Bekymringsfullt skolefravær/ skolevegring - kan de ikke bare ta seg sammen?

Transkript

1 Bekymringsfullt skolefravær/ skolevegring - kan de ikke bare ta seg sammen?

2 Hva jeg skal snakke om Utviklingsoppgaver i barne- og ungdomsårene på skolearenaen Hvordan forstå skolevegring/fravær og implikasjoner for Cltak/ behandlingsarbeid og ClreEelegging Struktur og relasjon samarbeid med alle aktører Plan for Clbakeføring/eksponering

3 Utenforskap «Den sclle epidemien» «Utdanningsmaraton» «Høyterskelsamfunnet» Kompetanse Cl å bruke mulighetene Finne løsninger for de som har stagnert, eller er blokkert for videre utvikling (Ivar Frønes 2018)

4 Skolen som ressurs eller risikofaktor Nest eeer hjemmet er det ingen utviklingsarena som er så vikcg for barn og unge som skolen Skolen fungerer som en ressurs eller en risikofaktor for barn og unge, alt eeer hvordan samspillet mellom dem og ulike deler av skolekonteksten fungerer Regulering av emosjoner og averd i samspill med andre (Nordahl og Drugli)

5 Skolen kunnskapsformidler en insctusjon med klare rollefordelinger sosial arena med mange jevnaldrende giver av varierte uvordringer en evaluerende insctusjon premissleverandør for uka

6 Psykisk helse og kvalitet på lærer-elevrelasjonen Skolen er en vikcg arena for elever med psykiske vansker Elever med psykiske vansker uvordrer relasjonen Cl lærer mest NegaCve lærer-elev relasjoner kan produsere eller oppreeholde elevers psykiske vansker Psykiske vansker hemmer elevenes læring Gode relasjoner fremmer læring hos denne gruppen elever i Cllegg Cl at psykisk helse blir bedre (Drugli)

7 Først: Gå for å se, ikke vente og se. Ta inicacv Cl å få eleven i tale, snakk med hovedpersonen selv, som sieer med førstehåndskunnskap om sin situasjon Hvordan har du det? Jeg er bekymret for deg. Hva skal Cl for at du får det lie bedre? Hvilke faktorer er vikcge for at du møter på skolen? VikCg å bidra Cl å holde hverdagen gående på et eller annet vis Angst gradvis eksponering, forutsigbarhet God kontakt med foresaee, andre samarbeidspartnere kan vi få Cl noe sammen?

8 Risikofaktorer (Heyne) På skolen: Mobbing, overganger, lærevansker, læringsmiljø, relasjoner i elevgruppen og Cl lærere, uclpassede krav Familie: Endringer i struktur, foreldre som strever, ikke tåler barnets stress, overbeskyeelse Barnet: Separasjonsvansker, sosial angst, utviklingsproblemer, bekymring, sosial isolasjon

9 Hva virker på skolen? Psykososialt skolemiljø Oppfølging av fravær Tiltaksplan mot mobbing Samarbeid skole elev - foresaee barnevern PPT BUP NAV Faglig og sosial kartlegging ClreEelegging StøEe i kollegiet og ledelse

10 Sju kilder Cl psykisk helse IdenCtet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger Cl noe Tilhørighet: følelse av å høre Cl noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og uvolde seg uten å være redd Sosial støee: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en om det trengs Sosialt neeverk: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap (Arne Holte,2014)

11 Når den psykiske helsen svikter «Jeg er ingencng» «Ingen har bruk for meg» «Jeg duger ikke Cl noe» «Jeg hører ikke hjemme noe sted» «Jeg tør liksom ingencng, jeg er allcd redd» «Ingen som kjenner meg, bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg om det trengs» «Jeg har ingen å dele mine tanker og følelser med, jeg er egentlig helt alene» (Arne Holte 2014)

12 Vi passerer en gjeng elever i det vi kjører bil forbi en bussholdeplass: og her sieer jeg med den sveisen.. Hva tror du de sier om det? (gue 16 år)

13 Hvem? Vil på skolen, men får det ikke Cl Jevnt fordelt over hele det evnemessige spekteret. Likevel, lærevansker kan utløse skolefravær Psykiske vansker som traumer, angst/fobi, depresjon, OCD, psykose FamilieproblemaCkk Angst assosiert med depresjon og separasjonsangst Skulk assosiert med opposisjonell averd og depresjon Blandet angst/skulk (Egger 2003)

14 Tidlige signaler Fra spedbarnsalderen helsestasjonen Cl videregående skole Risikofaktorer Overganger, annerledesdager, gym Konsekvenser av fravær akkumuleres over Cd

15 Tidlig idencfikasjon Sykdom/gyldig fravær (Havik) Vegring mot å gå på skolen Emosjonell akcvering Foreldre forsøker å få barnet/ungdommen på skolen Fravær av ancsosial averd Fraværsmønster etableres Cdlig, 2 klasse (Hancock) SystemaCsk av et visst omfang, og uforklart et tegn på at noe er vanskelig (Ingul)

16 Typisk forløp Høyt fravær Stadig lengre fravær, gjerne i eeerkant av ferier Kan ende opp i 100% fravær fra skolen Kombinert med gradvis mer isolasjon i hjemmet. Noen ender opp med å isolere seg internt i hjemmet, på eget rom Oje ingen som tar et samlet ansvar Ungdommen og familien blir kasteball eller stafeepinne i hjelpeapparatet, årene går fort i denne runddansen

17

18 Hvordan forstå skolevegring/frafall? Begrepsbruk Skolevegring er ikke et isolert problem ungdom sliter med alene. Et relasjonelt problem, der samarbeidet og samordningen på en eller annen måte ikke fungerer mellom de som er rundt ungdommene (Olsen og Tørstad, 2011) En kontekstbasert vanske fordi Clstøtende arenaer har mye å si for averden som utvises (Knollmann 2010)

19

20

21 Risiko Samfunnsperspek,v Hva vil deee koste? Individuelt perspek,v Stor risiko for: Alvorlige psykiske plager både som ungdom og voksen Manglende utdanning og yrkesdeltakelse Sosial isolasjon

22 Unngåelse Vegring/fravær har begge unngåelse som drivkraj Selvforsterkende, angstdempende og angstøkende. En oppreeholdende sirkel Pårørende/foreldre blir med i systemet Unngåelsen møter vi også i endringsarbeidet Etablert fokus å unngå all uro/angst Unngåelsen hindrer læring/erfaringer

23 Vi får se hvordan juleferien blir.. De siste årene har det ikke passet henne å ha jula<en den 24. Så vi tar den dagen når det passer. (Far) Obs! OppreEholdende faktorer som ligger tee på gode intensjoner og ivaretagelse. Hvis jeg ikke skal beskybe mib barn mot smerte, hvordan skal jeg da vise at jeg er en god mor?

24

25 Sykemelding Virker oppreeholdende! Friskmelding!

26 Systemisk forståelse Ungdommen venner/fritid PPT, barnevern, BUP, NAV, fastlege, kommunehelsetjeneste Skole skoleerfaring/ relasjoner Familie bakgrunnshistorie

27 Ungdommen - kartlegging Psykiatriske problemscllinger: angst OCD, Clbaketrekning depresjon nevropsykiatri. Sårbarhet mestringsstrategier personlighetstrekk Læreforutsetninger Kartlegge når er det vanskelig å møte, når er det leeere? MoCvasjon for endring, lyst Cl å komme Clbake Hvilke rammebecngelser mener ungdommen selv at skal Cl for å komme Clbake hvordan kunne han/hun tenke seg kontakt?

28 Foreldre og rammer for behandling Kriser i familien? Uheldig samspillsmønster, utrygghet? Foreldrerollen hvem er voksen hvem er barn, hvem bestemmer? Foreldre med lignende problemackk? Daglige rucner, rammer i familien Får ungdommen ansvaret for å bestemme og dermed ansvaret/skyld for at det ikke går?

29 Å hjelpe foreldrene og skolen Cl å hjelpe barnet Skole: Det er jo ingencng vi kan få gjort når foreldrene ikke får han hit Foreldre: Det hjelper jo lite hva vi gjør når skolen ikke ClreEelegger

30 Skole Tilpasset undervisning Fokus på relasjon og trygging psykososialt miljø Forutsigbarhet helt ned på detaljnivå Oppgaver som gir muligheter for mestring Passe mengde Fokus på muligheter, ikke på tapt undervisning og hull

31 Struktur og rammer samarbeid mellom alle aktører. Relasjonell koordinering

32

33 Momenter Det er allcd noe som ikke virker som det skal «Den neste er det beste» MålreEet samhandling lagorganisering Samspillskriminalitet gi nødvendig info Primæransvar pluss det som faller mellom stoler Vi har lee for å se det andre skal gjøre

34 Relasjonell koordinering - Relasjonell koordinering

35

36 Resultatene - et utgangspunkt for dialog Resultatene fra undersøkelsen fremstilles i rapportform. Den viser resultater på alle nivåer og vil fungere som utgangspunkt for dialog og målrettet forbedringsarbeid. Skårene kategoriseres i svak, moderat og sterk ut fra gjennomsnitt på de 7 dimensjonene Gr 6 Gr 1 Relasjoner preget av: Felles mål Delt kompetanse Gjensidig respekt Kilde: IML (InsCtuE for medskapende ledelse) Gr 5 Gr 4 Gr 3 Gr 2 Kommunikasjonen som er: Hyppig nok I ree Cd Presis Problemløsende Eksempel illustrert resultat

37

38 Samarbeidet Felles prosjekt Felles mål Helhetlig perspekcv Bred kartlegging sam*dig med igangsemng av Cltak Struktur Forpliktelse Mandat Cl å ta beslutninger ledernivå Samarbeid er ojest nøkkelen Cl suksess!

39 Holdninger

40 O`hoi

41 Plan for Clbakeføring, behandling og eksponering Gradvis Clbakeføring Cl skolen trappetrinnsmodell. VannteE opplegg fra begynnelsen av Det er smertefullt å komme Clbake! Det går ikke uten ubehag! Trylleformelen finnes ikke, kun hardt, gradvis og målreeet arbeid MålreEet eksponering

42

43 lan - uksessfaktorer Eleven og foreldrene er med på å lage planen, men med giee rammer Trappetrinnsmodell Plan A, plan B og kanskje plan C Døgnrytme, rucner, skoledag og fricd

44 lan - uksessfaktorer orts. Begynne i det små. Hva er godt nok? Sikre mestringsopplevelser Tydelige voksne, struktur Tenke utover rammene! Rom for å trå feil, ny sjanse i morgen! To skrie frem og et Clbake

45

46

47 Husk at selv små skrij kan være skrij i rikkg retning!

48 På kvelden bestemmer jeg meg for å gå, men når jeg våkner så kjenner jeg at jeg ikke klarer det. Det er dagsformen.

49 Plan for arbeidet og samarbeidet Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

50 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Før skolen Før skolen Før skolen Før skolen Før skolen Døgnrytme Døgnrytme Skole Skole Skole Skole Skole AkCvitet AkCvitet Behandling/ Cltak Behandling/ Cltak FriCd FriCd FriCd Venner Venner Døgnrytme/ Venner/ familie Gode vaner Mat AkCvitet Interesser/ engasjement Familie Familie

51 Skolekondis

52 Eksponering øve seg Tillit Klare avtaler for eksempel ikke strekke «strikken» lenger enn avtalt Eksternalisering Trøste, roe, trygge AllCd en ny sjanse StøEe eleven, ikke angsten

53

54 Veivalg

55 Hva videre? Hele folket i arbeid! Yes, we can! Det umulige tar bare lie lenger Cd!

56 Det var alt!