Å evaluere en solskinnshistorie

Transkript

1 En evaluering av det obligatoriske jegerprøvekurset 2015 Å evaluere en solskinnshistorie NaCL AS

2 Innhold Å evaluere en solskinnshistorie Evaluering av det obligatoriske jegerprøvekurset Bakgrunn Organisering av evalueringen Datainnsamling Jegerprøveinstruktører Jegerprøvekandidater Intervju organisasjoner Studieforbundene Nordiske lands erfaringer og status Myndighetenes mål med jegeropplæringen Diskusjon, problemstillinger Arrangører og instruktøraktivitet Verdi og betydning av ulike moduler Konklusjon/tilråding til Miljødirektoratet Sammensetning av samlinger med tema Endringer i rammebetingelsene Sammendrag Appendix Undersøkelse instruktører Undersøkelse kursdeltakere Miljøbarometeret

3 Å evaluere en solskinnshistorie - Evaluering av det obligatoriske jegerprøvekurset Bakgrunn Den obligatoriske jegeropplæringen i Norge har en 30-årig historikk. Opplæringen ble obligatorisk i 1986, men allerede tidlig på 80-tallet begynte man arbeidet med å utvikle kurset. Det daværende Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (Miljødirektoratet) samarbeidet tett med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) om å utvikle kurs, undervisningsmateriell og etterhvert å utdanne instruktører over hele landet. Det var selvsagt en del debatt og støy rundt både behov for opplæring og innhold i denne, men ganske raskt vokste det frem et stabilt lokalt tilbud. Etter hvert fikk fem studieforbund avtale med Miljødirektoratet om mulighet til å stå for opplæringen. Jeger- og fiskerforeninger tilsluttet NJFF har i hele perioden vært sterkt dominerende som arrangør. Øvrige studieforbund har hatt noe mindre og mer spredt tilbud om kurs. Jegerprøven var i oppstarten et 12 timers praktisk obligatorisk kurs. Dette ble utvidet til 16 timer først på 90-tallet, for så å bli på 30 timer i Pensumet har i hele perioden dekket de samme fagområdene, så litt grovt betegnet kan man si at det er de obligatoriske delene av kurset som er utvidet til i dag å gjelde hele pensum. Kurset er da følgelig endret ved disse tidspunktene, og materiellet er bearbeidet i samme tidshorisont, dog med en digitalisering i som medførte at deler av kurset kunne gjennomføres som nettbasert selvstudium dersom kandidaten ønsket det. Årlig består i størrelsesorden personer eksamen i jegerprøven. Dette tallet har de seneste år vært relativt stabilt, med noen små svingninger. I 2014 var det ny toppnotering på avlagte eksamener, og interessen rundt kurset ser stabil og god ut. I forbindelse med anbudsutsetting av oppdraget med oppfølging av jegerprøven og utdanning av instruktører, bestilte Miljødirektoratet i 2014 også en evaluering av jegerprøvekurset. Anbudet ble tildelt NaCL AS som i dag drifter instruktørutdannelsen og står for utvikling og drift av alt materiellet til jegerprøvekurset. Anbudsperioden startet og evalueringen skal være ferdig innen utgangen av Evalueringsrapporten skal inneholde en beskrivelse av dagens situasjon og skissere tiltak for utvikling videre på en rekke områder som vurderes som sentrale når det gjelder utfordringer og/eller måloppnåelse. Rapporten skal videre inneholde anbefalinger for eventuelle endringer i jegerprøvekurset. 2

4 2. Organisering av evalueringen Anbudet inneholder ikke detaljerte krav til gjennomføring av evalueringen. NaCL AS har i samråd med Miljødirektoratet lagt en ramme for gjennomføring både med hensyn til metodikk og involvering av sentrale aktører. Grunnet tidshorisonten Miljødirektoratet har lagt til grunn er det nødvendig med effektiv organisering og sterke progresjonskrav. Det har vært forutsatt å foreta en åpen og ikke-bundet evaluering der ulike aktørers innspill ikke vektes etter grad av interesse eller engasjement i jegerprøvevirksomheten i dag. Det er ikke inntatt i evalueringen spørsmål knyttet til kommunenes rolle i gjennomføring av eksamen, fylkesmannens kontrolloppgaver eller leverandør av nettbasert eksamen. For å sikre at viktige momenter blir fanget opp i evalueringen valgte NaCL AS å innby til deltakelse i en prosjektgruppe. Gruppas mandat er å sikre at de viktigste temaområdene berøres i evalueringen. Gruppa har ingen formell myndighet hverken på sluttrapport eller gjennomføring. Prosjektgruppa består av to representanter fra NaCL AS, en representant fra Miljødirektoratet og en fra NJFF. Etter anmodning fra NJFF har ytterligere en representant fra organisasjonen deltatt på to møter. Det har vært avholdt tre møter i gruppa og betydelig kontakt mellom flere av aktørene mellom møtene på mail/telefon for å koordinere og følge opp datainnsamling. 3. Datainnsamling Det er ingen mangel på synspunkter og oppfatninger rundt hvordan jegerprøvekurset er lagt opp, hvordan det gjennomføres og hvordan det burde vært. Det er åpenbart både økonomiske og organisasjonspolitiske motivasjoner rundt jegerprøven, dels fordi det er et stort og absolutt legitimt fokus på jegeropplæringen, dels fordi jegeropplæringen samlet sett bidrar med store beløp og jevnlig aktivitet og kontakt med nye kunde- og medlemsgrupper landet over. NaCL AS har vektlagt å foreta mest mulig nøytrale vurderinger som grunnlag for evalueringen. I prosjektgruppa har det vært diskutert hvilke grupper/aktører som er aktuelle som leverandører av informasjon til evalueringen og det er konkludert med de følgende aktuelle datakilder Jegerprøveinstruktører Jegerprøveinstruktørene utgjør i antall ca 1100 personer landet over. Et stort flertall virker for lokale jeger- og fiskerforeninger, men også øvrige arrangører er representert i utvalget. Det foreligger kontaktinformasjon til samtlige instruktører, men den var på tidspunkt for gjennomføring av undersøkelsen ikke komplett. Undersøkelsen er formidlet på e-post til 1031 instruktører, og en svarprosent på 49,3 oppfattes som meget bra på en slik type undesøkelse. Instruktørene er førstelinjebrukere av materiell og kjenner i detalj hvordan kursorganiseringen fungerer i praktisk bruk, hvilket behov kandidatene har og eventuell endring i dette behovet. Instruktørene har samlet stor faglig kompetanse og er svært viktige premissleverandører til evalueringen. Dersom kursets innhold eller oppbygging ikke oppfattes som gjennomgående godt vil dette øke gradene av lokale variasjoner i gjennomføring og innhold. 3

5 Instruktørene har fått tilsendt en spørreundersøkelse baser på Survey Exact. Spørsmål og svaralternativer har vært til diskusjon og gjennomsyn i prosjektgruppa. Spørreundersøkelsen ble gjennomført de to siste ukene før påske i 2015, en periode hvor jegerprøveaktiviteten er svært høy og det var grunnlag for å anta at instruktørene var i "modus" for å reflektere rundt spørsmålene. En samlet oppstilling av spørsmål og svarfordeling finnes i Appendix 8.1. Under følger en sammentrekning av de viktigste konklusjonene fra tallmaterialet Jegerprøvekandidater Jegerprøvekandidatene er den andre svært viktige gruppen for evalueringen. Gjennom å kartlegge målgruppens opplevelse av opplæringens innhold, gjennomføring, kvalitet og relevans kan man fange opp aldringsproblematikk på et kurs som i mange henseende har vært uforandret i nærmere 30 år. Med utgangspunkt i registrerte e- postadresser fra kandidater som har gjennomført eksamen i ble det sendt ut en undersøkelse til 8278 kandidater. En svarprosent på 30,6 gir et solid referansemateriale fra denne gruppen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført de to siste ukene før påske En samlet oppstilling av spørsmål og svarfordeling finnes i Appendix 8.2. Under følger en sammentrekning av de viktigste konklusjonene fra tallmaterialet.3.3. Miljøbarometeret NJFF har over flere år bidratt med kartlegging av befolkningens holdning til og oppfatning av jaktutøvelsen og jegerne i Norge. NJFF har gjort undersøkelsen tilgjengelig i evalueringen. Siste undersøkelse, fra 2014, visser marginale endringer de senere årene. Hovedpunktene i undersøkelsen presenteres i Appendix 8.3, men kort oppsummert avdekker ikke denne undersøkelsen punkter som skal vies særskilt betydning i evalueringen. Det er en gjennomgående høy tillit til både jegere og jaktutøvelsen Intervju organisasjoner Rapport intervju ang. jegerprøven, februar 2015 Kandidater til disse intervjuene ble valgt ut på det grunnlag at vi ønsket en så bred representantgruppe som mulig. Organisasjonene NaCL AS har henvendt seg til representerer blant annet grunneiere, jegere, jaktmotstandere og dyrevernere. Organisasjonene vi har kontaktet er Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Dyrevernalliansen, NOAH, Finnmarkseiendommen, Jegernes Interesseorganisasjon, Statens Naturoppsyn, WWF Norge, Skogeierforbundet, Norskog, Statskog, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet, Natur og ungdom og Den Norske Turistforening. 4

6 I samtalen med de ulike organisasjonene ble det tatt opp en del emner rundt jegerprøven. Vi ønsket å finne ut av organisasjonenes tanker om blant annet tidsforbruket, fagområdene og tidsprioriteringen. I tillegg var innspill om den praktiske gjennomføringen ønskelig, for også å få innspill fra andre enn jegere på hvordan jegerprøven best mulig kan gjennomføres. Intervjurunden ble gjennomført med Siri Martinsen fra NOAH, Even Borthen Nilsen fra Finnmarkseiendommen, Dan Erik Dyrud fra Jegernes Interesseorganisasjon og Oddvin Lund fra Den Norske Turistforeningen. Norges Fjellstyresamband og Dyrevernalliansen valgte å takke nei til forespørselen, og de siste organisasjonene har ikke gitt noen respons. Norges Jeger- og Fiskerforbund ønsket å gjennomføre en tilsvarende spørreundersøkelse som under 3.1. og 3.2. internt i organisasjonen og oversendte en kort oppsummering av denne forsommeren I det alt vesentlige understøtter denne undersøkelsen de innspill som er innkommet fra instruktører og kursdeltakere. Norges Fjellstyresamband ved Torgeir Lande hadde imidlertid et innspill på mail: Norges Fjellstyresamband (NFS) har tidligere påpekt i høringer til Miljødirektoratet at regelverk omkring jakt og jegeropplæring og priser for jegeropplæring ikke bør bli så kompliserte/høye at dette får ungdom fra å avstå fra å ta del i denne aktiviteten. Ut over dette har ikke NFS pr. i dag noen mening omkring jegerprøveopplæringens innhold og form. De fire andre organisasjonene vi har snakket med kom med varierte innspill, som ønskelig. Disse uttalelsene er imidlertid ikke organisatorisk behandlet og kan ikke ses på som organisasjonens offentlige ståsted. Den Norske Turistforening Selve tidsforbruket på det totale kurset ser bra ut. Tidsprioriteringen innad i kurset bør imidlertid endres noe, artskunnskap er for eksempel et emne som det bør brukes mer tid på. Blant emnene kan jeg ikke komme på noe som mangler, men det kan med fordel legges litt mer vekt på jegerens rolle og forholdet til andre brukere av naturen. Vi i sentralsekretariatet merker ingen pågang fra lokalforeningene på jegere, så jeg vil si at vårt forhold til dem er godt. Ordningen med at jegerprøven holdes rundt omkring i landet av mange instruktører er i utgangspunktet en god løsning, men avhenger av dyktige, oppdaterte instruktører for å være velfungerende. Alderskravene til jegere er ganske lave, men har personlig ingen tanker rundt akkurat dette eller de andre kravene. Kan se for meg at det er noen situasjoner som kan være vanskelige å håndtere for en 16-åring, for eksempel ved en skadeskyting eller konfrontasjon med jaktmotstandere med tanke på holdning. Fjernundervisningen i jegerprøven er et godt konsept, men også her må det nevnes at artskunnskap kun er et emne man har mulighet til å lære seg ved å være ute i felt. NOAH Ut ifra den fordelingen og prioriteringen av fagstoff til jegerprøven som vi har fått utlevert kan vi ikke si at de 30 timene som jegerprøven er beregnet til i dag er nok. Skadeskyting og dyrevelferd er viktig. I tillegg må lovverk vektlegges, samt fellefangst og andre jaktformer som i enkelte områder utføres 5

7 ulovlig, hvor dette blir sett på som ren rutine. Det at jegerprøven gjennomføres lokalt rundt om i landet er selvsagt veldig lettvint for jegerprøvekandidatene, men kan også føre til problemer. Fra et sted til et annet er det store variasjoner i instruktørenes kunnskapsnivå, og ikke minst deres forhold til, og meninger om, lover og regler. I tillegg er det forskjeller på hvordan samfunnet rundt ser på jegere og jaktutøvelse avhengig av hvor du befinner deg i landet. Derfor vil det være fordelaktig å kun bruke noen få godt utdannede og dyktige instruktører som vet å sette gode holdninger i kandidatene. Kravene som stilles til disse når det kommer til alder er vi også skeptiske til. Det er uheldig at det skilles mellom små- og storvilt, for dyra merker da tross alt ingen forskjell på dette? Det kan være vel så vanskelig å jakte småvilt som storvilt, og sikker jakt krever en modenhet som kommer med alderen. Når det kommer til fjernundervisning syns vi det bør være obligatorisk oppmøte på disse samlingene. Alt stoffet krever grundig gjennomgang og forståelse, og fjernundervisning kan fort ende opp med å bli en lettvint og tidsbesparende løsning. Det «lave» konfliktnivået du nevner er jeg usikker på om faktisk er så lavt. Det som kan være vanskelig er at mange ikke tør å si ifra om ulovlig jaktutøvelse. I for eksempel et lite samfunn med stor andel jegere kan de virke truende, med tanke på at de har våpen. Det er viktig at vi kan ha aksept for å diskutere hvordan man kan stramme inn på jakt. I tillegg må man ikke presse på for hardt når det kommer til å åpne for nye kontroversielle jaktformer, som buejakt og bruk av jagende hund på bjørn og ulv. Jegernes Interesseorganisasjon Ut i fra mengden stoff jegerprøven tar for seg så er 30 timer passende, men tiden kan nok med fordel omprioriteres. Skyting, og da spesielt rifleskyting bør legges mer vekt på. Både praktisk bruk og teori rundt sikkerhet og risiko er momenter som må legges mer vekt på, og bør bevilges mer tid til i beskrevet pensum. I tillegg er trofébehandling, og etterbehandling av felt vilt noe vi får en stor mengde spørsmål på, så det bør bevilges mer tid. Moral, holdning og etikk er også ekstremt viktig, og må være med. Fellefangst derimot har fått en litt for stor del av tiden, og kan kortes ned, men bør ikke fjernes. Som jeger er det vanskelig å si hvordan andres forhold til meg er, men jeg tror at jegere har et godt forhold til andre. De er bevisste brukere av naturen som vet hvordan de skal oppføre seg når de møter andre. Det vil alltid finnes noen villbasser, men jevnt over er jegerne gode ambassadører. Opplegget med lokale instruktører fungerer veldig bra. Instruktørene er utdannet fra et statlig organ, og besitter kompetansen som er nødvendig for å holde gode kurs på lokal basis. Alderskravene er passende, en 14-åring har ingen ting å gjøre aleine på jakt. Imidlertid burde det vært en mulighet for 16-åringer med jegerprøve og god riflekompetanse til å kunne være med selvstendig på lagsjakt på storvilt. Om dette skal være tilfelle bør de kunne vise til i alle fall ett år som aktiv i et skytterlag. (300 skudd/år). Angående fjernundervisning kan det være en idé å foreta noen endringer. Artskunnskap bør absolutt være obligatorisk oppmøte, muligens også hunder. Lovverket er noe man kan lese seg til, men de andre krever grundig gjennomgang. Imidlertid kan for eksempel jaktas historie og teori om fordeling av styring og ansvar i jegeropplæringa bli nettbasert. Kandidater har ikke problemer med å finne kurs. Det blir markedsført godt gjennom NJFF og lokale medier. I tillegg driver store firmaer som XXL og GMAX med jegerprøve, og det blir informert godt om dette. For at jegere skal opprettholde det lave konfliktnivået med andre naturbrukere må instruktørene ta noen grep. Det er viktig å legge vekt på etikk og holdning. I tillegg er det viktig å informere om bruk av digitale medier, mange publiserer bilder av dyr med stygge skuddskader på sosiale medier. Dette kan være svært uheldig, da folk som ikke er vant med jakt kan bli støtt av så sterke visuelle inntrykk. 6

8 Det er også viktig at instruktørene er oppdaterte på lovverk og forskrifter. Nå må vi søke opp dette på egenhånd, det hadde vært mye lettere om vi hadde vært del av en mail-sløyfe som fikk beskjed om lovendringer fortløpende. I tillegg hadde det vært fordelaktig å ha oppdateringsseminarer for jegerprøveinstruktører i alle fall annethvert år, om ikke årlig, dog ikke med ny eksamen hver gang. Finnmarkseiendommen Når det kommer til utdanning av nye jegere er det viktig å ikke legge terskelen for høyt. 30 timer, som i dag, er derfor en passende balanse mellom mengde pensum og tid som brukes. Opplæring i skyting og sikkerhet med våpen er uendelig viktig, det er farlig redskap. I tillegg er jaktetikk og dyrevelferd viktig, man må bygge opp gode holdninger i de kommende jegerne. Vårt forhold til norske jegere er godt. De vi har med å gjøre er de vi leier ut jakt til, og de viser gode holdninger. Vi pleier å ha oppsyn ute på høsten, og de møter sjelden problemer. Lokal opplæring av jegere er en god ordning, og må opprettholdes. Det er viktig at lokalforeningene kan spille på sine egne når de skal holde kurs, så de slipper å måtte hente inn folk langveisfra. Alderskravene er også passende. Ordningen med opplæringsjakt er veldig god, og hvis du i tillegg har jegerprøven besitter du nok kunnskap til å jakte selvstendig, også når du bare er 16 år gammel. Fjernundervisninga er også en bra løsning. I den tidsklemma folk er i i dag så er det veldig greit å ha muligheten til å ta noen samlinger hjemmefra. Disse samlingene er samlinger som inneholder typisk «pugge»-stoff, og er velegnet til slik bruk. Det som det imidlertid bør legges mer arbeid i er markedsføring av kurs. Kandidatene trenger mer informasjon enn det de får i dag, i alle fall her i Finnmark. Kursene blir ikke markedsført godt nok i det hele tatt. Informasjon er jevnt over veldig viktig. De som ikke jakter sitter ikke på like mye kompetanse som det vi jegere gjør, og kan derfor ende opp med vrangforestillinger. I tillegg må man legge vekt på holdninger, moral og etikk i jegeropplæringen Studieforbundene Studieforbundene er ansvarlige for gjennomføring av jegerprøvekursene. Det er åpenbare ulik organisering i de ulike studieforbund. Studieforbundet Folkeuniversitetet og Studieforbundet AOF har direkte kursgjennomføringsansvar, Studieforbundet natur og miljø og Studieforbundet næring og samfunn gjennomfører i betydelig grad kurs gjennom lokale foreninger og tilsluttede grupperinger. Samisk studieforbund har hatt liten aktivitet de siste årene. Studieforbundet natur og miljø er den største arrangøren gjennom jeger- og fiskerforeningenes tilslutning. Det er gjennomført et møte med alle studieforbundene der evalueringen var tema. Studieforbundene ble oppfordret til å sende inn saker på forhånd og også etter møtet. Studieforbundet natur og miljø uttrykte behov for å sikre lik forståelse av krav til kursgjennomføring og klare retningslinjer uavhengig av kursarrangør. For øvrig besto møtet av en mer generell drøfting av rammevilkår. Problemstillingen rundt gjennomføring av kurs er sentral fordi dagens kurs er svært detaljert regulert i form og gjennomføring. I den grad man kan adressere temaet i henvendelser fra arrangører og instruktører omhandler disse i stor grad rammebetingelsene, vilkårene for gjennomføring og tolkning/ulike varianter av dette. Man må i en landsdekkende desentralisert 7

9 utdanning som jegerprøven forvente noe variasjon på detaljnivå i gjennomføring. Av hensyn til konkurransevilkår mellom arrangører og ikke minst måloppnåelse med opplæringen og kandidatens forståelse av stoffet er det nødvendig å ha tydelige rammer for opplæringen og hvordan den skal foregå. Dagens situasjon viser at det her kan lages noe tydeligere rammeverk som samtidig gir rom for den nødvendige variasjon i hvordan kurset tilbys uten at det rammer kvaliteten på læringen Nordiske lands erfaringer og status Den globale urbanisering med fremmedgjøring fra natur og høsting representerer utfordring for utøvelse av jakt og rammevilkår for jakta som er rasjonelle. Jegeropplæringen må møte disse utfordringene ved å gjøre jegerne til gode ambassadører der de har bevissthet i forhold til hvordan deres aktivitet blir opplevd av omverdenen. Utvikling i EU-området og de øvrige skandinaviske land oppleves som mest relevant. Det er derfor tatt kontakt med Nordisk Jegersamvirke for å søke informasjon, utredninger eller rapporter som belyser hvordan samfunnsutviklingen påvirker jegeropplæring og behov for tematikk og fokus i denne. Ut fra mottatt informasjon fra Danmark, Finland og Sverige synes det ikke å være definert åpenbare andre behov enn de vi egentlig har inne i norsk jegeropplæring. Det oppleves å være en tilsvarende økende oppmerksomhet om bevissthet omkring bruk av sosiale medier og formidling av jaktopplevelser. Dette behovet er da også pekt på i undersøkelsen blant norske instruktører. I Sverige er det praktiske skyteprøver til jegerutdanningen. Det teoretiske stoffet kan gjennomgås nettbasert. Denne løsning velges av ca 5 % av kandidatene i flg opplysninger fra Sveriges Jägareförbund. 8

10 4. Myndighetenes mål med jegeropplæringen Sett fra myndighetenes side er det flere hensyn jegeropplæringen skal ivareta. Det er viktig å fastsette et opplæringsløp som sikrer jaktas anseelse og plass i samfunnet i fremtiden. Jaktutøvelsen og utvikling av denne er derfor et svært viktig anliggende. Jaktas anseelse ivaretas gjennom skikkelig skolerte jegere med kunnskap om jaktutøvelse, gode holdninger og med bevissthet om andre brukere av natur og deres opplevelse av jaktutøvelsen. Utøvelse som del av et aktivt friluftsliv er også vektlagt. Jakt som aktivitet viderefører i stor grad det høstingsbaserte friluftslivet og bidrar til interesse og kunnskap om å ivareta ressursgrunnlaget. Jakt som forvaltningsverktøy har ulik betydning for ulike arter, men særskilt på hjortevilt ivaretar jakta et beskatningsbehov for å unngå bestander som forringer sine leveområder og i verste fall kan utfordre det biologiske mangfoldet lokalt/regionalt. Avslutningsvis vil sikker og human jaktutøvelse være det viktigste og bærende element i opplæringen. Det er innenfor begrepet sikker og human jakt at de øvrige hensynene og formålene ivaretas på en bærekraftig måte. 9

11 5. Diskusjon, problemstillinger De samlede resultatene fra undersøkelsene presenteres i 8 Appendix. I det følgende går vi inn på hovedproblemstillingene som er belyst gjennom spørreundersøkelsene. Vi vil ikke omtale alle spørsmål fra undersøkelsen, og heller ikke gjengi alle fordelinger av svar her. For nærmere studie av resultatene i detalj henviser vi til figurer i Appendix. Henvisning til figurer er navngitt særskilt når figuren kun fremgår i Appendix. Alle konklusjoner vi trekker i det følgende baserer seg på fordelingen av svar undersøkelsen Arrangører og instruktøraktivitet Gjennomsnittsinstruktøren avholder 1-2 kurs årlig (fig 2 App) og over halvparten av gjennomførte kurs har fra deltakere (fig 3 App). I undersøkelsen oppgir instruktørene at 79 % av kursene arrangeres gjennom Studieforbundet natur og miljø. I tillegg til de fem studieforbundene med avtale om gjennomføring av jegerprøven er instruktørene gitt et sjette alternativ, andre. Gjennom å se på kommentarene fra instruktørene tolker vi at dette alternativet velges når instruktøren ikke kjenner til at kurs i jeger- og fiskerforeningen går gjennom Studieforbundet natur & miljø. Vi velger derfor å tolke fig 1 som om ca 90 % av kursene skjer i regi av Studieforbundet natur & miljø, altså at kategorien andre tillegges Studieforbundet natur & miljø. Fig 1. Jegerprøveinstruktørenes opplysninger om hvilket studieforbund som gjennomførte kurs er knyttet opp til Verdi og betydning av ulike moduler Både instruktører og kursdeltakere er bedt om å vekte verdien av de ulike modulene i jegerprøvekurset. Svarene er overraskende sammenfallende, og uttrykker gjennomgående tilfredshet med dagens innhold i pensum. Selv med en visshet om at man på slike undersøkelser vil kunne få en tendens til overvekting av det etablerte og kjente kurset, og at instruktørens engasjement og kunnskap om et emne vil prege kandidatens opplevelse av stoffets viktighet, ser vi noen avvik som bør hensyntas i vurderingen av fremtidig kursinnhold. Det understrekes at emnene i 10

12 dagens kurs alle scorer høyt, og at det i det følgende er varianser av positiv score som problematiseres. Instruktørene gir stor betydning til temaene jakt og holdninger (fig 5 App), våpen og ammunisjon (fig 6 App), samt sikker våpenhåndtering (fig. 2). Temaene jaktformer og jakthunder (fig 4) gis noe mindre verdi enn gjennomsnittet, men overraskende nok scorer ikke praktisk skyting (fig 3) merkbart over snittet når man ser på fordelingen mellom kategoriene viktig og svært viktig. Fig 2. Instruktørenes oppfatning av samling 3, sikker våpenhåndtering m.m. praktiske øvelser Fig 3. Instruktørenes oppfatning av samling 6, praktisk skyting og fellefangst Fig 4. Instruktørenes oppfatning av samling 8, jakthunder Som nevnt innledningsvis følger kursdeltakernes oppfatning i stor grad instruktørenes syn. Vi ser en viss tendens til litt mer polariserte svar hos kandidatene. Samlingene om jakt og holdninger (fig 93 App) samt sikker våpenhåndtering (fig. 5) scorer meget bra, mens samlingene jaktformer og jakthunder (fig. 7) ut fra undersøkelsen oppleves som mindre viktige. Ved tolking og bruk av denne 11

13 informasjonen er det viktig å ta utgangspunkt i at kandidatene i utgangspunktet kun kjenner kurset som deltaker, og ikke kan forventes å vekte innholdet annet enn de ulike temaene opp mot hverandre. Instruktørene må forventes å se jegerprøvekurset som en del av et større bilde. Fig 5. Deltakernes oppfatning av samling 3, sikker våpenhåndtering m.m. praktiske øvelser Fig 6. Deltakernes oppfatning av samling 6, praktisk skyting og fellefangst Fig 7. Deltakernes oppfatning av samling 8, jakthunder 12

14 Jegerprøvepensum er svært omfattende. Selve kurspensum skraper i overflaten på en rekke fagområder som hver for seg kunne vært gjenstand for faglige dypdykk. Vi kjenner til at det blant erfarne jegere og instruktører vil være overskudd av kompetanse på mange av fagområdene, og det var derfor av interesse å måle i hvilken grad instruktørene opplever utvalget av stoff på de ulike samlingene i forhold til avsatt tid. Igjen er det store bildet rimelig positivt. Begge de to utedagene med praktisk aktivitet oppgis som noe kortvarige. Også på samling 9 (fig 22 App) indikerer svarene at man kan se for seg noe mer tidsbruk. Uten at dette fremgår direkte tolker vi det slik at dette er et utslag av at mer veiledning innenfor slakting og gjerne praktiske øvelser er ønskelig.. Samlingene som omhandler artskunnskap (fig 17 App) og lovverk (fig 18 App) oppgis å kunne ha noe mer avsatt tid, men likevel kanskje mindre enn det stoffmengden skulle kunne skape forventning om. Eksempelvis skal over 60 arter gjennomgås/presenteres på 3 timers undervisning. Gjennomsnittlig gir det 2 min og 15 sek pr art med 45 minutters undervisning pr time. At ikke tidsnød oppleves sterkere tyder på at instruktørene klarer å vekte tidsbruk på arter ulikt ut fra hvor kjente artene er lokalt. Samlingene jaktformer (fig 20 App) og jakthunder (fig 10) markerer seg igjen i undersøkelsen. Denne gang som litt mer omfattende tidsmessig enn strengt tatt nødvendig. Fig 8. Instruktørenes opplevelse av vektlegging/tidsbruk på samling 3, sikker våpenhåndtering m.m., praktiske øvelser Fig 9. Instruktørenes opplevelse av vektlegging/tidsbruk på samling 6, praktisk skyting og fellefangst 13

15 Fig 10. Instruktørenes opplevelse av vektlegging/tidsbruk på samling 8, jakthunder Også på dette spørsmålet benyttet vi muligheten for å få kandidatenes svar som en referanse til instruktørenes syn. Vi finner betydelig sammenfallenhet på spørsmål til kandidatene om varigheten var tilstrekkelig i forhold til gjennomgang av pensum. Fig 11. Deltakernes opplevelse av vektlegging/tidsbruk på samling 3, sikker våpenhåndtering m.m., praktiske øvelser Fig 12. Deltakernes opplevelse av vektlegging/tidsbruk på samling 6, praktisk skyting og fellefangst 14

16 Fig 13. Deltakernes opplevelse av vektlegging/tidsbruk på samling 8, jakthunder Pensum til jegerprøven har vært tilnærmet uendret siden midt på 80-tallet. En del lovmessige endringer og også ny og mer nyansert kunnskap er blitt lagt inn i materiell, men tematikken er rimelig lik. Med tanke på de store samfunnsmessige endringer og også demografiske endringer samfunnet har gjennomgått siden den tid var det av interesse å måle om stoffutvalget fremdeles oppleves som relevant for senere egen jakt hos deltakerne på kurs. Det er de tre første samlingene (fig App, fig 14) som fremholdes som mest relevante. Overraskende nok er det igjen lavere score på praktisk skyting og fellefangst (fig 15). Overraskende grunnet det generelle inntrykket vi får i kommentarene om at kandidatene er mindre kjent med våpen i dag enn tidligere. For samlingene 4-9 (fig App) er det marginale forskjeller mellom disse, men altså en noe lavere snittscore når det gjelder relevans. Fig 14. Instruktørenes opplevelse av faglig relevans på samling 3, sikker våpenhåndtering m.m., praktiske øvelser Fig 15. Instruktørenes opplevelse av faglig relevans på samling 6, praktisk skyting og fellefangst 15

17 Fig 16. Instruktørenes opplevelse av faglig relevans på samling 8, jakthunder På dette området er det dårligere samsvar mellom instruktørenes og kursdeltakernes holdning til temaene. Kandidatenes svar tyder på at temaene artskunnskap, lovverk, praktisk skyting og også behandling av felt vilt oppleves som mer relevant enn hva instruktørene oppgir (fig App). Fig 17. Deltakernes opplevelse av faglig relevans på samling 3, sikker våpenhåndtering m.m., praktiske øvelser Fig 18. Deltakernes opplevelse av faglig relevans på samling 6, praktisk skyting og fellefangst 16

18 Fig 19. Deltakernes opplevelse av faglig relevans på samling 8, jakthunder Instruktørenes faglige nivå og pedagogiske trygghet er en forutsetning for gode kursopplevelser for deltakerne. Instruktørutdanningen er i så måte vesentlig, men vi valgte også å benytte denne anledning til å spørre instruktørene om hvordan de opplever å lede samlingene utfra henholdsvis faglige (fig App) og pedagogiske (fig App) utfordringer. Vi forela også instruktørene om denne opplevelsen med henblikk på tilgjengelig materiell og hjelpemiddel (fig App). Det er vanskelig å finne betydelig variasjon mellom ulike samlinger på disse spørsmålsområdene. Svarene sprer seg på en måte som viser variasjon over hele spekteret, men ikke større grad av krevende gjennomføring enn hva man kan forvente fra en instruktørgruppe som tar sitt arbeid alvorlig og forbereder seg godt. Heller ikke kan vi si at det ligger noe fare for at mange tar for lett på enkeltsamlinger. I den grad man skal våge å angi en tendens synes det som om instruktørene ser noen færre utfordringer på temaer innenfor jegerhåndverket enn de noe mer teoretisk pregede samlingene om lovverk og artskunnskap. Men tendensen er så svak at den ikke kan sies å være verifiserbar i undersøkelsen. Det er kombinasjonen av å tolke tallene sammen med kommentarer fra instruktørene som kan gi et forsiktig grunnlag for en slik tendens. Instruktørenes opplevelse av vanskelighetsgrad ved gjennomføring ble kontrollert opp mot kandidatenes inntrykk av instruktørens kompetanse. Kandidatene ble bedt om å karakterisere kvaliteten på undervisningen på de ulike samlingene (fig App). Svarene her gir ikke grunnlag for annet enn å bekrefte instruktørenes egenvurdering. Det gis en meget høy score gjennomgående på alle temaer i kurset. At det på alle temaer scores rundt 50 % på karakteren meget bra og motiverende om instruktørens undervisning er svært gledelige tall, og noe å være stolt av for arrangørene! Tilsvarende gir kandidatene god karakter til materiellet. Det er ingen samlinger som skiller seg ut hverken den ene eller andre veien. En variasjon i overkant av 80 % finner materiellet bra eller svært bra. Gjennom jegeropplæringens historie i Norge har det fremste stridstemaet vært variasjon i hvordan kurset gjennomføres mellom ulike arrangører. I stor grad oppgis faglige utfordringer og holdningsdannelse som årsak til kritikk og innrapportering av ulike typer irregulære kurs. Det er vår oppfatning at betydningen av konkurransesituasjon økonomisk og prestisjemessig er meget tyngre tilstede enn hva som uttrykkes, uten at det skal rettferdiggjøre kurs som gjennomføres utenfor rammene fra myndighetene. I innledende samtaler med Miljødirektoratet og i prosjektgruppa er det 17

19 vektlagt å forsøke å klargjøre retningslinjer for gjennomføring av jegerprøvekurs slik at tolkningsrommet blir mindre i forhold til hva som er innenfor rammen og hva som må klassifiseres som irregulære kurs. Først og fremst er det spørsmålene om kursets varighet og fordeling av pensum på antall samlinger sett opp mot et uttalt behov for mer intensive kurs for å tilpasse tilbudet til så vel turnusarbeidere som det generelle behovet for effektivitet hos dagens kursdeltakere. Bruken av fjernundervisning, fraværsmuligheter og obligatorisk deltakelse er begreper som selv etter gjentatte presiseringer fra Miljødirektoratet tolkes og praktiseres ulikt. Også her er det kilder til konflikter mellom ulike arrangører. Instruktørene ble forelagt spørsmål om kursets varighet. Svarene her gir ingen tegn på at kurset bør endres den ene eller andre vei. Det er en tilnærmet naturlig fordeling mellom ulike alternativer (fig. 20), og både blant de som ønsker lenger kurs (fig 61 App) og de som ønsker kortere (fig 60 App) kurs ligger ønsket stort sett på 5-10 timers endring. Fig 20. Instruktørenes syn på kursets varighet Kravene til gjennomføring av kursene omtales i noen kretser som litt for rigide og engasjementet hos instruktørene kommer tydelig til syne gjennom fremføring av synspunkt på mangler i pensum eller behov for endring i selve kursstrukturen. Vi forela instruktørene noen alternative tiltak for å tilpasse opplæring til behov og samfunnsstruktur i dag og i fremtiden. Svarene kan tolkes på flere måter, men vi ser en betydelig støtte til dagens tydelige rammeverk. Hele 34 % av instruktørene er helt uenig i å forenkle gjennomføring av kurset, og kun 8 % er oppgir svaret «helt enig» på spørsmål om behovet for dette. (fig 21). Fig 21. Det må bli enklere å gjennomføre kurset 18

20 Fig 22. Det må legges inn praktiske skyteprøver som må bestås Fig 23. Løses opp på krav til antall obligatoriske samlinger Fig 24. Løses opp på krav til antall obligatoriske timer 19

21 Fig 25. Instruktøren må kunne tilpasse kurset til lokale forhold Fig 26. Utvikle separate kurs for storvilt- og småviltjakt Med utgangspunkt i en betydelig visshet om at kursene ofte gjennomgår en viss lokal tilpasning ønsket vi å se litt på omfanget av dette. Kandidatene fikk spørsmål om hvilke av samlingene de deltok på og med svaralternativer på ulike undervisningsformer. Svarene vi fikk er ikke fullt i overensstemmelse med hva man kunne forvente. Eksempelvis er det kun rundt 20 % av kandidatene som oppgir å ha gjennomført samlingene 4, 5 og 8 (fig 132, 133 og 136 App) som nettbasert tilbud, mens ca halvparten mener dette er en velegnet form for undervisning på disse temaene. Langt de fleste oppgir å ha deltatt på alle emnene på en samling, og en 5 % går igjen med å oppgi selvstudium på samlingene, også de praktiske. Under følger de typiske fordelingene på ulike svar. 20

22 Fig. 27. Hvordan deltakerne fulgte samling 3 Fig.28. Hvordan deltakerne fulgte samling 6 Fig.29. Hvordan deltakerne fulgte samling 8 Vi forsøkte å måle instruktørenes synspunkt på hvordan de ulike delene av kurset kan tilbys. Dagens tilbud om nettbasert tilegning på 9 av de 30 obligatoriske timene har vi litt erfaring med, og i kommunikasjonssammenheng begynner nettbasert undervisning gjennom videolink eller forelesing på youtube å etablere seg som kunnskapskanaler på ulike studium. Instruktørenes holdning til hvordan stoffet best kan tilbys kandidatene må tolkes ut fra den stabilitet som et etablert kursopplegg vil gi på et slikt spørsmål. Man får i stor grad bekreftelse på det som er dagens praksis (fig App). Det kan trekkes frem en tolkning som viser at de temaene instruktørene oppgis som 21

23 viktigst i kursets pensum også kommer tydeligst frem som egnet for klasseromsundervisning. På mindre prioriterte fagområder er tendensen å i større grad åpne for ulike fjernundervisningsmetoder. Likevel er det stor tilslutning til de nettbaserte samlingene som foreligger i dag. Fra % av instruktørene mener disse tre samlingene egner seg for nettbasert læreplattform. Vi velger derfor å tolke resultatene som mer preget av at kjente tilbud oppleves som egnet, mens til nå ikke benyttede alternativer i liten grad er opplevd som egnet. Om holdningen til dette vil endres ved nye undervisningsformer vites ikke. I diskusjonen om hvordan stoffet egner seg fremlagt er det viktig å ivareta opplevelsen til brukerne. Kandidatenes oppfatning av hvilken læringsform som er best egnet var derfor av stor interesse (fig App). Vi ser en betydelig grad av samfallenhet med instruktørenes svar. Vi tror dette beskriver ganske tydelig hvordan kursene tilbys og gjennomføres i dag, og således at svarene er representative for det tilbudet man faktisk kjenner. Vi spør også instruktørene om hvilket materiell de mener å ønske sterkest for å kunne tilby gode undervisningstilbud (fig App). Materiellet til jegerprøven får i kommentarene noe kritikk, bl.a. for å ha gamle filmer, dårlige foto og lignende kommentarer. Imidlertid er kommentarene svært lite konkrete, og når det gjelder filmenes alder er de som i dag ligger tilgjengelig for instruktørene (siden ) av nyere dato, dvs etter Både bilder og filmer kan bli bedre, men det vil alltid være ulike oppfatninger av en gitt film eller foto, slik at mangelen på konkretisering er en utfordring i forbedringsarbeidet. Ut fra kommentarene og en gjennomgang av materiellet vil vi likevel konkludere med et behov for nye korte filmatiserte dilemmaer og praktiske situasjoner. Det vil definitivt også være en styrke med mer gjennomført sesongriktige bilder av arter. På spørsmål om hva slags materiell instruktørene ser for seg vil være aktuelt ha tilgjengelig er det videoklipp fra enkeltsituasjoner og ferdige foredrag fra Miljødirektoratet som scorer høyt for alle samlinger. Vi noterer oss betydelig ønske om forelesingsmateriell til de praktiske samlingene. Det sier oss at disse samlingene må presiseres i fremtidig instruks at skal gjennomføres med praktiske øvelser. Fig 30. Instruktørenes oppfatning av passende materiell til samling 3, sikker våpenhåndtering m.m., praktiske øvelser 22

24 Fig 31. Instruktørenes oppfatning av passende materiell til samling 6, skyting og fellefangst Fig 32. Instruktørenes oppfatning av passende materiell til samling 8, jakthunder Norge blir i større grad et flerkulturelt samfunn. Arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger øker andelen i befolkningen med annen kulturell og etnisk bakgrunn. Språkutfordringene synes åpenbare, da det er et generelt mål i integreringsarbeidet at nye innbyggere skal ta del i norsk kultur og samfunnsliv. Vi valgte derfor å spørre instruktørene om behov for engelskspråklig materiell (fig. 33). Ut fra tilleggskommentarer synes behovet å bære preg av å være en storbyutfordring. Vi er likevel tilbøyelig til å tro at behovet uttrykkes underrepresentert i materialet, da det ikke foreligger et slikt tilbud i dag, og svarene slik sett kan inneholde feilkilder i forhold til det reelle behovet. Fig 33. Spørsmål til instruktørene om behov for engelskspråklig materiell 23

25 Evalueringen av jegerprøven gir mulighet for å endre vektlegging av deler av pensum eller omfang av pensum. Instruktørene hadde her anledning til å velge flere alternative tema. Vi vil peke særskilt på at skyting og våpenhåndtering samt grunnlag for human jakt, moral og etikk er de to tema instruktørene ønsker å prioritere sterkere enn hva som er tilfelle i dagens kurs fig 34). Fig 34. Instruktørenes holdning til hvilke tema som bør styrkes i fremtidens jegeropplæring Helt siden NINA-rapport 221/2001 forelå har det vært fokus på at en relativt sett stor del av de som gjennomfører jegerprøven ikke begynner å jakte de første årene etter eksamen. Denne rapporten tok for seg noen av barrierene for å begynne så jakte. Vi ønsket å se om den situasjonen som er grundig håndtert i nevnte rapport er like aktuell i dag, eller om forholdene har endret seg etter et flerårig fokus på tiltakene som rapporten foreskrev. 58 % av deltakerne i vår undersøkelse oppgir å ha jaktet selvstendig etter avlagt jegerprøve (fig 35). I tillegg kommer de deltakerne som ennå ikke har fylt 16 år, og kun kan ha jaktet på opplæringsjakt. Dette er noe bedre tall for rekruttering enn hva NINA undersøkelsen fant. Fig.35. Har du utøvd selvstendig jakt etter bestått eksamen? NINA-undersøkelsen definerer nye jegeres behov for mer opplæring, sosialt nettverk og informasjon/tilgjengelighet som årsaker til at jakt ikke er påbegynt. Vi valgte å spørre om noen av de samme parameterne til de som ikke har begynt å jakte. Vi finner ikke at tidsklemma har rammet de nye jegerne. Heller ikke tilgang til jakt synes å være en begrensning. Vi finner igjen et ønske om mer opplæring, men mest overraskende, den største barrieren oppgis å være mangel på utstyr. Dette siste er absolutt et tankekors og en utfordring for miljøer som er opptatt av rekruttering. Det fremgår ikke av undersøkelsen om denne barrieren best vil møtes gjennom økt fokus på utstyr i kurset eller mindre fokus. Vi befinner oss i en tid hvor ulike mer eller mindre dokumenterte hjelpemiddel florerer. Artikler og blader er fulle av åpen markedsføring og mer diffus produktplassering i 24

26 reportasjer. Det er grunnlag for å anta at instruktørene som gruppe grunnet sin erfaring, engasjement og aktivitet som jegere er noe mer komplett forsynt på utstyrsfronten enn hva man strengt tatt skal anse som nødvendig. Mye utstyr er på sett og vis sikkerhetsrelatert. Dette er positivt, men vi tolker svarene i retning av at utstyr blir vektlagt på en slik måte at barrieren skapes. Fig.36. Jeg har ikke råd til å leie småviltjakt Fig.37. Jeg har ikke råd til å leie storviltjakt Fig.38. Jeg mangler nødvendig utstyr 25

27 Fig.39. Jeg har mistet interessen Fig.40. Jeg føler behov for mer opplæring Fig.41. Jeg har ingen å jakte sammen med 26

28 Fig.42. Jeg har ikke tilgang til jakt Fig.43. Jeg har ikke tid At mangel på nødvendig utstyr er utpekt som årsak til ikke å ha begynt å jakte synes bekymringsfullt. Det er likevel begrenset hva man kan oppnå på dette området gjennom endring i selve kurset. Mer av interesse er opplevelsen av et behov om mer opplæring før selvstendig jakt. Den obligatoriske jegeropplæringen utgjør en basis og grunnmur for å tilegne seg ferdigheter som jeger. Både NINAundersøkelsen i 2001 og vår undersøkelse peker på at nye jegere er opptatt av å være sikre på å mestre for å dra på jakt. Opplæring utover dagens pensum vil medføre forlenget kurs. Et klart ønske om mer langvarig obligatorisk kurs kan ikke finnes i materialet. Da står man igjen med en form for frivillig og praktisk rettet opplæring til nye jegerprøvekandidater. Det er vanskelig å se for seg andre mer relevante tilbydere av dette enn de som arrangerer jegerprøvekurs. Vi ønsket derfor å måle hvor stor andel av deltakerne som fikk tilbud om opplæring, og i så fall hvilken type opplæring det ble gitt tilbud om. Det må sies å være oppsiktsvekkende lav andel av arrangørene som følger opp kursdeltakerne med tilbud om videre aktivitet og opplæring (Fig.44-48). Dette tatt i betraktning den rekrutterings- og kundegruppe deltakerne faktisk utgjør. 27

29 Opplæringstilbud om skyting og håndtering av felt vil/slakting synes å være vanligst, men tallene blir relativt små. Vår oppfatning er at for å oppnå større grad av tilbud må enten dette legges inn i den obligatoriske opplæringen med de negative konsekvenser det har med et mer omfattende kurs eller så må det legges inn tiltak for å øke tilbudet av oppfølgingskurs til nye jegere. Vi finner det imidlertid ikke riktig å gå dypere inn i denne problematikken her, da det oppfattes å ligge i grenseland eller utenfor evalueringens formål. Fig.44. Tilbud om praktisk jaktopplæring Fig.45. Praktisk skyting Fig.46. Fellefangst Fig.47. Slakting/håndtering av felt vilt 28

30 Fig.48. Skuddplassundersøkelse, ettersøk 29

31 6. Konklusjon/tilråding til Miljødirektoratet Miljødirektoratet har i sin bestilling bedt om konkrete forslag til endringspunkter som er blitt belyst i evalueringsprosessen. Som rapportens tittel tilsier har evalueringen ikke påvist noen kritiske områder for jegeropplæringen. Tvert imot er det overveiende positive elementer i den datainnsamlingen som er gjennomført. Det peker seg likevel ut noen punkter som kan bidra til å gjøre opplæringen mer tilpasset fremtidens kandidater og behov. Det er lagt vekt på fortsatt bredt og godt tilgjengelig tilbud om obligatorisk jegerprøvekurs. Det er videre lagt til grunn de positive koblinger som er mellom lokal arrangør av kurs og den kontakt det skaper for nye jegere mot etablerte jegermiljøer. Kursets varighet er i hovedsak gitt tilslutning. 30 timer er etablert og vist seg godt gjennomførbart. Det er spredte innspill på både lenger og kortere kurs, men ikke noe unisont inntrykk. Kursets pensum har gjennomgående stor tilslutning, men som tatt opp i diskusjonen kan det være rom for å endre vektlegging av deler av stoffet noe gjennom komprimering av enkelte delemener og utvidelse av andre Sammensetning av samlinger med tema I det følgende er uttatt temaene utstyr og førstehjelp. Utstyr er nevnt som betydelig barriere i forhold til å begynne å jakte. Å fjerne utstyr tar bort risikoen for at det blir fremvist mye utstyr som strengt tatt ikke er nødvendig, men som over tid vil bygge seg opp hos en aktiv og engasjert jeger. Grunnleggende førstehjelp på det nivået som er aktuelt for dagens kurs forutsettes å være i deltakerens kompetanse gjennom opplegg i grunnskole, kjøreopplæring m.m. Det foreslås å redusere kurset fra 9 til 8 samlinger, med følgende tema: Samling 1) Jakt og holdninger opprettholdes på tre timer. Det utarbeides flere filmer og bildesituasjoner som visualiserer dilemmaene for jegeren som et godt holdningsgrunnlag må utgjøre valgrunnlaget for. Nettvett, i dette tilfellet bevissthet rundt bruk av sosiale medier i jaktsammenheng legges inn som tema i de foreliggende foredrag til samlingen. Samling 2) Våpen, sikker våpenhåndtering, våpenlovgivningen. Samlingen settes til 6 timer og kan deles i to dersom arrangøren finner dette formålstjenlig. Dette gir rom for en lokal tilpasning ut fra tilgang til kurslokaler og skytebaner. Ved deling gjennomføres denne samlingen i praksis som dagens samlinger 2 og 3. Samlet gjennomføring gir rom for en større grad av veksling mellom forelesing, demonstrasjon og praktiske kandidatøvelser. Formålet med samlingen er å benytte kursdeltakerens nysgjerrighet om våpenbruk til å gi førsteinnføring i våpenhåndtering og praktisk bruk. Dette gir grunnlag for en bedre begrepsforståelse og gjennomgang av lovverk og gir anledning til en helhetlig kombinasjon av undervisning og veiledning gjennom praktiske øvelser. Det utarbeides en kursplan som veksler mellom praktiske øvelser og veilednings- og foredragsmateriell. Deltakerne skal gjennom en enkel feltløype med konkret innhold. Aktuelle poster er øvelser i forsering av hinder/bekker/gjerder, oppførsel ved støkkjakt, jaktstart/-stopp og våpenhåndtering, våpen ut og inn av bil/oppbevaring, møte andre jegere/brukere av natur, våpenhåndtering ved flere jegere i følge, postplassering, begrepene sikker bakgrunn og skytesektor samt øvelser på avstandsbedømmelse blir bestanddeler på en postløype som utvikles rammeverk for. Praktisk skyting og øvelser bidrar til å utvikle muskelminne og ferdigheter som gir grunnlag for å forstå regelverk og retningslinjer for sikker 30

32 våpenbehandling. Arrangører som har mulighet til å gjennomføre skyting på feltløypen oppfordres til dette. Øvelser relevant for både rifle og hagle skal gjennomføres. Antall deltakere pr instruktør defineres. Betydningen av å beherske bruk av GPS samt kartforståelse er økende og presenteres i tilknytning til en av postene. Bruk av kompass omtales. Samling 3) Skyting med hagle og rifle. Dette er en modifisert versjon av dagens samling 6. Samlingen har seks timers utstrekning. Flere instruktører har påpekt at kontakten med elevene utvikler seg veldig positivt under og etter denne praktiske samlingen. Det taler for å plassere den lenger frem på kurset. Dette vil ikke være til hinder for arrangører som må forskyve denne praktiske dagen grunnet tilgang til skyteområde, dårlige lysforhold eller annet. Det skal nevnes at den praksis noen arrangører hadde med å gjennomføre teoridelen av kurset først, deretter eksamen for så å gjennomføre skyting på barmark ikke lenger er aktuelt grunnet overgang til nettbasert eksamen og online registrering i Jegerregisteret. Samlingen inneholder praktiske skyteøvelser med hagle og rifle. Eget skyteprogram defineres. Antall deltakere pr instruktør defineres til 5. Dette utfordrer instruktørene til å lage gode opplegg som forebygger ventetid. Feller og fangst er tatt ut av denne samling og lagt sammen med jaktformer. Samling 4) Artskunnskap. Samlingen er normert til tre timer. Artskunnskap som dagens pensum. Sårbare arter som også er forvekslingsarter omtales, men pensumartene utvides ikke utover de jaktbare artene. Jegerens ansvar for å øke sin artskunnskap og kompetanse til å identifisere arter eller grupper av arter vektlegges. Store rovdyr er i dag ikke omtalt i artspensum. Dette med unntak for gaupe som er gjenstand for ordinær kvotejakt. De tre øvrige store rovdyrene tas inn i pensum, og de særskilte begrepene lisensjakt, skadefelling knyttes opp mot artene. Begrepene lisensjakt og skadefelling beskrives også i samling 5. Samling 5) Lovverk og forskrifter. Samlingen er normert til tre timer. Lovverk og forskrifter videreføres med dette som en egen samling. Særlig vektlegges forholdet human jakt og lovverket og bestemmelser som ivaretar dette formålet. Det utarbeides case-oppgaver til bruk for instruktøren. Samlingen tilrettelegges for å gjennomføres med debatt, rollespill e.l. Foredragsmateriell utarbeides med notatsider for instruktøren Samling 6) Jaktformer. Samlingen normeres til tre timer. Jaktformer er tema. Dagens kapittel om jakthundene bygges inn i samlingen. Fellefangst behandles som en jaktform og legges inn i samlingen. Å sette jakthundgruppene inn naturlig sammen med de respektive jaktformene fjerner noe av detaljfokuset på raser og vektlegger bruksmåte og funksjon i tilknytning til jaktform. Dette vil fremstå som mer logisk og i sammenheng enn at hunder omhandles i en helt egen samling. Fellefangst er en jaktform, og omhandles. Regelverket er gjennomgått, og kan repeteres her sammen med demonstrasjon av vanlige felletyper. 31