Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Introduksjon. 16 januar Music, Mind, Motion, Machines
|
|
- Inge Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Musikk og bevegelse Introduksjon 16 januar 2014
2 Musikk
3 Musikk
4 Musikk og bevegelse
5 Musikk og bevegelse Bevegelse ) Lyd ) Bevegelse
6 Musikkognisjon
7 Musikkognisjon
8 Musikkognisjon
9 Tradisjonelt syn på kognisjon Sansene fungerer som inputs til hjernen. Hjernen gjør beregninger på input og bestemmer output. Kognisjon foregår utelukkende i hjernen. = Musikk fra et tradisjonelt kognisjonsvitenskaplig ståsted: «Vår musikkopplevelse/forståelse formes i hovedsak av erfaringer fra hørselssansen og kroppens premisser (Zeiner-Henriksen) setter ingen begrensninger for vår forståelse.»
10 Embodied Cognition: en økologisk tilnærming til persepsjon Hjernen og dens erfaringer er uadskillelig knyttet til den kroppen den befinner seg i. For å forstå kognitive prosesser må hele kroppen studeres. = Musikk fra et kroppslig kognisjonsvitenskaplig ståsted: «Vår musikkopplevelse/forståelse formes av erfaringer som kommer fra å ha en kropp som kan sanse og (Zeiner-Henriksen) bevege seg ut i fra sine premisser.»
11 Multimodalitet
12 Multimodalitet I Vi opplever og forstår verden gjennom ulike modaliteter (kommunikasjonskanaler). I Sansene: Syn, hørsel, taktilitet, smak, lukt I Også: Balanse, motorisk kontroll, propriosepsjon I Menneskelig kognisjon er grunnleggende multimodal: Flere modaliteter er innvolvert når vi oppfatter et fenomen.
13 Eksempel 1: McGurk Effekten (McGurk & McDonald, 1976)
14 Eksempel 2: Takete og Maluma (Wolfgang Köhler, 1929)
15 Hvorfor studere musikk og bevegelse?
16 For å forstå hvordan musikk kommuniseres gjennom flere modaliteter
17 For å forstå musikalsk ekspressivitet
18 For å forstå hva som gjør at en bevegelse passer til musikken
19 For å kunne lage nye musikkinstrumenter
20 Noen flere grunner til å studere musikk og bevegelse I For å forstå musikk og dans som sosialt fenomen I For å bli bevisst på egen og andres spilleteknikk I For å kunne beskrive musikk fra et annet perspektiv enn noter I +++
21 Bevegelsestyper og funksjoner
22 Bevegelser Musikkrelaterte bevegelser 6= musikalske bevegelser
23 Bevegelser Utøvere Sansere Musikere Dansere Lyttere Dansere
24 Utøvere: Lydproduserende og Lydmodifiserende bevegelser
25 Utøvere: Støttebevegelser / Eng: «ancillary»
26 Utøvere: Kommunikative bevegelser
27 ydproduserende kommunikative utøver-utøver støtte: frasering eksitasjon hjelp tiltrekning Lydakkompagnerende rytmiske, miming, emotive,... utøver-publikum
28 Sansere: Synkronisering
29 Sansere: Luftspilling, imitasjon, synkronisering
30 Metoder
31 Hvordan studere sanseres bevegelser? fridans luftspilling lydtegning
32 3D «lydtegning» (precount) (sound) (precount) (sound) 1. Pre-listening (no capture) 2. Motion Capture
33 Eksempel 1: Impulsiv lyd mimebevegelser
34 Eksempel 2: «Stødig» lyd lydskisseringsbevegelser
35 Visualisering: Lyd kan visualiseres ved hjelp av bølgeform og spektrogram Bevegelse kan visualiseres ved et bevegelsesbilde eller motiongram
36 Bevegelsesegenskaper / «Features» Sound features Movement features Handling ) Lyd Lyd- og handlingsklasser: impulsiv, utholdt og iterativ
37 Temaer Teori I Kropp og motorteori I Bevegelsesklassifisering I Musikkognisjon I Ekspressivitet og emosjon I Handling, lyd I Bevegelse, musikk Metode I Kvalitativ observasjon I Kvantitativ videoanalyse I Bevegelser i lyd I Bevegelsessporing I Analyse gjennom syntese
38 Pensum Bøker I Godøy, Rolf Inge og Leman, Marc: Musical Gestures: Sound, Movement, and Meaning, Routledge. I Jensenius, Alexander Refsum: Musikk og bevegelse, Unipub. Kapitler/artikler (tilgjengelig på nett) I Aksnes, Hallgjerd (2003): Perspectives of Musical Meaning. A Study Based on Selected Works by Geirr Tveitt. Kap. 8. I Nymoen, Kristian, Skogstad, Ståle A., Jensenius, Alexander Refsum (2011): SoundSaber A Motion Capture Instrument i Proceedings of NIME2011. I Nymoen, Kristian (2013): Methods and Technologies for Analysing Links Between Musical Sound and Body Motion. Kapittel 3 4. I Zeiner-Henriksen, Hans T. (2009): The PoumTchak Pattern: Correspondences Between Rhythm, Sound, and Movement in Electronic Dance Music. Kap 4 og bibl. Ekstra litteratur I Engelsrud, Gunn: Hva er kropp, Oslo: Universitetsforlaget. I Gambetta, C. L. (2005). Conducting Outside the Box: Creating a Fresh Approach to Conducting Gesture Through the Principles of Laban Movement Analysis. PhD thesis, The University of North Carolina at Greensboro, Greensboro, NC. I Godøy, Rolf Inge (2009): Geometry and Effort in Gestural Renderings of Musical Sound. IM.SalesDiasetal.(Eds.):GW2007,LNAI5085,pp ,2009. I Gritten, Anthony og King, Elaine (red.): Music and Gesture, Aldershot: Ashgate. I Leman, Marc: Embodied music cognition and mediation technology, Cambridge, Mass.: MIT Press. I Zeiner-Henriksen, Hans T. (2009): The PoumTchak Pattern: Correspondences Between Rhythm, Sound, and Movement in Electronic Dance Music!. I Mazzola, G. (2011). Musical Performance - A Comprehensive Approach: Theory, Analytical Tools, and Case Studies
39 Annet materiale I YouTube kanal: I Podcast fra 2010:
40 Forelesere I Kristian Nymoen (IFI/IMV) emneansvarlig I Hans T. Zeiner Henriksen (IMV) I Sofia Dahl (IMV + Aalborg Univ.)
41 Forelesningsplan KN: Introduksjon HTZH: Embodied cognition SD: Bevegelser hos utøvere HTZH: Musikk, vertikalitet og bevegelse SD: Bevegelsesdata og kvalitativ analyse HTZH: Musikk, rytme og bevegelse KN: Motion capture: Teoretisk og praktisk KN: Eksperimentdesign: Teoretisk og praktisk KN: Kvanititativ bevegelsesanalyse KN: Bevegelseskontrollere og digitale musikkinstrumenter: Fra bevegelse til lyd Presentasjon av utkast til semesteroppgaver KN: Oppsummering
42 Vurdering I 3 obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret, oppgavetekster blir klare underveis. Første oppgave har frist 7. februar. I Semesteroppgave leveres 19 mai. I Teoretisk oppgave med utgangspunkt i litteraturlisten I Praktisk analyseoppgave med utgangspunkt i noen av teknikkene vi gjennomgår i kurset I Kombinasjon av teoretisk og praktisk Se forslag til temaer på kurssiden
Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere. 29 januar 2015. Music, Mind, Motion, Machines
Musikk og bevegelse Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere 29 januar 2015 Hvordan studere musikk? idé / filosofi noter / komposisjoner musikkinstrumenter lyd teknologi musikkpsykologi Hvordan studere
DetaljerOppsummering. fourms. University of Oslo. MUS2006 Musikk og bevegelse. 23 april Music, Mind, Motion, Machines
Oppsummering MUS2006 Musikk og bevegelse 23 april 2015 Musikk og bevegelse Bevegelse Lyd Bevegelse Musikkognisjon Musikkognisjon Musikkognisjon Musikkognisjon Kognisjon Mental representatsjon er ikke det
DetaljerMUS interaktiv musikk
MUS2830 - interaktiv musikk 22 august 2013 Hva er interaktiv musikk? Bakgrunn Modalitet: kommunikasjonskanal sanser: hørsel, syn, smak, taktilitet, lukt også andre kommunikasjonskanaler: balanse, propriosepsjon,
DetaljerMUS interaktiv musikk. 21 august 2014
MUS2830 - interaktiv musikk 21 august 2014 Om emnet Utforskende tilnærming til musikk og interaksjon med lyd Instrumentdesign, utøving og komponering. Mange ulike verktøy, med hovedfokus på elektronikk
DetaljerGritten & King: Music and Gesture. MUS Musikk og bevegelse v2009 Alexander Refsum Jensenius
Gritten & King: Music and Gesture MUS2006 - Musikk og bevegelse v2009 Alexander Refsum Jensenius Introduction, Anthony Gritten and Elaine King 1. A Theory of Musical Gesture and its Application to Beethoven
DetaljerUtkast til prospekt for masteravhandling
Utkast til prospekt for masteravhandling Andreas Tolf Tolfsen Tittel Analyse av musikalsk bevegelse Undertittel En studie av meningsdannelse og musikalsk analyse i lys av kognitiv metaforteori Søkeord
DetaljerMUS2830 - Interaktiv Musikk
MUS2830 - Interaktiv Musikk Oppsummering 13 november 2014 Hvorfor studere interaktiv musikk? Oppdage nye musikalske uttrykk (F.eks. har flere laptop- og mobilorkestre oppstått de siste årene) Gjøre musisering
DetaljerProspekt for masteravhandling
Prospekt for masteravhandling Andreas Tolf Tolfsen Tittel Analyse av musikalsk bevegelse Undertittel En studie av meningsdannelse og musikalsk analyse i lys av kognitiv metaforteori Søkeord music, meaning,
Detaljerav Alexander Refsum Jensenius, Førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap,
MUSIKK SOM BEVEGER foredrag på møte 17. juni 2016 av Alexander Refsum Jensenius, Førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. 1 Preludium Musikk er bevegelse. Slik åpnet jeg
DetaljerMUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014
MUS4830 - Musikk, teknologi og produksjon 22 august 2014 Om emnet (Fra emnebeskrivelsen) Målet for emnet er å videreutvikle ferdigheter, innsikt og refleksjon om teknologi tilknyttet musikkfeltet og muliggjøre
DetaljerMUS Lydanalyse
MUS4831 - Lydanalyse 22 august 2013 Hovedmålsetning Å kunne knytte flest mulig forbindelser mellom musikkopplevelsen og lyden, med andre ord: å bli en enda bedre lytter Hovedområder 1 Lyd, signal, representasjoner,
DetaljerForholdet mellom bevegelse og musikk i det fysiske- og metaforiske rom
Forholdet mellom bevegelse og musikk i det fysiske- og metaforiske rom Semesteroppgave i Musikk og bevegelse (MUS2006) ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo Kandidatnummer 188 Hypotese
DetaljerSOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007
SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:
DetaljerMUS Interaktiv Musikk
MUS2830 - Interaktiv Musikk Oppsummering 14 november 2013 Hva er interaktiv musikk? Vi kan snakke om ulike typer av bevegelse og lyd. Både bevegleser og lyder kan være: impulsiv kort overføring av energi
DetaljerFORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS
FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS 31.03.17 1 2 3 Fellestrekk: * generelle lærevansker * store individuelle variasjoner * større behov for hjelp i daglige situasjoner sammenlignet med normalbefolkningen
DetaljerLydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt
Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt Hovedmålsetting = å kunne knytte flest mulig forbindelser mellom musikkopplevelsen og lyden, m.a.o. å bli en enda bedre lytter Hovedområder: 1. Lyd, signal, representasjoner,
DetaljerNotat om felles mastergrad mellom NTNU og UiO: MUSIC, COGNITION & TECHNOLOGY Alexander Refsum Jensenius & Nora Hougen, IMV, UiO
Notat om felles mastergrad mellom NTNU og UiO: MUSIC, COGNITION & TECHNOLOGY Alexander Refsum Jensenius & Nora Hougen, IMV, UiO Vi ønsker å utdanne humanistiske teknologer: kreative problemløsere med refleksjonsevne
DetaljerForstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011
Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå
DetaljerMUS2006: Musikk og bevegelse. Embodied cognition. Hans T. Zeiner-Henriksen
MUS2006: Musikk og bevegelse Embodied cognition Hans T. Zeiner-Henriksen e-mail: h.t.zeiner-henriksen@imv.uio.no Gotye: «Hearts a Mess» (2007) Just in the middle of the first Allegro there was a passage
DetaljerArbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram
Arbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/personalrommet/9421/11083/art icle-127894 v/ Rådgiver Cecilie Sæverud og Tospråklig assistent
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerBevegelseskontrollere og digitale musikkinstrumenter:
Bevegelseskontrollere og digitale musikkinstrumenter: Fra bevegelse til lyd MUS2006 Musikk og bevegelse 9april2015 Musikkinstrument Hva er et musikkinstrument? En tuba? En platespiller? Et kjøleskap?
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerMUS4218 Metodologisk emne: Kognitiv musikkvitenskap
MUS4218 Metodologisk emne: Kognitiv musikkvitenskap Kognitiv musikkvitenskap Kognisjon Akustikk Psykoakustikk Musikkopplevelsen Musikkpsykologi Emosjoner Musikkteknologi Systematisk musikkvitenskap vs.
DetaljerUNIK 4690 Maskinsyn Introduksjon
UNIK 4690 Maskinsyn Introduksjon 19.01.2017 Trym Vegard Haavardsholm (trymh@ifi.uio.no) Idar Dyrdal (idar@unik.no) Thomas Opsahl (Thomas-Olsvik.Opsahl@ffi.no) Ragnar Smestad (Ragnar.Smestad@ffi.no) Maskinsyn
DetaljerMusisere. Komponere. Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerBevegelseskontrollere og digitale musikkinstrumenter:
Bevegelseskontrollere og digitale musikkinstrumenter: Fra bevegelse til lyd MUS2006 Musikk og bevegelse 3 april 2014 Musikkinstrument Hva er et musikkinstrument? Er en tuba et musikkinstrument? Er en platespiller
DetaljerSimulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april
DetaljerAAR 6024 VITENSKAPLIGE METODER
AAR 6024 VITENSKAPLIGE METODER 2014 Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning AAR 6024 Vitenskaplige Metoder, EVU kull 2012 Vår 2014 Læringsmål Emnet skal gi studenten den metodekunnskap som er nødvendig
DetaljerForestillingsanalyse
1 Fischer-Lichte, Erika: "Theatricality" 1 Kilde: Theatre Research International Oxford University Press, Vol. 20, no. 2, 1995 ISSN: 03078833 2 Bennet, Susan: "Culture and the Idea of the Theatrical Event"
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediedesign og medieuttrykk. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED1002 - Mediedesign og medieuttrykk Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerMIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014
MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har
DetaljerGJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:
GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger
DetaljerDigital fremføring. Ekspressivitet og kontrollintimitet
Digital fremføring Ekspressivitet og kontrollintimitet Making music is a process Making music is a process. How well you relate to your tools has an enormous impact on the success of achieving your goals.
DetaljerIrrasjonelle Mønstre Utvikling Virkelighet Smaksspråket Anomi Drømmer Konsepter Etymologi Hans Asperger Spill Empati
Irrasjonelle Mønstre Utvikling Virkelighet Smaksspråket Anomi Drømmer Tankeoverføring Konsepter Etymologi Hans Asperger Spill Empati Mentalisering Impulser Filter Phenomena Forståelse Rusmidler Sosialisering
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerDigital sampling og analog estetikk
Digital sampling og analog estetikk UiO, Institutt for Musikkvitenskap MUS4830 Musikk, Teknologi og Produksjon Kristian Nymoen, 2014 Tellef Kvifte (2007): "Digital sampling and analogue aesthetics" i A.
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerLESNING AV LITTERATUR HINSIDES MISTENKSOMHETENS HERMENEUTIKK
LESNING AV LITTERATUR HINSIDES MISTENKSOMHETENS HERMENEUTIKK Tid og sted: Torsdager kl. 9:15-12:00. Uke 44 og 46 også mandag kl.10:15-13:00 Emneansvarlig: universitetsstipendiat Line Norman Hjorth Kursbeskrivelse:
DetaljerÅrsrapport for Institutt for musikkvitenskap 2005
Årsrapport for Institutt for musikkvitenskap 2005 Vedtatt i instituttstyret 13. mars 2006 1. Innledning 1.0 Årsplanen for 2005 Institutt for musikkvitenskap (IMV) ble dannet 1.1.2005 av avdelingene musikkvitenskap
DetaljerMetodefordypning Vår 2009
Metodefordypning Vår 2009 Metodefordypning gis i ukene 1-9 og er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Hensikten med metodekurset er å gi en oversikt over ulike forskningsmetoder og å gå
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Idag Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon
DetaljerSlide 1. Slide 2. Slide 3. Tidlig identifisering av spedbarn med risiko for CP. Cerebral parese. Diagnosen
Slide 1 Tidlig identifisering av spedbarn med risiko for CP Lars Adde spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, ph.d (1) Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Norges Teknisk Vitenskapelige
DetaljerPensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Gripsrud, Jostein. 2011.
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerMusic Impro Application
Music Impro Application Joakim Bording Geirr Sethre Jan Ole Skotterud Kjartan Vestvik Tommy Madsen En del av: Hensikt og mål Without music life would be a mistake - Nietzsche 1888! For mange er det å lære
DetaljerForelesningsplan for emnet Tenkning og metoder i sykepleievitenskap SYKVIT4021, 10 studiepoeng
Forelesningsplan for emnet Tenkning og metoder i sykepleievitenskap SYKVIT4021, 10 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42, 45
DetaljerUNIK 4690 Maskinsyn Introduksjon
UNIK 4690 Maskinsyn Introduksjon 21.01.2016 Trym Vegard Haavardsholm (trymh@ifi.uio.no) Idar Dyrdal (idar@unik.no) Thomas Opsahl (Thomas-Olsvik.Opsahl@ffi.no) Ragnar Smestad (Ragnar.Smestad@ffi.no) Maskinsyn
DetaljerFra musikk til språk. Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen. Fra Musikk til Språk. Første Fellessamling 17. oktober 2012
Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen Fra Musikk til Språk Første Fellessamling 17. oktober 2012 Musikk og Språk Hva er det med disse to uttrykkene som gjør dem passende å føre sammen i et prosjekt? Child development
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerMetodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018
Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente
DetaljerÅrsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse
Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke
DetaljerFag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter
Fag: MUSIKK Faglærere: Margrethe Skrand Trinn: 9.trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 0 1 1 * bli kjent med hverandre trygge på hverandre * oppøve fantasi, lytting,
DetaljerSemesteroppgave for interaktiv musikk
ESPEN AURE MUS 2830 HØST 2013 Semesteroppgave for interaktiv musikk «STEP SEQUENCING» Hensikten med denne oppgaven er å belyse de mulighetene som finnes innenfor et interaktivt system med fokus på step
DetaljerForelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng
Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:
DetaljerSIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER
Båsmobakken barnehage SIRKUS BANANAS KORT OM PROSJEKTET Med utgangspunkt i barnas interesser etter å ha sett en frisirkusforestilling, har dette vært tema for alle gruppene over et år. Ut fra inspirasjon
DetaljerFORORD... i. 3. RYTMEANALYSE...21 Rytme...21 Beat og puls...22 Meter...24 Groove...26 Mikrotiming i samba...26
FORORD Jeg vil gjerne rette en stor takk til min hovedveileder Rolf Inge Godøy for verdifulle, konstruktive og lærerike tilbakemeldinger, og for å ha tro på prosjektet mitt. Videre vil jeg takke min biveileder
DetaljerMusikkglede. v/pedagog Maria Elind
Musikkglede v/pedagog Maria Elind Sangeksempel Vi sier goddag, og hei på deg x2 Vi sier goddag og går ned og går ned og går ned, vi sier goddag og hei på deg Opp i taket, ta på skuldre, så på knærne og
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
DetaljerSYKVIT4223 - Metodefordypning Vår 2010
SYKVIT4223 - Metodefordypning Vår 2010 Metodefordypning gis i ukene 1-9 og er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Hensikten med metodekurset er å gi en oversikt over ulike forskningsmetoder
DetaljerMasteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk
Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerPensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum
DetaljerAkademisk skriving. MUS Metodologisk emne: Kognitiv musikkvitenskap. 30 March 2017
Akademisk skriving MUS4218 - Metodologisk emne: Kognitiv musikkvitenskap 30 March 2017 Les akademiske tekster! Generelt om referanser/kildebruk Referansestil: Les akademiske tekster og legg merke til hvor
DetaljerTMA 4195 Matematisk modellering Høsten 2009
TMA 4195 Matematisk modellering Høsten 2009 http://www.math.ntnu.no/~hek/tma4195matmod_info2009.htm (Kan også nås fra http://www.math.ntnu.no/emner/) Faglærer: Harald E. Krogstad, rom 1146, Sentralbygg
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerHva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen
Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics ERGONOMI Fra gresk: Ergon betyr arbeid Nomos betyr loven om Terminologi Mange termer brukes i litteraturen: Ergonomics/
DetaljerForelesningsplan for emnet Sykepleievitenskapens teori- og verdigrunnlag, SYKVIT 4012 (10P), høst 2005
splan for emnet Sykepleievitenskapens teori- og, SYKVIT 4012 (10P), høst 2005 Emneansvarlig: og May Solveig Sted: rom 223 i FHH Tid: Ukene 39-44 Undervisningsdager: Tirsdager, onsdager og torsdager, kl.
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerHAINTRO106 C introduction to Norway Individuell skriftlig eksamen 29.4.
EKSAMENSRUTA VÅR 2016 ORDINÆR Emne Emnenavn Vurdering Uttak dato Eksamen dato HAINTRO106 C Introduction to Norway Mappe 15.4. LPED001H Høgskolepedagogikk Muntlig 21.- 28.4 4TG2DE1 Tegnspråk 2 Individuell
DetaljerOppgavetype: Individuell Gruppe
Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø
DetaljerAndrespråksutvikling i barnehagen. 22.01.15 Sonja Kibsgaard
Andrespråksutvikling i barnehagen 22.01.15 Sonja Kibsgaard Hei alle Hei alle, hei alle Belmama Flerspråklighet som ressurs Flerspråklighet gir kognitiv gevinst når det får nok input på begge språk Viktig
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerAntall søkere. Bruno Laeng* Ellen Rees Simen Christensen Grøgaard Anne Danielsen (bisitter) SV: 16.2 HF: 24.2 PSI: 24.1 IMV:
Stilling Førsteamanuensis Music Cognition Førsteamanuensis Music Technology Stipendiat TIME-prosjektet Postdoktor TIME-prosjektet Stipendiat Popular Music Studies Stipendiat Music Cogniton Søknadsfrist
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
Detaljer«Changingplaces and spaces in the kindergarden»
Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart
DetaljerHovedområde Tidsbruk Kompetansemål Beskrivelse Pensum Vurdering Ansvarlig Musisere 7 uker - Teoriprøve Bjørnar beskrive musikalske stiltrekk fra
Fag: Musikk Trinn: 9.trinn Lærere: Bjørnar Olsen, Jørgen Torp og Marthe Elise Ekroll Solberg Hovedområde Tidsbruk Kompetansemål Beskrivelse Pensum Vurdering Ansvarlig Musisere 7 uker - - gjenkjenne og
DetaljerFag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter
Fag: MUSIKK Faglærere: AST, KG.TRR Trinn: 10 Skoleår: 2018/2019 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. bruke digitalt opptaksutstyr og program til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner
DetaljerNYE SLUTTBRUKERTEKNOLOGIER, NYE TJENESTER, NYE BRUKERGRUPPER: Universell utforming som kilde til innovasjon
NYE SLUTTBRUKERTEKNOLOGIER, NYE TJENESTER, NYE BRUKERGRUPPER: Universell utforming som kilde til innovasjon Riitta Hellman Seniorrådgiver, PhD (Karde AS) Universell utforming og statsforvaltningen Partnerforum,
DetaljerDE SOM SPILLER PÅ ANDRE
VITEN HØYDEPUNKTENE I korarbeidet er de spesielle øyeblikkene på konsert når musikken griper både publikum og dem som står på podiet. AV CAMILLA KVERNDALEN DE SOM SPILLER PÅ ANDRE Læreren holder meg i
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerUndervisningsplan: 3IK101 Interkulturell kommunikasjon: Grunnleggende teori Høsten 2014 (15 stp)
Undervisningsplan: 3IK101 Interkulturell : Grunnleggende teori Høsten 2014 (15 stp) NB! Med forbehold om endringer. Emneansvar: Solveig Omland solveig.omland@nla.no Forelesere: AJ Asle Jøssang ØØ Øyvind
DetaljerMultifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som
DetaljerLast ned Dans i samtiden. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Dans i samtiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Dans i samtiden Last ned ISBN: 9788230400210 Antall sider: 186 Format: PDF Filstørrelse: 10.70 Mb Den fysiske utfoldelsen ser ut til å begrense seg mer og mer i vårt samfunn. Kroppene våre og
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerLitt om matlab. fourms. University of Oslo. MUS Musikk og bevegelse. 20 mars Music, Mind, Motion, Machines
Litt om matlab MUS2006 - Musikk og bevegelse 20 mars 2014 Installasjon Matlab er tilgjengelig for alle studenter og ansatte på UiO: http://www.uio.no/tjenester/it/maskin/programvare/p-base/matlab.html
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerÅrsplan i Musikk 2007/2008
Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging
DetaljerMusikkteknologi ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo: Undervisning og forskning
Musikkteknologi ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo: Undervisning og forskning Musikkteknologi: Fra kuriositet og/eller noe flyktig nevnt i all hast i siste uke av musikkhistorieundervisningen
DetaljerHalvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga
Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
Detaljer