Forholdet mellom bevegelse og musikk i det fysiske- og metaforiske rom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forholdet mellom bevegelse og musikk i det fysiske- og metaforiske rom"

Transkript

1 Forholdet mellom bevegelse og musikk i det fysiske- og metaforiske rom Semesteroppgave i Musikk og bevegelse (MUS2006) ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo Kandidatnummer 188 Hypotese Bevegelsene en utøver gjør har sammenheng med de bevegelses- og emosjonsbilder vi danner oss på grunnlag av musikkens metaforiske mening. Musikk er utenkelig uten bevegelse. Siden mennesket begynte å skape musikk og frem til vår tid har vi beveget oss til, beveget oss for å lage, og følt oss beveget på et eller annet plan av lyd og musikk. Hvordan vi som mennesker er i stand til å skjelne mellom svært spesifikke detaljer, skape mening, eller bli beveget av musikk, er sentrale spørsmål som berører selve vår forståelse av hva musikk er. Denne oppgaven vil ta for seg forholdet mellom musikk og bevegelse i det fysiske- og det indre metaforiske rom, med spesielt henblikk på hvordan koblingen mellom disse bevegelsene påvirker oss emosjonelt. Musikalske bevegelser, eller gester 1, er et mangefasettert begrep med ulike formål og betydninger. Musikk kan forståes som lyd, supplert med kroppsbevegelse av både synlig og usynlig karakter. Fysiske bevegelser impliserer ofte en målrettet intensjon eller iboenhet, mens intensjonen av musiske gester i større grad er et subjektivt anliggende der kontekst og miljø har større betydning. Følgelig kan ikke bevegelse i tilknytning til musikk forståes uten både en introspektiv granskning av hvordan tilhøreren oppfatter og 1 Oversettelsen av begrepene gesture og movement til norsk er problematiske. Jeg referer som regel til musikalske bevegelse («musical gestures») dersom annet ikke er angitt. 1

2 interagerer med miljøet, og av utøverens fysiske bevegelser. I tillegg må begge disse prosessene være tilstede hos både utøver og tilhører for at bevegelsen skal forståes nettopp som musikalsk bevegelse (Leman & Godøy 2010:7f). Men har de fysiske bevegelsene til en utøver sammenheng med de bevegelses- og emosjonsbilder vi som publikum danner oss? Oppgavens analysedel vil se nærmere på hvordan, og om, man kan kombinere en introspektiv/filosofisk tilnærmingsmåte med en mer kvantitiv, empirisk innrettet metode for å kunne si noe om forholdet mellom musikkens iboende musikalske bevegelser og utøverens fysiske bevegelser. Kan vi spore indre-musikalske fortellinger/meninger i den fysiske representasjonen musikeren gir verket? I fremførelsen, bidrar musikerens bevegelser til å klargjøre eller forvrenge dette inntrykket? Med utgangspunkt i et videoopptak av en sarabande for lutt av J.S. Bach er hensikten med oppgaven å vise hvordan man ved kombinasjon av ulike analysemetoder kan ha større sjanse for å forstå hva som gjør at musikk beveger oss. Koblingen musikk og bevegelse Gjennom hele 1800-tallet og langt opp mot vår tid har hodet og hjernen langt på vei blitt ansett for å være overordnet resten av kroppen. Idealet har, i det minste innen humanistisk vestlig kultur, vært basert på en utpreget boklig lærdom der det kolde resonnement og intellektuell overlegenhet har vært rådende. Denne kulturen har satt sitt preg på den vitenskaplige forskning, og har innen musikkvitenskapen fått utslag i en overvurdert fascinasjon for det skriftlige notebilledet som et universielt verktøy for musikkforskning. I den senere tid har studiet av musikk som et klingende fenoment fått stadig større aksept, enten som supplement til tradisjonell notasjon eller for seg selv (Cook 1994). Mye av æren for dette må tilskrives økende interesse for populær- og folkemusikk, men det har samtidig eksistert et evolusjonistisk, iboende behov for å mer presist være i stand til å studere disse musikkstilene på deres egne forutsetninger. Dette har medført at man både har utviklet nye innfallsvinkler og metoder, og ny teknologi. Musikk og bevegelse er et eksempel på disse, og er på mange måter en mer 2

3 dekkende måte å studere f.eks. populærmusikk på enn de tradisjonelt strukturanalytiske tilnærmingene vi er vant med fra vestlig kunstmusikk. Dette betyr derimot ikke at det innen vestlig kunstmusikk, som tradisjonelt har hatt en sterk forankring i notebilledet som en autonom autoritet, finnes bevegelser. Christopher Small (refert i Jensenius 2009:10) har studert ritualene omkring den klassiske konsertsituasjon, der de strenge adferdsreglene ved å undertrykke bevegelse og emosjonell reaksjon nettopp oppnår det motsatte resultat, ved at man blir mer bevisst de bevegelser som utføres. Teknologien har vært avgjørende for fremveksten av musikk og bevegelsefeltet. Selv om en del av verktøyene utvilket for studier av bevegelser har blitt utviklet spesielt med tanke på musikkstudier (som for eksempel gjennom fourmslaboratoriet ved Universitetet i Oslo), er mye av den underliggende teknologien et resultat av innovasjoner spesifikt innrettet mot det kommersielle marked. Eksempler på dette er innen cinematografi (digital opptaksmulighet), bevegelsessporing (for fysikk- og idrettsstudier, og film), bevegelsessensorer (for spillkonsoller og mobiltelefoner), og stemmestyring og -analyse (audioopptak). Denne avsondringen mellom hjerne og kropp, der det altså er antatt at det først er hjernen som sender ut impulser om hva kroppen skal foreta seg og at kroppen så fungerer som et maskineri for å tjene hjernen, utfordres blant annet av musikk-, bevegelse- og kognisjonsfeltet. Forestillingen om kroppen som vedheng til hodet bygger på idéen om at vi som mennesker har full kontroll over vår egen kropp, og utelukker dermed muligheten for påvirkninger fra kroppen til hjernen. Man har i senere tid funnet ut at det indre øret (cochlea), uten innkobling av hjernen eller bevissthet, «filtrerer ut» eller lukker seg når øret blir utsatt for ekstreme mengder påtrengende lyd. Denne overlevelsesstrategien bestrider teorien om hjernens overlegenhet, siden dette er en bevegelse som ikke kan beskrives av tillærte motoriske handlingsskjemaer. Gitt denne koblingen mellom musikk og bevegelse omformes våre oppfatninger av musikk, og mer generelt lyd, dramatisk. Musikalske bevegelser og mentale bilder av musikalske bevegelser åpner for en ny innfallsvinkel til studiet av musikk hvor den tradisjonelle forbindelsen mellom 3

4 Bevegelse i det metaforiske rom Bevegelse er ikke begrenset til faktiske fysiske bevegelser i tid og rom, men kan også være subjektive opplevelser av musikk, med de emosjonsbilder og forestillinger som dannes kognitivt. Disse bevegelsene, i det man vil kalle et indre metaforisk rom, er av mer introspektiv karakter og vil ofte være avhengig av både kultur, erfaring og miljø. Siden Aristoteles har begrepet metafor vært ansett som et lingvistisk fenomen, der et ord eller uttrykk (objekt) blir overtført fra ett semantisk felt til et annet 2. Aksnes utvider dette begrepet for å tilpasse det sin teori om meningsbærende metaforisk overføring fra bevegelse til mening: Cognitive metaphor theory, also called the Lakoff-Johnson theory of metaphor, regards metaphor not as a matter of language alone, but as a basic cognitive principle where the transfers occur between conceptual domains; thus, the cognitive linguist George Lakoff defines metaphor as a cross-domain mapping in the conceptual system. (Aksnes 2003:266) Det kan være lett å avfeie bruken av metaforer, og spesielt de av sterk emosjonell karakter ifølge Aksnes, i musikalsk analyse ved at de kan virke håpløst subjektive (ibid.:267). En fremførelse med et variert publikum tilstede (ulik musikalsk trening, alder, kjønn, klasse) vil, som Godøy (2010:103) påpeker, nødvendigvis gi ulike resultater, men det er også sannsynlig at man vil kunne spore en del fellestrekk med tanke på metakategorier og mer «generelle» metaforer som for eksempel «stor», «sart», «dramatisk», «gående», &c. Musikk har, som forklart tidligere, stor påvirkningskraft for å bevege oss; enten innvendig eller med det resultat at vi begynner å bevege oss fysisk. Dette kan være tramping av takten, dansing eller marsjering. På tross av en stor variasjon i ulike bevegelsesmønstre mellom folk til samme stykke musikk, kan man utifra teorien om affordance, som opprinnelig er hentet fra psykologien, forklare at vi har en stor tendens til å oppfatte de samme grunnleggende, mest iøynefallende karakteristikkene ved musikken likt. Dette kan for eksempel være å bevege hodet opp og ned i takt med pulsen i musikken og samtidig gjøre individuelle bevegelser 2 metafo r m1 (fra gr overføring ) ord el. uttrykk som blir brukt i overført betydning, f.eks. speil i stedet for vannflate. 4

5 med resten av kroppen (Godøy 2010:104ff). Hvilke lyder eller elementer i grooven som er vesentlige for å initiere bevegelse avhenger av den rytmiske oppbygningen og hvordan denne korresponderer med potensielle kroppslige bevegelser (Zeiner- Henriksen 2009). Som Steven Feld påpeker er metaforer et flerkulturelt fenomen som alle mennesker kan forholde seg til, og er en nødvendig del av det å faktisk lytte til musikk (refert i Aksnes 2003:267). Dette synliggjøres gjennom multimodale forbindelser når flere sanser overlapper og utfyller hverandre, som nyere nevrovitenskapelige og psykologiske eksperimenter ser ut til å underbygge (Jensenius 2009:15, Aksnes 203:267). Koblingene mellom handling og lyd som multimodalitet åpner for gjør det mulig å forestille seg og trekke slutninger mellom lyder vi hører og hva som fysisk foregår. For eksempel vil du kunne høre en bil som bremser hårdt uten å snu deg rundt for å se at det er en bil som bremser, men sannsynligheten er allikevel stor for at du vil gjøre nettopp dette. På samme måte illustruerer Jensenius at det i en konsertsituasjon hvor du setter deg fore å lytte til musikken er ytterst vanskelig å utelukke eller ignorere én av de andre sansene, som for eksempel synet. Denne multimodaliteten, som er iboende og automatisk, er dermed en naturlig del av vår kognisjon (2009:14f). I videreføringen av dette argumenterer Godøy, i forlengelsen av sin affordanceteori, for at musikalsk lyd er en videreformidler av kilde-informasjon. Med dette menes informasjon om produksjonen av lyden; det vil si lydproduserende handlinger (som eksitasjon, prefiks og suffiks), lydmodifiserende handlinger, og materielle karakteristikker. Med andre ord vil et musikalsk objekt (for å låne et begrep fra Pierre Schaeffers Traité des objets musicaux eller Bregmans Auditory Scene Analysis) kunne inneholde informasjon om at du hurtig drar en metallpinne nedover et cymbal av messing. Denne muligheten for kildegjengivelse kalles økologisk kunnskap i lytting, og viser at man ikke bare er i stand til å tolke og forstå metaforisk mening i musikk men også forestille oss de fysiske bevegelser som måtte til for å skape lyden (Godøy 2010:106). Dette ser ut til å bli støttet av Jensenius som sier at [p]å samme måte som sanseapparatet vårt opererer multimodalt, kan vi også si at vi handler multimodalt. [...] [D]en britiske barnepsykologen Colwyn 5

6 Trevarthen [har] vist at slik kryssmodal kommunikasjon kan observeres hos nyfødte. Dette vitner om at kryssmodal kommunikasjon er en integrert del av menneskelig kognisjon. (Jensenius 2009:15) Analyse Med utgangspunkt i en innspilling gjort som en del av denne oppgaven skal vi ta utgangspunkt i de teorier presentert i foregående deler se nærmere på hvilke koblinger som kan spores mellom de fysiske bevegelser utøveren gjør, og de bevegelser man i mer abstrakt forstand kan si kommuniseres til publikum som en del av den musikalske opplevelsen. Som Nicholas Cook poengterer er det ikke mulig, eller ønskelig, å eksakt gjenskape den musikalske opplevelsen i en analyse (Cook referert i Aksnes 2003:265f), men målet må heller være å redusere de dataene man samler gjennom analyse for å si meningsfylte og fornuftige ting om tendensene. Notebilledet, den tradisjonelle notasjonsform og de etablerte struktur-analytiske verktøyene utbredt særlig innen vestlig kunstmusikk er som tidligere nevnt ikke uten bevegelse, selv om konsertsituasjonen ikke tillater eksplisitte fysiske handlinger. Notebilledet er rikt på kropps- og bevegelsesmetaforer, og ifølge Jensenius er bevegelsesteorien i «høyeste grad en viktig komponent i en klassisk konserttradisjon» (2009:11). Selv om notebilledet altså ikke er klingene musikk i seg selv kan man altså med utgangspunkt i satsteknisk analyse, historisk fortolkning, oppførelsespraksis og en rekke andre teknikker si meningsfulle ting om de iboende bevegelser som kan sies å finnes i musikken. I sin dr.art.-avhandling beskriver Aksnes (2003) en ny analysemetode for musikalske opplevelser basert på en kognitiv-semantisk fornemmelse av metaforisk mening som er ment å supplere analysemetodene vi allerede har 3. Som eksempel skal jeg foreta en analyse av J.S. Bachs Sarabande fra Suite i C-moll (BWV 997) spillt på gitar. Utøveren på gitar ble fortalt hvilken kontekst materialet skulle brukes, og opptaket som ble valgt ut til analyse er det hvor musikeren virker minst anspent. I 3 Aksnes går langt på vei med å avfeie notasjonssentrerte studier av musikk som mangelfulle og sier at «much of the music is lost» på grunn av separasjon mellom bevegelse og musikk. 6

7 samtale før innspillingen fortalte utøveren meg at han «vanligvis ikke har så mye bevegelse» når han spiller. Dette er en interessant bemerkning, ikke bare fordi all akkustisk fremførelse krever bevegelse, men fordi opptaket i etterkant viste seg å inneholde mye interessant bevegelsesdata. At utøveren selv mente han ikke beveget seg så mye (og følgelig at han ville egne seg dårlig til dette studiet) må bety at han sammenlignet seg selv med andre musikere kjent for utagerende gestikkbruk under fremførelser. Dette er i og for seg selv verdt et eget studie, men bærer liten relevans i denne sammenheng. Fokuserer vi på takt 6 8 i sarabanden vil vi se at det ligger et rytmisert og oktavert «orgelpunkt» i bassen som holder stemningen klar. Dette orgelpunktet ligger i bakgrunnen i første takt, men får mer tyngde og styrke i andre takt da vi hadde forventet at noe nytt skulle skje, men harmonien forble den samme. I diskanten starter første takt med en C-dur treklang med harmonisk ledetone til en høy C som viser seg å være en del av en oppstykket F-moll treklang. Tredje slag i første takt lager en lite tydelig tysk, alterert vekselsdominant som peker frem mot same høye C som foregående takt. Takt to modulerer akkorden til D-dur (med septim for å opprettholde spenningen) som går til en forminsket treklang før oppløsningen kommer på tredje takts andre slag Iløpet av denne korte frasen er det noen høydepunkter å legge merke til: Spesielt interessante er de høye C-ene i de to første taktene og den høye A-en i tredje takt. Til sammen med øverste tone i tredje takt utgjør disse forøvrig en forminsket akkord for seg selv som trinnvis førs ned til dominanttonearten, som et harmonisk utsving. De harmoniske spenningene Bach har brukt for å binde sammen denne musikalske frasen består hovedsakelig av akkorder med dominantisk spenning som peker fremover mot en oppløsning i tonika. Allikevel er den viktigste bevegelsesskapende teknikken i denne frasen den 7

8 tilsynelatende bølgende bevegelsen i melodien. Melodien «strever» seg oppover mot topptonen og «faller» raskt ned igjen, stadig med nye og ukjente harmoniske virkemidler som akkompagnement. Den rytmiske fremdriften i forhold til hvor topptonene er plassert ligner også en bølge, og dette er tydelig selv visuelt i notebilledet. Sammenligner vi de funnene vi har gjort med tradisjonelle musikkanalytiske verktøy, med et plott av Quantity of Motion 4 -verdiene etter å analysert videofilen med fremførelsen av verket, ser vi at de stemmer overraskende bra iforhold til bevegelser vi leste utifra notebilledet. Ved en nærmere kvalitativ analyse av samme frase kan vi tyde samme mønster: Den første halvannen takten (første bilde) er preget av at gitaristen er dypt fokusert og at det generelt foregår så lite bevegelser som mulig. Fra gitaristens interpretasjon er det nærliggende å tro at han ønsker ønsker å formidle et slags «stillestående mørke» før forløsningen kommer mot slutten av annen takt. I crescendoen og bevegelsen opp dit ser gitaristen ut til å bli stadig mer innesluttet, og han trekker kroppen enda mer sammen før oppløsningen kommer som et «voldelig» utbrudd i tredje takt (tredje bilde). 4 Quantity of Motion sier noe om mengden bevegelse per bilde, sammenlignet med forrige bilde i en serie. Utifra dette kan vi lage statistikk om volumet av aktivitet. 8

9 I innspillingen øker gitaristen noe i tempo frem mot hver høye tone, og legger noe ekstra vekt, «luft», på den. Frasen (tre takter) er i tempoet sarabanden spilles i nokså lang, og kommuniserer et fortvilet uttrykk. Dette uttrykket av fortvilelse kommer godt til uttrykk gjennom de bevegelser gitaristen gjør iløpet denne relativt korte perioden i tid. Det er interessant å merke seg spennet i ansikts- og kroppsuttrykk utøveren har iløpet av disse drøye 13 sekundene frasen varer. Gitaristen kunne valgt å skjule de kommunikative bevegelsene, men selv om han hadde aktivt gått inn for dette vil bevegelsene i første takt behøve en myk eksikutasjon med fingre nærme gripebrettet, takt to ville kreve en dynamisk økning som uungåelig ville innebære gradvis større fysiske bevegelser, og oppløsningen i tredje takt ville fortsatt krevet en stor bevegelse som måtte innbære eksikutasjon av alle strengene på gitaren. Analyserer vi slutten, dvs. de to siste slagene, av takt tre (se noteutdraget på forrige side) ser vi fra videoen at gitaristen nærmest fjerner hånden som brukes for anslag fra gitaren mellom hver åttendelsnote i nedgangen. Dette gir et «luftig» inntrykk og roer ned atmosfæren etter utbruddet. Mange av de interpretasjons- og fremføringsmessige detaljene vi hittil har diskutert er nedfelt i tradisjoner og regelsett om «korrekt» spillestil. Ifølge Quantz (2001/1752) og Leopold Mozart (1975/1755), som har skrevet to av de få bøkene vi har om spillestil fra klassisimen, vet vi at utviklingen av god smak, balanse og kultur var sentrale elementer. Disse prinsippene om god spillestil har blitt videreført fra mester til svenn, og fra lærer til elev gjennom hundrevis av år. Et spørsmål som da oppstår er hvorfor det er slik? Selv en person uten musikalsk utdanning ville kunnet oppfatte samme frase som ubalansert dersom den startet i forte og endte i pianissimo. Det samme spørsmålet gjelder den harmoniske progresjonen i frasen. Hva får 9

10 oss til «å lengte» mot tonikaen? Én ting er at vi har tilegnet oss mentale skjemaer for hva som, på generelt grunnlag, låter pent og stygt som en del av våre kulturelle oppvekst, men kan denne følelsen av lengsel og fullendelse når du når tonika forklares utifra kroppslige fenomener? I sitt doktorgradsarbeide trekker Aksnes frem filosofen Mark Johnson som skriver om kroppslig erfaring som et utgangspunkt for balanse. Han skriver blant annet at [t]he experience of balance is so pervasive and so absolutely basic for our coherent experience of our world, and for our survival in it, that we are seldom ever aware of its presence. [...] And, as we shall see shortly, balance metaphorically interpreted also holds together several aspects of our understanding of the world. (Johnson 1987:74) Her sier Johnson med andre ord at vår forståelse av verden, metaforisk sett, holdes sammen av våre kroppslige erfaringer. Johnson argumenterer godt for at balanse er et fenomen som ikke kan læres fra regler, men at det er noe som vi opplever og erfarer på kroppen. I likhet med psykologen Albert Bregman tar Johnson utgangspunkt i gestalt-skolen innen psykologien, utviklet i andre halvdel av tallet. Gestalt-prinsippene kan anvendes som teori for den perseptuelle kategoriseringen av kjennetegn bl.a. i hukommelsen. Gestalt-teorien beskriver hvordan hjernen ofte tenderer til å konstruere mentale mønstre ved å finne sammenhenger mellom ulike elemener fra sanseinntrykk. Gestalt-teorien opererer, kort fortalt, med seks ulike prinsipper for organisering: Likhet, nærhet, lukking, symmetri, kontinuitet, og «felles skjebne». Disse brukes som kriterier for gruppering av ulike elementer. Johnson hevder at man gjennom image schemas, eller billedskjemaer, danner seg generelle inntrykk av gjentatte strukturer basert på kroppslige erfaringer. Situasjoner som synes å ha fellestrekk vil etter noe tid bli kombinert til et felles, abstrakt rammeverk, og kan til forveksling ligne mye på dannelsen av skjemaer som rammeverk for hukommelse i musikkognitiv teori, som blant annet Snyder (2000) beskriver. De «basic bodily movements» Johnson hevder danner grunnlaget for vår forståelse av balanse kan ifølge Aksnes bli metaforisk tilpasset ulike fenomener og kognitive områder. 10

11 Konklusjon Grunntanken i denne oppgaven har vært å vise at musikalsk opplevelse uadskillelig er knyttet til fornemmelse av bevegelse, og omvendt. Oppgaven har gitt en innføring i et ytterst begrenset område av musikk og bevegelse-feltet, med hovedfokus på bevegelse i et introspektivt, metaforisk rom. I denne oppgaven har jeg også kombinert lytter- og notasjonssentrerte innfallsvinkler for å studere hypotesen jeg annonserte innledningsvis, om hvorvidt bevegelser hos en utøver har sammenheng med de bevegelses- og emosjonsbilder vi som publikum danner oss på grunnlag av musikkens metaforiske mening. Konklusjonen er at de eksterne bevegelsene jeg implisitt antok alltid var der hos utøvere er tett knyttet til de indre emosjonsbilder og bevegelser utøverne selv danner seg på grunnlag av det musikalske billedet; enten det er gjennom lytting til opptak eller lesing av noter. Med andre ord har jeg oppdaget, gjennom å studere hvor tett knyttet våre kroppslige erfaringer er til våre musikalske opplevelser, at musikalsk mening er arbitrært, og at den kan gjenskapes i uendelighet. Bibliografi Litteratur Aksnes, Hallgjerd (2003). Perspectives of Musical Meaning. A Study Based on Selected Works by Geirr Tveitt. Dr.art.-avhandling. Oslo: Universitet i Oslo. Bregman, Albert S. (1994). Auditory Scene Analysis. Boston: Massachusetts Institute of Technology Press. Cook, Nicholas (1994). A Guide to Musical Analysis. Oxford: Oxford University Press. Godøy, Rolf I. (2010). «Gestural Affordances of Musical Sound» i Godøy & Leman (red.) Musical Gestures: Sound, Movement, and Meaning. New York: Routledge. Jensenius, Alexander R. (2009). Musikk og bevegelse. Oslo: Unipub. 11

12 Johnson, Mark (1987). The Body in the Mind. Chicago: The University of Chicago Press. Juslin, Patrik N. (2001). «Communicating Emotion in Music Performance: A Review and Theoretical Framework» i Juslin, Patrik N. og Sloboda John A. (red.) Music and Emotion. Oxford: Oxford University Press. Leman & Godøy (2010). «Why Study Musical Gestures?» i Godøy & Leman (red.) Musical Gestures: Sound, Movement, and Meaning. New York: Routledge. Mozart, Leopold (1975/1755). A Treatise on the Fundamental Principles of Violin Playing [Versuch einer gründlichen Violinschule]. Oversatt av Editha Knocker. London: Oxford University Press. Snyder, Bob (2000). Music and Memory. Boston: Massachusetts Institute of Technology Press. Quantz, Johann J. (2001/1752). On Playing the Flute [Versuch einer Anweisung die Flöte traversiere zu spielen]. London: Faber and Faber. Zeiner-Henriksen, Hans T. (2009). The PoumTchak Pattern: Correspondences Between Rhythm, Sound, and Movement in Electronic Dance Music!. PhDavhandling. Oslo: Universitetet i Oslo. Vedlegg Vedleggene er lastet opp sammen med innleveringen av oppgaveteksen. bach.mov Opptaket som ligger til grunn for analysedelen av oppgaven. Opptaket er gjort av kandidaten med tillatelse fra utøveren 12. mai bach_bwv_997.pdf Sarabande, utdrag fra J.S. Bachs Suite i C-moll (BWV 997) fra samlingen Bach-Gesellschaft Ausgabe Sarabanden i opptaket bach.mov er omarbeidet (A-moll) og spilt på gitar. bach.txt Rådataene fra analysen utført med programmet VideoAnalysis utviklet av Alexander Refsum Jensenius og Kristian Nymoen ved fourms-laboratoriet 12

13 (Music, Mind, Motion, Machines) ved Universitetet i Oslo, og distribuert under GNU GPLv2-lisensen. bach-h.jpg Horisontal bevegelseskurve basert på opptaket bach.mov på 5 05, generert med VideoAnalysis. bach-v.jpg Vertikal bevegelseskurve. 13

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Introduksjon. 16 januar 2014. Music, Mind, Motion, Machines

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Introduksjon. 16 januar 2014. Music, Mind, Motion, Machines Musikk og bevegelse Introduksjon 16 januar 2014 Musikk Musikk Musikk og bevegelse Musikk og bevegelse Bevegelse ) Lyd ) Bevegelse Musikkognisjon Musikkognisjon Musikkognisjon Tradisjonelt syn på kognisjon

Detaljer

Utkast til prospekt for masteravhandling

Utkast til prospekt for masteravhandling Utkast til prospekt for masteravhandling Andreas Tolf Tolfsen Tittel Analyse av musikalsk bevegelse Undertittel En studie av meningsdannelse og musikalsk analyse i lys av kognitiv metaforteori Søkeord

Detaljer

Prospekt for masteravhandling

Prospekt for masteravhandling Prospekt for masteravhandling Andreas Tolf Tolfsen Tittel Analyse av musikalsk bevegelse Undertittel En studie av meningsdannelse og musikalsk analyse i lys av kognitiv metaforteori Søkeord music, meaning,

Detaljer

MUS interaktiv musikk

MUS interaktiv musikk MUS2830 - interaktiv musikk 22 august 2013 Hva er interaktiv musikk? Bakgrunn Modalitet: kommunikasjonskanal sanser: hørsel, syn, smak, taktilitet, lukt også andre kommunikasjonskanaler: balanse, propriosepsjon,

Detaljer

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere. 29 januar 2015. Music, Mind, Motion, Machines

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere. 29 januar 2015. Music, Mind, Motion, Machines Musikk og bevegelse Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere 29 januar 2015 Hvordan studere musikk? idé / filosofi noter / komposisjoner musikkinstrumenter lyd teknologi musikkpsykologi Hvordan studere

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018

ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018 Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: Faglærer: ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018 Emne/ tema Tidsbruk Dette sier lokal

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere

Detaljer

Lokal læreplan musikk 7.trinn

Lokal læreplan musikk 7.trinn Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

MUS2830 - Interaktiv Musikk

MUS2830 - Interaktiv Musikk MUS2830 - Interaktiv Musikk Oppsummering 13 november 2014 Hvorfor studere interaktiv musikk? Oppdage nye musikalske uttrykk (F.eks. har flere laptop- og mobilorkestre oppstått de siste årene) Gjøre musisering

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Læreplan i musikk - kompetansemål

Læreplan i musikk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk

Årsplan i 7. klasse musikk Årsplan i 7. klasse musikk 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff. Grunnleggende

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

MUS interaktiv musikk. 21 august 2014

MUS interaktiv musikk. 21 august 2014 MUS2830 - interaktiv musikk 21 august 2014 Om emnet Utforskende tilnærming til musikk og interaksjon med lyd Instrumentdesign, utøving og komponering. Mange ulike verktøy, med hovedfokus på elektronikk

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Gritten & King: Music and Gesture. MUS Musikk og bevegelse v2009 Alexander Refsum Jensenius

Gritten & King: Music and Gesture. MUS Musikk og bevegelse v2009 Alexander Refsum Jensenius Gritten & King: Music and Gesture MUS2006 - Musikk og bevegelse v2009 Alexander Refsum Jensenius Introduction, Anthony Gritten and Elaine King 1. A Theory of Musical Gesture and its Application to Beethoven

Detaljer

Musisere Komponere Lytte

Musisere Komponere Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess. Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse

Årsplan i Musikk 6. klasse Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Læreplan i musikk - kompetansemål

Læreplan i musikk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse

Årsplan i Musikk 6. klasse Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. Komposisjon av joik Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. ARTIKKEL SIST ENDRET: 19.05.2016 Om man ønsker å sette seg dypere inn i joikens bruksområder kan man for eksempel

Detaljer

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk

Årsplan i 7. klasse musikk Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 204 Ledelse og helse (10 studiepoeng) Dato: fredag 28.05.2010 Gjør rede for ledelsesperspektiver som historisk har vært

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Fag: MUSIKK Faglærere: Margrethe Skrand Trinn: 9.trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 0 1 1 * bli kjent med hverandre trygge på hverandre * oppøve fantasi, lytting,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsplan i musikk 5. klasse

Årsplan i musikk 5. klasse Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet. Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21.

Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet. Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21. Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21.okt 2011 Solnedgang Kinck skrev: Når det er aften i Europa, kaster selv dvergene

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

Multifunksjonshemming

Multifunksjonshemming Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 17. Januar 2017 Mette Løvås, seniorrådgiver, gestaltterapeut, enhetsterapeut, videreutdanning Mindfulness. Hvordan lytte til barn, ungdom

Detaljer

Filmordliste. Antagonist. Bakgrunn. Bildeutsnitt. Dialog. Diegetisk lyd. Effektlyd. Filmmusikk

Filmordliste. Antagonist. Bakgrunn. Bildeutsnitt. Dialog. Diegetisk lyd. Effektlyd. Filmmusikk Filmordliste Fagstoff JON HOEM, MARION FEDERL Listen [1] Antagonist I en fortelling er det ofte motsetninger mellom "den gode" helten og "den onde" mostanderen. Motstanderen kalles antagonist, mens helten

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN MUSIKK 10. TRINN 2015/2016 Periode Tema Kompetansemål Arbeidsmål Aktiviteter/innhold Vurdering 35-37 Folkemusikk med fokus på Afrika og Amerika. Øve inn og framføre et musikk Komponere: materiale

Detaljer

Vurderingskjennetegn i musikkfaget

Vurderingskjennetegn i musikkfaget Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff

Detaljer

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, 2017. ANALYZING QUALITATIVE DATA I en solid kvalitativ analyse er man avhengig av presist definerte konsepter som kan brukes som kategorier for å utforske og sortere dataene

Detaljer

Årsplan i musikk 5. klasse

Årsplan i musikk 5. klasse Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærer: Marte Ingebretsen

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærer: Marte Ingebretsen ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærer: Marte Ingebretsen Høst Mål TEMA ARBEIDSFORM Vurdering August september MUSISERE Synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER 3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi

Detaljer

MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER

MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 1 HVA ER H. På det kognitive plan kan h. ses som en lek med tanken som krever fleksibilitet smidighet, nytelsen av eksistensielle

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga

Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014 MUS4830 - Musikk, teknologi og produksjon 22 august 2014 Om emnet (Fra emnebeskrivelsen) Målet for emnet er å videreutvikle ferdigheter, innsikt og refleksjon om teknologi tilknyttet musikkfeltet og muliggjøre

Detaljer

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: lars.rune@rebbestad.no - Nettside:

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

JERNALDERGÅRDEN OKTOBER INFORMASJON MÅNEDEN SOM GIKK H Ø S T E N

JERNALDERGÅRDEN OKTOBER INFORMASJON MÅNEDEN SOM GIKK H Ø S T E N H Ø S T E N 2 0 1 6 JERNALDERGÅRDEN OKTOBER MÅNEDEN SOM GIKK Da vil vi få takke for måneden som har gått og flott oppmøte på foreldremøte. Referat ligger tilgjengelig på vår nettside, men kom gjerne å

Detaljer

Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master. Masteroppgave. Et studium i komposisjon. Masteroppgave i musikkvitenskap. Trondheim, våren 2012

Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master. Masteroppgave. Et studium i komposisjon. Masteroppgave i musikkvitenskap. Trondheim, våren 2012 Andreas Evjen Håkestad Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master Masteroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Fra mester til master

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå

Detaljer