Utkast til prospekt for masteravhandling
|
|
- Odd Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utkast til prospekt for masteravhandling Andreas Tolf Tolfsen Tittel Analyse av musikalsk bevegelse Undertittel En studie av meningsdannelse og musikalsk analyse i lys av kognitiv metaforteori Søkeord music, meaning, movement, emotion, cognition, analysis, gestures, sound, dance, corporeal, cerebral, embodiment, embodied, musicology, psychology, computer science, sensors, kinetics Problemstilling og avgrensning Musikk er utenkelig uten bevegelse. Siden mennesket begynte å skape musikk har vi beveget oss til, beveget oss for å lage, og følt oss beveget på et eller annet plan av musikk. Hvordan vi er i stand til å skjelne mellom spesifikke detaljer, skape mening, eller føle oss beveget av musikk er sentrale spørsmål som berører selve vår forståelse av hva musikk er. Fysiske bevegelser impliserer ofte en målrettet intensjon eller iboenhet, mens intensjonen av musiske gester i større grad kan sies å være subjektiv. Det betyr at bevegelse i tilknytning til musikk ikke kan forståes uten både introspektiv granskning av hvordan tilhøreren oppfatter og interagerer med miljøet, og av studie av utøverens fysiske bevegelser. Musikk, bevegelse og mening er på ingen måte nye fenomen. De ble diskutert av grekerne i det vi kjenner til av sivilisasjonens spede begynnelse for to og et halvt 1
2 tusen år siden. De var hete tema i opplysningstiden og romantikken da Hanslick påsto at musikken hadde tilløp til en begrepsklarhet som var «nedlagt i selve tonematerialet» (Kjerschow 1991:32), og at den i heldige sammenhenger hadde tendens til å påvirke sentimentalt. Til idag hvor det synes å være bred enighet om at bevegelse, vidt forstått, er en av de viktigste elementene ved dannelse av musikalsk mening (Leman 2010:126). En mangel ved tradisjonell musikkanalyse har vært et tilnærmet fullstendig fravær av lytter-sentrerte analyser. Siden musikk ikke eksisterer i hverken konkret eller tidsfast form, i betydningen noe kvantifiserbart som forblir det samme for alle mennesker i alle sammenhenger, har man i tradisjonell musikkvitenskapelig analyse hatt et kildeproblem. Noter, som eneste autorative førstehåndskilde og «kodespråk» for de innvidde, er på mange måter problematisk hva gjelder både nøyaktighet, hvor godt de representerer det klingende, og hvilke verdier musikk har utover det rent lydlige (Cook 1987). Mangelen på andre kvantitative kilder har gjort at vi har en enorm innsikt i hvordan den formale og noterbare delen av musikken er bygget opp, som igjen har lagt grunnlaget for den sterke strukturanalytisk tilnærmingen til musikk. Men kanskje viktigere, og mer forundrende, er det at musikkopplevelsen sett fra lytterens side er blitt viet så lite oppmerksomhet. Man har siden gjennomført eksperimenter med lyttere og samlet empirisk data om musikk og bevegelse, men det er ikke før i vår egen nåtid at vi har fått verktøy som er gode nok for vitenskapelig granskning (Schneider 2010). Disse måleinstrumentene gjør at vi idag har en helt unik mulighet for utforskning av hittil ukjente fenomen som potensielt kan bidra til å redefinere fremtidig musikkbruk. Dette har både kunst- og underholdningsmessig nytteverdi. For eksempel gir denne forskningen oss ny innsikt i de kognitive og psykologiske prosesser forbundet med billeddannelser når man lytter til musikk, ny kunnskap om hvordan lyd blir skapet og ikke minst biomekanisk perseptert av cochlea og det indre øre. Den gir oss også teknikk til å utvikle nye typer musikkinstrumenter som i fremtiden vil kunne gjøre det mulig å kommunisere uten ord, eller avspillere som vil kunne foreta kvalifiserte gjetninger på hvilken musikk du vil høre på. Forskningen på dette feltet er tverrfaglig og relaterer seg ikke bare til musikkvitenskap, men også til felt som informatikk, medisin og psykologi. Sammen er man nødt til å løse utfordringer om kognisjon, minne, nevrologi, fysikk, anatomi, robo- 2
3 tikk, bevegelsessporing og dataprosessering. Musikk-, bevegelse- og kognisjonsfeltet er med andre ord ikke utelukkende av interesse for musikkvitere, men får også betydelig oppmerksomhet som del av et større, tverrfaglig interesseområde. Temaet for avhandlingen vil være å eksponere en lytter-orientert analyse som supplement til tradisjonelle struktur-analytiske fremgangsmåter, hvor musikalsk bevegelse med spesielt henblikk på meningsdannelse gjennom kroppslig erfaringer vil stå sentralt. Med utgangspunkt i [konkrete verk] vil den vise hvordan analysene kan utvide og komplimentere hverandre, og [her bør det stå noe]. Bevegelse er ikke begrenset til faktiske fysiske bevegelser i tid og rom, men kan også være subjektive opplevelser av musikk, med de emosjonsbilder og forestillinger som dannes kognitivt. Disse bevegelsene, i det man vil kalle et indre metaforisk rom, er av mer introspektiv karakter og vil ofte være avhengig av både kultur, erfaring og miljø. [Her bør det komme noe om narrativitet og semantikk.] Det overordnede målet med avhandlingen er å studere og se nærmere på fremgangsmåter for musikalsk analyse som låner metodologi fra både humanistisk- og naturvitenskapelig tradisjon. Basert på funn som antyder at det tradisjonelle skillet kropp sinn er feilaktig, er min teori at strukturelle egenskaper ved et verk ikke står i motsetning til subjektive opplevede erfaringer. Snarere er dette to sider av samme sak, og hypotesen er at det er lite fruktbart å trekke et skarpt skille mellom dem. Musikalsk opplevelse kan ikke spaltes til autonome felt eksisterende upåvirket ved siden av hverandre uten å miste så mye av sin opprinnelige kvalitet at rekonstruksjon på mottakerens side uten en kontekstuell ramme er umulig. Musikalske egenskaper, følelsesinntrykk, sosial-historiske konnotasjoner, følt/faktisk bevegelse, m.m. er alle deler av opplevelse. Det er ikke dermed sagt at analyser som forholder seg til et subsett av disse er mangelfulle analyser, men snarere at en større forståelse og bredere tolkning vil kunne samlet sett gi mer innsikt. Musikk er i en særposisjon fordi den er abstrakt i form av inntrykk og opplevelse, men deler den egenskap med språk at, i overført betyding, kun en ytterst liten del av den er «verbal». [bør omformuleres] På samme måte som kroppen kan tenkes som en tolker (mediator) av forholdet mellom subjektive og konkrete bevegelser, planlegger oppgaven å belyse ulike fremgangsmåter og teknikker som er blitt benyttet for å mediere mellom subjektiv 3
4 erfaring og fysisk bevegelse. At det strukturelle ikke står i motsetning til emosjonelle aspekter ved musikalsk bevegelse, men tvert om synes sammenvevet hverandre er som Aksnes (2002) påpeker fordi de begge er en del av den musikalske prosessen; det være seg komposisjon, utøving, eller lytting, som hver er innbyrdes avhengig av hverandre. Forestillingen om at den formale struktur-analysen, med dens tradisjonelle avstand fra å fattes med følelser og subjektive emosjoner, skal være mer «sann» eller korrekt er i beste fall en misforståelse godt hjulpet på vei av til nylig manglende mulighet for komplimentere det emosjonelle med både empirisk metode og begrepsklarhet. For å returnere til paradokset annonsert innledningsvis håper avhandlingen å gi et mulig svar på hvorfor musikk oppleves som meningsfylt selv uten å kunne sette ord på det. Avhandlingen søker å belyse alternative analysemetoder basert på teorier om bevegelse som essensielt i musikalsk opplevelse. Primært vil den se nærmere på meningsdannelse, og forholdet mellom musikk og bevegelse i fysiske- og metaforiske rom i det håp om å tilby en mer rikholdig verktøykasse for musikalsk analyse. Materiale, metode og resultat I utgangspunktet er det tenkt benyttes noter og innspilling av [konkret verk] som kildemateriale. Avhengig av dette verkets karakter (besetning, osv.) vil det være mulig å gjøre videoopptak av utøveren(e) og ev. publikum. Med grunnlag i den teorien som jeg tenker å fremsette i avhandlingens første del, vil analysedelen gi praktiske eksempler på hvordan en lytter-orientert analyse kan forete seg. For eksempel vil det være nærliggende å se nærmere på hvilke kobler som kan spores mellom de fysiske bevegelser utøveren gjør, og de bevegelser man i mer abstrakt forstand kan si kommuniseres til publikum som en del av den musikalske opplevelsen. Som Nicholas Cook poengterer er det ikke mulig, eller ønskelig, å eksakt gjenskape den musikalske opplevelsen i en analyse (Cook 1994), men målet må heller være å redusere de dataene man samler gjennom analyse for å si meningsfylte og fornuftige ting om tendensene. Notebilledet, den tradisjonelle notasjonsform og de etablerte struktur-analytiske verktøyene utbredt særlig innen vestlig kunstmusikk er heller ikke uten bevegelse, 4
5 selv om konsertsituasjonen ikke tillater eksplisitte fysiske handlinger. Notebilledet er rikt på kropps- og bevegelsesmetaforer, og ifølge Jensenius er bevegelsesteorien i «høyeste grad en viktig komponent i en klassisk konserttradisjon» (2009:11). Selv om notebilledet altså ikke er klingene musikk i seg selv kan man altså med utgangspunkt i satsteknisk analyse, historisk fortolkning, oppførelsespraksis og en rekke andre teknikker si meningsfulle ting om de iboende bevegelser som kan sies å finnes i musikken. Ifølge Leman er en narrativ (kvalitativ?) «approach [...] often valid and necessary, as it provides core philosophical insight into the relationship between gesture and subjective experience», men sier videre at «[a narrative approach] lacks a concrete empirical understanding of gesture as a casual physical and biological phenomenon that is connected with experience». At den ene metoden ikke kan stå uten den andre synes også å støttes av Aksnes, men sier også at å operere med skarpe skillelinjer mellom «strukturelle» og «emosjonelle» aspekter ved musikalsk opplevelse synes problematisk i den forstand at det er vanskelig å skille hva musikken er i seg selv, hva som er ekstramusikalsk, og på grunn av det mangetydige forholdet mellom komposisjon, utøvelse og lytting: «[A]ll these aspects seem to be both intertwined and intedependent» (2003). I forhold til etiske aspekter ved å eventuelt benytte seg av videoopptak o.l. av forespurte utøvere vil jeg være nødt til å skaffe samtykkeerklæring (?). Hvis videoopptak blir brukt vil disse bli analysert med et hensiktsmessig verktøy som kan spore bevegelser og for å eksportere datasettet. Tidsplan? Foreløpig litteraturliste Aksnes, Hallgjerd (2003). Perspectives of Musical Meaning. A Study Based on Selected Works by Geirr Tveitt. Dr.art.-avhandling. Oslo: Universitet i Oslo. Bregman, Albert S. (1994). Auditory Scene Analysis. Boston: Massachusetts Insti- 5
6 tute of Technology Press. Clarke & Cook (2004). Empirical Musicology: Aims Methods, Prospets. Oxford: Oxford University Press. Cook, Nicholas (1994). A Guide to Musical Analysis. Oxford: Oxford University Press. Dahlhaus, Carl (1989 [1928]). The Idea of Absolute Music. Chicago: The University of Chicago Press. Godøy & Leman (2010). Musical Gestures: Sound, Movement, and Meaning. New York: Routledge. Jensenius, Alexander R. (2009). Musikk og bevegelse. Oslo: Unipub. Johnson, Mark (1987). The Body in the Mind. Chicago: The University of Chicago Press. Juslin & Sloboda (2001). Music and Emotion. Oxford: Oxford University Press. Kjerschow, Peder C. (1991). Musikk og mening. Oslo: Idé og tanke. Leman, Marc (2008). Embodied Music Cognition and Meditation Technology. Massachusetts: The MIT Press. Snyder, Bob (2000). Music and Memory. Boston: Massachusetts Institute of Technology Press. Zeiner-Henriksen, Hans T. (2009). The PoumTchak Pattern: Correspondences Between Rhythm, Sound, and Movement in Electronic Dance Music!. PhDavhandling. Oslo: Universitetet i Oslo. 6
Prospekt for masteravhandling
Prospekt for masteravhandling Andreas Tolf Tolfsen Tittel Analyse av musikalsk bevegelse Undertittel En studie av meningsdannelse og musikalsk analyse i lys av kognitiv metaforteori Søkeord music, meaning,
DetaljerMusikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Introduksjon. 16 januar 2014. Music, Mind, Motion, Machines
Musikk og bevegelse Introduksjon 16 januar 2014 Musikk Musikk Musikk og bevegelse Musikk og bevegelse Bevegelse ) Lyd ) Bevegelse Musikkognisjon Musikkognisjon Musikkognisjon Tradisjonelt syn på kognisjon
DetaljerForholdet mellom bevegelse og musikk i det fysiske- og metaforiske rom
Forholdet mellom bevegelse og musikk i det fysiske- og metaforiske rom Semesteroppgave i Musikk og bevegelse (MUS2006) ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo Kandidatnummer 188 Hypotese
DetaljerMusikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere. 29 januar 2015. Music, Mind, Motion, Machines
Musikk og bevegelse Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere 29 januar 2015 Hvordan studere musikk? idé / filosofi noter / komposisjoner musikkinstrumenter lyd teknologi musikkpsykologi Hvordan studere
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerForståelsen av abstrakte størrelser
Forståelsen av abstrakte størrelser En sentral teori i moderne språk- og sinnsfilosofi har vært at mennesker lærer ord ved å koble dem opp mot ting i verden. Et barn lærer hva en stol er ved å se på, røre,
DetaljerMUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014
MUS4830 - Musikk, teknologi og produksjon 22 august 2014 Om emnet (Fra emnebeskrivelsen) Målet for emnet er å videreutvikle ferdigheter, innsikt og refleksjon om teknologi tilknyttet musikkfeltet og muliggjøre
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerFra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser
Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerFagutvikling som kulturarbeid
Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerSe mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.
Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional
DetaljerVinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop
Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende
DetaljerFravær pa Horten viderega ende skole
Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut
DetaljerBarnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi
Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser
DetaljerWhat designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006
Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerMidtveisevaluering. Relasjoner og materialer
Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerPh.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen
Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerB. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016
Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:
DetaljerIdentitetenes epistemologi
Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor
DetaljerGode intensjoner er ikke nok
Gode intensjoner er ikke nok Son, 27-05-09 Kommunikasjonens betydning Vi kan aldri være sikre på hva andre mennesker opplever, føler og tenker Vi er avhengige av å tolke signaler som ofte er tvetydige,
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerFoajegalleriet, Høgskolen i Telemark
I Might Be Wrong I might be wrong Installasjon fra 2007. 56 silketrykkplakater i størrelse 70 x 100 cm Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark Tittelen av verket I Might Be Wrong henviser til relativitet
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerHvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.
Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa. Vargas Llosa Litteraturen og the human mind. Litteratur og kognitiv teori F. eks. Mark Turner:
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerDen Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus
Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Dette er en del av MIN virkelighet slik den fortoner seg nå. Jeg er på tilbudssiden, og ønsker deg velkommen til å rusle rundt i disse tankene og refleksjonene,
DetaljerBli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!
Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig
DetaljerAlbert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim
Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte
DetaljerVederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv
Vederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv CAND. JUR. CHRISTINA INGRID STROBEL «TO PAY, OR NOT TO PAY FOR THE PROVISION OF MUSIC IN BUSINESS PREMISES?» Informasjon Presentasjonene er basert
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerMåling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan?
Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Forum for Kunnskapsbedrifter 2. februar 2005 Oslo Børs, 1. amanuensis, Dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Måling av ikke-finansielle
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerØystein Wiik. Best når det virkelig gjelder
Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,
DetaljerKvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen
9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
Detaljerav Alexander Refsum Jensenius, Førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap,
MUSIKK SOM BEVEGER foredrag på møte 17. juni 2016 av Alexander Refsum Jensenius, Førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. 1 Preludium Musikk er bevegelse. Slik åpnet jeg
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerInnhold. Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15
Innhold Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15 Erfaringsnære beskrivelser... 16 Kjennskap og kunnskap... 17 Aspekter ved kunnskap... 17 Fortellingenes opphav... 19 Fra psykiatri
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerMUS2830 - Interaktiv Musikk
MUS2830 - Interaktiv Musikk Oppsummering 13 november 2014 Hvorfor studere interaktiv musikk? Oppdage nye musikalske uttrykk (F.eks. har flere laptop- og mobilorkestre oppstått de siste årene) Gjøre musisering
DetaljerPED228 1 Forskningsmetoder
KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
Detaljer021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3
021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerÅrsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad
ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerPhDprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen
PhDprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet
DetaljerAugust 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt
August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og
DetaljerEksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,
DetaljerHCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon
VELKOMMEN REPETISJON HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst UCD og livssyklusmodell Kognisjon og mentale modeller Intervju, spørsmålstyper og observasjon Behov, krav, personas og scenario DEL 1 HCI,
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerForbedringsmuligheter i HMS-arbeidet
Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet HMS-faglig forum Vinterkonferansen 2008 Morten Hjerpbakk Risk Management Consultants AS En liten sikkerhetssjekk før vi starter Consultants AS 2 Jeg har tenkt å snakke
DetaljerScandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?
Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen
DetaljerVeiledning til utviklingssamtale
Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2013. Hei alle sammen! Da er oktober over og for en flott måned vi har hatt. Vi har hatt flere uker med kjekke studenter og gjort aktiviteter knyttet opp til oppgavene
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerÅ se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen
Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
Detaljer