Utkast til prospekt for masteravhandling

Transkript

1 Utkast til prospekt for masteravhandling Andreas Tolf Tolfsen Tittel Analyse av musikalsk bevegelse Undertittel En studie av meningsdannelse og musikalsk analyse i lys av kognitiv metaforteori Søkeord music, meaning, movement, emotion, cognition, analysis, gestures, sound, dance, corporeal, cerebral, embodiment, embodied, musicology, psychology, computer science, sensors, kinetics Problemstilling og avgrensning Musikk er utenkelig uten bevegelse. Siden mennesket begynte å skape musikk har vi beveget oss til, beveget oss for å lage, og følt oss beveget på et eller annet plan av musikk. Hvordan vi er i stand til å skjelne mellom spesifikke detaljer, skape mening, eller føle oss beveget av musikk er sentrale spørsmål som berører selve vår forståelse av hva musikk er. Fysiske bevegelser impliserer ofte en målrettet intensjon eller iboenhet, mens intensjonen av musiske gester i større grad kan sies å være subjektiv. Det betyr at bevegelse i tilknytning til musikk ikke kan forståes uten både introspektiv granskning av hvordan tilhøreren oppfatter og interagerer med miljøet, og av studie av utøverens fysiske bevegelser. Musikk, bevegelse og mening er på ingen måte nye fenomen. De ble diskutert av grekerne i det vi kjenner til av sivilisasjonens spede begynnelse for to og et halvt 1

2 tusen år siden. De var hete tema i opplysningstiden og romantikken da Hanslick påsto at musikken hadde tilløp til en begrepsklarhet som var «nedlagt i selve tonematerialet» (Kjerschow 1991:32), og at den i heldige sammenhenger hadde tendens til å påvirke sentimentalt. Til idag hvor det synes å være bred enighet om at bevegelse, vidt forstått, er en av de viktigste elementene ved dannelse av musikalsk mening (Leman 2010:126). En mangel ved tradisjonell musikkanalyse har vært et tilnærmet fullstendig fravær av lytter-sentrerte analyser. Siden musikk ikke eksisterer i hverken konkret eller tidsfast form, i betydningen noe kvantifiserbart som forblir det samme for alle mennesker i alle sammenhenger, har man i tradisjonell musikkvitenskapelig analyse hatt et kildeproblem. Noter, som eneste autorative førstehåndskilde og «kodespråk» for de innvidde, er på mange måter problematisk hva gjelder både nøyaktighet, hvor godt de representerer det klingende, og hvilke verdier musikk har utover det rent lydlige (Cook 1987). Mangelen på andre kvantitative kilder har gjort at vi har en enorm innsikt i hvordan den formale og noterbare delen av musikken er bygget opp, som igjen har lagt grunnlaget for den sterke strukturanalytisk tilnærmingen til musikk. Men kanskje viktigere, og mer forundrende, er det at musikkopplevelsen sett fra lytterens side er blitt viet så lite oppmerksomhet. Man har siden gjennomført eksperimenter med lyttere og samlet empirisk data om musikk og bevegelse, men det er ikke før i vår egen nåtid at vi har fått verktøy som er gode nok for vitenskapelig granskning (Schneider 2010). Disse måleinstrumentene gjør at vi idag har en helt unik mulighet for utforskning av hittil ukjente fenomen som potensielt kan bidra til å redefinere fremtidig musikkbruk. Dette har både kunst- og underholdningsmessig nytteverdi. For eksempel gir denne forskningen oss ny innsikt i de kognitive og psykologiske prosesser forbundet med billeddannelser når man lytter til musikk, ny kunnskap om hvordan lyd blir skapet og ikke minst biomekanisk perseptert av cochlea og det indre øre. Den gir oss også teknikk til å utvikle nye typer musikkinstrumenter som i fremtiden vil kunne gjøre det mulig å kommunisere uten ord, eller avspillere som vil kunne foreta kvalifiserte gjetninger på hvilken musikk du vil høre på. Forskningen på dette feltet er tverrfaglig og relaterer seg ikke bare til musikkvitenskap, men også til felt som informatikk, medisin og psykologi. Sammen er man nødt til å løse utfordringer om kognisjon, minne, nevrologi, fysikk, anatomi, robo- 2

3 tikk, bevegelsessporing og dataprosessering. Musikk-, bevegelse- og kognisjonsfeltet er med andre ord ikke utelukkende av interesse for musikkvitere, men får også betydelig oppmerksomhet som del av et større, tverrfaglig interesseområde. Temaet for avhandlingen vil være å eksponere en lytter-orientert analyse som supplement til tradisjonelle struktur-analytiske fremgangsmåter, hvor musikalsk bevegelse med spesielt henblikk på meningsdannelse gjennom kroppslig erfaringer vil stå sentralt. Med utgangspunkt i [konkrete verk] vil den vise hvordan analysene kan utvide og komplimentere hverandre, og [her bør det stå noe]. Bevegelse er ikke begrenset til faktiske fysiske bevegelser i tid og rom, men kan også være subjektive opplevelser av musikk, med de emosjonsbilder og forestillinger som dannes kognitivt. Disse bevegelsene, i det man vil kalle et indre metaforisk rom, er av mer introspektiv karakter og vil ofte være avhengig av både kultur, erfaring og miljø. [Her bør det komme noe om narrativitet og semantikk.] Det overordnede målet med avhandlingen er å studere og se nærmere på fremgangsmåter for musikalsk analyse som låner metodologi fra både humanistisk- og naturvitenskapelig tradisjon. Basert på funn som antyder at det tradisjonelle skillet kropp sinn er feilaktig, er min teori at strukturelle egenskaper ved et verk ikke står i motsetning til subjektive opplevede erfaringer. Snarere er dette to sider av samme sak, og hypotesen er at det er lite fruktbart å trekke et skarpt skille mellom dem. Musikalsk opplevelse kan ikke spaltes til autonome felt eksisterende upåvirket ved siden av hverandre uten å miste så mye av sin opprinnelige kvalitet at rekonstruksjon på mottakerens side uten en kontekstuell ramme er umulig. Musikalske egenskaper, følelsesinntrykk, sosial-historiske konnotasjoner, følt/faktisk bevegelse, m.m. er alle deler av opplevelse. Det er ikke dermed sagt at analyser som forholder seg til et subsett av disse er mangelfulle analyser, men snarere at en større forståelse og bredere tolkning vil kunne samlet sett gi mer innsikt. Musikk er i en særposisjon fordi den er abstrakt i form av inntrykk og opplevelse, men deler den egenskap med språk at, i overført betyding, kun en ytterst liten del av den er «verbal». [bør omformuleres] På samme måte som kroppen kan tenkes som en tolker (mediator) av forholdet mellom subjektive og konkrete bevegelser, planlegger oppgaven å belyse ulike fremgangsmåter og teknikker som er blitt benyttet for å mediere mellom subjektiv 3

4 erfaring og fysisk bevegelse. At det strukturelle ikke står i motsetning til emosjonelle aspekter ved musikalsk bevegelse, men tvert om synes sammenvevet hverandre er som Aksnes (2002) påpeker fordi de begge er en del av den musikalske prosessen; det være seg komposisjon, utøving, eller lytting, som hver er innbyrdes avhengig av hverandre. Forestillingen om at den formale struktur-analysen, med dens tradisjonelle avstand fra å fattes med følelser og subjektive emosjoner, skal være mer «sann» eller korrekt er i beste fall en misforståelse godt hjulpet på vei av til nylig manglende mulighet for komplimentere det emosjonelle med både empirisk metode og begrepsklarhet. For å returnere til paradokset annonsert innledningsvis håper avhandlingen å gi et mulig svar på hvorfor musikk oppleves som meningsfylt selv uten å kunne sette ord på det. Avhandlingen søker å belyse alternative analysemetoder basert på teorier om bevegelse som essensielt i musikalsk opplevelse. Primært vil den se nærmere på meningsdannelse, og forholdet mellom musikk og bevegelse i fysiske- og metaforiske rom i det håp om å tilby en mer rikholdig verktøykasse for musikalsk analyse. Materiale, metode og resultat I utgangspunktet er det tenkt benyttes noter og innspilling av [konkret verk] som kildemateriale. Avhengig av dette verkets karakter (besetning, osv.) vil det være mulig å gjøre videoopptak av utøveren(e) og ev. publikum. Med grunnlag i den teorien som jeg tenker å fremsette i avhandlingens første del, vil analysedelen gi praktiske eksempler på hvordan en lytter-orientert analyse kan forete seg. For eksempel vil det være nærliggende å se nærmere på hvilke kobler som kan spores mellom de fysiske bevegelser utøveren gjør, og de bevegelser man i mer abstrakt forstand kan si kommuniseres til publikum som en del av den musikalske opplevelsen. Som Nicholas Cook poengterer er det ikke mulig, eller ønskelig, å eksakt gjenskape den musikalske opplevelsen i en analyse (Cook 1994), men målet må heller være å redusere de dataene man samler gjennom analyse for å si meningsfylte og fornuftige ting om tendensene. Notebilledet, den tradisjonelle notasjonsform og de etablerte struktur-analytiske verktøyene utbredt særlig innen vestlig kunstmusikk er heller ikke uten bevegelse, 4

5 selv om konsertsituasjonen ikke tillater eksplisitte fysiske handlinger. Notebilledet er rikt på kropps- og bevegelsesmetaforer, og ifølge Jensenius er bevegelsesteorien i «høyeste grad en viktig komponent i en klassisk konserttradisjon» (2009:11). Selv om notebilledet altså ikke er klingene musikk i seg selv kan man altså med utgangspunkt i satsteknisk analyse, historisk fortolkning, oppførelsespraksis og en rekke andre teknikker si meningsfulle ting om de iboende bevegelser som kan sies å finnes i musikken. Ifølge Leman er en narrativ (kvalitativ?) «approach [...] often valid and necessary, as it provides core philosophical insight into the relationship between gesture and subjective experience», men sier videre at «[a narrative approach] lacks a concrete empirical understanding of gesture as a casual physical and biological phenomenon that is connected with experience». At den ene metoden ikke kan stå uten den andre synes også å støttes av Aksnes, men sier også at å operere med skarpe skillelinjer mellom «strukturelle» og «emosjonelle» aspekter ved musikalsk opplevelse synes problematisk i den forstand at det er vanskelig å skille hva musikken er i seg selv, hva som er ekstramusikalsk, og på grunn av det mangetydige forholdet mellom komposisjon, utøvelse og lytting: «[A]ll these aspects seem to be both intertwined and intedependent» (2003). I forhold til etiske aspekter ved å eventuelt benytte seg av videoopptak o.l. av forespurte utøvere vil jeg være nødt til å skaffe samtykkeerklæring (?). Hvis videoopptak blir brukt vil disse bli analysert med et hensiktsmessig verktøy som kan spore bevegelser og for å eksportere datasettet. Tidsplan? Foreløpig litteraturliste Aksnes, Hallgjerd (2003). Perspectives of Musical Meaning. A Study Based on Selected Works by Geirr Tveitt. Dr.art.-avhandling. Oslo: Universitet i Oslo. Bregman, Albert S. (1994). Auditory Scene Analysis. Boston: Massachusetts Insti- 5

6 tute of Technology Press. Clarke & Cook (2004). Empirical Musicology: Aims Methods, Prospets. Oxford: Oxford University Press. Cook, Nicholas (1994). A Guide to Musical Analysis. Oxford: Oxford University Press. Dahlhaus, Carl (1989 [1928]). The Idea of Absolute Music. Chicago: The University of Chicago Press. Godøy & Leman (2010). Musical Gestures: Sound, Movement, and Meaning. New York: Routledge. Jensenius, Alexander R. (2009). Musikk og bevegelse. Oslo: Unipub. Johnson, Mark (1987). The Body in the Mind. Chicago: The University of Chicago Press. Juslin & Sloboda (2001). Music and Emotion. Oxford: Oxford University Press. Kjerschow, Peder C. (1991). Musikk og mening. Oslo: Idé og tanke. Leman, Marc (2008). Embodied Music Cognition and Meditation Technology. Massachusetts: The MIT Press. Snyder, Bob (2000). Music and Memory. Boston: Massachusetts Institute of Technology Press. Zeiner-Henriksen, Hans T. (2009). The PoumTchak Pattern: Correspondences Between Rhythm, Sound, and Movement in Electronic Dance Music!. PhDavhandling. Oslo: Universitetet i Oslo. 6