Hvordan forstå skolefravær?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan forstå skolefravær?"

Transkript

1 Hvordan forstå skolefravær? -med hovedvekt på ulike typer fravær og grunner til fravær Trude Havik

2 Tema: Ulike begreper om skolefravær Konsekvenser Sentrale funn Hva kan dere som ledere gjøre?

3 Tid i begrepsforvirringen Ugyldig vs gyldig fravær Dokumentert vs udomumentert Problematisk skolefravær Foreldremotivert fravær Drop out /frafall Skolevegring Skolevegringsatferd Skulk Skolenekting Skoleutstøting Skolefobi Separasjonsangst Emosjonsbasert skolevegring Skoleangst.

4

5 Hvorfor viktig? Konsekvenser: På kort sikt: Påvirker faglig og sosial utvikling, dårlige skoleresultater, fallende mestringsopplevelse, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter På lang sikt: frafall, manglende utdannelse og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjon, innleggelse. «Naver».uføretrygd. Skulk kan også ha konsekvenser som rus og kriminalitet/lovovertredelse (e.g. Kearney 2008; Thambirajah et al, 2008; Kearney & Bates 2005; Brandibas et al 2004; Reid 2002, 2000)

6 Hvorfor viktig? «This might create a circle which is hard to break» (Reid 2005) Konsekvenser for ordenskarakterene ( 3-5) og for karakterene i fag (manglende vurderingsgrunnlag ( 3-18)- å komme inn på 1.valget på videregående.. Høyt fravær i grunnskolen følges av frafall i videregående. Høyt fravær bringer med seg faglige problemer og i neste omgang en fallende opplevelse av mestring. Å motvirke frafall begynner altså i grunnskolen! ( Hernes 2010) eller ennå tidligere (Markussen m fl 2011; N EAC/17/2012) Ser tegnene til frafall flere år før det skjer - de må tidlig identifiseres (Silver et al 2008) Skolefravær forplanter seg til jobb (Mykletun 2010) Samfunnskostnader Er det er økende problem - eller økt fokus bl.a. i media?

7 Fokus i media «Vær oppmerksom på skolevegring - Barn som kommer til legen med ulike «vondter», bør ikke uten videre sykmeldes. «Klagar på kvalme og mageverk. Barn som gruar seg for å gå på skulen, er eit aukande problem. Eit typisk teikn er at dei klagar på kvalme og hovudpine». «Én av seks elever som dropper ut av videregående skole oppgir personlige årsaker og sykdom som grunn til at de slutter». «Frafallet i skolen «koster» minst 7,5 milliarder i året.» «Frihet gir økt fravær i skolen. Den videregående skolen bør ha like strenge fraværsregler som grunnskolen og arbeidslivet» «7 av 10 gutter med innvandrerbakgrunn dropper ut av videregående skole» «Blir sykere av å være sykemeldt» «Her går det galt» (overgangen ungdomsskole til videregående) «Trøtte elever dropper skoledagen» «Mye unødvendig fravær fra skolen» «Fravær - er det så nøye da?» «Syk nok» til å være hjemme?»

8 Selvrapporterte fraværsgrunner prosentfordeling av de som svarer «ganske ofte» Somatiske symptomer Subjektive helseplager Skulkrelaterte grunner Skolevegringsrelaterte grunner Sub-sample 10.3 % 19.8 % 5.9 % 5.3 % Omregnet til hele utvalget 7 % 13.2 % 4 % 3.6 %

9 «Diffuse vondter» Diffuse plager/psykosomatiske smerter Urovekkende mange rapporterer om subjektive helseplager som grunn til fravær - hvorfor? Late, trøtte, giddeløse vs. for mye stress og krav Relatert til sykdom og skolevegring Mobbing årsak til mentale og kroppslige plager, som gjerne kan virke litt vage eller uforklarlige på foreldrene Hodepine, magevondt, skulder-, nakke- og ryggsmerter har en sterk sammenheng med angst og depresjon Har et barn ofte hodepine, er det viktig å være klar over at det kan det ligge noe bak som utløser plagene, for eksempel mobbing, utestenging, mistrivsel, fagvansker, dårlig forhold til lærer osv. Men det kan også være forhold hjemme og eller i fritiden

10 Ungdata fra 2013 «Ungdom i årsalderen er mer lovlydige enn før, det er færre som ruser seg, og stadig flere unge har et godt forhold til foreldrene sine. Samtidig viser årets nasjonale Ungdatarapport at flere unge jenter forteller om psykiske plager og stress-symptomer». «De skulker ikke, de drikker ikke men de stresser»

11 Konsekvenser av diffuse grunner til fravær. Holdninger til fravær kan gå i arv Utvikler dårlige vaner «Kan bare ta oss sammen» eller.. Alt fravær påvirker læringsresultater Vet foreldre og elever nok om konsekvensene? Subjektive helseplager øker med alderen og mest for jenter (svake sammenhenger)

12 Funksjonsanalyse 1. Unngåelse av skolerelatert ubehag/negative følelser forårsaket av kjente eller ukjente faktorer på skolen «de som løper fra skolen» 2. Unnslippe (negative) sosiale og/eller evaluerende situasjoner på skolen «de som løper fra skolen» 3. Oppnå oppmerksomhet fra viktige andre, oftest foreldre «de som løper til foreldrene» 4. Søke appellerende aktiviteter utenom skolen/oppnår forsterkere utenfor skolen «de som løper fra hjem og skole» Kearney & Silverman, 1996

13 Skolevegring skulk Skolevegring: emosjonell lidelse, frykt/angst/fobi (for eksempel SAD, sosial angst, depresjon..), foreldre vet at de er hjemme, de klager på «vondter», er interessert i skolearbeidet Skulk: uinteressert i skole/lekser, trass overfor voksne, antisosiale egenskaper/atferd, atferdsforstyrrelse, skjuler fravær fra foreldre (og lærere), har ingen frykt for å gå på skolen

14 Skolevegring Hvor mange - avhenger av definisjonen Likt mellom jenter og gutter Kan forekomme i alle aldre, men høyere forekomst i alderen 6-8 og (overganger), rundt ferier og etter langvarig sykdom Gjennomsnittlig intelligens Ingen overrepresentasjon i lærevansker (en konsekvens?) Ingen sosioøkonomiske forskjeller Oppstår oftest gradvis (kommer «snikende»), men kan også forekomme akutt

15 Skolevegring Vil på skolen, men klarer ikke Ofte er vondter de første tegn (må undersøkes!) For at foreldre skal torre å presse barnet MÅ de vite at skolen er et trygt sted Kan være emosjonelt sensitive/sårbare Tilbakeholdne i samspill med andre barn (stille, usynlige, tilbaketrukne, sarte, sky og sjenerte

16 Skolevegring Kan slite med tilvenning til skolen og med alle overganger Noen er perfeksjonister og stiller høye krav til seg selv Angst-tendenser (generell, sosial, eksponering, prestasjons..) Usikre på seg selv, lav selvfølelse (unngåelse, skjule arbeid og uhensiktsmessig valg av arbeidsoppgaver) Negativt tolkningsmønster Vil samtidig være som alle andre og usynlige.men det kan oppstå uavhengig av individuelle forhold

17 Definisjon skolevegring Vansker med å møte på skolen som følge av et emosjonelt ubehag King & Bernstein 2001 Fravær motivert fra barnet selv som er relatert til emosjonelle plager erfart i møte med faglige eller sosiale situasjoner på skolen Havik, Bru & Ertesvåg 2013

18 Skolevegring Manglende fokus på skolens rolle i forskning (J. Elliott, 1999; Pellegrini, 2007; Archer et al., 2003; Thambirajah et al., 2008; Shilvock, 2010) Mest forskning fra kliniske utvalg Skolen må ta mer ansvar for at et barn er redd for å gå på skolen (Fortin, et al., 2006; Lauchlan, 2003) Se FØRST på kontekstuelle forhold (Pilkington & Piersel, 1991) Mange er veldig mistenksomme ovenfor hjemmeforholdene og I noen tilfeller er dette selvsagt berettiget, men rent logisk ville man jo ønske å være på en skole som tar godt vare på en dersom det ikke er så trivelig hjemme (mor til skolevegrer)

19 Videregående skole i Sverige Rektorer: «Hjemmesituasjon/sosial situasjon utenfor skolen vanlig årsak til ugyldig fravær»: 65 % ganske vanlig / mye vanlig grunn til fravær fra gymnaset Sosial situation i skolen, f.eks. krenkende behandlig: minst vanlig grunn til fravær: 90 procent: ikke er en vanlig grunn og bare 4 % ganske vanlig / mye vanlig grunn, mens 6 % vet ikke Elever: (som har droppet ut av videregående i Sveige) N= Mobbing, sosial eksklusjon 2. Mangel på pedagogisk støtte på skolen 3. Voksne som ikke bryr seg 4. Dårlig holdning på skolen 5. Mangelfull pedagogisk støtte til skolen etter et langt fravær (på grunn av sykdom eller avhengighet) 6. Trenger mer praksis og mindre teori 7. Dårlig skolemiljø 8. Feil programvalg 9. Nevropsykologiske nedskrivninger som ikke oppdages under trening 10. Dårlige bosituasjon

20 Angst: helt normalt avvikende Helt normalt og naturlig Beskytter du er i beredskap Skjerper Kreativt element Litt på alerten; presterer bedre Foreldres engstelse smitter over på barna

21 Sosial angst/fobi Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst. De rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan i noen tilfeller slutte å gå på skolen Beskjedenhet ikke alltid en dyd..kan bli en funksjonssvikt og ramme normal sosial utvikling «Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes Forebyggende tiltak kan lindre plagene Vær oppmerksom på disse elevene se!

22 Resultater svakt/moderat Sosial isolasjon -/- -/svakt Vegringsrelaterte grunner Klasseledelse -/svakt Sterkt/moderat -/svakt moderat/svakt Mobbing svakt/svakt Skulkrelaterte grunner En del av en større modell. Inkluderer kontrollvariablene emosjonell sensitivitet og relevante foreldrevariabler trinn trinn

23 Enklere forklart Skolefaktorer, hovedsaklig sosiale forhold, har sterkest sammenheng med skolevegringsrelaterte grunner, spesielt det å bli utsatt for mobbing Læreres klasseledelse direkte på u-trinn - og indirekte gjennom arbeidet med hele klassen

24 Foreldre utdyper Forutsigbarhet og lærerstøtte Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere: kontroll og støtte (klasseledelse) Mobbing og utestenging Tidlig tilrettelegging/tilpasning i samarbeid med elev og foreldre de vil være som de andre, ikke skille seg ut Behov for mer kunnskap i skolen for identifisering og tiltak og koordinerte tiltak for å støtte elever som er i risiko for skolevegring

25 Sitat, foreldre.jeg husker jeg sa til rektor i 2.klasse, at vi prøver så hardt hjemme, kan du ikke ha noe som tar imot henne på denne siden men vi fikk det aldri noe på den siden, for at skolen er så vanskelig, du kan motivere ungen din men du kan ikke gjøre noe på den siden der.(mona 15)..skolen tok tak i det med en gang, understrekte at dette var ikke noe problem i det hele tatt, dette var jobben deres, dette skulle de fikse.de tok det som et utfordring på strak arm (Karin 12)

26 Hva betyr «nye funn» for praksis? Skolen sin rolle må vektlegges i praksis og i forskning Kartlegge tidlig belastende faktorer i skolen slik som mobbing, sosial isolasjon, forholdet til lærer(e), tilrettelegging og forutsigbarhet Omtrent en elev i hver klasse kan ha tendenser til skolevegring + en elev tendenser til skulk. I tillegg; svært vanlig med fravær fra skolen pga diffuse plager Forebyggende arbeid sentralt Resultater kan tyde på at elever, foreldre og skole bør reflekere over gyldig vs. ugyldig fravær, fordi dårlige vaner til fravær kan overføres til videregående skole og arbeidslivet, og kan bli et samfunnsproblem

27 Tidlig identifisering sentralt Skolepersonell kan tidlig identifisere fravær (Kearney & Bates, 2005; Thambirajah et al., 2008) Tydelige regler for når en kan være vekke fra skolen (Halvorsen 2010) Kunnskap om ulike typer av fravær: hva er gyldige/ugyldige grunner til fravær Har skolene klare kriterier og prosedyrer i registreringssystem for fravær? -til personalet (ulike roller) -til foreldre (medvirkning - eierforhold) Lett tilgjengelige (hjemmesidene) Se etter MØNSTER i fraværet Hva gjør skolen når hva gjør foreldre når

28 Råd til skolen Viktig at barnet kommer raskt tilbake til skolen Foreldre få barnet på skolen, men kan være behov for at barnet blir møtt av en voksen hun/han er trygg på og få vite hva som skal skje på skolen + være trygg på at skolen er et greitt sted for barnet Foreldre kan trenge hjelp og veiledning Samarbeid mellom skole og hjem er sentralt. Støtte-systemene Ikke skyld på hverandre (sammensatt) Prøv å forstå barnet! Og foreldrene!

29 Skole hjem samarbeid -Lett å skylde på hverandre når problemer oppstår (attribusjon) -Ikke spill hverandre ut, men skap grobunn for samarbeid («bygg i fredstid») (Malcolm et al., 2003; Skauge, 2006; Berg og Kvitvik, 2009) -Ta foreldre på alvor! Bruk foreldre- og elevsamtalene! Foreldre er en informasjonskilde til å forstå barnet bedre (sjekkliste/standard?) Faste møter. Støtte. Foreldre kan trenge hjelp til å stå i det når barna presser på å være hjemme noen å prate med

30 Støttesystem for hjem og skole Forutsetter at de har kompetanse om fravær Bidra med informasjon - til foreldre (foreldremøter) - til lærere Samtalepartner - for foreldre som strever med å få barnet på skolen - for lærer Bindeledd «megler» mellom hjem og skole Hjelp til videre henvisning og utredning

31 Sentrale forhold for å motvirke fravær -Klare forventinger om tilstedeværelse på skolen -Klare fraværsregler og rutiner for fraværsregistrering -Vær tydelig på foreldremøter: om gyldig/ugyldig fravær + konsekvenser

32 Sentrale forhold for å motvirke skolevegring Ofte i en vanskelig situasjon sosialt hjelp til å øke sosial kompetanse og å få venner. Avdekke mobbing! Dempe en overdreven redsel for å mislykkes og øke selvtillit gjennom mestringsopplevelser Gi mest mulig kontroll gjennom forutsigbare skolehverdager- faglig og sosialt (friminutt og timer) - klar oppstart og klar avslutning Trygt og inkluderende læringsmiljø; god klasseledelse (varme og tilsyn) og gode sosiale relasjoner Sørge for at elevene føler seg ivaretatt og verdsatt Støtte faglig og emosjonelt og tydelige krav: trygghet og forutsigbarhet Alle tilpasninger gjøres i samarbeid med elev/foreldre

33 Fravær er sammensatt Skolen: venner, mobbing, lærer/vikarer, fag, endringer (dusj, svømming), SFO, skolevei. Barnet: sårbart/sensitivt, angst/depresjon, redd for å fremføre ting i klassen eller i grupper, har lærevansker som ikke er oppdaget.diagnoser Familien: skilsmisse, krangel, ny søsken, flytting, dødsfall, foreldrenes arbeidsledighet, foreldrenes psykiske og fysiske helse.. Sammensatt og komplekst - se på alle forhold samtidig - summen av risikofaktorer! Krever kunnskap! Kompleksiteten øker tidlig kartlegging

34 Hva kan dere som ledere gjøre? Bidra til økt bevissthet og kompetanse i skolene/kommunene Prioritere arbeid med å forebygge og gi tidlig hjelp Handlingsplan/veileder for arbeidet

35 Å utvikle veileder Fra en veileder til etablert praksis? Tar tid å endre praksis Evalueres og justeres når og hvordan? F. eks. Manifest mot mobbing - har vi komt lenger med å endre praksis?

Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor

Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor Skolevegring -skolens rolle, utfordringer og muligheter Skolevegringskonferansen 25.11.16 Trude Havik postdoktor Aktuell problematikk Hva skal vi gjøre med de som ikke vil gå på skolen? «Skjerp deg! Du

Detaljer

Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre?

Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre? Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre? Trude Havik Oppland Fylkeskommune 14.april 2015 trude.havik@uis.no Post doktor CIECL Tema Begreper/definisjoner om fravær Hvorfor viktig Systemisk

Detaljer

Tilstedeværelse på skolen

Tilstedeværelse på skolen Trude Havik Tilstedeværelse på skolen en selvfølge og en utfordring 03.12.2018 Relevant for medborgerskap og livsmestring Tilstedeværelse i skolen er en forutsetning for delaktighet i samfunnet faller

Detaljer

Hva kan skolen gjøre for elever med skolevegring?

Hva kan skolen gjøre for elever med skolevegring? Hva kan skolen gjøre for elever med skolevegring? Trude Havik Ålesund 2.mai 2018 Læringsmiljøsenteret.no Bakgrunn for tema - og mål for foredraget Mange elever sliter med å gå på/fullføre skolen Elever,

Detaljer

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

Skolevegring. Skolens rolle utfordringer og muligheter. Læringsmiljøsenteret.no. Trude Havik Postdoktor i CIECL

Skolevegring. Skolens rolle utfordringer og muligheter. Læringsmiljøsenteret.no. Trude Havik Postdoktor i CIECL Skolevegring Skolens rolle utfordringer og muligheter Trude Havik Postdoktor i CIECL Læringsmiljøsenteret.no Tema Begreper Årsaker Tiltak i skolen - forebygging og avhjelping av skolevegring 2 3 Begreper

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv. Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15

Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv. Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15 Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15 Skolevegring/skolefravær Hvorfor dette tema? Ulike begreper Hva viser studien? Angst Systemisk tilnærming

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an?

Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an? Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Skolefravær, skolevegring og tidlig identifikasjon

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1 Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1 "Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner

Detaljer

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING FOREDRAG B E S T I L L E T M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING Hva om stadig nye teknikker, metoder og verktøy for å '"fikse" livet eller jobben

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 :

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 : Orkdal kommune 1 Innhold Innledning... 3 Fravær i skolen... 3 Målgruppe... 3 Definisjoner... 4 Når fravær blir bekymringsfullt:... 6 Kontakt... 6 Kartlegging... 8 Risiko og beskyttelsesfaktorer:... 9 Samhandling

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av

Detaljer

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

KONTROLLUTVALGET

KONTROLLUTVALGET KONTROLLUTVALGET 04.09.17 Rus/psykiatri blant ungdom -forebygging og krisehåndtering Oppvekstrapport 2017 Barne ungdom og familiedirektoratet Nordisk oppvekstmodell Skårer høyt på levekårs u.s og den Nordiske

Detaljer

Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund

Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund Skolevegring 30.03.17 Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund Skolevegring Når barn vil, men ikke klarer å gå på skolen. Kjennetegnes av sterkt ubehag eller motvilje og kroppslige plager som

Detaljer

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 ÅRSAKER OG TILTAK F o r å d e m p e SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 WWW.MESTRINGSGLEDE.COM Hei Har du også en sønn eller datter som kvier seg for å gå på skolen hver dag? Kanskje har hun eller han utviklet

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge-

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Innlegg ved Kari Fasting og Guri Holgersen, Ambulante tjenester ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Detaljer

En presentasjon fra NOVA. Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom?

En presentasjon fra NOVA. Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom? En presentasjon fra NOVA Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom? Hvor fornøyd er dagens unge med foreldrene sine? 100 90 80 0 69 60 0 40 30 20 10 14 0 Svært fornøyd Litt fornøyd

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Hva er bekymringsfullt fravær og hva gjør vi med det? Meløy Silje Hrafa Tjersland

Hva er bekymringsfullt fravær og hva gjør vi med det? Meløy Silje Hrafa Tjersland Hva er bekymringsfullt fravær og hva gjør vi med det? Meløy 31.01.18 Silje Hrafa Tjersland Fravær og frafall Høyt skolefravær er den viktigste prediktor for frafall. (Ingul, 2016) Kronisk skolefravær

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Stavanger kommune (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018 Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune Agnethe Linnes Krøyserth 2018 Los for ungdom med skolevegring - Prosjektet i Tromsø kommune 2016 2019 - Etablert med prosjektmidler fra BUFdir - Videreføring

Detaljer

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen Per Egil Mjaavatn, Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU: Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen 4.7 Elever med spesielle behov (IOP) I grunnskolen Prosent av elevene som har

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Foreldremøte skolestartere aktiv og inkluderende med utfordringer for alle.

Foreldremøte skolestartere aktiv og inkluderende med utfordringer for alle. Foreldremøte skolestartere 2019 aktiv og inkluderende med utfordringer for alle. MÅL Foreldrene skal få : Innsikt i hva det innebærer å ha barn i skole. Plikter og rettigheter Informasjon om hvor og hvordan

Detaljer

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Stavanger kommune (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Innlegg for Norsk Industri, 10.02.2016 Elsa Sæbø, Arbeidsgiverlos,

Detaljer

Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren 2019.

Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren 2019. n utvalgte spørsmålsbolker. Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren. Trivsel Motivasjon Hjem-skole Barnet mitt trives på skolen Barnet mitt har medelever å være sammen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

Engebråten skole. Foreldremøte 9. trinn 28. august 2019

Engebråten skole. Foreldremøte 9. trinn 28. august 2019 Engebråten skole Foreldremøte 9. trinn 28. august 2019 Introduksjon rektor Marit G. Sesseng Samarbeid og gjensidige forventninger ass. rektor Per Christian Gundersen Utdanningsvalg og mat&helse - Utdannings-

Detaljer

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler Jo Magne Ingul Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag ønske om åforebygge Mange slutter

Detaljer

Helse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid

Helse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid Helse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid Tonje Holte Stea & Siri Håvås Haugland Not in Education, Employment, or Training NEET Begrepet NEET først brukt i Storbritannia på 1990-tallet, unge

Detaljer

COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?

COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? HEMIL-SENTERET COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? Torill Larsen HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb? Hva er viktig for at du skal trives

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Ungdommer i Verdal kommune

Ungdommer i Verdal kommune Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten Ungdom Inkludering og utenforskap Mira Aaboen Sletten Fortellinger om «ungdom i dag» Gjenger & «Vestkantpøbler» Generasjon lydig & ungdomsopprøret som forsvant Generasjon prestasjon & opprøret som rettes

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer