Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre?
|
|
- Kai Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre? Trude Havik Oppland Fylkeskommune 14.april 2015 Post doktor CIECL
2 Tema Begreper/definisjoner om fravær Hvorfor viktig Systemisk tilnærming Resultater egen doktorgrad Diffuse plager Tiltakspyramiden Forebygging: betydning av skolefaktorer Tidlig identifisering og intervensjoner Angst/psykiske plager
3 Fravær grunner, begrep og definisjoner Noen grunner er klare - andre er mer diffuse Noe kommer brått - andre gradvis Kartlegge hovedgrunn(er) + opprettholdende faktorer + nærværs-/beskyttelsesfaktorer Ofte sammensatte grunner Kompleksiteten øker over tid
4 Mange begreper Ugyldig vs. gyldig fravær Foreldremotivert fravær Drop out /frafall Skolevegring Skolevegringsatferd Skulk Skolenekting Skoleutstøting Skolefobi Separasjonsangst Emosjonsbasert skolevegring Skoleangst. Andre?? Hvilke kjenner dere til, hvilke bruker dere?
5 Skolefravær Frafall Gyldige grunner som sykdom og godkjent permisjon Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner Fravær motivert fra barnet selv Fravær motivert fra foreldrene Skulk Skolevegring Separasjonsangst
6 Skolevegring vs. skulk Skolevegring: emosjonell ubehag ved å gå på skolen, frykt/angst/fobi (SAD, sosial angst, depresjon..),, de klager på «vondter», er interessert i skolearbeidet, ønsker å gå på skolen men klarer det ikke, de er hjemme og foreldrene vet det, ikke atferdsvansker, innagerende Skulk: uinteressert/misliker skole/lekser, trass overfor voksne, antisosiale egenskaper/atferd, atferdsforstyrrelse, skjuler fravær fra foreldre (og lærere), unngår både skole og hjem, lager unnskyldninger for å skjule fravær, har ingen frykt/angst for å gå på skolen, utagerende De som er både og og ingen av delene.
7 Funksjonsanalyse Kearney & Silverman Unngåelse av skolerelatert ubehag/negative følelser forårsaket av kjente eller ukjente faktorer på skolen «de som løper fra skolen» 2. Unnslippe (negative) sosiale og/eller evaluerende situasjoner på skolen «de som løper fra skolen» 3. Oppnå oppmerksomhet fra viktige andre, oftest foreldre «de som løper til foreldrene» 4. Søke appellerende aktiviteter utenom skolen/oppnår forsterkere utenfor skolen «de som løper fra hjem og skole»
8 Hvorfor viktig? Konsekvenser: På kort sikt: Påvirker faglig og sosial utvikling, dårlige skoleresultater, fallende mestringsopplevelse, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter På lang sikt: frafall, manglende utdannelse og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjon, innleggelse. «Naver».uføretrygd. Samfunnskostnader. Skulk kan også ha konsekvenser som rusmisbruk, kriminalitet og lovovertredelse f.eks. Kearney 2008; Thambirajah et al, 2008; Kearney & Bates 2005; Brandibas et al 2004; Reid 2002, 2000
9 Hvorfor viktig? «This might create a circle which is hard to break» (Reid 2005) Konsekvenser for ordenskarakter ( 3-5) og for karakterene i fag (manglende vurderingsgrunnlag )- kommer ikke inn på 1.valget til videregående.. Er det er økende problem - eller økt fokus bl.a. i media?
10 Arbeidet må starte i grunnskolen Høyt fravær i grunnskolen følges av frafall i videregående. Høyt fravær bringer med seg faglige problemer og i neste omgang en fallende opplevelse av mestring. Å motvirke frafall begynner altså i grunnskolen («Gull av gråstein» Hernes 2010) Ser tegnene flere år før det skjer - de må tidlig identifiseres (Silver et al 2008) Sammensatte grunner Overganger! Involver foreldre
11 Systemisk tilnærming F.eks. Kearney & Albano 2000; Heyne & Rollings 2002; Nuttall & Woods 2013; Claes m fl 2009; Reid 2000,2005; Thambirajah m fl 2008 Familie Skole Elev Støttesystem
12 Støttesystem Rådgivere (+ i grunnskolen pga overgangen) PPT Skolehelsetjeneste OT NAV Uteseksjon Politi Barnevern BUP/ambulant team Spesialskoler/avdelinger Andre? Konfliktråd, tverrfaglig team, familievernkontoret, ungdommens hus, elev og lærlingeombudet, K-lærere. Hvem involverer dere i fraværs/frafallssaker?
13 Eget studie Intervju av foreldre til skolevegrere (N=17) Spørreundersøkelse elever trinn (N=5465) Resultater: Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014 online) Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015 online) School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013 online) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties (Volume 19, Issue 2, 2014) Havik, T. (2015) School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal (doktorgradsavhandling, UiS)
14 Skolevegring -fra et foreldreperspektiv De fleste er sensitive/sårbare Mer forutsigbarhet og lærerstøtte Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere Mobbing og utestenging Tilrettelegging: skolearbeidet må tilrettelegges i samarbeid med eleven og foreldrene Mer kunnskap blant lærere/skolen Koordinerte tiltak for å støtte elever som er i risiko for skolevegring
15 Sitater - foreldre «Videregående skole er for stort. De blir for mange der, de trenger mer trygghet, forutsigbarhet, relasjoner til de som er på skolen som handler om måten de blir møtt på» «Knut (læreren) kom og han gjorde noe som snudde alt rundt. Per likte skolen mer og mer, og jeg tror Per følte seg ivaretatt og verdsatt, tatt alvorlig og han følte seg trygg med Knut vår erfaring er at en spesiell lærer betyr utrolig mye»
16 Rapporterte dager fravær siste 3 mnd (N=5465): Ingen dager fravær: 32,3% 1-4 : 49,1% 5-7 : 11,1% 8-10: 3,6% Mer enn 10 dager: 3,9% (N=3629)
17 Selvrapporterte fraværsgrunner prosentfordeling av de som svarer «ganske ofte» Somatiske symptomer Subjektive helseplager Skulkrelaterte grunner Skolevegringsrelaterte grunner Sub-sample 10.3 % 19.8 % 5.9 % 5.3 % Omregnet til hele utvalget 7 % 13.2 % 4 % 3.6 %
18 Artikkel av Havik m fl 2015
19 Skolerelaterte forhold til fravær uten gyldig grunn en svært forenklet modell av artikkel (Havik m fl 2015) svakt/moderat Sosial isolasjon -/- -/svakt Vegringsrelaterte grunner Klasseledelse -/svakt Sterkt/moderat -/svakt moderat/svakt Mobbing svakt/svakt Skulkrelaterte grunner En del av en større modell. Inkluderer kontrollvariablene emosjonell sensitivitet og relevante foreldrevariabler trinn trinn
20 «Diffuse vondter» Diffuse plager/psykosomatiske smerter Urovekkende mange rapporterer om subjektive helseplager som grunn til fravær - hvorfor? Late, trøtte, giddeløse vs. for mye stress og krav Relatert til sykdom og skolevegring Mobbing årsak til mentale og kroppslige plager, som gjerne kan virke litt vage eller uforklarlige på foreldrene Hodepine, magevondt, skulder-, nakke- og ryggsmerter har en sterk sammenheng med angst og depresjon Har et barn ofte hodepine, er det viktig å være klar over at det kan det ligge noe bak som utløser plagene, for eksempel mobbing, utestenging, mistrivsel, fagvansker, dårlig forhold til lærer osv. Men det kan også være forhold hjemme og eller i fritiden Psykiske lidelser øker kan det være grunn til økt fravær/frafall (styrke skolehelsetjenesten)
21 Ungdata fra 2013 «Ungdom i årsalderen er mer lovlydige enn før, det er færre som ruser seg, og stadig flere unge har et godt forhold til foreldrene sine. Samtidig viser årets nasjonale Ungdatarapport at flere unge jenter forteller om psykiske plager og stress-symptomer». «De skulker ikke, de drikker ikke men de stresser»
22 Konsekvenser av diffuse grunner til fravær. Holdninger til fravær kan gå i arv Utvikler dårlige vaner «Kan bare ta oss sammen» eller.. Alt fravær påvirker læringsresultater Vet foreldre og elever nok om konsekvensene? Subjektive helseplager øker med alderen og mest for jenter (svake sammenhenger)
23 Tiltakspyramide Kombinasjon av forebygging og intervensjoner (Gandy & Schultz 2007; Smink & Reimer 2005)
24 Generell forebyggende tilnærming Kompetanse om ulike typer fravær og type elever + identifisering + tiltak + hvor søke hjelp Mestringsorientert læringsmiljø og læringsstøtte (individuell veiledning/tilrettelegging mer glede og mestring og redusere stress) Skole-hjem samarbeid Planlegge tiltak og tilrettelegging Involvere foreldre i skolearbeidet Attribusjon
25 Sosial kontekst er sentralt Skolen skal gi primært en formell utdannelse men er også en svært viktig sosial arena, der noen elever opplever tilkortkomming og nederlag sosialt Skoletilknytning/samhørighet og læringsmiljø: trygghet, bli akseptert, respektert og verdsatt (Brookmeyer et al 2006; Shochet et al 2006; Pierce 1994) Sannsynligheten for å slutte øker når ungdommene ikke tilpasset seg skolen sosialt (NIFU STEP 14/2007) Relasjoner elev lærer og elev- elev
26 Betydningen av god klasseledelse Balanse mellom kontroll/tilsyn emosjonell støtte/varme Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall (Fortin et al 2004), også et for ensidig fokus på regler Elever som faller fra opplever lærere som er kontrollerende, lite støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal, 1991) Gjennom et godt læringsmiljø kan lærere gjøre en stor forskjell ved å skape gode relasjoner mellom elevene (størst effekt for svake elever) (NIFU STEP 17/2009) Å forbedre det psykososiale miljøet i klassen øker også akademisk utbytte (Bennacer 2000)
27 «Forandringsfabrikken» Ungdom med omfattende erfaring fra hjelpeapparatet: Oda, Harald og Silje om: «Hvordan få ungdom på skolen»? «Skolen må være et sted å trives og å være trygge, bli forstått, et sted å lære, ikke ha inkompetente lærere, føle seg ønsket, skolen må få oss til å få lyst til å gå dit, de må være nysgjerrige på elevene, få et helhetsbilde av eleven: undre seg: hvorfor er han/hun som de er? De som skal hjelpe oss må «by på seg selv», ikke ha en profesjonell maske - Når voksne er venner vil en ikke så lett såre de.»
28 Relasjoner elev-lærer Fravær, skulk, skolevegring og frafall (f.eks. Egger m fl 2003; Fortin m fl 2006; Knollman m fl 2010; Pellerin 2005; havik m fl 2013) Sammenheng med positive læringsprosesser, følelsesmessig velvære, trivsel og sunn psykisk helse (f.eks. Pianta 2006; Drugli 2012; Hattile 2009) Men hvordan bygge gode relasjoner?
29 Betydningen av medelever Normer blant venner: elever skulker sammen (Yahaya et al 2009) Skolevegrere er ofte i en vanskelig situasjon sosialt; de strever ofte med å få venner eller har få venner, er mer beskjedne, offer for mobbing, sosialt tilbaketrukne (e.g. Egger, et al., 2003) bli verdsatt, sett og å ha venner (Havik m fl. 2013) Mobbing en viktig risikofaktor (Kearney & Haight, 2011; Reis 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005, Cornell et al 2013) Vold, trusler og mobbing: utrygghet (Dake et al 2003) Viktig å avdekke mobbing (inkludert nettmobbing og skjult mobbing) Nulltoleranse
30 Tidlig identifisering og intervensjon (Gregory & Purcell 2014; Thambirajah m fl 2008; Pellegrini 2007; Kearney & Bates 2005) Hjem-skole-elev samarbeid (Claes m fl 2008; Chitiyo & Wheeler 2006; Jenni 1997) - Under 18 år.. Gjennomgå fraværsprotokoll, kartlegge grunner, hva opprettholder og beskytter; i skole, familie, individ (Heyne & King 2004; Balfanz & Byrne 2012) Raskt tilbake til skolen (Reid 2002; Ek & Eriksson 2013; Paige 1997; Reid 2012; Wimmer 2003) Sosial kompetanse (Program: Zippys venner, Du og jeg og vi to, ART, PALS) Foreldreveiledning/-behandling (foreldreferdigheter eller psykiatriske diagnoser) Mobbing må stoppes (Olweus 2005; Roland 2007)
31 Skole: Tiltak fravær Gjøre skolen mer interessant, betydningsfull, meningsfull og kjekk (Malcom m fl 2003) Om svake skoleferdigheter - tilpasning og tilrettelegging for mestring, selvtillit og motivasjon. Individuell tilpasning (ingen like) (Reid 2014) Skape en forutsigbar og trygg skolehverdag, faglig og sosialt Trygt og inkluderende læringsmiljø; god klasseledelse og gode sosiale relasjoner (relasjon lærer elev, elev elev) Ha klare rutiner for fraværsregistrering (dager, timer) og følge opp fravær Klare forventinger om tilstedeværelse på skolen Involver foreldre (ikke sikkert de vet - eller bryr seg). Informer de om konsekvenser Hjem: Støtte og kontroll fra foreldre og andre, begrense tilgang på pc/spill hjemme, begrense mulighet til å være med venner som har negativ påvirkning på de. Gjøre det mindre attraktivt å være hjemme (samtidig mer attraktivt på skolen)
32 Fravær blant etnisk minoritetsgrupper Mer skulk/fravær blant noen av gruppene? Noen holdes hjemme, religiøse grunner? Skole mindre viktig i noen kulturer, mens det er viktigere i andre? Noen ekskluderes?
33 Angst: helt normalt avvikende Helt normalt og naturlig Beskytter du er i beredskap Skjerper Kreativt element Litt på alerten; presterer bedre Foreldres engstelse smitter over på barna
34 «De usynlige unge» (sosial angst/fobi) Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst. De rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan i noen tilfeller slutte å gå på skolen Beskjedenhet ikke alltid en dyd..kan bli en funksjonssvikt og ramme normal sosial utvikling «Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes Forebyggende tiltak kan lindre plagene Vær oppmerksom på disse elevene ser vi de?
35 Angst og fravær/frafall MEN de fleste med angst går på skolen.. SUMMEN av risikokofaktorer (Ingul og Nordahl 2013) Skolen tilby et varmt, trygt og inkluderende læringsmiljø
36 Refleksjon Har vi nok kunnskap og forståelse? På hvilken måte kan vi si at arbeidet med fravær er et innovasjonsarbeid i skolen? Skoleneha kapasitet og kompetanse til å implementere de valgte tiltakene (Wilson m fl 2011)
37 Oppsummering Grunnlaget for læring og gode vaner for å gå på skolen blir lagt i grunnskolen - dårlige vaner for fravær likeså. OVERGANGER- som overgangen til videregående kan skape frykt/usikkerhet for noen elever Viktig at videregående skole tilrettelegger for et inkluderende læringsmiljø som gir forutsigbarhet og trygghet for sårbare elever Kunnskap om ulike risikofaktorer for fravær i skolen er nødvendig, om ulike typer, grunner og tiltak til fravær - forutsigbarhet, godt klassemiljø og tett oppfølging kan redusere skolefravær Lærer den første profesjonelle som kan identifisere elever som ikke er på skolen de trenger kunnskap. Hva kan skolen gjøre for å forebygge og iverksette tiltak tidlig? Skolene trenger gode registreringssystem for fravær som inkluderer grunner til fravær + gode rutiner for hva en gjør når elever uteblir fra skolen
38 Oppsummering forts. Skolen samarbeide tett med foreldrene om forebygging: øke terskelen for å være hjemme, og bevisstgjøre hva som er en god grunn til ikke å gå på skolen Samarbeid med støttesystemene er sentralt i arbeidet med forebygging, tiltak og tilbakeføring etter langvarig skolevegring. Hvem? Det trengs implementeringskunnskap i skolene - fra handlingsplan til praksis (Wilson m fl 2011; Fixen &Ogden 2014)
39 Å ha drømmer og ambisjoner «Når du først har droppet ut, havner du i en ond sirkel
40 DU kan gjøre en forskjell ved å se den enkelte elev og å prøve å forstå og hjelpe! Takk for meg
Skolevegring. Skolens rolle utfordringer og muligheter. Læringsmiljøsenteret.no. Trude Havik Postdoktor i CIECL
Skolevegring Skolens rolle utfordringer og muligheter Trude Havik Postdoktor i CIECL Læringsmiljøsenteret.no Tema Begreper Årsaker Tiltak i skolen - forebygging og avhjelping av skolevegring 2 3 Begreper
DetaljerSkolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor
Skolevegring -skolens rolle, utfordringer og muligheter Skolevegringskonferansen 25.11.16 Trude Havik postdoktor Aktuell problematikk Hva skal vi gjøre med de som ikke vil gå på skolen? «Skjerp deg! Du
DetaljerHvordan forstå skolefravær?
Hvordan forstå skolefravær? -med hovedvekt på ulike typer fravær og grunner til fravær Trude Havik trude.havik@uis.no Tema: Ulike begreper om skolefravær Konsekvenser Sentrale funn Hva kan dere som ledere
DetaljerSkolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv. Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15
Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15 Skolevegring/skolefravær Hvorfor dette tema? Ulike begreper Hva viser studien? Angst Systemisk tilnærming
DetaljerTilstedeværelse på skolen
Trude Havik Tilstedeværelse på skolen en selvfølge og en utfordring 03.12.2018 Relevant for medborgerskap og livsmestring Tilstedeværelse i skolen er en forutsetning for delaktighet i samfunnet faller
DetaljerHva kan skolen gjøre for elever med skolevegring?
Hva kan skolen gjøre for elever med skolevegring? Trude Havik Ålesund 2.mai 2018 Læringsmiljøsenteret.no Bakgrunn for tema - og mål for foredraget Mange elever sliter med å gå på/fullføre skolen Elever,
DetaljerSKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR
SKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR SKOLEVEGRING Trude Havik Post doktor i CIESL FAS-seminar, Bergen, 12.mai 2015 TEMA Hva er skolevegring (vs. andre begrep/definisjoner) Systemisk tilnærming Resultater Tiltak
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerHvordan forstår vi elever som ikke klarer å gå på skolen? Mo-La seminar #BARNOGUNGE Bergen
Hvordan forstår vi elever som ikke klarer å gå på skolen? Mo-La seminar #BARNOGUNGE Bergen 16.nov 2018 Trude Havik (trude.havik@uis.no) Førsteamanuensis i Pedagogisk Psykologi Nasjonalt senter for læringsmiljø
DetaljerEn verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning
En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske
DetaljerSKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?
Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet
DetaljerTidilig identifikasjon av skolevegring Går det an?
Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Skolefravær, skolevegring og tidlig identifikasjon
DetaljerSkolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU
Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn
DetaljerSkolefravær. skolevegring
Skolefravær og skolevegring -hvordan forstår vi det og hva kan skolen gjøre? Molde 13.desember 2017 Trude Havik Bakgrunn Foreldreintervju (N=17 (23)) Spørreundersøkelse, elever 6.- 10.trinn (N=5465) Referanser
DetaljerSkolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU
Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerSkolevegring -Kjennetegn
Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede
DetaljerSkolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund
Skolevegring 30.03.17 Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund Skolevegring Når barn vil, men ikke klarer å gå på skolen. Kjennetegnes av sterkt ubehag eller motvilje og kroppslige plager som
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerHvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?
Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerSkolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.
Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings
DetaljerSkolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.
Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings
DetaljerElla Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1
Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1 "Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner
DetaljerELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN
ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever
DetaljerLos for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018
Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune Agnethe Linnes Krøyserth 2018 Los for ungdom med skolevegring - Prosjektet i Tromsø kommune 2016 2019 - Etablert med prosjektmidler fra BUFdir - Videreføring
DetaljerForeldreforedrag Hinna skole, 16. juni
Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Trasop skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSkolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid
Skolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid Formålet: Å komme tidligst mulig inn for å få barnet raskest mulig tilbake på skolen. Bekymringsfull skolefravær kan forklares som: «Fravær fra undervisning
Detaljer1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerVennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen
Per Egil Mjaavatn, Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU: Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen 4.7 Elever med spesielle behov (IOP) I grunnskolen Prosent av elevene som har
DetaljerUng i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking
Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig
DetaljerKONTROLLUTVALGET
KONTROLLUTVALGET 04.09.17 Rus/psykiatri blant ungdom -forebygging og krisehåndtering Oppvekstrapport 2017 Barne ungdom og familiedirektoratet Nordisk oppvekstmodell Skårer høyt på levekårs u.s og den Nordiske
DetaljerAverøy kommune. Plan for oppfølging av skolefravær i Averøyskolen
Averøy kommune Plan for oppfølging av skolefravær i Averøyskolen 1 Innhold Forebygging...3 Handlingsplan...3 Tidlige tegn på begynnende skolefraværsproblematikk...4 Referanser...4 Vedlegg...5 Vedlegg 1
DetaljerUng i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking
Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerHva er bekymringsfullt fravær og hva gjør vi med det? Meløy Silje Hrafa Tjersland
Hva er bekymringsfullt fravær og hva gjør vi med det? Meløy 31.01.18 Silje Hrafa Tjersland Fravær og frafall Høyt skolefravær er den viktigste prediktor for frafall. (Ingul, 2016) Kronisk skolefravær
DetaljerPsykisk helse inn i skolen?
Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk
DetaljerUtvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU
Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort
DetaljerGRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009
GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte Sett dere på anviste plasser. Dersom dere har barn på flere trinn, så velg det øverste trinnet, og del dere hvis dere er to foresatte på flere trinn 1.-4.klasse 5.-7.klasse 8.-10.klasse
DetaljerHelse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid
Helse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid Tonje Holte Stea & Siri Håvås Haugland Not in Education, Employment, or Training NEET Begrepet NEET først brukt i Storbritannia på 1990-tallet, unge
DetaljerVardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing
Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerHva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?
Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger, RKBU, NTNU 1 Agenda Om skolefravær og frafall.. Ungdommen
DetaljerGemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv
Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler Jo Magne Ingul Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag ønske om åforebygge Mange slutter
DetaljerALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING. PPT Nittedal kommune
ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING PPT Nittedal kommune Veilederen er utarbeidet og skrevet skoleåret 2010/2011 av psykologene Andrea Kanavin Grythe og Marie Gran Aspunvik
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerResultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare
DetaljerSkolefravær, skolevegring og mental helse
Fagdag om risikoutsatte elever Skolefravær, skolevegring og mental helse Trude Havik Aksdal 05.04.2018 Læringsmiljøsenteret.no Bakgrunn Om skolefravær: PhD inkl. tre internasjonale artikler, to bokkapitler,
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerOppgave. 3 ting fra veske/ sekk/ lommer. Velvære. Problem. Håp og mestring
Oppgave 3 ting fra veske/ sekk/ lommer Velvære Problem Håp og mestring Ungdommen nå til dags: - Er mer veltilpasset enn før - Hjemmekjære - Har et godt forhold til sine foreldre - Trives på skolen - Ruser
DetaljerUng i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA
Ung i Norge 2011 Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011 Anders Bakken, NOVA Bekymringer om ungdommen Frafall i skolen Kriminalitet og mobbing Rus Seksualitet og kropp Ungdomsopprør Nye medier Psykiske
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerSosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?
Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering
DetaljerHandlingsplan. Ørmelen skole 2017/18
ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 18.01.2018 Handlingsplan Ørmelen skole 2017/18 Mot mobbing, krenkelser og andre faktorer som pa virker om elevene har det trygt og godt pa
DetaljerCOMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?
HEMIL-SENTERET COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? Torill Larsen HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb? Hva er viktig for at du skal trives
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD
PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA
DetaljerPsykisk helsearbeid integrert med skolens kjerneoppgaver
Psykisk helsearbeid integrert med skolens kjerneoppgaver Astrid Søgnen, direktør KFU 22. mars 2017 Det beste forebyggende arbeidet i skolen skjer gjennom gode relasjoner og god undervisning Skolen som
DetaljerSKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge-
SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Innlegg ved Kari Fasting og Guri Holgersen, Ambulante tjenester ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)
DetaljerOrkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 :
Orkdal kommune 1 Innhold Innledning... 3 Fravær i skolen... 3 Målgruppe... 3 Definisjoner... 4 Når fravær blir bekymringsfullt:... 6 Kontakt... 6 Kartlegging... 8 Risiko og beskyttelsesfaktorer:... 9 Samhandling
DetaljerSKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN
SKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN FRA OK-AVDELINGENS OPPVEKSTPLAN 2018-2030 BARN OG UNGES STEMME BARN OG UNGE SIKRES INNFLYTELSE I SAKER SOM ANGÅR DEM SELV BARN OG UNGE INVOLVERES I PROSESSER
DetaljerUNGDATA Averøy kommune 2015
AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerStøttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova
Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerFRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole
FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret
1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerP lan for å forebygge skolevegring HVORDAN HJELPE BARN OG UNGE SOM AV ULIKE GRUNNER VEGRER SEG FOR Å GÅ PÅ SKOLEN
P lan for å forebygge skolevegring 2018-23 HVORDAN HJELPE BARN OG UNGE SOM AV ULIKE GRUNNER VEGRER SEG FOR Å GÅ PÅ SKOLEN Bakgrunn Skolevegring er en alvorlig problematikk som kan få store konsekvenser
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerGodt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:
Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring
DetaljerForeldremøte skolestartere aktiv og inkluderende med utfordringer for alle.
Foreldremøte skolestartere 2019 aktiv og inkluderende med utfordringer for alle. MÅL Foreldrene skal få : Innsikt i hva det innebærer å ha barn i skole. Plikter og rettigheter Informasjon om hvor og hvordan
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerHva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?
Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Te ka slags nøtte? Narvik, 10. oktober 2018 Hva er Ungdata?
DetaljerTilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen
Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen Hva jeg skal snakke om Hvem er jeg? Hva er drivkraften bak unngåelse og tilbaketrekning? Relasjon Gode planer, forutsigbarhet
DetaljerUngdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk
Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?
DetaljerFra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?
Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som
DetaljerElevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen
Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Frafall i skolen er et folkehelse problem! Helse og utdanning Vi vet at
DetaljerSkolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.
Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole
Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling
Detaljer