1. Styret vedtar økonomisk langtidsplan for slik det framgår av saksframlegget.

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar økonomisk langtidsplan for slik det framgår av saksframlegget. 2. Styret konstaterer at den samlede økonomiske utfordringen i langtidsperioden er på omlag 360 mill kr. Det planlegges budsjettert med et positivt resultat på 40 mill kr for 2015 med gradvis opptrapping til 150 mill kr i Det vil være nødvendig med omfattende tiltak for å tilpasse seg rammeforutsetningene og resultatmålene. Det er en målsetting at man klarer å opprettholde og utvikle faglig kvalitet. Styret legger til grunn at ansattes involvering og arbeidsmiljø ivaretas. 4. Det årlige behovet for investeringsmidler i foretaket er vurdert å være mellom mill kr. Den økonomiske langtidsplanen legger opp til en investeringsramme på 140 mill kr pr år under forutsetning av økonomisk balanse. I tillegg kommer det enkelte års positive resultat. Det er derfor svært viktig at det blir gjennomført omstillinger og strukturendringer som kan sikre en bærekraftig økonomisk utvikling i foretaket på lang sikt. 5. Styret støtter skissen til prosess for videreføring av omstillingsarbeidet i perioden fram mot 2025 slik det er beskrevet i saksframlegget. Styret forutsetter at omstillingstiltakene er i tråd med Helse Sør-Øst sin styresak Styret forventer at administrerende direktør legger fram helhetlige løsninger for det somatiske pasienttilbudet i Sykehuset Innlandet basert på nasjonale kvalitetskrav og resultatindikatorer. Styrets premiss er at Sykehuset Innlandet skal drive utvikling på bakgrunn av faglige perspektiver innenfor de budsjettrammer som eksisterer og samtidig skape et grunnlag for ny utvikling og vekst. Styret ber administrerende direktør legge fram forslag til helhetlig løsning for omstilling somatikk i styremøtet i oktober Brumunddal, 21. mai 2014 Morten Lang-Ree administrerende direktør 1

2 Økonomisk langtidsplan for Sykehuset Innlandet

3 Innhold 1. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING RAMMER OG STYRINGSSIGNALER FRA HELSE SØR-ØST OM ØKONOMISK LANGTIDSPLAN MÅL AKTIVITETSFORUTSETNINGER ØKONOMISKE RAMMER Om inntektsmodellen Behovskomponenten Kostnadskomponenten Mobilitetskomponenten Abonnementet for lands- og regionsfunksjoner Flerområdefunksjoner Avregning av poliklinisk laboratorietjenester og radiologi Nye opptaksområder Effekter av inntektstmodellen for Sykehuset Innlandet SAMHANDLINGSREFORMEN Medfinansiering Utskrivningsklare pasienter Øyeblikkelig hjelptilbud i kommunene (ø-hjelp) IKT IKT og Digital fornying Digital fornying / IKT og Økonomisk Langtidsplan Utvikling av tjenestepris for SI som følge av Digital fornying Tjenestepris relatert til endringer i den regionale prosjektporteføljen INVESTERINGER UTFORDRINGER KNYTTET TIL INVESTERINGSOMRÅDET Investeringsbehovet innen medisinsk teknisk utstyr (MTU) og behandlingshjelpemidler Investeringsbehov innen funksjonstilpasning og vedlikehold av bygningsmassen FAKTISK INVESTERING Bygg MTU TILGJENGELIGE INVESTERINGSMIDLER FOR HELSEFAGLIGE PRIORITERINGER NASJONALE PRIORITERINGER PRIORITERINGER I SYKEHUSET INNLANDET Tverrfaglig smertepoliklinikk Kreftbehandling Kreftlegemidler Kostnader ved kjøp av patologitjenester Kvalitet og pasientsikkerhet Kompetanse i akuttmottakene Overgrepsmottak Dialysekapasitet Etablering av prostatasenter Kompetanse og rekruttering Psykisk helsevern ØKONOMISK LANGTIDSPLAN BÆREKRAFTIG UTVIKLING ØKONOMISK UTFORDRING 2015 OG I PLANPERIODEN RESULTATUTVIKLING SYKEHUSET INNLANDET MED VIDEREFØRING AV DAGENS DRIFT Forhold fra eier

4 Interne forhold i SI Øvrige interne forhold i SI FORDELING MELLOM SOMATIKK OG PSYKISK HELSEVERN UTFORDRINGSBILDE FORDELT PR DIVISJON SKISSERTE TILTAK OG EFFEKTER Tiltak innen somatikk og staber Tiltak innen divisjon Psykisk helsevern BEMANNINGSTILPASNINGER VED OMSTILLINGSPROSESSER LIKVIDITETSSITUASJON OVERORDNET RISIKOVURDERING

5 1. Administrerende direktørs vurdering Økonomisk langtidsplan viser at Sykehuset Innlandet (SI) står foran en krevende periode. For å sikre en bærekraftig drift må foretaket ned på et driftsnivå som er ca. 360 mill kr lavere enn dagens nivå. Det er flere årsaker til behovet for økonomisk omstilling, herunder både endringer i inntektsmodellen og økte utgifter (blant annet knyttet til digital fornying). Det vesentligste av reduksjonen i inntektene skyldes oppdatering av befolkningstall og -sammensetning, sosioøkonomiske kriterier og bruk av private aktører. For hele foretaket vil det være nødvendig med omfattende tiltak for å tilpasse seg rammene. Det vil være en målsetting at man etter at omstilling er gjennomført, klarer å opprettholde god faglig kvalitet og at det er skapt en ny plattform for utvikling og vekst i SI. For å ivareta dette på en helhetlig måte legger administrerende direktør opp til en omstillingsprosess med tydelige mål/krav og bred involvering. Det årlige behovet for investeringsmidler i foretaket er vurdert til å ligge mellom mill kr. Likviditeten foretaket får fra eier gir en årlig investeringsramme på omlag 140 mill kr, i tillegg til et eventuelt overskudd. I ØLP er det lagt opp til at det årlig frigjøres midler til investeringer ved et resultatkrav økende fra 40 mill kr i 2015 til 150 mill kr i Det er av avgjørende betydning at det blir gjennomført omstillinger og strukturendringer som kan sikre en bærekraftig økonomisk utvikling i foretaket. Førende for omstillingsarbeidet vil være styresak 108/2008 i Helse Sør-Øst. 2. Rammer og styringssignaler fra Helse Sør-Øst 2.1. Om økonomisk langtidsplan Økonomisk langtidsplan har en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt Strategisk fokus og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser. Hensikten er at arbeidet skal vise utviklingen innenfor driftsmessige forhold i et fireårig perspektiv, samt legge til rette for en helhetlig vurdering av foretakets økonomisk bæreevne for investeringer i et lengre perspektiv frem til Økonomisk langtidsplan vil rulleres hvert budsjettår, slik at første år i planperioden blir bindende som årets budsjett. Regionale prioriteringer, herunder investeringer, samt foreløpige inntektsrammer vil legge grunnlaget for helseforetakets arbeid med egne prioriteringer i økonomisk langtidsplan. Den samlede overføring av inntekter til drift og investering fra Helse Sør-Øst legger rammene for aktiviteten i foretaket. En samlet rammetildeling gjør at styret må beslutte hvordan den totale økonomiske rammen skal fordeles mellom drift og investeringer. Prinsippet om rammetildeling innebærer at foretaket selv må skaffe økt handlingsrom for investeringer og nye helsefaglige prioriteringer. 5

6 2.2. Mål Det stilles krav og vilkår til den bevilgningen som Sykehuset Innlandet årlig mottar gjennom foretaksmøter og det årlige oppdragsdokumentet. Det er vedtatt en ny regional strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for , og i tillegg til det kontinuerlige arbeidet med å øke pasientsikkerheten, har Helse Sør-Øst satt fem ambisiøse mål for planperioden: 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Det har vært arbeidet målrettet de siste årene for å redusere ventetider og fristbrudd, noe som har ført til en markert bedring i kontroll med ventetider og fristbrudd gjennom 2013 og så langt i Gjennomsnittelig ventetid Helse Sør-Øst RHF har satt som mål at samlet ventetid for helseforetakene skal være lavere enn 65 dager. Det har vært en positiv utvikling i Sykehuset Innlandet de siste årene. Samlet gjennomsnittlig ventetid i 2013 for Sykehuset Innlandet var 62,2 dager. Samlet gjennomsnittlig ventetid var 63,8 dager i 2012 og 68,7 dager i Det skal i planperioden arbeides målrettet med å forbedre gjennomsnittelig ventetid ned til 60 dager. Langtidsventende og fristbrudd I oppdrags- og bestillerdokumentet til helseforetakene for 2014 har Helse Sør-Øst RHF stilt krav om konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetiden og unngå fristbrudd. For å følge opp saken har Helse Sør-Øst RHF etablert et prosjekt med dedikerte ressurspersoner fra det regionale foretaket som støtter helseforetakene i arbeidet med å redusere ventetider. Det er utarbeidet en egen gjennomføringsplan og definert mål for det videre arbeidet, og det gjennomføres månedlige oppfølgingsmøter mellom SI og HSØ med dialog rundt resultatene. Oppfølgingen samkjøres med et opplegg for forbedringsarbeid hvor noen poliklinikker får tilbud om ekstra støtte. Planen retter seg i hovedsak mot poliklinikkene i SI hvor utfordringene knyttet til ventetider og fristbrudd er størst. Hovedgruppen av pasienter som har ventet lenge i SI er varicer, kjevekirurgi, plastikkirurgi og øyelokksoperasjoner. Utviklingen er positiv og andelen langtidsventende er halvert siden I mars 2013 var det 287 langtidsventende, mens det i samme måned i 2014 var 126 langtidsventende. Utviklingen følges kontinuerlig for å videreføre den positive utviklingen. Fristbrudd: Gjennomsnittlig andel fristbrudd i 2013 var 2,7 %. Det har vært en positiv utvikling de siste årene fra 8,7 % fristbrudd i 2011 og 3 % i Den positive utviklingen har fortsatt og pr. mars

7 er det 2 % fristbrudd. Det arbeides videre i planperioden for å forebygge fristbrudd og det er satt som mål at en i 2015 kommer ned mot 0,5 % fristbrudd. 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent Omfang og utvikling av sykehusinfeksjoner følges opp på flere måter: Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) ved Folkehelseinstituttet gir en nasjonal oversikt over noen utvalgte helsetjenesteassosierte infeksjoner: Insidensundersøkelser, dvs. løpende registrering av infeksjoner ved fire utvalgte operasjonstyper (siden 2005). For SI gjelder dette galleoperasjoner, innsetting av proteser i hofteledd, keisersnitt og inngrep på tykktarm. Prevalensundersøkelser fire ganger pr. år (siden 1999): Siste prevalensmåling 4. kvartal 2013 viste et nivå på 4,4 % infeksjoner. Målingene de siste tre årene har variert mellom 6,4 % og 2,7 %, med to enkeltmålinger under 3 %. Global trigger tool (GTT): Strukturert journalgjennomgang tilbake i tid, med antibiotikabruk som markør for infeksjon. Utviklingen følges i planperioden. Det skal kartlegges hvorvidt bedre antibiotikaovervåkning vil gi reduksjon i antall infeksjoner, samt gjennomføres infeksjonsforebyggende tiltak hjemlet i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning I 2013 mottok 55,9 % av pasientene bekreftelse på behandling og time for denne i samme brev, innen 7 dager etter at henvisningen er vurdert. Målingene viser en svak bedring over tid (58 % mars 2014). Indikatoren følges opp av prosjekt Glemt av sykehuset, og følges opp via det pasientadministrative arbeidet gjennom planperioden for å bedre datakvaliteten. I tillegg er divisjonsdirektørene i lederavtalene bedt om å ha spesielt fokus på temaet og saken følges opp i administrerende direktørs oppfølgingsmøter med divisjonene. Sykehuset Innlandet er langt unna måloppnåelse på dette området, og arbeidet med å sikre at pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning må intensiveres ytterligere. 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Foretaket har etablert systematikk rundt oppfølging av de årlige medarbeiderundersøkelsene. Oppfølgingsarbeidet blir ivaretatt i divisjonene. Det gjennomføres avdelingsvise tilbakemeldingsmøter hvor det utarbeides tiltaksplaner med forbedrings- og bevaringsområder. Tiltaksplaner registreres elektronisk slik at de enkelt kan følges opp. Samtlige divisjoner har en kontaktperson i HR-avdelingen som kan bistå ledere i oppfølgingsarbeidet. Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen er tema i oppfølgingsmøter mellom administrerende direktør og divisjonsdirektørene, og det er satt krav i den enkelte linjeleders lederavtale om oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. I tillegg er dette tema i foretakets HAMU og i de divisjonsvise AMUene. 7

8 Gjennom målrettet arbeid har foretaket nå nær full måloppnåelse på dette området. 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Sykehuset Innlandet har beregnet et innsparingsbehov over perioden på ca 360 mill kr for å sikre et positivt resultat på 40 mill kr i 2015 og økende frem til 150 mill kr i Det store innsparingsbehovet har blant annet sammenheng med reduksjon i basisrammen fra Helse Sør-Øst, og behovet for positive resultater for å dekke nødvendige investeringer. Befolkningen i opptaksområdet til Sykehuset Innlandet vokser relativt mindre i forhold til andre foretak. Dette medfører en faktisk reduksjon av rammen i ØLP- perioden. I tillegg er det en endring i opptaksområdet ved at Jevnaker overføres til Vestre Viken HF innen psykisk helsevern. Dette medfører redusert basisinntekt. Denne effekten utgjør 26 mill kr i Sykehuset Innlandet får også innsparingsbehov som følge av digital fornying som gir økt tjenestepris til Sykehuspartner IKT. I tillegg kommer store kjøp av private tjenester innen habilitering og rehabilitering. Dersom årsresultatet for 2014 blir dårligere enn budsjettert, vil dette representere en forverret inngang til Et årsresultat høyere enn 40 mill kr i 2014 vil derimot lette den økonomiske utfordringen inn i Det er også viktig å frigjøre midler til investeringer. Det er lagt opp til at det skal frigjøres 40 mill kr via positivt resultat til investering i 2015 økende til 150 mill kr i Dette vurderes å være et lavt/forsiktig resultat sett i forhold til det totale investeringsbehovet og sett i forhold til foretakets totale omsetning Aktivitetsforutsetninger Helse Sør-Øst legger i planforutsetning for 2015 opp til en aktivitetsvekst innen alle tjenesteområdene på omtrent samme nivå som i Basert på en samlet vurdering og forventninger om føringer fra eier om en fortsatt prioritering av aktivitets- og ressursvekst innen TSB og psykisk helsevern, settes foreløpig følgende regionale mål for vekst i 2015: 2,4 % for somatikk 2,6 % for psykisk helsevern barn og ungdom 2,6 % for psykisk helsevern voksne 2,6 % for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Det legges videre til rette for en aktivitetsvekst innen somatikk på minst åtte prosent i perioden Det enkelte helseforetak vurderer, på bakgrunn av dette og føringen om større vekst innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk, spesifikk vekst det enkelte år. Forutsetningen om vekst i 2015 på 2,4 % innen somatikk er et uttrykk for samlet vekst for alle oppholdstyper. Det betyr at vekst er relatert til antall behandlede/avviklede og ikke ressurser (DRG-poeng). Innen somatikk må foretaksgruppen tilrettelegge for at dagbehandling og poliklinikk øker mest, samtidig som gjennomsnittlig liggetid forventes å gå ned. DRG vekst ( Sørge for - ansvaret) for 2015 anslås til 1,5 %, hvorav 0,8 % som vekst i kommunene. Det er i SI lagt til grunn en vekst på 0,7 % pr år i perioden for somatikk knyttet til DRG - poeng. Det er i plantallene lagt opp til at dagbehandling og poliklinikk har størst vekst. Det er tatt utgangspunkt i budsjett For øvrige polikliniske aktiviteter er det lagt til grunn en vekst på to prosent i hvert av årene i planperioden

9 Totalt antall DRG-poeng iht "sørge for" ansvaret: DRG poeng Sykehuset Innlandet HF - ØLP (2035) Totalt antall DRG-poeng iht. "sørge for"-ansvaret F2013B % 1% 1% 1% 0% 0% 0% 0% 0% Historikk ØLP 2035 Prosentvis endring fra år til år Totalt antall DRG-poeng iht. "sørge for"-ansvaret Innen psykisk helsevern er det forutsatt at den polikliniske aktiviteten øker med to prosent i forhold til budsjett 2014 i hvert av årene i planperioden. Dette vil divisjonen arbeide for å oppnå gjennom økt effektivitet på poliklinikkene Økonomiske rammer Sykehuset Innlandet baserer seg på foreløpige inntektsrammer fra Helse Sør-Øst for perioden De foreløpige rammene er basert på de forventinger og erfaringer Helse Sør-Øst har, blant annet knyttet til statsbudsjettet for Det er for årene benyttet forventet befolkningsutvikling basert på Statistisk sentralbyrås middelverdier. Befolkningsutviklingen er ikke oppdatert siden økonomisk langtidsplan , da Statistisk sentralbyrå har gått over til å oppdatere denne hvert annet år. Det er foretatt oppdateringer av sosioøkonomiske faktorer og elementer i kostnadskomponenten. Det er videre innarbeidet oppdaterte aktivitetstall i forbindelse med beregningen av avregningseffekter knyttet til bruk av tjenester fra private, og for mobilitet mellom helseforetakene knyttet til kapital og inntekter til dekning av endrede pensjonskostnader som følge av endrede beregningsforutsetninger. Det er lagt til grunn 100 % innfasing av modellelementet knyttet til prehospitale tjenester, forskning og ny metode for avregning av basisrammen til Sunnaas sykehus HF Om inntektsmodellen Målet med inntektsmodellen er å fordele basisrammen mellom sykehusområdene i Helse Sør-Øst slik at det kan leveres gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger. Inntektsmodellen fordeler basisramme til helseforetakene/ sykehusområdene på grunnlag av objektive kriterier som reflekterer befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og samtidig tar hensyn til at helseforetakene/ sykehusområdene har ulik kostnadsstruktur. Denne fordelingen skal sette sykehusområdene økonomisk i stand til å tilby sine innbyggere likeverdige spesialisthelsetjenester. I 2015 vil om lag 97% av basisrammen tilsvarende 70% av den totale budsjettrammen bli fordelt mellom sykehusområdene basert på objektive kriterier Behovskomponenten Behovskomponenten kompenserer helseforetakene og sykehusene for variasjoner i behovsrelaterte forhold som befolkningens alderssammensetning og innslag av sosioøkonomiske kjennetegn i opptaksområdet. 9

10 Følgende tabell viser hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for befolkningsutviklingen i perioden. Tabellen viser estimert befolkningsmengde pr 30. juni hvert år for opptaksområder innen somatikk: Sykehusområde % Akershus ,0 % Innlandet ,3 % Oslo ,7 % Sørlandet ,4 % Telemark-Vestfold ,9 % Vestre Viken ,8 % Østfold ,6 % Sum ,3 % Det forventes størst befolkningsvekst i hovedstadsområdet, spesielt i Oslo sykehusområde. Den laveste veksten er antatt å komme i sykehusområdene Innlandet, Telemark og Vestfold. Sosioøkonomiske variable som ikke er låst i modellen, er oppdatert. Andelene i befolkningen er framskrevet i forhold til befolkningsutviklingen Kostnadskomponenten Kostnadskomponenten kompenserer for variasjoner i kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning, andel ikke-vestlige innvandrere i befolkningen samt struktur og lange reiseavstander. HSØ innfører ny modell for forskning fra og med Modellen har tre elementer: Et fast beløp skilles ut som kostnadskompensasjon for merkostnad i behandlingsaktiviteten og fordeles etter andel av forskningspoeng siste 3 år alle forskningspoeng inkludert En fast del uavhengig av sykehusområdets størrelse og størrelse på forskningsaktiviteten En poengbasert del beregnet ut fra forskningspoeng finansiert fra basis per sykehusområde. Antall poeng som grunnlag for fordelingen reduseres med poeng som er finansiert eksternt Fordelingsmodellen totalt sett vil skille bedre og riktigere mellom kostnadskompensasjon for ulemper i driften og inntekter knyttet til selve forskningsaktiviteten. SI ser ut til å komme positivt ut av den nye modellen sammenlignet med dagens modell Mobilitetskomponenten Mobilitetskomponenten korrigerer helseforetakenes inntekter i forhold til hvor pasientene faktisk blir behandlet. Dette gjøres til dels variabelt gjennom løpende gjestepasientoppgjør, og til dels gjennom fast omfordeling som blant annet abonnementet for lands- og regionsfunksjoner innen somatikk. 10

11 Abonnementet for lands- og regionsfunksjoner Forutsetningene for abonnement for lands- og regionsfunksjoner er opprettholdt som i 2014, med 123 % av ISF- pris og 40,5 DRG- poeng pr 1000-innbyggere for inneliggende, samt 100 % av ISF- pris og to DRG- poeng pr 1000 innbyggere for poliklinikk. Abonnementet er oppdatert i forhold til antall innbyggere og behovsindeks. Det er for 2015 oppdatert uttrekk fra abonnementet for bruk av tjenester innen definerte hjerte-drg er ved andre regionssykehus, Feiringklinikken og Sørlandet sykehus HF Flerområdefunksjoner Avregning av flerområdefunksjoner i Helse Sør-Øst er gjort som i 2014-modellen, men data er oppdatert. Det vil si at det i avregningen er kompensert for 20 % av ISF for slike funksjoner, slik at de totalt blir finansiert med 100 % av ISF Avregning av poliklinisk laboratorietjenester og radiologi Poliklinisk laboratorietjenester og radiologi avregnes som tidligere, og videreføres i modellen for 2015 med oppdaterte data Nye opptaksområder I modellberegningene for 2015 er det tatt hensyn til nye opptaksområder. Det betyr at fra 2015 er Jevnaker kommune overført fra Sykehuset Innlandet HF til Vestre Viken HF også innen psykisk helsevern og TSB Effekter av inntektstmodellen for Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet får en reduksjon i basisrammen fra Helse Sør-Øst i Hovedårsaken til endringene for Sykehuset Innlandet er: Lavere befolkningsvekst og endrede egenskaper ved befolkningen som tilsier at behovet for spesialisthelsetjenester er lavere i Innlandet relativt sett sammenlignet med andre helseforetak i foretaksgruppen Økt andel bruk av helsetjenester fra private tilbydere Redusert andel forskningsaktivitet Redusert andel ikke-vestlige innvandrere Økt andel bruk av regions- og landsfunksjoner ved Oslo universitetssykehus som følge av økt befolkning Endring i opptaksområdet ved at Jevnaker overføres til Vestre Viken HF innen psykisk helsevern. Hvis rammen fra Helse Sør-Øst ligger fast og befolkningsutviklingen i Innlandet sammenlignet med de andre foretakene fortsetter, vil kommende oppdateringer av grunnlagsdata medføre ytterligere reduksjoner i inntektsrammene til Sykehuset Innlandet. Fortsatt utvikling i samme bane er lagt til grunn i foreløpige inntektsrammer fra Helse Sør-Øst. Dette medfører reduserte rammer over planperioden også for de modellelementene som er fullt ut implementert. 11

12 Midler til økt aktivitet Som en planforutsetning i perioden er det forutsatt en årlig, økt bevilgning til aktivitetsvekst på 500 mill kr i Helse Sør-Øst. For SI utgjør dette 58,8 mill kr i Kvalitetsbasert finansiering (KBF)- nasjonal ordning Formålet med kvalitetsbasert finansiering KFB er å bidra til høyere måloppnåelse i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet samlet sett. KFB er en oppgjørsordning der andel av tjenesteyters totale inntekter gjøres avhengig av prestasjonsmål. Ordningen forutsettes innført i foretaksgruppen fra Dette vil Helse Sør-Øst komme tilbake til i budsjettprosessen inn mot Det er ikke innarbeidet noen økonomiske effekter av KBF i de foreløpige planleggingsrammene som er sendt ut av Helse Sør-Øst. Endring i rammer fra ØLP til ØLP for budsjett 2015 Budsjett Fra styresak Budsjett 2015 ØLP Budsjett 2015 Sum fremskrivning av inntektsforutsetninger fra 2014 til 2015 er minus 58,8 mill kr. Dette beløpet omfatter: Endring Sum fremskrivning av inntektsforutsetninger Oppdateringer og fremskrivninger av inntektsmodellelementer o Beregning av nytt sammenligningsgrunnlag, herunder nye forhold som holdes utenfor modellen o Innarbeiding av nye opptaksområder innen psykisk helsevern, TSB og ambulansedrift o Nytt modellelement knyttet til forskning o Nytt modellelement knyttet til Sunnaas sykehus HF o Nytt modellelement knyttet til prehospitale tjenester o Fordeling av midler til aktivitetsvekst, 500 millioner kroner pr år for Helse Sør-Øst Det negative utslaget skyldes i hovedsak endring i opptaksområdet ved at Jevnaker kommune overføres til Vestre Viken HF innen psykisk helsevern. Dette kommer i tillegg til at befolkningen i opptaksområdet til Sykehuset Innlandet vokser mindre relativt i forhold til andre foretak. Det medfører reduserte rammer Samhandlingsreformen Gjennomføring av samhandling med 49 kommuner i opptaksområdet er basert på tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner som er likelydende for alle kommunene. Staten har innarbeidet følgende økonomiske incitamenter for å sikre gjennomføring av samhandlingsreformen: Medfinansiering Kommunene finansierer 20 % av visse diagnoser innenfor medisinske spesialisthelsetjenester. Spesialisthelsetjenesten er trukket for dette på forhånd, slik at dette på landsbasis skal være et nullsumsspill. En oversikt laget av kommunene for 2013, viser at det fortsatt er underskudd for kommunene i Hedmark og Oppland. Regjeringen har bebudet at medfinansieringsordningen skal avvikles og vil komme tilbake til hvordan dette skal gjennomføres. 12

13 Utskrivningsklare pasienter Dette er et område som er nøye regulert gjennom en samhandlingsrutine. Siden hele avtaleverket med kommunene skal reforhandles med virkning fra 2015, vil arbeidet med dette samhandlingsområde styres av de endringer som gjøres. En del kommuner gir utrykk for at pasienter som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten er sykere enn før samhandlingsreformen, noe som stiller større krav til tilbudet i kommunene. Det krever at spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt må videreutvikles og intensiveres. Ferske sammenligningstall viser at Innlandet har flere utskrivningsklare pasienter liggende på sykehus enn hva som er tilfelle i andre helseforetak. Noen kommuner har i perioder hatt uforholdsmessig mange utskrivningsklare pasienter på sykehus. Dette utfordrer sengekapasiteten ved sykehusene og krever mye av samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. SI ser for seg at kommunene utvikler bedre tilbud i planperioden og dermed settes i stand til å motta flere og mer pleietrengende pasienter Øyeblikkelig hjelptilbud i kommunene (ø-hjelp) Kommunene skal ha etablert egne tilbud om ø-hjelp innen 1. januar Det er pr kommuner som har etablert ø-hjelpstilbud i SI sitt opptaksområdet. SI legger til grunn at alle kommunene har etablert ø-hjelpstilbud i løpet av ØLP-perioden og at disse tilbudene bidrar til å avlaste spesialisthelsetjenesten. Sykehusets kapasitet vil til enhver tid bli vurdert ut fra de tiltak og oppgaver som kommunene etablerer for å forebygge sykehusinnleggelser IKT IKT og Digital fornying Det ble høsten 2013 vedtatt en regional strategi og plan for teknologiområdet i perioden Med bakgrunn i bl a betydelige behov for fornying og standardisering legger denne strategien til grunn et stort løft for teknologiområdet i foretaksgruppen de neste årene. Dette fører til en markant økning av investeringsbehovet med tilhørende økninger i tjenestepriser for helseforetakene. Den regionale strategien som betegnes Digital fornying gjennomføres i hovedsak ved følgende syv strategiske program/ satsningsområder: 1.1 Klinisk dokumentasjon - RKD 1.2 Laboratoriesystemer -LAB 1.3 Radiologiløsning RAD 1.4 Digital samhandling DIG SAM 1.5 Virksomhetsstyring og økonomi - LØS 1.6 Infrastukturmodernisering IMP 1.7 Nytt Østfold Sykehus NØS Det er etablert en regional gjennomføringsplan for disse programmene. Planen har som formål å sikre at programmenes planer er koordinerte og gjennomførbare, og bidra til å realisere Helse Sør-Øst sine overordnede strategiske mål. Tiltakene i gjennomføringsplanen bygger på rammene i den regionale økonomiske langtidsplan. SI forholder seg til den regionale gjennomføringsplanen hvor de ulike regionale tiltakene og prosjektene blir prioritert og satt i rekkefølge. Sammen med lokale behov og tiltak blir de regionale 13

14 og nasjonale prosjektene synliggjort i SI sin IKT områdeplan. Områdeplanen for SI er den strategiske handlingsplanen på IKT området de neste årene. Sykehuset Innlandet styrebehandlet i Sak foretakets IKT områdeplan SI sin IKT- områdeplan viser hvilke konkrete resultater sykehuset planlegger å oppnå innenfor IKT- området i perioden. For nærmere detaljer og spesifikasjoner vises det til denne planen. Områdeplanen rulleres hvert år (desember) og samordnes med Økonomisk langtidsplan (ØLP) Digital fornying / IKT og Økonomisk Langtidsplan Basert på regional gjennomføringsplan, lokale SI tiltak/bestillinger og endringer i felles kostnadsbase for Sykehuspartner IKT (SP), er det av SP utarbeidet og fremlagt ØLP for SI de neste årene som vises i tabellen nedenfor Tabell 1: Økning i tjenesteprisen for SI i ØLP perioden (Tall i 1000 kr) ØLP - Sykehuspartner IKT HF spesifikke regionale tjenester HF spesifikke tjenester Arbeidsflate Leie utstyr Basis driftstjenester Sum alle tjenester Økningen hvert år vises i tabellen under. Tabell 2; Økningen hvert år i tjenestepris vises her (Tall i 1000 kr) Sykehuspartner IKT - endring i perioden Totalt Sykehuspartner - økt tjenestepris IKT (før endelige føringer) Det som ikke er inkludert i denne oversikten er; Lokalt konsulentkjøp og viderefakturerbare konsulenttjenester (fra underleverandører) Endringer ift lokale SI prosjekter/tjenesteendringer Budsjett for Avdeling for Ehelse og Teknologi i SI og øvrige interne IKT kostnader i SI o Som en følge av Digital fornying så er det er klart behov for å styrke IKT ressursene og kompetansen i SI. SI lokale IKT investeringer Utvikling av tjenestepris for SI som følge av Digital fornying Inkludert i tabell 1 over fremkommer økningen i tjenestepris basert på innføring av de regionale programmene/prosjektene i SI. Tjenestepris i denne sammenheng er summen av driftspris og avskrivningskostnader Tjenestepris relatert til endringer i den regionale prosjektporteføljen Tjenesteprisene til Sykehuspartner er beregnet med utgangspunkt i følgende overordnede forutsetninger: Avskrivningsperioden for det enkelte regionale prosjekt er satt til åtte år. Sykehuspartner sine driftskostnader (inkl. lisenskostnader og avskrivningskostnader) er initialt satt til 25 % av investert beløp pr. år. 14

15 Når investeringer erstatter eksisterende tjeneste er driftskostnaden antatt uendret. Driftskostnadene fordeler seg til de foretakene som mottar tjenestene basert på individuelle idriftsettelsesdatoer (aktiveringer) basert på utrullingsplan fra de ulike satsningsområdene. Det er ikke lagt inn forutsetninger om fallende enhetspriser i planperioden. Det er i tallgrunnlaget ikke lagt inn effekter av løpende effektiviseringsarbeid i Sykehuspartner, men Helse Sør-Øst forutsetter at effektene av pågående effektiviseringsarbeid beregnes dokumenteres og avregnes i planperioden. Endringer i den regionale gjennomføringsplanen kan føre til endringer i grunnlaget i planperioden. 3. Investeringer 3.1. Utfordringer knyttet til investeringsområdet Foretakene i Helse Sør-Øst blir tildelt en samlet likviditet til drift og investeringer. Ansvaret for å prioritere midlene mellom drift og investeringer er dermed overført til foretakene. SI har innmeldte investeringsbehov som overstiger de tilgjengelige investeringsmidlene. I denne situasjonen er det avgjørende at foretakets midler disponeres på en optimal måte for å dekke lovpålagte oppgaver og investeringer. Denne prioriteringen skjer i økonomisk langtidsplan (ØLP) og i det årlige budsjettet. De store utfordringene for SI i forhold til manglende investeringsmidler har vært behandlet i flere styresaker, senest i sak Investeringsbudsjett Utfordringen framkommer tydelig i tabellen under. Tabellen viser de årlige avskrivningene (kapitalslitet) og den tilførte likviditeten fra Helse Sør-Øst. Refinansieringsgraden viser hvor stor del av avskrivingene som dekkes av midler fra Helse Sør-Øst. SI har i tillegg utstyr og bygninger som er ferdig avskrevet. Behovet for å reanskaffe den avskrevne delen av bygninger og utstyr reflekteres ikke gjennom avskrivningene. Det samme gjelder effekten av teknologisk utvikling og kostnadsutvikling innen de enkelte områder. Det reelle investeringsbehovet er derfor langt høyere enn det avskrivningene tilsier innenfor enkelte områder. Avskrivningsnivået er derfor en indikator, men ikke et eksakt mål på investeringsbehovet i foretaket. Historiske avskrivninger Hittil 2014 pr april Avskrvninger bygg Avskrivninger MTU Avskrivning annet Sum avskrivninger i perioden Generell likviditet tilført fra HSØ Refinans. grad (likv/avskr) 67 % 53 % 34 % 37 % 38 % 44 % 49 % 53 % Som det framgår av tabellen er refinansieringsgraden redusert i perioden inntil Fra dette året har den økt noe igjen. Økningen i 2012 skyldes at avskrivningene da ble redusert på grunn av at større bygninger da ble ferdig avskrevet. I 2012 dekket tilført likviditet fra Helse Sør-Øst 44 % av avskrivningene i SI. I 2013 har dette økt til 49 %. De siste fire årene har foretaket hatt positive resultater som har gjort det mulig å disponere midler i størrelsesorden 100 til 200 mill kr pr år utover investeringsmidlene fra Helse Sør-Øst. Fra 2014 er det lagt opp til et positivt resultat på 40 mill kr som skal brukes til investeringer. 15

16 Investeringsbehovet innen medisinsk teknisk utstyr (MTU) og behandlingshjelpemidler Moderne diagnostikk og behandling forutsetter i økende grad fornying av medisinsk-teknisk utstyr (MTU). Det medisinsk tekniske utstyret er en viktig forutsetning for å kunne nå målene gitt i oppdrag- og bestillerdokumentet fra Helse Sør-Øst. Også teknologiutvikling innenfor andre områder vil bidra til å utvikle spesialisthelsetjenesten. Anvendelse av ny teknologi som robotteknologi, nanoteknologi, sensor- og sporingsteknologi vil også gi flere nye muligheter innenfor medisinen. Sykehuset Innlandet står overfor en betydelig utfordring i å erstatte og fornye medisinskteknisk utstyr. Selv om Sykehuset Innlandet de siste årene har foretatt nokså betydelige investeringer i medisinsk teknisk utstyr, er det fortsatt et stort etterslep. Dette har blant annet sammenheng med: Sykehuset Innlandet har en sykehusstruktur som er meget utstyrskrevende. En sammenligning av ressursbruk innen bilde- diagnostikk, blant annet røntgen, mellom helseforetak i Helse Sør-Øst understreker dette. Sykehuset Innlandet har høyt antall medisinske utstyrsenheter og saledes relativt fa innbyggere per utstysenhet. Sykehuset Innlandet har foretaksgruppens høyeste arlige reinvesteringsbehov knyttet til medisinskteknisk utstyr. De siste ti arene har investeringer i medisinskteknisk utstyr i Sykehuset Innlandet ligget under avskrivningsnivaet, selv om det har vært mer midler til disposisjon de siste 3-4 årene Investeringsbehov innen funksjonstilpasning og vedlikehold av bygningsmassen Helse Sør-Øst har satt følgende mål for eiendomsvirksomheten i foretaksgruppen (styresak HSØ ): Tilstandsgraden for det enkelte bygg eller bygningskompleks som utgjør primærbyggene i helseforetaket skal ha en minimumstilstand relatert til Norsk Standard for tilstandsklassifisering av bygg. På sikt skal det tilstrebes å fjerne vedlikeholdsetterslepet for de viktigste byggene og det må settes et mål for tilstandsklassen for hvert bygg som ansees som godt nok for formålet bygget tjener. Målet skal settes slik at det kan oppnås innen rimelig tid. Alle enkeltelementer i bygg som skal brukes videre skal ha tilstandsklasse bedre enn 3. SI forvalter en stor og geografisk spredt bygningsmasse med varierende alder og teknisk standard. Bygningsmassen utgjør i dag ca m 2 eide og leide arealer. Den eide bygningsmassen på m 2 er spredt geografisk på 42 steder i Hedmark og Oppland. Bygningsmassen har varierende teknisk nivå pga av alderssammensetning, fra delvis nytt til 110 år gammelt. Bygningsmassens arealvektede gjennomsnittsalder er beregnet til 44 år. I 2012/13 har Sykehuset Innlandet fremskaffet tilstandsgrader(tg) på bygningsmassen med bistand fra konsulentfirmaet Multi Consult. Sammen med foretakets utviklingsplan, danner dette grunnlaget for de strategiske prioriteringer på vedlikeholdsplanen som ble fullført på nyåret Dette ble gjort i sammenheng med vedtaket om investeringsbudsjettet. Foretaket har som mål å redusere gjennomsnittlig TG på bygningsmassen. Dette arbeidet fortsetter ut perioden. Vedlikeholdsplanen som bygger på tilstandsgrader og strategisk framtidig bruk av byggene, vil danne grunnlag for prioritert vedlikehold for Denne er ikke vedtatt av styret. Vedlikeholdsplan for 2014 er utarbeidet etter tilstandsgrader og prioriteringer, og fordelt ramme til bygg er 16

17 styrevedtatt i sak Vedlikeholdsplanen ble tilpasset bevilget ramme rett etter styrevedtaket ut i fra en prioritering beskrevet i punkt ovenfor. Rapporten Kartlegging av eiendomsporteføljen i forbindelse med strategisk og taktisk planlegging av 22. mars 2013 viser teknisk vekting av tilstandsgraden på bygg og framtidig vedlikeholdskostnad på kr 505 mill de neste fem årene. Dette viser det meste akutte behovet for oppgradering og tilsvarende ca 100 mill kr pr år. Dersom budsjettet skal ivareta tiltak som bør gjennomføres, er investeringsbehovet mill kr over en ti års periode. I ØLP er det planlagt en avsetning på kr 112,5 mill kr i 2015 og 90 mill kr i de neste årene. Bygg med tilstandsgrad 2 eller 3 som ikke prioriteres, vurderes utfaset i sammenheng med foretakets utviklingsplan Faktisk investering Fagområdene innen bygg og medisinskteknisk utstyr foretar stramme prioriteringer på hvilke investeringer som blir gjennomført. Investeringer som gjennomføres er prioritert etter føringer fra tidligere styrebeslutninger og innspill fra driften/divisjonene. Fagområdene utarbeider masterplaner som angir retning og føring for bruk av disponible investeringsmidler Bygg Store investeringer beslaglegger bevilgning over flere år. Investeringer påbegynt i 2014 vil legge føringer for bruk av bevilgningen i I 2014 ble det bevilget 100 mill kr til bygg, der 5 mill kr ble avsatt til uforutsette kostnader. Funksjonstilpasning utgjør 30 % og vedlikehold utgjør 70 % av investeringsrammen. Investeringer i bygg Hittil 2014 pr april Bygg- og vedlikeholdsprosjekter Opptrappingsplan Sysselsettingsprosjekt SUM

18 MTU Fagområdet medisinskteknisk utstyr fikk tilsagn om 128 mill kr i investeringsbudsjett for Fordelingen ble gjort etter en vurdering av tilstanden til det medisinsk tekniske utstyret ute i divisjonene. Jf. styresak Investeringer i MTU Budsjett Faktisk Hittil pr april MTU investeringer Tilgjengelige investeringsmidler for Tabellen viser foreløpige tall som vil danne grunnlaget for investeringsrammen for Investeringsnivået avhenger av det endelige regnskapsresultatet for 2014 og endelig resultat vil foreligge i januar Som tidligere år vil det utarbeides en styresak med anbefaling om fordeling av investeringsmidler for Foreløpig investeringsnivå - sentral midler Likviditet til investeringer fra eier Prognose resultat Tilgjengelig likviditet til investeringer Helsefaglige prioriteringer 4.1. Nasjonale prioriteringer De nasjonale prioriteringene til spesialisthelsetjenesten er gitt gjennom Oppdrag og bestillingsdokumentet for 2014 og fra Helsedirektoratet som Nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområdet Følgende områder skal gis økt prioritet i perioden: Kvalitet og pasientsikkerhet Nasjonal Strategi for kreftområdet samarbeid, planlagte pasientforløp, forebygging, tidlig diagnostikk, utredning og behandling, oppfølging, lindrende behandling, pleie og omsorg, rehabilitering og kompetanse. Kvalitetsindikatorer og ventetider skal være tilgjengelig som grunnlag for både styring og pasienters valg. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker inngår som del av sykehusenes ordinære aktivitet og resultatene følges opp i ledelseslinjen. Det er i samarbeid med kommunene og brukerorganisasjonene etablert en effektiv brukerorientert utrednings- og behandlingsforløp for pasienter med langvarige smerte og utmattelsestilstander der årsaken er ukjent. Samarbeid mellom kommune- og spesialist helsetjenesten Videreutvikle samarbeidsavtaler Bidra i praktisk gjennomføring av nytt nødnett Vurdere utvikling av ambulerende tjenester 18

19 Psykisk helse og rus Bygge ut og utruste DPS-ene til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, døgnbehandling, ambulante tjenester og poliklinikk. Pårørende og barn av personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Helsefremmende og forebyggende arbeid Vurdere å etablere diabetesteam som bidrar til kvalitetsheving av behandling Prioriteringer i Sykehuset Innlandet Nedenfor følger en status over de behandlingstilbud/tiltak som var omtalt i Økonomisk langtidsplan , styresak , samt forhold som er prioritert i budsjett 2014 og som tas inn i ØLP Tverrfaglig smertepoliklinikk Tverrfaglig smertepoliklinikk har vært under gradvis oppbygging og har vært omtalt tidligere. Styret i Sykehuset Innlandet vedtok i møte 19. desember 2013 å fullfinansiere smertepoliklinikken i budsjettet for Dette innebærer at divisjon Habilitering og rehabilitering kan videreutvikle smertetilbudet ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering til en komplett smertepoliklinikk i tråd med føringer fra Oppdrag og bestillerdokumentet og veileder fra HSØ Kreftbehandling Kreftkirurgi Helse Sør-Øst vedtok i styresak funksjonsfordeling av kreftomsorgen. Sykehuset Innlandet må dokumentere at kvalitet og volumkrav gitt i denne saken oppfylles. Vedtaket innebærer avvikling av ventrikkelkirurgi og cystektomi og en årlig rapportering på øvrig kreftkirurgi. Sykehuset Innlandet har på bakgrunn av føringene fra Helse Sør-Øst avklart fremtidig kirurgi for ventrikkelkreft og blærekreft. Tilbakemeldingen fra Helse Sør-Øst er at det ikke er grunnlag for å utføre kirurgiske inngrep innenfor ventrikkelkreft og blærekreft i foretaket. Tykktarmoperasjoner kan videreføres så lenge kvalitetskravene oppfylles. Det gjennomføres trekk i ISF- refusjonen fra 1. juli 2014 dersom sykehusene utfører kreftkirurgiske inngrep som de etter vedtatt funksjonsfordeling ikke skal utføre. Forløpstider kreft I oppdrag- og bestillerdokumentet for 2014 er det satt mål om at 80 % av kreftpasienter skal ha forløp innen anbefalte forløpstider. Oppstart av behandling skal skje innen 20 dager. Hovedinntrykket er at henvisningene vurderes raskt, innen ett døgn. Sykehuset Innlandet har fått 0,7 mill kr i øremerkede midler fra Helse Sør-Øst til å redusere forløpstider innenfor kreftutredning og behandling. Disse er fordelt på divisjonene som har arbeidet med å redusere forløpstidene for lungekreft, gynekologisk kreft og urologisk kreft ved hjelp av kreftkoordinatorer. Det er utarbeidet flytskjema for pasientforløp og prosedyrer for å strømlinjeforme pasientforløpene. I forbindelse med arbeidet med pasientforløp er det kartlagt flaskehalser. For lang ventetid til radiologiske undersøkelser, i tillegg til lav kapasitet på patologitjenesten internt i sykehuset, er ofte årsak til forsinkede pasientforløp. Krav til reduksjon i forløpstider for kreft vil i ØLP perioden 19

20 kreve ressurser til styrking av utredning for kreft innenfor fagområdene radiologi og patologi. I tillegg er det behov for styrking av lungemedisin for å redusere utredningstid for lungekreft, da også antall lungesyke pasienter er økende slik at behandlingskapasiteten må økes. For å håndtere den økende pasientgruppen innenfor kreft, er det behov for å styrke kreftområdet ikke bare på utredning, men også innenfor behandling og palliasjon. Dette er behov for økte ressurser til utdanning og rekruttering av onkologer og kreftsykepleiere Kreftlegemidler Medikamentell behandling av ondartet føflekkreft Legemiddelet Ipilimumab er registrert i Norge for annenlinjebehandling av ondartet føflekkreft, men er ikke tatt inn som standard behandling i det nasjonale handlingsprogrammet for sykdommen. Helse- og omsorgsministeren har besluttet at det skal gjennomføres en forskningsstudie knyttet til bruk av legemiddelet Ipilimumab. Dette tilbudet er etablert ved divisjon Gjøvik. Sykehuset Innlandet har fått forespørsel om å kunne tilby medikamentell behandling av ondartet føflekkreft som del av en samtykkebasert, prospektiv forskningsstudie knyttet til bruk av det nevnte legemiddelet. Dette tilbudet etableres ved divisjon Gjøvik. De budsjettmessige konsekvensene knyttet til igangsetting og gjennomføring av studien håndteres fra Helse- og omsorgsdepartementet. Andre kreftlegemidler Fra 1. januar 2014 ble finansieringsansvaret for noen kreftlegemidler overført fra Folketrygden til de regionale helseforetakene. Dette har medført at Sykehuset Innlandet har fått tilført i basis ca 25 mill kr til dekning av kostnadene. Det knytter seg likevel stor usikkerhet rundt forbruket og dermed kostnadene for kreftlegemidlene. Det kommer nye behandlingsmetoder, mer avansert kreftbehandling og nye legemidler for kreftbehandling som gjør at det er stor usikkerhet knyttet til kostnaden i behandling for kreftpasienter. Trenden er at kostnader forbundet med dette er sterkt økende, og ventes å øke i årene fremover Kostnader ved kjøp av patologitjenester Patologi er en kjent flaskehals i utredning av kreftsykdommer. Det er store utfordringer knyttet til rekruttering av både patologer og bioingeniører. Dette er bekymringsfullt i forhold til forløpstider for kreftbehandling. Divisjon Medisinsk service fikk i 2012 tilført 1,3 mill kr til styrking av patologitjenesten. For 2013 ble ytterligere tre mill kr lagt inn i divisjonens budsjettramme for å dekke innleie av vikarer og dekke kostnader til avtale, inngått for , med Akershus Universitetssykehus (A-hus). Avtalen med A-hus er sagt opp fra 1. januar 2015, og midlene som har blitt brukt til denne avtalen, vil da brukes til å øke bemanningen og driftskostnadene. I tillegg er patologitjenesten ytterligere styrket med to mill kr i budsjettet for En til to underordnede leger er snart ferdig utdannede spesialister, og man starter da opplæring av en ny lege i spesialisering for å sikre rekruttering gjennom egen utdanning. Det er i tillegg investert i ny teknologi som gir økt effektivitet og faglig gevinst. Samlet sett er området styrket med drøyt seks mill kr de siste tre årene Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er belyst i flere styresaker og i Oppdrag og bestillerdokumentet Sykehuset Innlandet har utarbeidet ny strategi for kvalitet og pasientsikkerhet, og plan for virksomhetsstyring som belyser satsningsområdene innenfor kvalitet og pasientsikkerhet. Innsatsområdene vil foruten kreftbehandling rette seg mot det pasientadministrative systemet, forebygging av pasientskader og uønskede hendelser. 20