Høringsforslag. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune

Transkript

1 Høringsforslag Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Fredrikstad, 15.april 2010

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn og formål Føringer Sentrale utredningstemaer i kystsoneplanen Planens juridiske virkning Småbåthavner Målsetting Situasjonsbeskrivelse Prinsipper og vurderinger lagt til grunn for utvidelse av båtplasskapasiteten Tiltak i ulike typer av båthavner Tiltaksliste Småbåthavner i sjøen Småbåthavner i elvene Mindre brygger Brygge for fritidsformål Utsettingsplasser for små fritidsbåter: Bestemmelser og retningslinjer nedfelt i planen Fritidsboliger Målsetting Situasjonsbeskrivelse Vurdering Byggesirkler Utmark i 100-metersbeltet Bevø (Hvalås) Adkomst til fritidsboliger Nye bestemmelser til hytter Tiltak nye byggepunkter og byggeområder for hytter Erstatningshyttetomter Vann og avløpsanlegg i hytteområder Målsetting Situasjonsbeskrivelse Konsekvensvurdering av VA-anlegg Tiltak nedfelt i planen Friluftsområder Målsetting Situasjonsbeskrivelse Badeplasser Sikring av nye friluftsområder Forvaltning av friluftsområdene Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 2

3 5.6 Kyststien Parkering Ferdsel på sjøen Målsetting Situasjonsbeskrivelse Tiltak nedfelt i planen Reguleringsplaner Målsetting Situasjonsbeskrivelse Tiltak nedfelt i planen Fiskeri i indre skjærgård Målsetting Situasjonsbeskrivelse Tiltak nedfelt i planen Biologisk mangfold i sjø og på land Målsetting Situasjonsbeskrivelse Tiltak nedfelt i planen Mudring og deponering Målsetting Situasjonsbeskrivelse Vurdering Tiltak nedfelt i planen Vikane/Hankøsundområdet - utvikling til regionalt/ nasjonalt fritidsaktivitetsområde Målsetting Situasjonsbeskrivelse Tiltak nedfelt i planen: Bestemmelser og retningslinjer FELLESBESTEMMELSER BESTEMMELSER TIL OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OG ANLEGG (jfr. planlovens 11-7 nr. 1) RETNINGSLINJER TIL OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OG ANLEGG BESTEMMELSER OM KRAV TIL OPPLYSNING AV SØKNAD OG KRAV TIL GJENNOMFØRING AV VANN OG AVLØPSANLEGG (VA) FOR FRITIDSBOLIGER Temakart og temautredninger Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I henhold til egengodkjenning av kommuneplanens arealdel for perioden ble det besluttet å rullere Kystsoneplanen for Fredrikstad. Det siteres fra pkt. 5 i vedtaket: Det settes i gang et arbeid med å rullere Kystsoneplanen for Fredrikstad. Det pekes særlig på behovet for å utvide kapasiteten for småbåthavner i Fredrikstad kommune. Det vises også til at det er behov for å gå igjennom regelverket for hyttestørrelser i Fredrikstad kommune sett i lys av nylig vedtatt Kystsoneplan for Østfold fylke og et stigende behov for å oppgradere våtrom i hytter ved tilkopling til VA. Eldre reguleringsplaner i 100m-beltet vurderes også i denne sammenheng. Ad arealplanens pkt 9.3 Friområder. Følgende forslag oversendes for vurdering i forbindelse med kystsoneplanrevisjonen: Friområder med offentlige badestrender legges inn i arealplanen. 1.2 Føringer På en rekke områder er det gjennom forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og veiledere gitt statlige føringer som skal legges til grunn ved utarbeidelse og gjennomføring av planer. Statlige myndigheter er gitt innsigelsesrett til kommunale arealplaner. Føringene er listet opp i vedlegg 2 til planprogrammet og er sortert etter følgende nivåer: Relevante Stortingsmeldinger Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv Regionale føringer og planer Kommunale føringer og planer Av de mest sentrale dokumentene nevnes i denne sammenhengen Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, Kystsoneplan for Østfold, fylkesdelplan 20.mars 2006 og Kommunedelsplan for kystsonen i Fredrikstad Ny Plan- og og bygningslov som ble iverksatt 1.juli Sentrale utredningstemaer i kystsoneplanen Målsettingen om utvikling av kystsonen i Fredrikstad kommune tar først og fremst utgangspunkt i hovedmålet for Kystsoneplanen for Østfold- fylkesdelplan 20. Mars 2006, der det uttrykkes følgende: Østfoldkysten skal forvaltes gjennom bruk og vern i et bærekraftig perspektiv. Kysten skal nyttes som områder for opplevelse, friluftsliv, båtliv, fritidsboliger, helårsboliger, næring og transport, samtidig som kystens spesielle landskaps-, natur- og kulturverdier bevares. Rekreasjonsverdier, naturverdier og kulturminneverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden og tillegges avgjørende betydning i all forvaltning og planlegging. Innenfor rammen av en slik hovedmålsetting, delmålsettinger og retningslinjer som er nedfelt i planprogrammet har Fredrikstad kommune utarbeidet en plan som omhandler følgende hovedtemaer: Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 4

5 Havner for fritidsbåter,fritidsboliger, vann- og avløpsanlegg for fritidsboliger, friluftsområder, ferdselsregler på sjøen, reguleringsplaner i planområdet, fiskeri i indre skjærgård, biologisk mangfold i sjø, samt mudring og deponering. 1.4 Planens juridiske virkning Planen er en arealbruksplan for strandsonen og vil gjelde foran vedtatte oversiktsplaner, herunder gjeldende kommuneplan for dette området. De foreslåtte tiltak som utvidelse av båthavner i elveområdet og parkeringsarealer utenfor planområdet for å dekke opp behovene i kystsonen, forutsettes lagt inn i kommuneplanen når den rulleres. Det foreslås å oppheve reguleringsplaner eldre enn De grønne verdiene i de gamle planene legges inn i kystsoneplanen. Det bør igangsettes en egen prosess for å oppheve de eldre planene. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 5

6 2. Småbåthavner 2.1 Målsetting Kommunen ønsker at flere skal få mulighet til å ha båt som fritidsaktivitet gjennom å legge til rette flere båtplasser og utsettingsplasser. 2.2 Situasjonsbeskrivelse I arealdelen 2007 er det vist småbåthavner i sjøen som til sammen har et sjøareal på 494 dekar. Ortofoto ( 2007) viser at det i disse arealene er plassert 3900 småbåter. Tilsvarende er det i elveområdet vist 200 dekar elveareal til småbåthavnformål, og ortofoto viser her at det er plassert 2400 småbåter.i tillegg er det ca 1000 brygger i kommunen utenfor arealdelens småbåthavner og regulerte områder. Det regnes derfor med at det i kommunen er plassert ca småbåter. Båthavnene i sjøen ligger innenfor planområdet, mens de som ligger i elveløpet er utenfor planområdet. Forslag på utvidelse av båthavnene som ligger i elva må derfor overføres til kommuneplanen Ut fra en vurdering av ortofoto over båthavnene kan en konkludere med at mange har en dårlig utnytting av arealet da bryggene har en uhensiktsmessig retning i forhold til hverandre. Den største reserven ligger imidlertid i at en stor andel båthavner ikke har utnyttet sin kapasitet innenfor det arealet som i gjeldene kommuneplan er avsatt til formålet. Den viktigste grunnen til at kapasiteten ikke er utnyttet er nok at det stilles krav om reguleringsplan ved utvidelser. Skjæløy båthavn Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 6

7 2.3 Prinsipper og vurderinger lagt til grunn for utvidelse av båtplasskapasiteten Utbygging av båtplasskapasiteten i kommunen vil skje som private tiltak gjennom båtforeninger eller private investorer (Marinaer). Høringsforslaget inneholder også noen mindre brygger som i stor grad skal tjene lokalmiljøet og hytteiere. Utbyggingen er i stor grad lagt til eksisterende båthavner slik at mye av infrastrukturen er på plass. Det er lagt vekt på i noen grad å ikke bruke grunne områder som vil kreve umiddelbar mudring eller vedlikeholdsmudring. Dette begrunnes ut fra de grunne områdenes betydning for det biologiske liv. Når det gjelder landarealets størrelse i båthavnene baseres det på at en større andel framover vil benytte seg av andre opplagsplasser som båthotell og lignende og at en større andel ikke vil bruke bil til båthavna. Dette er i tråd med nasjonal og lokal politikk om at bilbruken skal reduseres. Ved et større tilbud av båtplasser vil også en større andel få båtplass nærmere der en bor eller nærmere der de vanligvis ferierer. Ved utvidelsene er det også lagt vekt på at utvidelsene skal gi en tilfredsstillende bredde på farledene. I en del av båthavnene vil det fordres at det må etableres tyngre flytebrygger som virker som bølgedempende for været og i forhold til skipsled. Utvidelser vil i de fleste tilfeller føre til ulike miljømessige konsekvenser. Det vil føre til økt trafikk til og fra havnene og i ulik grad være til ulempe for de som bor i området. Videre vil det føre til økt forurensning på et større areal av sjøbunnen. Båthavnene vil også kreve en større del av oppmerksomheten i det landskapsrommet de plasseres i. I kystsoneplanen 1999 ble det lagt til grunn at småbåthavner ble lokalisert til steder med veiadkomst og med utvidelseesmuligheter som i liten grad utløste behov for mudring. Når slike utvidelsesmuligheter nå blir tatt i bruk i høringsforslaget vil miljøulempene øke, men i en grad som vurderes som akseptabel fordi utvidelser i liten grad tar i bruk nytt landskap En del av de foreslåtte utvidelsene er kommet som innspill fra de som disponerer båthavnområdene. Disse vil nok i stor grad realisere utbygingene så snart som en godkjenning måtte foreligge. De øvrige har framkommet som en vurdering av potensialet ved den enkelte båthavn. Det er ikke gitt at de nåværende drifterne/eierne nødvendigvis ønsker en snarlig utbygging nå i henhold til et slikt forslag. Det samlede potensiealet som høringsforslaget legger opp til er ca.900 daa sjøareale dvs ca båtplasser. Utbygginger over 12 plasser vil kreve reguleringsplan. De fleste utvidelser av småbåthavnene vil derfor også kreve en reguleringsprosess. Utbygging av småbåthavnene vil derfor i praksis strekke seg over lang tid og det er heller ikke gitt at utbyggingen av alt blir gjort innenfor planperioden. En reguleringsplan kan også avdekke problemstillinger som ikke vil bli tilfredstillende løst. Behandlingen av de konkrete innspillene fra de ulike forslagstillerne framgår av Administrasjonens vurdering av innspill/formannskapets vedtak Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 7

8 2.4 Tiltak i ulike typer av båthavner Høringsforslagets potensiale for båtplassutbygging framkommer av nedenstående tabell. Noen småbåthavner utgår med status småbåthavn fordi de ligger i viktige friluftsområder og kan derfor ikke påregne videre utbygging. På Gressvik Bruk/Ålekilene er flere småbåthavner slått sammen og eksisternde marinaer bør få formell status som småbåthavn, da det ikke er gjort tidligere. Gresvik bruk/ålekilene har for øvrig et stort potensiale med hensyn til småbåtplasser. Alle de aktuelle sjøområdene for småbåthavn er vist iht Planlovens 11 7 nr 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone som juridisk arealbrukskategori. I tekstheftet skilles det i tillegg på følgende måte: Småbåthavner Her sees det aktuelle arealet for framkommer av plankartet Felles småbåthavnområde I sjøen gjelder dette følgende områder: Kjøkøysundet, Hankøsundet,.Skjæløy / Lervik I elvene: Gressvik, Floa Her sees to eller flere småbåthavner i sammenheng i forhold til farleder. Det forutsettes at det for de enkelte småbåthavnene bør utarbeides reguleringsplaner for å avklare miljøforhold og arealdisponering i sjø og på land Flerbrukshavner Her er det både næring i form av fiskeri og småbåthavn-formål. Disse er: Engelsviken Vikerkilen Brygger Eksisterende brygger i sjøområdet inngår i arealformålet 11-7 Andre ledd nr 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 8

9 2.5 Tiltaksliste Småbåthavner i sjøen. Forslag på utvidelse av småbåthavner i sjøen (Tabell iht arealdelen juni stedsnavn som i tidligere) Nr på høringskartet Navn Areal i vann i Arealdel 07 Antall småbåter pr 2007 Endringer SB 303 Pålebukta båthavn 4 25 Utgår 0 SB 304 Enhuskilen båthavn SB SB SB 306 SB 307 SB 308 Tangen båthavner Tangen båthavner Trolldalen båthavn Kjøkøysundet Marina Tømmerhella båthavn Kjøkøysundet Felles småbåthavnområde 90 SB 309 Elve båthavn SB 310 Putten båthavn SB 406 Vikerkilen båthavn SB 407 Stensvik båthavn SB 408 Fjellskilen båthavn SB 409 Øyenkilen båthavn SB 410 Torgauten båthavn SB 411 (Dammen) Utgår 0 SB 412 Helleskilen båthavn SB 413 Djupeklo båthavn SB Djupeklo båthavn SB Oksrødkilen båth SB Oksrødkilen båth SB 415 Slevikkilen båthavn SB 416 Ramseklov båthavn SB 417 SB 418 SB 419 SB 420 SB 421 SB 422 SB 422A Østre Vikane båth. Østre Vikane båth. Reg Furuøya båthavn Vestre Vikane båth Vestre Vikane båth Husebukta båthavn Yachtklubben båthavn Hankøsundet felles småbåthavnområde 257 SB 423 Vadbukta båthavner 55 9 SB 424 Gaustad båthavn SB 425 utgår 0 SB 426 og Engelsvikmoloen flerbrukshavn SB427 Engelsviken SB 428 Vadsundet båthavn SB 429 Evja båthavn SB 430 SB 431 Lervik brygge Skjæløy båthavn Felles småbåthavnområde 76 SB 432 Saltnes båthavn SB 504 Ødegårdskilen båth SB 505 Ødegårdskilen båth SB 506 Ødegårdskilen båth SB 507 Humlekjær båthavn SB 508 Underlia båthavn SB 509 Holm båthavn SB 511 Skjærviken båthavn CA TOTALT Areal i vann i høringsforslag Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 9

10 Sum: Sum 494 dekar sjøareal er markert i arealdelens plankart som småbåthavn (arealdelen 2007) Med 52 kvm vannareal pr båt er samlet kapasitet småbåter dersom alt vannareal er utnyttet. I henhold til ortofoto fra 2007 var antall båtplasser 3900 som utgør 41 % av kapasitet. Det er mulig å opprette 5600 nye båtplasser ved bedre arealutnyttelse. Nye arealer vann i kystsoneplanen til småbåthavnformål: 900 daa Sum ny kapasitet: Med 60 kvm sjøareal pr. båt kan samlet kapasitet bli fritidsbåter dersom alt areal som er avsatt til formålet blir effektivt utnyttet. 2.6 Småbåthavner i elvene Tabell iht arealdelen juni 2007 (stedsnavn som i tidligere arealdeler) Nr Navn Areal i vann i arealdel 07 Antall småbåter pr 2007 Endringer SB 101 Vaterland SB 102 Gamlebyen A SB 103 Gamlebyen B SB 104 Gamlebyen C Areal i vann i høringsforslag SB 105 Nabbetorp inkl tillegg i SB Nabbetorp SB 106 Nøkleby SB 107 Lislebystranda SB 108 Kiærs Bruk inkl tillegg i SB 109 Lahelle SB 110 Nøkledypet SB 111 SB 112 SB 401 Fjeldberg Floa Gressvik Seut felles planområde til Seutbroa 126 SB 113 Øra 5 80 Utenfor planomr. SB 201 Råbekken SB 301 Glombo SB 302 Rødsbukta SB 402 SB 403 SB 404 SB 405 Gressvik Marina Gressvik Båtforening Onsøy Marina Krossnes Felles småbåthavnomr. Gressvik 89 SB 501 Sellebakk SB 502 Torpeberget SB 503 Gretnes CA TOTALT Sum: Sum 192 dekar elveareal er markert i arealdelens plankart som småbåthavn (arealdelen 2007) Med 52 kvm vannareal pr båt er samlet kapasitet i elvene småbåter dersom alt vannareal er utnyttet. I henhold til ortofoto fra 2007 var antall båtplasser 2400 som utgør 64 % av kapasitet. Det er mulig å opprette 1300 nye båtplasser ved bedre arealutnyttelse. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 10

11 Nye arealer vann i kystsoneplanen til småbåthavnformål: 387 Sum ny kapasitet: Med 60 kvm elveareal pr. båt kan samlet kapasitet bli ca.6000 fritidsbåter dersom alt elveareal som er avsatt til formålet blir effektivt utnyttet. 2.7 Mindre brygger Utbygging av nye eller utvidelse av gamle brygger Innspill jnr. Kode fra Områdenavn Antall nye Nye bygger 8/2634 innspillskart priv.båtplasser 21,103,161 BÅTSJØ 06 Fjellkilen øst 15 x 41,179 BÅTSJØ 11 Holsberget, 12 x Husløs 123 BÅTSJØ 31 Elingårdskilen 12 x 185 BÅTSJØ 43 Ødegårdskilen 10 nordre 189 BÅTSJØ 45 Holsberget, 4 Husløs 129 BÅTSJØ 46,47 Skjæløy nord utv. til maks 30 Adm Arisholmen Brygge for fritidsformål På Arisholmen er det behov for ny brygge på tangen for å få større dyp. Det har vært en slik brygge der tidligere som kunne ta i mot større båter. 2.9 Utsettingsplasser for små fritidsbåter: Utsettingsplasser med kjøreramper for småbåter bidrar til mer fleksibilitet i bruk av båt og vil bidra til at behovet for faste båtplasser ikke vil være så stort. Utsettingsplassene i kommunen er i stor grad lokalisert til båthavnene og til friluftsområdene. En forutsetning for at de skal fungere hensiktsmessig er at det er mulig å parkere i nærheten. De mest kjente utsettingsplassene beregnet for bilhenger er Bevø, Gamlebyen, Nøkledypet, Fjellberg, Tangen, Trolldalen, Kjøkøy marina, Okserødkilen, Slevikkilen, Østre Vikane, Skjæløy marina. Flere av disse bør utbedres for å fungere godt Bestemmelser og retningslinjer nedfelt i planen Plankravet som framgår av de utfyllende bestemmelsene pkt Byggeområder for småbåthavner får følgende tillegg: Unntatt er etablering av inntil 12 båtplasser. Ved utvidelse av båthavner bør det settes vilkår om at det også må være en tilfredstillende utsettingsrampe beregnet for bilhenger. Offentlig tilskudd bør vurderes til formålet. I planperioden kan nye småbåthavner (fellesanlegg), utover de som vises i plankartet, tillates på egnede steder, forutsatt reguleringsprosess etter plan- og bygningsloven Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 11

12 3. Fritidsboliger 3.1 Målsetting Kommunen ønsker å gi de som har små hytter en mulighet til å bygge på for lettere å kunne dekke opp familiens behov for bekvemlighet. Det er stor variasjon på hyttestørrelsen i kommunen. Kommunen ønsker videre at flere skal få mulighet til å bli eiere av en hytte ved at det bebygges noen arealer som er tilbaketrukket fra strandsonen. 3.2 Situasjonsbeskrivelse Oversikt over antall hytter, er tatt ut fra matrikkelen. Størstedelen av hyttene ligger innenfor planområdet for kystsoneplanen. Det totale antall hytter pr.april 2009 i Fredrikstad er 4349 som fordeler seg med 1764 i 100-metersbeltet, 2180 mellom 100-meteren og plangrensa for kystsoneplanen og 405 utenfor plangrensa. Hele 71 % av hyttene ligger i Onsøy, 19% på Kråkerøy og 10 % i Borge. Videre øker gjennomsnittlig hyttestørrelse fra øst mot vest med 10 %.Gjennomsnittlig hyttestørrelse er størst i 100-metersbeltet og den avtar med avstanden fra sjøen. De fleste hytter ligger samlet i hytteområder, men det er også et stort antall som ligger sammen med boligbebyggelse langs med kysten. (Se utarbeidet statistikk om hytter) I henhold til den gjeldende kommuneplanens bestemmelser om hyttestørrelse, skal samlet bruksareal eller bebygd areal for eksisterende og ny omsøkt utvidelse medregnet ikke overstige 60 m2. i 100-metersbeltet. Utenfor 100-metersbeltet skal arealet ikke overstige 80 m2. Når det inngår en uthusdel på opptil 15 m2, kan arealet være maksimalt 95 kvm. Ved søknadsbehandling tas det utgangspunkt i bruksarealet. Fasadelengdene i eksponert retning skal maksimalt være henholdsvis 10 og 12 meter. For å få en oversikt over hyttestørrelsen har en funnet det mest hensiktsmessig å måle takflatene ut fra de nyeste flyfotoene fra Det er da gjort en vurdering av takflatens størrelse i forhold til bebygd areal BYA og bruksareal BRA. Terrasser er ikke medregnet. Det statistiske materiale bygger på matrikkel fra april 2009 og ortofoto fra mai Takflatene for hyttene i kommunen utgjør kvm. Grunnflaten for hyttene utgjør i gjennomsnitt 80 % av takflaten. Av dette igjen er det 90% bruksareal. Den samlede grunnflate med hytter der terrasser ikke er medregnet, utgjør således x0,8x0,9 = kvm. Av dette ligger kvm i 100-metersbeltet, kvm mellom 100- metersbeltet og plangrense og kvm utenfor planområdet. 3.3 Vurdering Begrunnelsen for byggeforbudet i strandsonen er bl.a.at både antallet og størrelsen på bygg bidrar til å privatisere strandsonen og slik sett begrenser allmennhetens tilgang til å bruke disse områdene. Videre bidrar utbygging til å begrense naturens mangfold, samt endrer landskapets karakter. Byggeforbudet i strandsonen er viktig å utvikle slik at yterligere utbygging reduseres til et minimum. Det viktigste tiltaket er å sørge for at ubebygde områder forblir ubebygd og dermed tilgjengelig for alle. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 12

13 Beregningsmåten for arealstørrelser for fritidsboliger vil følge standard regler for beregning av arealer for bolighus, i hovedsak legges derfor bruksareal BRA, NS 3940, til grunn. En fritidsboligs størrelse innvirker ikke på allmenhetens frie ferdsel, da bebygelsen vil ligge innenfor definerte private områder i henhold til den vanlige oppfatning av privatliv. Definisjonen innmark anses som den enklest forståelige for allmennheten og eierne av fritidsboliger. Arealbegrensninger på fritidsboliger varierer fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Våre nabokommuner Hvaler, Råde og Sarpsborg har bestemmelser om 80 kvm i 100- metersbeltet og 100 kvm ellers i strandsoneområdet. Fredrikstad vil praktisere likelydende begrensninger som nabokommunene. Fasadelengden skal ikke overskride 12 m i 100- metersbeltet og 14m ellers i strandområdet. Kommunen vektlegger installering av vann og avløpsanlegg som et miljøtiltak. Hytteiere som installerer vann og avløpsanlegg, vil ytterligere få et tilleggsareal på 8 kvm. For å beskrive konsekvensene ved å gi mulighet for å øke hyttestørrelsen, er det gjort beregninger på tillegget fra kvm i 100-metersbeltet og fra utenfor. Det er ikke praktisk mulig å ta utgangspunkt i hver enkelt hytte som pr. i dag ikke har maksimalstørrelse i forhold til regelverket. Imidlertid er det valgt å ta utgangspunkt i det antall hytter som er mindre enn 30, 40, 50 kvm og 60 kvm innenfor de ulike geografiske områder og avstanden fra sjøen. Om en forutsetter at alle får tillatelse til å bygge opp mot den nye maksimalgrensen, vil den totale byggningsmassen for hytter øke med 10-15% i areal i forhold til idag. Imidlertid forutsetter de statlige føringene at hver byggetillatelse behandles særskilt. Dette viser at økningen ikke vil virke nevneverdig ødeleggende for strandsonen og betydningen av den for eiere av fritidsboliger og allmennheten for øvrig. Ved søknadsbehandling om byggetillatelse på hytter og påbygg til hytter bør det være økt fokus på allmennhetens friluftsinteresser, naturverdier eller landskapshensyn og hensiktsmessigheten for brukerne av fritidsboligene. Kommunen skal i slike saker kunne stille krav om utforming, avbøtende tiltak. Hytter på Store Sauholmen, Kråkerøy Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 13

14 3.4 Byggesirkler Kommunen ønsker å videreføre ordningen med byggesirkler. Den skal brukes som en byggegrense (nr.1211 i SOSI/tegnereglene) som er en juridisk linje. Det fastsettes således en byggegrense for at forbudet i 1-8 skal falle bort. (Se T2/09 pkt11 Standsonen(byggeforbud) og differensiert strandsoneforvaltning). Myndigheten til å fatte vedtak i byggesaker opp til maksimal hyttestørrelse skal fortsatt ligge til kommunen. Byggesirkelen skal økes til en radius på 15 meter i 100-meteresbeltet og 25 meter utenfor 100-metersbeltet. Områdene utenfor byggesirkelen avpasses etter tomtens naturlige avgrensning som innmark, dog med en begrensning på 2000kvm. På grunn av innsigelser til tidligere arealdel er noen hytter uten byggesirkel, jfr kystsoneplan Dette kan ikke endres uten at statlig myndighet godkjenner det. Byggesirkel med radius 15 meter i 100-metersbeltet (707 kvm) Byggesirkel med radius 25 meter utenfor 100-metersbeltet (1963 kvm) 3.5 Utmark i 100-metersbeltet Som en del av vurderingen som er gjort med hensyn til å øke hyttestørrelsen er det foretatt en beregning av innmark og utmarksdel i 100-metersbeltet der innmark er som følge av hyttebebyggelse. I de aller fleste tilfeller vil ikke en hytteeier kunne påregne at innmarksdelen er større enn det i henhold til friluftslovens føringer. I de fleste tilfeller vil den være mindre, ned mot 1 daa. Imidlertid vil avstanden fra hytta der en kan ferdes variere bla. etter landskapets karakter. Utmarksandelen vil derfor være minst så stor som beregnet. Arealet for det totale 100- metersbeltet er daa hvorav 2032 daa er innmark og det resterende er utmark (20.678daa).. Utmarka i 100-metersbeltet i kommunen utgjør således ca.90 % av arealet. I Borge er den 98 %, Kråkerøy 90 % og i Onsøy 84 %. Beregninger viser videre at innmarksandelen pr. hytte i gjennomsnitt er 1,15 daa om en summerer opp innmarken rundt hver hytte. At den er vesentlig mindre enn 1, 8 daa skyldes at hyttene i enkelte områder ligger så tett på hverandre at de har et felles innmarksareal. Hyttetettheten i bebygde områder øker fra vest mot øst. Beregningene viser at innmark tilknyttet fritidsboliger utgjør en liten del av det totale arealet som står til rådighet for fri ferdsel for allemennheten i strandsonen. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 14

15 3.6 Bevø (Hvalås) I arealdelen egengodkjent i 2002 ble det på bakgrunn av innspill vist et såkalt uspesifisert byggeområde for å regulere deler av området til campingformål. I Retningslinjer til arealdelen ble det lagt føringer for det videre arbeidet: D)Bevø Camping. For Bevøområdet kan det arbeides videre med planene for utvikling av campingplassen mv under forutsetning av at hele kyststrekningen reguleres med formål å sikre området som friluftsområde mot byggetiltak og inngrep som veibygging, fremføring av kraftlinjer etc. Byggeområdet i reguleringsplanen må lokaliseres lengst mulig fra sjøen bakenfor eller nærmest mulig strandsonegrensen. Småbåthavn tillates ikke lagt innenfor UB-området. Retningslinjen ble forankret i plankrav i pkt 1.13 i Utfyllende bestemmelser. Retningslinjen og bestemmelsen ble vidreført uendret til någjeldende arealdel egengodkjent i Dette er grunnlaget for Fylkesmannens frafall av innsigelse i 2002-planen, og står fortsatt fast som premiss i utviklingen av Bevø. I tekstheftet 2007 ble det for Bevø angitt 230 plasser og 5 utleiehytter. Det er ikke lenger adgang til å vise uspesifiserte byggeområder. På plankartet vises det foreslåtte utleiehytteområdet (2002) med hovedformål Bebyggelse og anlegg 11-7 nr.1, med underformål Fritids- og turistformål. For utvikling av området legges til grunn søkers opprinnelige innspill til kommuneplanen. De øvrige tiltakene som fremkom av den opprinnelige søknaden innenfor det uspessifiserte byggeområdet, må avklares gjennom reguleringsplan og retningslinjene fra arealdelen fra 2002 og Adkomst til fritidsboliger Adkomsten fram til hyttene varierer i de ulike hytteområdene. Mange hytteiere har biladkomst helt fram til eiendommen. Noen kan ha en lang gangadkomst eller må bruke båt. Ettersom fritidsbolig blir for mange et hjem i store deler av året, er det forståelse for å ha en adkomst som gjør at den økende mengden av elder mennesker kan benytte fritidsboligen. Det bør derfor gis adgang til å bygge veier og benytte eksiterende veinett for å forenkle adkomsten. Imidlertid må det tas grundig hensyn til miljømessige forhold som topografi og minst mulig ødeleggelse naturen. Veiene som det her tenkes på, er til eksisterende fritidsboliger. Nye boligområderm vil naturlig nok planlegges med et veinett. Veier skal ikke virke avskrekkende for fri ferdsel for allmennheten. Parkering skal skje på anviste steder eller på egen tomt hvis det er mulig. 3.8 Nye bestemmelser til hytter Det generelle byggeforbudet for fritidsboliger oppheves. Det innføres byggeforbud for nye fritidsboliger i 100-metersbeltet Ny hyttestørrelse i 100-meteresbeltet blir 80 kvm BRA. Utenfor 100-metersbeltet 100kvm BRA og et tillegg på 15 kvm BRA for uthus, eller samlet 115 kvm BRA. I begge områder kan tillegges 8 kvm BRA for baderom uansett hvor stor hytten er. Ved bygging av baderom/våtrom i forbindelse med tilknytning til VA anlegg skal det etter plan og bygningsloven tas hensyn til universell utforming. Utfra de normer som gjelder, må baderommet være minst 8 kvm BRA. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 15

16 Dersom en fritidsbolig brenner slik at bygningen regnes som totalskadd, skal den kunne bygges opp på samme sted og med samme størrelse som den brannskadde fritidsboligen. Dette vil gjelde uavhengig av fastsatte arealgrenser for fritidsboliger. Det utarbeides bestemmelser med hensyn til krav når det gjelder allmennhetens friluftsinteresser, naturverdier i områdert, landskapsverdier og eventuelle avbøtende tiltak, samt til opplysning av søknaden innen de nevnte temaene. 3.9 Tiltak nye byggepunkter og byggeområder for hytter Et begrenset antall nye hytter legges inn som byggesirkler og et begrenset antall områder tilbaketrukket fra strandsonen legges ut som Bebyggelse og anlegg 11-7 nr.1, med underformål Fritids- og turistformål. Alle blir plassert tett opp til allerede bebygde områder. Tiltakene kommer som følge av innspill. Tiltakene framkommer av tabellen nedenfor. Innspill jnr. 8/2634 Kode fra innspillskart Områdenavn Antall nye byggepunkt 46 FRITIDSBO 01 Herretangen 4 Nye byggeområder for hytter 57 FRITIDSBO 02 Østre Vikane 6 30daa 91,93,144 FRITIDSBO 03 Blåsopp 65daa 122 FRITIDSBO 06 Elingårdskilen FRITIDSBO 08 Skjellumfjellet FRITIDSBO 09 Husløs FRITIDSBO 10 Okserødkilen FRTIDSBO 12 Torgauten FRITIDSBO 13 Okserødkilen FRITIDSBO 13 Smauget 15daa 175 FRITIDSBO 13 Storesandvik FRITIDSBO 17 Faratangen 3 FRITIDSBO 18 Kaholmen 3 Etablering av et konferanse/overnatting/spasenter som inneholder utleiehytter i nordkant, båthavn mot Kjøkøysundet og Tangen kro. Innspill jnr. Kode fra Områdenavn Antall daa 8/2634 innspillskart 84,105 BÅTSJØ 25 Tangen 1,5daa Bevø (Hvalås). Hovedformål Bebyggelse og anlegg 11-7 nr.1, med underformål Fritids- og turistformål. For utvikling av området legges til grunn søkers opprinnelige innspill til kommuneplanen. De øvrige tiltakene som fremkom av den opprinnelige søknaden innenfor det uspessifiserte byggeområdet Oppfølging av motorferdsel ved hjelp av plan og bygningslov og motorferdselslov i utmark bør gjennomføres i hytteområdene. Arealdelens utfyllende bestemmelser pkt.0. Fellesbestemmelser for hele planområde, pkt1 Byggeområder og pkt. 1.5 Fritidsbebyggelse erstattes med ny bestemmelse. Se under bestemmelser bak i heftet. Arealdelens retningslinjer pkt. 1.5 Fritidsbebyggelse erstattes med ny retningslinje. Se under bestemmelser bak i heftet. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 16

17 3.10 Erstatningshyttetomter Situasjonsbeskrivelse Kommunen har to erstatningstomtearealer som er beregnet til erstatningstomter ved eventuell innløsning av hyttetomter i strandsonen. Feltene ligger henholdsvis på Langøya og Slevik. Det er bare området på Langøya som i noen grad har vært benyttet. Hyttefelt Regulert Netto bebyggelsesareal Langøya daa Slevik daa Vurdering En ser det nå som lite realistisk at de eierne av hytter i standsona som eventuelt blir krevd innløst, vil ønske seg en tomt som ligger så langt tilbaketrukket som disse arealene. I slike tilfeller ser en det som mest realistisk med et pengeoppgjør og at de heller vil kjøpe en annen hytte med en mer attraktiv tomt som er på salg. Planen inneholder ikke konkrete forslag til innløsning av hytter nå. Det foreslås derfor at hytteområdene bebygges og selges. Det kan være hensiktsmessig å omregulere for å tilpasse områdene til dagens krav. Det er spesielt viktig å tilpasse Slevikfeltet da planen foreslår å bygge ut et areal på sydsiden av dette. Dette er spiesielt viktig med tanke på adkomst. Det kan også være aktuelt å vurdere et større bebyggelsesareal Tiltak nedfelt i planen Kommunens hyttetomtområder på Langøya og på Slevik avhendes som hytteområde. Kommunens involvering i et utbyggingsprosjekt avklares særskilt. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 17

18 4. Vann og avløpsanlegg i hytteområder 4.1 Målsetting Kommunen ser VA-anlegg som et miljøtiltak og har som målsetting å legge til rette for at flere hytteområder skal få mulighet til å få installert slike anlegg, samt at anleggene etableres på en skånsom måte. 4.2 Situasjonsbeskrivelse I de siste årene har det vært under arbeid et 20-talls VA-anlegg beregnet for fritidsboliger. Områdene der disse anleggene er,framkommer av temakart VA-anlegg for fritidsboliger. De er basert på tilkopling til kommunalt vann og avløp. Disse anleggene består av ledningstraseer der det legges tilstrekkelig store vann og avløpsrør, mer eller mindre nedgravde pumpestasjoner med styringstavler. Kommunen ser på slike anlegg som et miljøtiltak med hensyn til å redusere utslipp. Imidlertid byr det på svært store utfordringer når det gjelder fremføring i sårbar natur. Entrepernører har ulik erfaring når det gjelder å få til en skånsom fremføring for i størst mulig grad å bevare landskap, leveområder for planter,dyr, insekter m.m. Svært ofte blir det også store endringer av løsmassene og derved også hydrologien. Med det som utgangspunkt, ser en derfor behovet for et regelverk, der en lettere kan styre utførelsen av slik anlegg gjennom en god byggesaksbehandling. Ved siden av rene tekniske krav, ser en det som naturlig å stille krav med hensyn til landskap, kulturverdier, friluftsliv og naturmangfold. VA-anlegg med pumpestasjon og styringstavle 4.3 Konsekvensvurdering av VA-anlegg Det er stor risiko for omfattende skader på sårbart skjærgårdslandskap, terrengoverflate og sårbar kystvegetasjon ved gjennomføring av VA-anlegg i kystområdet. Rekreasjonsverdier som knytter seg til opplevelse av urørt eller lite berørt natur, de sjarmerende små stiene, stillhet og lignende opplevelser kan bli skadelidende. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 18

19 Valg av metoder, maskinelt utstyr, gjennomføringstidspunkt, gjennomføringsmåter og reparering er helt avgjørende for et vellykket resultat, og som må veies i forhold til nytten av en forbedert miljøsituasjon. For å unngå risiko for omfattende skader må VA utbygging i kystområdet underlegges strenge krav. Det må utføres omfattende oppfølging og kontroll i utbyggingsfasene, og det må sikres at nødvendige etterarbeider blir utført. 4.4 Tiltak nedfelt i planen Det etableres en henssynssone innenfor hele planområde med krav om felles planlegging med henvisning til 11-8 e. Hensikten er å få hjemmel for å avgrense anleggene på en praktisk måte slik at anlegget blir dekkende for de enkelte hytteområdene.det er målsetting at en i størst mulig grad slipper å gå inn i samme område for å kompletere eller oppgradere anlegget. Etter forslag fra anleggseier er det kommunen som bør fastsette anleggets utstrekning. Det kan i tillegg gis bestemmelser om nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp mv med hjemmel i 11-9 nr 3 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Sitat Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: pkt 3. Krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg.. Det etableres derfor bestemmelser som skal dekke både den landbaserte og sjøbaserte delen av anleggene. Tilkopling til det offentlige VA-anlegget med hensyn på tilkoplingspunkter og kapasitet avklares med Teknisk drift. Med utgangspunkt i bestemmelsen, bør det utarbeides en veilednig der en går nærmere inn på hvilke krav som forventes med hensyn til gjennomføring av slike anlegg. Ved utarbeideing av en slik veiledning er det naturlig bla. å ta utgangspunkt i noen av prinsippene som ligger til grunn for Standarder for bærekraftig skogbruk. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 19

20 5. Friluftsområder 5.1 Målsetting Holde de sikrede friluftsområdene i hevd og videreutvikle all utmark som er egnet til friluftsformål med stier og andre tilretteleggingstiltak. Ha en aktiv rolle med hensyn til å sikre godt egnede arealer i strandsonen. 5.2 Situasjonsbeskrivelse De sikrede friluftsområdene framkommer av tabellen under. Det er i alt 54 områder, hvor Mærrapanna/Tjeldholmen/Gjetøya er det størstet. Forsvarets eiendom på Kjøkøy som er noe over 700 daa, vil med det første bli overført til Staten v/direktoratet for naturforvaltning. De samlede sikrede arealene gjennom stat, kommune og Oslofjordens Friluftsråd er 5323 daa. Områder som er sikret for friluftsformål ved erverv, servitutt, leie eller annen form for sikring framkommer av tabellen nedenfor. Alle områder i tabell 1 inngår i arealformålet 11-7 nr.5, Landbruks-, natur og friluftsformål(5001). Tabell 5.1. Friluftsområder Alfabetisk liste over friluftsområder Statlige eiendommmer (Staten), kommunale eiendommer(fk) eiendommer eid av Oslofjordens friluftsråd (OF)eller private eiendommer (priv) NR NAVN AREAL SIKRING EIENDOMSFORHOLD DAA STATUS Arisholmen 130 Erverv FK 432/72, Staten 436/41 Bempilen Goenv. 12 Erverv FK Bevø / Strandløkka m 420 Erverv Staten v DN holmer og skjær Brattholmene 25 Servitutt OF Bukkholmen 15 Erverv K 432/22 Burholmskjær 25 Servitutt Priv Buvikstranda deler 2 Erverv FK 66/656 Dekneskjær 7 Erverv Staten v DN Dypeklo / Ca 200 Erverv OF Helleskilfjellet OF Enhuskilen friomr 32 Erverv K 425/26 Enhusholmen m 40 Erverv FK 425/19 Glufsa og Kråka Fjelle Kråkerøy 9 Erverv FK 429/9 Bro til Randholmen FK 429/7, 429/57 Folungane 5 Erverv Staten v DN Foten 50 Erverv FK 60/206, 60/39 60/57, 60/3/209 Foten adkomstomr FK 60/151, 60/185 Flatskjæra 250 Erverv FK 62/133?, OF Flåtavika 35 Erverv FK 112/570 Furuholmen øst 285 Servitutt Priv. Granholmen nordre 55 Erverv Staten v DN Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 20

21 NR NAVN AREAL SIKRING EIENDOMSFORHOLD DAA STATUS Gåseskjæra 25 Erverv OF Helleskilen 15 Erverv OF Humlekjær 3 Erverv FK Håholmen 23 Erverv FK 432/24, 432/73 Kjøkøy brygge 1 Erverv FK 433/95 Klovholmen m skjær 40 Servitutt Priv Krittberget 2 Erverv FK 62/36 Langsomholmene 50 Servitutt Priv. Letretangen 25 Erverv Staten v DN Lyngholmen m holmer 300 Erverv FK 62/132 Søndre Missingen, 150 Naturreservat Staten v DN Ovnskjær Missingen midtre del OF Mule m Stangeskjær 65 Servitutt Priv Mærrapanna m 660 Erverv Saten v DN Tjeldholmen og Gjetøya Namneskjæra 21 Erverv Staten v DN Oterholmen 34 Servitutt Priv Onsøystien Strekningsvis sikret Randholmen 491 Erverv Staten v DN Rakholmen del og 50 Servitutt, erverv Priv., FK 63/49 Fredrikstadholmen Risholmene 105 Servitutt Staten v Kom.dep Roppestadholmen 12 Erverv FK 696/8, 96/8/29, 696/8/36 Rødholmen 17 Servitutt Priv. Sauholmen v Slevik 60 Erverv Staten v DN Sauholmene v Arish 45 Servitutt OF Sildeskjær 4 Erverv Staten v DN Skogholmen 48 Servitutt Priv Skogholmen vestre 40 Erverv Staten v DN Solviken /Sandbukta 150 Erverv Priv. + komm (Solviken nord, se tab LNF friluftsomr side ) Stensholmen? Erverv FK 64/187 Steinsholmen store 32 Erverv Staten v DN Steinsholmene 45 Erverv OF Strømholmen 22 Servitutt Priv. Søster nordre 410 Erverv Staten v DN Søster søndre deler 525 Erverv FK Tangen Kråkerøy 10 Erverv FK 432/31 Terneskjær Søndre 14 Erverv FK 118/94, Råde, OF Teineholmen 10 Erverv FK 112/29, OF Tjeldholmen Goenv 192 Servitutt Priv., FK 426/3 Vispen 30 Erverv FK 657/5, 660/7 657/10 Sum 5323 Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 21

22 5.3 Badeplasser Det er gjennomført en egen temautredning på badeplasser i kommunen. Det er der skilt på badeplasser av regional betydning (RB) og av lokal betydning (LB). Definisjonen er uavhengig av eiendomsforhold, grad av tilrettelegging, regulering og tilgjengelighet. De enkelte badeplassene er avmerket på temakart, og temakart er beskrevet i teksdokumentet.. Registreringen viser at det er ca 4600 meter med sandstrand i kommunen. Temautredningen inneholder for øvrig en rekke praktiske råd og ideer som bør kunne være til hjelp for forvaltningen av områdene Regionale badeplasser Det er 10 regionale badeplasser (RB). De representerer større og tilrettelagte badeplasser, som betjener besøkende utover lokalbefolkningen og som har et visst servicetilbud. Disse er: Solviken, Flåtavika, Mærrapanna, Foten, Dypeklo, Enhus, Tangen, Humlekjærstranda, Bevø og Vispen. Disse ligger på kommunal eller statlig grunn. Unntatt er Solviken der kommunen fester deler av badeområdet. De regionale badeplassene er gitt størst oppmerksomhet. Mye tyder på at presset i fremtiden vil komme her Lokale badeplasser (LB)- ca 90 stk Vi regner at det er ca.90 lokal badeplasser. De er en mindre og ikke tilrettelagt plass hvor det kan bades (benyttes stort sett av lokale brukere). Herunder kommer også holmer og skjær hvor man trenger båt for å komme til. Mange av de lokale badeplassene ligger på privat grunn med varierende tilgang for allmennheten. De aller fleste vil kunne regnes som utmark. Tabell 5.2 Friluftsområder LNF- friluftsområder i arealdelen 2007 Alle områder i tabell 2 inngår i arealformålet 11-7 nr 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål (5001). Områdene i tabell 2 er uendret eller lite endret i forhold til någjeldende arealdel. (rekkefølge fra Saltnes og sydover / østover) NAVN STATUS I AREALDELEN 2007 EIENDOMS- FORHOLD Onsøy Skjæløykollen LNF viktig friluftsomr Skjæløy midtre del LNF viktig friluftsomr Lervikstranda Friomr i reg.pl Tangen LNF viktig friluftsomr Solviken, nord Friomr i reg.pl, LNF viktig friluftsomr / komm. eiend. FK 112/51/54, 112/51/69 Engelsvikøya i syd LNF viktig friluftsomr Flåtavika tillegg LNF viktig friluftsomr Smaugstangen Fremt. naturreserv no 7, LNF viktig friluftsomr Rauøy Fremtidige naturreservater no 11,12 13,14 Rauøy LNF Star LNF viktig friluftsomr FK/Privat Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 22

23 NAVN Risholmen del, Husebyholmen Elinborgskogen Theastrand Onsøyknipen Hankø nordlige del Trouville Bad Vabukta m.skjæra Sveholmen Gåseskjæra mv Slevikstranda Oksrødkilen STATUS I AREALDELEN 2007 LNF viktig friluftsomr LNF viktig friluftsomr Friomr i reg.pl LNF viktig friluftsomr LNF viktig friluftsomr Friomr i reg.pl Friomr i reg.pl LNF viktig friluftsom Fremt. naturreservat Friomr i reg.pl Friomr i reg.pl EIENDOMS- FORHOLD Sofieskjær LNF viktig friluftsomr Bløte LNF viktig friluftsomr Rakeskjær LNF viktig friluftsomr (Rakholmen del av) Kvenneskjær LNF viktig friluftsomr Luseskjær LNF viktig friluftsomr Grindskjær Fremt. naturreservat FK 62/133 Strømtangen LNF viltig friluftsomr Strømholmen LNF viktig friluftsomr Kjerringa LNF viktig friluftsomr Nordre Missingen LNF viktig friluftsomr Helleskilfjellet n. del LNF viktig friluftsomr Foten - utvidelse til Helleskilen 07 vist som forslag sikring friluftsområde Foten Dragsund- LNF viktig friluftsomr Dammen Øyenkilen Friområder i reg.pl FK 62/45/226, 62/14/270, 62/24, 62/114, 62/421 Stensvik Friomr i reg.pl Faratangen Friomr i reg.pl Vikerkilen - Krossnes LNF viktig friluftsomr 07 Alle småholmer og skjær i Onsøy som ikke er navngitt LNF Kråkerøy Huthholmen LNF viktig friluftsomr temakart elvene Langøya LNF viktig friluftsomr FK 425/19, 425/11 Langøya, Vesterelva i Byggeområde FFK 425/19? nord Langøya Vesterelva LNF viktig friluftsomr, FK 425/19 m fl innen regpl 648 friområder Langøya Byggeomr, friomr FK 425/ 19 hytteerstatningsomr Kråkerøy vestside fra Enhus tom Kjøkøysundbroa LNF viktig friluftsomr / LNF omr m særlig verdi- fullt kultur-landskaps - bygnings og kulturmiljø Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 23

24 NAVN STATUS I AREALDELEN 2007 EIENDOMS- FORHOLD Trolldalen Reg.pl.- LNF, båthavn, byggeområde FK 432/49/29, 432/49 Trolldalen Friområder i reg.pl FK 434/24 Trolldalen LNF FK 436/56, 436/15 Kråkerøyskjær-gården, Goenvad, småøyene Nåværende naturreserv. Fremtidig naturreservat no 6 Kjøkøy LNF viktig friluftsomr DN Kjøkøy div innen regpl no 177 Alshusbukta Småholmer / skjær som ikke er navngitt Borge Glommastien på begge sider Gansrød til Bevø Fugleskjæra Humlekjær-Ramsøy Gåsa og Tosekalven Bevø til Vispen Vispen tillegg (den nordvestlige bukta) Alle holmer og skjær som ikke er navngitt Friomr,veier, byggeomr FK 433/61, 433/76, 433/77, 433/66, 433/95, 433/73, 433/65 Fremtidig naturreservat no 16 LNF Turvei nåværende og fremtidig Nåværende naturreserv. Fremtidig naturreservater no 7 LNF viktig friluftsomr LNF m særlig verdifullt kultur-landskaps-bygnings og kulturmiljø Fremtidig naturreserv. LNF viktig friluftsomr LNF viktig friluftsomr LNF viktig friluftsomr LNF viktig friluftsomr LNF m særlig verdifullt kultur- landskaps-bygningsog kulturmiljø LNF viktig friluftsomr LNF m særlig verdifullt kultur- landskapsbygnings- og kulturmiljø LNF FK 303/1256, 303/1257, 303/1462, 303/1269, 303/1286 Tabell 5.3 Friluftsområder Andre kommunale eiendommer i kystsoneplanområdet Alle områder i tabell 3 inngår i arealformålet 11-7 Andre ledd nr 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål (5001). Områdene i tabell er uendret i forhold til någjeldende arealdel. NAVN STATUS I AREALDELEN EIENDOM 2007 V Skjæløyvn LNF FK 118/55 V. Skjæløyvn Byggeomr FK 119/224 v. Sundet, Engelsvik LNF m særlig verdifullt kulturlandskap,bygnings-og kulturmiljø. Friområde FK 112/393 Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 24

25 NAVN STATUS I AREALDELEN 2007 EIENDOM Engelsvikøya LNF FK 112/125 Engelsviken molo Småbåthavn, byggeomr FK 112/ 303 Furuøy Byggeområde FK 85/170, 85/165, 85/189 Andersenslippen Område for vern av FK 77/6 kulturminner Buvika Friomr FK 66/656 Slevik brygge Småbåthavn FK 64/110, 64/110/18 v. Slevikvn Byggeomr, LNF FK 64/205 v. Slevikvn LNF FK 64/442 v. Slevikvn LNF FK 64/323 Slevik hyttefelt Byggeomr, friomr FK? Helleskilfjellet mot Møklegård Byggeområde, LNF viktig friluftsområde FK 62/635, FK 62/36 Syd for Møklegård LNF FK 59/118 v. Losjeskogen LNF FK 55/173 Langs Vesterelva LNF FK 55/ 173 langs elva Holmer LNF FK 425/41 Kråkerøyskjærgården Tangen til Trolldalen LNF viktig friluftsområde FK 432/38 v/torsnes kirke Byggeomr. LNF FK 685/44, FK 685/ Sikring av nye friluftsområder Sikring av friluftsområder av regional betydning er nedfelt i Kystsoneplan for Østfold, Det uttales at Det bør arbeides med utgangpunkt i OF s prioriteringsliste Det foreslås at Fredrikstad kommune bruker den samme prioriteringslista og legger disse områdene inn som framtidige friluftsområder. Tabell 5.4 Sikring av nye friluftsområder Alle områder i tabell 4 inngår i arealformålet 11-7 nr 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål - Fremtidig arealformål (5001) Nye friluftsområder Sted Tangen nord, på Engelsvikøya Solviken nord, på Engelsvikøya Søndre del av Engelsvikøya Helleskilen, delvis eid av Skifte Eiendom Strømtangen fyr Vadbukta med holmer Friluftsområder som er regulert og som bør erverves / innløses Sted Faratangen Slevikkilen Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 25

26 5.5 Forvaltning av friluftsområdene Det bør utarbeides/oppdateres forvaltningsplaner for det enkelte området. Dette for å sikre offentlig støtte til tiltak / tilrettelegging. Dette vil gjelde både toaletter, p-plasser og adkomst til området Det er ønskelig at alle de regionale badestedene opprettholder et minimumstilbud av servicefasiliteter. Spesielt understrekes viktigheten av at disse stedene er tilrettelagt for alle brukere og at utbedringer gjøres etter prinsippet om universell utforming. Ubebygde områder i nasjonalparken 5.6 Kyststien Etablering av kyststien har bidratt til økt ferdsel langs kysten store deler av året. Fredrikstad kommune har de siste årene fått på plass store deler av stien, men det gjenstår fremdeles å ferdigstille deler av strekningen. Forhandlinger med grunneiere står sentralt i dette arbeidet og det er avgjørende at kommunen tar ansvar for å drive dette arbeidet mot ferdigsstillelse. Gjennomføring, drift og vedlikehold av kyststien bør prioriteres da kyststien bidrar til at flere kan få mulighet til å bruke kysten langs Fredrikstad. Kyststien er vist på plankartet som 11-7 nr 3 Grønnstruktur Turdrag (3030) eksisterende. Uavklarte strekninger er vist på samme måte Anbefalte tiltak Ferdigstille arbeidet med kyststien. Tilretteleggingstiltak i friluftsområder Temautredningen Bademuligheter i Fredrikstad beskriver status og forskjellige tilretteleggingstiltak i kystsonen. Det vises til denne utredningen. Her gjengis innholdet stikkordmessig: Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 26

27 1 Innledning Begrepsavklaring og avgrensing. Bading - en populær aktivitet 2 Fredrikstads bademuligheter generell informasjon Status, Beliggenhet. Grunneierforhold 3 Servicetilbudet ved badestedene Status. Drift og vedlikehold. Anbefalte tiltak 4 Helse, miljø og sikkerhet ved badeplassene Informasjonstavler. Sertifiseringsordningen Blått Flagg. Markeringsbøyer. Redningsbøyer. Avfallshåndtering. Registrering av vannkvalitet. Forurenset sjøbunn. Anbefalte tiltak 5 Adkomst og tilgjengelighet Parkering. Anbefalte tiltak. Bussforbindelse til badestedet. Anbefalte tiltak. Gang- sykkelveg til badestedet. Anbefalte tiltak. Tilrettelegging for handikappede / adkomst til vannet med bil. Anbefalte tiltak. Kyststien. Anbefalte tiltak. Ulovlighetsoppføring i strandsonen. Anbefalte tiltak 6 Bademuligheter nær sentrum. Bystrand på Isegran. Bademuligheter på FMV. Anbefalte tiltak 7 Stille områder Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Anbefalte tiltak 8 Fristrand / naturiststrand Anbefalte tiltak 9 Sikring av friluftsområder Anbefalte tiltak 5.7 Parkering På plankartet er vist alle parkeringsarealer i regulerte områder ( planregisteret). Disse er vist som 11-7 nr 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur eksisterende arealformål (2080) Disse er vist som nåværende parkeringsarealer, selv om arealet eller deler av det ikke er opparbeidet i henhold til reguleringsplanene. I tillegg viser plankartet avgrensingen av andre kjente eksisterende parkeingsplasser. Det er vist et fremtidig parkeringsareal ved Flåtavika. Type parkeringsareal P-areal iht planregisteret Andre større eksist. P-areal Nytt p-areal Parkeringsplasser som driftes av kommunen: Borge Kråkerøy Onsøy Vispen Kjøkøy fort Faratangen Humlekjær Tangen Foten Bevø Femdalsund Dypeklo Brevik Enhus Mærrapanna Langvik Langøya Andersenslippen Roppestadholmen Solviken I høysesongen på sommeren har de fleste P-plassene for liten kapasitet. Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Høringsforslag Side 27