Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor"

Transkript

1 Skolevegring -skolens rolle, utfordringer og muligheter Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor

2 Aktuell problematikk Hva skal vi gjøre med de som ikke vil gå på skolen? «Skjerp deg! Du skjønner vel at du må gå på skolen?» Slike reaksjoner får ofte barn og ungdom som ikke vil gå på skolen. Det hjelper dem ikke det minste Forskning.no

3 Begreper Ugyldig vs. gyldig fravær (grensetilfelle?) Alvorlig/bekymringsfullt fravær (men når?) Foreldremotivert fravær vs motivert fra barnet selv Skolevegring (school refusal- SR)/ emosjonsbasert/angstbasert skolevegring Skolevegringsatferd (SRB) Skulk (truancy) Skolenekting Skoleutstøting/push-out Skolefobi Separasjonsangst Skoleangst Drop-out/frafall/bortvalg

4 Skolefravær Frafall Gyldige grunner som sykdom og godkjent permisjon Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner Fravær motivert fra barnet selv Fravær motivert fra foreldrene Skulk Skolevegring Separasjonsangst

5 Hovedtema Skole-hjem Skolen som sosial arena Forutsigbarhet

6 Planlagt forebyggende arbeid Klar forventing om tilstedeværelse på skolen Klare nedskrevne rutiner for registrering for fravær (dager, timer, grunner) Tidlig kartlegge grunner + hva opprettholder og beskytter (nærværs- og fraværsfaktorer) Forebygge med bl.a. god klasseledelse (støtte og tilsyn)- relasjoner lærer-elev!

7 Skole hjem Et sentralt forebyggende arbeid generelt Varsle foreldre raskt om fravær - og motsatt Lett å skylde på hverandre - «Hvem er den profesjonelle?» Ta foreldre på alvor! Bruk utviklingssamtalene! Foreldre en viktig informasjonskilde for å forstå barnet (sjekkliste?) Faste møter. Involver foreldre i tiltak og tilrettelegging Foreldre kan trenge hjelp

8 Relasjoner mellom elever - vennskap Strever med å få venner, færre venner, skjøre nettverk, beskjedne, utsatt for mobbing, utestenging, sosialt tilbaketrukne, sosial isolasjon og ensomhet(egger mfl 2003; Frostad mfl 2014; Havik mfl 2015) Skoletilknytning/samhørighet og læringsmiljø sentralt: oppleve trygghet, bli akseptert, respektert, sett, ha venner og bli verdsatt (Brookmeyer mfl 2006; Shochet mfl 2006; Pierce 1994; Havik mfl 2014) Sannsynligheten for å slutte øker når ungdommene ikke tilpasset seg skolen sosialt eller opplever ensomhet Ungdata 2016: 1 av 10 mangler en nær venn Sosial angst sosial kompetanse

9 «Han hadde ikke noe lyst til å sitte på det rommet, det viktigste for han var jo å være med kameratene, det er jo det viktigste for alle på 9 år, det er jo ikke skolen i seg sjøl som er interessant, det er jo det å være med venner» Jon s mor (15 år) «Til slutt var han helt usynlig. Ingen lurte på hvordan det gikk» (BT )

10 Mobbing Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk og frafall (Reid 2005; Egger mfl 2013: Havik mfl 2014/2015; Kearney & Haight 2011; Cornell mfl 2013) Langsiktig, systemisk og forebyggende arbeid mot mobbing kan redusere fravær Kartlegg mobbing (Kearney & Haight 2011) Ulike former (skjult, nettmobbing) (Flack 2010; Reid 2014; Sjursjø mfl 2015) NB! De som har opplevd mobbing tidligere

11 Tiltak Stopp mobbing!! Lærer-elev relasjoner Bevissthet rundt plassering og gruppesammensetning i klasserommet (også i gym, uteaktivitet og friminutt) Tilrettelegge for samspill elev elev: etablere smågrupper utenfor klasserommet og gradvis eksponering fra smågruppe til klasserom VIP-Makkerskap

12 Kunnskap om hvordan se og tilrettelegge for elever med angstsymptomer (ev. henvisning videre) forts. Tiltak Lærer oppfordre medelever til å kontakte og besøke eleven hjemme (gi «ærend») Samarbeid med foreldrene (støtte de i å være med venner i fritiden for å opprettholde noe av de sosiale relasjonene kan lette overgangen) Utvikle sosial kompetanse: beskyttende faktor (Ogden & Hagen 2014; Sørlie mfl 2008) Skolen tilby et varmt og inkluderende læringsmiljø (angstdempende)

13 Forutsigbarhet Forutsigbarhet kontroll: faglig og sosialt (Havik mfl 2013; Kearney 2001; Archer mfl 2003) Forutsigbarhet i utvidet grad Fag/timer/dager/aktiviteter som er mer uforutsigbare

14 Eksempel på tilpasninger Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan. Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer og alle små og store endringer Faste avtaler mellom lærer og elev- fast tid og sted: opprettholde tillit og trygghet mellom elev-lærer Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen, evaluerer sammen fredag Plan/avtale må IKKE fravikes Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet Klasseledelse: Faglig og emosjonell støtte og forventninger. Tydelige voksne Ro, orden og struktur i timer (klasse, gruppe og individuelt) og friminutt/skolevei

15 RELASJONER lærer-elev Oppsummering Ingen like- ingen fasitsvar Forebyggende og systemisk tilnærming- ikke «wait to fail» Belastende + opprettholdende + beskyttende faktorer Vektlegg skolens rolle som sosial arena Forutsigbarhet!!!! Hjem skole - støtteapparat

16 Utfordringen: kunnskap endring i praksis

Skolevegring. Skolens rolle utfordringer og muligheter. Læringsmiljøsenteret.no. Trude Havik Postdoktor i CIECL

Skolevegring. Skolens rolle utfordringer og muligheter. Læringsmiljøsenteret.no. Trude Havik Postdoktor i CIECL Skolevegring Skolens rolle utfordringer og muligheter Trude Havik Postdoktor i CIECL Læringsmiljøsenteret.no Tema Begreper Årsaker Tiltak i skolen - forebygging og avhjelping av skolevegring 2 3 Begreper

Detaljer

Når utsatte barn og unge ikke går på skolen

Når utsatte barn og unge ikke går på skolen Når utsatte barn og unge ikke går på skolen Stavanger 9.Nov 2017 Trude Havik Dagens tema Hvilke tidlige tegn når skal vi reagere? Hva er risiko- og opprettholdende faktorer for fravær/vegring? Tiltak -

Detaljer

Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv. Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15

Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv. Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15 Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15 Skolevegring/skolefravær Hvorfor dette tema? Ulike begreper Hva viser studien? Angst Systemisk tilnærming

Detaljer

Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre?

Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre? Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre? Trude Havik Oppland Fylkeskommune 14.april 2015 trude.havik@uis.no Post doktor CIECL Tema Begreper/definisjoner om fravær Hvorfor viktig Systemisk

Detaljer

SKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR

SKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR SKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR SKOLEVEGRING Trude Havik Post doktor i CIESL FAS-seminar, Bergen, 12.mai 2015 TEMA Hva er skolevegring (vs. andre begrep/definisjoner) Systemisk tilnærming Resultater Tiltak

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Hvordan forstå skolefravær?

Hvordan forstå skolefravær? Hvordan forstå skolefravær? -med hovedvekt på ulike typer fravær og grunner til fravær Trude Havik trude.havik@uis.no Tema: Ulike begreper om skolefravær Konsekvenser Sentrale funn Hva kan dere som ledere

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.

Detaljer

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel Skolevegring -Behandling og tiltak Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Oppsummering Barn/ ungdom skal gå på skolen Feber og alvorlige psykiske lidelser

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO Klæbu kommune Sørborgen skole og SFO I samarbeid med Sørborgen skole og Sørborgen SFO, er Klæbu kommunes målsetting for prosjektet: Utvikle og fornye personalets handlingskompetanse for å bedre læringsmiljøet

Detaljer

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 :

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 : Orkdal kommune 1 Innhold Innledning... 3 Fravær i skolen... 3 Målgruppe... 3 Definisjoner... 4 Når fravær blir bekymringsfullt:... 6 Kontakt... 6 Kartlegging... 8 Risiko og beskyttelsesfaktorer:... 9 Samhandling

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Skolevegring. Dropout, frafall, skolefravær, pushout Marit Tørstad

Skolevegring. Dropout, frafall, skolefravær, pushout Marit Tørstad Skolevegring Dropout, frafall, skolefravær, pushout 29.11.2017 Marit Tørstad 2017 1 Hva jeg skal snakke om Presentasjon Utviklingsoppgaver i ungdomsårene på skolearenaen Hvem snakker vi om? Hvordan forstå

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årvoll skole. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årvoll skole. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Årvoll skole Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring Kommunikasjon skole/hjem (sms, mail, portalen,

Detaljer

SKOLEVEGRINGSATFERD KARTLEGGING OG TILTAK FRA SPESIALISTHELSETJENESTENS PERSPEKTIV DE MEST SÅRBARE MAILA OLSEN OG MARIT TØRSTAD 2016

SKOLEVEGRINGSATFERD KARTLEGGING OG TILTAK FRA SPESIALISTHELSETJENESTENS PERSPEKTIV DE MEST SÅRBARE MAILA OLSEN OG MARIT TØRSTAD 2016 SKOLEVEGRINGSATFERD KARTLEGGING OG TILTAK FRA SPESIALISTHELSETJENESTENS PERSPEKTIV DE MEST SÅRBARE MAILA OLSEN OG MARIT TØRSTAD 2016 TEMAER: Presentasjon Utviklingsoppgaver i ungdomsårene på skolearenaen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe

Detaljer

ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING. PPT Nittedal kommune

ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING. PPT Nittedal kommune ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING PPT Nittedal kommune Veilederen er utarbeidet og skrevet skoleåret 2010/2011 av psykologene Andrea Kanavin Grythe og Marie Gran Aspunvik

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring Kommunikasjon skole/hjem (sms, mail,

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring og som er fritt for mobbing og krenkelser INNHOLD: Ordensregler Krenkende

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Markaplassen skole Innhold Skolens arbeid mot mobbing 1. Forebyggende tiltak 2. Avdekking av mobbing 3. Problemløsning av mobbesaker 4. Oppfølging av mobbesaker Skolens arbeid

Detaljer

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken? Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

Velkommen til foreldremøte 8.trinn

Velkommen til foreldremøte 8.trinn Velkommen til foreldremøte 8.trinn Fra ungdomsskolegården 1955 Agenda Velkommen ved skolens ledelse Presentasjon av lærere Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder FAU Annet Møtet fortsetter

Detaljer

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem? Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger, RKBU, NTNU 1 Agenda Om skolefravær og frafall.. Ungdommen

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær

Detaljer

Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær, kartleggingsskjema elev, kartleggingsskjema fra skole.

Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær, kartleggingsskjema elev, kartleggingsskjema fra skole. Målselv kommune Prosedyrenavn: Handlingsplan for fravær i ungdomssskolen Godkjent av: Rektor Elin Gamst Gjelder for: Bardufoss ungdomsskole Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær,

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?

HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017 Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område

Detaljer

Hasle skoles handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per

Hasle skoles handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per s handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per 02.02.2017 1. Mål for skolemiljøet s mål er at alle elevene skal trives, være inkludert og føle seg trygge, og at de skal oppleve

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

FORELDRE-/FORESATTEVERSJON. Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd

FORELDRE-/FORESATTEVERSJON. Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd FORELDRE-/FORESATTEVERSJON SRAS-R Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd Opprinnelig versjon: SCHOOL REFUSAL ASSESSMENT SCALE - REVISED(C); Christopher

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder FAU AKS Annet Presentasjon av lærere

Detaljer

«Hun ser jo så godt ut»

«Hun ser jo så godt ut» «Hun ser jo så godt ut» Fra henviser Ei jente, 17 år som trenger bistand til å komme i gang med skolefagene. Faglig sterk, aktiv i fritiden, synger i kor, har drevet med idrett, blir oppfattet som ressurs

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE På Åstveit skole er vi opptatt av trygghet, trivsel og tilhørighet. Formål Åstveit skole forplikter seg til å arbeide for at våre elever

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årvoll skole. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årvoll skole. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Årvoll skole Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring Kommunikasjon skole/hjem Videregående skole Annet

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?

HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1 Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.10.12 Thomas Koefoed Sogn vgs 2 Dagens innhold: Teori Refleksjon Praktisk tilnærming Utarbeidelse av egne mål og forventinger 3 Summeoppgave (4

Detaljer

Sånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016

Sånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016 Sånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016 Me lyfter stein og vert lokka av stjerner. (Oddveig Klyve). Ingen kultur er statisk - Jæren er ikke det samme i 2017 som i 1967. Forandring skjer blant annet

Detaljer

Forventninger fra foreldre.

Forventninger fra foreldre. Forventninger fra foreldre. Til Skolen: - At lærerne ønsker/skal ha underskrift på ukeplan fra foreldrene - Fysisk miljø - renhold - Når det oppdages tyveri- ta affære - Tilbakemelding fra skolen om spesielle

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær.

Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær. Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær. Dette er forslag til spørsmål som kan være en støtte i en kartleggende samtale med foreldre til et barn eller ungdom som har bekymringsfullt skolefravær.

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid?

Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? 1 2 FUB og FUG Mange foreldre opplever samarbeidsproblemer Henvendelser - FUB topp 4 Henvendelser FUG topp 4 Samarbeidsproblemer(nedlaten

Detaljer

Voksenopplæringen workshop

Voksenopplæringen workshop Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et

Detaljer

«Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle»

«Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle» «Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle» Ingrid Ingrid Lund, Lund, Professor Professor i Spesialpedagogikk spesialpedagogikk «Hvor kjapt skal man heve flagget? Bruke begrepet mobbing?

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 ÅRSAKER OG TILTAK F o r å d e m p e SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 WWW.MESTRINGSGLEDE.COM Hei Har du også en sønn eller datter som kvier seg for å gå på skolen hver dag? Kanskje har hun eller han utviklet

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Referat fra møte samarbeidsutvalget ved Kråkstad skole 5. nov

Referat fra møte samarbeidsutvalget ved Kråkstad skole 5. nov Referat fra møte samarbeidsutvalget ved Kråkstad skole 5. nov 6. nov. 2013 Følgende repr. bes møte: Sigrid Skaarer Hjemmen Lillian Watz Renate Farberg Tiril Spæren Kristin Hjemmen Andersen Kirsten Nysæther

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

Trygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter

Trygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter Trygg læring Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter Trygg- kontaktene gir bistand til foreldre og skoler og er ment å være en brobygger der samarbeidet oppleves som

Detaljer

BARNE-/UNGDOMSVERSJON. Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd

BARNE-/UNGDOMSVERSJON. Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd BARNE-/UNGDOMSVERSJON SRAS-R Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd Opprinnelig versjon: SCHOOL REFUSAL ASSESSMENT SCALE - REVISED(C); Christopher A.

Detaljer

Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING

Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING Barnehagen skal være en arena som jobber for å utvikle gode relasjoner mellom alle barn og voksne.

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor

Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor Talenter for framtida 16. september 2016 Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor Tre suksessfaktorer i arbeid med skolefravær: RELASJON Mellom

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer