere logistikken. Dette kan underbygges med erfaring fra tilsvarende funksjoner som allerede er etablert. Leger i gruppen påpeker at logistikkutfordringene også er utfordring på natt og helg når koordinator ikke er til stede. Det foreslåes å gjennomgå systemer for logistikk (klar myndighetsroller, hjelp til overføringer, bruk av AMK og lignende) som sikrer logistikkstøtte natt og helg. Gruppen poengterer at det vil være lettere å finne gode logistikkløsninger dersom planprosessene er i forkant av sitasjoner. Gruppen peker på behov for å øke legebemanning for å sikre effektive forløp Gruppen peket på at investering i nytt avansert teknologisk diagnostisk utstyr (for eksempel coronar CT) kan gi raskere konklusjoner ved utredning og dermed medvirke til å redusere liggetid. Det vises til positiv erfaring med ekstra MR-kapasitet for nevrologiske pasientforløp.

264 Gruppen påpeker at prosesser som henger sammen må vurderes sammen. Det må vurderes bygningsmessige tiltak utenfor døgnpostene slik at det muliggjør effektiv poliklinikk. Effektiv poliklinikkprosesser antas å avlaste sengeposter. Videre peker gruppen på at de fleste system som berører logistikk må gjennomgås. Det vises til at etablerte systemer for operasjonslogistikk må gjennomgås for å tilpasses ny organisering av sengekapasitet Gruppen pekte på potensialet som ligger i å frigjøre kapasitet fra utskrivningsklare pasienter. Tall fra 2014 viser at det er varierende antall utskrivningsklare pr mnd. For sykehuset tilsvarer denne kapasitetsreserven opp til to senger pr døgn. 4 B) Risiko knyttet til etterspørselstopper Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at fortetting av sengepostene reduserer mulighet for å møte etterspørselstopper Det vil i mange fagfelt være varierende pasientstrømmer. Det kan være sesongvariasjoner, ofte knyttet til influensaperioder. De elektive pasientstrømmer kan til en viss grad styres, men andelen elektive pasienter utgjør om lag 30% av pasientene, og effekten av å styre det elektive løpene er begrenset. Uavhengig av årsak til etterspørselstopper vil konsekvensen av sengereduksjonen være redusert mulighet for å møte toppene. Også i dagens drift er etterspørselstopper et problem Sengereduksjonen slik den er foreslått er i underkant av 20%. Konsekvensen vurderes som stor for at etterspørselstopper vil medføre hardere prioriteringer, og spesielt gå på bekostning av elektiv virksomhet. Sannsynligheten for at en får etterspørselstopper i løpet av året er, basert på erfaring, stor. Det anslåes opp 5-10 topper pr år, med noen færre store topper. Muligheten for å overføre pasienter til annen avdeling, eller annet sykehus er ofte redusert ved sesongvariasjoner fordi også andre enheter/sykehus har de samme utfordringene. Tjenestetilbudets faglige prioriteringsmekanismer gjør at sannsynligheten for at ikke pasienter med størst behov får hjelp er lav Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørselstopper er stor som følge av sengetallreduksjonen Kompenserende mekanismer. Kompenserende mekanismer er knyttet til gode logistikkløsninger og tilsvarer tiltakene i 4A (over) I tillegg er bruk av areal i dagavdelingen i nevrologisk avdeling og i ekstreme perioder omdefinere pasienthotellet til sengepost. Dette gir en mulighet for å sikre forsvarlig tilbud til pasientene

265 Ved etterspørselstopper som ikke rammer andre sykehus kan pasienter overføres til andre sykehus. Mekanismene er intakte. Det vises til erfaring med planlagt overføring også til sykehus i andre helseforetak. 4 C) Risiko knyttet til fristbrudd Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for økt fristbrudd Konsekvensen av en mulig nedsatt kapasitet i elektiv behandling er fristbrudd. I hht til krav fra eier er konsekvensen alvorlig. Sannsynligheten for at fristbrudd oppstår som direkte følge av sengereduksjonen er lav fordi de fleste fristbrudd er knyttet til poliklinikk/dagbehandling. Det påpekes derimot at interne frister som er satt for å følge opp med døgnsengskrevende tiltak (for eksempel operasjon) innenfor pasientforløp kan bli brutt Risiko for fristbrudd ihht styringskrav fra eier vurderes som lav som direkte følge av sengekapasitets-reduksjonen. 4 D) Risiko knyttet til barn i sykehus Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at lovregulerte krav til organisering av barns opphold i sykehus ikke kan etterleves Konsekvensen av trangboddhet gjør at det kan være vanskelig å imøtekomme krav om enerom/ rom med plass til foreldre /barn. Brudd på lov er alvorlig konsekvens Utfordringen med barn er ent daglig utfordring. Sannsynligheten for at en ikke oppfyller de lovregulerte kravene er usikker. I utgangspunktet skiller ikke lovkravene på alder, og alder kan ha stor betydning for hvordan en kan løse logistikken. Personer nært voksen alder har andre behov en mindre barn. Bekymringen i analysegruppen er rettet mot de minste barnas behov for å ha foreldre i samme rom, og at de minste barna ikke skal oppleve å dele rom med andre syke voksne. Det er usikkerheten i gruppen om tolkning av lovkravene. Det ble under møtet innhentet opplysninger om hvilke praksis som er etablert ved barneavdelingen. Uavhengig av juridisk regulering peker analysegruppen på at trangboddhet og pasientmiks slik den er omtalt i 4A vil være det samme for dette særlige pasientbehovet. Risiko vurderes som 4A. (Dette risikoområdet krever en nærmere utsjekking) 4 E) Risiko knyttet til sommerstenging av føde

266 Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at Molde ikke kan ta imot fødende fra Kristiansund når Kristiansund sykehus skal avvike sommerstenging Konsekvensen av at Molde ikke kan ta alle fødende fra Nordmøre og Romsdal 4 uker er at kostnadsgevinst ikke kan tas ut, og at avvikling av ferie i Kristiansund blir ressurskrevende for de ansatte. Analysegruppen peker på at aktiviteten i Molde om sommeren på mange områder er lav (eks dagavdeling) og at det er mulig å finne ledig kapasitet til fødende Sannsynligheten vurderes lav for at en ikke får avviklet sommerstenging i Kristiansund. Risikoen for at en ikke får avviklet sommerstenging av føde i Kristiansund er lav 4 F) Risiko knyttet til kompetanse Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at sykepleiergruppen har for lav kompetanse på mange pasientproblemstillinger i en sengepost med pasientmiks mellom fagspesialiteter Sykepleie i sykehus er blitt spesialisert. Selv om sykepleiere har samme grunnkompetanse påpeker gruppen at behovene for kunnskap og ferdigheter i ulike fagspesialiteter forskjellig. Konsekvensen av ikke å ha tilstrekkelig kunnskap, og det allikevel gjennomføres prosedyrer/observasjoner, kan være alvorlig for pasienten hvis. I tillegg poengterer legegruppen at lavt kompetansenivå medfører tettere oppfølging av lege, og at dette blir et arbeidsbelastningsproblem, spesielt på natt. Det er anslått at opplæringssystemene i Molde er gode og at dette vil bli gjennomført ved sengeomleggingen på lik linje med nytilsettelser. Samtidig peker analysegruppen på at ferdighetsnivået for enkelte prosedyrer krever inntil 2 års erfaring. Selv om en seksjonerer noe vil en måtte behandle pasienter på tvers av egen bakgrunnskompetanse. Utfordringen avtar etter hvert som en får erfaring Sannsynligheten for at pasienter får feil behandling er avhengig av barrierene som bygges inn for å ikke utføre prosedyrer eller konkludere observasjoner uten faglig støtte. Sannsynligheten for at det gir avvik i gjennomføring av behandling er usikker. Det er antatt lavere sannsynlighet for at en utfører prosedyrer en ikke kan enn at en overser observasjoner en ikke vet at en skulle fange opp. Sannsynligheten for at det medfører merarbeid for personell med høyere kompetanse er høy, men det er samtidig et tegn på at personell setter grenser for kompetansenivå. Risiko for at en i en overgangsperiode har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko vurderes som høy

267 Kompenserende mekanismer. Gode opplæringsprogrammer vil redusere risiko. Det foreslåes å starte tidlig, bla snarlig å etablere hospiteringsordning. Programmet må inneholde praktiske øvelser Det påpekes at intensivert opplæring må fortsette ut over selve omleggingsperioden Alle bemanningsplaner må gjennomgås med tanke på ansettelser, og sammensetning av turnus. Det må være tilstrekkelig bemanningsfaktor (pleiefaktor) Prosedyresett og sjekklister må oppgraderes og gjøres tilgjengelig. Økt bemanning er foreslått som virkemiddel for å redusere fare for kvalitetsforringelse. 4 G) Risiko knyttet til utdanning av sykepleiere mfl Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til tilgjengelige praksisplasser f Det er fare for at Molde ikke kan oppfylle behov for praksisplasser for sykepleier og andre med nasjonale krav til praksis i sykehus Pga av sengetallsreduksjonen reduseres praksisplasser. På kort sikt går dette ut over pågående utdanningsløp, mens det på lang sikt har konsekvensen av for ettervekst på alle områder med sykepleierbehov. Det påpekes at også kvalitet vil kunne gå ned når, og spesielt pga av utfordrende plassmangel for studenter Sannsynligheten vurderes høy for at kapasiteten går ned. Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet for sykepleiere og andre med krav til praksis ved sengepost er stor Kompenserende mekanismer. Det foreslåes å etablere praksisplasskoordinator for å bedre gjennomføringen av praksisperiodene. 4 H) Risiko knyttet til HMS Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til HMS Det er fare for at «sengepostpakkingen» kan gi ytterligere dårlig arbeidsforhold, Gruppen peker på at trangboddhet også for personalet kan medføre forringet arbeidsmiljø. Det pekes spesielt på inneklima og psykososialt stress som følge av trangboddhet, og i en overgangsfase problemer pga av ulike kulturer skal finne en tilpasning.

268 Konsekvensen er vanskelig å beregne objektivt, men opplevd dårlig inneklima defineres av analysegruppen som høy før omlegging Det er kjent at postene i dag har målbart redusert luftkvalitet, men en kjenner ikke om endringen endrer terskel på ventilasjonskapasitet og lignende som følge av omorganiseringen. sannsynligheten for at det blir merstress er vanskelig å beregne Risikoen for at får forverret HMS forhold er vurdert moderat. Kompenserende mekanismer. Følge opp HMS i lederlinjen. «Kurse» ledere for å forebygge / håndtere mulig uheldige stress-situasjoner Det poengteres fra prosjektleder at ombygging til pasienthotell muliggjør effektiv brannsikringstiltak uten stenging av poster fordi det skal tas i bruk allerede tomme lokaler Det foreslåes organisering av systemer for kollegastøtte 4 I) Risiko knyttet til personvern Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til personvern Det er fare for at trangboddhet medfører at opplysninger om pasient tilkommer personer som ikke har tjenstlige behov. Gruppen peker på at trangboddhet generelt gir mulighet for å gi personopplysninger gjennom samtaler som fanges opp av personer som ikke skal ha opplysninger. Det pekes spesielt på organisering av previsitter hvor ulike spesialister skal få tilgang til samarbeid med «felles sykepleiere». Det kan oppstå behov for å gi opplysninger til andre leger uten tjenstlige behov Redusert mulighet for enesamtale med pasient gjør det vanskelig ikke å gi opplysninger som blir hørt av medpasienter Konsekvensen er brudd på lov og er alvorlig Det er ikke tatt stilling til hvordan previsitt skal organiseres. Sannsynligheten for at den beskrevne faresituasjon kan oppstå er moderat dersom en lykkes med å organisere previsitt slik at uheldige situasjoner ikke oppstår. Leger som måtte få tilgang til opplysninger ut over det som er tilsiktet har fortsatt streng taushetsplikt og risikoen for at opplysningene kommer på avveie er lav. Risikoen for at sammenflytting av ulike fagfelt medfører at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er vurdert moderat. Reell plassmangel for previsitt er også poengtert. Generelt om plassmangel er omtalt tidligere Kompenserende mekanismer.

269 Organisering av pre-visitt slik at risikomomentet minimaliseres Det foreslås å opprette samtalerom for samtaler som krever høy grad av personvern, og til utskrivningssamtaler 4 I) Risiko i gjennomføring av prosjektet Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at tiden som er stipulert for gjennomføring er for kort. Gruppen peker på at det er store utfordringer knyttet til tid fram til effektuering av tiltak. Konsekvensen er at en ikke er klar med faglig gjennomgang, turnuser, opplæring, romforberedelser ved endringstidspunkt. Oppstart uten å være tilstrekkelig forberedt er alvorlig Gruppen peker på at denne omleggingen også sammenfaller med annen omlegging som krever ledelsesressurser. Sannsynligheten for at det iverksettes endring før en har kontroll vurderes lav fordi beslutningsprosessen vil hensyn til forsvarlighet (begrunnelsen for gjennomføring av RoSanalysen). Risikoen for at en iverksetter endring før det er forsvarlig er vurdert lav 4 J) Risiko for uønsket turnover Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til uønsket turnover Det er fare for at nedbemanningstrussel gjør at kompetente medarbeidere i vikariat velger faste stillinger i andre virksomheter (eks kommune) Gruppen peker på at det er uheldig at kompetente medarbeidere slutter. Konsekvensen er kompetansetap. At personell velger å slutte reduserer samtidig overtallighetsutfordringene. sannsynligheten for at personer slutter oppleves stor, mens det kan ikke vises til at dette er registret som betydelig volum. Risikoen for avskaling av kompetanse som følge av den konkrete omstillingen er vurdert lav

270 Konklusjon Fortetting av sengepostarealene i kombinasjon med pasientmiks gir høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig kvalitet. Risiko for mediskfaglig uforsvarlige situasjoner er vurdert lav pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørselstopper er stor som følge av sengetallreduksjonen Risiko for fristbrudd ihht styringskrav fra eier vurderes som lav som dreikte følge av sengekapasitets-reduksjonen Risikoen for at en ikke får avviklet sommerstenging av føde i Kristiansund er lav Risiko for at en i en overgangsperiode har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko vurderes som høy Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet for sykepleiere og andre med krav til praksis ved sengepost er stor Risikoen for at får forverret HMS forhold er vurdert moderat. Risikoen for at sammenflytting av ulike fagfelt medfører at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er vurdert moderat. Risikoen for at en iverksetter endring før det er forsvarlig er vurdert lav Risikoen for avskaling av kompetanse som følge av den konkrete omstillingen er vurdert lav Dokumentdato versjon 2: Arild Vassenden

271 Risiko- og sårbarhetsanalyse av reduksjon av døgnplasser ved Ålesund sjukehus Innledning Den økonomiske situasjonen i HMR HF krever kostnadsreduserende tiltak i hele organisasjonen Klinikkene har fått i oppdrag av adm.dir å redusere sengetallet ved sjukehuset i Ålesund og sykehuset i Molde Som følgje av diskusjonen vår i sist leiarmøte, der vi ikkje klarte å kome fram til eintydige konklusjonar knytt til sengetalsreduksjon, set eg ned to arbeidsgrupper som skal lage eit forslag til ompakking av sengepostane ved Molde og Ålesund sjukehus. Helge Ristesund vil leie ompakkingsprosjektet i Molde, medan Fredrik Møller-Christensen vil leie arbeide i Ålesund. Desse to vil ha mine fullmakter til å drive fram arbeide mot ein konklusjon. Målsettinga er klar -det skal reduserast med ein sengepost ved kvart av sjukehusa. Totalt skal vi oppnå ein sengereduksjon på 50 senger, der utgangspunktet er 25/25 senger ved kvart sjukehus. Det skal reduserast med samla 30 kirurgiske senger (kirurgi, ortopedi, gyn., ØNH) - 15 ved kvart sjukehus og 20 medisinske senger (medisin og nevrologi). Den nedsatte arbeidsgruppene som har vurdert muligheten i Ålesund har utarbeidet et notat til adm.dir datert Det ble som et ledd i prosessen besluttet å gjøre en RoS-analyse av forslaget slik det framkommer i notatet. RoS-analyseprosessen er gjennomført med svært kort innkallingstid, 3 timers RoSanalysemøte og kort tid for verifisering og etterarbeid. Rapporten vil allikevel omfatte de risikoområder som analysegruppen har pekt på i møtet og gjennom innspill under etterarbeidsfasen Analysen er gjort med utgangspunkt i prinsippene i NS 5814:2008. Tall i parentes er relatert til standarden. Risikoakseptkriterier Risikoakseptkriterier for de kliniske prosessene er gitt i lover, forskrift, kliniske retningslinjer og veiledere for utøvelse av spesialisthelsetjenester. Risikoakseptkriterier for klinikk er gitt i allment akseptert klinisk kunnskap Risikoakseptkriterier for arbeidsmiljø er gitt i lover og forskrift for helse, miljø og sikkerhet og arbeidsavtaler Det refereres til konkrete akseptkrav i teksten der dette har direkte betydning i risikovurderingen. (3.1) Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering

272 Prosjektleder for «ompakking» i Ålesund sykehus har initiert RoS-analysen. Målsettingen med analysen er å identifisere risiko knyttet til de utarbeidede forslagene til «ompakking» av sengekapasiteten. Det skal identifiseres risiko for pasientbehandlingen (klinikk, logistikk), arbeidstakerforhold og evt andre forhold som framkommer i analyseprosessen. Det er videre et mål å identifisere risikoreduserende tiltak. Rapportens innhold går tilbake til prosjektleder og skal inngå i prosjektets avslutningsfase fram mot endelig innstilling. (3.2) Organisering av arbeidet (RoS) Denne konkrete risikovurderingen er initiert av prosjektleder Fredrik Møller-Christensen. Interessentanalyser er gjort av prosjektet. Det er representanter fra de berørte kliniske avdelinger i analysegruppen. Gruppen representerer ulike nivå i klinikkene, de sentrale profesjonene og oppfattes å ha tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle forhold som blir vurdert. I tillegg er det brukerrepresentant, tillitsvalgte og vernetjenesten Prosessveileder er ansatt i RHF og utlånt til HMR. Prosessveileder representerer ikke ledelsen i noen av organisasjonene. Prosessveiler har deltatt i noen endringsprosesser i HMR i 2014, men har ikke vært involvert i det aktuelle prosjektet. Enhet Kirurgisk avd ØNH Gyn Medisinsk avd Barn og unge Fagforbundet Vernetjeneste Tillitsvalgte Bruker rep Prosessleder Deltakere Ståle Hoff, Sverrir Olafson,, Inge Ødven, Lars Ketil Ås, Evy Anita Reiten Odd Arvid Lange Henrik Erdal, Hjelle Sissel, Janita Skogeng Monica Devold, Åse Marie Myren, Sigmund H Blindheim, Liv Frøysa Hansen, Øyvind Kaarbøe Elisabeth Siebke Torunn Michaelsen Bjarte Jensen Jan Veber Laumann, Kaspara Tørlen NSF, Irene Takvam Hilde Marie Kleven Arild Vassenden Risikovurderingen er gjort i et analysemøte og fulgt opp med supplerende datainnhenting og vurderinger med vekt på å gi et så komplett risikobilde som mulig. (3.3) Valg av metoder og datagrunnlag

273 Risikovurderingene er basert på gjennomgang i semistrukturert dialog (tematisk struktur, med frie innspill). Analysegruppen drøftet problemstillingen basert på deltakernes kunnskap om tjenesten. Datagrunnlaget er innstillingen fra arbeidsgruppen og referanser som framkommer i RoSprosessen (3.4) Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet er de døgnenhetene i Ålesund sjukehus som er vurdert i prosjektet og den kliniske aktiviteten i de aktuelle enhetene Utgangspunktet før ompakking er beskrevet i tabell A i rapporten datert Videre framkommer forslagene til tiltak i samme tabell. Det presiseres i samme møte at det er noen uklarheter i tabellen, bla at mammakirurgi og ØNH ikke framkommer i tabellens «nytt sengetall». Videre er forslaget til reduksjon av sengetallet på barn foreslått reversert til 18, mens det i tabellen fortsatt står 17. Dette endrer ikke vurderingene i RoS-analysen av de prinsipielle sidene ved forslagene. Tre sengeposter er uforandret antall senger, to får redusert sengetall og to får økt sengetall

274 Forbedringstiltak og sengereduksjon Ålesund Sjukehus oktober 2014 Fysisk Seng i bruk Nytt sengetall Forutsetning Barn Med 12 Med Øke pasientalder fra 18 til 20 år Kir 6 med/kir 6 Ort Ort 25 Ort Uro 6 Tann/kjeve 1 Kir Gyn 6 1. Kir 2 Øye 1 2. Kir 2 KarThorax 7 3. Med 2 Ønh 4 3. til hotell (Ringesystem?) Uro 6 4. til ort Kir Gastrokir 24 Gyn/øye 4 27 Gyn/auge 4/5 Gastrokir 23 1 seng flyttes til bart (aldersøkning 18-20) Med Ger/slag 16 Ger/slag 16 6 senger Hem 6 Ortoger 5 21 Med Hjerte 14 Intermediær 4 24 Med avd må fordeler selv hvor reduksjon gjøres (totalt 7) Lunge 10 Hjerte 12 Lunge 8 Med Nyre 6 Nyre seng hotell? Endo 3 Endokrinologi 3 Flere på hotell? Inf 6 Infeksjon 3 gastromed 3 Gastromed 3 0,5 seng til barn?, flere på hotell Hematologi 3 Til kreft? Karkirurgi 6 Kreft Kreft 16 Kreft Evt ferdigbehandlede pasienter til Kreft? Diagnosesenter Ferdigbeh Diagnosesenter Fysmed rev 6 Rev 4 18 Passer best sammen med elektiv fysmed 14 Fysmed 14 virksomhet Sengetall Sengereduksjon 22 Reduksjon Barn 1 Forventet effekt av aldersøkning er 290 liggedøgn kir og 185 døgn med = 475 døgn (1,5 seng) Fys/rev 2 Forutsettes opprettelse av obspost mottak 6 senger. Styrke mottak for å redusere innleggelser Med 7 (+2 kreft) Reduksjon på 3 generell indremedisin samt flytte ut 4 ferdigbehandlede pasienter (+2 kreftsenger) Kir/gyn 9 Reduksjon på 3 gyn/øye + 3 på ønh/gen kir og 1 ort. I tillegg kommer to ferdigbehandlede Gyn treng 2 rom fra for ort sine 3-4 pas Tabell A: arbeidsgruppens oversikt over fysisk kapasitet, dagens fordeling og forslag til ny fordeling av senger (4) Risikoanalyser (4.1) Identifikasjon av farer* og uønskede hendelser** (4.2) Analyse av årsak og sannsynlighet (4.3) Analyse av konsekvens (4.4) Beskrivelse av risiko vurderes samlet i hvert tematiske kapittel

275 *Begrepet farer relateres i RoS-analysen til mulige negative hendelser **Begrepet uønskede hendelser i RoS-analysen til erfarte negative hendelser 4 A) Oppdeling av fagfelt Forslaget fra prosjektgruppen legger til grunn at alle berørte klinikker skal redusere sengetallet og samlet sett redusere personellressurser i aktuelle avdelinger. Mandatet legger samtidig til grunn at sengetallsreduksjon ikke skal skje ved reduksjon av enkeltsenger i eksisterende sengeenheter fordi det er vanskelig å drive ressurseffektivt i mindre enheter og samtidig redusere personalressurser i hht målsettingen. Sengereduksjonen skal frigjøre et geografisk samlet areal som tilsvarer Kir 1 De senger som bevares foreslåes fordelt til andre enheter. Det er gitt rom for nye funksjoner som ikke er etablert i dagens fagtilbud, bla observasjonspost. Prosjektet har samtidig gjort forflytninger av fagområder til nye vertsposter. Kirurgiske senger er foreslått samlokalisert med medisinske senger. Analysegruppen identifiserte følgende fare: Det er fare for at for reduksjon av sykepleiefaglig kompetanse som følge av oppsplitting av kirurgisk virksomhet (om legers kompetanse, se kapittel om uønsket turnover) Sykepleie i sykehus er blitt spesialisert. Selv om sykepleiere har samme grunnkompetanse påpeker gruppen at behovene for kunnskap og ferdigheter i ulike fagspesialiteter er forskjellig. Gruppen peker på at manglende kunnskap og ferdigheter i observasjoner kan medføre at en overser utvikling hos pasienten som kan være livstruende (for eksempel tidlig tegn på komplikasjon) eller også manglende ferdighet i hasteprosedyrer når det oppstår alvorlige komplikasjoner (for eksempel blødning). Det bemerkes at dette forsterkes negativt hvis de valgte lokalisasjoner gir mertransport til behandlingsrom, i hastesituasjoner, Konsekvensene av lav kompetanse er redusert faglig kvalitet og ineffektiv ressursbruk (lengre liggetid, reinnleggelser ol). Konsekvensen av ikke å ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet kan være svært alvorlig for enkelt pasienter. ØNH påpeker at bruk av pasienthotell som sjablonmessig erstatning av senger i bemannet sengepost for pasienter med blødningsfare kan medføre livstruende situasjoner. Tilbudet beskrives av analysegruppen som uforsvarlig dersom ikke kompetansenivået er sikret. (Se HMS for sykepleiere senere) Det er påpekt at opplæringssystemene i sykehuset er gode og at dette vil bli gjennomført ved strukturomleggingen på lik linje med nye tilsettelser. Samtidig peker analysegruppen på at ferdighetsnivået for enkelte prosedyrer krever inntil 2 års praktisk erfaring. Utfordringen avtar etter hvert som sykepleiere får erfaring, men analysegruppen peker på at frekvensen av potensielt alvorlige hendelser tilsier at det vil skje flere episoder i 2-årsperioden som krever trente ferdigheter. Sannsynligheten for at de nye turnusene vil ha hele vakter, og kanskje hele helger med redusert kompetanse på spesifikke fagfelt er stor fordi antall sykepleiere som flytter sammen spesialiteten er lavere enn det som kreves for å sikre 24/7-dekning av erfarne sykepleiere Sannsynligheten for at pasienter får feil behandling som følge av manglende kompetanse er avhengig av barrierene som bygges inn i systemene. Barrierene kan være god opplæring,

276 oppdatering av skriftlige prosedyrer, sjekklister, ferdighetstreningsprogrammer, lav terskel for å ringe lege ol. Det er antatt lavere sannsynlighet for at en utfører prosedyrer en ikke kan, enn at en overser observasjoner en ikke vet at en skulle fange opp. Sannsynligheten antas å øke ved blanding av kirurgiske pasienter og medisinske pasienter fordi spesialitetene krever ulik spesialkompetanse. Risiko for at oppdeling av fagfelt en i en overgangsperiode på inntil 2 år har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko defineres som høy Kompenserende mekanismer. Gode og praktiske opplæringsprogrammer vil redusere risiko. Hospitering før omlegging øker realkompetanse, og avdekker opplæringsbehov Gode systemer med fagansvarlige sykepleiere, undervisningsressurs og lignende vil øke kvalitet på opplæring Hele stillinger vil sikre høyere kompetansenivå raskere. pasienter som antatt vil utfordre kompetansenivået kan sendes til annet sykehus Analysegruppen identifiserte følgende fare: Det er fare for at legespesialister får pasientene i faglige ansvarsområde fordelt på ulike geografiske poster (om uønsket turnover, se senere) Forslaget innebærer at pasientgrupper som arbeidsmessig hører sammen splittes på flere sengeposter. Dette kan medføre ekstra forflytningstid for leger, spesielt i vaktsituasjoner hvor leger dekker flere sub-spesialiteter. Forslaget kan også medføre at pasienten blir liggende lengre unna fagfeltets etablerte undersøkelsesrom /behandlingsrom /utstyr / støttetjenester som er viktig for behandlingen. Konsekvensen av oppdelingen er merarbeid for sykepleier til forflytning av pasient og utstyr. Det er videre en effektivitetsreduksjon hvis tilgang til interne tjenester krever mer tid til transport. Konsekvensen vurderes som stor for ressursbruk. Analysegruppen anslår at frekvensen av merbelastning vil være minst pr uke for berørte spesialiteter. Sannsynligheten for at leger og sykepleiere får mer ressurskrevende arbeidsforhold enn dagens løsning er stor. For leger i vakt vil spredning av spesialiteter medføre ekstra forflytning

277 Risiko er moderat for at spesialister får merforflytning eller at sykepleiere må bruke ressurser til ekstra transport av pasient og utstyr for fagfeltene som blir lokalisert lengre unna fagspesialitetens kjerneaktivitet. Kompenserende mekanismer. Analysegruppen peker på at nærhet til undersøkelses-/behandlingsrom, og dublering av utstyr vil kompensere noe for oppdeling av fagspesialiteter 4 B) Utskrivningsklare pasienter Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at utskrivningsklare pasienter fortsatt vil oppta sengekapasitet beregnet for aktiv observasjon / behandling Prosjektet forutsetter at sengetallsreduksjonen ikke skal redusere kapasitet til å svare opp etterspørsel (henvisninger) samlet sett. Det er foreslått flere mekanismer for å sikre god kapasitet med redusert sengetall. Det er foreslått etablering av observasjonspost for tidlig avklaring og redusert behov for innleggelser til sengepostene. Dette håndteres i eget prosjekt (det påpekes at det ligger litt lenger fram i tid enn ompakkingsprosjektet). I tillegg er det på alle fagområder planlagt økt bruk av dagbehandling og poliklinikk. I forslaget forutsettes netto reduksjon av utskrivningsklare, og en omfordeling av utskrivningsklare pasienter for å sikre kapasitet der det trengs mest. Analysegruppen peker på at utskrivningsklare er ressurskrevende for pleiegruppen. Pga av at dette arbeidet ikke er beskrevet ytterligere i notatet går ikke analysegruppen nærmere inn på risikovurdering, men påpeker at gode løsninger for å sikre lavere innleggelse og reduserte antall ferdigbehandlede er en viktig forutsetning for å opprettholde kapasitet 4 C) Uklarhet om effekter av oppgavefordeling Ålesund og andre sykehus Analysegruppen peker på at forslagene til tiltak ikke er samkjørt med prosjekter som kan medføre endring av pasientstrømmer mellom Ålesund - Volda (hovedsakelig kirurgiske fag) og Ålesund -Molde i ØNH og øyefaget (om barnetilbudet, se lenger ned ) Endringsforslagene, slik de er beskrevet i styrevedtak, vil kunne gi økt behov for liggedøgnkapasitet i Ålesund. Gruppen vurderer i denne analysen ikke forhold knyttet til fordeling av oppgaver mellom sykehusene, men vurderer risiko for at en ressurskrevende omstilling i «ompakkingsprosjektet» må endres som følge av økt behov for døgnsengkapasitet. Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at forslagene ikke er tilstrekkelig koordinert med i varslede endringer i oppgavefordeling mellom sykehusene i HMR HF Manglede koordinering kan medføre at tiltakene innen relativt kort tid kan måtte endres som følge av gjennomføring av styrevedtatt oppgavefordeling i helseforetaket. Gruppen beskriver

278 ikke dette som et argument mot sengetallsreduksjon i foretaket, men at beregningsgrunnlaget for de konkrete fordelingene i Ålesund sjukehus ikke er komplett nok. Konsekvensen er at ompakkingen må endres etter relativt kort tid etter effektuering av styrevedtakene. Konsekvensen for ny ompakking er stor dersom omleggingen blir omfattende. Problemstillingen beskrives som lite effektivt ressursmessig og fare for kompetansetap (omhandles i eget kapittel) De økonomiske utfordringene helseforetaket har vil tilsi at foretaket må gjøre flere endringer som påvirker grunnlaget. Sannsynligheten for at tiltakene medfører behov for justeringer er stor, men det vil ikke være mulig i dette analysearbeidet å vurdere om dette gir helt annet grunnlag for struktur i forslaget. Samtidig vil det alltid være behov for tilpasning av volum. Det fysiske grunnlaget (se tabellens kolonne «Fysisk») for å øke kapasitet senere er ikke redusert. Medisin 5 har samme sengetall i forslaget til ny struktur som dagens løsning. Det har også barnetilbudet, men dette er justert opp fra 17 til 18 som følge av oppgavedeling mellom Kristiansund og Ålesund, og endringer av aldersgrenser. Risikoen for at varslet oppgavefordeling mellom sykehus gir vesentlig endringer i forslagets struktur er vurdert moderat Kompenserende mekanismer. Det foreslåes å vurdere mulige scenarier for endret volum av pasienter i ulike fag som følge av parallelle prosjekter, og legge dette til grunn i oppfølging av det aktuelle ompakkingsprosjektet 4 D) Uønsket turnover (relatert til å opprettholde tilbud/utdanning av leger) Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at endringsforslagene medfører kompetanseflukt av legespesialister (i dette kapittelet beskrives kun forhold for leger, men gjelder i prinsippet all spesialisert kompetanse) Analysegruppen uttrykte stor fare for at leger med spesialistkompetanse ikke ønsker å arbeide ved sykehuset dersom det gjøres endringer som utsetter pasienten for risiko, og medfører arbeidsforhold som reduserer mulighet for å kunne ta ansvar for pasienter. Dette samsvarer med tilsynsmyndighetenes vurdering av om tjenesten er organisert slik at det er mulig å yte tjenesten forsvarlig. I denne sammenheng er dette relatert til spredt pasientgruppe, og oppsplittet fagmiljø. Konsekvensen er at sykehuset mister spesialistkompetanse. Dette vil redusere kapasitet, redusere inntektsbringende aktivitet og kan i noen fagfelt redusere utdanning av nye spesialister. De samme forhold som får leger til å vurdere å slutte kan også påvirke evnen til rekrutering. Det påpekes at for noen fagområder har legevaktplanen så få aktører at selv en liten reduksjon kan medføre at tilbudet ikke kan ytes med vaktberedskap 24/7. Gruppen peker på at Ålesund sjukehus i hht regionale planer skal være «nr.2 -sykehus». Nr.2 sykehus er et regionalt mål for oppgavefordeling på både elektiv og akutt virksomhet, I

279 kravene til sykehus med akutt-/ traumeberedskap på dette «nr.2-nivå» kreves flere spesialiteter i vakt samtidig for bla å kunne ta imot multitraume. Konsekvensen av uønsket turnover er alvorlig på på kort og lang sikt Sannsynligheten for at leger faktisk slutter er ikke mulig å beregne. Enkelteger har klart varslet at de ikke ønsker å fortsette dersom endringene reduserer opplevd mulighet for å bære ansvar for pasientbehandlingen. Det er erfaringsmessig sammenheng mellom årsaker til at leger slutter og at leger ikke søker stilling ved nyrekruttering I hht metode skal usikkerhet klassifiseres som høy risiko Risikoen for kompetanseflukt er stor dersom ompakkingen gir arbeidsforhold som kan medføre redusert helsefaglig kvalitet og redusert mulighet for å ta ansvar for et tjenestetilbud. Risikoen vurderes stor for at selv en liten kompetanseflukt raskt kan medføre at Ålesund sjukehus ikke kan oppfylle «nr.2-sykehus» rollen dersom vaktkrevende fagfelt ikke har tilstrekkelig bemanning til 24/7-beredskap (jfr regionale krav til traumesykehus) Kompenserende mekanismer. Arbeidsgruppen foreslår en ny gjennomgang som sikrer mer samling av fagfelt. 4 E) Høy arealutnyttelse («trangboddhet») og pasientmiks Forslagene innebærer høy utnyttelsesgrad av tilgjengelig rom i to sengeposter, uendret på ved tre sengeposter og redusert antall senger i to sengeposter. I det videre vurderes risiko knyttet til sengeposter med arealmessig økt utnyttelsesgrad. Videre vurderes pasientmiks-utfordringer i samme kapittel. Dette kan også gjelde pasientsammensetning i enheter med like mange eller færre senger, men da pga av sammenflytting av ulike spesialiteter og sub-spesialiteter En større enhet har relativt mindre behov for personell enn flere små enheter. Tjenesteplanene i mindre enheter vil ikke kunne reduseres under et visst nivå dersom det skal være tilstrekkelig bemanning 24/7. Ressursgevinsten er «matematisk» relatert til høy utnyttelsesgrad av areal pr stillingsressurs. Det er antatt fortsatt stor behov for sengekapasitet. Henvisningsmengden til sykehuset antas ikke å bli redusert, hverken på kort eller lang sikt. Det er løpende aktivitet i sykehuset for å redusere liggedøgnbehovet (økt dag og poliklinikk, observasjonspost, tiltak for å redusere utskrivningsklare pasienter, prosessforbedring etc). Beleggsprosenten antas allikevel å være høy, og det bemerkes at det er variasjoner gjennom uken og over tid som gjør at det kan være ekstra høyt belegg(se også om etterspørsels-topper senere) Analysegruppen identifiserte følgende fare:

280 Det er fare for at en samlet reduksjon av sengetall og pakking av sengeposter medfører trangboddhet og logistikkutfordringer Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer fleksibel bruk av tilgjengelig areal. Sengerommene vil i hovedsak være flersengsrom. Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer konkret tilgang til rom som kan disponeres som enerom og til pasientkombinasjoner på flersengsrom. Sengepostene må ta imot pasienter med stor grad av ulikhet i behov (heretter kalt pasientmiks). Ved kobling av ulike fagfelt inn i samme areal vil det kunne oppstå pasientkombinasjoner med motstridende behov. Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til pasientmiks: Det er fare for at uhensiktsmessig pasientmiks gir redusert mulighet for fleksibel bruk av rom/areal De uheldige kombinasjonene av behov kan ha medisinskfaglige begrunnelser, pasientdefinert og knyttet til etiske vurderinger. Pasienter kan selv signalisere ha behov for å være alene for eksempel pga livstruende sykdom (for eksempel døende pasienter). Sykdommens art kan kreve at pasienter holdes adskilt i egne rom. Dette kan være isolering ved smittsomme sykdommer, isolering av særdeles infeksjonsutsatte pasienter eller behov for å skjerme urolige og forvirrede pasienter. Inngrepenes art kan medføre behov for å holde pasienter adskilt. Pasienter som er særlig utsatt for infeksjoner (for eksempel nyopererte ortopediske pasienter, eller karkirurgiske pasienter) skal av hensyn til forurensningsfare ikke dele areal med pasienter som utgjør forurensningsfare, for eksempel pasienter med infiserte sår. Det bemerkes at høyt belegg generelt øker smittepress. Analysegruppen peker på at den generelle utviklingen mot mer dag og poliklinikk medfører at pasienter med innleggelsesbehov i større grad enn tidligere krever spesielle hensyn fordi de er medisinsk sett dårligere. Sjansen for slike uheldige logistikkutfordringer øker som følge av dette. Konsekvensen av trangboddhet og behov for faglig begrunnede individuelle hensyn kan gi redusert kvalitet i tilbudet. Alvorligheten av kvalitetsbrist vil variere etter hvilke problemkombinasjoner som må løses. Analysegruppen peker på at noen kombinasjoner ikke kan gjennomføres uten brudd på det medisinskfaglige forsvarlighetskravet (spesielt relatert til smitteregimer) Konsekvensen av ikke å kunne gjøre tilpasninger til personlige og medisinskfaglige behov kan være svært alvorlig for pasientbehandlingen. Dagens bygningsmessige standard tilsier at heller ikke i dag er ideelle løsninger. Ålesunds sykehus har relativt få enerom. Pasientmiks er også i dag en generell utfordring fordi pasienter har sammensatte sykdommer som i prinsippet tilhører ulike fagfelt, og mange av de individuelle behovene kan oppstå innenfor samme fagfelt (for eksempel infeksjoner i et kroppsdel, mens en behandles for sykdom i et annet kroppsdel)

281 Problemer i større grad løses hvis det er flere rom tilgjengelig pr pasient. Sannsynligheten for at fortetting av pasientarealene og faglig dårlig kombinerbare pasientkombinasjoner gir logistikkmessige utfordringer som kan påvirke faglig kvalitet. Avdelingen har etablert ansvars- og prioriteringsmekanismer i alle logistikkprosesser slik at de med størst behov får prioritet til de tilgjengelige muligheter. De fleste uheldige kombinasjoner er kjent for personalet, og kan danne grunnlag for å fatte beslutning før uheldig kombinasjon oppstår. Det kan være behov for å prioritere ned enkeltpasienter for å frigjøre plass for eksempel sende hjem pasient, stryke fra det elektive operasjonsprogrammet. Det kan være behov for overflytting av pasienter til andre enheter for å redusere risiko. Gruppen peker på at sannsynligheten øker for økt antall reinnleggelser fordi opphold kan måtte avsluttes tidligere enn ønsket. I praksis blir slike situasjoner i dag løst gjennom bruk av korridorsenger. Dette reduserer sannsynligheten for at det oppstår medisinskfaglige uforsvarlige situasjoner, men er både en faglig og pasientopplevd forringelse av kvalitet. Sannsynligheten for at antall korridorpasienter går opp er derfor større ved redusert mulighet til å bruke pasientrom fleksibelt. Sannsynligheten for at fortetting i areal gir kapasitetsreduksjon er stor dersom pasientgruppen krever individuell tilpasning med å bruke flersengsrom som enerom Selv om reduksjonen tilsvarer ledig kapasitet, vil reduksjonen kunne redusere intern fleksibilitet i bruk av plassene og mulighet avdelingen har for å ta unna topper i henvisningsstrømmen. Fortetting av sengepostarealene vurderes å gi høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig og pasientopplevd kvalitet, og redusert kapasitet pga av mangel på fleksibilitet i romdisponering. Risiko for at pasientmiks gir mediskfaglig uforsvarlige situasjoner for enkeltpasienter er vurdert moderat pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Kompenserende mekanismer. Gruppen peker på mulighetene som ligger i mer bruk av pasienthotell. Prosjektleder peker på at frigjort areal kan vurderes brukt til et sengepostnært hotell. Det påpekes samtidig at det må ligge individuelle faglig vurdering av hvilke pasienter som kan benytte hotell Gruppen peker på pågående arbeid med forbedring av pasientforløpene i de ulike fagfeltene. Samtidig peker noen i analysegruppen på at mye av reservekapasiteten allerede er tatt ut. Det antas å gi redusert etterspørsel etter sengepostkapasitet hvis det etableres observasjonspost. I tillegg peker gruppen på at pasientstrømmene kan styres bedre med høy kompetanse i mottak. Noen avdelinger har allerede tatt ut mye av dette potensialet ved å ha LIS-lege i mottak. Det foreslåes at de prehospitale tjenestene i større grad kan benyttes i kommunene for å forhindre innleggelser.

282 Gruppen pekte på potensialet som ligger i å frigjøre kapasitet som låses av utskrivningsklare pasienter. (ulike løsninger ble nevnt, men detaljene vurderes å ligge utenfor denne analysen) Fortsette arbeidet med overgang fra døgnbehandling til dag og poliklinikk. Dette vil kreve tilrettelegging av areal til formålet Det vil gi bedre løsninger med utvidet vaktordning i kreftbehandlingstilbudet Det foreslåes å redusere sengetall uten å flytte sammen (dette ble ikke ytterligere vurdert fordi det ikke foreligger som alternativ) Det foreslåes økt støtte av seksjonsledere for å sikre god gjennomføring av tiltak Det foreslåes at helseforetaket tar rask beslutning for å skape forutsigbarhet for ansatte og vikarer Det pekes på å gjøre bygningsmessige tilpasninger (bad, kakmontert utstyr etc) 4 F) Risiko knyttet til etterspørselstopper (sesongvariasjon og epidemi) Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at fortetting av sengepostene reduserer mulighet for å møte etterspørselstopper Det vil i mange fagfelt være varierende pasientstrømmer. Det kan være sesongvariasjoner, ofte knyttet til influensaperioder. De elektive pasientstrømmer kan til en viss grad styres, men andelen elektive pasienter mindretallet av pasientene, og effekten av å styre det elektive løpene er begrenset. Uavhengig av årsak til etterspørselstopper vil konsekvensen av sengereduksjonen være redusert mulighet for å møte toppene. Også i dagens drift er etterspørselstopper et problem Sengereduksjonen slik den er foreslått 10-12%. Konsekvensen vurderes som moderat for at etterspørselstopper vil medføre hardere prioriteringer, og spesielt gå på bekostning av elektiv virksomhet. Sannsynligheten for at en får etterspørselstopper i løpet av året er erfaringsbasert stor. Det anslåes opp 2-3 store topper pr år. Større epidemier er sjeldnere, og epidemier rammer ofte personalet samtidig. Muligheten for å overføre pasienter til annen avdeling, eller annet sykehus er ofte redusert ved sesongvariasjoner fordi også andre enheter/sykehus har de samme utfordringene. Ved epidemi vil dette ofte ramme nasjonalt. Tjenestetilbudets faglige prioriteringsmekanismer gjør at sannsynligheten for at ikke pasienter med størst behov får hjelp er lav Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørselstopper er stor som følge av sengetallreduksjonen. Kompenserende mekanismer.

283 Gjenåpning av «fysisk areal» er mulig, men det er betydelig begrensinger i tilgang til kompetanse (se risikoområdet 4A om behov for spesialisert kompetanse) Ved etterspørselstopper som ikke rammer andre sykehus kan pasienter overføres til andre sykehus. Det vises til erfaring med planlagt overføring, men som oftest er pasientstrømmen fra andre sykehus i foretaket til Ålesund For epidemier må det iverksettes forsterkede beredskapsløsninger i hht planverk 4 G) Risiko knyttet til bruk av post 5 til ortogeriatri Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at det bygningsmessig kan være uhensiktsmessig å flytte ortogeriatriske pasienter til arealet i post 5 Gruppen ble gjort oppmerksom på at det er bygningsmessige begrensinger for pasientgruppe med stort pleiebehov i arealet i post 5. De fysiske begrensingene vanskeliggjorde bruk av hjelpemidler og antas å være gi økt HMS-belastning. Dette ble direkte spilt tilbake til prosjektgruppen og ikke ytterligere vurdert i analysegruppen. 4 H) Risiko knyttet til utdanning av sykepleiere mfl Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til tilgjengelige praksisplasser Det er fare for at Ålesund ikke kan oppfylle behov for praksisplasser for sykepleier og andre med nasjonale krav til praksis i sykehus Pga av sengetallsreduksjonen reduseres praksisplasser. På kort sikt går dette ut over pågående utdanningsløp, mens det på lang sikt har konsekvensen av for ettervekst på alle områder med sykepleierbehov og behov for andre profesjoner som krever praksis i sykehusavdeling for å bli godkjent. Det påpekes at også kvalitet vil kunne gå ned når, og spesielt pga av utfordrende plassmangel for studenter Sannsynligheten vurderes høy for at kapasiteten går ned. Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet er stor Kompenserende mekanismer. Det foreslåes å etablere praksisplasskoordinator for å bedre gjennomføringen av praksisperiodene. 4 I) Risiko knyttet til HMS

284 Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til HMS Det er fare for at «sengepostpakkingen» kan gi økt HMS-belastning, Gruppen peker på at trangboddhet kan medføre redusert arbeidsmiljø. Det kan oppstå reell plassmangel til rapporter og møter. Gruppen peker på forverrede ergonomiske forhold som følge av trangboddhet og evt bruk av uhensiktsmessige lokaler/utstyr. Gruppen legger til at arbeidstilsyn har påpekt mangler i dagens organisering av tjenesten Det pekes spesielt på psykososialt stress som følge av trangboddhet. Gruppen peker spesielt på stress knyttet til ikke å være kompetent til oppgaver som en blir satt til («stress pga av manglende mestring»). Stress som følge av ikke å ha kompetanse til å utføre oppgavene tilsvarer risiko knyttet til mangelen på kompetanse i kap 4A om oppdeling av fagfelt. Vurdering og tiltak er identiske. Konsekvensen er alvorlig dersom omlegging gir økt HMS-belastning Sannsynligheten for forverring er vanskelig å beregne, men det bemerkes at det allerede er kjente HMS-utfordringer. Fortetting av areal er samlet sett ikke stor, og på noen poster reduseres antall pasientsenger. Siden det allerede i noen avdelinger er avdekket forhold som er HMS-belastende kan dette medføre at en negativ forsterkning. Sansynlighetsvurderingen er avhengig av lokal gjennomgang av hvert areal i forhold til aktiviteten i samme areal ( Identifisert risiko for HMS-belastning ved bruk av post 5 må vurderes særskilt) Risikoen for at får forverret HMS forhold vurderes moderat til stor Kompenserende mekanismer. Følge opp HMS i lederlinjen Det foreslåes utvidet støtte til lokal ledelse for å sikre gode løsninger 4 J) Risiko knyttet til personvern Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til personvern Det er fare for at trangboddhet medfører at opplysninger om pasient tilkommer personer som ikke har tjenstlige behov. Gruppen peker på at trangboddhet generelt gir mulighet for å gi personopplysninger gjennom samtaler som fanges opp av personer som ikke skal ha opplysninger. Det pekes spesielt på organisering av previsitter hvor ulike spesialister skal få tilgang til samarbeid med «felles sykepleiere». Det kan oppstå behov for å gi opplysninger til andre leger uten tjenstlige behov Konsekvensen er brudd på lov og er alvorlig Det er ikke tatt stilling til hvordan previsitt skal organiseres. Sannsynligheten for at den beskrevne faresituasjon kan oppstå er moderat dersom en lykkes med å organisere previsitt slik at uheldige situasjoner ikke oppstår. Leger som måtte få tilgang til opplysninger ut over det

285 som er tilsiktet har fortsatt streng taushetsplikt og risikoen for at opplysningene kommer på avveie er lav. Risikoen for at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er moderat. Reell plassmangel for previsitt er også poengtert. Generelt om plassmangel er omtalt under HMS Kompenserende mekanismer. Organisering av pre-visitt slik at risikomomentet minimaliseres 4 K) ansvarsfordeling når kirurgiske pasienter er i medisinsk sengepost Analysegruppen pekte på dette som en uavklart problemstilling. Det gjelder personalansvar og ansvar for ressursutnyttelsen i sengepostene. Det vil kreve løpende avklaringer om behov og prioriteringer mellom fagområdene. Gruppen diskuterte kort ulik erfaring. Pediatrien redegjorde kort for hvordan dette praktiseres i samarbeidet med ortopedisk avdeling Prosjektleder opplyser at dette spørsmålet skal vurderes separat, og analysegruppen gikk ikke videre inn i problemstillingen Konklusjon Risiko for at oppdeling av fagfelt en i en overgangsperiode på inntil 2 år har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko defineres som høy Risiko er stor for at spesialister får merforflytning eller at sykepleiere må bruke ressurser til ekstra transport av pasient og utstyr for fagfeltene som blir lokalisert lengre unna kjerneaktiviteten. Risiko er moderat for at spesialister får merforflytning eller at sykepleiere må bruke ressurser til ekstra transport av pasient og utstyr for fagfeltene som blir lokalisert lengre unna fagspesialitetens kjerneaktivitet. Risikoen for at varslet oppgavefordeling mellom sykehus gir vesentlig endringer i forslagets struktur er vurdert moderat

286 Risikoen for kompetanseflukt er stor dersom ompakkingen gir arbeidsforhold som kan medføre redusert helsefaglig kvalitet og redusert mulighet for å ta ansvar for et tjenestetilbud. Risikoen vurderes stor for at selv en liten kompetanseflukt raskt kan medføre at Ålesund sjukehus ikke kan oppfylle «nr.2-sykehus» rollen dersom vaktkrevende fagfelt ikke har tilstrekkelig bemanning til 24/7-beredskap (jfr regionale krav til traumesykehus) Fortetting av sengepostarealene vurderes å gi høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig og pasientopplevd kvalitet, og redusert kapasitet pga av mangel på fleksibilitet i romdisponering. Risiko for at pasientmiks gir mediskfaglig uforsvarlige situasjoner for enkeltpasienter er vurdert moderat pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørsels-topper er stor som følge av sengetallreduksjonen. Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet er stor Risikoen for at får forverret HMS forhold vurderes moderat til stor Risikoen for at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er moderat. Dokumentdato Arild Vassenden

287 Klinikk for kirurgi Ålesund Status 2014 Klinikk for kirurgi i Ålesund har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 13 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på tilnærma same nivå. Klinikken har 11 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for kirurgi i Ålesund er den einaste somatiske klinikken som har ein aktivitet som ligg over budsjettert nivå i Samla ligg inntektene 5,6 mill. kroner over budsjett, der inntekt knytt til ferdigbehandla pasientar utgjer over 2 mill. kroner. Klinikken har ellers negative avvik knytt til varekostnader og variable lønskostnader. Klinikken har skissert eit utfordringsbilete på vel 15 mill. kroner i 2015 (prognose nye utfordringer 2015), noko som utgjer om lag 3% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for kirurgi Ålesund 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 Krav om overskudd Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak 1800 Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 8100 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 2300 d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar 2015 For å kunne drive i tråd med gjeldandre retningslinjer har anestesiavdelinga fått høve til å ansette to nye LIS-legar. Ortopedisk avdeling og augeavdelinga ønskjer og ein ny LIS-lega kvar, og ein vurderar no om desse stillingane kan finansierast gjennom auka aktivitet. Dei inngår derfor ikkje i auka utfordringar. Heilårseffekt tiltak igangsatt i 2014 Dette tiltaket er knytt til sengereduksjonen som vart vedteke i juni 2014, men som enda ikkje er effektuert. Effekt nye tiltak 2015 Klinikken føreset ei fortsatt positiv utvikling av aktivitetsnivået frå 2014 til Aktivitetsauka knyttast i hovudsak opp mot konkrete tiltak på ortopedisk avdeling (to ekstra proteseoperasjonar pr veke), kirurgisk avdeling («gastro-mandag»), ØNH (tidlegare oppstart) samt konkretisering av auka aktivitetsmål knytt til den nye, dagkirurgiske eininga. Klinikken jobbar med justering av overlegeplanene, samt at det er forventa innsparing knytt til planlagde vakanser. Pr dato står klinikken att med om lag 3 mill. kroner i uløyste utfordringar. Dette vil det bli jobba med framover, mellom anna vil også Klinikk for kirurgi i Ålesund få effekt av fellesprosjektet knytt til avvikling av ein sengepost ved sjukehuset.

288 Klinikk for kirurgi Volda Status 2014 Klinikk for kirurgi i Volda har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 9,2 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på om lag 11 mill. kroner i negativt avvik. Klinikken har 6 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for kirurgi i Volda har eit negativ avvik knytt til pasientrelaterte inntekter på 3,3 mill. kroner hittil i år (6,5% avvik), medan andre budsjettposter er tilnærma i balanse med budsjett. Med ei negativ prognose på 11 mill. kroner, og eit godkjent underskot i 2015 på 6 mill. kroner, står klinikken att med eit utfordringsbilete på 5 mill. kroner, noko som utgjer vel 4% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for kirurgi i Volda 2015 Prognose Godkjent underskudd Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer 2015 Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 5000 b. Reduserte varekostnader -400 c. Reduserte lønnskostnader 400 d. Andre tiltak Resultat Heilårseffekt av tiltak igangsatt i 2014 I styresak 72/2014 vart det skissert som eit tiltak at HMR skulle jobbe vidare med å etablere 5- døgnssenger ved Klinikk for kirurgi i Volda. Førebels har klinikken konkludert med at driftsmiljøet er såpass lite, at ytterlegare reduksjon i sengetalet vil gjere det svært vanskeleg å nå produksjonskravet for Klinikken har derfor arbeidd for å finne andre måtar å imøtekome effektiviseringskravet på. Effekt nye tiltak 2015 Klinikk for kirurgi i Volda har eit potensiale for auka aktivitet innan dagkirurgi med inntil 50% innanfor gjeldande rammer. Det fordrar imidlertid ei omlegging av måten klinikken driv på. Dette er mulig gjennom god planlegging av legetid (minst 6 mnd. plan for legane, helst årsplan), poliklinikk (betre logistikk, meir legetid, fleire pasientar pr. dag) og strammare dagsprogram for operasjon. Dette skal gje i gjennomsnitt 3 fleire inngrep pr. dag i 40 veker, eller 600 inngrep pr. år. Samtsundes er målet å auke den polikliniske aktiviteten med 20%. Klinikk for kirurgi i Volda har og kapasitet til å auke den elektive ortopediverksemda monaleg. Klinikken vil innfase nye operasjonsteknikkar, og jobbe for å gjere tilbodet ved sjukehuset betre kjent blant befolkninga og primærhelsetenesten. Tiltak utelukkande knytt til auka aktivitet inneber en ein stor risiko i høve om klinikken lukkast i tiltak for å legge om drifta og for at pasientane vel å få behandling ved klinikken. Klinikken arbeider derfor og med ein alternativ plan for effektivisering dersom det viser seg aktivitetsauken uteblir, der fokus er kostnadsreduksjon.

289 Klinikk for kirurgi Molde Status 2014 Klinikk for kirurgi i Molde har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 13 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på om lag same nivå. Klinikken har 9 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for kirurgi i Molde har eit negativ avvik knytt til pasientrelaterte inntekter på om lag 7 mill. kroner hittil i år (7% avvik), varekostnadene viser ei lita innsparing og medan klinikken har negativt avvik knytt til variable lønskostnader. Klinikken har skissert eit utfordringsbilete på vel 12 mill. kroner i 2015 (prognose nye utfordringer 2015), noko som utgjer om lag 4% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for kirurgi Molde 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 2000 d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 8500 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 1000 d. Andre tiltak 800 Resultat Nye utfordringar 2015 Reduksjonen i utfordringsbiletet er knytt til eingongskostnader i Heilårseffekt tiltak igangsatt i 2014 For Klinikk for kirurgi Molde gjeld dette hovudsakeleg to tiltak; ny samanslått intensiv-eining ved Sjukehuset i Molde frå 1. sept og avvikling av vakt på helg innan ØNH-faget. Effekt nye tiltak 2015 Klinikken legg til grunn ein aktivitet i 2015 på same nivå som bestillinga for Dette vil gjelde alle fagområda og både innlagde, dagpasientar og polikliniske pasientar. Klinikken vurderer tiltak som kveldspoliklinikk, samt at det er naudsynt å betre pasientlogistikken og både operasjonsavdelinga og dageininga. Liggetida i sengepostane må ned for å gjere plass til fleire pasientar og talet på kontrollar i poliklinikken må reduserast for å gjere plass til nytilviste pasientar og anna klinisk arbeid. Dette er tiltak som det no jobbast med å konkretisere. I tillegg til aktivitetsvekst, jobber klinikken med tiltak for å redusere lønskostnadene (organisatoriske endringar, reduksjon i variabel lønskostnader/innleie og ytterlegare justering av tenesteplaner) I tabellen over er det lagt til grunn at event vidareføring av utvida kirurgivakt for Kristiansund sjukehus i 2015 må skje innafor klinikken sine gjeldande rammer, sjølv om ein må pårekne noko auka kostnader i klinikken knytt til legeressurser og belastningen på sengepostene, akuttmottak og intensivseksjonen.

290 Klinikk for kirurgi Kristiansund Status 2014 Klinikk for kirurgi i Kristiansund har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 18,6 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på 20 mill. kroner. Klinikken har 12 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for kirurgi i Kristiansund har eit negativ avvik knytt til pasientrelaterte inntekter på 10,3 mill. kroner hittil i år (13 % avvik), medan andre budsjettposter er tilnærma i balanse med budsjett. Med ei negativ prognose på 20 mill. kroner, og eit godkjent underskot i 2015 på 12 mill. kroner, står klinikken att med eit utfordringsbilete på 8 mill. kroner, noko som utgjer vel 6 % av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for kirurgi Kristiansund 2015 Prognose Godkjent underskudd Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer 2015 Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 6200 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 1800 d. Andre tiltak Resultat Effekt nye tiltak 2015 Klinikken vil redusere ei seng på den kirurgiske sengeposten og ei seng i 5-døgnsposten grunna lågare aktivitet, og føreset reduksjon med to stillingar knytt til tiltaka. Klinikken vil og kunne redusere med ei stilling ved intensiveininga. Klinikk for kirurgi i Kristiansund har og som mål å auke aktiviteten i Eit av verkemidla for å lukkast med dette tiltaket er forbetring av pasientlogistikken for elektive pasientar. For 2015 planlegges det med Strammere kontroll med planlagt fravær for alle som jobbar i «produksjonslinja» Auke delen elektive pasientar med 10% for å kompensere for redusert augeblikkeleg hjelp Utnytte operasjonsstuekapasitet og ressurser på ettermiddag og kveld betre Vidareføre tiltaket om økt elektiv aktivitet i sommerferie, i den perioden føden er åpen Vidareføre etablerte tiltak og prinsipp knytt til kvardagsseffektivisering Inntjening kr 6,2 mill tilsvarende 310 DRG poeng.

291 Klinikk for medisin Status 2014 Klinikk for medisin har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 20 mill. kroner pr. oktober 2014, og ei prognose for året på 25 mill. kroner. Klinikken har 13,5 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for medisin har budsjettansvar for behandlingshjelpemidler for heile føretaket. Pr. utgongen av oktober er det eit negativt avvik på heile 9 mill. kroner knytt til dette området. I ramma for 2015 vil dette avviket bli kompensert. Klinikk for medisin har eit positivt avvik frå budsjett knyttt til pasientrelaterte inntekter på 3,1 mill. kroner hittil i år, heile beløpet er knytt til utskrivningsklåre pasientar. Klinikken har og avvik knytt til medikament (kreft), medan det er ei innsparing på lønsområdet på 3 mill. kroner. Med ei negativ prognose på 25 mill. kroner, ei rammestyrking på om lag 10 mill. kroner knytt til behandlingshjelpemidlar samt auka utfordringar i 2015, står klinikken att med eit utfordringsbilete på 16 mill. kroner, noko som utgjer vel 2 % av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for medisin 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 650 d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 3550 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 9000 d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar 2015 Heilt naudsynte styrkingar på bemanningssida utgjer 1 mill. kroner. Heilårseffekt tiltak igangsatt i 2014 Dette gjeld heilårseffekt av sengereduksjoner i Molde og Ålesund i Effekt nye tiltak 2015 Klinikk for medisin planlegg å auke aktiviteten slik at den blir på nivå med budsjettkravet for Dette skal gjerast ved at ein legg til grunn 2% vekst i aktiviteten på poliklinikk, vidareføring av aktiviteten knytt til innlagde pasientar (redusert liggetid) og betring av DRG-indeks gjennom betre kodeoppfølging. Det er vidare føreset at alle seksjonar skal bidra med å redusere variable lønskostnader i høve meirforbruket i Klinikk for medisin planlegg med fortsatt sengereduksjon i 2015 ved både Ålesund, Molde og Kristiansund sjukehus. Effekten av desse tiltaka er kostnadsrekna til 6,5 mill. kroner i Særlege utfordringar for drifta i klinikken er medikamentkostnader, særleg knytt til kreftmedisin og biologiske preparat. Ein må rekne monaleg vekst i tal pasientar som nyttar desse medikamenta, og

292 nye kostbare preparat innan kreftbehandling vert tatt i bruk med vesentleg auka kostnader kvart år. Dei siste åra har kostnadane i snitt auka med 3,2 mill. kroner pr. år eksklusive ny kreftmedisin for hudkreft som utgjer 6 mill. kroner hittil i år (sistnemde er finansiert ved øyremerka tilskot i 2014) Klinikken arbeider vidare med å finne tiltak for gjenståande utfordring. Arbeidet vil bygge på at ein fordeler restutfordringa ut på avdelings- og seksjonsnivå i klinikken, slik at storleiken på utfordringane kan vere mogeleg å handtere innanfor totalbudsjettet. Kvinneklinikken Status 2014 Kvinneklinikken har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 11 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på om lag 14 mill. kroner i negativt avvik. Klinikken har 9,5 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Kvinneklinikken har eit negativ avvik knytt til pasientrelaterte inntekter på 6,3 mill. kroner hittil i år (6% avvik), medan andre budsjettposter er tilnærma i balanse med budsjett. Med ei negativ prognose på 14 mill. kroner, eit godkjent underskot i 2015 på 11 mill. kroner og auke interne utfordringar på 1 mill. kroner, står klinikken att med eit utfordringsbilete på 4 mill. kroner, noko som utgjer vel 3% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Kvinneklinikken 2015 Prognose Godkjent underskudd Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 450 b. Reduserte varekostnader 500 c. Reduserte lønnskostnader 2150 d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar 2015 Dette gjeld kostnader knytt til utdanning av ei ultralydjordmor, deltaking i eit nasjonalt keisarsnittprosjekt samt forventa auke i kostnader knytt til følgeteneste for gravide og fødande. Effekt av nye tiltak 2015 Kvinneklinikken jobbar med å harmonisere bemanninga i dei ulike fødeseksjonane, samt å redusere stab- og støttestillingar, og dette vil gje til ein kostnadsreduksjon i Kvinneklinikken legg vidare opp til å auke den poliklinisk aktiviteten med 3 % for 2015 i høve Rekrutteringssituasjonen er krevjande ved alle sjukehusa unnateke Ålesund, men klinikken trur likevel at samla innleigekostnader vert redusert med om lag 0,5 mill. kroner i 2015.

293 Klinikk for diagnostikk Status 2014 Klinikk for diagnostikk har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 1,5 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på balanse i høve budsjett. Klinikken har 2 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for diagnostikk hat meirinntekter knytt til aktivitet på over 7 mill. kroner hittil i år, samstundes har klinikken tilsvarande avvik på varekostnadene og lønskostnadene. Sjølv om klinikken har ei prognose i balanse med budsjett i 2014, utgjer nye utfordringar i 2015 heile 7,9 mill. kroner, noko som utgjer om lag 2% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for diagnostikk 2015 Prognose 2014 Godkjent underskudd 2015 Krav om overskudd 2015 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet 900 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 1200 b. Reduserte varekostnader 2200 c. Reduserte lønnskostnader 2300 d. Andre tiltak 400 Resultat 2015 Nye utfordringar 2015 Budsjettutfordringene knyttes hovudsakelig til to element: Redusert prosjektfinansiering for radiologi gjev ei nettoutfordring på om lag 4 mill. kroner. Negativ marginalinntekt for poliklinisk aktivitet innenfor medisinsk biokjemi gjev ei forventa utfordring tilsvarende om lag 3 mill. kroner Effekt av nye tiltak 2015 Tiltaka byggjer på igangsette effektiviseringsprosessar inneverande år. I tillegg vil en i 2015 nytte full produksjonskapasitet av investeringar i Klinikken vil auke tilgjengelig radiologisk maskintid generelt, og spesielt innenfor MR og CT. En vil videre organisere personellressursen slik at aktivitetsvekst håndteres innenfor ordinær arbeidstid og slik at en samtidig reduserer variable lønnskostnader knyttet til aktivitetsavvikling. Klinikken forventar reduserte varekostnader innan medisinsk biokjemi og medisinsk mikrobiologi gjennom nye nasjonale og regionale avtaler. Medisinsk mikrobiologi har i tillegg skissert et potensiale når det gjelder å redusere varekostnader gjennom å optimalisere fordelingen av analyserepertoaret mellom laboratoriene. Generelt er det og eit mål å redusere variable lønskostnader. Innan patologi er handlingsrommet for budsjettiltak svært avgrensa. En reknar med at auka kostnader knytt til innleige/overtid/rekrutteringskostnader i beste fall vil være lik innsparing knyttetil vakante stillingar. Klinikken vil prøve å implementere tekniske løysingar som forenklar samarbeidet mellom knappe patologressursar, og reduserar kostnader knytt til innleige og transport.

294 Klinikk for barn og unge Status 2014 Klinikk for barn og unge har eit samla negativt avvik frå budsjett på om lag 5,5 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på om lag same nivå. Klinikken har 12 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for 2014 innan den somatisk delen av verksemda i klinikken. Klinikk for barn og unge har ansvar for tre ulike fagområder; pediatri inkl nyfødtmedisin (somatikk), barnehabilitering og psykisk helsevern for barn og unge. Klinikken har innsparing i høve budsjett innan barnehab. og psykisk helsevern på 9,5 mill. kroner hittil i år, medan det negative avviket innan den somatiske delen av verksemda om lag 15 mill. kroner hittil i år. Med ei negativ prognose på 5,8 mill. kroner, eit godkjent underskot i 2015 på 10,5 mill. kroner for den somatiske delen verksemda, eit tilsvarande krav om mindreforbruk innan barnehab. og psykisk helsevern på 8 mill. kroner og ei auke interne utfordringar på 3 mill. kroner, står klinikken att med eit utfordringsbilete på vel 11 mill. kroner, noko som utgjer vel 3% av brutto kostnadsbudsjett i Klinikk for barn og unge Budsjett 2015 Prognose Godkjent underskudd Krav om overskudd Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 3850 d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 4170 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 1300 d. Andre tiltak 1080 Resultat Nye utfordringar 2015 Budsjettutfordringene knyttes hovudsakelig til to element: Auka vakt på Ungdomspsykiatrisk avdeling i Ålesund i hht til nye forskrifter (dekt av vaksenpsyk. tidlegare) Tilsetting av to psykologspesialistar Heilårseffekt av tiltak 2014 Dette gjeld i all hovudsak omgjering av barnesengeposten ved sjukehuset i Kristiansund til 5- døgnspost frå medio oktober Effekt av nye tiltak 2015 Innan pediatri har 2014 vore eit år med låg ø-hjelpsaktivitet, og budsjettet for 2015 vert derfor lagt opp med utgongspunkt i aktiviteten i Når det gjeld elektiv verksemd, legg ein aktiviteten i 2014 til grunn for Klinikken legg og opp til auka poliklinisk aktivitet i budsjettet for 2015 i alle poliklinikkane. Det er i løpet av 2014 redusert tre stillingar ved Barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund, og det vil bli ytterlegare redusert med minst ei stilling frå Innan psykisk helsevern for barn og unge er det eit mål å auke aktivitetsnivået innan poliklinikk i tråd med kravet frå eigar, dvs. 6% i 2015 i høve driftsnivået i Avdelinga har store rekrutterings-

295 utfordringar, noko som gjer dette særs krevjande. Det er derfor ein føresetnad at ein tilsett to nye psykologspesialiststillingar for å lukkast, jfr auka utfordringsbilete for Innan barnehabilitering er det og rekrutteringsutfordringar. Det gjev innsparing i høve budsjett, men er ei fagleg utfordring. Klinikken viser til styresak om habiliteringsplan for HMR. Utfordringer og prioriteringer går fram av denne. Klinikken vil få tilført ramme knytt til ein ny barnecardiolog, jfr lovnad i Det jobbast vidare med restutfordringa i høve til vedlagte tabell. Klinikk for rehabilitering Status 2014 Klinikk for rehabilitering har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 6,4 mill. kroner pr oktober 2014, medan prognosa for året er eit avvik på 4,5 mill. kroner. Klinikken har ikkje uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk for rehabilitering har avvik knytt til både pasientrelaterte inntekter og variable lønskostnader, men den største utfordringa for klinikken er kostnader knytt til MS-medikament. Her er det negative avviket 4,5 mill. kroner hittil i år. Med ei prognose på 4,5 mill. kroner i avvik og nye utfordringar knytt til ytterlegare auke i medikamentkostnadene i 2015, utgjer utfordringsbiletet for klinikken 6,6 mill. kroner i 2015, noko som utgjer om lag 3% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett KLINIKK FOR REHABILITERING 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 jfr. mail fra Heidi 0 Krav om overskudd 2015 jfr. mail fra Heidi 0 Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 2600 b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader 1000 d. Andre tiltak 1150 Resultat Effekt av tiltak i 2015 Klinikken er godt i gang med arbeidet med kvardagseffektivisering og betring av arbeidsprosessar. Arbeidet har starta i nevrologisk avdeling og i avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, og dei andre avdelingane vil kome etter. Dersom klinikken får tilgang til fleire hotellsenger, kan sengetalet reduserast frå 21 til 17 senger. Dagtilbodet må styrkast samtidig. Klinikken jobbar og med å auke den polikliniske aktiviteten ved nevrologisk og revmatologisk poliklinikk gjennom betre langtidsplanlegging (styring av ferie, fråver ved kurs og avspasering) og jobbglidningsprosjekt. Klinikken skal og redusere bruk av overtid og vakansvakter gjennom betre planlegging. Klinikken har eit usikkerheitsmoment når det gjeld hudavdeling og framtidig drift i Ålesund. Det er pr. i dag usikkert om det blir drift regi av føretaket i og med at to av tre hudlegar har sagt opp. Drift av hudtilbodet har, om ein ser bort frå husleige, gitt eit positivt bidrag til klinikken.

296 Klinikk for psykisk helsevern Status 2014 Klinikk for psykisk helsevern har eit negativt avvik frå budsjett på om lag 11 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på 10 mill. kroner. Klinikken har 12 mill. kroner i uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikk psykisk helsevern er tilnærma i balanse med budsjett når det gjeld inntekter og varekostnader, medan klinikken har meirforbruk knytt til lønskostnader. Avvika frå budsjett er svært ulikt fordelt mellom dei fire avdelingane i klinikken, der tre avdelingar har eit positivt avvik frå budsjett medan Avdeling for sykehuspsykiatri alene har eit negativt avvik på 16 mill. kroner. Klinikken har skissert eit utfordringsbilete på ved 12 mill. kroner i 2015 (prognose nye utfordringer 2015), noko som utgjer om lag 2% av brutto kostnadsbudsjett i Budsjett Klinikk for psykisk helsevern 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 jfr. mail fra Heidi Krav om overskudd 2015 jfr. mail fra Heidi Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Reduserte varekostnader c. Reduserte lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 3500 b. Reduserte varekostnader 2000 c. Reduserte lønnskostnader 6500 d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar 2015 Klinikken har store rekrutteringsutfordringer, spesielt overlegestillinger. Klinikken mangler i dag mellom 8 og 10 legespesialister (ved døgneiningane), og ca. 5 psykologspesialister. I tillegg har rekrutteringsbyråene vansker med å tilby kvalifiserte vikarer. Bemanningssituasjonen for spesialister for 2015 er derfor svært usikker, og ein vil kunne få store kostnader på innleie av leger i Det er stort press på lukka sengekapasitet, inkludert skjermingskapasitet i klinikken. Spesielt på akuttposten på Hjelset gjev dette eit svært stort overbelegg. I tillegg er klinikken pålagd ei ny oppgave med å handtere nokre av pasientane som er innlagt på tvang etter Helse- og omsorgstjenestelovens Dette er ei ny oppgåve, og gjev ytterlegere press på lukka sengekapasitet. Det er i tillegg ei utvikling med fleire pasientar som er dømt til tvunget psykisk helsevern. Dette er ofte pasientar med lavt funksjonsnivå og som krev mykje bemanning. Det beløpet som er lagt inn er ikkje tilstrekkeleg til å løyse heile utfordringa. Effekt av nye tiltak 2015 Den ambulante kapasiteten i klinikken må styrkast for å svare ut krav i styringsdokumentet om at DPS skal kunne tilby akuttfunksjonar heile døgnet. I tillegg vil auka ambulant kapasitet kunne redusere bruk av døgnplassar og dermed redusere trykket på døgnseksjonene i klinikken. I 2015 må derfor klinikken styrke ambulant kapasitet, samt budsjettere fleire overlegestillinger slik at døgnseksjonane har minst 2 spesialister.

297 Klinikken har hatt ei stor aktivitetsauke på poliklinikk i Det er fortsatt potensiale for betring av arbeidsprosessar knytt til poliklinisk drift. Poliklinisk aktivitet for 2015 budsjetteres med en økning på 6 % som er i samsvar med bestillinga frå eigar. Det vil på nyåret iverksetjast eit eige forbetringsprosjekt med ekstern prosjektleiar og som gjeld sjukehusseksjonane i Ålesund. Målet med prosjektet er å betre dei kvalitative- arbeidsmiljømessige,- og økonomiske utfordringene i seksjonane. Effekt av prosjektet vil en først sjå i andre halvår av Klinikken har eit relativt lågt tal senger samanlikna med resten av landet (93 %). Det er likevel identifisert moglegheit for ein ytterlegare reduksjon i talet på senger ved DPS Søre Sunnmøre (ROSanalysen er gjennomført, men rapporten føreligg ikkje). Det vurderast og om det er mogleg å redusere sengetalet ved DPS Kristiansund (ROS-analyse ikke gjennomført). Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling Status 2014 Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling har eit positivt avvik frå budsjett på om lag 6 mill. kroner pr oktober 2014, og ei prognose for året på 4,7 mill. kroner i positivt avvik. Klinikken har ikkje uspesifiserte tiltak i budsjettet for Klinikken er tilnærma i balanse når det gjeld inntekter, vare- og lønskostnader, medan det er store innsparingar knytt til andre driftskostnader. Noko av denne innsparing vil bli nytta til vedlikehaldstiltak i slutten av Andre avvik skriv seg frå meir budsjett-tekniske høve, der budsjettet mellom anna knytt til nye legestillingar i 2014 vart lagt på en 7-konto i budsjettet. Klinikken har eit motsatt utfordringsbilete i høve andre klinikkar, tilbudet skal styrkast og tilgjengeligheiten aukast i Budsjett Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling 2015 Prognose Godkjent underskudd 2015 jfr. mail fra Heidi Krav om overskudd 2015 jfr. mail fra Heidi Nye utfordringer Helårseffekt av tiltak igangsatt i 2014: a. Økt aktivitet b. Endring varekostnader c. Endring lønnskostnader d. Andre tiltak Effekt nye tiltak 2015: a. Økt aktivitet 800 b. Endring varekostnader -300 c. Endring lønnskostnader d. Andre tiltak Resultat Nye utfordringar i 2015 På bakgrunn av den store innsparinga i høve budsjett 2014, har klinikken fått krav om å budsjettere med eit overskot på 1 mill. kroner. Klinikken har fått styrka ramma knytt til at den er godkjent som utdanningsinstitusjon frå Nye tiltak utviding av tilbodet Klinikken er i ei særstilling då dei planlagde tiltaka i 2015 skal møte eit utfordringsbilete som krev vekst i tilbodet. Klinikken vil jobbe hardt for å lukkast med å rekruttere nye stillingar, både overlegar,

298 LIS-lege og psykologspesialist. Klinikken vil og vidareføre to stillingar knytt til LAR pasientar og som har vore finansiert av jobbglidingsmidlar i 2014, til tross for at tilskotet vil falle bort. Aktivitetsøkning i 2015 kan påreknast hvis klinikken lukkast i å få tilsett personar i vakante stillingar. Klinikken har og tatt høgde for auke utbetaling til prosjekt i kommunar der det er innsparing i Klinikk for prehospitale tenester Som kjent overtek helseføretaka ansvaret for ambulansedrifta frå Ambulanse Midt-Norge HF 1.januar I sak 74/2014 vart ramma fordelt mellom helseføretaka og felles støttefunksjonen for ambulansetenesten (2%). Ramma for 2015 tilsvarerer priskorrigert ramme i 2014, samt auke på 25 mill. kroner knytt til auka pensjonskostnader i Fordeling av ramme mellom helseføretaka er i stor grad basert på fordelingsnøkkelen frå 2012 korrigert for pensjonskostnader, og Helse Møre og Romsdal fekk ei ramme til ambulansedrift på mill. kroner for Vi har førebels hatt ein overordna gjennomgang av budsjettsituasjonen saman med Avdeling Møre og Romsdal i Ambulanseforetaket. Avdeling Møre og Romsdal styrer mot ei negativ prognose på 13,5 mill. kroner i høve budsjett i Den desidert største utfordringa er knytt til vakante stillingar, noko som resulterer i svært stort omfang av overtidsarbeid. Dersom ein ikkje lukkast i å rekruttere fast tilsette, er dette ein situasjon det er vanskeleg å gjere noko med. Dersom ein heilt overordna tek utgangspunkt i prognosa for avdelinga i 2014, og gjer korrigeringar knytt til pensjonskostnader samt reduserer ramma med 2 mill. kroner knytt til overordna stabsfunksjonar slik det er gjort greie for tidlegare i saken, har klinikken ei uløyst utfordring pr i dag på om lag 6 mill. kroner i høve tildelt ramme for 2015.

299 Saksframlegg ROS-analyse interimfase før SNR - spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/66 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2014/72 ROS-analyse interimfase før SNR spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal. Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

300 Saksframlegg ROS analyse interimsfase før SNR spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2014/72 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2014/2369 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek rapporten «ROS analyse interimfase før SNR spesialisthelsetjenester i Nordmøre og Romsdal» til orientering. 2. Styret ber om at ROS analysa vert lagt til idéfaserapporten for SNR, og at ein i samband med handsaming av idéfasa tydeleggjer vidare operasjonalisering av ROS arbeidet i interimsperioden. Ålesund, Astrid J. Eidsvik Adm. direktør Vedlegg 1: ROS analyse interimsfase før SNR spesialisthelsetenester i Nordmøre og Romsdal

301 2 Saksutgreiing: Grunnlag I samband med store og krevjande avgjerder i Helse Midt-Norge RHF og underliggande helseføretak, skal det utførast konsekvensvurderingar og/ eller ROS analyser. Avgjerd om lokalisering av sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR), prinsipielt innhald i sjukehuset og vidare prosjektframdrift er ei slik avgjerd. Vedtaket i samband med utviklingsplanen i desember 2012, slo fast at ein skulle legge ned dagens Molde og Kristiansund sjukehus til fordel for eit nytt felles akuttsjukehus lokalisert på aksen mellom Hjelset og Søre del av Frei. Ein gjekk då inn i første fase i «tidlegfaseplanlegginga i sjukehusprosjekt», idéfasa, med sikte på å identifisere tre aktuelle tomter i dei tre aktuelle kommunane på aksen, og å lokalisere SNR på ei av desse. I samband med avgjerda om sjukehuslokalisering for SNR, er det uttrykt frå mange hald uro over den krevjande tidsperioden frå vedtak om lokalisering i desember 2014 og fram til SNR er kome i drift, etter planen i Desse signala kjem nærare bestemt både innad frå eigne fagmiljø ved sjukehusa, frå kommunane både helsefagleg og politisk, frå tilsynsmynde og andre som følg prosessen. Uroa er hovudsakleg retta mot kva som skjer med fagmiljø i relasjon til avgjerd om lokalisering, men også i forhold til bygg, utstyr, pasientstraumar og prosjektframdrift. Ein vurderer ROS arbeidet som særskilt viktig i forhold til å identifiserer risikoforhold og iverksette tiltak for å reduserer risiko for spesialisthelsetenesta i Nordmøre og Romsdal i interimsperioden fram til SNR er sett i drift. Det vil også danne grunnlaget for ytterlegare ROS arbeid i samband med prosjektgjennomføringa og i forhold til organisatoriske og leiingsmessige tiltak i HMR. Med dette som bakteppe vurderte ein det som hensiktsmessig å nytte ein ekstern profesjonell part til prosessleiing og dokumentasjon og i forhold til å stå inne for ei ekstern og objektiv sakkunnig vurdering. Proactima som har erfaring frå fleire bransjar, men med fleire referanseprosjekter frå helsetenestesektoren, vart valt ut etter ein forenkla anskaffing etter lov om offentlege anskaffingar. Dokumentasjon av risikovurderingar NS 5814 gir følgende overordnede krav til dokumentasjon av risikovurderinger (delkapittel 5.3.2): Risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig. Dette kan være i form av en rapport eller elektronisk lagret informasjon tilpasset vurderingens kompleksitet, art og omfang. Dersom det refereres til andre dokumenter og/eller litteratur, skal disse identifiseres. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å følgje arbeidsgangen i risikovurderingen. Det skal gjøres rede for de valg som er tatt i prosessen, for eksempel med hensyn til valg av analysemetoder, avgrensninger, utelatelser eller stans i videre analyser. Eventuelle behov for videre arbeid skal påpekes. ROS rapporten dokumenterer styret og leiinga i HMR HF si vurdering av risiko og overordna forslag til måte å handtere dette på. Det må gjennom ytterlegare planlegging synleggjerast korleis ein meir detaljert ser føre seg tiltak og oppfølging av identifiserte område. Styret og leiinga sitt ansvar for forsvarlig drift Helsedirektoratet bestilte ei ekstern vurdering av ROS arbeidet i samband med hovudflyttinga inn til AHus i 2008, utført av Preventor. I samandraget her kan ein lese:

302 3 «For store prosjekter i helseforetakene må det stilles krav til sjukehusledelsen om gjennomføring av systematiske, uavhengige, tilstrekkelig detaljerte og dokumenterte risikovurderinger, både for HMS og for prosjektgjennomføring, herunder flytting/innflytting i nye bygg, særlig i relasjon til systemer som er kritiske for pasientsikkerheten. Videre må det stilles krav om at styringsdokumentasjon i forhold til forsvarlig kontroll med risiko baseres på slike risikovurderinger, for å oppfylle kravet om forsvarlig kontroll med risiko.» Innflytting i nye Ahus Gjennomgang og vurdering av styringsdokumentasjon Rapport for Statens helsetilsyn Utgave Den føreståande omlegginga av spesialisthelsetenesta i Nordmøre og Romsdal er i tid og omfang svært kompleks, og det må føresettast eit bevist forhold til dei risikoelementa som dette medfører. Med visning til gjennomgangen av hovudflyttinga til AHus, tyder det på at det føreligg klare forventningar frå Helsedirektoratet om at dette blir teke i vare av styret og leiing. Det framgår vidare i referert rapport at det ikkje er tilstrekkeleg berre å gjennomføre ROS analyser. Det skal også dokumenterast at leiing og styret i tillegg til å vurdere risiko, også har lagt forholda til rette for å iverksette tiltak som er med å styre risiko, samt evaluere effekt av risikoreduserande tiltak. Tilsvarande forventningar må ein gå ut frå at sentrale mynde og HMN RHF også stiller til HMR HF i den situasjonen føretaket er på veg inn i. Operasjonalisering av tiltak I denne saka så langt er styret kun bedt om å ta ROS analysa til orientering og slå fast at den skal leggast til grunn for vidare arbeid. Vidare vil ROS analysa verte innarbeida i idéfaserapporten og lagt til grunn for avgjerd om lokalisering av SNR. Det vil også i styresaka knytt til idéfasa bli gjort greie for ei ytterlegare operasjonalisering av ROS arbeidet, som oppsummert vil dreie seg om følgjande punkt: Det som samla sett er viktig å fokusere på i den praktiske operasjonaliseringa av risikostyringa er: Oversikt som viser identifiserte truslar, både kjente og ukjente truslar Oversikt som viser mogelege konsekvensar av dei identifiserte truslane Styringsplanar som viser leiinga si vurdering av kartlagde truslar og planar for kontroll med kartlagt risiko Oversikt som viser iverksette tiltak (totalplan) ut frå identifiserte truslar Oversikt som viser kva truslar som vert vurdert å vere så lav risiko at tiltak ikkje er påkrevd Beredskapsplanar som er etablert med utgangspunkt i dei identifiserte truslane. Dei første punkta i lista over ligg inne i ROS rapporten i denne saka. Dei nedste punkta vil vere ein del av den praktiske operasjonaliseringa og dokumentasjonen av ROS arbeidet i tida ein går inn i etter vedtak. ROS rapporten vert oversendt til HMN RHF, Fylkeslegen i Møre og Romsdal og Pasient og brukarombudet i Møre og Romsdal.

303 RAPPORT Helse Møre og Romsdal ROS analyse interimfase før SNR spesialisthelsetjenester i Nordmøre og Romsdal

304 Helse Møre og Romsdal Kunde: Helse Møre og Romsdal Kontaktperson: Espen Remme Oppsummering: Helse Møre og Romsdal forbereder innstilling til styret i Regionalt Helse Foretak om Idefase for nytt sykehus på Nordmøre/Romsdal. Helseforetaket har vedtak på at det ved alle større endringer skal gjennomføres en ROS-analyse. På den bakgrunn har Helse Møre og Romsdal gitt Proactima AS oppdraget med å lede og dokumentere arbeidsmøtene i forbindelse med ROS analysen for interimsfasen, det vil si tiden fra et lokaliseringsvedtak er gjort til et nytt sykehus står ferdig, etter planen i ROS analysen ble gjennomført som en strukturert grovanalyse over to arbeidsmøter. Det første arbeidsmøtet fokuserte på identifisering av trusler og uønskede hendelser, det andre arbeidsmøtet på risikovurdering og identifisering av tiltak. En arbeidsgruppe på ca. 20 personer, oppnevnt av Helse Møre og Romsdal deltok i gjennomføringen. Følgende delelementer ble vurdert i ROS analysen: Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden, men også som grunnlag for nytt sykehus Bygninger, medisinskteknisk utstyr Endringer i pasientstrøm Fremdrift og tid Forholdet til samhandlingsreformen Andre forhold Det ble totalt identifisert 22 trusler/risiko. Arbeidsgruppen bidro med gode og konstruktive tiltak til risikohåndtering og det er konkludert med at risikoen for å ikke nå målsettingen om å levere gode spesialisthelsetjenester i interimsperioden er akseptabel, gitt at tiltakene iverksettes på en effektiv måte. På grunn av sterkt sprikende vurderinger i arbeidsgruppen, er det til dels betydelig usikkerhet omkring enkelte av risikovurderingene.. Nøkkelord Rapport nr. Forfatter(e) Konfidensialitet Revisjonsnummer Revisjonsdato Helse Møre og Romsdal, ROS Analyse, Nytt sykehus PS RE-01 Anne Tønnessen, Steven Viddal Intern Antall sider 43 Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 2 av 43

305

306 Helse Møre og Romsdal Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering Introduksjon Bakgrunn Formål Arbeidsomfang Aktuelle lokasjoner for nytt sykehus Metode Planlegging Risiko og sårbarhetsanalyse Analysegruppe og analysemøter Avstemmingsmøte Risikopresentasjon Kommentar til sannsynlighetsskala, konsekvensdimensjoner og risikomatriser benyttet i analysen Resultater Diskusjoner Generelt Presentasjon av risikobildet Delelement «Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden, men også som grunnlag for nytt felles sykehus» Opplevd feil lokaliseringsvedtak Redusert rekruttering Personell som slutter Teknisk personale mangel på, sviktende rekruttering, rett kompetanse Økt sykefravær Uklar funksjonsfordeling Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 4 av 43

307 Helse Møre og Romsdal Miste godkjennelse for utdanning av legespesialister Medier/omdømme negativ påvirkning av prosessen fører til utsettelser Medier, negativ påvirkning av ansatte Valg av Astad som lokalisering, effekt på rekruttering Delelement Bygninger og Medisinsk Teknisk Utstyr Utilstrekkelig vedlikehold av bygningsmasse Utilstrekkelig investering i medisinskteknisk utstyr Branntilsyn kompenserende tiltak Arbeidstilsynet risiko for pålegg Mattilsynet Pålegg Manglende areal/kapasitet til å kompensere ved annet sykehus ved teknisk svikt av lokaler ved det ene sykehus Behov for polikliniske tjenester overstiger arealmessig kapasitet Endrede pasientstrømmer Endring av/usikkerhet om fremtidige krav til pasientbehandling Plassering av legevaktsentraler endring i pasientstrøm Pasienter søker til andre sykehus Delelement: Fremdrift og tid Utsettelse, forskyvning av byggestart Forhold til samhandlingsreformen Manglende koordinering mellom kommune(r) og sykehus Andre faktorer Utilstrekkelig tilgang på prehospital medisinsk transport Oppsummering/konklusjoner Om opplevd feil lokalisering særlig Moldenært versus Kristiansundnært Påvirkning av nyrekruttering versus beholde nåværende personale Lokalisering på Astad Andre Om funksjonsomfordeling som tiltak Om 0-alternativet Referanser Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 5 av 43

308 Helse Møre og Romsdal 1 Oppsummering Helse Møre og Romsdal forbereder innstilling til styret i Regionalt Helse Foretak om Idefase for nytt sykehus på Nordmøre/Romsdal. Helseforetaket har vedtak på at det ved alle større endringer skal gjennomføres en ROS-analyse. På den bakgrunn har Helse Møre og Romsdal gitt Proactima AS oppdraget med å lede og dokumentere arbeidsmøtene i forbindelse med ROS analysen for interimsfasen, det vil si tiden fra et lokaliseringsvedtak er gjort til et nytt sykehus står ferdig, etter planen i ROS analysen ble gjennomført som en strukturert grovanalyse over to arbeidsmøter. Det første arbeidsmøtet fokuserte på identifisering av trusler og uønskede hendelser, det andre arbeidsmøtet på risikovurdering og identifisering av tiltak. En arbeidsgruppe på ca. 20 personer, oppnevnt av Helse Møre og Romsdal deltok i gjennomføringen. Følgende delelementer ble vurdert i ROS analysen: Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden, men også som grunnlag for nytt sykehus Bygninger, medisinskteknisk utstyr Endringer i pasientstrøm Fremdrift og tid Forholdet til samhandlingsreformen Andre forhold Det ble totalt identifisert 22 trusler/risiko. Arbeidsgruppen bidro med gode og konstruktive tiltak til risikohåndtering og det er konkludert med at risikoen for å ikke nå målsettingen om å levere gode spesialisthelsetjenester i interimsperioden er akseptabel, gitt at tiltakene iverksettes på en effektiv måte. På grunn av sterkt sprikende vurderinger i arbeidsgruppen, er det til dels betydelig usikkerhet omkring enkelte av risikovurderingene. 2 Introduksjon 2.1 Bakgrunn Alle helseforetak i Norge skal lage en utviklingsplan for sin virksomhet. Basert på planen skal man peke på tiltak knyttet til fag og bygg for å sikre gode tjenester i fremtiden. Slike tiltak kan være alt fra at man velger å utvikle et konkret fagområde, til å bygge et nytt sykehus. Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal ble vedtatt av foretaksstyret i desember 2012, og blir fulgt opp av Helse Midt Norge RHF. Utviklingsplanen slo fast at den langsiktige sykehusløsningen for Nordmøre og Romsdal skulle være ett felles akuttsykehus som erstattet lokalsykehusene i Molde og Kristiansund, og at man måtte utrede nærmere forholdet til tjenestetilbudet utenfor fellessykehuset i folketette områder. Vedtak om utviklingsplanen åpnet for at Helse Møre og Romsdal HF kunne gå inn i idéfasen (første trinn av tidligfase) for sykehusprosjekt, som ble gjort gjennom styrevedtak i Helse Møre og Romsdal i februar Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 6 av 43

309 Helse Møre og Romsdal Ved avslutning av idefasen, skal Helse Møre og Romsdal avgi en tilråding til Helse Midt-Norge om sykehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR). Innstilingen fra styret i Helse Møre og Romsdal HF til Helse Midt-Norge RHF vil inneholde: Lokalisering og tomtevalg Hovedinnhold, prinsipielle funksjoner og oppgaver i SNR Økonomisk bærekraft for prosjektet og for Helse Møre og Romsdal 3 alternative løsninger som en tar med seg inn i konseptfasen o I tillegg 0 alternativet som skal være med ROS analyse av interimsperioden (fra vedtak frem til driftsstart SNR) Mandat og prosessbeskrivelse for konseptfasen I tillegg til andre relevante moment i styresakene 2.2 Formål Et av vedtakspunktene i håndteringen av idefasen er ROS analyse. ROS analysen inngår som et av elementene i systematisk risikostyring av virksomheten, og det er vedtak i Helse Midt-Norge om at det ved større endringsarbeide skal gjennomføres ROS analyse i forkant av avgjørelsen. Denne rapporten dokumenterer bakgrunn for og omfang og gjennomføring av ROS analyse som innspill til Idefaserapport til styrebehandling i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge RHF. Formålet med ROS analysen var på et overordnet nivå å identifisere trusler mot Helse Møre og Romsdal sine muligheter til å levere spesialisthelsetjenester på Nordmøre og i Romsdal i perioden fra et lokaliseringsvedtak er fattet, inntil et nytt felles sykehus står klart. Antatt ferdigstillelse etter dagens prosjektplan er i Planlegging og gjennomføring av ROS analysen skal bygge på Norsk Standard 5814:2008, vedtatt i juli Det er nedsatt en arbeidsgruppe på 20 personer som deltar i ROS arbeidsgruppemøtene. Oppdragsgiver for ROS analysen er Helse Møre og Romsdal HF under ledelse av oppdragsansvarlig Espen Remme. 2.3 Arbeidsomfang 1 Planleggingsmøte, mandag 13. oktober 2014, kl 10:00 15:00 i Ålesund. 2 Arbeidsgruppemøte, onsdag 15. oktober 2014, kl. 10:00 15:00 i Molde. 3 Arbeidsgruppemøte, fredag 24. oktober 2014, kl. 10:00 15:00 i Kristiansund. 4 Utarbeiding av utkast rapport og et sammendrag på 2-3 sider leveranse Avstemningsmøte i Ålesund, fredag 31. oktober 2014 kl. 09:00 12:00. 6 Endelig leveranse rapport og sammendrag, onsdag 5. november Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 7 av 43

310 Helse Møre og Romsdal 2.4 Aktuelle lokasjoner for nytt sykehus Formålet med denne ROS analysen var ikke å vurdere de enkelte lokasjonene opp mot hverandre. Dette blir håndtert i en egen utredning. Men det er tenkelig at hvilken lokasjon som velges kan ha ulik påvirkning av hvordan risiko ved ulike uønskede hendelser vurderes. Dermed er det rimelig å gi en kort beskrivelse av de aktuelle lokasjonene for nytt sykehus: Etter et utgangspunkt på seks lokasjoner har en kommet frem til tre aktuelle valgmuligheter for plassering av nytt sykehus, SNR. En plassering er lokalisert nær Molde, en nær Kristiansund og et alternativ mellom disse. Kartet nedenfor viser plasseringene; Opdøl på Hjelset i Molde kommune (Bokstav F ), Astad nær Batnfjordsøra i Gjemnes kommune (Bokstav D ) og Storbakken på Frei i Kristiansund kommune (bokstav B). Figur 2-1 Aktuelle lokaliseringer for nytt sykehus Kjøreavstand fra Kristiansund til aktuell lokasjon på Hjelset er om lag en time, tilsvarende fra Molde til lokasjon på Storbakken/Frei. Til Astad er det om lag 35 minutters kjøring både fra Molde og Kristiansund. 3 Metode 3.1 Planlegging En strukturert grovanalyse ble valgt for denne risiko- og sårbarhetsanalysen. Grovanalyse er en ofte brukt metode for denne type analyser og den anbefalte metode blant annet i DSB s veileder Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunene. Som en del av forberedelsene ble det avholdt et Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 8 av 43

311 Helse Møre og Romsdal arbeidsmøte mellom oppdragsgiver og Proactima i Helse Møre og Romsdals kontorer i Ålesund den I møtet ble det gjennomgått en del bakgrunnsinformasjon for analysen og man definerte de delelementene som man ønsket å analyser nærmere i selve ROS analysen. På bakgrunn av dette møtet utarbeidet Proactima analyselogg, sjekkliste/aktuelle ledeord for delelementene og forberedte innledende presentasjon til møtene. Helse Møre og Romsdal har fått gjennomført et betydelig antall analyser og vurderinger av nytt felles sykehus og aktuelle lokaliseringer, blant annet pasientstrømsanalyse og transportanalyse. I tillegg kommer kommunale plan- og utredningsprosesser for de aktuelle tomtevalg. På grunn av en relativt stram tidsplan fra oppstart til ferdigstillelse har det ikke vært anledning til å gjøre noen inngående gjennomgang og vurdering av disse. Planleggingen og gjennomføringen av analysen var i henhold til NS 5814:2007, Krav til Risikoanalyser. 3.2 Risiko og sårbarhetsanalyse Analysegruppe og analysemøter ROS-analysen ble gjennomført som en workshop over to dager med en analysegruppe bestående av representanter fra sykehusene i Molde og Kristiansund, representanter fra Helse Møre og Romsdal, Helse Midt Norge og brukerorganisasjoner, vernetjeneste og tillitsvalgte. Arbeidsgruppens bredde både faglig og organisatorisk tilsier at det var godt grunnlag for å belyse risiko i henhold til tema og oppgave. Proactima hadde hovedansvar for å lede og dokumentere møtet. Den tverrfaglige gruppen hadde inngående kjennskap til utfordringer ved drift av Helse Møre og Romsdal sine sykehus, detaljkunnskap om sykehusenes oppbygning og utfordringer, samt kompetanse i gjennomføring av risikoanalyser. En oversikt over deltagerne i analysegruppen er gitt i tabellen under. Det ble ved oppstart av analysemøtene presisert at arbeidsgruppen var innkalt til møtene for å bidra som fag- og ressurspersoner i kartleggingen av risiko for målsettingen om å levere en fullgod spesialisthelsetjeneste i interimsperioden. Allikevel har arbeidet til dels båret preg av at deltakere fra de to eksisterende sykehus har oppfattet seg som og opptrådt som representanter for sine respektive sykehus. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 9 av 43

312 Helse Møre og Romsdal Navn Espen Remme Stilling Sykehus/foretak /organisasjon Møte Møte Møte Strategi og utv.sjef/ Prosjektleiar HMR HF X X X Anne S.A.Larsen Rådgiver HMR HF X X X Rune Skjevik Spl Psykiatri Hjelset X X Video Ingrid Løset Brukerepresentant HMR HF X X X Kjell Åsmund Salvesen Lars Magnussen Dir for Helsefag, forskn og utd HMN RHF X Prosjektleder/observat ør HMN RHF X X Mona Aagaard- Nilsen Drift- og eiendomssjef HMR HF X X Video Ellen J. Melsom Overlege, Medisinsk avd Kr.sund sykehus X X Video Runar Finvåg Pasient- og brukerombud X Video Hanne H. Stenseth Seksjonsleder Kr.sund sykehus X X Video Olav Finnøy Personaldirektør HMR X Video X Terje Kjøl Tilltisvald NSF Kr.sund sykehus X X Video (med 1.del) Anders Nordby Avd.leder Anestesi Molde sykehus X X Video Torbjørn Vorpenes Brukerrepresentant HMR HF X X Siri B. Talseth Seksjonsleder palliasjon og kreft Molde sykehus X X Anita Høgstøyl Hovedverneombud Kr.s og Molde X (med 1.del) X Jørgen G. Andvik Tillitsvalgt for legene LIS,YLF, HTV, Kir ort. Molde sykehus X Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 10 av 43

313 Helse Møre og Romsdal Roland Mauseth Kommunikasjonsrådgiver HMR HF X X Video Odd J. Veddeng Fagdirektør HMR HF X Video X Henrik Sandbu Ass Fagdirektør HMN RHF X Arild Vassenden Rådgiver fagavdelingen HMN RHF X X X Bjarte Jensen Foretaksverneombud HMR HF Video X Steven Viddal Prosessleder/Rådgiver Proactima AS X X X Anne Tønnessen Referent/Rådgiver Proactima AS X X X Tabell 3-1 Arbeidsgruppe Risikoanalysemøte - Dag 1 Første risikoanalysemøte ble holdt ved sykehuset i Molde. Innledningsvis dag 1 ble deltagere, formål og metodikk gjennomgått. Det ble også gitt en overordnet beskrivelse av formål og delelementer i analysen. Deretter ble uønskede hendelser relatert til analyseobjektet identifisert og beskrevet, i henhold til en prosess som både inkluderte individuell refleksjon og gruppediskusjoner. Sjekklister/ledeord ble i liten grad brukt både på grunn av tidsfaktor og fordi gruppens engasjement førte til at delelementene ble utførlig dekket uten at det var behov for å bruke ledeord for å stimulere ytterligere refleksjoner. Formålet med den første workshopen var å identifisere uønskede hendelser og trusler. Etter møtet ble analyseloggen gjennomgått og renskrevet av Proactima og sendt ut til deltakerne. Kort tid mellom Møte 1 og 2, samt stor mengde notater fra første møte, gjorde at loggen ble sendt ut på høring noe tett opp mot neste møte. Dermed ble det noe kort tid til å kommentere loggen før siste møte og kun noen få kommentarer ble mottatt. Mer fullstendige kommentarer er overlevert Proactima etter møte 2. En preliminær risikovurdering ble gjort internt av Proactima mellom møte 1 og møte 2 og justert på innspill fra arbeidsgruppen i møte 2. Temaene som ble besluttet i arbeidsmøte den og gjennomgått i møte 1 var: 1. Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden men også som grunnlag for etablering av SNR. 2. Teknisk tilstand bygninger og medisinskteknisk utstyr 3. Fremdrift og tid 4. Endringer i pasientstrømmer 5. Andre faktorer Det ble ved starten av Møte 1 åpnet for å komme med innspill til endring av, eventuelt legge til nye delelementer. Som en følge av dette ble Forhold til Samhandlingsreformen lagt til listen over delelementer. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 11 av 43

314 Helse Møre og Romsdal Risikoanalysemøte - Dag 2 På grunn av kort tid mellom utsendelse av renskrevet logg, ble Dag 2 startet med en kort gjennomgang av kommentarer til utsendt logg. Deretter ble de identifiserte truslene gjennomgått systematisk og strukturert. Det ble gitt anledning til å utdype og presisere formuleringer. Enkelte av truslene som ble identifisert i første møte ble besluttet strøket fra loggen, da de i stor grad kun var relevante for tiden etter at nytt sykehus stod ferdig, det vil si utenfor mandatet for risikoanalysen Avstemmingsmøte Det ble holdt et arbeidsmøte i Helse Møre og Romsdals kontorer i Ålesund den , for å gjennomgå kommentarer til rapporten. Møtet ble gjennomført som en videokonferanse. Også deltakerne på dette møtet er registrert i Tabell Risikopresentasjon Det ble benyttet en forenklet 3 X 3 risikomatrise til risikovurderingen. I Tabell 3-2 presenteres sannsynlighets- og konsekvensklassene som er brukt i ROS-analysen. Tabell 3-2 Risiko/styrbarhetsmatrise Kategorier Konsekvens Sannsynlighet Styrbarhet Høy Truer i betydelig grad organisasjonens/prosjektets evne til å oppnå målsetting(er) jeg er virkelig bekymret for [ sannsynlig] innenfor Helse MR sin styring Middels Truer i noen grad organisasjonens/prosjektets evne til å nå målsetting(er) kan ikke se bort fra [ mulig] Helse MR kan påvirke Lav Truer i liten/ubetydelig grad organisasjonens/prosjektets evne til å nå målsettinger...ikke bekymret for [ ikke sannsynlig]...utenfor Helse MR sin mulighet for å påvirke Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 12 av 43

315 Helse Møre og Romsdal Som det fremgår, følger ikke denne risikomatrisen den tradisjonelle frekvensbaserte sannsynlighetsskalaen, men er knyttet til analysegruppens subjektive vurdering av grad av bekymring for at den uønskede hendelsen skal inntreffe. På samme måte er ikke konsekvensdimensjonen koblet til faste/objektive utfall, som for eksempel skader. Konsekvensene er relatert til om hvorvidt de truer organisasjonens eller prosjektets evne til å nå sine målsettinger. I dette tilfellet Helse Møre og Romsdal sin målsetting: Det skal leveres gode og fullverdige spesialisthelsetjenester minst på dagens nivå i perioden fra et lokaliseringsvedtak er fattet, til nytt Sykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) står ferdig i I denne rapporten refereres det til dette som målsettingen for interimsperioden. Selve risikomatrisen blir da seende ut som i Figur 3-1: Figur 3-1 Forenklet risikomatrise Matrisen inneholder også en dimensjon for styrbarhet: Høy styrbarhet innebærer at Helse Møre og Romsdal har betydelige muligheter til å styre tiltak og handlinger som innebærer at sannsynligheten og/eller konsekvensen reduseres. Middels styrbarhet innebærer at det Helse Møre og Romsdal har muligheter til å påvirke tiltak og handlinger som innebærer at risikoen reduseres enten gjennom påvirkning av sannsynlighets- eller konsekvensdimensjonen. Lav styrbarhet innebærer at Helse Møre og Romsdal hverken kan styre eller påvirke handlinger som i nevneverdig grad påvirker risikoen. I vurderingen av styrbarhet må man dermed ta hensyn til ikke bare om det er tiltak som helseforetaket kan iverksette, men også hvorvidt det er rimelig at disse tiltakene bidrar til å styre eller påvirke risikoen. Rimeligvis vil det i en grovanalyse av denne type være et visst grad av skjønn i denne vurderingen. Kombinasjonen av risikonivå (fra Figur 3-1) og styrbarhet gir dermed en pekepinn om strategi for risikohåndteringen, som vist i Figur 3-2 nedenfor: Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 13 av 43

316 Helse Møre og Romsdal Figur 3-2 Strategi for risikohåndtering Prinsippet er at ved uønskede hendelser som er vurdert å ha lav risiko vil man begrense tiltakene til å overvåke utviklingen og om nødvendig sette inn tiltak. Tiltakene bør kostnadsmessig og ressursmessig stå i forhold til den risiko man ønsker å håndtere. Hendelser med høy risiko og høy/middels grad av styrbarhet vil man ønske å sette inn tiltak mot. Men også disse tiltakene må vurderes opp mot kost/nytte. Hendelser med høy risiko og lav grad av styrbarhet, vil man rimeligvis ha begrenset med effektive tiltak å sette inn mot. Den viktigste risikohåndteringen, blir da å ha en god beredskap for å redusere sårbarheten dersom hendelsene skulle inntreffe Kommentar til sannsynlighetsskala, konsekvensdimensjoner og risikomatriser benyttet i analysen Proactima har erfaring for at en slik tilnærming til risikovurdering og presentasjon er effektiv av flere grunner: En sannsynlighetsdimensjon som er basert på frekvenser av hendelser angitt enten kvantitativt (1 per uke/måned/år osv) eller med kvalitativ beskrivelse (skjedd i egen virksomhet, skjedd i sammenlignbare virksomheter) er metodisk krevende å anvende for avgrensede tidsrom eller prosjekter. Tilsvarende usikkerhet vil ofte foreligge for konsekvensdimensjonen. Den forenklede matrisen tilstreber derimot å bruke møtedeltakernes samlede erfaring til å angi en grad av sannsynlighet som ikke trenger å presist kategoriseres. Tilsvarende er konsekvensdimensjonen knyttet til prosjektets målsettinger og gjør det dermed lettere å konkretisere hvorvidt en gitt hendelse faktisk truer de vedtatte målsettinger. 4 Resultater I Tabell 4-1 gis det en summaris oppstilling av identifiserte risiko i arbeidsmøtene. Det er gitt en mer detaljert fremstilling i kapittel 5. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 14 av 43

317 Helse Møre og Romsdal Tabell 4-1 Identifiserte risiko Id Delelement Uønsket hendelse Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet 1.2 Opplevd feil lokalisering H H M 1.3 Redusert rekruttering M H H 1.4 Personell som slutter M H M 1.5 Økt sykefravær M H H 1.8 Uklar funksjonsfordeling 1.6 Gode og bærekraftige fagmiljø i Miste godkjennelse for spesialistutdanning interimperioden men 1.9 også som grunnlag for Teknisk personale nytt sykehus mangel på, sviktende rekruttering, rett kompetanse 1.10 Medier/omdømme, utsettelse, negativ rekruttering 1.11 Medier, negativ påvirkning av ansatte 1.12 Valg av Astad som lokalisering M H H M H H M M M M H M M M H M H M 2.1 Utilstrekkelig vedlikehold L M M 2.2 Utilstrekkelig investering i medisinsk teknisk utstyr 2.3 Branntilsyn kompenserende tiltak Bygninger, MTU 2.4 Arbeidstilsynet risiko for pålegg L M H L L H H M M 2.6 Mattilsynet pålegg H L H 2.7 Manglende areal/kapasitet til å kompensere ved annet sykehus ved L M M Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 15 av 43

318 Helse Møre og Romsdal Id Delelement Uønsket hendelse Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet teknisk svikt ved det ene sykehuset. 2.9 Behov for pol.kl. tjenester overstiger arealmessig kapasitet H M H 3.1 Endring/usikkerhet om fremtidige krav til pasientbehandling M M M 3.2 Endring av Plassering av pasientstrømmer legevaktsentraler endring i pasientstrøm 3.3 Pasienter søker til andre sykehus 4.1 Fremdrift og tid Utsettelse/forskyvning av byggestart M M M M M M M H M 5.1 Forhold til samhandlingsreformen Manglende koordinering mellom kommuner og sykehus H H M 6.2 Andre faktorer Utilstrekkelig tilgang på prehospital medisinsk transport M M M 5 Diskusjoner 5.1 Generelt I denne seksjonen vil de identifiserte truslene bli diskutert enkeltvis. Diskusjonen vil forsøke å underbygge risikovurderingen ut i fra risikopresentasjonen beskrevet i Det må understrekes at risikovurderingen for flere av elementene representerer en form for beste anslag basert på vurderingene og diskusjonene i arbeidsmøtet. Det er ingen tvil om at det for enkelte av de identifiserte truslene var betydelig grad av uenighet i arbeidsgruppen når det gjelder vurderingen av så vel sannsynlighet og konsekvens som styrbarhet. I seg selv utgjør ikke denne uenigheten noen degradering av hverken metode eller resultat. Anerkjente definisjoner av risiko gjenspeiler nettopp at også usikkerhet må tas hensyn til i presentasjonen av resultater fra en risikoanalyse, jfr. Aven 2009: Risiko er en kombinasjon av mulige konsekvenser (utfall) og tilhørende usikkerhet. Imidlertid kan en analyse med et risikobilde preget av stor usikkerhet omkring mulige utfall være mer krevende å tolke for beslutningstakere. I påfølgende avsnitt, og særlig i kapittel 6, er det dermed lagt Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 16 av 43

319 Helse Møre og Romsdal vekt på å gjøre en balansert fremstilling av de synspunkter som kom frem i analysemøtene, både for å synliggjøre bakgrunnen for usikkerheten og for å gjøre det mulig for beslutningstakere å ta dette med i vurderingen av disse resultatene som beslutningsgrunnlag. For en overordnet analyse som denne, kan dermed et generelt tiltak være å gjøre mer detaljerte studier og analyser av enkeltfunn for derigjennom å forsøke å redusere usikkerheten. 5.2 Presentasjon av risikobildet Basert på analyseloggen fra møtet vil de følgende avsnitt beskrive hvert enkelt funn med vekt på: Delelement, jfr Kort beskrivelse Risikopresentasjon (sannsynlighet/konsekvens/styrbarhet) Diskusjon Forslag til tiltak Arbeidsgruppen påpekte flere observasjoner i loggen som var mer knyttet til tiden etter at et nytt sykehus stod ferdig, heller enn interimsperioden. Flere av disse har dermed skjønnsmessig blitt utelatt i denne rapporten. Imidlertid er noen tatt med, blant annet for å belyse overgangsfasen til et et nytt felles sykehus. Andre funn som er dokumentert i analyseloggen har bortfalt eller blitt betydelig endret i denne hovedrapporten, som følge av informasjon fremlagt i møter eller fremlagt dokumentasjon. I hovedsak må derfor analyseloggen sees på som en dokumentasjon av funn som et øyeblikksbilde etter gjennomføring av særlig første analysemøte. Andre grunner til at enkeltfunn i loggen ikke er viderført i rapporten inkluderer utilstrekkelig relevans for interimsperioden eller at punktet i det vesentligste overlapper med andre funn og tilfører lite/ingenting nytt. Følgende Id nummer (fra analyselogg) er av grunner som beskrevet ovenfor ikke videreført som selvstendige funn i rapporten: Denne rapporten reflekterer dermed det som er arbeidsgruppens konklusjoner og vurderinger etter gjennomføring av alle arbeidsmøter og diskusjoner. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 17 av 43

320 Helse Møre og Romsdal 5.3 Delelement «Gode og bærekraftige fagmiljø i interimsperioden, men også som grunnlag for nytt felles sykehus» Opplevd feil lokaliseringsvedtak Beskrivelse Med utgangspunkt i de tre aktuelle lokasjonene, jfr 2.4, er det åpenbart at enten Molde, Kristiansund eller begge, vil miste det å ha sykehus i sitt nærområde. Den uttalte bekymringen er at dette vil utløse reaksjoner blant ansatte ved det sykehuset som legges ned. For ordens skyld presiseres det her at begge dagens sykehus i praksis vil bli lagt ned og erstattet av et felles sykehus som uansett ikke blir liggende på noen av dagens lokasjoner. Allikevel er det ikke urimelig å legge til grunn at en by vil oppleve det som de mister sitt sykehus, mens den andre vil kunne oppleve å beholde det. Risikoen er knyttet til at fagmiljøer ved det sykehuset som oppleves som å bli nedlagt kan forvitre, hvorav noen allerede er svært små og sårbare. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H H M Arbeidsgruppen uttrykker med noe forskjellig begrunnelse en høy grad av bekymring knyttet til at det faktisk vil få betydelige og negative konsekvenser når det gjelder målsettingen om å levere gode spesialisthelsetjenester på dagens nivå i interimsperioden. Samtidig er styrbarheten middels da man ikke direkte kan kontrollere hvilke reaksjoner som kommer, men gjennom tiltak er det realistisk at man kan påvirke styrken av dem. Diskusjon Det påpekes at det vil kunne utløse reaksjoner i det sykehuset som ikke får det nye sykehuset, SNR i sin nærhet. Det er ulike observasjoner knyttet til dette, som påvirkning av muligheten til å beholde fagmiljøer, nyrekruttering, beholde godkjenning som utdanningsavdelinger for legespesialister og så videre. Flere av disse er behandlet enkeltvis senere, slik dette vil være en mer innledende generell behandling av temaet. Selv om det er enighet om at lokaliseringsvalget vil kunne ha konsekvenser for å ikke nå målsettingen for interimsperioden, er det liten eller ingen enighet om hvilken lokalisering som vil kunne ha størst konsekvenser for målsettingen. Det er åpenbart at det dermed er stor usikkerhet omkring mulige utfall av lokaliseringsvalget, med tanke på konsekvenser for å nå den vedtatte målsettingen for interimsperioden. Se også kapittel 6, for nærmere diskusjon. Dagens to eksisterende sykehus er ikke like store. Molde sykehus er noe større og med noe større bredde i medisinskfaglig tilbud. Det er en viss funksjonsdeling mellom de to eksisterende sykehus, typisk ved at et tjeneste/fagtilbud i hovedsak dekkes av det ene sykehuset. Det er anført i arbeidsmøte at selv om Molde sykehus totalt sett har større bredde i utvalget av fagtilbud, er enkelte av disse relativt små (lite personell) og dermed sårbare. Motsatt er det færre fagtilbud i Kristiansund, men det oppgis i arbeidsmøte og kommentarer til første rapportutkast at disse relativt sett har en robust bemanning. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 18 av 43

321 Helse Møre og Romsdal Enkelte utkantstrøk på Nordmøre, som allerede i dag har lang reisevei til sykehus i Kristiansund, vil få betydelig lengre reisevei, dersom fagmiljø ikke kan opprettholdes i interimsperioden. Det har vært utenfor mandat og tilgjengelig tid å innhente og vurdere data om bemanningen og funksjons/tjenestetilbud ved dagens sykehus. For videre vurderinger i denne rapporten, legges det til grunn at Molde er det tallmessig største sykehuset av dagens to eksisterende sykehus. Selv om begrunnelsene er noe ulike, argumenteres det sterkt for at bekymringen er stor og konsekvensene potensielt truende for muligheten til å oppnå målsetting, enten man velger en lokalisering nær Molde eller Kristiansund. Begge sykehus har fagmiljø som er sårbare noe som også er en del av begrunnelsen for å samle dem i et felles sykehus. Det er dermed rimelig å legge til grunn at det foreligger en høy risiko, jfr risikomatrise i og at usikkerheten er stor omkring begge valg. Arbeidsgruppen pekte også på at det var usikkerhet og stor risiko knyttet til å velge det som fremstår som midtalternativet, Astad i Gjemnes kommune. Avstand til by og tilhørende tjenestetilbud og generell mangel på infrastruktur medfører en viss skepsis til at dette alternativet vil være attraktivt både når det gjelder å beholde dagens ansatte og rekruttere nyansatte til et nytt sykehus plassert der. Allikevel var det også synspunkter i retning av en positiv effekt av denne lokaliseringen: Det er tenkelig at en slik løsning vil oppleves som rettferdig og gjøre det lettere å bygge en fellesskapskultur omkring det nye prosjektet uten at noen av de eksisterende sykehusmiljøene bærer med seg en tapsfølelse. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til utfallet av alle tre lokaliseringsvalgene. Risikoen er vurdert som høy både som en følge av høy sannsynlighet og konsekvens, men som nevnt med betydelig usikkerhet. Tiltak, som kan redusere sannsynlighet eller konsekvens må vurderes. Det vil også kunne være nyttig å sette inn tiltak/undersøkelser som eventuelt kan bidra til å redusere usikkerheten omkring utfallene av de forskjellige lokaliseringsvedtakene. Tiltak Følgende tiltak ble foreslått av arbeidsgruppen: Mer detaljert tiltaksplan for hvert fagmiljø, basert på det enkelte fagmiljøets sårbarhet, evne til rekruttering, tilfang av kompetent personell og så videre. Beredskap for akuttfasereaksjoner og reorganiseringsfase etter at et lokaliseringsvedtak er gjort kjent. Dette er et lederansvar i samspill med hovedtillitsvalgte og vernetjeneste. Bedriftshelsetjensten kan være en viktig støttespiller med faglige råd og innspill. Viktig med en synlig og tilstedeværende ledelse, fra toppledelse til avdelings/seksjonsledelse. Viktig at lederlinja fungerer fra topp til bunn og har et ens budskap. Det må satses bevisst for å opprettholde spes.funksjoner ved begge sykehusene i interimsperioden, både med aktiv rekruttering og tiltak for å beholde eksisterende fagpersonale. Fokuseres på positive samarbeidstiltak Starte styrking/rekruttering av fagmiljøene umiddelbart. Erfaringsmessig er aktiv rekruttering tunge og tidkrevende prosesser og det er viktig å ligge i forkant for å hindre perioder med redusert tilbud. Viktig med tanke både på å rekruttere og å beholde, å avklare faglig tilbud på nytt sykehus fremstille det som faglig attraktivt å arbeide ved det nye sykehuset. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 19 av 43

322 Helse Møre og Romsdal Det kan bli nødvendig med økt vikarbruk i perioder for å opprettholde eksisterende tjenestetilbud og dette må reflekteres i budsjetter for vikarbruk. Akuttberedskap hele regionen må sees under ett, slik at andre sykehus utenfor helseforetaket har en viss beredskap til å kunne overta for svikt i enkelte fagtilbud på Nordmøre/Romsdal Redusert rekruttering Beskrivelse Fortsatt uavklart lokalisering gjør at potensielle søkere vegrer seg for å søke stillinger ved sykehus Negativt omdømme Etableringsmuligheter Uavklart fagtilbud ved sykehusene Man erfarer at en lang periode uten avklaring av sykehussituasjonen på Nordmøre/Romsdal har vært uheldig for omdømmet og fortsatt usikkerhet omkring lokaliseringvalget vanskeliggjør rekruttering på grunn av uklarheter omkring hvor sykehuset til slutt skal ligge. Det er naturlig å tenke seg at de fleste vil ønske å bosette seg i nærområdet rundt sykehuset. Dermed blir det vanskelig for mulige nyansatte å ta stilling til hvor man skal bosette seg. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H H Medium sannsynlighet knytter seg til at dersom trusselen skulle bli reell, fordrer det at lokaliseringsvedtak utsettes. På den annen side, dersom det skulle skje, kan følgene for rekrutteringen bli store. Styrbarheten er høy, da det tilligger både lokalt og regionalt helseforetak å faktisk gjøre lokaliseringsvalget. Diskusjon Det var en viss diskusjon i arbeidsgruppen om hvovidt dette funnet var kvalifisert til å være med i risikovurderingen. Interimsperioden som er av interesse er definert å være fra et lokaliseringsvedtak er fattet, til nytt sykehus står ferdig. Dermed kan man definisjonsmessig velge å se bort fra denne risikoen. Imidlertid er et senere hovedtema (Tid og plan) valgt ut som element nettopp fordi det ikke kan utelukke utsettelser. På den bakgrunn virker det ikke rimelig å uten videre se bort fra denne problemstillingen all den tid man også er opptatt av nettopp styrket rekruttering i interimsperioden for å opprettholde gode fagmiljøer. Andre årsaker til svekket rekruttering, som uavklart fagtilbud ved nytt sykehus, vil kunne ha en betydning, særlig utover i interimsperioden, fordi nyrekrutterte vil ha et ønske om å ha klarhet i fremtidige arbeidsmuligheter. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 20 av 43

323 Helse Møre og Romsdal Arbeidsgruppen har også poengtert at det etter at et lokaliseringsvedtak er fattet, vil bli vesentlig tyngre å rekruttere til det sykehuset som ikke får nytt SNR i sin nærhet, da personell vil foretrekke å bosette seg i nærheten av fremtidig nytt sykehus. Dermed vil man kunne oppleve rekrutteringsproblemer ved det sykehuset som ikke får nytt SNR i nærheten, også i interimsperioden. Tiltak Et relevant tiltak vil være å utarbeide en plan gjennom faste ansettelser og strukturerte utdanningsløp for legespesialister i dagens eksisterende sykehus og overgangen mot det nye sykehuset. Man bør kunne inkludere også øvrige sykehus i helseforetaket (Ålesund/Volda) i dette, men også St. Olav. Styrke samarbeid mellom Kristiansund Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytt sykehus. Et visst volum på fagmiljø vil være nødvendig Bedre kommunikasjonen mellom dagens eksisterende sykehus. Aktivt bruke muligheter for omdømmebygging, også gjennom å skape entusiasme for prosjektet blant egne ansatte. Utarbeide en mer detaljert rekrutteringsanalyse og fagutviklingsplan for hver avdeling/fagområde Personell som slutter Beskrivelse De som jobber på avdelinger i byen der sykehuset ikke legges kan tenkes å ville søke seg bort fra felles sykehus, på grunn av lengre reisevei og tilknytning til lokalområde. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H M Sannsynligheten vurderes som moderat for at det faktisk skal inntreffe, men konsekvensene, særlig for sårbare fagmiljøer kan bli store. Styrbarheten vurderes som moderat. Det er en rekke tiltak, herunder selve lokaliseringsvedtaket som er under helseforetakets kontroll. På den annen side er det liten reell styrbarhet når det gjelder de faktiske reaksjoner. Det understrekes at usikkerheten er stor omkring sannsynligheten for at dette faktisk skal skje og i hvilket omfang. Høy sannsynlighet kan ikke utelukkes og man bør være bevisst på denne usikkerheten i beslutningsprosessen videre. Diskusjon Det er sprikende oppfatninger i gruppen på hvor stort problem dette vil kunne bli. Det er enighet om at lokaliseringen av et felles sykehus vil endre forutsetningene for de som ikke «får» sykehuset og som har valgt å bosette seg i nærheten av «sitt» lokale sykehus. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 21 av 43

324 Helse Møre og Romsdal Fagfolk som slutter og flytter er en trussel, men muligens mindre enn man tenker seg da det er vanskelig og krevende å flytte med familie. Derimot kan alternative arbeidsplasser i private tilbud i nærområdet være en vel så stor trussel. Det må allikevel nevnes at det er fremkommet synspunkter på at trusselen om at en større andel fagfolk vil kunne slutte er både reell og underkommunisert. Det ble påpekt at siden de fleste naturlig ønsker å flytte minst mulig, vil det sykehuset som ikke får nytt SNR i sin nærhet umiddelbart kunne oppleve rekrutteringsproblemer, da det ikke vil være ønskelig å «bytte by» etter noen år. Forskjellen er at antall personell er ulikt fordelt mellom sykehusene, hvorav Molde har den største andelen. En kan se for seg at utslaget vil bli tallmessig større i Molde, mens sårbarheten er større i Kristiansund. Tiltak Tidlig ta initiativ til samarbeid mellom sykehusene for å styrke oppslutningen om fellesprosjektet. Lønn og andre økonomiske godtgjørelser bør i særlige tilfeller kunne vurderes som tiltak for å beholde fagfolk. Shuttlebuss for å sørge for effektiv logistikk mellom hjemsted og sykehuslokasjon. Tidlig etablere hospiteringsordninger for å øke felleskulturen Teambuilding og andre sosiale tiltak for å sammensveise det som skal bli en felles organisasjon. Komme i kontakt med og engasjere nøkkelpersonell, herunder ikke bare de med faglige/organisatorisk formelle posisjoner, men også de som uformelt har innflytelse på kulturen i organisasjonen. Tydelig ledelse og tilstedeværende ledelse vektlegge hyppig, entydig og klar kommunikasjon. Opprettholde gode fagtilbud (se også tidligere diskusjoner) Markedsføring av nytt, solid sykehus med gode fagtilbud og moderne fasiliteter som en attraktiv fremtidig arbeidsplass - Kommunisere mulighetsrommet i et slikt sykehus Kommunikasjon innad - lederutvikling, forberede ledelse på den motivasjonsprosess som vil bli nødvendig. Rask igangsetting av prosessen konkretisere oppgaver tidlig og engasjere fagressurser Jobbe sammen om ny Elektronisk Pasientjournal/Pasientadministrasjonssystem. Kjøre forsknings og utviklingsprosjekt på tvers av dagens sykehus. Hente erfaring fra andre helseforetak som har vært gjennom tunge omstillingsprosesser, f.eks. Akershus Universitetssykehus Teknisk personale mangel på, sviktende rekruttering, rett kompetanse Beskrivelse/diskusjon Det har vært stort fokus på medisinsk/ pleiepersonale. Men også tilgangen på teknisk personell er kritisk med tanke på drift og dermed mulighetene for å levere gode spesialisthelsetjenester. Også for teknisk personell vil et opplevd feil lokaliseringsvedtak kunne virke negativt, men for teknisk personell vil denne effekten også påvirkes av den generelle etterspørselen etter teknisk personell. Møre og Romsdal har mange teknologitunge virksomheter og det er generelt høy etterspørsel etter teknisk personell i regionen. Det generelle arbeidsmarkedet er dermed en usikkerhetsfaktor utenfor Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 22 av 43

325 Helse Møre og Romsdal helseforetakets styring/påvirkning, som sterkt vil påvirke muligheten til å rekruttere/beholde teknisk personell. Det er to aspekter ved problemstillingen som må håndteres: På den ene siden er den eksisterende bygningsmassen som delvis er i en teknisk krevende tilstand, med eldre teknologiske løsninger. Det kreves både kapasitet og kompetanse på disse løsningene for å sikre tilstrekkelig vedlikehold i interimsperioden. På den annen side vil det fremtidige nye sykehuset inneholde fremtidsrettede teknologiske løsninger som per i dag ikke finnes i eksisterende sykehus i helseforetaket. Det må planlegges for å sikre kompetanse og kapasitet til å drifte disse løsningene også og å sikre denne kompetansen må nødvendigvis skje i interimsfasen for å greie overgangen til nytt sykehus. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Sannsynligheten ventes å være påvirket også av trender i det generelle arbeidsmarkedet og det er derfor en viss usikkerhet i sannsynlighetskategorien. Man antar at det vil kreve stort frafall blant teknisk personale for at muligheten til å levere spesialisthelsetjenester skal bli merkbart påvirket. Styrbarheten er i beste fall middels på grunn av forholdet til det generell arbeidsmarkedet. Tiltak Generelle rekrutteringstiltak, lønn og andre økonomiske fordeler. Det må utvikles en rekrutteringsplan, som tar hensyn til nye teknologiske løsninger og påfølgende krav til kompetanse i et nytt sykehus. Rekrutteringsprosessen må starte tidlig, selv i beste fall kan rekruttering til faste stillinger ta svært lang tid. Søke erfaringer fra tilsvarende prosesser på andre sykehus. Tilby kompetanseheving mot bindingstid, for eksempel utdanne teknikere til ingeniører Innleie av kompetent teknisk personale fra andre sykehus. Aktiv markedsføring av sykehuset som en interessant teknologiarbeidsplass, jobbtilbud til studenter Økt sykefravær Beskrivelse Økt sykefravær er en trussel som følge av akuttreaksjoner på den omstilling som rammer dem som jobber i byen som ikke får sykehus i sitt nærområde. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 23 av 43

326 Helse Møre og Romsdal Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H H Både synspunkter i gruppen og tilgjengelig litteratur spriker i synet på hvor sannsynlig denne trusselen vil være. Middels sannsynlighet, mens konsekvensene kan bli store dersom sykemeldinger får et visst omfang, eller kommer på toppen av sesongsvinginger (influensa). Imidlertid oppleves styrbarheten som god da det er en rekke tiltak som kan iverkesettes på kort og mellom-lang sikt for å avdempe virkningen. Merk at for at denne trusselen skal materialisere seg så må sykefraværet stige markant utover normale sesongvariasjoner. Diskusjon Økt sykefravær er en trussel. Denne kan komme relativt akutt i tiden etter at det bekjentgjøres et valg. Vanskelige arbeidsforhold pga fysisk arbeidsmiljø øker sannsynligheten det blir verre å motivere seg til å «holde ut». Samtidig er det også vanligvis interne svingninger i fraværsprosenten gjennom sesongene. For at dette skal være en trussel må altså sykefraværet bli så høyt at det truer muligheten til å levere gode tjenester. Videre må det vedvare som høyt en tid. Det er normalt i helseinstitusjoner en viss reservekapasitet med tanke på å takler fravær, dette dekkes opp av ekstravakter og lignende. Imidlertid vil det erfaringsmessig etter hvert bli en organisatorisk slitasje og det blir verre og verre å få dekket opp ekstravakter, noe som igjen øker sannsynligheten for økt sykefravær gjennom å øke presset på de som er igjen. Det er ulik erfaring fra omstillinger/nedleggelser og påvirkning av sykefravær, også forskning på området spriker (SINTEF A14516). Det er allikevel godt belegg for en bekymring om at en opplevelse av feil lokaliseringsvalg kan påvirke sykefraværet negativt i sykehus (Røed & Fevang 2007). Et økt sykefravær og mulige problemer med å levere gode tjenester kan dermed ikke utelukkes. Tiltak Kommunisere normal reaksjon på å håndtere kriser de fleste vil ha det bedre på jobb i samvær med kolleger, heller enn hjemme på sykemelding. Lederstøtte i akuttfasen Tilstedeværelse av tydelig ledelse, men også støtte fra vernetjeneste og bedriftshelsetjeneste. Som de ansattes representant i HMS spørsmål, er verneombudet ofte de ansattes første, og et lavterskeltilbud for å å melde fra om ulike forhold på arbeidsplassen. Det bør lages en plan for å involvere bedriftshelsetjenesten. Denne planen bør inneholde markedsføring av de tilbud som bedriftshelsetjenesten har for ansatte. Som nevn tidligere, vil det være gunstig å ha opprettet kontakt med andre sykehus i og utenfor helseforetaket, for å ha beredskap for å ta unna pasientstrøm dersom tilbud ved et av dagens eksisterende sykehus må stenge på grunn av vedvarende høyt sykefravær. Lage plan for involvering BHT, vernetjenesten Som tidligere nevnt, vil tydelig og tidlig Informasjon kunne bidra til å minske fravær. Helseforetaket bør tydeliggjøre sine forventninger til ledelse på alle nivåer. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 24 av 43

327 Helse Møre og Romsdal Bruke/søke egen og andres erfaringer fra tilsvarende prosesser/situasjoner (Hjelset i 2012) Legge til rette for arena for kollegastøtte Involvering av lokale ledere som kjenner begge eksisterende sykehus. Selv om det ikke er en ønsket situasjon, så bør det etableres en beredskap for kortvarig eller mer langsiktig funksjonsomfordeling mellom sykehusene i helseforetaket, eventuelt regionen Uklar funksjonsfordeling Beskrivelse/diskusjon Uklarheter omkring funksjonsfordeling i dagens to sykehus kan føre til ytterligere forvitring av sårbare fagmiljø og true muligheten for å levere gode tjenester i interimsperioden. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H H Moderat sannsynlighet på grunn av allerede pågående diskusjoner. Dersom det skjer betydelig forvitring på grunn av hendelsen, kan den i betydelig grad true målsetting. Helseforetaket har på den annen side full styring med funksjonsdelingen. Tiltak Tydelig kommunikasjon av at eksisterende fagmiljøer ved begge sykehus skal opprettholdes Vikarbruk, utveksling av spesialister (mellom sykehusene) for å hindre svekkelse av tilbudet Miste godkjennelse for utdanning av legespesialister Beskrivelse For leger er fullført spesialisering avhengig av såkalt tellende tjeneste ved sykehusavdeling(er) innenfor relevant spesialitet. For at en avdeling skal være godkjent for tellende tjeneste, er det krav om faglig innhold på et visst nivå kvantitativit og kvalitativt når det gjelder behandling, prosedyrer, undervisning og generell faglig bredde og dybde. Spesialitetskomiteer innenfor hver spesialitet evaluerer årlig de enkelte utdanningsavdelinger og anbefaler godkjenning for et visst antall måneder tellende tjeneste i et spesialiseringsløp. Dersom en avdeling skulle miste sin godkjenning, for eksempel på grunn av utilstrekkelig fagtilbud, vil det være ødeleggende for rekrutteringen da LiS kandidater ikke vil søke stilinger som ikke gir tellende tjeneste. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H H Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 25 av 43

328 Helse Møre og Romsdal Det er en viss bekymring for at dette kan bli en realitet, men det krever en utvikling via forvitring av fagmiljø i interimsperioden, slik at middels sannsynlighet virker rimelig. Konsekvensene kan bli store, allerede reduserte fagmiljø vil få svært store utfordringer med å hente seg inn igjen dersom rekrutteringsmulighetene forsvinner på grunn av at man ikke kan tilby tellende tjeneste. Styrbarheten oppfattes som middels i det man må angripe det indirekte ved å styrke eksisterende fagmiljø. Diskusjon Dette scenariet har potensielt store konsekvenser, da det vil føre til stopp i rekrutteringen, da leger i spesialisering ikke vil bruke tid på arbeid som ikke gir tellende praksis. Flere avdelinger har allerede mange kritiske merknader fra tilsyn fra spesialitetskomiteer, og kan stå i fare for å miste godkjennelse for utdanning av legespesialister dersom ytterligere tap av spesialister fører til at LiS kandidater ikke kan få den praksis som spesialistutdannelsen krever. Dersom flere fagfolk slutter, kan det føre til tap av godkjennelse som utdanningsavdeling. Det vil da i praksis være umulig å rekruttere utdanningskandidater. For å sikre gode fagmiljøer må funksjonsfordeling sees på i helseforetaket som helhet dvs også Ålesund må være forberedt på å gi fra seg enkelte eller deler av funksjoner. Tiltak Øke samarbeidet på tvers av sykehusene i helseforetaket, ambulerende vakt / jobbing på flere sykehus for å få nødvendig praksis. Konkrete utdanningsløp som beskriver hvordan LiS kandidaten skal få gjennomført spesialiseringen på en mest mulig effektiv måte. Hospiteringsordninger mellom sykehusene i helseforetaktet og regionen Shuttlebuss for å lette pendlingen mellom sykehusene for de som har ambulerende vakt/arbeidstid på flere sykehus. Vurdere arbeidstidsordninger for å gjøre reising mellom sykehus og mellom hjem sykehus lettere. Samarbeid om undervisning til LIS legene på tvers av sykehusene vha Video, lync mm Medier/omdømme negativ påvirkning av prosessen fører til utsettelser Beskrivelse/diskusjon Det er erfaring for at mediene opptrer som en selvstendig aktør med egen agenda og mål på vegne av lokalsamfunnet og forsøker å påvirke i tråd med dette. Det oppleves at mediene opptrer som en selvstendig aktør i diskusjonen omkring lokalisering og forsøker å påvirke gjennom kommentarer og vinklinger på reportasjer. Et lokaliseringsvedtak som ledende medier velger å oppfatte som feil, vil dermed kunne utløse betydelig støy i medier med påfølgende økende risiko for politiske omkamper. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 26 av 43

329 Helse Møre og Romsdal Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H M Det er moderat bekymring for at medier gjennom påvirkning av beslutningstakere og politisk nivå skal påvirke/medføre utsettelse av et lokaliseringsvedtak, eller medvirke til en vellykket omkamp. Det er en sterk vilje i administrasjonen i lokalt helseforetak til å få fattet et vedtak i tråd med gjeldende tidsplan. På grunn av en stram tidsplan for å kunne ferdigstille sykehuset i 2021, vil utsettelser kunne ha betydelige konsekvenser for muligheten til å nå målsettingen for interimsperioden, se også 5.6. Styrbarheten oppfattes i beste fall som moderat i den forstand at man kan medvirke til og formidle gjennom egne arenaer og kanaler, og slik innvirke på den innflytelse mediebildet har på interessenter og beslutningstakere, men ikke fullt ut styre det. Tiltak Krever betydelig samkjøring i organisasjonen, tydelighet på hva en vil og skal med tanke på sykehusplanene Bygge og tilpasse en kommunikasjonsplan til den til enhver tid aktuelle situasjonen Samkjøre organisasjonsstrategi og kommunikasjonsstrategi Møter før jul: Avklaring av forventninger omkring nytt sykehus Skape lojalitet innad til prosessen Relasjoner til viktige interessenter, medier/de politiske lokalmiljøene og andre meningsdannere Helseforetaket bør også aktivt jobbe mot de nasjonale mediene for å bidra til et mediebilde som balanserer lokale tilhørigheter og fordi avgjørelsen delvis også har nasjonal interesse Tydelig og proaktiv kommunikasjon til media Medier, negativ påvirkning av ansatte Beskrivelse/diskusjon Mediene kan gjennom formidling av upresis/unyansert informasjon og dramatiske vinklinger negativt påvirke muligheten til å bygge en positiv felleskultur omkring nytt sykehus. Ansatte kan bli utrygge på grunn av fremstillingen i media. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M H Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 27 av 43

330 Helse Møre og Romsdal Det er moderat bekymring for at dette skal bli et problem og tilsvarende for konsekvenser for å nå målsettingen for interimsperioden. I den grad dette får konsekvenser for målsettingen, så er det gjennom mekanismer knyttet til rekruttering, beholde fagfolk etc., som er diskutert andre steder i denne rapporten. Tiltak Se også tiltak under Det ble utarbeidet Samarbeidsregler i for hvordan de respektive sykehus skulle håndtere og kommunisere et lokaliseringsvalg utad. Dette sammen med interessentanalyser bør gjennomgås og presiseres på nytt. Oppfordre lokalpolitisk nivå til å utvise varsomhet og så langt som mulig, lojalitet omkring et fattet vedtak. Involvere bruker-organisasjonene i kommunikasjonsplanen Valg av Astad som lokalisering, effekt på rekruttering Beskrivelse Det er en viss uro i arbeidsgruppen for at det skal være krevende å rekruttere til en sykehuslokasjon med begrenset lokal infrastruktur. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H M Diskusjon Avstand til infrastruktur og befolkningskonsentrasjoner angis som de viktige årsaker til at det kan være vanskelig å rekruttere til denne lokasjonen. Observasjonen ansees som relevant for interimsperioden ved at man er avhengig av god rekruttering i denne perioden. De som rekrutteres vil nødvendigvis forholde seg til hvor arbeidsstedet skal ligge i fremtiden. Beliggenheten vil dermed kunne negativt påvirke rekrutteringen i interimsperioden. Imidlertid anføres det også at dette alternativet gir de beste mulighetene for å bygge en fellesskapskultur og man vil kunne rekruttere fra begge byområder. Tiltak Tiltak i reguleringsplan for eksempel legge til rette for bomuligheter lokalt rundt sykehuslokasjonen Transporttiltak, egne shuttlebusser til/fra bysentra Intensivere alle tiltak betydelig for å beholde faglig tilbud for å øke robustheten ved overgang til nytt sykehus. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 28 av 43

331 Helse Møre og Romsdal 5.4 Delelement Bygninger og Medisinsk Teknisk Utstyr Utilstrekkelig vedlikehold av bygningsmasse Beskrivelse Det ble uttrykt noe bekymring for at trange økonomiske rammer fører til utilstrekkelig vedlikehold i interimsfasen. Utilstrekkelig i denne sammenheng må forstås som utilstrekkelig for å forhindre forringelse av deler av bygningsmassen inntil den ikke lenger kan brukes i interimsperioden. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet L M M Sannsynligheten for at utilstrekklig vedlikehold skal føre til at deler av bygningsmassen ikke kan brukes oppfattes som lav av arbeidsgruppen, gitt at dagens nivå på vedlikehold videreføres. Det er opplagt at det kan få konsekvenser for målsettingen om dette skjer, men det ansees som realistisk at andre sykehus kan overta behovet. Diskusjon Det uttrykkes bekymring for at det settes av for lite midler til vedlikehold ved sykehusene slik at allerde dårlig teknisk tilstand forverres ytterligere. Det er en viss bekymring for at dette vil eskalere jo nærmere en kommer ferdigstilling av nytt sykehus, motivert av at man ikke ønsker å investere i vedlikehold når man likevel skal over i et nytt sykehus. Arbeidsgruppen er per i dag ikke bekymret for at deler av bygningsmassen skal nå en slik forfatning at den ikke er brukbar til sykehusdrift, selv om teknisk tilstand allerede i dag oppleves som krevende og belastende for personale og til dels også pasienter. Blant annet viser yrkeshygieniske målinger ved Molde sykehus dårlige inneklima forhold. Yrkeshygieniske målinger ved psykiatrisk avdeling på Hjelset viser sterkt behov for utbedring av ventilasjonsforhold. Det bemerkes at bygningsmassen ved sykehuset i Kristiansund er i noe bedre forfatning, men at det også der finnes områder med utfordringer. Tiltak Fortsette å utvikler etablert plan for nødvendig vedlikehold frem mot nytt sykehus. Det finnes allerede plan for brann- og ventilasjonsteknisk vedlikehold. Vedlikeholdsbudsjett må følge plan som er etablert på bakgrunn av behov Tilføre nødvendige ressurser til vedlikehold Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 29 av 43

332 Helse Møre og Romsdal Utilstrekkelig investering i medisinskteknisk utstyr Beskrivelse/diskusjon Utsetting av investering i nødvendig utstyr kan føre til at videreutvikling av aktuelt medisinskfagligtilbud går uhensiktsmessig sent. Med aldrende utstyr kan det bli utfordrende å levere tilstrekkelig gode tjenester. Arbeidsgruppen er imidlertid ikke så bekymret for (tyngre) medisinskteknisk utstyr. Helse Møre og Romsdal har best dekning på MR og CT i landet. Investeringen på dette legges i et langtidsbudsjett og det er god tilgang på private tjenester som kan kjøpes for å kompensere for bortfall. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet L M H Arbeidsgruppen regner det som lite sannsynlig at dette vil være et felt med betydelige konsekvenser for å nå målsettingen for interimsperioden. Med et godt utgangspunkt hva angår eksisterende kapasitet og gode muligheter for å kjøpe tjenestene privat, så oppleves styrbarheten som god. Tiltak Ikke ta ut besparelser på forhånd Investere i medisinskteknisk utstyr til nybygget på forhånd. Merk at en viss overføringsfaktor til nytt sykehus regnes inn uansett. Det vil si at det er i prinsippet samme regnskapsmessige konsekvens av å slite ned eksisterende utstyr og kjøpe nytt til nytt sykehus, som å investere nå og overføre det til nytt sykehus senere. Man bør samordne innkjøp av utstyr på tvers av sykehusene for å sikre en ensartet utstyrspark Branntilsyn kompenserende tiltak Beskrivelse/diskusjon Ved Hjelset er det uttrykt utfordringer etter branntilsyn. For lang utrykningstid for brannvesenet er foreløpig kompensert med brannvaktsordning. Generelt har en flere utfordringer omkring tilsyn og pålegg, og disse generelle betraktningene bør også sees i sammenheng med påfølgende observasjoner: Erfaringsmessig er tilsynene mer villig til både å gi og forlenge dispensasjoner, dersom de ser at det er planlagte, konkrete utsikter til vesentlig forbedring i fremtiden. Et pålegg vil i praksis medføre en tvungen omdisponering av budsjettmidler som helseforetaket selv om pålegget selvfølgelig berørerviktige forhold, muligens ville ha prioritert til andre formål sett fra sitt ståsted. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 30 av 43

333 Helse Møre og Romsdal Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet L L H Så lenge aktiviteten på Hjelset ikke endres vesentlig, er det ikke noe som indikerer en endret holdning fra lokalt brannvesen hva gjelder branntekniske krav og tidligere godkjente løsning med brannvakt. Tiltak Følge opp med ny ROS-analyse ved eventuelle endringer i aktivitetsnivå Arbeidstilsynet risiko for pålegg Beskrivelse/Diskusjon Man opplever allerede sykemeldinger på grunn av ventilasjons/inneklimaproblematikk. Eventuelle pålegg fra arbeidstilsynet kan medføre at driftsreduksjoner er en reell mulighet. Total oppgradering av ventilasjonsanlegget vil ha så store kostnadsmessige konsekvenser at slike tiltak neppe vil være forsvarlige, hvilket kan medføre at dette blir en varig driftsreduksjon. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H M M Sannsynligheten er høy da det allerede er påvist sykemeldinger og kartlegginger viser svakheter med ventilasjonen forenlig med sykemeldingene. Tiltak Følge opp med ny ROS-analyse for den aktuelle utfordringen Beredskapsplan for å håndtere en eventuell stengning Eventuell midlertidig flytting av aktivitet Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 31 av 43

334 Helse Møre og Romsdal Mattilsynet Pålegg Beskrivelse/Diskusjon Mattilsynet har gitt pålegg til seksjon for kjøkken og kantine gjeldene produksjonskjøkkenet på Hjelset. Pålegget utløser krav om betydelige oppgraderingskostnader. Alternativet er stengning av kjøkkenet. Imidlertid er det en prosess med tanke på overføring av produksjonskjøkkenet til kjøkkenet ved sykehusavdelingen på Lundavang Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H L H Høy sannsynlighet på grunn av pålegg er allerede gitt, gode alternativ finnes og det forventes ikke spesielt negative konsekvenser. Tiltak Det er et pågående utviklingsarbeide med tilhørende ROS analyse, som følges opp Manglende areal/kapasitet til å kompensere ved annet sykehus ved teknisk svikt av lokaler ved det ene sykehus Beskrivelse/diskusjon Det er etablert en funksjonsfordeling mellom sykehusene i Kristiansund/Molde. Planen har vært å fordele fagoppgaver mellom de to sykehusene også i interimfasen. Trussel: Dersom det på grunn av byggteknisk standard og må stenges avdeling(er) på det ene sykehuset, så er det ikke plass på det andre sykehuset til å fullt ut overta den funksjonen som må stenge. Denne funksjonen må da overføres til Ålesund eller St. Olavs i Trondhjem. Selv om det er betydelige utfordringer, så er det også investert i en del oppgradering av Molde, bl.a ny intensivavdeling. Det ble ikke uttrykt noen uttalt bekymring for at byggteknisk tilstand skulle kunne føre til nedstengning, selv om akutte hendelser som lekkasjer etc ikke kan utelukkes. Dette kan medføre midlertidig nedstengning av deler av sykehuset, i verste fall vil det ikke være økonomisk forsvarlig å gjøre utbedrende tiltak for å gjenoppne før nytt sykehus står ferdig. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet L M M Styrbarheten av dette er teoretisk sett god, ettersom mye avhenger av forebyggende vedlikehold. Denne er allikevel begrenset av økonomiske rammer og moderat styrbarhet virker realistisk. Det er Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 32 av 43

335 Helse Møre og Romsdal uttrykt liten grad av bekymring for at dette skal inntreffe og sannsynligheten blir dermed lav. Konsekvensene vurderes som moderate da det er muligheter for kompensering innen eget og andre helseforetak. Tiltak Oppfølging av gjeldende vedlikholdsplaner Korrektivt vedlikehold/utbedring ved svikt Se ellers tiltak identifisert for andre risiko innenfor dette delelement Behov for polikliniske tjenester overstiger arealmessig kapasitet Beskrivelse/diskusjon I strategi for det nye sykehuset er det lagt til grunn en betydelig økning i bruk av dagbehandling/poliklinisk behandling. Denne forskyvningen fra lange innleggelser, mot kortere og dagbehandling er allerede i gang. Det er en sterk vekst i poliklinisk behandling, allerede plassmangel og en viss bekymring for at veksten i interimsperioden vil overgå kapasiteten, slik at man ikke blir i stand til å levere fullgode tjenester. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H M H Man merker allerede effekt av dette, så sannsynligheten ansees for høy. På grunn av høy styrbarhet og mange relevante tiltak som kan settes inn og er satt inn, så er det ikke forventet betydelige konsekvenser. Tiltak Utnytte nedlagte sengeposter til poliklinikk Videreutvikle dagens samarbeid mellom alle poliklinikkene Mer bruk av kveldspoliklinikk Prosesser for pasientflyt Videreutvikle ikke møtt - tiltak Fordele pasientgrupper/funksjonstilbud mellom sykehusene Midlertidige lokaler for poliklinikk i brakkerigg Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 33 av 43

336 Helse Møre og Romsdal 5.5 Endrede pasientstrømmer Endring av/usikkerhet om fremtidige krav til pasientbehandling Beskrivelse/Diskusjon Eksempel på endringer som kan/vil kommer er innføring av standardbehandling "pakkeforløp" for ulike kreftbehandlinger, som er under utarbeiding. Dette vil kunne påvirke hvor pasienten skal/vil kunne behandles. En annen bekymring er gjennomføring av sentralisering av kreftkirurgien. Dersom det blir en realitet at det ikke blir operert mage/tarmkreft i Nordmøre / Romsdal, vil dette kunne påvirke ikke bare pasientstrømmen, men også muligheten for å holde på gode fagmiljøer i gastrokirurgi. Dette er spesielt bekymringsfullt, da gastrokirurgi blir den vaktbærende kirurgspesialiteten i nytt forslag til spesialistutdanning av kirurger. Fritt sykehusvalg som også inkluderer private alternativ kan også påvirke i større grad. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Det er rimelig sikkert at fremtiden vil medføre endringer, middels sannsynlighet for enkelte konsekvenser for interimsperioden ansees av arbeidsgruppen som realistisk risikovurdering. Styrbarheten er begrenset til å påvirke gjennom å levere etterspurte tjenester av god kvalitet. Tiltak Tilstrebe å levere tjenester av god kvalitet og faglighet som vil være attraktive og konkurransedyktige mot andre alternativ Plassering av legevaktsentraler endring i pasientstrøm Beskrivelse/Diskusjon Øyeblikkelig hjelp pasienter dominerer antall innlagte, av innlagte på kirurgiske avdelinger blir ca 50% innlagt fra legevakten. For medisinske avdelinger er denne andelen enda høyere. Antallet interkommunale legevakter øker, noe som vil virke inn på organsieringen ved sykehusene og pasientstrømmer. Dette vil kreve godt samarbeide med kommunehelsetjenesten for organisering av tjenesten. Erfaringsmessig legges pasienter inn på det sykehuset som er nærmest legevaktsentralen uavhengig av om det er sykehus som er nærmere pasientes hjemadresse. Dersom det da er misforhold mellom plasseringen av legevaktsentraler og plassering av nytt sykehus, så vil dette kunne påvirke pasientstrømmen til nytt sykehus. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 34 av 43

337 Helse Møre og Romsdal Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Tiltak Tilstrebe en god dialog mellom sykehus og kommuner omkring opprettelsen av legevaktsentraler. Tilstrebe god kommunikasjon om fagtilbud til allerede eksisterende legevaktsentraler. Opprettholde kvalitet og fagtilbud ved dagens sykehus Bruke etablert samarbeidsutvalg Kommunisere retningslinjer for hvilket sykehus pasienten skal sendes til ved ulike tilstander Dialog mot eksisterende og kommende kommuner viktig å ta hensyn til arbeidet med kommunesammenslåinger. Klare funksjonsfordelinger mellom dagens sykehus Pasienter søker til andre sykehus Beskrivelse/diskusjon Redusert eller endret tilbud i interimsperioden kan føre til at pasientene velger andre sykehus (Ålesund eller utenfor helseforetaket). Det nye SNR må planlegges som og dimensjoneres som et sykehus pasientene stoler på etter alt å dømme vil det sykehuset bli valgt, hvis det virker stort og robust. Viktig å plassere det slik at flest mulig i sykehusområdet opplever god tilgjengelighet hva angår avstand. Befolkningsalder påvirker måten vi utfører tjenester og behovet for hva som trengs. En ser for seg at nærhet til medisinsk tilbud blir viktigere fremover. Spesielt kronisk syke har større behov for nærhet mellom behandlingsoppfølging-hjem. Viktig å ha lokal kapasitet her kommer også samspillet med Samhandlingsreformen inn, se senere avsnitt Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Tiltak Tilstrebe høy kvalitet og faglighet og derigjennom styrke omdømmet til sykehusene Sørge for et godt samarbeide mellom fastleger og sykehus. Legge vekt på god tilgjengelighet og korte ventelister. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 35 av 43

338 Helse Møre og Romsdal 5.6 Delelement: Fremdrift og tid Utsettelse, forskyvning av byggestart Beskrivelse/diskusjon Utsettelse eller omkamp er nå den største trussel, som vil /kan føre til uholdbar og ekstremt krevende situasjon. Finansieringen av sykehuset - en finaniseringsplan som er robust nok til å bli godkjent av Helse - Midt Norge må utarbeides. Må unngå utsettelser på grunn av lite tilfredsstillende finansieringsplan. Dette er en mulig årsak til utsettelse. Men også alle andre årsaker til utsettelse som fører til forsinkelse av ferdigstillelse (utover normal prosjektflyt) vil sette Helse Møre og Romsdal i en ekstremt krevende situasjon. Enkelte av fagmiljøene er per i dag små og sårbare og vil kunne forvitre ytterligere på grunn av høy vaktbelastning (lite personell tilgjengelig for å delta i vaktordning). Dertil kommer økte behov for å investere i eksisterende bygningsmasse for kunne holde driften i gang i en forlenget interimsperiode. Det kan bli aktuelt å overføre funksjoner til andre sykehus (Ålesund, St. Olav), erfaringsmessig kan det være vanskelig å "få tilbake" slike funksjoner etter at nytt mønster for pasientstrøm har satt seg. Andre årsaker til utsettelse som er diskutert nedenfor vil i praksis kunne ha de samme konsekvenser. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M H M Som det fremgår vurderer man dette bare som middels sannsynlig. Imidlertid vil konsekvensene kunne være betydelige med tanke på å levere gode spesialisthelsetjenester gjennom interimsperioden. Styrbarheten ansees som middels, da det er forhold, blant annet politiske nivå som man ikke direkte har kontroll over. Tiltak Det må leveres et solid beslutningsgrunnlag som gir grunnlag for å ta et godt informert lokaliseringsvedtak Det må etableres gode prosesser for intern og ekstern vurdering De med formelt ansvar må gjøre det de skal treffe et vedtak på bakgrunn av et best mulig beslutningsgrunnlag Lojalitet mot vedtaket når det endelig foreligger. Planer for iverksetting nedover i organisasjonen Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 36 av 43

339 Helse Møre og Romsdal 5.7 Forhold til samhandlingsreformen Manglende koordinering mellom kommune(r) og sykehus Beskrivelse/diskusjon Manglende samarbeide med kommunehelsetjenesten vil kunne påvirke kvaliteten i pasienttilbudet i overgangen til nytt sykehus heller enn i interimsperioden. Dersom tilbud bygges ned i interimsperioden i påvente av at kommunene skal overta ansvaret, så kan observasjonen ha relevans også i interimsperioden. Trusselen her er manglende samsvar mellom det tilbudet kommunene er i stand til å gi og hva nytt sykehus dimensjoneres for. Dimensjoneres for eksempel nytt sykehus med sengekapasitet tilpasset at kommunene skal ha sengeposter for almennmedisin/geriatri og kommunene ikke er i stand til å mobilisere disse sengeplassene, vil det totalt sett være et underskudd på sengekapasitet for denne pasisentgruppen. Det er en viss erfaring fra onkologi/palliativ behandling at kommunene kommer sent i gang med planleggingen av denne type kapasitet. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet H H M Høy sannsynlighet knyttes til at manglende samarbeide vil kunne gi direkte utslag på effektiviteten og flyten i behandlingstilbudet. Styrbarheten er middels da samarbeidsviljen/muligheten avhenger av flere parter, men helseforetaket har mulighet til å påvirke intensiteten og godheten i samarbeidet. Tiltak Uavhengig av hvor det nye sykehuset lokaliseres må ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i interrimfasen må være tydelig klarlagt og kommunisert. Tett samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, men også andre interessenter er påkrevet. Plan for kompetanseoverføring til kommunene må etableres i samarbeide med kommunene Samkjørte IKT-løsninger på tvers av kommuner og helseforetak 5.8 Andre faktorer Utilstrekkelig tilgang på prehospital medisinsk transport Beskrivelse/diskusjon Dersom fagtilbud bygges ned eller forvitrer ved et av dagens sykehus kan det legge ekstra press på behovet for pre- og interhospitale medisinske transporttjenester (helikopter/bilambulanse). Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 37 av 43

340 Helse Møre og Romsdal Det er en viss erfaring for at denne kapasiteten allerede er høyt belastet. Til dette er det imidlertid også innvendt at statistikk viser en en relativt liten og konstant andel avviste oppdrag på grunn av dårlig vær, oppbrukt flytid, ikke tilgjengelig bilambulanse og så videre. Risikopresentasjon Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet M M M Tiltak Det er under iverksetting en ordning med at anestesileger ved sykehuset i Molde vil ivareta transport av kritisk syke barn og kuvøsebarn i nordfylket, når ordinær luftambulanse ikke er tilgjengelig. Det bør vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig bemanning på sykehuset for tilfeller hvor transport er uaktuelt pga med. tilstand/vær det bør være tilstrekkelig kompetent bemanning til å internt ivareta pasienter som får en akutt forverring av sin tilstand. Vurdere akuttmedisinsk kapasitet opp mot transportkapasitet mellom sykehusene sørge for korrekt prioritering og allokering av transportressurser. Vurdere å flytte personell istedenfor pasient, for enkelte tilfeller der det kreves behandling som det ikke er kompetanse på det lokale sykehuset. 6 Oppsummering/konklusjoner 6.1 Om opplevd feil lokalisering særlig Moldenært versus Kristiansundnært Det er viktig å presisere at det har ikke vært noe selvstendig formål med denne ROS analysen å gjøre en risikoanalyse av de tre alternative lokasjoner for et nytt sykehus. Når dette allikevel er tatt med som tema, så er det på bakgrunn av en bekymring i analysegruppen for at et lokaliseringsvedtak som oppleves som feil utløser reaksjoner, som får konsekvenser for driften i interimsperioden. Det fremgår at det er bekymring for påvirkningen av fagmiljøene ved begge de to eksisterende sykehusene. Molde har per i dag en noe større andel av fagmiljøene særlig når det gjelder bredde. Totalt sett har Molde det største antall spesialister og annet fagpersonell. Kristiansund har fagmiljø som allerede i dag er små og selv små negative endringer kan få store utslag i muligheten til å levere gode tjenester på dagens nivå gjennom interimsperioden. Med andre ord er det en viss risiko forbundet med både en Kristiansundnær og en Moldenær lokalisering, men med noen nyanser i den bakenforliggende argumentasjonen. Arbeidsgruppen hadde til dels sprikende oppfatninger på dette punktet og på det overordnede nivå som denne analysen har vært utført, så er det ikke mulig å rangere disse to alternative lokaliseringene i forhold til hverandre. En slik rangering ville krevd en til dels detaljert gjennomgang av hvert enkelt fagmiljø ved sykehusene der man tok i betraktning antall, aldersfordeling, tilknytning, rekrutteringstilfang osv. En slik Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 38 av 43

341 Helse Møre og Romsdal gjennomgang har ikke vært gjort i denne analysen. Formålet er mer rettet mot å gjøre beslutningstaker oppmerksom på at det er risiko og usikkerhet forbundet med alle tre alternativene. Det må presiseres at man ut i fra dette ikke kan trekke den motsatte slutning: At det ikke er forskjell i risiko knyttet til en Moldenær versus en Kristiansundnær lokalisering når det gjelder spesialisthelsetjenestetilbudet i interimsperioden. Det er uomtvistet i arbeidsgruppen at dagens Molde sykehus har det største antall spesialister 1 og fagtilbud. Viktige funksjoner som tyngre intensivbehandling og traumefunksjon er lagt til Molde sykehus. Dersom det legges til grunn at et opplevd lokaliseringvedtak utløser den samme andel av negative reaksjoner og økning i naturlig avgang, er det en rimelig konklusjon at et lokaliseringsvedtak som utløser negative reaksjoner ved Molde sykehus vil ha større konsekvenser for spesialisthelsetjenestetilbudet enn en tilsvarende reaksjon i Kristiansund. Imidlertid hviler en slik konklusjon på en rekke forutsetninger omkring omfanget og realiteten av slike negative reaksjoner. Dette er komplekse forhold som påvirkes av en rekke faktorer som det ikke har vært anledning til å gå i dybden på i løpet av denne ROS analysen. Også dagens Kristiansund sykehus besitter fagtilbud og avdelinger som er viktige for totaliteten i dagens og interimperiodens spesialisthelsetjeneste på Nordmøre/Romsdal. Med utgangspunkt i risikomatrisen i 3.2.3, vil kombinasjonene av høy/medium sannsynlighet og høy/medium konsekvens kategoriseres som høy risiko. Man har valgt å operere med en relativt bredt anlagt målsetting: Å levere gode spesialisthelsetjenester i interimsperioden og overgangen til et nytt felles sykehus. Gitt denne målsettingen og risikomatrisen vil også en Moldenær lokalisering kunne gi høy risiko på grunn av reaksjoner ved sykehuset i Kristiansund det er vanskelig å argumentere for sannsynlighet og/eller konsekvens vil være så lav at ikke risikokategorien blir høy. Det er dermed ikke gitt at en mer detaljert gjennomgang av fagmiljøene ved de to sykehus ville ha resultert i en forskjell i risiko sammenholdt med målsettingen. Det kunne ha vært innvendt at en mer finmasket risikomatrise ville kunne identifisert en slik forskjell mellom de to lokaliseringene. Selv om en slik matrise skulle ha vist en forskjell, ville det ha vært en risikomatrise som kommuniserte en sikkerhet omkring risikonivået, som neppe er reell. Som det har vært påpekt er det komplekse sammenhenger mellom et lokaliseringsvedtak og de reaksjonene det vil kunne utløse. Utover lokaliseringsvedtaket, vil forhold ved det enkelte fagmiljø, som robusthet per i dag, alderssammensetning, rekrutteringsmuligheter, grad av lokal/regional tilknytning og så videre, påvirke de faktiske reaksjonene. Usikkerheten i en slik forskjell i forventningsverdi for risikoen ville vært betydelig og ikke mer egnet til å rangere de alternative lokaliseringene. Uansett vil det være en naturlig gjennomtrekk og utskifting i alle fagmiljøene gjennom interimsperioden, med naturlige svingninger. For små og sårbare fagmiljø kan disse svingningene i seg 1 Gjennomgående fokuserer denne rapporten på legespesialister og bredde og robusthet i medisinske tilbud. Dette er ikke noen underkjennelse av pleie- og støttepersonell eller den betydning lokaliseringsvedtak, sammenslåing til ett sykehus og så videre vil ha for denne gruppen. Det legges noe forenklet til grunn at antallet pleie- og støttepersonell tallmessig grovt sett følger fordelingen av legespesialister. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 39 av 43

342 Helse Møre og Romsdal selv være nok til å true et bestemt tjenestetilbud. Det er i den grad at et lokaliseringsvedtak fører til signifikante større utslag i denne prosessen at vi snakker om en trussel som er koblet til selve vedtaket. Selv om denne ROS analysen altså ikke påviser noen forskjell i risikonivå knyttet til opplevd feil lokalisering, kan det ikke utelukkes at en slik faktisk finnes. I sum er det en del argumenter som taler for at omfattende reaksjoner ved dagens Molde sykehus (ved en Kristiansundnær/Astad lokalisering) kan ha mer omfattende konsekvenser enn ved et motsatt valg. Dette hviler allikevel på antagelser omkring omfanget og nivået på reaksjoner, som i liten grad kan la seg bekrefte innenfor formatet av denne analysen. Det er åpenbart at det for beslutningstaker vil være en betydelig usikkerhet omkring hvorvidt den ene eller andre lokaliseringen medfører større risiko for driften i interimsperioden enn de andre. Det kan i seg selv være grunnlag for å gjøre nærmere utredninger for å redusere usikkerhet omkring risiko ved lokaliseringsalternativene, når det gjelder betydningen av negative reaksjoner Påvirkning av nyrekruttering versus beholde nåværende personale Man antar at lokaliseringsvedtak vil ha noe forskjellig effekt på nyrekruttering og det å beholde eksisterende fagmiljø. Fortsatt usikkerhet omkring lokalisering antas å påvirke rekruttering negativt på grunn av usikkerhet omkring om hvor man skal bosette seg for å være i nærområdet til sykehuset. Motsatt er det først når et lokaliseringsvedtak foreligger at det kan utløses reaksjoner blant dagens fagpersonale i de avdelinger som i fremtiden får lengre reisevei til arbeidssted Lokalisering på Astad Gjennomgående har midtalternativet (Astad) vært mindre drøftet. Avstand til bysentra og tjenestetilbud samt vanskelig logistikk og utfordringer med hjemmevaktordninger har vært trukket frem som forhold som kan true rekruttering og muligheten for å beholde gode fagmiljø ved denne lokasjonen. Bedre muligheter for å bygge en felleskultur og mulighet for å rekruttere fra begge bysentra har vært trukket frem som fordeler med Astad. Totalt sett er det ikke mulig å si at risiko og usikkerhet er mindre ved Astad enn de to bynære lokaliseringene. 6.2 Andre Det er videre idenfisert risiko knyttet til bygningsmasse og teknisk utstyr, tid og fremdrift, forholdet til samhandlingsreformen, endring i pasientstrømmer og andre forhold. Enkeltvis og samlet har flere av disse et potensiale til å innebære konsekvenser for levering av gode spesialisthelsetjenester ved de to sykehusene i interimsperioden. Arbeidsgruppen har imidlertid vist stor engasjement i å identifisere og fremme konkrete tiltak som kan bidra til å kontrollere risikoen på et akseptabelt nivå, gitt at de faktisk iverksettes. Gitt tiltak er det dermed ikke grunn til å tro at det foreligger uakseptabel risiko for å ikke kunne levere fullgode spesialisthelsetjenester i interimsperioden. Det er viktig å poengtere at de foreslåtte tiltakene er det som arbeidsgruppen kom frem til, og listene er dermed ikke uttømmende det er realistisk at også andre tiltak kan identifiseres i løpet av prosessen. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 40 av 43

343 Helse Møre og Romsdal 6.3 Om funksjonsomfordeling som tiltak For flere av de identifiserte risiko har det som tiltak vært påpekt at man kan bli nødt for å gjøre en funksjonsomfordeling, både mellom de to eksisterende sykehus og innen helseforetaket så vel som på regionsnivå for å kunne levere forsvarlige tjenester dersom et fagmiljø ved et av sykehusene svikter. Det har vært uttrykt bekymring for at dette står i en motsats til tiltak som går på at man nettopp skal styrke og helst øke fagmiljøene ved begge de eksisterende sykehusene i interimsperioden. Av den grunn er det viktig å presisere at det ikke eksisterer noen slik innebygget motsetning. Primærstrategien ligger fast: Dagens fagmiljø skal beholdes og helst styrkes. Men, som et beredskapstiltak dersom denne strategien ikke fører frem og man står med en svikt i et viktig tilbud på grunn av forvitring av et fagmiljø eller byggmasse, ville det neppe vært forenlig med forsvarlig drift om man ikke hadde en beredskap for å overta for et sviktende fagmiljø. Som alternativ til full døgndrift kan en se for seg at det ved en slik funksjonsomfordeling etableres en utvidet dagdrift, med spesialistdekning på dag/kveld. På den måten kan et tilbud allikevel opprettholdes uten at verdifull spesialistkompetanse blir brukt til vaktdeking i relativt rolige perioder som natt. Det er også fremkommet kritiske merknader til denne formen for organisering. Det presiseres at det ikke er tanken at dette skal redusere behovet for spesialister/lis, men heller føre til bedre kapasitet og økt tilgjengelighet ved at (særlig LiS) personell ikke «brukes opp» på vakt på tider av døgnet da det erfaringsmessig er lite aktivitet. Selv om en slik funksjonsomfordeling vil ivareta tjenestetilbudet til pasientene, så er det heller ikke uten ulempe for pasientene. Nødvendigvis vil det for enkelte grupper bli lengre avstand til sykehuset og økt behov for transport. Det siste gjelder også behov for ambulansetransport til/fra og overføringer mellom dagens to sykehus og primærhelsetjeneste. 6.4 Om 0-alternativet 0-alternativet, dvs å opprettholde dagens struktur og bygningsmasse, må av formelle grunner være en del av underlaget til styresak i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge. Alternativet har i liten grad vært gjenstand for behandling i analysemøtene. Men det fremgår blant annet av diskusjoner omkring trusler som kan føre til utsettelse av vedtak/gjennomføring (om nytt felles sykehus), at dette er alternativet som utover i det som da blir en betydelig forlenget interimsperiode, medfører den største risikoen for muligheten til å levere gode spesialisthelsetjenester. Det var fullstendig konsensus i analysegruppen om disse vurderingene og denne risikoidentifiseringen fremstår derfor med så godt som ingen usikkerhet. Videre er anbefalingene omkring tiltak for å unngå en viderføring av 0-alternativet dermed meget sterke og klare anbefalinger for å redusere risikoen for å ikke kunne levere gode spesialisthelsetjenester fremover. Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 41 av 43

344 Helse Møre og Romsdal 7 Referanser 1. NS 5814:2008, Krav til risikovurderinger 2. DSB: Veiledning i helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse 3. Ose, S.: Kunnskap om sykefravær: nye norske bidrag, SINTEF A Røed, K, Fevang, E.: Organizational Change, Absenteeism, and Welfare Dependency, Journal of Human Resources, Vol. 42, No. 1, Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 42 av 43

345 Helse Møre og Romsdal Vedlegg 1 Analyselogg Rapportnr.: PS RE- 01 Rev.nr.:01 Rev.dato: Side 43 av 43

346 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Opplevd feil plassering Gjennomført av: Dato: Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 1.1 Svekket medisinsk beredskap Det uttrykkes bekymring for at sykehusets beredskap kan bli svekket dersom Geografi L H H sykehuset legges for langt vekk fra store befolkningsgrupper men også svekkelse av beredskapen for utkantstrøk i nord dersom sykehuset legges for langt mot sør. 1.2 Opplevd feil lokaliseringsvedtak Selv om «feil lokalisering» kan gi utslag for både KSU og MOL, så er det Molde som Opplevd feil lokaliseringsvedtak H H H Mer detaljert tiltaksplan for hvert har størst bredde og dybde når det gjelder legespesialister (eks. 22 radiologer i fagmiljø, basert på det enkelte fagmiljøets Molde mot 2 i KSU). Å velge KSU alternativet kan dermed få større tallmessig utslag i sårbarhet, evne til rekruttering, tilfang av Molde. Det anføres at yngre leger (i spesialisering) ofte er tilflyttet og har sin kompetent personell og så videre. tilknytning til byen og ikke regionen. For disse vil et "feil" lokaliseringsvedtak Akuttberedskap hele regionen må sees oppfattes som en betydelig endring av forutsetningene de valgte arbeidsted under. under ett, slik at andre sykehus utenfor Det er viktig å poengtere at det er ingen omforent vurdering av sannsynlighet og helseforetaket har en viss beredskap til å konsekvens i gruppen på dette punktet. kunne overta for svikt i enkelte fagtilbud Det er anført at det bør være mulig å beholde/rekruttere gode fagmiljø også med en på Nordmøre/Romsdal. plassering nær Kristiansund. Beredskap for akuttfasereaksjoner og Man bør også ta i betraktning pasientperspektivet - hva som gagner den samleded reorganiseringsfase etter at et pasientmassen best, også hensyntatt behov for tilnærmet likeverdige lokaliseringsvedtak er gjort kjent. Dette er spesialisthelsetjenester for utkantstrøk. et lederansvar i samspill med Det bør også nevnes at lokaliseringsvedtak ligger relativt nært frem i tid. Det betyr hovedtillitsvalgte og vernetjeneste. at de som er aktuelle for nyrekruttering vil ha mulighet til ta hensyn til ny Bedriftshelsetjensten kan være en viktig lokalisering i sin vurdering av hvor attraktivt sykehuset er i fremtiden. Et opplevd feil støttespiller med faglige råd og innspill. lokaliseringsvedtak har dermed størst betydning for å beholde dagens ansatte og Viktig med en synlig og tilstedeværende mindre for nyrekruttering. På den annen side vil en utsettelse av vedtak om ledelse, fra toppledelse til lokalisering negativt påvirke nyrekruttering på grunn av vedvarende usikkerhet. avdelings/seksjonsledelse. Viktig at Risikovurderingen spriker altså sterkt her. Det er konservativt valgt å legge risikoen i lederlinja fungerer fra topp til bunn og har høy kategori, både fordi det er vanskelig å ikke hensynta de relativt sterke synspunkt et ens budskap. i den retning, men også for å rette fokus mot en opplevd risiko som bør håndteres. Det må satses bevisst for å opprettholde Hoveddelen av rapporten vil drøfte mer inngående problemstillingen. På den annen spes.funksjoner ved begge sykehusene i side ansees styrbarheten for å være god her. interimsperioden, både med aktiv rekruttering og tiltak for å beholde 1.3 Redusert rekruttering Det er viktig å huske at endringer i tjenestetilbud allerede er på gang. F.eks vil ikke Negativt omdømme M H H Hurtig, presis og mye informasjon er nytt sykehus (eller for den del eksisterende) ha hudtilbud. Dette løses per i dag ved Uavklart tomtevalg viktigste tiltaket for å hindre at avtalepraksiser. Dette kan bli situasjonen også for andre «små» spesialiteter, f.eks. Uavklart fagtilbud medieoppslag fyrer opp under strid. øye. Et relevant tiltak vil være å utarbeide en plan gjennom faste ansettelser og strukturerte utdanningsløp for legespesialister i dagens eksisterende sykehus og overgangen mot det nye sykehuset. Man bør kunne inkludere også øvrige sykehus i helseforetaket (Ålesund/Volda) i dette, men også St. Olav. Styrke samarbeid mellom Kristiansund Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytte sykehus. Et visst volum på fagmiljø vil være nødvendig 1.4 Personell som slutter De som jobber på avdelinger i byen der sykehuset ikke legges kan tenkes å ville søke Avstand hjem-arbeid M M M Tidlig ta initiativ til samarbeid mellom seg bort fra felles sykehus. sykehusene for å styrke oppslutningen om Det er sprikende oppfatninger i gruppen på hvor stort problem dette vil kunne bli. fellesprosjektet. Det er enighet om at lokaliseringen av et felles sykehus vil endre forutsetningene for Lønn og andre økonomiske de som ikke «får» sykehuset og som har valgt å bosette seg i nærheten av «sitt» godtgjørelser bør i særlige tilfeller kunne lokale sykehus. vurderes som tiltak for å beholde fagfolk. Fagfolk som flytter er en trussel, men muligens mindre enn man tenker seg da det er Shuttlebuss for å sørge for effektiv vanskelig og krevende å flytte med familie etc, samt at mange fagfolk, særlig på logistikk mellom hjemsted og legesiden, er tilflyttet og har forhold til byen, ikke regionen. sykehuslokasjon. Forskjellen er at antall personell er ulikt fordelt mellom sykehusene, hvorav Molde Tidlig etablere hospiteringsordninger for har den største andelen. En kan se for seg at utslaget vil bli tallmessig større i Molde. å øke felleskulturen Teambuilding og andre sosiale tiltak for å sammensveise det som skal bli en felles 1.5 Økt sykefravær Økt sykefravær er en trussel. Denne kan komme relativt akutt i tiden etter at det Høy vaktbelastning spesialsykepleiere H M M Kommunisere normal reaksjon på å bekjentgjøres et valg. Akutt reaksjon på beslutning håndtere kriser de fleste vil ha det bedre Det er allerede mangel på spesialsykepleiere, på landsbasis, i regionen og på dagens på jobb i samvær med kolleger, heller enn to sykehus. På grunn av turnusordningene vil pleiere, herunder intensivsykepleiere hjemme på sykemelding. få stor belastning ved reisetid til jobb. Dette kan slå likt ut for alle lokaliseringer. Lederstøtte i akuttfasen Det er ulik erfaring fra omstillinger/nedleggelser og påvirkning av sykefravær, også Tilstedeværelse av tydelig ledelse, men forskning på området spriker (SINTEF A14516). Det er allikevel godt belegg for en også støtte fra vernetjeneste og bekymring om at en opplevelse av feil lokaliseringsvalg kan påvirke sykefraværet bedriftshelsetjeneste. Som de ansattes negativt i sykehus (Røed & Fevang 2007). Et økt sykefravær og mulige problemer representant i HMS spørsmål, er med å levere gode tjenester kan dermed ikke utelukkes. verneombudet ofte de ansattes første, og et lavterskeltilbud for å å melde fra om ulike forhold på arbeidsplassen. Det bør lages en plan for å involvere 1.6 Miste godkjennelse for utdanning av Dette er en stor fare da det vil føre til stopp i rekrutteringen, da leger i spesialisering Merknader fra relevante spesialitetskomiteer. M H M bedriftshelsetjenesten. Øke samarbeidet på tvers Denne av planen bør legespesialister ikke vil bruke tid på arbeid som ikke gir tellende praksis. Tap av fagfolk sykehusene i helseforetaket, ambulerende Flere avdelinger har allerede mange kritiske merknader og kan stå i fare for å miste Lav rekruttering av fagfolk vakt / jobbing på flere sykehus for å få godkjennelse for utdanning av legespesialister. Dersom flere fagfolk slutter, kan det Sentralisering av kreftkirurgien nødvendig praksis. føre til tap av godkjennelse som utdanningsinstitusjon. Det vil da i praksis være Funksjonsfordelingen i helseforetaket + mot Konkrete utdanningsløp som beskriver umulig å rekruttere utdanningskandidater. Ålesund hvordan LiS kandidaten skal få For å sikre gode fagmiljøer må funksjonsfordeling sees på i helseforetaket som gjennomført spesialiseringen på en mest helhet dvs også Ålesund må være forberedt på å gi fra seg enkelte eller deler av mulig effektiv måte. funksjoner. Hospiteringsordninger mellom sykehusene i helseforetaktet og regionen Shuttlebuss for å lette pendlingen mellom sykehusene for de som har ambulerende vakt/arbeidstid på flere sykehus. Vurdere arbeidstidsordninger for å gjøre reising mellom sykehus og mellom hjem sykehus lettere. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

347 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Opplevd feil plassering Gjennomført av: Dato: Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 1.7 Lokalisering på Asta (Hjemnes Et vesentlig argument er at spesialiteter med hjemmevakt for vakthavende/bakvakt Spesialisters boavstand fra sykehuset (gjelder ikke H M M kommune), hjemmevaktsordninger vil kunne få problemer med midtalternativet utrykningstiden blir for lang for interimfasen) hjemmevakt, siden de fleste av vakthavende er bosatt enten i MOL eller KSU. Dette har i prinsippet mindre betydning for interimsperioden, men vil kunne vanskeliggjøre overgangen til nytt sykehus, dersom det er uklarhet omkring vaktordningene. 1.8 Redusert fagtilbud Befolkningsgrunnlag spiller en rolle for hvilket tilbud/bredde av fagområder som et For lavt befolkningsgrunnlag til å beholde fagtilbud L M H nytt sykehus vil inneholde. Innholdet i et nytt sykehus er dermed ikke uavhengig av Allerede små fagmiljø hvor det legges. Det uttrykkes bekymring for at hvis sykehuset legges der befolkningsgrunnlaget er for dårlig, så vil det kanskje ikke være grunnlag for enkelte fagområder. Ved 0-alternativet er det allerede enkelte for små fagmiljø 1.9 Teknisk personale Det har vært stort fokus på medisinsk/pleiepersonale. Men også tilgangen på Merknader fra relevante spesialitetskomiteer. M M L Generelle rekrutteringstiltak, lønn og teknisk personell er kritisk med tanke på drift og dermed mulghetene for å levere Tap av fagfolk andre økonomiske fordeler. gode spesialisthelsetjenester. Også for teknisk personell vil et opplevd feil Lav rekruttering av fagfolk Det må utvikles en rekrutteringsplan, lokaliseringsvedtak kunne virke negativt, men for teknisk personell vil denne Sentralisering av kreftkirurgien som tar hensyn til nye teknologiske effekten også påvirkes av den generelle etterspørselen etter teknisk personell. Møre Funksjonsfordelingen i helseforetaket + mot løsninger og påfølgende krav til og Romsdal har mange teknologitunge virksomheter og det er generelt høy Ålesund kompetanse i et nytt sykehus. etterspørsel etter teknisk personell i regionen. Det generelle arbeidsmarkedet er Rekrutteringsprosessen må starte tidlig, dermed en usikkerhetsfaktor utenfor helseforetakets styring/påvirkning, som sterkt selv i beste fall kan rekruttering til faste vil påvirke muligheten til å rekruttere/beholde teknisk personell. stillinger ta svært lang tid. Søke erfaringer fra tilsvarende prosesser på andre sykehus. Tilby kompetanseheving mot 1.10 Medier, omdømme Det oppleves at mediene opptrer som en selvstendig aktør i diskusjonen omking Merknader fra relevante spesialitetskomiteer. M M M Krever betydelig samkjøring i lokalisering og forsøker å påvirke gjennom kommentarer og vinklinger på Tap av fagfolk organisasjonen, tydelighet på hva en vil og reportasjer. Et lokaliseringsvedtak som ledende medier velger å oppfatte som feil, vil Lav rekruttering av fagfolk skal med tanke på sykehusplanene dermed kunne utløse betydelig støy i medier med påfølgende økende risiko for Sentralisering av kreftkirurgien Bygge og tilpasse en politiske omkamper. Funksjonsfordelingen i helseforetaket + mot kommunikasjonsplan til den til enhver tid Ålesund aktuelle situasjonen Samkjøre organisasjonsstrategi og kommunikasjonsstrategi Møter før jul: Avklaring av forventninger omkring nytt sykehus Skape lojalitet innad til prosessen Håndtere viktige interessenter, 1.11 Medier, påvirkning av ansatte Se id nr. Medier, mangel på korrigerende informasjon M M H Se også tiltak under Mediene kan gjennom formidling av upresis/unyansert informasjon og dramatiske Det ble utarbeidet Samarbeidsregler i vinklinger negativt påvirke muligheten til å bygge en positiv felleskultur omkring for hvordan de respektive sykehus skulle nytt sykehus. håndtere og kommunisere et lokaliseringsvalg utad. Dette sammen med interessentanalyser bør gjennomgås og presiseres på nytt. Forsøke å påvirke lokalpolitisk nivå til å utvise varsomhet og så langt som mulig, lojalitet omkring et fattet vedtak. Involvere bruker-organisasjonene i kommunikasjonsplanen 1.12 Valg av Asta i Hjemnes kommune Asta som i praksis er "midtalternativet" oppleves av flertallet som det minst Lokalisering på Asta M H M Tiltak i reguleringsplan for eksempel gunstige. Avstand til infrastruktur og befolkningskonsentrasjoner angis som de legge til rette for bomuligheter lokalt viktigste. Beliggenheten vil dermed kunne negativt påvirke rekrutteringen. rundt sykehuslokasjonen Som en motvekt anføres det at dette valget vil være "nøytralt" og gi gode Transporttiltak, egne shuttlebusser muligheter for å bygge en sterk fellesskapskultur. Midtalternativet vil også kunne til/fra bysentra rekruttere fra "begge sider". Intensivere alle tiltak betydelig for å Totalt sett synes det å være en overvekt i retning av at midtalternativet oppleves beholde faglig tilbud for å øke som utfordrende for flertallet. robustheten ved overgang til nytt sykehus. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

348 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 2.1 Utilstrekkelig vedlikehold av bygningsmasse Det uttrykkes bekymring for at det settes av for lite midler til vedlikehold ved sykehusene Bekymring for at dette vil eskalere jo nærmere en kommer ferdigstilling av nytt sykehus. Ikke bekymret for at bygninger vil "rase sammen" Yrkeshygieniske målinger (ved Molde sykehus, type måling?) viser så langt ikke skadelige forhold. Bygningsmassen ved Kristiansund i noe bedre forfatning ann ved Molde, men ikke tipp/topp. Økonomisk status i foretaket En må sette av midler hvert år fremover til bygging av nytt sykehus L M M psykologi:når en vet en skal ut om så og så lenge har en mer aksept for byggmasse i redusert forfatning. Viktig med dialog med vernetjenesten. Fortsette å utvikler etablert plan for nødvendig vedlikehold frem mot nytt sykehus. Det finnes allerede plan for brann- og ventilasjonsteknisk vedlikehold. Vedlikeholdsbudsjett må følge plan som er etablert på bakgrunn av behov Tilføre nødvendige ressurser til vedlikehold 2.2 Utilstrekkelig investering i nødvendig teknisk utstyr/teknisk kollaps 2.3 Branntilsyn, kompenserende tiltak 2.4 Arbeidstilsynet, risiko for pålegg Utsetting av investering i nødvendig utstyr kan føre til at videreutvikling av aktuelt medisinskfaglig-tilbud går uhensiktsmessig sent. Ikke bekymret for MTU. Helse Møre og Romsdal har best dekning på MR og CT i landet. Investeringen på dette legges i et langtidsbudsjett og en kjøper tilbudet bla fra private. Ved Hjelset er det utfordringer etter følgende tilsyn: Branntilsynet - Utilstrekkelig brannteknisk status er foreløpig kompensert med brannvaktsordning. Etter branntilsyn har brannvesenet kommentert at dette ikke er et fullgodt kompenserende tiltak. Det er varslet tiltak som kan medføre driftsreduksjoner ved Avdeling for psykiatri, Hjelset. Ved Kr.sund har en varsel om pålegg angående kontorplassert til legene Refleksjoner: Tilsynene er mer villige til dispensasjoner hvis de ser utsikter til bedring i overskuelig fremtid Bekymring for at tilsynsmyndigheter eller offentlig etat kan bruke disse tilsynene som dokumentasjon/grunnlag for "omkamp" gitt uønsket lokaliseringsvedtak. Det er flere bekymringer knyttet til dette: Pålegg kan utløse en "tvungen" omprioritering av knappe budsjettmidler som kan begrense mulighetene til å få til en troverdig finansieringsplan for nytt sykehus. I tillegg kan man tenke seg tilsynsmyndighetene forsøkt brukt i en omkamp omkring et opplevd uønsket lokaliseringsvedtak. For drøfting omkring konsekvenser av dette, se hovedtema "Fremdrift og tid". Økonomisk status i foretaket En må sette av midler hvert år fremover til bygging av nytt sykehus L M M Tilsyn, pålegg, brannteknisk status M M H Etablere branvaktordning som tilfredsstiller kravet fra tilsynet Følge opp med ny ROSanalyse for den aktuelle Status bygningsmasse. Myndighetstilsyn. M M M 2.5 Avvik/Sykefravær ansatte Arbeidstilsynet - ventilasjon, Opplever allerede sykemeldinger på grunn av ventilasjons/inneklimaproblematikk. Pålegg fra arbeidstilsynet/vernetjenesten som kan medføre driftsreduksjoner er en reel mulighet. Det vil neppe være kostnadsmessig forsvarlig å gjøre tiltak, hvilket vil medføre at dette blir en varig driftsreduksjon. Driftreduksjonen kan overlappe med eller komme i tillegg til den som følge av pålegg fra branntilsyn. Ventilasjonsforhold (v /Hjelset) H M H Følge opp med ny ROSanalyse for den aktuelle utfordringen Lage og utføre plan for å lukke avvik Beredskapsplan for å håndtere en eventuell stengning Eventuell midlertidig flytting av aktivitet 2.6 Tilsyn/Pålegg/Påtvu ngen omdisponering av prosjektmidler Mattilsynet har gitt pålegg til kjøkkenet ved avdeling for Psykiatri på Hjelset. Pålegget utløser krav om betydelige oppgraderingskostnader. Alternativet er stengning av kjøkkenet. Imidlertid er det fullgode alternativ til eget kjøkken ved sykehusavdelingen. Disse alternativ kunne tenkes realisert uavhengig av pålegget. Tilsyn, pålegg. Teknisk standard på kjøkkenet. L L H Det er et pågående utviklingsarbeide med tilhørende ROS analyse, som følges opp. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

349 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 2.7 Manglende evne til kompensering av oppgaver Det er etablert en funksjonsfordeling mellom sykehusene i Kristiansund/Molde. Planen har vært å fordele fagoppgaver mellom de to sykehusene også i interimfasen. Trussel: Dersom det på grunn av byggteknisk standard og må stenges avdeling(er) på det ene sykehuset, så er det ikke plass på det andre sykehuset til å fullt ut overta den funksjonen som må stenge. Denne funksjonen må da overføres til Ålesund eller St. Olavs i Trondhjem. Selv om det er betydelige utfordringer, så er det også investert i en del oppgradering av Molde, bl.a ny intensivavdeling. Det ble ikke uttrykt noen uttalt bekymring for at byggteknisk tilstand skulle kunne føre til nedstengning, selv om akutte hendelser som lekkasjer etc ikke kan utelukkes. Dette kan medføre midlertidig nedstengning av deler av sykehuset, i verste fall vil det ikke være økonomisk forsvarlig å gjøre utbedrende tiltak for å gjenoppne før nytt sykehus står ferdig. Styrbarheten av dette er teoretisk sett god, ettersom mye avhenger av forebyggende vedlikehold. Denne er allikevel begrenset av økonomiske rammer og moderat styrbarhet virker realistisk. Arealstørrelse/byggtilstand Tilstanden er klart verre i Molde, men det er avdelinger/bygningsmasse med utfordringer også i Kristiansund. M M M Eksisterende vedlikeholdsprogram. Viktig å bevare fagstandard og rekruttere ved begge sykehus 2.8 Redusert kvalitet på undersøkelser/beha ndling Bør ikke bare fokusere på tungt teknisk utstyr, da det også er vanskelig å få gjennomslag for å erstatte/utbedre lettere utstyr. Noen (Kr.sund?) har erfaring allerede med at kun utstyr som får sammenbrudd blir erstattet. De har ved anledninger ikke ikke fått godkjenning til prioritet 1 utstyr. Det har blitt utført en del nyinvesteringer på føden og intensiv (Kr.sund) Det synes ikke å være akutt bekymring for uforsvarlig tilbud til pasientene (dvs større risiko for infeksjoner etc pga manglende utstyr). Trussel: Imidlertid så er det en del medisinsk teknisk utstyr som betegnes som utdatert og kan tenkes å gi dårligere undersøkelser/behandling, samt en viss bekymring for at det får teknisk svikt samtidig med et kritisk behov. Redusert kvalitet på utstyr eller mangel på utstyr Økonomiske rammer for utskifting av utstyr. M M H 2.9 Behovet for polikliniske tjenester overstiger arealmessig kapasiteteten I strategi for det nye sykehuset er det lagt til grunn en betydelig økning i bruk av dagbehandling/poliklinisk behandling. Denne forskyvningen fra lange innleggelser, mot kortere og dagbehandling er allerede i gang. Det er en sterk vekst i poliklinisk behandling, allerede plassmangel og en viss bekymring for at veksten i interimsperioden vil overgå kapasiteten, slik at man ikke blir i stand til å levere fullgode tjenester. Mangel på areal Omlegging/omorganisering av behandlingstjenester: H M H Odd: En del av prosjektet kan kanskje være å bygge ut det polikliniske tilbudet ved det sykehuset som er nærmest tomtevalg. Kan evt vurdere åpningstider ved poliklinikkene Utnytte nedlagte sengeposter til poliklinikk Videreutvikle dagens samarbeid mellom alle poliklinikkene Mer bruk av kveldspoliklinikk Prosesser for pasientflyt Videreutvikle ikke møtt - tiltak Fordele pasientgrupper/funksjonst ilbud mellom shusene Midlertidige lokaler for poliklinikk i brakkerigg Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

350 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Endrede pasientstrømmer Gjennomført av: Dato: Formål: System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 3.1 Usikkerhet om fremtidige myndighetskrav Innføring av standardbehandling "pakkeforløp" for ulike kreftbehandlinger er under utarbeiding. Dette vil kunne påvirke hvor pasienten skal kunne behandles. Vanskelig å si nå om og i hvilken grad ulike kreftformer vil bli operert ved det nye sykehuset om 6-7 år. En uttrykker bekymring for gjennomføring av sentralisering av kreftkirurgien Dersom det blir en realitet at det ikke blir operert mage/tarmkreft i Nordmøre / Romsdal, vil dette kunne påvirke ikke bare pasientstrømmen, men også muligheten for å holde på gode fagmiljøer i gastrokirurgi. Dette er spesielt bekymringsfullt, da gastrokirurg blir den vaktbærende kirurgispesialiteten i nytt forslag til spesialistutdanning av kirurger. Fritt sykehusvalg kan også påvirke i større grad. saksbehandlingstid myndighetenes "ønske" om sentralisering M M L Tilstrebe å levere tjenester av god kvalitet og faglighet som vil være attraktive og konkurransedyktige mot andre alternativ. 3.2 Plassering av legevaktsentraler - endring i pasientstrøm ØH pasienter dominerer antall innlagte, av innlagte på kirurgen blir ca 50% innlagt fra legevakten. Antallet interkommunale legevakter øker, noe som vil virke inn på forholdene ved sykehusene. Dette vil kreve godt samarbeide med kommunehelsetjenesten for organisering av tjenesten. Erfaringsmessig legges pasienter inn på det sykehuset som er nærmest legevaktsentralen. Bekymring: Dersom det er misforhold mellom plasseringen av legevaktsentraler og plassering av nytt sykehus, så vil dette kunne påvirke pasientstrømmen til nytt sykehus. 3.3 Pasientene velger andre sykehus Redusert eller endret tilbud kan føre til at pasientene velger andre sykehus. Viktig å ha et sykehus pasientene stoler på, mener det sykehuset vil bli valgt hvis det virker stort og robust. Viktig å plassere det slik at alle i området har overkommelig avstand. Tror en kan snu pasientstrøm tilbake. Befolkningsalder påvirker måten vi utfører tjenester og behovet for hva som trengs. En ser for seg at nærhet til medisinsk tilbud blir viktigere fremover. Spesielt Alderspsykiatrisk og andre kronisk syke har større behov for nærhet mellom behandlingsoppfølging-hjem. Viktig å ha lokal kapasitet. Hjelset har pr nå 14 plasser men har stadig /150% belegg. Overføring videre er viktig, spesielt for alderspsykiatri. Det er viktig å huske at endringer i tjenestetilbud allerede er på gang. F.eks vil ikke nytt sykehus (eller for den del eksisterende) ha hudtilbud. Dette løses per i dag ved avtalepraksiser. Dette kan bli situasjonen også for andre «små» spesialiteter, f.eks. øye. Utilstrekkelig kommunikasjon med kommunene L M L tenke mer partnerskap og må ut og bygge relasjoner i kommunene se på bestemmelser internt i organisasjonen: ØH legen bestemmer hvor pasienten innlegges.. Tilstrebe en god dialog mellom sykehus og kommuner omkring opprettelsen av legevaktsentraler. Tilstrebe god kommunikasjon om fagtilbud til allerede eksisterende legevaktsentraler. Opprettholde kvalitet og fagtilbud ved dagens redusert tilbud ved sykehuset For lang avstand til behandlingstilbudet Mistillit til sykehuset /negativt omdømme M M M mediahåndtering Tilstrebe høy kvalitet og faglighet og derigjennom styrke omdømmet til sykehusene Sørge for et godt samarbeide mellom fastleger og sykehus. Legge vekt på god tilgjengelighet og korte ventelister. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

351 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Fremdrift og tid Gjennomført av: Dato: Formål: Hva kan true fremdriften? System Uønsket hendelse ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens 4.1 Utsettelse/forskyvning av byggestart Utsettelse eller omkamp er nå den største trussel, som vil /kan føre til uholdbar ekstremt krevende situasjon. Finansieringen av sykehuset - en finaniseringsplan som er robust nok til å bli godkjent av Helse - Midt Norge må utarbeides. Må unngå utsettelser pga lite tilfredsstillende finansieringsplan. Dette er en årsak til utsettelse. Men også alle andre årsaker til utsettelse som fører til forsinkelse av ferdigstillelse (utover normal prosjektflyt) vil sette Helse Møre og Romsdal i en ekstremt krevende situasjon. Enkelte av fagmiljøene er per i dag små og sårbare og vil kunne forvitre ytterligere på grunn av høy vaktbelastning (lite personell tilgjengelig for å delta i vaktordning). Dertil kommer økte behov for å investere i eksisterende bygningsmasse for kunne holde driften i gang i en forlenget interimsperiode. Det kan bli aktuelt å overføre funksjoner til andre sykehus (Ålesund, St. Olav), erfaringsmessig kan det være vanskelig å "få tilbake" slike funksjoner etter at nytt mønster for pasientstrøm har satt seg. Andre årsaker til utsettelse som er diskutert nedenfor vil i praksis kunne ha de samme konsekvenser. Økonomisk risiko: Interrimfasen blir dyr uansett og omstilling koster penger. Avhenger av årsakene til en evt utsetting; er det uklarheter, kor lang blir utsettelsen, hva da med de eksisterende sykehus og tilbud. Risikohåndtering Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak myndigheters manglende finansieringsevne M H H TYDELIG ledelse TYDELIGE vedtak Det må leveres et solid beslutningsgrunnlag som gir grunnlag for å ta et godt informert lokaliseringsvedtak Det må etableres gode prosesser for intern og ekstern vurdering De med formelt ansvar må gjøre det de skal treffe et vedtak på bakgrunn av et best mulig beslutningsgrunnlag Lojalitet mot vedtaket når det endelig foreligger. Planer for iverksetting nedover i organisasjonen 4.2 Omkamp som har noe for seg Hvis grunnlaget for valgt tomt ikke er tilstrekkelig utredet og begrunnet, vil det kunne komme mer eller mindre legitime omkamper. Siden tidsplan for prosjektet allerede er særdeles stram, vil utsettelser av vedtak om prosjektstart (pågrunn av politiske omkamper) få betydelige konsekvenser for ferdigstillingsdatoen. På grunn av stort engasjement og uenighet mellom byer/sykehus om hva som er den beste plasseringen, så er det en viss sannsynlighet for slike omkamper. Konsekvensene kan være betydelige for prosjektet. Det er påvirkningsmuligheter, men neppe full styrbarhet for helseforetaket, når det gjelder å forebygge/forhindre denne type omkamper. For dårlig grunnlag for valgt tomt, eller opplevelse av at argumenter for at annet alternativ ikke er tilstrekkelig ivaretatt. H H M 4.3 For liten dimensjonering av det nye sykehuset Myndighetskrav til pasientbehandling er i stadig utvikling/endring. Om dimensjoneringen feilberegnes kan det føre til at en ikke vil kunne gi behandling etter nasjonale krav. Dette også for å sikre fagmiljøene. Det nye sykehuset vil bli et fulldigitalisert sykehus. Viktig at relevant fagpersonell og personell som kan se utvikling fremover kommer tidlig inn i fasen for å bidra i planleggingen av det nye sykehuset, på alle områder. Byggteknisk,logistikk, arealplanlegging, romløsning. Også viktig med kontinuerlig evaluering av utviklingen/byggingen bla ift endringer i myndighetskrav. Trusselen her er under- /feildimensjonering av sykehuset fordi en ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til utvikling i medisinsk behandling og forventninger fra myndigheter. Det ligger dermed i dette at det vil ha mindre betydning for muligheten til å levere gode tjenester i interimsperioden, men vil kunne ha betydning for overgangen til drift i nytt sykehus. Uklare føringer fra myndigheter. Manglende involvering av kompetent personell i planleggingsfasen M M H Espen kommentar: fagfolks deltakelse er nevnt internt i prosjektet, risiko å bomme her 4.4 Uklar funksjonsfordelingsprosess Viktig at god og klar funksjonsfordelingen ved de to eksisterende sykehusene er på plass, for å ivareta eksisterende miljøer. Trussel: Uklarheter omkring funksjonsfordeling i dagens to sykehus kan føre til ytterligere forvitring av sårbare fagmiljø og true muligheten for å levere gode tjenester i interimsperioden. Uklare føringer fra Helse MR Intern uenighet om funksjonsfordeling M M H Det er viktig å opprettholde en god og klar funksjonsfordeling ved de to eksisterende sykehus for å ivareta eksisterende miljøer i interimfasen. Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

352 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Samhandlingsreformen Gjennomført av: Dato: Formål: Hvordan få til et godt samarbeid med kommunene? System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Risikohåndtering ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 5.1 Manglende koordinering mellom kommuner og sykehus Uavhengig av hvor det nye sykehuset blir lagt vil kommunehelsetjenesten "leve sitt eget liv". Ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i interrimfasen må være tydelig klarlagt og kommunisert. Trusselen her er manglende samsvar mellom det tilbud kommunene er i stand til å gi og hva nytt sykehus dimensjoneres for. Manglende kommunikasjon mellom helseforetak og berørte kommuner Uklare føringer nasjonalt. Manglende ressurser i kommunene H H H spesialisthelsetjenesten drive "oppsøkende samarbeid med kommunehelsetjenesten" 5.2 Mangel på samarbeid med kommunen 5.3 Viktig å komme i dialog med kommunene for å fylle myndighetskravene. Det vil kreve mye fra plassen som ikke får sykehus når det gjelder dagbehandling/poliklinisk. Erfaringer fra palliativ/kreftavdelingen ved Molde er at kommunene kommer sent i gang (med tilrettelegging/samarbeid?) spesialisthelsetjenestens manglende initiativ/vilje og plan for samarbeid kommunehelsetjenestens manglende økonomiske og faglige evne og vilje til å ta imot pasienter H H H Uavhengig av hvor det nye sykehuset lokaliseres må ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i interrimfasen må være tydelig klarlagt og kommunisert. Tett samarbeid mellom 5.4 Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

353 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Samhandlingsreformen Gjennomført av: Dato: Formål: Hvordan få til et godt samarbeid med kommunene? System Uønsket hendelse Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Risikohåndtering Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak Styrbarhet: - høy - middels - lav

354 Risiko og Sårbarhetsanalyser - Analyselogg Analyseobjekt: Andre faktorer Gjennomført av: Dato: Formål: System Uønsket hendelse ID Delsystem / komponent Navngi uønsket hendelse 6.1 Avstand til utdanningsinstitusjon Beskrivelse / begrunnelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Styrbarhet Nærmere beskrivelse av hendelsen. Kommentarer og diskusjon som ligger til grunn for valgt frekvens og konsekvens Dersom nytt sykehus legges for langt fra eksisterende utdanningsinstitusjoner, kan det medføre vanskeligheter for samarbeide om utdanning og forskning. Det ble påpekt at dette neppe var et stort problem - god klinisk forskning er i liten grad avhenging av nærhet til utdanningsinstitusjonen. Avstand, vanskelig logistikk L L H Risikohåndtering Eksisterende barrierer NB! Forutsetninger for angitt risikonivå Foreslåtte barrierer / tiltak 6.2 Utilstrekkelig tilgang på prehospital transport Et felles sykehus vil uavhengig av plassering føre til at store grupper blir helt eller delvis avhengig av tunnel for å nå frem til sitt akutt sykehus. Dette kan medføre økt belastning på luftambulansetjenester. En plassering i Moldeområdet vil medføre økt reisetid for ytre deler av Nord-Møre. Også dette kan øke behovet for luftambulansetjenester. Det er erfaring for at denne kapasiteten allerede er høyt belastet. Andre innvender at statistikk viser en relativt liten og konstant andel avviste oppdrag på grunn av vær/oppbrukt flytid etc. Dette er forsåvidt reell utfordring, men er mer koblet til drift etter nytt felles sykehus er ferdig, heller enn trussel mot muligheten for å levere gode tjenester i interimsperioden. Lokalisering av sykehus, stengt tunnel, avstand til sykehus, kapasitet i luftambulansetjenesten. M M M Det er under iverksetting en ordning med at anestesileger ved sykehuset i Molde vil ivareta transport av kritisk syke barn og kuvøsebarn i nordfylket, når ordinær luftambulanse ikke er tilgjengelig. Det bør vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig bemanning på sykehuset for tilfeller hvor transport er uaktuelt pga med. tilstand/vær det bør være tilstrekkelig kompetent bemanning til å internt ivareta pasienter som får en akutt forverring av sin tilstand. Vurdere akuttmedisinsk kapasitet opp mot transportkapasitet mellom sykehusene sørge for korrekt prioritering og allokering av Veileder for ROS-analyser i kraftbransjen - Vedlegg 2 Styrbarhet: - høy - middels - lav

355 Saksframlegg Strategi innspel til rullering 2014 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/67 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2014/73 Strategi 2020 innspel til rullering Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til orientering. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

356 Saksframlegg Strategi innspel til rullering 2014 Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2014/73 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2011/182 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek ordinær rullering av strategi 2020 til vitande, og legg han til grunn for drift og utvikling av føretaket. 2. Styret sluttar seg til vurderinga til HMN om at ei ordinær rullering av strategi 2020 er fornuftig i 2014, og at ein avventar eit større strategiarbeid. Ålesund, Astrid J. Eidsvik Adm. direktør Vedlegg 1: Brev HMN Strategi 2020 Innspill til rullering 2014

357 2 Saksutgreiing: Grunnlag Det vert vist til brev frå Helse Midt-Norge RHF dagsett 11. september 2014, med førespurnad om innspel til rullering av Strategi Eigentleg frist for styrehandsaming i HMR HF var slik at responsen frå HMR kunne sendast innan 31. oktober 214. Då det har vore lagt ned mykje innsats på ein del utfordringar knytt til driftssituasjonen og idéfasen i HMR HF, har ein fått utsett frist med HMN med leveranse etter styremøtet 21. november Strategi 2020 vart i si tid handsama i styra i tidlegare Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF i juni Det var eit stort og breitt engasjement i saka. Det var gjort endeleg vedtak i saka i styret i Helse Midt-Norge RHF i sak 62/10 Strategi 2020; Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge » I 2013 var det første året ein fekk Strategi 2020 på årleg rullering, og HMN har signalisert at ein årleg ønskja å rullere ein har innarbeida rulleringa handlingsdelen av strategien. I påvente av at fleire nasjonale utgreiings- og planprosessar skal ferdigstillast og gjerast gjeldande, ønskjer HMN å utsette eit større strategiarbeid og gjennomføre ei ordinær rullering i Strategi 2020 Ein trekk fram dei strategiske hovudmåla i strategien: «Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisasjon som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft». Vidare blir det vist til førre rullering av strategi 2020 som skjedde i desember 2013, med særleg visning til vedtak i styresak 97/13, punkt 2: «Styret i Helse Midt-Norge legger til grunn at arbeidet for å nå hovedmålene i Strategi 2020 konsentreres om strategien «bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene realiseres gjennom: Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessig IKT-løsninger Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer Ta i bruk pasientens egne ressurser Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet.»

358 Spørsmål til helseføretaka: I samband med rullering av Strategi 2020 i 2014, ber ein om innspel på: «Vurderingen av å avvente et nytt omfattende strategiarbeid; dvs. kun en ordinær rullering i 2014 Er eksisterende strategier hensiktsmessige og bygger opp under ønsket utvikling? Evt. Andre innspill av betydning for rulleringen» 3 Til det første punktet om å avvente eit større strategiarbeid, så synes dette fornuftig. Dette blir underbygd ved same argument som HMN bruker, nemleg at det er fleire viktige nasjonale utgreiings- og planarbeid på gang, som påverkar spesialisthelsetenesta direkte. Dersom ein skulle prøve seg på eit større strategisk arbeid no, vil ein risikere at i mange sentrale spørsmål må vise til pågåande planarbeid, og i praksis bli enten avventande eller spekulerande til utfall. Då er det betre å utsette arbeidet eit år, og få realitetar i planverket. Er eksisterande strategiar hensiktsmessige og bygg opp under ønskja utvikling? Her vert det vist til respons i styresak frå 2013, der elementa vart drøfta og sendt som tilbakemelding til HMN. Kva gjeld «Andre innspill av betydning for rulleringen?» er Helse Møre og Romsdal inne innspurten av idéfasen for Sjukhuset i Nordmøre og Romsdal (SNR). Dette er ein svært krevjande prosess for helseføretaket, og ein set pris på både administrativ og prosessuell støtte frå Helse Midt-Norge RHF i dette arbeidet!

359

360

361

362 Saksframlegg Utvikling av habiliteringstenestane i Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/68 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2014/5323 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2014/75 Utvikling av habiliteringstenestane i Helse Møre og Romsdal HF Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til orientering. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

363 Saksframlegg Utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/75 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Ketil Gaupset Arkivreferanse: 2014/5489 Forslag til vedtak: 1. Styret ser at det er gjort et godt arbeid med å beskrive nåsituasjonen og det framtidige utfordringsbildet innenfor habiliteringsfeltet. 2. Styret gir sin tilslutning til de utviklingstiltak og prioriteringer som er beskrevet i planen. Styrking av habiliteringstilbudene må behandles i de vanlige budsjettprosessene. 3. Utviklingen av habiliteringsfeltet i Helse Møre og Romsdal HF må sees i sammenheng med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Plan for utvikling av habiliteringstjenester Helse Møre og Romsdal 2014 til 2020

364 2 Saksutgreiing: Bakgrunn. «Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge », vedtatt i styremøte i Helse Midt november 2013, ga helseforetakene i regionen oppdrag å utarbeide egne handlingsplaner for habiliteringstjenesten innen utgangen av Prosess frem til ferdigstilling. I Helse Møre og Romsdal ble det opprettet egen arbeidsgruppe og referansegruppe for å følge opp arbeidet i vårt helseforetak. I arbeidsgruppen har brukerrepresentant, representanter fra de tre regionrådene, og ledere/ ansatte i barn og voksenhabiliteringstjenestene deltatt. Det har vært holdt arbeidsgruppemøter, innhentet synspunkt fra kommuner på kjennskap til habiliteringstjenestene og erfaring fra samarbeid med tjenestene. I tillegg har det vært innhentet synspunkt fra tilgrensende tjenester i spesialisthelsetjenesten på erfaring med internt samarbeid og felles samhandling med 1. linjetjeneste. Det har vært invitert til dialogmøte og avholdt høringskonferanse. Utviklingstiltak i planperioden. I vedlagt rapport er viktige utviklingstiltak beskrevet innen tjenestetilbudet fra barnehabiliteringstjenesten, voksenhabiliteringstjenesten og felles utviklingstiltak for tjenestene i planperioden ; se oppsummering side 4-6 i rapporten. I planperioden prioriteres følgende: Felles satsing og samarbeid innad i habiliteringstjenestene for barn og unge, innad i voksenhabiliteringstjenestene og mellom tjenestene om kompetanse og bruk av tilgjengelige ressurser med mål om å etablere likeverdige tilbud for barn, unge og voksne med habiliteringsbehov i Møre og Romsdal. Side 4 og 5. Styrke habiliteringstilbud til barn og unge: 1. Styrke pasienttilbudet med økt barnelege ressurs (Kristiansund) Side Videreutvikle og utvide intensivt habiliteringstilbud for barn og unge i Helse Møre og Romsdal. Side Generell styrking av tilbudet innen spesialisert habilitering for barn og unge Side 25. Styrke habiliteringstilbudet til voksne: 1. Styrke pasienttilbudet med økt medisinsk kapasitet (Ålesund og Molde). Side Styrke fagmiljøet kompetansemessig og kapasitetsmessig for å ivareta behovet for utredning av pasienter bl.a innen genetikk/syndrom, nevropsykiatrispekteret og spise og ernæringsproblematikk (Ålesund og Molde). Side Generell styrking av tilbudet innen spesialisert habilitering for voksne Side Styrke pasientilbudet felles barn og voksenhabilitering: 1. Felles fokus og satsing på ungdomsgruppen år for å sikre gode overganger fra barn til voksen 2. Økt satsning på pasientgruppen med utviklingshemning, store atferdsproblemer og alvorlig psykisk lidelse. Bidra til etablering av spesialdøgnplasser regionalt. Side 6

365 Lokaliteter: Etablering av nye tilpassede lokaliteter til: - Seksjon for habilitering av barn og unge; Ålesund - Seksjon for voksenhabilitering; Ålesund Side

366 Plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Møre og Romsdal