stetoskopet Glade pensjonister Jan, Edel og Marit har jobbet 114 år i sykehuset SIDE 20 Godt og hjemmelaget Her får du gode tips til smakfulle gaver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stetoskopet Glade pensjonister Jan, Edel og Marit har jobbet 114 år i sykehuset SIDE 20 Godt og hjemmelaget Her får du gode tips til smakfulle gaver"

Transkript

1 Tema pasientsikkerhet En god dose sprit gjør smittefaren mindre SIDE 7 Godt og hjemmelaget Her får du gode tips til smakfulle gaver SIDE 24 Markør til pasientens beste Tverrfaglig veiviser i brystdiagnostisk senter SIDE 4 stetoskopet Internmagasin for medarbeidere i Sykehuset Østfold Nummer 5 desember Glade pensjonister Jan, Edel og Marit har jobbet 114 år i sykehuset SIDE 20

2 leder Sammen for helsen din Forprosjektet nytt østfoldsykehus er ferdig. Styret i Helse Sør Øst vedtar endelig bygging 16. desember. Da er vel alt klart for nytt sykehus i 2015? Byggearbeidet starter neste høst. Men den største jobben er igjen, vi skal fylle det nye sykehuset med gode helsetjenester. Temasaken i dette nummeret handler om pasientsikkerhet. Pasientene forventer kvalitet, effektivitet, medvirkning, forutsigbarhet, helhet og trygghet. Tilbudet er for fragmentert. Pasientundersøkelser viser at medvirkningen ikke er god nok. Pasienten får ofte ikke time med en gang. Fastlegene har spurt om dette lenge. For å sikre at vi gir gode helsetjenester, må arbeidsprosessene gås igjennom og strømlinjeformes så langt det er mulig. Vi skal ta fatt i enkle ting som at medarbeidere i hvitt tøy ikke skal ha smykker. Hvorfor må vi ha kampanjer om håndvask? Altfor ofte får pasientene feil medisin. Hvorfor blir ikke rutiner om utskriving fulgt? Effektmål for Sykehuset Østfold i 2015 er fastsatt. Hva er det? Det er en beskrivelse av hva vi skal oppnå som samlet effekt av både nytt bygg og vår organisatoriske og faglige utvikling. Det første effektmålet er: I SØ 2015 skal alle pasienter få rask diagnostikk, behandling og rett informasjon styrt av en helhetlig og tverrfaglig arbeidsform. Hva vil det innebære? Pasientsikkerhet er et nøkkelbegrep. Pasientsikkerhet er ikke noe nytt, vil de fleste av oss si. Vi har arbeidet med pasientsikkerhet bestandig. Jo da. Men nå skal vi arbeide enda mer målrettet, strukturert og ikke minst likt, i Sykehuset Østfold. Helhet, der vi gir pasienten trygghet for at sykehuset, og sammen med kommunene, har tenkt lenger enn det hver og en av oss har ansvar for alene. Vi må se hele pasienten og hele kjeden for å gi et helhetlig tilbud. Det må vi gjøre sammen, og vi må gjøre det likt. På vegne av Sykehuset Østfold og vårt samarbeid med andre, må vi kunne si til pasienten: Vi arbeider sammen, for helsen din. innhold SAMHANDLING Tverrfaglighet til pasientens beste Intern faglig samhandling satt i system i brystdiagnostisk senter side 4 TEMA Pasientsikkerhet Er pasienten trygg hos oss? side 7 SØ INTERNT Etikk i sykehuset Klinisk etikk-komité kan hjelpe deg i de vanskelige sakene side 14 NYTT SYKEHUS Hva skal ligge hvor? Nå er de fleste funksjoner plassert i det nye sykehuset på Kalnes side 16 FAG Hvor maten er medisin I den fylkesdekkende enheten for spiseforstyrrelser er motivasjon avgjørender side 18 HELSE I HVER BIT Hjemmelaget og godt Her får du tips om hvordan du kan lage smakfulle gaver side 24 BLINKSKUDDET Fotografens HØST Hvordan fanger fotografen inn høsten? Her kan du se vinnerbildet side 26 småstoff Unge forskere på besøk Hvor mange deler er det i hjertet? Hva slags hjertesykdommer finnes? Hvem er det som hjelper pasienter med hjertesykdommer? Spørsmålene fra 6-klassingene fra Rød skole i Onsøy, var mange da de besøkte sykehuset i Fredrikstad. Elevene hadde tatt kontakt med sykehuset for å samle informasjon før de skulle delta i FIRST LEGO League, en kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge. Spesialsykepleierne Wenche Fongaard og Lovisa Tyren forklarte 11-åringene hvordan hjertet fungerer. Elisa Pettersen og Camilla Martinsen studerer hjertemodellen. Skal du lage informasjon til pasienter Har du planer om å lage en brosjyre, ligger mer informasjon om fremgangsmåten, på intranett. Fanen Pasientinformasjon viser deg veien videre. I forrige nummer av Stetoskopet, var dette temasaken. Du finner tidligere utgaver av vårt internmagasin på intranettet under SØ Kommunikasjon og samhandling. Velkommen til gynekologisk avdeling G3 Fredrikstad Våre verdier og leveregler Tre verdifulle ord og fem enkle leveregler skal gjøre SØ til et bedre sted å være, både for pasienter og for oss som arbeider her. Verdiene er en rettesnor for alle medarbeidere i SØ, og skal komme til uttrykk i daglig atferd. Verdier forteller hvordan virksomheten ønsker å bli oppfattet. Våre verdier Kvalitet trygghet respekt Levereglene som ble presentert på ledersamlingen 11. november i år, er regler som hjelper oss å praktisere verdiene i hverdagen. Våre overordnede mål Sykehuset Østfolds overordnede mål (effektmål) er retningsgivende for vårt arbeid fra i dag og fram mot Målene skal sørge for at sykehuset har noe å styre mot, og er strategiske og langsiktige. I SØ 2015 skal: alle pasienter få rask diagnostikk, behandling og rett informasjon styrt av en helhetlig og tverrfaglig arbeidsform ny sykehusstruktur og ny teknologisk infrastruktur gi en tydelig oppgavedeling og bedret tjenestekvalitet Våre fem leveregler er: 1. Vi omgås pasienter og hverandre med høflighet og respekt 2. Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger 3. Vi skaper resultater gjennom samhandling 4. Vi ser muligheter, ikke begrensninger 5. Vi representerer arbeidsplassen vår på en god måte samhandling med kommunehelsetjenesten og andre HF være en naturlig del pasientforløpene og av handlingsmønsteret til alle medarbeidere SØ gjennom forskning, utdanning og kompetanseutvikling være konkurransedyktig innenfor definerte områder nasjonalt og internasjonalt det være oppnådd en driftsøkonomisk gevinst tilsvarende 180 mill kroner Anne Grethe Erlandsen, ansvarlig redaktør og direktør kommunikasjon og samhandling i Sykehuset Østfold Ikke lenger lønnsslipp i posthylla Fra januar 2011 får Sykehuset Østfold sin egen Personalportal. Den nye portalen er verktøyet som er valgt til lønn og personaladministrasjon i Helse Sør-Øst. Personalportalen er nettbasert, og skal brukes av alle ansatte i tillegg til Min Gat på samme måte som i dag. I Personalportalen finner du informasjon om ditt ansettelsesforhold. Det er her du henter din elektroniske lønnsslipp hver måned. Fra januarlønnen vil du ikke lenger få lønnslippen i posthylla. Skal du oppdatere dine personaldata eller registrere reiseregninger gjør du dette via Personalportalen. Som ansatt ved Sykehuset Østfold er du automatisk registrert som bruker av Personalportalen og kan lese all data knyttet til ditt ansettelsesforhold. Ledige stillinger Alle stillinger, eksterne og interne, finner du i Personalportalen. Ønsker du å søke en annen stilling i Sykehuset Østfold, gjør du det derfra som intern søker. CV oppdateres også via personalportalen. Så din CV og søknad lagres i arkiv for senere bruk. Personalhåndbok flyttes fra EK På personalportalen vil du også finne personalhåndboken. Den vil da flyttes fra vår elektroniske kvalitetshåndbok EK. Den skal være din daglige hjelp til å finne opplysninger om hvilke retningslinjer, rettigheter og plikter som er knyttet til ditt arbeidsforhold. Personalhåndboken skal skape forutsigbarhet og klarhet, samt gi svar på spørsmål om hvordan sykehusets personaladministrative oppgaver og retningslinjer skal praktiseres. Du vil finne generell informasjon om ulike tema, og mer spesielt hva som gjelder for vårt sykehus. I tillegg vil du finne lenker til relevant lovtekst og til skjemaer du skal bruke. Mer utførlig informasjon om den nye personalportalen finner du på intranett. 2 StetoSkopet desember 2010 StetoSkopet desember

3 samhandling brystdiagnostisk senter = intern samhandling Markøren som sikrer tverrfaglig samhandling Her ser du markøren som er til stor hjelp i jakten på de minste, ondartede kreftsvulstene hos kvinner. Markøren som legges inn i brystet av radiologen, gir patologen og kirurgen et synlig tegn på veien inn til ondartet vev. Resultatet er økt tverrfaglighet som gir god intern samhandling. SAMHANDLING. Forskjellige faggrupper med et skarpt blikk på samme prøvebrettet. Fra venstre Torunn Søland, Britt Fritzman og Merete Sandhaug. Tekst og foto: Trond Degnes Brystdiagnostisk senter i Sykehuset Østfold (SØ) holder til i nye lokaler i Fredrikstad. Senteret har eksistert noen år, men nå er det lokalisert mer hensiktsmessig for å få en effektiv behandlingsflyt og bedre logistikk mellom faggruppene. Radiologene, patologene og kirurgene er helt sentrale i det viktige arbeidet. Trippeldiagnostikk Mange tusen kvinner er årlig gjennom mammografiprogrammet i Østfold. Blir det oppdaget noe mistenkelig under denne første undersøkelsen, blir pasienten innkalt til brystdiagnostisk senter. Da blir de gjenstand for klinisk mammografi, ultralyd, ultralyd ledet vevsprøvetagning og deretter undersøkt av kirurg. Dette kalles trippeldiagnostikk, forteller seksjonsoverlege Roald Jarl Guleng. Med de nye lokalene kommer de tre faggruppene mye tettere sammen. Verken radiologene, patologene eller kirurgene må løpe opp og ned trapper for å få stilt spørsmål til hverandre. Alle tre faggruppene står overfor viktige faglige avgjørelser. Nå ligger alt vel til rette for faglige konsultasjoner og kvalitativt trygge avgjørelser. Sykepleiere og bioingeniører gjør også en betydelig teaminnsats for RADIOLOGEN: Ultralyd er avgjørende for å finne den minste svulsten, sier radiolog Merete Sandhaug beidet er markøren viktig for å gi pasienten størst mulig sikkerhet. Markøren brukes for å merke små svulster som på forhånd er diagnostisert som kreft. Disse svulstsene er som oftest så små at de ikke kan kjennes med hånden. Kun i sjeldne tilfeller brukes markøren for å diagnostisere svulster. Vi tar grovnålså komme frem til et best mulig resultat for pasientene. Ultralyd viser vei Radiolog Merete Sandhaug forteller at det nye ultralydutstyret er viktig i diagnostikkarbeidet. Hun presiserer at i det videre teamar KIRURGEN: Markøren viser vei for kirurgen, sier overlege Britt Fritzman. biopsier av alle suspekte forandringer i bryst hvor det er mistanke om kreft. På den måten har man en diagnose og et planlagt behandlingsopplegg før pasienten kommer til eventuell operasjon, sier Sandhaug. Der hvor markøren skal brukes, blir den plassert med den grove nålen.ved hjelp av lokalbedøvelse føres nålen inn i brystet. Markøren viser eksakt hvor den aktuelle vevsprøven skal tas (som illustrasjonen i reportasjen viser). Pasientens neste stopp er hos kirurgen. En vevsprøve tas ut og i prøven følger markøren med. Denne vevsprøven blir i neste omgang gjenstand for en analyse hos patologen for å fastslå om de her står overfor en svulst som må fjernes. Ved å ha denne markøren i vevsprøven fra pasienten, kan jeg gjennomføre et vevsprøveuttak som er mest mulig eksakt. Her er det snakk om ta en prøve på millimeteren. Hvis det blir behov for ytterligere nye inngrep, vet vi hvor vevsprøver i utgangspunktet er tatt, sier kirurgen, overlege Britt Fritzman. Denne vevsprøven blir i neste omgang gjenstand for en analyse hos patologen for å fastslå om de her står overfor en kreftsvulst. Når patologen gjør sine analyser, sitter markøren fortsatt i preparatet. Derfor er markøren en viktig ledetråd for kirurgen under operasjonen og for patologen etter inngrepet, sier radiolog Sandhaug, som understreker at det etter den patologiske undersøkelsen går prøven tilbake til radiologen for med røntgen å forsikre seg om at kirurgen har fått med deg alt som bør fjernes. Markøren er derfor også et viktig hjelpemiddel når vi utfører brystbevarende kreft operasjoner, sier radiolog Sandhaug. Nærhet gir større trygghet Patolog Torunn Søland er også klar på at intern samhandling i brystdiagnostisk senter gir en sikrere og bedre behandling. I senteret er det et ukentlig møte mellom faggruppene. Der gjennomgås radiologiske PATOLOGEN: Den nærheten vi har til hverandre i dette senteret skaper trygghet, sier patolog Torunn Søland. bilder og resultater av vevsprøver fra alle pasientene som har vært innom i løpet av uken. Søland forteller at det i snitt dreier seg om pasienter. På møtene belyses forskjellige aspekter rundt en klinisk problemstilling. Dermed får man et mer helhetlig bilde av pasientens tilstand og best mulig grunnlag for videre oppfølgning og behandling. På disse møtene bestemmes diagnosen endelig. Nærhet til andre spesialiteter skaper større trygghet for oss og bedre pasientsikkerhet. Tilbakemelding fra kolleger er avgjørende for forbedring. 4 Stetoskopet desember 2010 Stetoskopet desember

4 tema PASIENTSIKKERHET LØP FOR LIVET FORDI NORGE TRENGER NYE BLODGIVERE Johannes har sendt bamsen sin på tur. Fordi Johannes og 50 prosent av alle nordmenn trenger blodoverføring minst en gang i livet. Fordi Norge mangler blodgivere. Gi liv, gi blod 10 av 100 pasienter utsettes for uønskede hendelser 5 % av disse pasientene dør 50 % av de uønskede hendelsene kan forebygges (Kilde: Helsedirektoratet) Les mer» 6 StetoSkopet desember 2010 StetoSkopet desember

5 tema pasientsikkerhet Er pasienten trygg hos oss? Skolemedisinen har vært igjennom en enorm utvikling de siste tiårene. Vi kan ikke unngå at det gjøres feil på sykehus, men mange av de uønskede hendelsene som rammer pasientene er unødvendige. Vi kan faktisk forebygge halvparten av feilene som oppstår, sier administrerende direktør Just ebbesen. Tekst og foto:: Anne-Grete Melkerud For å øke pasientsikkerheten og kvaliteten må vi bygge opp en god pasientsikkerhetskultur. Vi må ha en felles oppfatning av hvor viktig pasientsikkerhet er. Vi må tro på at det nytter å forebygge, og vi må våge å melde inn avvik. På den måten kan vi lære av feilene vi gjør, sier Just Ebbesen. Vasker du hendene? Historiene om uønskede hendelser i helsevesenet er mange. Fallulykker, feil dosering av medisiner, smitteoverføring, forveksling av pasienter og feil under kirurgiske inngrep. Hvert år rammes omtrent pasienter av uønskede hendelser i norske sykehus. Uønskede hendelser som skjer i et sykehus kan deles inn i ulike kategorier. Fra ekte komplikasjoner som er svært vanskelig å unngå, til feil som med enkle tiltak kunne vært unngått. Hver og en kan gjøre mye for å øke pasientsikkerheten Adm.dir. Just Ebbesen Uønskede hendelser kan for eksempel være overføring av smitte som kunne vært unngått ved god hånd hygiene. Denne type feil er det absolutt nulltoleranse for, sier administrerende direktør Just Ebbesen. Ofte finnes det tydelige prosedyrer som skal følges, men likevel syndes det stadig. Et eksempel er håndhygiene, som er det viktigste enkelttiltak for å forebygge sykehusinfeksjoner. I følge prosedyren for håndhygiene skal alt helsepersonell og alle andre som er i berøring med pasienter, medisiner, rent utstyr, matvarer, behandling av smittestoffer og søppel, ikke ha på seg ringer, armbånd og armbåndsur, og ha korte negler uten neglelakk. Er alle i din avdeling klar over disse reglene? Og husker vi å bruke hånddesinfeksjonsmiddel for eksempel før og etter direkte kontakt med hver pasient, mellom uren og ren kontakt hos samme pasient, før legemiddelhåndtering og før håndtering av mat? Gir du riktige medisiner? Et annet stort risikoområde for uønskede hendelser i sykehus er legemiddelhåndtering. Pasienten får feil dose eller feil medikament eller blir forvekslet med en annen. Prosedyren i Sykehuset Østfold er tydelig; medisiner som forskrives til pasienter i sykehuset, skal stå på syke husets egen legemiddelliste. Skulle legen likevel føre opp et legemiddel som ikke brukes i SØ og det er behov for å bytte til et likeverdig medikament, skal dette gjøres i henhold til krysshenvisningslisten som ligger ved sykehusets legemiddelliste. Farmasøyt Heidi S. Hopen intervjuet 100 sykepleiere i Sykehuset Østfold da hun jobbet med sin masteroppgave Generisk substitusjon av legemidler i sykehus. Generisk substitusjon / bytte av legemidler defineres som bytte av likeverdige legemidler med samme virkestoff, opptak og virkning. Selv om regelverket er tydelig, oppga nesten alle sykepleierne at de daglig eller ukentlig deler ut et annet preparat enn hva som står i pasientenes kurve. Det viste seg også at sykepleierne svært ofte foretar bytte uten å konferere med en lege. Et svært lite fåtall svarte at de alltid ber en lege om godkjenning av et bytte før legemidlet gis til pasienten. Dette er et område vi er nødt til å bli bedre på. Alle som håndterer medisiner har et ansvar. Helt fra medisinen blir ordinert til den blir gitt til pasienten, sier fagdirektør Jan Henrik Lund. Vi må lære av feilene vi gjør Det er menneskelig å feile, heter det. Men hvis ansatte i helsevesenet gjør en feil, kan det få dramatiske følger. En pasient kan bli skadet, eller i verste fall dø. I følge tall fra Helsedirektoratet utsettes 10 prosent av pasientene i norske somatiske sykehus for uønskede hendelser hvert år. Halvparten av de uønskede hendelsene kunne vært unngått. Pasientsikkerhet er et viktig satsningsområde i hele det norske helsevesenet. En nasjonal pasientsikkerhetskampanje skal gjennomføres i 2011, med fokus på risikoområder som infeksjoner og legemiddelhåndtering. Helseforetakene er pålagt å dokumentere reduksjon i feil. For å øke pasientsikkerheten og kvaliteten på pasientbehandlingen, må vi melde feilene vi gjør som avvik. Når vi er åpne og snakker om feil som blir gjort, har vi mulighet til å lære av dem. Hver og en kan gjøre mye for å øke pasientsikkerheten. Alle som varsler om bekymringsverdige forhold eller feil må bli sett på som viktige bidragsytere, sier Ebbesen. Rydder i EK Mange uønskede hendelser i sykehuset skjer selv om vi har tydelige prosedyrer. Hvorfor følger vi ikke reglene vi har? Dette skyldes både mangelfull opplæring og mangelfull forpliktelse overfør prosedyrene. Det kan finnes grunner til å fravike prosedyren, men da må vi dokumentere begrunnelsen for at vi ikke følger den, sier kvalitetssjef Marit Flåskjer. Hun mener at en av grunnene til at prosedyrer ikke følges, er at vi har for mange. Derfor er det startet et stort rydde En opprydding i EK vil gjøre det enklere å finne prosedyren som gjelder Kvalitetssjef Marit Flåskjer prosjekt i EK, den elektroniske kvalitetshåndboken i SØ. Prosjektet startet i september og skal vare gjennom hele Per oktober 2010 lå det totalt dokumenter i EK. Mange av prosedyrene er overlappende uten nødvendig samordning. Det brukes ulik benevnelse av samme fenomen, og det finnes flere prosedyrer som regulerer samme forhold og som kan være motstridende. Ønsker felles prosedyrer Mange bruker tidspress som begrunnelse for at prosedyrene ikke blir fulgt. Målet med ryddeprosjektet er at vi skal gjøre det enklere for medarbeiderne å finne prosedyren som gjelder. Vi ønsker at flest mulig av sykehusets styrende dokumenter skal gjøres gjeldende på tvers av sykehusets avdelinger og divisjoner. Det ideelle er at vi har én felles prosedyre for en tilstand, sier hun. Et eksempel er prosedyrer for å legge inn veneflon. Her er det, i følge kvalitetssjefen, bare barneavdelingen og nyfødtintensiven som trenger en spesiell beskrivelse siden de må bruke annet utstyr. Ryddejobben skal blant annet bestå i å rydde og arkivere prosedyrer som foreligger i flere versjoner. Relevante fagprosedyrer skal samles i en egen fagportal i 8 StetoSkopet desember 2010 StetoSkopet desember

6 tema pasientsikkerhet EK slik at de gjøres mer tilgjengelig for medarbeidere i SØ. Prosjektgruppen skal også komme med forslag for å sikre kvalitet og faglig innhold i prosedyrer og dokumenter. Må bli enige At det finnes for mange prosedyrer, er et vanlig problem i forhold til pasientsikkerhet. I følge professor og spesialist på kvalitetssikring, Richard Grol, får prosent av pasientene ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon. Tallene er hentet fra Nederland, men det er ingenting som tyder på at disse ikke kan overføres til norske forhold. For å øke pasientsikkerheten må vi videreutvikle systemtenkningen i sykehuset. Hver og en mener nok at den behandlingen som gis er den beste, men vi må ha en bedre struktur på hvordan vi skal komme fram til anbefalt behandlingsalternativ. For hvordan kan vi avgjøre hvilken prosedyre som er vitenskapelig og best når vi finner at én avdeling kan ha flere prosedyrer for samme tilstand? spør Just Ebbesen Plikt til å melde I Sykehuset Østfold har det vært mye fokus på å melde avvik de siste årene. I løpet av 2009 ble det registrert 2609 avvik i det elektroniske avvikshåndteringssystemet, Synergi. Mange av avvikene som blir meldt i sykehuset, blir behandlet internt, men i følge spesialisthelsetjenesteloven 3 3 og helsepersonelloven 17 har sykehusene i Norge plikt til å melde hendelser som har eller kunne ha fått alvorlige konsekvenser for pasienten, til helsetilsynet i fylkene. Avvikene som skal sendes videre er unaturlig dødsfall, betydelig personskade og forhold som kunne ført til betydelig personskade. Fra loff til avanserte teknikker Skolemedisinen har vært igjennom en enorm utvikling de siste tiårene. Medisin har gått fra å være enkel, ineffektiv og trygg, til å bli kompleks, effektiv og farlig. Der hvor vi før ba pasienten ligge i ro og ga behandling med "skånekost" som loff og fiskeboller, bruker vi nå potente medisiner og avanserte operasjonsteknikker. Utviklingen krever at vi aktivt søker informasjon om den faglige utviklingen for å kunne gi pasienten den beste behandlingen. En amerikansk studie viser at hver fjerde pasient får behandling som er unødvendig eller kan være skadelig. Vi vet for eksempel at 80 år gamle pasienter normalt ikke bør stå på mer enn fire medikamenter på grunn av økt risiko for alvorlige bivirkninger. Likevel er det mange som får både 10 og 12 ulike medikamenter daglig, sier Just Ebbesen. Vil ha større åpenhet Direktøren poengterer at det finnes enkle verktøy som kan brukes for å bedre kvaliteten på den medisinske behandlingen. Han oppfordrer I perioden fra år 2003 til november i år, er det opprettet 80 tilsynssaker på bakgrunn av 3 3 meldinger fra Sykehuset Østfold. I 15 av sakene ble det ingen bemerkning, mens råd og veiledning ble gitt i 16 av sakene. I 19 saker ble det påpekt pliktbrudd (systemsvikt), og 21 saker ble sendt videre til Statens Helsetilsyn for vurdering. 9 saker er under arbeid. Av de 21 sakene som ble sendt videre til Statens Helsetilsyn endte to av sakene med ingen reaksjon og 15 av sakene med systemkritikk. I én av disse sakene mistet i tillegg en lege spesialistgodkjenningen sin. De tre siste sakene endte med advarsler. medarbeidere til å se konkret på hvilke områder det ofte gjøres feil i egne avdelinger. For eksempel finnes enkle skjemaer med kontrollspørsmål og en oppskrift på hvordan vi systematisk kan gå gjennom journaler hvor det er indikasjon på at feil har oppstått. For å finne tiltak som kan øke pasientsikkerheten, må vi identifisere risikoområdene, mener Ebbesen. I løpet av 1. tertial 2011 skal hver seksjon i Sykehuset Østfold ha startet et prosjekt med fokus på pasientsikkerhet. SØ s administrerende direktør ønsker større åpenhet i sykehuset. Ikke bare når det gjelder uønskede hendelser, men også når det gjelder andre resultater. Åpenhet om uønskede hendelser er en forutsetning for å kunne vurdere den totale verdien av helsetilbudet vi gir. Åpenhet gjør også at pasientene kan ha en realtistisk forventning til hva helsetjenesten kan løse. Jeg ønsker også at vi skal være åpne om målbare behandlingsresultater, og at vi skal være stolte av det vi får til. Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Pasientrettighetslovens 3-2. Pasientens rett til informasjon Oppretter kvalitetsgrupper i hele SØ Fra januar 2011 skal alle enheter i SØ opprette en egen kvalitetsgruppe som skal møtes minst en gang i måneden. Effekten av læring og forbedring er best når den foregår der de uønskede hendelsene har skjedd. Målet er at kvalitetsgruppene skal gå gjennom avvik i sin egen enhet, både for å lære av dem og finne tiltak for å unngå at de samme hendelsene skjer igjen. I kvalitet og forskningsavdelingen gleder vi oss til å bli tilkalt av ulike enheter for å bistå med prosjekter og tiltak, sier kvalitetssjef Marit Flåskjer. Eksepler på tiltak som skal øke pasientsikkerheten ISO sertifisering av akuttmottak behandlingslinjer og definerte pasientforløp systematisk vurdering og oppfølging av selvmordsrisiko i psykisk helsevern prosjekter for å redusere infeksjoner tiltak for å sikre at pasienter forstår informasjonen de får tiltak som skal sikre trygg og sikker legemiddelhåndtering innsatsgruppe for å redusere fristbrudd Hva gjør vi når noe går galt? Aller først må vi gjøre det vi kan for å redusere skade og sikre pasienten. Deretter skal avviket meldes i det elektronisk avvikshåndteringssystemet Synergi, sier Flåskjer. Når saken er meldt som avvik, går den til nærmeste leder som starter saksbehandlingen. En årsaksanalyse etter uønskede hendelser skal avdekke: hva som skjedde ved å oppnå forståelse og ikke fordele skyld hvorfor det skjedde ved å analysere sammenheng mellom årsak og virkning hvordan gjentakelse kan forebygges ved hjelp av systemforbedring Vi ønsker at saksbehandleren skal gå gjennom saken med de involverte medarbeiderne. Målet er å finne gode tiltak slik at dette ikke skjer igjen, sier Marit Flåskjer. Kvalitetssjef Marit Flåskjer og kvalitetsrådgiver Linda Abelsen er glad for det store fokuset på pasientsikkerhet i SØ. Hvis for eksempel en prosedyre ikke er fulgt, oppfordrer Flåskjer medarbeiderne til å finne ut hvorfor. Er det fordi prosedyren ikke er hensiktsmessig? Mange av prosedyrene våre er regulert i lov og forskrift. Disse kan vi ikke velge å ikke bruke. Andre prosedyrer kan vi endre slik at de blir hensiktsmessige, sier hun. Eget utvalg for pasientskader Hvis en pasient har blitt utsatt for en uønsket hendelse som har ført til eller kunne ført til skade, skal avdelingen sende saken videre til pasientskadeutvalget. Utvalget avgjør om saken skal sendes videre til helsetilsynet. Vi tar stikkprøvekontroller, og det viser seg at ikke alle saker som skulle vært sendt videre til pasientskadeutvalget, blir sendt. Mitt råd til avdelingene er at hvis de er i tvil om en sak, bør de sende den videre, sier Flåskjer. Lov om spesialisthelsetjenesten 3-3. Meldeplikt til Helsetilsynet i fylket Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. 10 StetoSkopet desember 2010 StetoSkopet desember

7 tema pasientsikkerhet Enkel sjekkliste kan gi stor gevinst Snakk med pasienten Kirurgisk divisjon har allerede funnet sitt hovedprosjekt for å bedre pasientsikkerheten. En enkel sjekkliste skal brukes under hvert eneste operative inngrep. All operativ virksomhet er forbundet med risiko, sier divisjonsdirektør kirurgi Asbjørn Elgen. Tusenvis av pasienter opereres i Sykehuset Østfold hvert år. Bare i 2009 ble pasienter operert i SØ. Hovedtiltaket for å øke pasientsikkerheten i kirurgisk divisjon er innføring av en ny sjekkliste som er utarbeidet av WHO (Verdens helseorganisasjon). Sjekkliste for trygg kirurgi skal være et hjelpemiddel for å redusere skader og komplikasjoner i forbindelse med kirurgiske inngrep. Sjekklisten vil sørge for at alle er godt informert Divisjonsdirektør Asbjørn Elgen En muntlig sjekk Sjekklisten er et verktøy som skal brukes muntlig. Den er delt i tre. Den første delen er svært lik måten det gjøres på i dag. Anestesisykepleiere sjekker blant annet at det er rett pasient, rett operasjonsfelt, om pasienten har noen allergier og om pasienten har vanskelige luftveier. Fase to involverer alle som befinner seg i operasjonsstuen rett før operasjonen. Alle skal presentere seg med navn og funksjon. Operatøren skal kort fortelle om operasjonen som skal gjøres. Det hender faktisk at ikke alle vet navnene på personene de samarbeider med under en operasjon Denne muntlige redegjørelsen tar kun et par minutter, og selv om dette er noe vi må venne oss til, er jeg sikker på at det å bruke sjekklisten, raskt vil bli en god rutine, sier Asbjørn Elgen. Den siste delen av sjekklisten skal gjennomgås før operatøren forlater rommet etter operasjonen. Operatøren skal fortelle hva som er gjort, om noe ble annerledes enn planlagt og om det var spesielle problemer med utstyr. Her skal det også gis informasjon om behandlingen av pasienten etterpå. Dette kan gi en bedre følelse av å jobbe i et team med felles ansvar. Ved å innføre sjekklisten ved alle operative inngrep, sørger vi for at alle er godt informert, sier divisjonsdirektøren. Skal alltid brukes Sjekklisten har vært prøvd ut i en stor multinasjonal studie hvor en betydelig reduksjon av komplikasjoner og dødsfall i forbindelse med kirurgi ble rapportert. Listen er også tatt i bruk i mange norske helseforetak. Bruken av sjekklisten er vedtatt i kvalitetsrådet i kirurgisk divisjon i SØ og skal tas i bruk ved alle operative inngrep i løpet av Kunnskapssenteret gir råd til hvordan vi best kan informere pasienten etter en uønsket hendelse. 10 råd til samtalen med pasienten: Fortell pasienten om den uønskede hendelsen i egnede omgivelser, der pasienten og / eller pårørende kan kommunisere godt med deg. Vær tydelig på hva som skjedde og hvordan det påvirker pasientens helse. Forvent og lytt til pasientens reaksjon. Gi pasienten / pårørende tid til å tenke seg om og stille spørsmål. Anerkjenn og aksepter den første reaksjonen. Vanlige reaksjoner er fornektelse, sinne, resignasjon, sjokk etc. Unngå å skylde på annet helsepersonell for det som skjedde. Fortell hva som vil bli gjort for å hjelpe pasienten. Fortell hvordan sykehuset arbeider for å forbedre seg og forhindre at noe tilsvarende skjer om igjen. Avslutt med å forsikre pasienten om at du gjerne svarer på spørsmål dersom de lurer på noe. Vurder å avtale et oppfølgingsmøte, noen pasienter vil ønske å få en krise på avstand før de diskuterer den. Skriv journalnotat med sammendrag av samtalen. Kilder: Pasientsikkerhet.no, kunnskapssenteret.no, lovdata.no, Helsedirektoratet, Helsetilsynet i Østfold Fornøyd med Sykehuset Østfold Mitt inntrykk er at Sykehuset Østfold har gode rutiner når det gjelder å informere pasienter når det har skjedd uønskede hendelser, sier Hilde Bråthner Johansen, pasientog brukerombud i Østfold. I følge pasientrettighetsloven har pasienten rett til å få informasjon om innholdet i helsehjelpen. Tidligere så vi ofte at pasienter fikk vite at noe hadde gått galt, ved en tilfeldighet. Nå er pasientene vi er i kontakt med, godt informert, sier Hilde Bråthner Johansen. Pasient og brukerombudet berømmer også sykehuset for å være flinke til å informere pasienter om rettigheten de har til å oppsøke pasientombudet, og for å ha gode rutiner når det gjelder å melde fra om uønskede hendelser. Østfold er best i klassen når det gjelder å melde saker videre til helsetilsynet, sier hun. Åpenhet innbyr til tillit, i følge pasientog brukerombud Hilde Bråthner Johansen og rådgiver Frøydis Lehne. Pasientombudet mener at sykehuset tjener på å være åpne, både om behandlingsresultater og om uønskede hendelser som forekommer. Vi ser at folk blir mer og mer spesialister på egne diagnoser og de er opptatt av kvalitet. Jo mer et sykehus kan si om tilbudet de har, desto bedre for pasienten. Åpenhet om feil som skjer og hva sykehuset har gjort for å unngå at det samme skjer igjen, innbyr til tillit. Men det er viktig å være tydelig på at det skjer få uønskede hendelser sammenlignet med det store antall pasienter som blir behandlet. Ellers skaper man en unødig frykt, sier rådgiver Frøydis Lehne. I følge pasientombudet er det viktig for pasienter å få en unnskyldning når noe har gått galt. Å få en unnskyldning betyr mye i forhold til å føle seg møtt og sett. Jeg tror det er viktig at sykehuset husker at man kan si unnskyld selv om man ikke gjorde det med vilje, sier Lehne. Med Østfoldkortet reiser du så mye du vil i 30 dager for kr 650,-. God og lur tur! Tlf StetoSkopet desember 2010 StetoSkopet desember

8 Sø internt klinisk etikk-komité Etikk i klinikk Hva gjør vi når en pasient nekter nødvendig helsehjelp? Når er det riktig å stanse væskebehandlingen til døende pasienter? Kliniske beslutninger kan ofte være etisk vanskelige. Vi ønsker å bidra til etisk refleksjon slik at bevisste og reflekterte avgjørelser tas i klinikken, sier sykehusprest Sigmund Nakkim, leder av klinisk etikk-komité. Fra venstre Bente Krondal Andreassen, Bjørg Guleng, Øyvind Løes, Emmy Knudsen, May Knutsen og Sigmund Nakkim er noen av medlemmene i komitéen. Tekst og foto: Berit Louise Palm Det er viktig å holde kroppen i form, Usikkerhet, tvilstilfeller, vanskelige verdivalg og motstridende interesser kan skape etiske problemer. Da er det viktig at arbeidsfellesskapene i sykehuset tar de etiske dilemmaene og drøftingene seg imellom. Når man gjør det, er det med på å kvalitetssikre avgjørelsene og gjør at man står mer sammen om de valgene man har tatt, sier Nakkim. Kvinne født 1927 innlagt akutt pga. nedsatt almenntilstand, feber og lett dehydrering. Klar og orientert. Hatt hjerteinfarkt tre ganger, kronisk atrieflimmer, gjentatte lungebetennelser siste to år, med god effekt av antibiotika. Vært enke i 10 år, bor i egen lettstellt leilighet. Datter besøker henne ukentlig, hjelper til med handling og matlaging. Mistanke om ny lungebetennelse. Pasienten er skeptisk til antibiotikabehandling og ber om å få slippe og vil reise hjem uten medisiner. Hun blir informert om de mulige konsekvensene ved å ikke igangsette behandling, men hun vil fortsatt skrives ut uten å bli behandlet for sin lungebetennelse. Ansvarlig lege og sykepleier er enige om at pasienten kan ha god effekt av behandling, men er i tvil om de kan påtvinge eller presse pasienten til behandling. Viktig å gjøre gode valg Sykehusets kliniske etikk-komité (KEK) består av medarbeidere fra ulike divisjoner og yrkesgrupper, både innen somatikk og Sykehusprest og leder av KEK Sigmund Nakkim oppfordrer avdelinger som ønsker å drøfte etiske problemstillinger om å ta kontakt. psykisk helsevern. I tillegg er en kommunelege medlem i komitéen. Medlemmene har altså god og bred erfaring, både klinisk kompetanse innen forskjellige fagfelt og kompetanse innen klinisk medisinsk etikk. Alle nye medlemmer får innføringskurs i klinisk etikk. Det er viktig å dyktiggjøre komitémedlemmene til å gjøre en god jobb, sier Nakkim. Medisinsk etikk handler om å gjøre gode valg i dilemmaer der viktige verdier stårpåspill. Vi i komitéen skal være med på å høyne kompetansen i klinisk etikk i sykehuset og bidra til grundig og systematisk håndtering av etiske problemstillinger, for eksempel gjennom drøftinger, seminarer eller utvikling av retningslinjer, sier Nakkim. Komitéen skal være en møteplass der vanskelige spørsmål i den kliniske hverdagen drøftes. Drøftingen kan foregå på ulike måter, for eksempel ved at de berørte partene blir invitert til et komitémøte eller at deler av komiteén deltar på drøftinger ute i en avdeling. Det er veldig spennende å komme til en avdelig og ta drøftingen i miljøet. Da er gjerne de involverte ansatte, pasient/ pårørende eller representanter for pasienter/ pårørende til stede, sier Nakkim. Drøftinger i KEK forutsetter at all informasjon som er relevant for den etiske drøftingen, må komme på bordet under drøftingen. Dette forutsetter blant annet at alle berørte parter får komme til orde. Dessuten, når flere personer drøfter saken og stiller nye spørsmål, blir det ofte nødvendig med supplerende informasjon fra de berørte parter. Dette er ofte vanskelig å få til dersom ikke alle de berørte partene er til stede eller representert på en god måte under drøftingen. Mann på 69 år ble lagt inn for seks uker siden med lungekreft og spredning til hjernen. Fikk hjertestans etter ankomst til sykehuset. Ligger i respirator. Pustefunksjonene begynner å bedre seg, og avdelingspersonalet mener de kan hjelpe han gjennom den akutte krisen og gi ham en noenlunde tilværelse hjemme i noen måneder til. Familien ønsker å ta ham av respirator. De ønsker ikke å se sin far dø en langsom og pinefull død, tilkoblet slanger. Hvordan lære mer? Det er fullt mulig å ta kontakt med KEK for å få tilpasset opplæring i hvordan du kan praktisere medisinsk etikk i din avdeling. Vi har vært ute og hatt undervisning, blant annet i psykisk helsevern, så vi stiller oss positive til å ha kurs rundt om på avdelingene. Det er bare å ta kontakt, oppfordrer Nakkim. KEK arrangerer også etikkseminar to ganger i året og det ligger også et e-læringskurs i Læringsportalen om etisk refleksjon. Kvinne på 25 ble utsatt for en motorsykkelulykke og fikk omfattende hodeskader. Har ligget i koma siden. Puster ved egen hjelp og det er tegn på enkelte reflekser i hjernen. Er med andre ord ikke hjernedød. De siste to og et halvt årene har det ikke vært høyere hjernefunksjoner. Bor på sykehjem, blir overført sykehus ved tilbakevendende infeksjoner. Kvinnen er enebarn og foreldrenes stolthet. De håper på et mirakel eller at ny og avansert medisin vil kunne bedre tilstanden. Pasienten har nå fått en alvorlig infeksjon, men foreldrene har gjentatt sitt ønske om at infeksjonen behandles. Lav terskel Klinisk etikk-komité er ingen domstol, men skal komme med råd og beslutningsstøtte. Mange tror at terskelen for å komme med saker til oss i komiteen er høy, og det kan til tider være vanskelig å få inn saker, sier Nakkim. En årsak kan være at man kan føle at man er illojal mot kolleger hvis man melder inn en sak. Men vi ønsker jo å bedra til etisk refleksjon og hjelpe til med å gjøre sykehusets medarbeidere mer bevisste og reflekterte i etiske avgjørelser og valg. Dette kan de som jobber på avdelingene gjøre selv ved å drøfte etiske dilemmaer og snakke sammen om hva som er de viktigste valgene når de står i vanskelige situasjoner. En slik etisk refleksjon gjør faktisk at vi sikrer kvaliteten på pasientbehandlingen, sier Nakkim. En måte avdelingene selv kan sette etikk på dagsorden på, er å ta e-læringskurset om etisk refleksjon som ligger i Læringsportalen. Her blir etiske problemstillinger presentert med små filmsnutter. Etter hver filmsnutt blir det presentert spørsmål og utfordringer som egner seg for diskusjon i grupper. Etisk bevissthet utvikles best i dialog og samspill med andre, og jeg oppfordrer avdelinger til å sette av tid til dette, sier Nakkim. 80 år gammel kvinne har vært dement i nesten 10 år. På pleiehjemmet der hun bor må ha hjelp til alt, også å få i seg mat. Hun tilbringer dagene i en stol, men vil helst ligge i sengen. Kjenner ikke igjen pårørende, men synes ikke å ha plager bortsett fra at hun i den siste tiden har hatt flere antibiotikakrevende infeksjoner. Da hun på nytt får en alvorlig lungebetennelse, diskuterer personalet om det ikke ville være best å unnlate å behandle. Hvordan ta kontakt? Saker kan fremmes for KEK av medlemmer, enkeltpersoner i og utenfor sykehuset, enheter i sykehuset og sykehusledelsen. Medlemmene i KEK kan kontaktes personlig, over telefon, e-post eller brev. Kasuistikker skal være anonymisert eller basert på samtykke fra pasienten. Medlemmer Sigmund Nakkim, hovedprest Bente Krondal Andreassen, sekretær Jan Henrik Lund, fagdirektør Øyvind Løes, overlege anestesi Line Christensen, kreftsykepleier Emmy Knudsen, hjelpepleier Harald Sandnes, psykolog spesialist Bjørg Guleng, fysioterapeut May Knutsen, ass.avdelingssjef, psykiatrisk akuttavdeling Michael Steffen, kommuneoverlege, Hvaler kommune 14 Stetoskopet desember 2010 Stetoskopet desember

9 Hva ligger hvor i det nye sykehuset på Kalnes? ensengsrom, poliklinikker samlet på et plan, tverrfaglige arbeidsområder og somatiske og psykiatriske funksjoner samlet. Det nye sykehuset på kalnes tar form. Her er en oversikt over hvor noen av de forskjellige funksjonene er plassert i det som blir Østfolds største bygg. Tekst: Anne-Grete Melkerud Illustrasjoner: Fra forprosjektrapporten Vestibyleområde Sykehuset er organisert rundt en samlende vestibyle som det er enkelt å orientere seg ut i fra. Rommet er husets hjerte og viktigste møtested med mye trafikk store deler av døgnet. Det går over to etasjer og strekker seg fra hovedinngangen til kafeen som vender mot utsikten og landskapet. Hovedresepsjon er plassert rett innenfor hovedinngangen. Vestibylen vil bli møtested for pasienter, besøkende, ansatte og studenter. Auditorium, rom for stillhet og personalkantine får adkomst herfra. I vestibyleområdet vil det også være kafeteria, vrimleområder, sittegrupper, kiosk og et infotorg hvor pasienter og pårørende kan finne relevant informasjon Sengeområder somatikk Sykehuset på Kalnes vil bli det første store sykehusprosjekt i Norge der alle sengerom er utført som ensengsrom med egne bad. Sengeområdene er plassert på plan 2, 3 og 4 i sengebygget. En åpen ekspedisjon ønsker pasientene velkommen. Tverrfaglig arbeidsområde, lager og undersøkelsesrom ligger sentralt i sengeområdet. Et sengeområde består av 36 senger. Disse er organisert i 4 sengetun bestående av 9 sengerom med støtterom, plassert rundt en arbeidsstasjon. Informasjon og illustrasjoner er hentet fra forprosjektrapporten. Hele rapporten ligger på nettsidene våre, under Nytt sykehus rapporter. Akuttområde somatikk Alle akuttfunksjonene ligger i hovedsak samlet i behandlingsbygget. Akuttmottaket har direkte tilgang til radiologiske laboratorier for rask diagnostisering. Akuttstue, triagerom, tverrfaglig arbeidsområde, arbeidsstasjon og støtterom er sentralt plassert i avdelingen. Observasjons- og korttidspost Observasjonspost og korttidspost ligger i umiddelbar nærhet til akuttmottak. Intensiv, intermediær og medisinsk overvåking Området er plassert på samme plan som operasjonsavdelingen. I intensivenheten er det 10 senger, hvorav to luftsmitteisolater. En sentralt plassert arbeidsstasjon gir god oversikt over rommene. Operasjon og postoperativ Operasjon og postoperativ enhet er plassert på plan 3 i behandlingsbygget. Området har direkte forbindelse fra akuttmottaket via akuttheis. Avdelingen har 9 operasjonsstuer. Postoperativ enhet med 19 sengeplasser, ligger vegg i vegg med operasjonsavdelingen. Føde/barsel Området er plassert på plan 3 i sengebygget vegg i vegg med nyfødtenheten og med kort avstand til operasjonsavdelingen. Den består av 3 enheter med integrerte føde og barselsfunksjoner med til sammen 9 fødestuer og 25 barselsenger. I tillegg etableres 5 observasjonssenger for gravide. Nyfødtenheten Enheten ligger ved fødeenheten i sengebygget og på samme plan som operasjonsavdelingen. Enheten har et mottaksrom med to plasser, 8 intensivplasser og 8 intermediærplasser. Det er etablert 7 familierom hvor foreldrene kan ha med seg barnet på rommet for å bedre overgangen mellom intensivpleie og hjemreise. 3 overnattingsrom for pårørende i barneavdelingen, er også lagt til nyfødtområdet. Barne- og ungdomsavdelingen Avdelingen skal ivareta barn og unge opp til 18 år innenfor alle somatiske fagspesialiteter. Den er plassert på plan U1 og består av sengeområde, poliklinikk, akuttmottak, en satellitt av barnehabilitering samt skole, førskole og kontorområde. Nyfødtenheten på plan 3 er også en del av avdelingen. Sengeområdet har 20 senger fordelt på to områder. Førskolen er lagt inne i sengeområdet, sammen med lekerom og spiseområde. Herfra kan man gå direkte ut i terrenget. Skolen ligger ytterst i avdelingen og skal også benyttes av barn og ungdom innlagt i ungdomspsykiatrisk avdeling. Poliklinikker Med unntak av poliklinikken for barn og ungdom, er samtlige poliklinikker plassert på plan 1 i behandlingsbygg og sengebygg, i kort avstand fra hovedinngangen. For å sikre helhetlig pasientforløp for dagbehandlingspasienter, er poliklinisk bildediagnostikk og blodprøvetaking plassert på samme plan. Bildediagnostikk Avdelingen ligger på to plan med den polikliniske delen på plan 1 og akuttdelen plassert ved siden av akuttmottaket på plan 2. Laboratorier Alle laboratoriene ligger i plan 4 i behandlingsbygget. I tillegg er enkelte funksjoner som kontorområde for smittevern, lager og kjølerom for patologi, lokalisert i U1. Fellesfunksjoner som felles prøvemottak og analysehall er plassert sentralt i laboratoriet. Sentral prøvetaking er plassert på plan 1 i tilknytning til poliklinikkene. Sterilsentral Sterilsentralen ligger på plan U1 i behandlingsbygget og skal håndtere all sterilisering av kirurgiske instrumenter på sykehuset. Avdelingen har direkte heisforbindelse til operasjonsavdelingen både på ren og uren side. Psykisk helsevern voksen Voksen psykiatri er fordelt på 10 avdelinger med til sammen 108 sengeplasser. Fra hovedinngangen er det kort avstand til ekspedisjonen for psykiatrien. Akuttinnleggelser går via psykiatrisk akuttmottak. Grunnleggende behandlings og sikkerhetsløsninger for både pasienter og personale er ivaretatt blant annet ved oversiktlige inneog utearealer som gir den enkelte pasient den nødvendige ro, frihet og sikkerhet. Psykisk helsevern ungdom Barne og ungdomspsykiatri er fordelt på 2 avdelinger med til sammen 12 sengeplasser. Enheten ligger på bakkeplan med eget atrium. Det er lagt spesiell vekt på nærhet mellom somatisk barneavdeling og barneog ungdomspsykiatri. Blant annet skal de bruke skolen sammen. Andre funksjoner som brukes sammen med somatikken, er gymnastikksal, trimrom og utendørs ballbane. Rom for stillhet Rom for stillhet er plassert i en avskjermet, men synlig del av vestibylen. Rommet skal være livssynsåpent og skal kunne benyttes av alle trosretninger. Forskning, fagbibliotek og kompetansesenter Forskning, fagbibliotek og kompetansesenteret er sentralt plassert mellom somatikk og psykisk helsevern i plan 2. Auditoriet som skal romme 200 personer, ligger med inngang fra vestibylen. Intern service Intern service dekker en rekke forskjellige funksjoner knyttet til drift av sykehuset. Personalet er spredd på flere bygg og avdelinger. Generelt for avdelingene gjelder et stort behov for å ligge nær hovedkorridoren på plan U1, som løper fra servicebygget i vest til psykiatribygget i øst. Sentralt plassert i U1 i behandlingsbygget, ligger arealer for drift og vedlikeholdsavdelingen inkl. driftssentral, portørtjeneste og renhold. 16 StetoSkopet desember 2010 StetoSkopet desember

10 FAG behandling for spiseforstyrrelser Mat og motivasjon er medisinen Hos oss må pasientene følge en behandlingskontrakt. Den forteller at de blant annet må veies en gang i uken. Natten før de skal på vekta, er det mange som ikke sover. For en pasient som lider av spiseforstyrrelse, kan det være vanskelig å se at vekta har gått opp med 300 gram, sier koordinator Elin Bråthen. MAT. Ved enhet for spiseforstyrrelser er mat som viktig medisin å regne. Fra venstre psykiastrisk sykepleier Ellen Tove Vestby, koordinator og avdelingsleder Elin Bråthen, psykiatrisk sykepleier Gro Lisbeth Houge og psykiatrisk hjelpepleier Kari Henriksen. Tekst og foto: Trond Degnes Det er stille i den fylkesdekkende enheten for spiseforstyrrelser. Det er fredag ettermiddag. Pasientene er på permisjon eller har reist hjem etter et avsluttet poliklinisk besøk. Koordinator Elin Bråthen og hennes team gjør de siste rapporteringer før helgen. Sykehuset Østfold etablerte dette tilbudet for to år siden. Enheten ligger i Haldenklinikken som også huser Distriktspsykiatrisk senter (DPS) for Sarpsborg og Halden. Den behandler personer over 18 år med alvorlige spiseforstyrrelser, slik som anoreksi og bulimi. Det er seks døgnplasser i lyse og varme lokaler, som alle innbyr til harmoni og velvære. Sykdom full av tabuer Hverdagen er ofte det motsatte. Daglig møter personalet pasienter som har lite innsikt i sine problemer. Unge talentfulle mennesker stiller med et forvrengt kroppsbilde og dårlig selvbilde. De er fulle av skam for den situasjonen de er kommet i. Spiseforstyrrelser er tabufylt fordi sykdommen ofte bunner i spenninger med familien, overgrepsproblematikk, prestasjonsjag i idretten eller rett og slett jakten på en perfekt kropp. De unge pasientene stiller skyhøye krav til seg selv. De skal være perfekte i ett og alt. Fasaden skal ikke ha noen riper. Disse flotte menneskene vi møter er fulle av vrangforestiller om sitt eget kroppsbilde. Mye er tvangspreget adferd, sier Elin Bråthen, som koordinerer arbeidet i enheten. Klar ukeplan for behandling Personalet som arbeider i enheten, forteller om et klart og strukturert behandlingsfor FLOTTE LOKALER. Vi legger vekt på ro og harmoni i våre lyse og gode lokaler, sier sykepleier Tove Wikestad. løp. I enheten er det inntaksmøte en gang i uken. Da gjennomgås de henvisningene fra DPS- poliklinikkene, eventuelt henvisninger fra akuttavdelingen og fra somatikken, som er mottatt i løpet av de siste dagene. En psykologspesialist leder inntaksmøtet. Lege og psykiater er også med på møtet. Når en pasient kommer til enheten for spiseforstyrrelser, må de følge en klar plan. Rent skjematisk skjer følgende: Etter inntaksmøtet begynner kartleggingssamtalene Det kan være fra en til tre samtaler. For behandlerne er det viktig å få tak i pasientens motivasjon. Pasientene må også møte til samtaler med lege som er i enheten hver onsdag og annen hver torsdag. Pasientene må følge nøye den planen som legges opp for dem. Det gjelder for eksempel dietten som skal følges. Den settes opp av legen. Pasientene får nøye informasjon om de kravene som stilles. For enkelte pasienter er det nødvendig med tid for å tenke over hva kravene betyr. Det utarbeides en kontrakt som pasientene må følge i behandlingstiden, som er på opptil 12 uker.. Pasienten takker så ja eller nei til kontrakten. Etter endt behandling, eller hvis pasienten takker nei til kontrakten, vil det ofte være behov for videre oppfølging fra den lokale psykiatriske poliklinikk eller kommunehelsetjenesten, og ikke minst oppfølging og samarbeide med fastlegen, sier Elin Bråthen. Tverrfaglige team. Det tverrfaglige teamet som pasientene har rundt seg i enheten er sentrale i behandlingen. Det er hjelpepleiere, sykepleiere og vernepleiere med spesialutdanning. I tillegg har enheten faste dager med lege, psykiater og psykologspesialist. Prest og ergoterapeut er også tilknyttet enheten. Et stort savn for enheten er mangel av ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Vi ønsker å være gode på relasjonsarbeid, både i forhold til hjem og skole. Vi er tett på pasienten for å motivere dem og for å skape en god allianse. Ikke minst gjelder det rundt måltidene. Vi er rollemodeller for dem og inntar måltidene sammen. Maten skal spises i løpet av en halv time. Noen vil helst bruke samme tid på én munnfull. Faktum er at mange ikke har sultfølelse. Den er sultet bort. De får rett og slett et kikk av å sulte seg. Spiseforstyrrelse er en meget alvorlig sykdom som berører hele familien. Men det er viktig å være klare og tydelige i alt vi gjør. Følger de ikke kontrakten, kan det få konsekvenser, slik som en ukes tenkepause for å tenke gjennom om de er motivert for endring, sier spesialsykepleier Gro Lisbeth Houge, og understreker: Hovedoppgaven er rett og slett å endre det kognitive adferdsmønster. To av våre kolleger har som noen av første sykepleierne i Norge gjennomgått et studium i dialektisk adferdsterapi ved Universitetet i Oslo for å være velskolert i arbeidet her. Mye vedlikeholdsarbeid Elin Bråthen er klar på at det kan være en barriere for mange unge pasienter å si ja til å legge seg inn for behandling. Ikke minst er det krevende fordi mange pasienten må opp i vekt for nyttegjøre seg den tenkning som ligger i behandlingen. For å forstå årsakene til spiseforstyrrelsen og gjøre noe med dem, kreves det en viss kognitiv funksjon. Alle må spise fire måltider om dagen. Det er en stor utfordring for en som lider av spiseforstyrrelser. Enkelte pasienter kommer til oss i rullestol. De er for syke til å gå selv. Mange har alvorlige symptomer på angst og depresjon. Noen sliter med selvmordstanker. Derfor er det nødvendig med mye vedlike holdsarbeid etter den første behandlingsperioden. Nå gjelder det for pasientene å komme inn i en god daglig struktur. De må komme i aktivitet og opparbeide seg en god daglig rytme. Og de blir friske? Vi får ikke understreket kraftig nok: Spiseforstyrrelse er en meget alvorlig sykdom, og kan være dødelig. Men vi har mye å glede oss over her. Vi fikk inn en ung kvinne som var sterk undervektig. Hun har hatt en vektøkning på 20 kilo. Å vinne tilbake vekten krever en stor arbeidsinnsats og klar motivasjon Vi gleder oss sammen med henne. Denne kvinnens positive utvikling er alene et bevis på at enheten har sin berettigelse, sier koordinator Elin Bråthen, som forteller at behandlingslinjen for spiseforstyrrelser er under utarbeidelse. Der beskrives hele pasientforløpet fra fastlegen fanger opp en pasient med mistanke om en spiseforstyrrelse, til utredningsskjemaer, videre henvisning til DPS poliklinikk, og henvisning til døgnenheten. Anoreksi Anorexia Nervosa er en motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde. Sykdommen resultaterer i 15 prosent vekttap under forventet normalvekt. Anoreksi kjennetegnes også av intens frykt for fedme eller for å legge på seg, selv ved undervekt. Anoreksi resulterer i forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form og et alvorlig vekttap. Kilde: lommelegen.no Bulimi Bulimi opptrer hyppigst hos jenter og unge kvinner fra års alderen til års alderen. Sykdommen er karakterisert ved: Spiseanfall hvor det inntas store mengder mat på kort tid. Spisetrang, en uimotståelig trang til mat her og nå - en trang som vanskelig kan overvinnes. Ønske om å slanke seg ved hjelp av slankekurer, faste, brekninger, vanndrivende medisin, mosjon og lignende. Hvorfor får man sykdommen? Man kjenner ikke årsaken til at sykdommen oppstår, men mange forskere er enige om at bulimi er i familie med nervøs vegring, anoreksi. Man tror at flere faktorer har betydning for forekomsten. Det dreier seg om: personlige faktorer sosiale forhold kulturelle forhold Dette er en tilstand som fortrinnsvis ses i den vestlige delen av verden hvor vi dyrker den slanke og veltrente kroppen (kanskje spesielt kvinner) som ideal, og hvor det er mat nok. Kilde: NettDoktor 18 Stetoskopet desember 2010 Stetoskopet desember

11 reportasje jubilanter Nye veivalg for SØ-jubilanter MIMRING. Disse tre har til sammen 114 års tjenestetid for sykehuset. Da er det mye å mimre om. Fra venstre: Marit Olebakken, Jan P. Knudsen og Edel Andreassen. Sykepleier i 38 år Jordmor i 38 år Elektriker i 38 år Det er mimring og nostalgi, det er smil og latter. Vet du hva en mannlig svensk jordmor heter, sier Edel Andreassen, jordmor i Fredrikstad i hele 38 år. Jordgubbe, sier hun og slår i en skratt. Tekst: Trond Degnes Foto: Dagfinn Kristiansen og Sverre Christian Jarild Vi har invitert tre av årets jubilanter til en mimretime på Mormors i Gamlebyen i Fredrikstad. Noe bedre sted finnes ikke når mange år passerer i revy og SØ-jubilanter villig vekk forteller om sine veivalg etter Hvem blir hedret? nærmere 40 års innsats i sykehuset. Nå er en ny epoke innledet. Rundt bordet sitter Edel Andreassen, Jan P. Knudsen og Marit Olebakken. Til sammen 114 års tjeneste for sykehuset. De er alle raskt enig om at de har hatt en god arbeidsplass. Mange tanker melder seg ved denne milepælen: Det er spennende å ha vært med på så mange forandringer, sier Edel. For meg blir det store forandringer fremover, sier Marit. Når du har hund, kommer du alltid inn på nye spor, smiler Jan. De som inviteres deles i to grupper. De som utgjør den største gruppen ansatte er medarbeidere med 25 års sammenhengende ansettelse i Sykehuset Østfold. 25 års-jubilantene får et gavekort til en verdi av 4000 kroner. Gavekortet utløser et gullur med gravering eller gullkjede/armbånd. Den andre gruppen er medarbeidere som slutter etter mer enn 30 års sammenhengende ansettelse. Disse jubilantene mottar et gavekort fra adm. direktør til en verdi av 2000 kroner. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bli jordmor, men årene som sykepleier har vært meningsfyllte, sier Marit Olebakken, som har vært ansatt i sykehuset fra 1. desember i Hun har vært tilknyttet blodbanken i sykehuset i Sarpsborg i alle disse årene først som en del av mottagelsen og senere i blodbanken. Etter jubilantfesten i november, har Marit hatt en meget hektisk tid. For henne betyr pensjonisttilværelsen mange nye valg. Ja, alt har gått veldig fort. Huset mitt på Graalum er allerede solgt. Nå har det vært en svær hektisk flyttesjau. Jeg skal nemlig gjøre svenske av meg, sier Marit med et smil og fortsetter: Jeg har hatt en leilighet i Mellerud i Sverige i 10 år. Den ligger praktfull til ved Dalslands kanal. Dit går flyttelasset og der blir min bopel så langt jeg har oversikt over nå. Men Marit har også nok av gjøremål i forhold til familien: Jeg har tre barn og fire barnebarn. De har heller ikke noe imot en håndsrekning, sier sykepleieren med 38 års fartstid i sykehuset. Jeg kan se tilbake på fantastisk fine år. Som sykepleier og jordmor har jeg opplevd masse glede og følelser, men også sorg. Som jordmor er du i en situasjon hvor alle sider ved livet blottlegges veldig, sier Edel Andreassen. For Edel startet det hos nonnene i St. Joseph Hospital i Fredrikstad. Etter hvert ble det nye lokaler og ikke minst kom store forandringer da alle fødeavdelingene i Østfold ble samlet i Fredrikstad. Ja, tiden har skiftet. Det første året hadde vi ca 500 fødsler. Nå er det rundt 3000 barn som kommer til verden på fødeavdelingen hvert år, sier Edel. Men hvordan er løpet lagt som pensjonist? Jeg er så heldig at jeg fortsatt er tilkallingsvakt. Det betyr en 5-6 vakter i måneden. Dermed må jeg fortsatt holde meg oppdatert og treffer jevnlig gode kolleger. Og så har jeg to barnebarn på to og fire år. Da blir en ikke arbeidsledig, sier den smilende pensjonist. Jan P. Knudsen er en veteran i sykehuset. Han kom inn på teknisk avdeling i Sentralsykehuset i Fredrikstad den 11. desember i Med andre ord er det blitt 38 år som elektriker. Det er blitt mange forskjellige oppgaver. Det var mye teknisk å holde styr på de første årene. Da var vi ikke mindre enn 22 personer på teknisk avdeling. I og med at medisinsk teknisk avdeling først ble etablert i 1975, måtte teknisk avdeling ta seg av alle reparasjoner av det medisinsk-tekniske utstyret, sier Jan. Han syns det er spennende å ha vært med på den tekniske utviklingen som har skjedd rundt ham på alle disse årene. Men nå må de 15 personene i dagens tekniske avdeling klare seg uten denne handy man. Jeg har et eldre hus på Torp. Der er det alltid noe å ta i. Derfor blir jeg ikke arbeidsledig. Dessuten er det bra å ha hund. Den vil tidlig ut på tur hver dag, sier Jan P. Knudsen. 20 Stetoskopet desember 2010 Stetoskopet desember

12 reportasje jubilanter Årets jubilanter Hvert år inviterer adm. direktør til fest for jubilantene i sykehuset Den årlige jubilantfesten til Sykehuset Østfold ble gjennomført 8. november. I år ble det rekordmange jubilanter. Nærmere 140 medarbeidere ble invitert til arrangementet. Det var 104 som hadde anledning å komme til festen på Hotell City i Fredrikstad. Der ble alle takket med gavekort av adm.direktør Just Ebbesen og deres respek tive divisjonsdirektører. HR-direktør Wenche Lyngholm delte ut roser. Det ble en stilig fest i en uformell tone. Sykehusets egen revy-stjerne Jannicke Frølandshagen hadde standup-innslag og skapte latter der hun vred seg i fødselsriene. Operasangerinnen Åshild Skiri Refsdal og hennes pianist Ellen Marie Carlsen leverte flott sang og musikk til alles glede. Fagdirektør Jan Henrik Lund slo an tonen i starten med taffelmusikk på piano. Avdelingssjef Eirin Paulsen satte punktum på vegne av alle jubilantene med en takk til sykehusledelsen for gaver og fest. Divisjon for intern service og eiendom: Bak: Jan P Klausen, Hilde Viker, Vigdis Karlstad, Kari-Lisbeth Larsen. Foran: Jorid Ø. Halvorsen, Unni Johansen, Hildegunn Nygård, Just Ebbesen, Edel Feldt, Liv Olavesen Stabene: Bak: Jan Henrik Lund, Wenche Lyngholm, Ambjørn Bjørnson, Tore Dag Olsen. Første rekke:trine Lando, Just Ebbesen, Carina Brimsholm Divisjon for kirurgi: Bak: Lars Espen Ernø, Else Uttgaard, Thomas Noorda, Frida Øvrevik, Liv Oskarson, Ingjerd Egeland. Rekke 3: Lene Karlsrud, Elin Melby, Elisabeth Fundingsrud, Makudanu Rubasha, Audhild Kjelsberg. Rekke 2: Lisbeth Johansen, Anne-Grethe Melleby, Hanne Højer, Ellen Marie Lunde, Anne Karen Belsby, Birthe Havnes, Bjørg Fossbekk. Foran: Anne Lise Brandstorp, Torunn Habbestad, Asbjørn Elgen, Just Ebbesen, Edel Andreassen, Hanne Stokkeland Divisjon for psykisk helsevern: Bak: Torunn Nesset, Turid Takle, Monica Johansen, Kåre Thorvaldsen, Hege Bothne, Unni R. Dybvik. Rekke 2: Ragnhild Gyda Johansen, Ingrid Hognås, Anne Marie Haugen, Otto Gard Nyquist, Anne Mathisen, Reidun Josefsen, Ellen Lind. Foran: Nina Haug, Hilde Skjerve, Irene Dahl Andersen, Just Ebbesen, Marianne Askelien, Runhild Moen Divisjon for medisin: Bakerste rekke: Guro Lerkerød, Hanne Fjell Larssen, Kristin Jønsson, Kjersti Maurstad, Nina Labori, Nancy Haugsvær, Anne S. Åsle, Turid Strand, Mette Jakobsen, Karin Søgaard, Marit Strandvik, Marianne Svaan, Lisbet Molle. Rekke to: Gerd Johansen, Berit Hansen, Lise Steiner Berg, Brit Rønstad, Tove Kjellvik, Karin Glemminge Arnesen, Grethe Pedersen. Foran:Sissel Hagen, Tove Olsen, Liv Marit Sundstøl, Just Ebbesen, Eirin Paulsen, Bjørg Jensen Divisjon for medisinsk service: Bak: Anne Liverud, Øyvind Braaten, Kari Wiersholm. Rekke 2: Cathrine Hofgaard, Solveig Grande, Mona Kjønigsen, Elisabeth Outmani El, Gunni Forsell, Liv Kristoffersen, Anne Rosenberg Foran: Evy Marit Dahl, Marit Olebakken, Tore Krogstad, Just Ebbesen, Robert Tågerud, Anita Granholmen Slik bestilles bildene Bildene som ble tatt på jubilantfesten på Hotell City kan bestilles. Forstørrelser av bildene i format er 20x30 cm. Pris kr 275,- pr bilde + porto kr 75,- pr sending med faktura. Kontakt: Fotograf Dagfinn Kristiansen tlf.: eller e-post: NB: Husk å oppgi hvilken jubilantgruppe (divisjon) som ønskes. 22 Stetoskopet desember 2010 Stetoskopet desember

13 helse i hver bit Gaver som smaker! Energikick En liten neve av hver Valnøtter Paranøtter Ristede mandler Ristede hasselnøtter Ristede pinjekjerner Cashewnøtter Tørkede tranebær Rosiner Tørkede gojibær Bland alt og oppbevar i en tett boks Syltetøy av tørkede aprikoser 500 gram tørkede aprikoser Vann gram sukker per halvkilo fruktmasse Skall og saft av 1 stor sitron 100 gram nøtter (uten skall), for eksempel pistasjnøtter Legg aprikosene i bløt over natten. Kok de myke i bløtleggingsvannet i ca. 15 minutter. Hell av vannet og kjør frukten til mos i mikser eller food processor. Vei massen. Bland fruktmasse, sukker, sitronskall og saft i en gryte. Bruk gjerne teflongryte, massen svir seg lett. La syltetøyet småkoke så vidt på svært svak varme i 5 10 minutter. Bland i hakkede nøtter. Ha syltetøyet i varme glass (du kan varme de i stekeovnen ved 100 grader og skru lokket på med en gang.) Nøtter i honning Nøtter Flytende klar honning for eksempel akasiehonning Er du invitert i selskap og har lyst til å ha med en liten oppmerksomhet til vertskapet? Eller lurer du på hva du skal gi i julegave til noen som har «alt»? Her får du noen ideer til spiselige gaver som både er hyggelige å gi og å få. Ha nøtter, et eller flere slag, i et glass. Hell over honning og sett på lokk. Ferdig! Dersom du har lyst, kan du variere og dekorere med hele krydder som stjerneanis og kanelstang eller tørkede appelsinskiver i glasset. Tekst og foto: Berit Louise Palm Kjøp en liten krukke eller lag fine kremmerhus som du kan fylle med godsaker. Er du ekstra kreativ kan du legge ved oppskriften, enten som en skrift på krukken, eller klistret på kortet. På den måten gir du også mottakeren enda en gave; inspirasjonen til å lage godsakene selv når det er tomt. Alle oppskriftene er hentet fra Godt å gi bort, Usterud, Dreyer, Hensley, Wang. Marinert fetaost med mynte og sitron 300 gram fetaost 1 neve mynte ½ sitron i skiver God og mild olivenolje Evt. noen skiver fersk chili for ekstra sting Skjær osten i biter. Legg ingrediensene lagvis i et pent glass og hell over olje til alt er dekket. Vaniljesukker Vaniljesukker med ekte vanilje er noe helt annet enn det mest vanlige med kunstig fremstilt vanillin. Du lager det på få minutter, og det er noe alle blir glade for å få. 1 vaniljestang 200 gram sukker Skjær eller klipp vaniljestangen i små biter. Kjør vaniljestangbitene og sukkeret i blender til alt er helt finmalt og sikt pulveret til slutt. Oppbevar vaniljesukker i en tett boks eller tett glass. 24 Stetoskopet desember 2010 Stetoskopet desember

14 blinkskuddet høst sø i Vignett mediene oransje Reddet benet mitt Terje Jansson reagerer på at SØ kan miste sine karkirurger SYKEHUSETS LEDELSE: administrerende direktør Just Ebbesen 2 NYHETER ONSDAG 1. DESEMBER 2010 Uten karkirurgene ved Sykehuset Østfold (SØ) er TerjeJansson (64) overbevist om at han hadde vært lenket til rullestol. Av Randi Kristoffersen m: BØRKARKIRURGIENFÅBLIIØST- FOLD?DISKUTERSAKENPÅ f-b.no DIVISJONSLEDELSE: psykisk helsevern Irene Dahl Andersen kirurgi Asbjørn Elgen, medisinsk service Tore Krogstad, intern service og eiendom Hildegunn Nygård, medisin Per Grunde Weydahl Legene i Frankrike ville amputere benet mitt, men SØ-legene ga ikke opp, sier Terje Jansson. Nrk Østfold meldte denne uken at Helse Sør- Øst vil samle all karkirurgi i regionen til Oslo Universitetssykehus. Argumentet er å få et sterkere fagmiljø. Vi fem karkirurgene ved SØ hadde i fjor 325 åpne operasjoner, 300 inngrep via rønt- DORTE BUNDGAARD STAB: direktør kommunikasjon og samhandling Anne Grethe Erlandsen, fagdirektør Jan Henrik Lund, HR-direktør Wenche Lyngholm, prosjektdirektør Tore Dag Olsen, økonomidirektør Marianne Wiik, administrasjonssjef Vigdis Velgaard gen og 250 åreknuter samt Høsten er sannelig fargesprakende. Det har Bjørg H. Schie fanget inn med dette bildet. Temaet for den siste omgangen i fotokonkurransen i år var høst. Etter juryens mening har vinneren på en god måte tegnet et bilde av høsten. Bjørg arbeider til daglig ved DPS Edwin Ruud og skriver selv: Det røde løvet lå som en fargeklatt over de andre bladene og fanget min oppmerksomhet på veien hjem fra jobben. Vi gratulerer! 10 flaxlodd vil bli oversendt i posten. NESTE TEMA: SAMHANDLING Første nummer av Stetoskopet i 2011 skal i sin helhet vies nytt sykehus i Østfold. Derfor vil den utgaven av magasinet få en litt annerledes oppbygging redaksjonelt. Vi beholder imidlertid fotokonkurransen. Den engasjerer, og mange sender inn bilder. Når vårt sykehusprosjekt skal prege hele magasinet, gir temaet for fotokonkurransen seg selv, nemlig samhandling. Temaet gir mange assosiasjoner, og vi håper dere slipper foto-kreativiteten løs. Vi minner igjen om følgende: Det er kun ansatte i Sykehuset Østfold som kan delta med to bilder. De sendes til: Fristen for å delta er 28. januar Stetoskopet nr Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen Redaktør: Trond Degnes Design & grafisk produksjon: Geelmuyden.Kiese Trykk: Wittusen og Jensen Papir: Arctic Volume Opplag: 4700 Forsidefoto: Sverre Christian Jarild Tips oss! Trond Degnes, Berit Louise Palm, Anne-Grete Melkerud, pasienter i poliklinikk. Vi har et godt fagmiljø, sier seksjonsleder Dorte Bundgaard ved SØ. Karkirurger «jobber med» sykdommer i blodårene utenom hjertet. I forslaget Bundgaard har sett, skal det kun være 19 karkirurger igjen i hele Helse Sør- Øst. I dag er de 40. Det er sterke krefter i Oslo som ønsker en sentralisering, sier seksjonsoverlegen. Ga meg ikke opp Forslaget betyr i så fall at det supermoderne, nye sykehuset på Kalnes vil være uten «blodåreeksperter». Den tidligere VG-redaktøren, Terje Jansson, mener for- Kjemper for eldre pasienter Den kirurgiske ekspertisen på det nye sykehuset i Østfold kan bli amputert dersom karkirurgien forsvinner. Det vil gå utover de eldste Østfold-pasientene. Smaalenenes Avis, 1. desember 15 til 20 Østfold-liv kan hvert år stå i fare hvis karkirurgene ved sykehuset forsvinner. Det mener karkirurg og seksjonsleder Dorte Bundgaard ved Sykehuset Østfold. Er det brist på hovedpulsåren, har vi ikke mye tid. Skal vi først stille en diagnose og så sende pasienten til Oslo, kan to timer være for lang tid når et liv skal reddes. Vi har nok 15 til 20 slike tilfeller i året, sier Bundgaard. Forslaget hun har hørt innebærer at all karkirurgi skal sentraliseres, kun en poliklinikk vil bli igjen. Med fokus på pasientene Kalnes-sykehuset blir massivt, men det er likevel ikke størrelsen som imponerer mest. Det jeg er aller mest fornøyd med i det nye sykehuset er det store pasientfokuset, sier adm. direktør Just Ebbesen. Sarpsborg Arbeiderblad, 17. november Pasienter får internett på rommet Det legges opp til flatskjermer og trådløst nettverk på ensengsrommene til det nye sykehuset på Kalnes. Fredriksstad Blad, 16. november Svekkes sykehuset? Sykehuset i Fredrikstad, og dermed også det nye sykehuset på Kalnes, risikerer å miste karkirurgien. I Østfold er reaksjonene naturlig nok harde, man kan ikke bli fratatt en funksjon som er så viktig både for mange Østfold-pasienter og for det faglige miljøet ved sykehuset. Lederartikkel Smålenenes Avis 3. desember Skal rekruttere helsefagarbeidere 2. årslærlinger i helsearbeiderfaget deltar i et rekrutteringsprosjekt i Moss for å få flere til å søke på utdannelse til helsefagarbeider. Moss Avis, 25. november REDDET TerjeJansson får ikke fullrost karkirurgene ved Sykehuset Østfold.Uten dem mener 64-åringen at han i dag hadde sittet i rullestol. slaget er en skandale. Selv fikk han hjelp ved sykehuset da han under en ferietur i Frankrike fikk blodpropp i begge bena. En slik tilstand er alvorlig og krever akutt behandling. Franskmennene la inn bypass i det ene benet mitt. Det venstre skulle jeg ta når jeg kom hjem. Men det høyre måtte reopereres. Seks, sju timer brukte et karkirurgisk team i Fredrikstad på å redde høyrebenet mitt, sier Jansson. Og fortsetter: Jeg er dem evig takknemlig, karkirurgene på sykehuset i Fredrikstad er helt fabelaktige. Takket være dem kunne 64- Fredriksstad Blad, 1. desember To timer er ikke nok til å redde liv Men hvilken karkirurg vil finne utfordring i en poliklinikk, undrer Bundgaard. Hun forteller at de fem karkirurgene ved SØ av og til blir tilkalt under «andre operasjoner». Ved gynekologiske inngrep for eksempel kan vi bli tilkalt. Hvis vi forsvinner kan det bety at også andre inngrep må gjøres i Oslo der det er karkirurger, sier Bundgaard. Hun mener karkirurgene er helt nødvendige i samarbeid med de andre grenene innenfor kirurgien. Vi har såkalt traumeberedskap,og kommerdetinnenpasient med intense blødninger etter åringen i går trosse 12 blå grader for å gå sin faste tur. Alle må kjempe Forslaget om å sentralisere all karkirurgi skal trolig opp i neste styremøte i Helse Sør-Øst, torsdag 16. desember. Møtedokumentene er foreløpig ikke lagt ut. Jeg har ikke sett noen konsekvensanalyse til tross for at dette er et veldig radikalt forslag, sier Bundgaard. Terje Jansson håper nå helsepolitikerne i fylket mobiliserer. Karkirurgene her i fylket gjør en fabelaktig jobb. De har blant annet en meget bra oppfølging etter operasjonen, sier Jansson. Han gjennomført den såkalte gåskolen ved sykehuset som er en del av rehabiliteringen. Tenk på alle som er avhengig av karkirurgi, dette er en stor skam, sier Jansson. Dorte Bundgaard, karkirurg og seksjonsoverlege «Jeg har ikke sett noen konsekvensanalyse til tross for at dette er et veldig radikalt forslag.» RØNTGENOVERLEGE Lars Olaf Holmen kan ikke blåse nytt liv i blodårene til Østfold-pasientene hvis karkirurgene forsvinner. ARKIVFOTO: GEIR A.CARLSSON en trafikkulykke, kan de andre legene få et problem. Seksjonsoverlegen er også bekymret for alle de eldre pasientene som i fremtiden kanskje må dra til Oslo. Alle må åreforkalkinger får en lengre vei å dra, sier Bundgaard. Hun har i forslaget sett at karkirurgene i Helse Sør-Øst skal reduseres fra 40 til 19. Da er det mange av oss som blir arbeidsledige, sukker Bundgaard. PS! I fjor var det innlagt pasienter på SØ med en karkirurgisk diagnose, 69 prosent av disse var akutte. Blodpropp FOTO: ERIK HAGEN FAKTA Blodpropp i benet eller dyp venetrombose som det også kalles rammer mange mennesker hvert år.en blodpropp består av størknet blod som inneholder blodplater,røde og hvite blodceller og fibrintråder. Blodproppen kan sette seg fast i blodåreveggen slik at blodsirkulasjonen reduseres eller stoppes helt.dersom en arterie blir tett kan området som ikke får nok blod i verste fall dø tikk, behandling og forebygging av sykdommer i blodårene utenom hjertet.den største gruppen pasienter har åreforkalking i ulike deler av pulsåresystemet. Karkirurgi omfatter diagnos- Kan bli sak i ordførermøte FylkesordførerOleHaabetherskeptisktilåflytte karkirurgien. Karkirurgien er en vital del av kirurgien på et sykehus. Sånn sett er det veldigbeklagelighvisstyret i Helse Sør-Øst går for etsliktforslag,sierfylkesordføreren til Nrk Østfold Førstkommende fredag skal Østfolds ordfø- reresamles,ogdakansa- ken bli tatt opp. Jeg blir litt oppgitt. Det er håpløstenkning.vi skal bygge opp et nytt sykehus og tilby bedre tjenester til Østfold-befolkningen.Deterrettogslett uklokt å tenke den type tanker nå, sier Hvalerordfører Eivind Norman Borge. AKTIVITETSTALL 2009: Antall innleggelser Somatikk Psykisk helsevern Polikliniske konsultasjoner Somatikk Psykisk helsevern Dagpasienter somatikk Antall fødsler NØKKELTALL PER : 747 senger, fordelt på somatikk 437 og psykisk helse medarbeidere i Sykehuset Østfold. Østfolds befolkning er personer. SYKEHUSET ØSTFOLDS HOVEDOPPGAVER Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, samt opplæring av pasienter og pårørende (Lov om spesialisthelsetjenester). VISJON Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. VERDIER KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT Sykehuset Østfold ett sykehus 26 StetoSkopet desember 2010 StetoSkopet desember

15 Vi er leverandør av møbler på Helse Sør-Øst avtalen! Marit Eiken Mob: Pitney Bowes Norge AS Lasse Skjennem Mob: Sørlie Prosjektinnredning AS

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne. Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet?

Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne. Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet? Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet? Just Ebbesen Administrerende direktør Sykehuset Østfold Samfunnsperspektivet - gevinster Nytt sykehus og

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Ny sykehusstruktur Østfold 2015 Nøkkeltall Sykehuset Østfold 2013 DPS

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014. Oppnevning, medlemmer og mandat: Arbeidsform og møteaktivitet:

Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014. Oppnevning, medlemmer og mandat: Arbeidsform og møteaktivitet: Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014 Oppnevning, medlemmer og mandat: Komiteens medlemmer oppnevnes av direktøren, vanligvis for 3 år av gangen med mulighet for forlengelse. Innenfor

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken Velkommen! Jeg er glad for at du har valgt å begynne hos oss. Du er nå én av om lag 9 300 ansatte. Sammen sørger vi for å gi befolkningen i vårt område

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 22.03.2010 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad, undervisningssenteret Tilstede: Styreleder Peder Olsen, Olav Mugaas, Inger-Christin Torp, Petter

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011

Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011 Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011 Helse Sør-Øst RHF Å sikre kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen

Detaljer

Aktivitet og oppfølging av handlingsplan for 2014: KEK har hatt 7 ordinære møter i 2014 og en ekstern seminardag. Ett møte ble avlyst.

Aktivitet og oppfølging av handlingsplan for 2014: KEK har hatt 7 ordinære møter i 2014 og en ekstern seminardag. Ett møte ble avlyst. ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2014 Klinisk etikk-komite (KEK), Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn og mandat Sykehusets KEK er forpliktet på sykehusets verdigrunnlag og kjerneverdier: respekt, kvalitet, tjeneste og

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kartlegging Region Midt- Norge

Kartlegging Region Midt- Norge tilsynet i Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Møre og Romsdal Kartlegging 2006 basert på skademeldinger fra spesialiserte institusjoner i Region Midt- Rapporten er basert på data som er registrert i Meldesentralen

Detaljer

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Møtereferat Side 1 av 5

Møtereferat Side 1 av 5 Møtereferat Side 1 av 5 Referent Anne Grethe Erlandsen Tilstede Medlemmer: Mona Larsen, Kari Lundeby, Bjørg Tandberg, Per Liljeberg Monstad Hanne S. Petersen, Jim Melby, Hans Kvåle May-Britt Nilsen, Inger

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 8. april 2013 Sted: Sykehuset Østfold Sarpsborg Tilstede: Hans Jørn Rønningen styreleder Petter Brelin nestleder Rune Jakobsen Jon E. Johnsen

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten

Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten Oluf Jensen Agenda Bakgrunn for den nye meldeordningen

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh HELSE

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Vedtatt i styret i Helse Sør Øst 16.02.12 1. Bakgrunn og formål Alle medarbeidere i Helse Sør-Øst, og alle som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd

Detaljer