Samarbeid for fremtiden Midtveisnotat, desember Ingunn Kvamme, Jan Ivar Ekberg og Trond Stalsberg Mydland

Transkript

1 Samarbeid for fremtiden Midtveisnotat, desember 2014 Ingunn Kvamme, Jan Ivar Ekberg og Trond Stalsberg Mydland

2 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...I 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET FORSKNINGSMÅL OG FORSKNINGSMETODE ERFARINGER, STATUS OG VIDERE TILTAK...8 i

4 1 Innledning Dette er en midtveisrapport for prosjektet «Samarbeid for fremtiden». Nedenfor følger en presentasjon av prosjektets målsetting og samarbeidspartnere (kap. 1), bakgrunn for prosjektet (kap. 2), forskningsmål og forskningsmetode (kap 3), og tilslutt erfaringer, status og utfordringer for prosjektet hittil (kap. 4). Midtveisrapporten er skrevet av forsker og medforsker i prosjektet. Den er skrevet med særlig tanke på samarbeidspartnene i prosjektet, lokale politikere i Søgne kommune, samt andre kommuner eller organisasjoner som er interessert i å prøve ut en lignende samarbeidsmodell. Prosjektets målsetting og samarbeidspartnere «Samarbeid for fremtiden» er igangsatt på bakgrunn av et initiativ fra A- larm og ruskonsulenten i Søgne. Prosjektet innbefatter et samarbeid med A- larm, Handelsforeningen og Søgne Kommune (inkl. NAV) og Agderforskning. Prosjektet løper over tre år, og målet er at en skal utvikle og prøve ut en samarbeidsmodell for å oppnå bedre oppfølging av unge personer med rusproblemer som har falt ut av videregående skole og/eller ikke funnet seg til rette i arbeidslivet. Deltakerne skal være i aldersgruppen år. Prosjektoppstart var januar 2013 og prosjektet avsluttes ved utgangen av Noe av kjernen i modellen er at deltakerne i prosjektet vil få oppfølging fra likemann fra A-larm. A-larm er en bruker- og pårørende organisasjon som jobber for åpenhet om rus og behandling. Likemannstjenester kan regnes som noe av A-larms hovedvirksomhet. Likemennene er personer som deler noe av den samme livserfaringen som deltakerne, i dette tilfellet at de har en tilbakelagt rusproblematikk. Likemennene kan gjennom sine erfaringer gi deltakerne enn opplevelse av å bli møtt med forståelse og likeverdighet. Likemennene er tilgjengelige for deltaker hele døgnet. For flere av deltakerne 1

5 vil det å bygge opp aktiviteter og sosialt nettverk utenfor rusmiljøet, være noe av hovedutfordringene som likemannen kan hjelpe dem med. Deltakerne får i tillegg rusoppfølging via det offentlige tjenesteapparatet. Flere av dem mottar også offentlige stønader. Også i møtet med det offentlige tjenesteapparatet, kan likemannen være en støttespiller og rådgiver for deltakeren/brukeren. En annen viktig del av modellen, er at via Søgne Handelsforening som en av samarbeidspartnerne, får deltakerne mulighet til å arbeide i det lokale næringslivets virksomheter. Også i jobb/arbeidspraksis får deltakerne oppfølging fra likemann. Likemennene skal derfor bidra til en helhetlig oppfølging av deltakerne. A-larm som organisasjon bidrar som koordinator mellom de ulike leddene i modellen. Selv om det var bestemt hvilke parter som skal delta i samarbeidet, var innholdet i samarbeidsmodellen ikke ferdig utviklet ved prosjektstart. Selve prosjektet handler nettopp om utprøving og utvikling av modellen. Utviklingen skjer gjennom samarbeid, møter, refleksjoner og erfaringer gjort mellom samarbeidspartnerne. Partenes bidrag i samarbeidet Søgne kommune har ansvar for: Forankring av prosjektet i kommunens ledelse Utnevne prosjektleder som gis tid til å jobbe med prosjektet Deltagelse i prosjektgruppe og styringsgruppe Rekruttering av brukere inn i prosjektet A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon har ansvar for: Koordinator for brukerne og praksisstedene Likemannsoppfølging, kursing og opplæring av brukerne Likemannsoppfølging av arbeidsgivere/arbeids- og praksisplasser Medforsker til Agderforskning Agderforskning har ansvar for: Følgeforskning hele prosjektperioden Rapportering 2

6 Dokumentasjon av prosjektarbeid, -prosess og resultater Søgne Handelsforening har ansvar for: Være positivt innstilt til å stille med egnet praksisplass for brukere i prosjektet og legge til rette for dette 2 Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for Søgne kommunes deltakelse Kommunalsjefen Helse- og omsorg sitter i styringsgruppa i prosjektet. Han forteller at noe av bakgrunnen for at Søgne kommune ville delta i prosjektet er at kommunen over lengre tid har jobbet med å få bedre systematikk i rusarbeidet. Rusomsorgen har vært preget av å være fragmentert, og det har ikke vært god nok kontinuitet og helhet i oppfølging av personer med rusproblemer. Kommuneledelsen gikk derfor i gang med en strategi for en mer helhetlig og langsiktig rusomsorg. Strategien ble forankret hos den politiske ledelsen og tjenesteutvalget i kommunen. Det har også blitt utarbeidet en rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunen. Planen er utarbeidet i samarbeid med Kompetansesenter på rus region Sør (Korus), Borgestadklinikken. Kommunalsjefen synes prosjektet Samarbeid for fremtiden passer godt inn i målet om gode og helhetlige tjenester for personer med rusproblemer i kommunen. «Samarbeid for fremtiden» er nevnt som er av flere tiltak i kommunen innen oppfølging og rehabilitering. Kommunalsjefen peker på at det er viktig å jobbe på flere ulike plan når gjelder rusproblematikk, og «Samarbeid for fremtiden» er ikke minst viktig i et forebyggingsperspektiv. Kommunalsjefen mener at noe av utfordringen for prosjektet fremover, er å få samarbeidsmodellen ordentlig forankret i kommunen som organisasjon. I «Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan » (s.46-47) 3

7 for Søgne kommune, heter det om delmålene for «Samarbeid for fremtiden» Delmål: Tidlig intervensjon. Tjenestetilbud tidligst mulig inn i problemutviklingen Effektiv koordinering av tjenestetilbudene til personer med rusproblemer Et tjenestetilbud til personer med rusproblemer som er tuftet på inkludering i samfunnet, helhetlig tankegang, brukers deltagelse, respekt, rettferdighet og verdighet Kommunalt lovverk på rusfeltet Kommunene har et omfattende ansvarsområde innen rusfeltet. Det gjelder forebygging, identifisering, kartlegging, behandling og oppfølging av personer med rus og/eller psykiske problemer(ww.helsedirektoratet.no)). Kommunen har også ansvar for behandling og oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det kommunale ansvaret er nedfelt i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 3.1). Kommunene er også forpliktet til brukermedvirkning gjennom Lov om pasient- og brukerrettigheter og Helse- og omsorgstjenesteloven. A-larms likemannstjeneste Likemennene i prosjektet «Samarbeid for fremtiden» er ansatt i organisasjonen A-larm. En likemann er en person som er eller har vært i samme eller lignende livssituasjon som en selv, og som derfor har mulighet til å dele erfaringer om dette. Det finnes mange ulike likemannsordninger i Norge, og benyttes ved stadig flere typer sykdommer og livsproblematikk (Torjussen m.fl 2014). Begrepet «likemann» har til nå vært mest brukt innen funksjonshemmedes organisasjoner. Det finnes ingen klar definisjon av hva likemannsprinsippet er, og hva likemannsarbeid innebærer. Likemannsarbeidet 4

8 er også under stadig utvikling, slik at innhold og organisering av dette arbeidet også vil være i endring. A-larm er i ferd med å utvikle likemannstjenesten, slik at de ansatte likemennene til en viss grad blir profesjonalisert. Prosessen med «profesjonlisering» skjer gjennom at likemennene først har blitt utvalgt gjennom en stillingsutlysning og jobbintervju, deretter blir de lønnet. A-larm mener at likemannsarbeid bør være lønnet er blant annet at likemannsarbeid kan være svært tidskrevende og til dels økonomisk kostnadskrevende. A-larm mener at noe av fordelene med at likemennene er ansatte hos dem, er at de da kan stille andre krav til likemennene og kvalitetssikre likemannstjenesten bedre enn om likemennene kunne jobbet som frivillige. De gjelder for eksempel at A-larm kan stille krav om at likemennene deltar på kurs og veiledning. A- larm mener at likemennene bør veiledes eksternt, gjennom brukerorganisasjoner og ikke via kommunale ressurser. Dette fordi likemennene skal trenes på å bruke erfaringskompetansen som ressurs, ikke sosialfaglig kompetanse Innovasjon i offentlig sektor Prosjektet «Samarbeid for fremtiden» kan sees som en av de mange former for nytenkning, eller innovasjon som foregår innenfor offentlig sektor generelt. Innovasjon i offentlig sektor, betyr som i dette tilfellet, ofte at det offentlige gjør mer bruk av frivillig og privat sektor. Noe av det innovative i samarbeidsmodellen i Søgne kommune, er at både en ideell organisasjon og det lokale næringslivet deltar i samarbeidet. Deler av oppfølgingsmetoden er også lite utprøvd i kommunal sektor, ved at det her inngår en likemannstjeneste. Oppfølging fra likemenn er ikke en ordinær del av NAV sin tiltak eller kommunal tjenester forøvrig. NAV kan tilby oppfølging på arbeidsplassen gjennom tiltaket «Arbeid med bistand». Likemannstjenesten går utover det 5

9 NAV og kommunen kan tilby, ved at likemannen er tilgjengelig for brukeren hele døgnet. Prosjektet følgeforskers gjennom metoden aksjonsforskning, slik at også forskere er tett involvert i samarbeidet. Formelt er prosjektet et samarbeid med Søgne kommune, Søgne Handelsforening, A-larm og Agderforskning. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Vest-Agder. 3 Forskningsmål og forskningsmetode Forskningsmål Målgruppen i dette prosjektet er ikke ny. Det er derfor ikke deltakerne i som deltar i prosjektet som først og fremst er gjenstand for en forskningsstudie. Det innovative er samarbeidsmodellen som er under utprøving overfor målgruppen. Forskningsspørsmålet er hvordan denne modellen fungerer. Formålet med forskningen er derfor å fremskaffe kunnskap om den «lokale teorien» bak modellforsøket, og å dokumentere denne lokale teorien. Begrepet lokal teori viser her til de forståelsene som legges til grunn i den enkelte modell, knyttet til målsetninger, ideologisk/teoretisk forankring, arbeidsformer og virkemidler. Det som skal undersøkes her, er ikke selve prosjektorganiseringen, men modellen for samarbeid mellom de som er involvert i oppfølgingen av deltakerne i prosjektet. Offentlige sektor vil her være representert gjennom ruskonsulent fra kommunens rusoppfølgingstjeneste og NAV Søgne. I tillegg er her to private aktører involvert i samarbeidet; A-larm og Søgne handelsforening. 6

10 Forskningsmetode Forskningsmetoden kalles aksjonsforskning. Aksjonsforskning kjennetegnes i hovedsak av en høy grad av involvering mellom forskere og aktører i det feltet som det blir forsket på. Forskere og forskningdeltakere inngår i et likeverdig forhold, for å forsøke å endre praksisfeltet, samt å forske på praksisen (Postholm, s. 2009). Aksjonsforskning som metode har blitt valgt fordi den er egnet når en ønsker å innhente erfaringskunnskap, samtidig med at den kan bidra til læring og endring av praksis for dem som arbeider i prosjektet (Bjørndal 2004). Det å dokumentere erfaringskunnskap fra dette prosjektet er særlig viktig med tanke på at en eventuell vellykket samarbeidsmodell skal kunne implementeres i Søgne kommune og eventuelt i andre kommuner. Rent praktisk, har forskningen foregått ved at forsker og medforsker har deltatt på mange av de samme arenaene i prosjektet, mest av alt i prosjektgruppa. Det har vært møter i prosjektgruppa stort sett hver 14 dag i prosjektgruppa. Forskeren fra Agderforskning har også deltatt på styremøtene som har blitt holdt 3-4 ganger i året. Forsker har skrevet referat fra møter i både prosjektgruppa og styringsgruppa, og dette har også fungert som datamateriale til forskningsbiten. Medforsker og forsker har også holdt flere presentasjoner sammen av prosjektet. Forskeren har også deltatt ved flere av samlingene for likemennene for å få en bedre forståelse av hvordan A-larms opplæring av likemenn foregår. Medforsker er opplæringsansvarlig for likemennene på samlingene. Medforsker og forsker, har arbeidet sammen for å utarbeide denne rapporten. Forsker har også hatt intervjuer med 2 av medlemmene i styringsgruppa og de ansvarlige for likemannsarbeidet i A-larm (det vil si medforsker og en annen ansatt). Det planlegges fokusgruppeintervju eller 7

11 eventuelt individuelle intervjuer med henholdsvis likemennene, deltakere og arbeidsgivere. 4 Erfaringer, status og videre tiltak Erfaringer hittil i prosjektet: Forankring av prosjektet: Det er brukt mye tid på å forankre prosjektet hos de samarbeidende aktørene. Det er flere årsaker til at dette har krevd mer tid og fokus enn vi først planla. Likemannstjenesten er en relativt ny måte å drive oppfølgingsarbeid i forhold til rusavhengighet på, og det har av den grunn vært nødvendig med flere informasjonsmøter. En annen utfordring har vært flere omorganiseringer hos aktørene som samarbeider. Søgne Handelsforening har skiftet leder fire ganger, NAV har skiftet en gang og A-larm har skiftet leder to ganger. Avklaring av målgruppe: Det har tatt relativt lang tid å få prosjektet inn daglig drift, i form av oppfølging av deltakere. Noe av utfordringene i Søgne kommune, er at det har tatt relativt lang tid for samarbeidspartnerne å få avklart både målgruppe og hvilken enhet som skulle ha prosjektledelsen for prosjektet. Dette har bidratt til at deltakerne i prosjektet nok er tyngre brukere av rus enn det som opprinnelig var tenkt da målgruppen for prosjektet ble skissert. Aktivering av likemannstjenesten: En viktig erfaring fra prosjektet, er det kan ta lang tid å få likemannstjenesten på plass, særlig dersom en ikke har nok likemenn klare ved prosjektstart. Det kan ta tid både trygge nyrekrutterte likemennene i rollen sin og etablere en trygg relasjon mellom likemann og deltaker. 8

12 Innholdet i likemannstjenesten: Innholdet er under stadig utvikling. Dette gjelder særlig innholdet og strukturen i likemannsopplæringen. Her driver A- larm tildels pionerarbeid, ved at de ønsker å profesjonalisere likemannsarbeidet i større grad, men det er fortsatt utfordringer når det gjelder hva innholdet i opplæringen skal være og å avklare hvor langt profesjonaliseringen skal gå. Dilemma ved profesjonalisering; hvor vil lojaliteten ligge; hos bruker eller systemet? A-larm har som mål at deltakeren skal være «herren» i relasjonen Deltakere: Det å få stabile deltakere i prosjektet har til tider vært en utfordring. Det er tidkrevende å trygge og motivere til å bli deltakere i prosjektet. Enkelte har uttrykt ønske eller sagt ja til å bli med, men har trukket seg eller blitt utilgjengelige for kontakt rett før eller etter at de har blitt med i prosjektet. Andre deltakere har falt fra litt lengre ute i prosjektet. Det har vist vanskelig å komme i kontakt med den opprinnelige planlagte målgruppen. Det kan være flere årsaker til dette, men erfaringer fra rusoppfølging viser oss at det er få som søker hjelp for et rusproblem de ikke har erkjent. Og erkjennelsen kommer gjerne på senere tidspunkt i ruskarrieren, når kaoset og konsekvensene blir for vanskelige å leve med. De deltakerne som har blitt med i prosjektet, har derfor hatt et større rusproblem enn det som var tenkt ved oppstart. Likemennenes erfaringer: Likemennene forteller om gode erfaringer med det å være likemenn og at de har fått gode relasjoner til deltakerne. Ifølge likemennene har kontakten med likemann i flere tilfeller bidratt til å avverge rusmisbruk blant deltakerne. Men av de deltakerne som allikevel har valgt å ruse seg, forteller at de kom raskere tilbake på rett vei igjen enn tidligere. Og grunnen sier de er den gode relasjonen til likemannen som gjør at de ikke 9

13 opplever å bli møtt med pekefinger men som den personen de er med de utfordringene de står overfor. Status for prosjektet, oktober 2014 De første 6 månedene ble stort sett brukt på å organisere prosjektet. Det handlet mye om å finne en arbeidsform som kunne fungere med de ulike aktørene. Det ble dannet en prosjektgruppe/arbeidsgruppe som skulle videreutvikle samarbeidsmodellen. Den bestod av til sammen tre personer hentet fra A-larm, Agderforskning og kommunen. A-larm har hatt ansvar for selve likemannstjenesten, men mye av arbeidet i arbeidsgruppen har handlet om å tilpasse likemannstjenesten til det kommunale oppfølgingsapparatet. Selve innholdet i likemannstjenesten har endret seg i løpet av de første 18 månedene av prosjektperioden. Det er blitt utarbeidet rutiner for innskrivning av deltakere til prosjektet, rolleavklaringer, likemennene har gjennomgått opplæring og har fått kontinuerlig veiledning, både individuelt, men også i grupper. I løpet av prosjektperioden har A-larm nå fått lært opp flere likemenn, noe som gjør at matchinga mellom likemann og deltaker nå går fortere enn ved oppstart. Det var behov for å bytte likemann hos en av deltakerne, dette skjedde helt uten problemer og både likemann og deltaker følte at kjemien ikke var på plass. Utover dette har dette ikke vært bytte av likemann og relasjonene oppleves å ha vært gode. Selve innholdet til deltakerne har blitt noe endret fra det som først var planlagt. Mye fordi det har vært en deltakermasse som har trengt mer tid på å komme ut i aktivitet, antakeligvis fordi deltakerne har hatt et mer omfattende rusproblem enn det som var planlagt i forhold til den tiltenkte målgruppen. Deltakerne gjennomgår først et kurs som heter Bedre hverdag, som er et motivasjonskurs som handler om det å leve rusfritt. Evalueringene og tilbakemeldingene fra kursene har vært 10

14 gode, og deltakerne uttaler at det har vært nyttig for den prosessen de holdt på med i forhold til å skape seg et rusfritt liv. Erfaringer så langt fra prosjektet har vist at deltakerne har hatt stort behov for hjelp til å strukturere hverdagen. Det ble derfor bestemt at likemann og deltaker hver uke skulle sette opp en ukeplan for deltakeren. Det er nå også planlagt å tilby trening på treningssenteret til alle deltakere som ønsker dette, fordi veien ut i arbeid har vist seg å bli lengre enn planlagt. Til nå har det vært 3 deltakere som er blitt rusfrie, en person har blitt videreført til et annet tiltak på grunn av for omfattende rusproblematikk, 3 stykker har vært til og fra, 2 nye er kommet inn i løpet av oktober Så for øyeblikket er det fem deltakere som er aktive i prosjektet. Prosedyren for oppfølging av deltakere kan beskrives slik: Prosedyre oppstart og videre forløp 1. Samtale med brukeren. Informasjon og avklaring. Jan Ivar og Mona 2. Nytt møte skrive inn i prosjektet, signere samtykke, lage månedsplan og ukeplan (skjema 4 uker), avklare ansvarsgruppe, kommunale tjenester, med mer 3. Likemann tildeles 4. Kurs trening og likemannskontakt 5. Arbeid / aktivitet Likemennene har også ansvaret for å fylle ut et evalueringsskjema sammen med deltaker hver tredje uke. Likemennene rapporterer til oppfølgingskoordinator hver torsdag, og oppfølgingskoordinator rapporterer til prosjektleder i kommunen hver fredag. Dette for å ivareta og kvalitetssikre oppfølgingen. Prosjektgruppa har sett at det har vært behov for å endre litt på prosjektstrukturen, og A-larm har derfor nå ansatt en egen oppfølgingskoordinator til oppfølging av likemennene, og en prosjektkoordinator som skal ha mer fokus på 11

15 samarbeidspartnerne i den neste fasen av prosjektet. Dette for å kunne bedre samhandlingen og nyttiggjøre seg bedre av de ulike samarbeidspartnerne sine ressurser og muligheter. Da spesielt med tanke på å trekke Søgne Handelsforening mer inn som en aktiv part i prosjektet. Videre tiltak Den praktiske utfordringen i prosjektet til nå, har vært å fylle plassene med 5 stabile deltakere. Prosjektgruppa mener at noe av forklaringen på utstabile deltakere, kan være at de har blitt rekruttert via ruskonsulent, som arbeider med brukere med omfattende rusrelaterte utfordringer. For personer med tyngre rusproblemer vil det ofte være vanskelig å gå rett inn i et prosjekt som dette, hvor forventningen er at en skal være stabil som deltaker og kunne gå inn i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet i løpet av relativt kort tid. Det har også medført at utvalget av deltakere til nå, ikke har vært i tråd med prosjektets målsetting om unge deltakere som har falt ut av videregående opplæring og/eller ikke funnet seg til rette i arbeidslivet. Det kan derfor være mer hensiktsmessig at en rekruttere deltakere med mindre omfattende rusproblematikk, særliggjennom NAV. Styret og prosjektgruppen for «Samarbeid for fremtiden» har i løpet av høsten 2014 derfor blitt enige med NAV Søgne om et sterkere samarbeid. Det har blitt avtalt at en ansatt i NAV Søgne skal delta i prosjektmøtene fremover og at NAV skal bidra mer aktivt med rekruttering. En viktig justering, er at en heretter skal forsøke å rekruttere yngre deltakere med mindre utviklet rusproblematikk enn deltakerne hittil. Her er en også åpen for deltakere som står i fare for å falle ut av videregående opplæring eller som nylig har falt ut fra videregående opplæring. har blitt enig om at NAV kan rekruttere inn nye delta og prosjektet kan benytte praksisplasser i to kommunale arbeidsgrupper. NAV Søgne skal delta fast på flere av prosjektmøtene fremover. I tillegg skal SLT-koordinator også trekkes mer inn i 12

16 prosjektet, for å styrke fokuset på yngre deltakere og frafall i videregående opplæring. SLT-koordinator skal også delta på en del av prosjektgruppemøtene fremover. En annen viktig utfordring er prosjektets målsetting om at deltakerne skal få prøve ut likemannstjeneste i kombinasjon med deltakelse i arbeidslivet. Dette målet er ikke oppnådd enda. To av deltakerne er i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet, men ikke via Søgne handelsforening. Søgne handelsforening har ikke vært direkte involvert i prosjektet hittil. Det skyldes at det ikke har vært aktuelt med praksisplass gjennom handelsforeningen sålangt. Det har vært hyppig skifte av ledere i handelsforeningen og leder for handelsforeningen har hittil ikke deltatt på møter i prosjektgruppen, slik planen var opprinnelig. Det å få prøvd ut samarbeidet med handelsforeningen, er imidlertid viktig for resten av prosjektperioden. Prosjektledelsen skal derfor prioritere arbeidet med dette målet fremover. Leder for Søgne handelsforening skal derfor delta på møter i prosjektgruppen fremover og en vil forsterke fokuset på å få deltakere inn i arbeidspraksis via handelsforeningen.. 13

17 file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/452663_fix.html Side 1 av Fra: Svein Resset[Svein.Resset@sogne.kommune.no] Dato: :36:33 Til: Postmottak Kopi: Gustav Skretting; Mona Michalsen; Anette Berg Tittel: VS: Midtveisnotat Bes scannet inn i sak: 2013 / 2824 Mvh Svein Fra: Ingunn Kvamme [mailto:ingunn.kvamme@agderforskning.no] Sendt: 11. desember :40 Til: Svein Resset Emne: VS: Midtveisnotat Fra: Ingunn Kvamme Sendt: 11. desember :38 Til: 'gustav.skretting@sogne.kommune.no'; Mona Michalsen (mona.michalsen@sogne.kommune.no); Svein Torfinn Heddeland; 'Anette.Berg3@nav.no'; 'gerd.lie@sogne.kommune.no'; 'janivar@a-larm.no' Kopi: Trond Stalsberg Mydland Emne: Midtveisnotat Hei, er revidert midtveisrapport, eller notat, som dette strengt tatt er. Hilsen Ingunn