Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn

Transkript

1 Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 13/2017 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Bydel Grorud Bydel Ullern Helseetaten Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping

2 Rapport 13/2017 Tidligere publikasjoner fra Kommunerevisjonen i Oslo Rapport 01/2016 Fremkommelighet på fortau Rapport 02/2016 Verdibevarende vedlikehold Undervisningsbygg Oslo KF og Boligbygg Oslo KF Rapport 03/2016 Oppsummering av utvalgte internkontrollgjennomganger i regnskapsrevisjonen 2015 Rapport 04/2016 Kontroll og oppfølging av arbeidsforhold og ytelser private leverandører av hjemmetjenester Rapport 05/2016 Eierskapskontroll i fem arbeidsmarkedsbedrifter Rapport 06/2016 Målfastsetting og styringsdialog Barne- og familieetaten Rapport 07/2016 Bruk av konsulenter til ordinære oppgaver Rapport 08/2016 Informasjonssikkerhet i Vann- og avløpsetaten Rapport 09/2016 Planlegging for befolkningsveksten Rapport 10/2016 Spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder Rapport 11/2016 Nye Deichmanske hovedbibliotek kvalitetssikring og styring Rapport 12/2016 Fjellinjen AS effektiv drift og internkontroll Rapport 13/2016 Kvalitet og innhold i spesialundervisning i grunnskolen Rapport 14/2016 Etterlevelse av offentlighetsloven Rapport 15/2016 Eierskapskontroll i AS KAREA-Varbas Rapport 16/2016 Tiltak mot arbeidslivskriminalitet Kultur- og idrettsbygg Oslo KF og Undervisningsbygg Oslo KF Rapport 17/2016 Godkjenning av og tilsyn med barnehager Bydel Nordre Aker og Bydel Sagene Rapport 18/2016 Kompetanse i den hjemmebaserte helsetjenesten Bydel St. Hanshaugen og Bydel Alna Rapport 19/2016 Kommunens overordnede styring av Trikkeprogrammet Rapport 20/2016 Kvalitet i sykehjem Grünerløkka sykehjem og Majorstutunet bo- og behandlingssenter Rapport 01/2017 Brukermedvirkning ved anskaffelser av helse- og omsorgstjenester Bydel Grorud, Bydel Grünerløkka og Velferdsetaten Rapport 02/2017 Oppnåelse av resultatmål i investeringsprosjekter Rapport 03/2017 Oppsummering av utvalgte undersøkelser gjennomført i regnskapsrevisjonen 2016 Rapport 04/2017 Informasjonssikkerhet personopplysninger Bydel Frogner og Bydel Gamle Oslo Rapport 05/2017 Psykisk helsearbeid for unge voksne Bydel Frogner og Bydel Gamle Oslo Rapport 06/2017 Oslo kommunes arbeid med å få flere læreplasser Rapport 07/2017 Unge sosialhjelpsmottakere i aktivitet eller arbeid? Bydel Bjerke og Bydel Søndre Nordstrand Rapport 08/2017 Bymiljøetaten drift og vedlikehold av veinettet Rapport 09/2017 Barnehagers arbeid med barnas språkutvikling Skrubbelund barnehage i Bydel Bjerke Haugenstua barnehage i Bydel Stovner Rapport 10/2017 Eierskapskontroll i Oslo Business Region AS Rapport 11/2017 Eierskapskontroll i Oslo Nye Teater AS Rapport 12/2017 Eierskapskontroll E-CO Energi Holding AS For mer informasjon om Kommunerevisjonen og våre rapporter se Kommunerevisjonen

3 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Små barn som er utsatt for vold i hjemmet og i nære relasjoner. Undersøkelsen er forankret i kontrollutvalgets vedtak av (sak 5) og tilhører området myndighetsutøvelse og brukertilpassede tjenester med tilstrekkelig kvalitet, jf. bystyrets vedtak om Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon av (sak 186). Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oslo kommune. Formålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i kommuneloven 77 nr. 4: [ ] systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forvaltningsrevisjon i Oslo kommune gjennomføres i henhold til gjeldende standard for forvaltningsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner i Norge (RSK 001). Prosjektet er gjennomført av seniorrådgiver Irene Jensen og seniorrådgiver Roar Andreas Kristensen. Vi vil takke Bydel Grorud, Bydel Ullern, Helseetaten, Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester og Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap for nødvendig bistand i løpet av prosjektet Hilde Ludt ass. avdelingsdirektør Irene Jensen seniorrådgiver Kommunerevisjonen 1

4 Rapport 13/ Kommunerevisjonen

5 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Innhold Hovedbudskap... 5 Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål og problemstillinger Avgrensninger Revisjonskriterier Metodisk tilnærming og gjennomføring Rapportens oppbygning Bakgrunn Barneverntjenesten Barnehagene Helsestasjonstjenesten Tannhelsetjenesten Statistikk for bekymringsmeldinger Rutiner og praksis for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep Revisjonskriterium Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurderinger Kompetanse i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep Revisjonskriterium Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurderinger Systematisk samarbeid med barneverntjenesten Revisjonskriterium Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurderinger Lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner Revisjonskriterium Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurderinger Rutiner og praksis for å melde bekymring til barneverntjenesten Revisjonskriterium Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurderinger Kunnskap om meldeplikten til barneverntjenesten Revisjonskriterium Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurderinger Kommunerevisjonens konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger Uttalelser til rapporten og Kommunerevisjonens vurderinger av disse Bydel Grorud Bydel Ullern Kommunerevisjonen 3

6 Rapport 13/ Helseetaten Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byråden for oppvekst og kunnskap Referanser Tabelloversikt Figuroversikt Vedlegg 1 Revisjonskriterier Vedlegg 2 Metode Vedlegg 3 Uttalelse fra Bydel Grorud Vedlegg 4 Uttalelse fra Bydel Ullern Vedlegg 5 Uttalelse fra Helseetaten Vedlegg 6 Uttalelse fra Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Vedlegg 7 Uttalelse fra byråden for oppvekst og kunnskap Kommunerevisjonen

7 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Hovedbudskap Kommunerevisjonen har undersøkt om Bydel Grorud, Bydel Ullern og Helseetatens arbeid med å avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn er tilfredsstillende. De to undersøkte bydelene (barnehagene og helsestasjonene) og de to tannklinikkene i Helseetaten syntes å ha rutiner som kunne bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Det var imidlertid svakheter på viktige områder som barnehagenes arbeid med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse i bydelene når det gjaldt å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep samarbeidet mellom enkelte tjenester og barneverntjenesten arbeidet med å sikre nødvendig kunnskap i barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene når det gjaldt meldeplikten til barneverntjenesten risiko for at de tre tjenestene ikke alltid sendte bekymringsmeldinger i samsvar med regelverket Sammendrag Formålet med undersøkelsen har vært å gi informasjon til kontrollutvalget om kommunens arbeid med å avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn i nære relasjoner og eventuelt bidra til forbedringer i arbeidet. Det er viktig å avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn og at mistanker om dette blir behandlet på en rask og god måte, slik at barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, får nødvendig hjelp og omsorg. Undersøkelsen har hatt følgende hovedproblemstilling: Er Oslo kommunes arbeid med å avdekke og følge opp små barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, tilfredsstillende? I undersøkelsen er det lagt til grunn at vold omfatter både fysisk og psykisk vold. Undersøkelsen omfatter kommunens arbeid med å avdekke og forebygge frem til en eventuell bekymringsmelding er sendt til barnevernet. Undersøkelsen har vært rettet mot Bydel Grorud, Bydel Ullern og Helseetaten (Romsås senter tannklinikk og Smestad tannklinikk). I bydelene har undersøkelsen vært rettet mot både barnehager og helsestasjoner. I tillegg har undersøkelsen også omfattet de ulike aktørenes samarbeid med barneverntjenesten for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Revisjonskriteriene er utledet fra blant annet barnehageloven, barnevernloven, helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Undersøkelsen er basert på dokumentgjennomgang, intervjuer med representanter for de reviderte virksomhetene og en spørreundersøkelse rettet mot ansatte i barnehager, helsestasjoner og tannklinikker. Datainnsamlingen er hovedsakelig gjennomført i perioden mars mai Undersøkelsesperioden er i hovedsak første halvår I det følgende presenterer Kommunerevisjonen de viktigste vurderingene: Kommunerevisjonen 5

8 Rapport 13/2017 Rutiner og praksis for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn De undersøkte helsestasjonene og tannklinikkene syntes å ha rutiner og praksis som kunne bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Barnehagene i de to bydelene syntes også å ha rutiner som kunne bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Når det gjelder praksis, har Kommunerevisjonen merket seg at over halvparten av de ansatte i barnehagene i de to bydelene svarte at de sjelden snakket om hva de skulle se etter hos barn som kunne være utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Intervjuene i barnehagene viste også at det var utfordringer i dette arbeidet, særlig fremkom dette i den undersøkte barnehagen i Bydel Grorud. Disse forholdene kan tyde på at det var svakheter i barnehagenes praksis, og på at barnehagene i sin hverdag hadde mindre fokus på dette enn det føringene tilsa. For å forebygge, oppdage og hjelpe barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, er det viktig at barnehagene har et kontinuerlig fokus på temaet. Kompetanse i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep Undersøkelsen viste at det var svakheter i arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse og veiledning i de to bydelene. Mangelfull kompetanse og veiledning kan føre til at tjenestene ikke avdekker at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Både intervjuene og spørreundersøkelsen tydet på at det var sørget for at ansatte ved de to tannklinikkene hadde fått nødvendig kompetanse og veiledning på området. Systematisk samarbeid med barneverntjenesten Det var etablert et systematisk samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i de to bydelene for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Det samme syntes å være tilfelle mellom barneverntjenesten i Bydel Ullern og henholdsvis Ullern helsestasjon og Smestad tannklinikk. I Bydel Ullern hadde det imidlertid vært enkelte samarbeidsutfordringer mellom helsestasjonen og barneverntjenesten. For helsestasjonen i Bydel Grorud og Romsås senter tannklinikk var det ikke et systematisk samarbeid med barneverntjenesten på undersøkelsestidspunktet. Lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner Arbeidet med å forebygge og avdekke vold mot små barn syntes å være forankret i lokale handlingsplaner i begge bydelene. Rutiner og praksis for å melde bekymring til barneverntjenesten De to undersøkte bydelene og tannklinikkene syntes å ha rutiner som kunne bidra til at det ble meldt bekymring til barneverntjenesten i samsvar med regelverket. Det var imidlertid en relativt stor andel i barnehagene og tannklinikkene som mente at de måtte være sikre på at et barn hadde vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før de meldte bekymring om dette. Det var også en relativt stor andel i alle tre tjenestene som mente at de hadde meldt bekymringer for sent, noe barneverntjenesten i begge bydelene også var bekymret for. Disse forholdene kan tilsi at det ikke alltid ble sendt bekymringsmeldinger i samsvar med regelverket. 6 Kommunerevisjonen

9 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Kunnskap om meldeplikten til barneverntjenesten Undersøkelsen viste at de fleste ansatte i de to bydelene (barnehagene og helsestasjonene) og i de to tannklinikkene oppga at de kjente til meldeplikten. Samtidig var det flere ansatte i barnehagene i Bydel Grorud som ikke hadde fått opplæring i meldeplikten. I og med at det også var forhold som tilsa at bekymringer ble meldt for sent av alle tre tjenestene, er Kommunerevisjonens vurdering at det kan stilles spørsmål ved om kommunen hadde sørget for at barnehagene og helsestasjonene i de to bydelene og de to tannklinikkene hadde nødvendig kunnskap om meldeplikten. Anbefalinger Helsestasjonen i Bydel Grorud arbeidet med å evaluere samarbeidet med barneverntjenesten på undersøkelsestidspunktet, og Romsås senter tannklinikk planla årlige kontaktmøter med barneverntjenesten. Kommunerevisjonen legger derfor til grunn at disse to tjenestene vurderer eller har besluttet tiltak på dette punktet. På bakgrunn av de øvrige vurderingene og konklusjonene har Kommunerevisjonen følgende anbefalinger: Bydelene bør vurdere tiltak for å sikre at barnehagene har tilstrekkelig fokus på arbeidet med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Bydelene bør vurdere tiltak for å sikre at de ansatte i barnehagene og ved helsestasjonene har nødvendig kompetanse i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep. Bydelene og Helseetaten bør vurdere tiltak for å sikre at de ansatte i barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene har nødvendig kunnskap om meldeplikten, blant annet slik at bekymringsmeldinger blir sendt i samsvar med regelverket. Uttalelser til rapporten Rapporten ble sendt til Bydel Grorud, Bydel Ullern, Helseetaten, byråden for eldre, helse og sosiale tjenester og byråden for oppvekst og kunnskap til uttalelse. Alle har varslet tiltak. Det er redegjort nærmere for uttalelsene og Kommunerevisjonens vurderinger av disse i kapittel 10. Kommunerevisjonen har gjort enkelte endringer i rapporten på bakgrunn av uttalelsene. Uttalelsene følger i sin helhet i vedlegg 3 7. Kommunerevisjonen 7

10 Rapport 13/ Kommunerevisjonen

11 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Det er viktig å avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn og at mistanker om dette blir behandlet på en rask og god måte, slik at barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, får nødvendig hjelp og omsorg. Byrådet og bystyret i Oslo har ønsket å styrke det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner og i tillegg sørge for at tiltakene er samordnet, jf. bystyresak 275/14 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Byrådssak 80 av Arbeidet utføres primært i kommunens tjenester som er i direkte kontakt med befolkningen. Bystyret besluttet i sak 275/14 at alle bydeler skulle ha en lokal plan for forebygging av vold i nære relasjoner som var tilpasset lokale tjenester og behov. Bystyret vedtok dessuten (sak 76) at det skulle utarbeides et program for å styrke kompetansen om vold i nære relasjoner blant personell i barnehager, skoler, helsestasjoner, skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten. Barnehageansatte er i den særegne situasjonen at de er sammen med barn nesten daglig og over tid. Det gir dem anledning til å observere barns trivsel, endring i adferd, tegn på skader og andre signaler som kan tyde på at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Også helsestasjonene og tannklinikkene har mulighet for å fange opp signaler på at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal ha helsestasjonstjeneste med tilbud om kontroller for alle barn i alderen null til fem år. Den offentlige tannhelsetjenesten skal også kalle inn alle barn til regelmessige kontroller fra de er tre år. 1.2 Formål og problemstillinger Formålet med undersøkelsen har vært å gi informasjon til kontrollutvalget om kommunens arbeid knyttet til å avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn og eventuelt bidra til forbedringer i arbeidet. Hovedproblemstillingen har vært: Er Oslo kommunes arbeid knyttet til å avdekke og følge opp små barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, tilfredsstillende? Vi har blant annet undersøkt om barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene arbeidet for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot små barn. 1.3 Avgrensninger Med små barn menes barn fra null til fem år. Undersøkelsen har ikke omfattet private barnehager. Undersøkelsen er avgrenset til bydelene Grorud og Ullern samt Romsås senter tannklinikk og Smestad tannklinikk. Når det gjelder ordlyden «følge opp» i problemstillingen, har vi avgrenset undersøkelsen til kommunens arbeid frem til bekymringsmelding er sendt. 1.4 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er den målestokken som legges til grunn for Kommunerevisjonens vurderinger. Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er blant annet hentet fra Kommunerevisjonen 9

12 Rapport 13/2017 barnehageloven, barnevernloven, helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Revisjonskriteriene er nærmere utdypet i vedlegg Metodisk tilnærming og gjennomføring Undersøkelsen er gjennomført i Bydel Grorud, Bydel Ullern og Helseetaten (Romsås senter tannklinikk og Smestad tannklinikk). Undersøkelsen er basert på dokumentgjennomgang og intervjuer med representanter for barnehagene, helsestasjonene, tannklinikkene og barneverntjenesten. Når det gjelder barnehagene, har vi intervjuet representanter for én barnehage i hver bydel. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle ansatte i de kommunale barnehagene i de to bydelene og de to utvalgte tannklinikkene samt blant de ansatte ved helsestasjonene som arbeidet med barn i alderen null til fem år. Datainnsamlingen er hovedsakelig gjennomført i mars mai Undersøkelsesperioden er i hovedsak første halvår I vedlegg 2 gir vi utfyllende informasjon om gjennomføringen og metoden i prosjektet. 1.6 Rapportens oppbygning Kapittel 2 er et bakgrunnskapittel der vi blant annet presenterer de undersøkte aktørene og statistikk for bekymringsmeldinger. I kapitlene 3 8 behandler vi rapportens problemstillinger knyttet til arbeidet med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep samt meldeplikten til barneverntjenesten. Kapittel 9 inneholder konklusjoner og anbefalinger. I kapittel 10 er det redegjort for vesentlige momenter i uttalelsene fra Bydel Grorud, Bydel Ullern, Helseetaten og de to byrådsavdelingene/byrådene, samt Kommunerevisjonens vurderinger av disse. De mottatte uttalelsene følger i sin helhet som vedlegg til rapporten. 10 Kommunerevisjonen

13 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn 2. Bakgrunn I dette kapittelet gis det en kort beskrivelse av barneverntjenesten og de reviderte tjenestene (barnehager, helsestasjoner og tannklinikker). Kapittelet gir også informasjon om omfanget av bekymringsmeldinger til barnevernet. 2.1 Barneverntjenesten Barneverntjenesten har som hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. Barneverntjenesten er ansvarlig for å avdekke omsorgssvikt og mishandling og iverksette tiltak for å hjelpe barnet. For at barneverntjenesten skal kunne ivareta sine oppgaver, er den avhengig av at andre melder fra. Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private, har blant annet plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten til barneverntjenesten er pålagt den enkelte ansatte, og denne fritas ikke for plikten ved at en annen ansatt eller overordnet også kjenner opplysningene. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding fra for eksempel en barnehage, en helsestasjon eller en tannklinikk, skal meldingen vurderes snarest og senest innen en uke. Meldingen kan enten resultere i at saken blir henlagt, eller i at barneverntjenesten oppretter en undersøkelsessak. Alle som sender en bekymringsmelding til barneverntjenesten, har krav på tilbakemelding fra barneverntjenesten. 2.2 Barnehagene De fleste barn går i barnehage og tilbringer mye tid i barnehagen. Barnehagepersonalet bør derfor ha forholdsvis god mulighet til å oppdage barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. I 2016 var det til sammen 746 barnehager i Oslo kommune. Av disse var 320 kommunale og 426 ikke-kommunale. Samlet barnehagedeltakelse i 2016 var på 88,1 prosent for barn i alderen 1 5 år. For 1 2-åringer var barnehagedeltakelsen 78,7 prosent og for 3 5-åringer 95,1 prosent. I Bydel Grorud var den samlede barnehagedeltakelsen på 73,1 prosent, og for aldersgruppen 1 2-åringer og 3 5-åringer var den henholdsvis 55 og 86,1 prosent. I Bydel Ullern var den samlede barnehagedeltakelsen på 99,1 prosent, og for aldersgruppen 1 2-åringer og 3 5-åringer var den henholdsvis 90,6 og 105,2 prosent. 1 Til sammen var det barn i 2016 som hadde barnehageplass i kommunen, hvorav 1290 barn i Bydel Grorud og 2112 barn i Bydel Ullern. 2 1 En del barn har barnehageplass i annen bydel enn der de er registrert bosatt. Dette er årsaken til en dekningsgrad på over 100 prosent. I tillegg er det også cirka 500 barn fra andre kommuner som har barnehageplass i Oslo. Det er særlig bydeler med mange bedriftsbarnehager som har barnehagebarn som ikke bor i bydelen. 2 Kilde: KOSTRA. Kommunerevisjonen 11

14 Rapport 13/ Helsestasjonstjenesten Helsestasjonene ser barn fra fødsel og frem til skolestart på de faste kontrollene og har også tjenestetilbud overfor gravide. Helsestasjonene har derfor mulighet til å fange opp tidlige signaler på at barn er utsatt for vold eller overgrep. Det er helsestasjonstjeneste i hver bydel. I tre av bydelene er det to helsestasjoner (Gamle Oslo, Nordstrand og Søndre Nordstrand). I de øvrige bydelene er det én helsestasjon. Tabell 1 viser aktivitet i helsestasjonstjenesten i 2016 samlet for Oslo og for bydelene Grorud og Ullern. Tabell 1 Aktivitet i helsestasjonstjenesten i Oslo i alt. Bydel Grorud. Bydel Ullern. Oslo i alt Bydel Grorud Bydel Ullern Nyinnskrevne gravide Førstegangs hjemmebesøk til nyfødte Helseundersøkelse av spedbarn innen uke Fullførte 2 3-årskontroller Fullførte 4-årskontroller Note: Kilde: KOSTRA. Tabell 1 viser blant annet at det i 2016 var henholdsvis 270 og 170 førstegangs hjemmebesøk til nyfødte i Bydel Grorud og Bydel Ullern. I 2016 var det til sammen 260 årsverk i kommunen som var knyttet til helsestasjonstjenester til gravide og barn fra null til fem år. Både i Bydel Grorud og i Bydel Ullern var det i underkant av 13 årsverk. 2.4 Tannhelsetjenesten Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge skal kalle inn alle barn og unge fra de er tre år, til regelmessige undersøkelser. Dette gjør at også tannhelsepersonell har muligheter til å oppdage barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det er til sammen 26 offentlige tannklinikker i Oslo kommune, hvorav 19 tannklinikker der barn blir behandlet. De øvrige tannklinikkene er i fengsler og på sykehjem. 2.5 Statistikk for bekymringsmeldinger Tabell 2 viser antall bekymringsmeldinger til barneverntjenestene i Oslo kommune i årene fordelt på hvem som meldte. Tabellen viser også hvor mange av bekymringsmeldingene som endte med henleggelse. 12 Kommunerevisjonen

15 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Tabell 2 Antall bekymringsmeldinger til barneverntjenestene i Oslo kommune i fordelt på hvem som meldte. Antall bekymringsmeldinger som ble henlagt. Oslo i alt 0 22 år Meldinger 2013 Andel henlagt Meldinger 2014 Andel henlagt Meldinger 2015 Andel henlagt Meldt i alt , , ,4 Barnet selv 38 10,5 27 0, ,6 Mor/far/foresatte , , ,8 Familie for øvrig 63 27, ,3 51 9,8 Andre privatpersoner , , ,3 Barneverntjenesten 715 8, , ,5 NAV (kommune og stat) , , ,6 Barnevernsvakt , , ,9 Politi/lensmann , , ,1 Barnehage 306 6, , ,1 Helsestasjon/ skolehelsetjeneste , , ,4 Skole , , ,5 Pedagogiskpsykologisk tjeneste Psykisk helsevern for barn og unge , , ,4 Psykisk helsevern for voksne , , ,5 Lege/sykehus/ tannlege , , ,9 Familievernkontor 25 12, , ,4 Tjenester med ansvar for oppfølging av personer med rusproblemer 33 3, , ,5 Krisesenter 73 9,6 93 7,5 65 3,1 Asylmottak/UDI/ innvandringsmyndig het 39 2,6 17 5, ,1 Utekontakt/ fritidsklubb 17 23, , ,4 Frivillige organisasjoner / idrettslag 7 28,6 3 33,3 8 12,5 Andre offentlige instanser , , ,1 Andre , , ,4 Note: Kilden for tallene er statistikk som er bestilt fra SSB av daværende Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Meldt i alt er antall meldinger. Siden en melding kan ha flere meldere, er sum meldere høyere enn antall meldinger. Kommunerevisjonen har beregnet andelen henlagte meldinger i prosent. Tabell 2 viser blant annet at barnehagene til sammen sendte 333 bekymringsmeldinger til barneverntjenestene i Oslo i 2015, mens helsestasjonene og skolehelsetjenestene Kommunerevisjonen 13

16 Rapport 13/2017 sendte 221 meldinger. Fra lege, sykehus og tannlege ble det sendt til sammen 497 meldinger i Hvordan bekymringsmeldingene i Oslo kommune i 2015 fordelte seg på alder, fremgår av tabell 3. Tabell 3 Antall bekymringsmeldinger til barneverntjenestene i Oslo kommune i Antall meldinger fordelt på hvem som meldte, og aldersgrupper år 0 2 år 3 5 år 6 12 år år år Meldt i alt Barnet selv Mor/far/foresatte Familie for øvrig Andre privatpersoner Barneverntjenesten NAV (kommune og stat) Barnevernsvakt Politi/lensmann Barnehage Helsestasjon/ skolehelsetjenesten Skole Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Lege/sykehus/tannlege Familievernkontor Tjenester og instanser med ansvar for oppfølging av personer med rusproblemer Krisesenter Asylmottak/UDI/ innvandringsmyndighet Utekontakt/fritidsklubb Frivillige organisasjoner / idrettslag Andre offentlige instanser Andre Note: Statistikken er bestilt fra SSB av daværende Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Verdier 1, 2 eller 3 er prikket i samsvar med SSBs praksis. Tabell 3 viser blant annet at i aldersgruppen tre til fem år var det barnehagene som meldte flest bekymringer i Tabell 4 viser antall bekymringsmeldinger fra barnehage, helsestasjon/skolehelsetjeneste og lege/sykehus/tannlege til barneverntjenestene i de 14 Kommunerevisjonen

17 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn ulike bydelene i Oslo kommune i 2015, fordelt på aldersgruppene null til to år og tre til fem år. Tabell 4 Antall bekymringsmeldinger som gjelder barn 0 2 år og 3 5 år, til barneverntjenestene i de ulike bydelene i Oslo kommune i Antall meldinger fra barnehage, helsestasjon/skolehelsetjeneste og lege/sykehus/tannlege. Barnehage Helsestasjon/ skolehelsetjeneste Lege/sykehus/ Tannlege 0 2 år 3 5 år 0 2 år 3 5 år 0 2 år 3 5 år Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Note: Statistikken er bestilt fra SSB av daværende Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Verdier 1, 2 og 3 er prikket i samsvar med SSBs praksis. Tabell 4 viser blant annet at barnehagene i Bydel Grorud og Bydel Ullern sendte henholdsvis 19 og 5 bekymringsmeldinger i 2015 for aldersgruppen 3 5 år. Tabell 5 viser antall bekymringsmeldinger i landet i årene fordelt på innholdet i meldingene. Kommunerevisjonen 15

18 Rapport 13/2017 Tabell 5 Antall bekymringsmeldinger til alle barneverntjenestene i landet i årene Antall bekymringsmeldinger fordelt på innholdet i meldingene I alt Foreldrenes somatiske sykdom Foreldrenes psykiske problemer/lidelser Foreldrenes rusmisbruk Foreldrenes manglende foreldreferdigheter Foreldrenes kriminalitet Høy grad av konflikt hjemme Vold i hjemmet / barnet vitne til vold i nære relasjoner Barnet utsatt for vanskjøtsel Barnet utsatt for fysisk mishandling Barnet utsatt for psykisk mishandling Barnet utsatt for seksuelle overgrep Barnet mangler omsorgsperson Barnet har nedsatt funksjonsevne Barnet sine psykiske problemer/lidelser Barnet sin rusmisbruk Barnet sin adferd/kriminalitet Barnet sine relasjonsvansker Andre forhold ved foreldrene/familien Andre forhold ved barnet sin situasjon Uoppgitt Note: Kilde: KOSTRA. Tabell 5 viser at antall bekymringsmeldinger som gjelder vold og seksuelle overgrep mot barn, har steget i landet i årene Det finnes ikke statistikk som viser antall bekymringsmeldinger fordelt på innhold for bydelene i Oslo kommune eller for Oslo kommune samlet. Ifølge opplysninger fra barneverntjenesten i Bydel Grorud hadde det vært en økning i bekymringsmeldinger knyttet til vold. På undersøkelsestidspunktet var det omtrent 50 prosent av meldingene som knyttet seg til vold. I 2016 mottok barneverntjenesten 34 bekymringsmeldinger fra barnehagene, og 28 av disse gjaldt vold. Ifølge opplysninger fra barneverntjenesten i Bydel Ullern var 28,2 prosent av meldingene den mottok i 2016, bekymring for vold i nære relasjoner (fysisk eller psykisk vold), mens 4 prosent var bekymring for seksuelle overgrep. 16 Kommunerevisjonen

19 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn 3. Rutiner og praksis for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep 3.1 Revisjonskriterium Barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene skal ha rutiner og praksis for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. 3.2 Faktabeskrivelse Barnehagene I begge bydelene var det inngått samarbeidsavtaler mellom barnehagene og barneverntjenesten. Begge bydelene hadde også utarbeidet informasjonsbrosjyre om samarbeidet mellom barneverntjenesten og barnehagene. Ifølge samarbeidsavtalen i Bydel Grorud skulle denne deles ut til alle nye foresatte i barnehagen. Ifølge fagstyreren i den barnehagen i Bydel Ullern som vi gjennomførte intervju i, la de alltid brosjyren frem på foreldremøtet for nye foresatte. Det var også beskrevet i samarbeidsavtalene at ansatte i barnehagene kunne drøfte bekymring for et barn direkte med barneverntjenesten. Kommunerevisjonen sendte en spørreundersøkelse til alle ansatte i de kommunale barnehagene i de to bydelene. I figur 1 fremkommer resultatene fra spørreundersøkelsen hvor ansatte ble bedt om å ta stilling til et utsagn om at barnehagen har rutiner for hva den enkelte ansatte skal gjøre for å avdekke vold eller seksuelle overgrep mot barn. Figur 1 Resultater i spørreundersøkelsen Barnehagen har rutiner for hva den enkelte ansatte skal gjøre for å avdekke vold eller seksuelle overgrep mot barn. Helt enig Litt enig Verken eller Litt uenig Helt uenig Ikke aktuelt / vet ikke 11,4% 10,2% 9,4% 8,1% 3,5% 4,3% 8,2% 5,5% 38,8% 41,3% 28,6% 30,6% Bydel Grorud Bydel Ullern 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Antall respondenter (N) er 255 i Bydel Grorud og 235 i Bydel Ullern. Vi ser av figur 1 at omtrent 70 prosent av de ansatte i barnehagene i begge bydelene var helt enige eller litt enige i denne påstanden. Noe i underkant av 15 prosent i begge bydelene var helt uenige eller litt uenige i påstanden. Bydel Ullern hadde skriftlige rutiner for å forebygge og avdekke vold mot små barn som gjaldt alle bydelens barnehager. Rutinene inneholdt tiltakskort som blant annet omfattet retningslinjer ved mistanke om vold / seksuelle overgrep i hjemmet. Her var det blant Kommunerevisjonen 17

20 Rapport 13/2017 annet beskrevet handlingspunkter både ved akutte situasjoner og ved generell mistanke. Rutinene omfattet også forebygging. Det var blant annet utarbeidet en bekymringsveiviser som ga informasjon om ulike forløp ved en bekymring om et barn. Både leder og intervjuede ansatte i den barnehagen vi foretok dybdeundersøkelse i, var kjent med disse rutinene. Bydel Grorud hadde ikke utarbeidet skriftlige rutiner og prosedyrer for å forebygge og avdekke vold mot små barn, og det forelå heller ikke skriftlige rutiner i den barnehagen vi gjennomførte dybdeundersøkelse i. I begge de undersøkte barnehagene ble det gjennomført oppstartsmøter med nye foresatte. I Bydel Grorud oppga fagleder at barnehagen i dette møtet ga mye informasjon, deriblant en brosjyre om barneverntjenestens samarbeid med barnehagen. Ifølge fagleder orienterte også de pedagogiske lederne nye foresatte om hva som er god oppdragelse, og herunder at det ikke er lov å slå barn. I intervjuet med de pedagogiske lederne uttalte de at det var opp til den enkelte pedagogiske leder hva de orienterte om i oppstartsmøtene. De bekreftet også at enkelte informerte om barnevernets rolle og ga ut informasjonsbrosjyre om dette til foreldrene. De kunne også opplyse om andre forhold, som blant annet kurs i foreldreveiledning. Fagstyrer for barnehagen i Bydel Ullern fortalte at barnehagen informerte nye foreldre om at barnehagen samarbeidet med barneverntjenesten, slik at dersom det skulle oppstå noe, så var de foresatte kjent med at barneverntjenesten var en god samarbeidspartner. En brosjyre om barneverntjenestens samarbeid med barnehagen ble alltid lagt frem på møtet. I begge barnehagene oppga de pedagogiske lederne at de snakket med barna om tematikken. De pedagogiske lederne i barnehagen i Bydel Grorud fortalte at om to barn var involvert i en konflikt, kunne de for eksempel si til barna at det ikke var lov å slå, og at heller ikke voksne hadde lov til det. Videre tok de kontakt med fagleder i barnehagen dersom de var bekymret for at et barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Barnehagemedarbeiderne fortalte at de tok kontakt med pedagogisk leder dersom de var bekymret for at et barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. De pedagogiske lederne i barnehagen i Bydel Ullern fortalte at de snakket åpent og generelt med barna om temaet vold og seksuelle overgrep, for eksempel i samlingsstunder. Som eksempel kunne de samtale om at «kroppen er din». De pedagogiske lederne påpekte at det viktigste i det forebyggende arbeidet var å være til stede og å tørre å se. Både de pedagogiske lederne og barnehagemedarbeiderne i barnehagen i Bydel Ullern ga uttrykk for at de fulgte med på forandringer i barnas adferd. Ifølge opplysninger fra intervjuene ble de ansattes bekymringer knyttet til de enkelte barna diskutert i de ukentlige avdelingsmøtene i begge barnehagene. Veien videre ble også drøftet, for eksempel observasjoner eller bekymringsmelding til barneverntjenesten. I Bydel Grorud var det flere som vi intervjuet, som mente at arbeidet i barnehagen med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn ikke var tilstrekkelig. Fagleder fortalte at det ikke var tid nok til å gå igjennom temaet med personalet. Hun 18 Kommunerevisjonen

21 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn opplevde at det i bydelen var gjort mye hva angikk språk, med kursing av ansatte, samlinger og diskusjoner, og syntes at tilsvarende kunne blitt gjort med dette temaet. I Bydel Ullern fortalte flere at de opplevde arbeidet i barnehagen med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn som tilstrekkelig. Samtidig ble det påpekt at barnehagen kanskje ikke var god nok til å se «bak fasaden» til de foresatte. I spørreundersøkelsen svarte over halvparten i begge bydelene at de sjelden snakket om hva de skulle se etter hos barn som kunne være utsatt for vold eller seksuelle overgrep Helsestasjonene Begge bydelene oppga at de fulgte de nasjonale retningslinjene for helsestasjonstjenesten i arbeidet med å avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Retningslinjene skisserer et standardisert program hvor et av målene er å forebygge, avverge og avdekke vold og seksuelle overgrep. I disse retningslinjene var det blant annet beskrevet at helsesøster, lege, fysioterapeut, jordmor og annet personell på helsestasjonen skal være oppmerksomme på forhold som kan tyde på at barnet er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, og ved konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet observere barnet og familien for å avverge og avdekke slike forhold. I Bydel Ullern var det i tillegg utarbeidet egne skriftlige prosedyrer, som blant annet inneholdt et punkt om avdekking av vold og hva helsesøster skulle ta opp på hjemmebesøk. I Bydel Grorud var et tiltak i handlingsplanen at det skulle være fokus på vold i nære relasjoner i faste konsultasjoner ved helsestasjonen. Kommunerevisjonen sendte en spørreundersøkelse til relevante ansatte ved helsestasjonene i de to utvalgte bydelene. Figur 2 viser resultatet fra spørreundersøkelsen hvor de ansatte ble bedt om å ta stilling til et utsagn om rutiner ved helsestasjonen. Figur 2 Resultater i spørreundersøkelsen Helsestasjonen har rutiner for hva den enkelte ansatte skal gjøre for å avdekke vold eller seksuelle overgrep mot barn. Helt enig Litt enig Verken eller Litt uenig Helt uenig Ikke aktuelt / vet ikke 5,6% 0,0% 11,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 7,7% 30,8% 38,9% 44,4% 61,5% Bydel Grorud Bydel Ullern 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Antall respondenter (N) er 18 i Bydel Grorud og 13 i Bydel Ullern. Kommunerevisjonen 19

22 Rapport 13/2017 Vi ser av figur 2 at de fleste sa seg helt enige eller litt enige i at helsestasjonen har rutiner for hva den enkelte skal gjøre for å avdekke vold eller seksuelle overgrep mot barn. Et viktig tiltak for å følge opp nye foreldre, herunder mulighet for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep, er hjemmebesøk. Bydel Grorud oppga at alle fikk tilbud om hjemmebesøk fra helsesøster etter fødselen. Bydel Ullern oppga at alle førstegangsfødende fikk tilbud om hjemmebesøk, mens flergangsfødende fikk hjemmebesøk etter behov og kapasitet. I begge bydelene fikk mødrene også tilbud om en kartlegging som kunne avdekke risiko for fødselsdepresjon. Seksjonsleder i Bydel Grorud fortalte at alle familier fikk konsultasjoner utover det som var fastsatt i den nasjonale veilederen. Hun fortalte også at det var noen helsesøstre som hadde begynt å spørre, spesielt på 4-årskontrollen, om hva både barna og foreldrene gjør når de blir sinte. Dette ble ikke gjort systematisk, men bydelen hadde nedsatt en gruppe som arbeidet med å utarbeide relevante spørsmål som helsesøstrene kunne bruke i sin oppfølging. Bydelen hadde også startet med hjemmebesøk fra jordmor etter fødselen. Dette var et tilbud som etter hvert skulle omfatte alle nyfødte. Ifølge jordmoren vi intervjuet i Bydel Ullern, stilte hun spørsmål til gravide om hvordan situasjonen til mor var, og også om de var utsatt for vold. Bydelen oppga også at jordmødre fra og med høsten 2017 skulle være med på hjemmebesøkene etter fødsel. Helsestasjonen var i ferd med å implementere at vold ble introdusert som tema fra første hjemmebesøk. Helsesøster informerte da om at temaet ville bli tatt opp også senere, og om at helsesøster var pålagt dette for å kunne avdekke vold mot barn. Avdelingshelsesøster erfarte at det ble mye enklere å ta opp temaet senere når det allerede hadde vært tatt opp. Avdelingshelsesøster opplevde at helsesøstrene kunne bli mer bevisste på måten spørsmål ble stilt, og være mer direkte. Helsestasjonen hadde internt hatt en diskusjon om hvorvidt de skulle spørre alle foreldre om de slo barna, men hadde kommet frem til at det ikke var riktig fremgangsmåte. Et slikt direkte spørsmål kunne forhindre at helsestasjonen oppdaget forhold, fremfor å få et svar. Istedenfor stilte helsestasjonen oftere spørsmålet om hva forelderen gjør når han eller hun blir sint på barnet sitt, eller om forelderen hadde blitt så sint at vedkommende hadde gjort noe han eller hun hadde angret på. Avdelingshelsesøster opplevde at disse spørsmålene fungerte, og viste til at det var tilfeller hvor foreldre på bakgrunn av dette hadde spurt om hjelp til sinnemestring. I begge bydelene ble barna som skulle til de faste konsultasjonene, veid på helsestasjonen. Det var helsepersonell som foretok veiingen, enten barnepleier eller helsesøster. Barna ble avkledd ved veiingen, og om helsepersonellet oppdaget sår, skader eller flekker, så spurte de hva dette skyldtes, og dette ble nedtegnet i barnets journal. Det var veldig få saker med mistanke om vold med utgangspunkt i synlige skader. I spørreundersøkelsen ble ansatte ved de to helsestasjonene bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Vi snakker sjelden om hva vi skal se etter hos et barn som kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep.» Nesten 90 prosent (16 av 18 ansatte) i Bydel Grorud svarte at de var helt uenige eller litt uenige i denne påstanden, og ingen svarte at de var enige. I Bydel Ullern var omtrent 30 prosent (4 av 13 ansatte) enten helt enige eller litt enige i denne påstanden. 20 Kommunerevisjonen

23 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Tannklinikkene Helseetaten hadde dokumenter som skisserte oppmerksomhetspunkter og skader som skulle vekke bekymring, for eksempel sår. Dokumentene var tilgjengelige for alle ansatte ved tannklinikkene i tannhelsetjenestens kvalitetssystem. Medarbeiderne ved begge tannklinikkene oppga i intervju at de så på samspillet mellom barn og voksen, og hvis et barn for eksempel kom med et sår, spurte de om årsaken og vurderte om forklaringen var forenlig med skaden. I spørreundersøkelsen som gikk til ansatte ved de to tannklinikkene, oppga alle at de var enten helt enige eller litt enige i at tannklinikken hadde rutiner for hva den enkelte ansatte skulle gjøre for å avdekke vold eller seksuelle overgrep mot barn. I spørreundersøkelsen ble de ansatte også bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Vi snakker sjelden om hva vi skal se etter hos et barn som kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep.» Ved Romsås senter tannklinikk var 90 prosent (ni av ti ansatte) helt uenige i denne påstanden, mens ved Smestad tannklinikk var omtrent 40 prosent (tre av sju ansatte) litt uenige, og omtrent 40 prosent (tre av sju ansatte) svarte verken eller. 3.3 Kommunerevisjonens vurderinger Etter vår vurdering synes det som om helsestasjonene i de to undersøkte bydelene og tannklinikkene hadde rutiner og praksis som kunne bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Barnehagene i de to bydelene syntes også å ha rutiner som kunne bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. I Bydel Grorud var derimot ikke rutinene dokumentert. En dokumentasjon av rutinene kan bidra til at rutinene er lettere tilgjengelige, og til at alle kan få kunnskap om dem, også nytilsatte. Når det gjelder praksis, har Kommunerevisjonen merket seg at over halvparten av de ansatte i barnehagene i de to bydelene svarte at de sjelden snakket om hva de skulle se etter hos barn som kunne være utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Intervjuene i barnehagene viste også at det var utfordringer i dette arbeidet, særlig fremkom dette i den undersøkte barnehagen i Bydel Grorud. Disse forholdene kan tyde på at det var svakheter i barnehagenes praksis, og på at barnehagene i sin hverdag hadde mindre fokus på dette enn det føringene tilsa. For å forebygge, oppdage og hjelpe barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, er det viktig at barnehagene har et kontinuerlig fokus på temaet. Kommunerevisjonen 21

24 Rapport 13/ Kompetanse i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep 4.1 Revisjonskriterium Kommunen skal sørge for at ansatte i barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene får nødvendig kompetanse og veiledning i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. 4.2 Faktabeskrivelse Barnehagene I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om i hvilken grad de barnehageansatte visste hvordan de skulle kunne avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Resultatene fremkommer i figur 3. Figur 3 Resultater i spørreundersøkelsen (barnehagene) I hvilken grad vet du hvordan du skal kunne avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn (blant annet vet hva du skal se etter, eller vet hva du skal være oppmerksom på)? 100% 80% 60% 40% 20% 0% 5,1% 2,1% I svært liten grad 41,2% 36,2% 47,8% 54,9% 5,9% 6,8% I liten grad I stor grad I svært stor grad Bydel Grorud Bydel Ullern Note: Antall respondenter (N) er 255 i Bydel Grorud og 235 i Bydel Ullern. Vi ser av figur 3 at nesten halvparten i begge bydelene oppga at de i liten eller svært liten grad visste hvordan de skulle kunne avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. For assistentene og barne- og ungdomsarbeiderne var andelen som svarte i liten grad, noe høyere enn for de pedagogisk ansatte. I figur 4 fremkommer svar på spørsmål til de ansatte i barnehagene om opplæring i å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. 22 Kommunerevisjonen

25 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Figur 4 Resultater i spørreundersøkelsen (barnehagene) I hvilken grad har du fått nok opplæring/veiledning (gjennom utdanning eller arbeid) i å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn (blant annet hva du skal se etter, eller hva du skal være oppmerksom på)? 100% 80% Prosent 60% 40% 20% 0% 11,8% 6,4% I svært liten grad 52,2% 50,6% 29,8% 40,0% 6,3% 3,0% I liten grad I stor grad I svært stor grad Bydel Grorud Bydel Ullern Note: Antall respondenter (N) er 255 i Bydel Grorud og 235 i Bydel Ullern. Vi ser av figur 4 at over halvparten i begge bydelene oppga at de i liten eller svært liten grad hadde fått nok opplæring eller veiledning i å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Det var også flere som påpekte behov for mer opplæring i å avdekke vold og seksuelle overgrep i det åpne kommentarfeltet i spørreundersøkelsen. Videre var det omtrent 55 prosent av de ansatte i begge bydelene som svarte at de i perioden etter og frem til undersøkelsestidspunktet hadde deltatt på kurs der vold og seksuelle overgrep mot barn var tema, eller at temaet hadde vært oppe på personalmøte, planleggingsdag eller lignende. Ifølge Bydel Grorud var det gjennomført kurs for alle ansatte på småbarnsavdelingene i mars Temaet var vold i nære relasjoner og hvilke skadevirkninger det å leve med vold i nære relasjoner har på barnets hjerne. Ifølge bydelen ble det også snakket om hvordan ansatte ved hjelp av denne kunnskapen kunne identifisere små barn som ikke har språk, og som lever under stress / i alarmberedskap. I løpet av de to siste årene hadde Bydel Grorud også gjennomført opplæring for alle lederne i bydelen innen Barnehjernevernet. I spørreundersøkelsen ble de ansatte også spurt om i hvilken grad de opplevde at barnehagen samlet sett hadde nok kunnskap når det gjaldt å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Omtrent 45 prosent i Bydel Grorud oppga at de opplevde dette i liten eller svært liten grad, mens omtrent 35 prosent oppga det samme i Bydel Ullern. I den utvalgte barnehagen i Bydel Grorud oppga de pedagogiske lederne at flesteparten av de ansatte ikke hadde fått opplæring i å forebygge eller avdekke vold og seksuelle overgrep. De pedagogiske lederne opplevde ikke at de hadde god nok kompetanse i å forebygge og avdekke vold mot barn. De opplevde at heller ikke de andre ansatte i barnehagen hadde god nok kompetanse i dette. I intervjuet oppga barnehagemedarbeiderne at de ikke hadde fått opplæring i å forebygge eller avdekke vold og seksuelle overgrep. Småbarnsavdelingen hadde deltatt på et kurs om vold i nære relasjoner, men dette handlet i stor grad om relasjoner mellom foreldre og barn. Ifølge barnehagemedarbeiderne lærte de ikke noe om hvordan de kunne arbeide med dette. De Kommunerevisjonen 23

26 Rapport 13/2017 opplevde imidlertid at de gjennom sin erfaring hadde fått kompetanse på området. Faglederen i barnehagen ga uttrykk for at hun skulle ønske de ansatte hadde mer kompetanse på dette området. Det var flere som hadde etterspurt å gå på kurs eller delta i drøftingsmøtene med barneverntjenesten for å styrke egen kompetanse. I den utvalgte barnehagen i Bydel Ullern oppga de pedagogiske lederne at de følte seg trygge på dette området, og at også andre ansatte i barnehagen hadde god kompetanse på området. Dette ble begrunnet i at det var mange som hadde arbeidet i barnehagen over flere år. Også barnehagemedarbeiderne i barnehagen fortalte det samme. De fortalte at de hadde fått en del informasjon om temaet blant annet gjennom de interne skriftlige rutinene i barnehagen knyttet til risikoutsatte barn. I spørreundersøkelsen oppga omtrent 70 prosent av de ansatte i begge bydelene at de var enten helt enige eller litt enige i at det var vanskelig å vite om det de observerte, var tegn og symptomer på vold eller seksuelle overgrep Helsestasjonene På spørsmål om de ansatte visste hvordan de skulle kunne avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn, svarte 17 av 18 ansatte i Bydel Grorud at de i stor eller svært stor grad visste det. Tilsvarende andel i Bydel Ullern var omtrent 70 prosent, mens her svarte de resterende 30 prosentene (4 av 13 ansatte) at de i svært liten eller liten grad visste det. Det var nesten 30 prosent av de ansatte (5 av 18) i Bydel Grorud og nesten 40 prosent av de ansatte (5 av 13) i Bydel Ullern som oppga at de i liten eller svært liten grad hadde fått nok opplæring/veiledning i å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Videre svarte nesten alle ansatte (17 av 18) i Bydel Grorud ja på spørsmål om de i perioden etter og frem til undersøkelsestidspunktet hadde deltatt på kurs der vold og seksuelle overgrep mot barn var tema, eller om temaet hadde vært oppe på personalmøte eller lignende. Tilsvarende andel i Bydel Ullern var omtrent 70 prosent, mens de resterende 30 prosentene (4 av 13 ansatte) svarte nei på dette spørsmålet. Omtrent 90 prosent av de ansatte (16 av 18) i Bydel Grorud og omtrent 75 prosent (10 av 13 ansatte) i Bydel Ullern svarte at de i stor eller svært stor grad opplevde at helsestasjonen samlet sett hadde nok kunnskap når det gjaldt å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. I intervjuene fikk vi opplyst at de ansatte ved helsestasjonen i Bydel Grorud hadde hatt flere fagdager eller seminarer de siste to årene der vold og overgrep i nære relasjoner var tema. De ansatte ved helsestasjonen i Bydel Ullern hadde i 2016 hatt et foredrag om vold mot barn. Et par av helsesøstrene ved stasjonen hadde også vært på et kurs om vold og videreformidlet den ervervede kunnskapen til de andre. I intervjuene oppga flere av de ansatte ved de to helsestasjonene at det var vanskelig å vite hvordan de skulle oppdage vold og seksuelle overgrep i praksis. I spørreundersøkelsen oppga også over 90 prosent i begge bydelene at de var helt enige eller litt enige i at det var vanskelig å vite om det de observerte, var tegn og symptomer på vold eller seksuelle overgrep. 24 Kommunerevisjonen

27 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Tannklinikkene På spørsmål om de ansatte visste hvordan de skulle kunne avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn, svarte omtrent alle i spørreundersøkelsen at de i stor eller svært stor grad visste det. Ni av ti ansatte ved Romsås senter tannklinikk og sju av sju ansatte ved Smestad tannklinikk svarte dette. Ved begge tannklinikkene oppga omtrent alle at de i stor eller svært stor grad hadde fått nok opplæring/veiledning i å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Ni av de ti ansatte ved Romsås senter tannklinikk og alle ansatte ved Smestad tannklinikk oppga dette. Videre var det åtte av de ti ansatte ved Romsås senter tannklinikk og fem av de sju ansatte ved Smestad tannklinikk som svarte at de i perioden etter og frem til undersøkelsestidspunktet hadde deltatt på kurs der vold og seksuelle overgrep mot barn var tema, eller at temaet hadde vært oppe på personalmøte eller lignende. De aller fleste ved begge tannklinikkene oppga også at de i stor eller svært stor grad opplevde at tannklinikken samlet sett hadde nok kunnskap når det gjaldt å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Ved begge tannklinikkene oppga ledere og medarbeidere under intervjuene at det ble gjennomført opplæring blant annet i egne møter hvor enkeltkasus ble diskutert, og ved kurs, fagdager og andre seminarer. I spørreundersøkelsen kom det frem at omtrent 80 prosent var helt enige eller litt enige i at det var vanskelig å vite om det de observerte, var tegn og symptomer på vold eller seksuelle overgrep. 4.3 Kommunerevisjonens vurderinger Kommunerevisjonen har merket seg at litt over halvparten av de barnehageansatte i begge bydelene oppga at de hadde deltatt på kurs eller lignende der vold og seksuelle overgrep var tema. Undersøkelsen viser imidlertid at omtrent halvparten av de ansatte i barnehagene oppga at de ikke visste hvordan de skulle avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn, og opplevde at de ikke hadde fått nok opplæring. Intervjuene i den utvalgte barnehagen i Bydel Grorud viste også at det var mangler når det gjaldt nødvendig kompetanse og veiledning. Samlet sett viser dette at det var svakheter i arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse og veiledning i barnehagene i de to bydelene. Mangelfull kompetanse og veiledning kan føre til at tjenestene ikke avdekker barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Kommunerevisjonen har merket seg at de fleste ved helsestasjonene oppga at de hadde deltatt på kurs eller lignende der vold og seksuelle overgrep var tema. Undersøkelsen viste imidlertid at det var en ikke ubetydelig andel ved helsestasjonen i Bydel Ullern som ikke visste hvordan de skulle avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn, og opplevde at de ikke hadde fått nok opplæring. I Bydel Grorud var det også flere som opplevde at de ikke hadde fått nok opplæring. Dette tyder på at det også for helsestasjonene var svakheter når det gjaldt nødvendig kompetanse og veiledning. Både intervjuene og spørreundersøkelsen tydet på at det var sørget for at ansatte ved de to tannklinikkene hadde fått nødvendig kompetanse og veiledning på området. Kommunerevisjonen 25

28 Rapport 13/ Systematisk samarbeid med barneverntjenesten 5.1 Revisjonskriterium Det skal være etablert et systematisk samarbeid mellom barneverntjenesten og henholdsvis barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Systematisk samarbeid mellom barneverntjenesten og henholdsvis barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene kan for eksempel være etablering av samarbeidsavtaler, faste møtearenaer og faste arenaer for å kunne drøfte bekymringer. 5.2 Faktabeskrivelse Barnehagene og barneverntjenesten I begge bydelene var det utarbeidet samarbeidsavtaler mellom bydelenes barnehager og bydelenes barneverntjeneste som var gjeldende da vi gjorde våre undersøkelser. I begge bydelene var avtalen basert på en felles Oslostandard for samarbeidsavtale mellom barnehagene og barneverntjenesten. 3 I begge bydelene hadde barnehagene samarbeidsmøter med barneverntjenesten to ganger i året hvor representanter for begge parter var til stede. Både kommunale og ikke-kommunale barnehager deltok i disse møtene. I Bydel Grorud var det månedlige drøftingsmøter mellom barnehagene og barneverntjenesten. I disse møtene diskuterte man saker anonymt eller gjennomgikk konkrete temaer, for eksempel vold og omsorgssvikt. Ifølge bydelen skulle en person fra hver barnehage delta på disse møtene. Barneverntjenesten oppga imidlertid at oppmøte tidligere var obligatorisk, men at det nå var frivillig. De ikke-kommunale barnehagene skulle også inviteres til disse møtene fra høsten Barneverntjenesten i bydelen oppga at det var godt oppmøte fra barnehagene i disse møtene. Ofte møtte fagleder og en pedagogisk leder som hadde en case de ønsket å drøfte, men også barnehagemedarbeidere hadde deltatt. Barneverntjenesten opplevde at barnehagene i større grad hadde tatt til seg voldsproblematikken enn tidligere. I Bydel Ullern var det ikke slike drøftingsmøter. I begge bydelene hadde barnehagene mulighet for å ringe barneverntjenesten og drøfte saker anonymt noe vi fikk bekreftet gjennom intervjuer at barnehagene benyttet i praksis. Barneverntjenesten i Bydel Grorud oppga at det var variasjoner mellom barnehagene i bydelen når det gjaldt hvor flinke de var til å bruke vakttelefonen og drøfte saker, men at det generelt var en økning i bruken. Fagleder ved den utvalgte barnehagen i Bydel Grorud opplyste at det kunne være vanskelig å nå barneverntjenesten på telefon. I den utvalgte barnehagen i Bydel Ullern ga fagstyrer uttrykk for at terskelen var veldig lav for at barnehagen kunne ta kontakt og drøfte saker anonymt med barneverntjenesten. 3 På undersøkelsestidspunktet var Oslostandarden under revisjon. Helsestasjonene skulle også innlemmes slik at det skulle bli en Oslostandard for samarbeid mellom helsestasjonene, barnehagene og barneverntjenestene. 26 Kommunerevisjonen

29 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Barnevernlederen i Bydel Ullen oppga også at barneverntjenesten deltok på personalmøter i barnehagene. De kunne delta i slike møter i flere barnehager per år (både private og kommunale) ut fra hvor de ble invitert. Barneverntjenesten i Bydel Grorud opplyste at det hendte at barnehager tok initiativ og inviterte barneverntjenesten til planleggingsdager Helsestasjonene og barneverntjenesten Tidligere hadde det vært faste møter mellom barneverntjenesten og helsestasjonen i Bydel Grorud omtrent hver sjette uke. Flere av dem vi intervjuet, oppga at dette samarbeidet ikke hadde fungert etter hensikten. Ifølge barneverntjenesten hadde det ikke vært faste møter siden sommeren Bydelen hadde siden høsten 2016 hatt samarbeidet, herunder samarbeidsavtalen, under evaluering for å finne en bedre måte å samarbeide på. Bydelen oppga at den skriftlige samarbeidsavtalen mellom helsestasjonen og barneverntjenesten fortsatt var gjeldende. Barneverntjenesten oppga imidlertid at denne ikke hadde vært gjeldende siden sommeren Barneverntjenesten anså at de kunne hatt et bedre samarbeid med helsestasjonen. De ansatte på helsestasjonen ga uttrykk for at det var varierende hvordan samarbeidet fungerte. Noen ganger var det bra, andre ganger var det ikke så bra. Mellom barneverntjenesten og helsestasjonen i Bydel Ullern forelå det en skriftlig samarbeidsavtale som var datert i Avtalen inneholdt fremgangsmåte for bekymringsmeldinger, og i tillegg fremgikk det at det skulle være årlige samarbeids- /evalueringsmøter mellom de to tjenestene. Ifølge bydelen gjaldt avtalen fremdeles og ble fulgt opp med årlige samarbeidsmøter. Det forelå ikke referater fra disse møtene. Flere av dem vi intervjuet på helsestasjonen, fortalte at samarbeidet med barneverntjenesten hadde vært bedre tidligere. Samarbeidet hadde bedret seg igjen etter en periode hvor mange hadde sluttet i barneverntjenesten. Barneverntjenesten og helsestasjonen var lokalisert på samme sted, noe som forenklet samarbeidet. I begge bydelene var barneverntjenesten tilgjengelig for drøfting anonymt på samme måte som overfor barnehagene, noe vi fikk bekreftet under intervjuene at helsestasjonene benyttet i praksis Tannklinikkene og barneverntjenesten Det var ikke noen skriftlig samarbeidsavtale mellom Romsås senter tannklinikk og barneverntjenesten i Bydel Grorud. Barneverntjenesten hadde heller ikke noe pågående samarbeid med tannhelsetjenesten. Romsås senter tannklinikk tok kontakt med barneverntjenesten etter oppstartsbrevet fra Kommunerevisjonen, og det ble da avholdt møte på tannklinikken. Klinikksjefen fortalte at de fremover planla å ha et årlig kontaktmøte med barneverntjenesten. I Bydel Ullern var det årlige kontaktmøter mellom barneverntjenesten og tannklinikken. Både ansatte i barneverntjenesten og tannklinikken oppga at samarbeidet fungerte godt. 5.3 Kommunerevisjonens vurderinger Det var etablert et systematisk samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i begge bydelene. Det samme syntes å være tilfelle mellom barneverntjenesten i Bydel Ullern og henholdsvis Ullern helsestasjon og Smestad tannklinikk. I Bydel Ullern hadde det imidlertid vært enkelte samarbeidsutfordringer mellom helsestasjonen og barneverntjenesten. Kommunerevisjonen 27

30 Rapport 13/2017 For helsestasjonen i Bydel Grorud er det noe uklart for Kommunerevisjonen om det var en gjeldende samarbeidsavtale på undersøkelsestidspunktet. Etter vår vurdering syntes det ikke å være et etablert systematisk samarbeid på undersøkelsestidspunktet. Kommunerevisjonen har imidlertid merket seg at bydelen arbeidet med å evaluere samarbeidet. Når det gjelder Romsås senter tannklinikk, var det ikke etablert et systematisk samarbeid med barneverntjenesten på undersøkelsestidspunktet. Vi har imidlertid merket oss at Romsås senter tannklinikk planla årlige kontaktmøter med barneverntjenesten. 28 Kommunerevisjonen

31 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn 6. Lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner 6.1 Revisjonskriterium Bydelens arbeid med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn bør være forankret i lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. 6.2 Faktabeskrivelse I det følgende beskriver vi utvalgte deler fra bydelenes lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Begge bydelene hadde utarbeidet slike planer. I begge bydelene oppga alle lederne vi intervjuet ved barnehagene og helsestasjonene, at deres arbeid med å forebygge og avdekke vold mot små barn bygget på handlingsplanene mot vold i nære relasjoner. Bydel Grorud I Bydel Groruds handlingsplan for var blant annet følgende trukket frem for barnehagene: Står for en liten andel av meldingene til barneverntjenesten. Arbeid med å avdekke vold og melde inn bekymring om vold i nære relasjoner må styrkes. Og for helsestasjonen var blant annet følgende trukket frem: Må ha gode rutiner på å stille spørsmål og gi informasjon om voldens konsekvenser for barn. Ansatte må ha kjennskap til tegn på at vold foregår. Rutiner for observasjon av barnets kropp ved veiing og under konsultasjoner. Spørsmål og informasjon om vold må rettes til foreldre og til barna tilpasset deres alder. Om barneverntjenesten sto det blant annet følgende: Barneverntjenesten skal bidra til å styrke samarbeidende instansers kompetanse på å oppdage og melde fra om vold mot barn og deres omsorgspersoner. Mottar færrest meldinger om barn i førskolealder. Dermed er det utfordrende å komme inn tidlig nok. Drøftingsmøter mellom barneverntjenesten og instanser som barnehager og helsestasjon var også beskrevet i handlingsplanen, videre at vold i nære relasjoner skulle være i fokus på faste konsultasjoner hos helsestasjonen. Det var også trukket frem enkelte kompetanseområder og forutsetninger for å avdekke vold i nære relasjoner for både barnehagene og helsestasjonen. Arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot små barn har vi beskrevet i kapitlene 3 5 foran. Her fremkommer det blant annet i punkt at det var gjennomført kurs for alle ansatte på småbarnsavdelingene i Det fremkommer videre i punkt at bydelen hadde nedsatt en gruppe som arbeidet med å utforme relevante spørsmål som helsesøstrene kunne bruke i sin oppfølging. Bydelen hadde også startet med hjemmebesøk etter fødselen fra jordmor. Dette var et tilbud som etter hvert skulle omfatte alle nyfødte. I punkt fremkommer det at det var månedlige drøftingsmøter mellom barneverntjenesten og barnehagene, mens drøftingsmøter mellom barneverntjenesten og helsestasjonen var under evaluering. Kommunerevisjonen 29

32 Rapport 13/2017 Bydel Ullern I handlingsplanen fremkom blant annet typiske tegn for barn som var utsatt for vold. Videre fremgikk det at ansatte i bydelen var en viktig målgruppe som kunne identifisere vold og bistå ofre og voldsutøver, og at kompetanse og handlingsverktøy var avgjørende for de ansatte. Det fremgikk at barneverntjenesten hadde egne samarbeidsrutiner for blant annet barnehager. Om dette het det i handlingsplanen: I praksis betyr dette blant annet at barnehager og skoler skal melde saker om bekymring for vold eller seksuelle overgrep til barneverntjenesten uten å informere foreldre i forkant. Dette vurderes som nødvendig for å sikre at barnet ikke blir utsatt for ytterligere fysisk eller psykisk vold, samt hindre bevisforspillelse dersom det blir en politisak. Det sto blant annet i handlingsplanen at jordmor spør alle gravide om de har vært utsatt for vold, og at helsesøster tar opp temaet på første hjemmebesøk og ved senere konsultasjoner. Når det gjaldt forebygging av vold, var det understreket i planen at muligheten for å forebygge og avdekke vold i nære relasjoner var størst i tjenester som var i direkte kontakt med befolkningen. Både barnehager, barneverntjenesten og helsestasjonstjenesten var trukket frem som eksempler. Om satsingsområdet kompetente ansatte fremkom det blant annet under strategier at man skulle dele kompetanse ved internseminarer og delta på tverrfaglige opplæringsprogrammer og øke kunnskapen om vold i nære relasjoner. I tiltaksplanen , som var vedlegg til handlingsplanen, var det blant annet tiltak knyttet til rutiner og prosedyrer for å avdekke vold. Arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot små barn har vi beskrevet i kapitlene 3 5 foran. Her fremkommer det blant annet i punkt at bydelen hadde utarbeidet skriftlige rutiner for å forebygge og avdekke vold mot små barn som gjaldt alle bydelenes barnehager. Det var også utarbeidet en bekymringsveiviser som ga informasjon om ulike forløp ved en bekymring om et barn. Denne gjaldt for alle tjenestene for barn og unge. Det fremkommer videre i punkt at helsestasjonen hadde utarbeidet egne prosedyrer som inneholdt punkter om avdekking av vold og hva helsesøster skulle ta opp på hjemmebesøk. Helsestasjonen var i ferd med å implementere at vold ble introdusert som tema fra første hjemmebesøk, og at helsesøster da ville orientere om at temaet ville bli tatt opp på senere konsultasjoner. Det fremkommer også at jordmor stilte spørsmål om vold til gravide. 6.3 Kommunerevisjonens vurderinger Bydelenes arbeid med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn har vi beskrevet i kapitlene 3 5. Etter vår vurdering syntes dette arbeidet å være forankret i lokale handlingsplaner i begge bydelene. 30 Kommunerevisjonen

33 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn 7. Rutiner og praksis for å melde bekymring til barneverntjenesten 7.1 Revisjonskriterium Barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene skal ha rutiner og praksis for å melde bekymring til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Uttrykket «det er grunn til å tro» innebærer ikke at man må ha sikker viten om barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Det er tilstrekkelig at man har en bekymring eller uro som er såpass underbygget at «det er grunn til å tro». 7.2 Faktabeskrivelse Barnehagene I begge bydelene inneholdt samarbeidsavtalene, som var inngått mellom barnehagene og barneverntjenesten i bydelen, informasjon om meldeplikten og bekymringsmeldinger. Som vedlegg til samarbeidsavtalene var det også et standardskjema for bekymringsmelding. I samarbeidsavtalen i Bydel Grorud sto det blant annet: Meldeplikten er et selvstendig og individuelt ansvar som påhviler den enkelte ansatte. Hver og en må selv foreta en konkret skjønnsmessig vurdering av situasjonen. Det er ikke tilstrekkelig å underrette en overordnet. Meldeplikten oppfylles ved at man sender en bekymringsmelding til barnevernet. For meldinger om vold og seksuelle overgrep var det egen rutine som fulgte som vedlegg til samarbeidsavtalen i Bydel Ullern. I begge bydelene inneholdt samarbeidsavtalen fremgangsmåte ved bekymringsmeldinger. I disse var det blant annet presisert at dersom barnehagen var i tvil om hvorvidt en sak skulle meldes til barneverntjenesten, kunne saken alltid drøftes anonymt. Det var også presisert at ved mistanke om at barnet ble utsatt for seksuelle overgrep eller fysisk/psykisk mishandling, skulle foreldrene ikke orienteres om at melding ville bli sendt. I Bydel Ullern var det også beskrevet at barnehagen heller ikke skulle ha samtaler med barnet for å få utdypet overgrep / få mer bevis for at overgrep hadde skjedd, fordi dette ville kunne skade både barneverntjenestens og eventuelt politiets arbeid med saken dersom den mistanken rettet seg mot, allerede var informert. I Bydel Grorud var det beskrevet at dersom barnehagens bekymring for et barn eskalerte eller endret karakter, skulle barnehagen sende bekymringsmelding til barneverntjenesten, også i de tilfeller der det nylig var meldt bekymring. Dette gjaldt også i situasjoner der bekymringen for et barn var uendret over tid. I figur 5 følger resultatet fra spørreundersøkelsen hvor ansatte i de to utvalgte bydelenes barnehager ble bedt om å ta stilling til et utsagn om rutiner i barnehagene. Kommunerevisjonen 31

34 Rapport 13/2017 Figur 5 Resultater i spørreundersøkelsen Barnehagen har rutiner for å melde bekymring til barneverntjenesten. Helt enig 74,1% 69,8% Litt enig 16,5% 20,0% Verken eller Litt uenig Helt uenig 3,1% 3,0% 1,2% 3,4% 2,0% 0,0% Bydel Grorud Bydel Ullern Ikke aktuelt / vet ikke 3,1% 3,8% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Antall respondenter (N) er 255 i Bydel Grorud og 235 i Bydel Ullern. Vi ser av figur 5 at det var omtrent 90 prosent i begge bydelene som sa seg helt eller litt enige i at barnehagen har rutiner for å melde bekymring til barneverntjenesten. Både fagleder/-styrer og de pedagogiske lederne i de utvalgte barnehagene opplyste at barnehagen alltid sendte melding til barneverntjenesten dersom de avdekket eller var bekymret for at et barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Barnehagemedarbeiderne oppga at de sa fra til sin pedagogiske leder dersom de var bekymret for et barn, og de opplevde at den pedagogiske lederen fulgte opp forholdet. I figur 6 fremkommer svar i spørreundersøkelsen om ansatte hadde vært bekymret for om et av barna i barnehagen var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Figur 6 Resultater i spørreundersøkelsen Har du selv hatt mistanke om / vært bekymret for at et av barna i barnehagen var utsatt for vold eller seksuelle overgrep? 100% 80% 70,2% Prosent 60% 40% 53,3% 29,8% 46,7% Bydel Grorud Bydel Ullern 20% 0% Ja Nei Note: Antall respondenter (N) er 255 i Bydel Grorud og 235 i Bydel Ullern. Vi ser av figur 6 at det var langt flere i Bydel Grorud som selv hadde hatt en slik mistanke, enn det var i Bydel Ullern. Nedenfor i punkt fremkommer tilsvarende tendens for helsestasjonen. På spørsmål om hva som skjedde eller hva de gjorde med 32 Kommunerevisjonen

35 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn bekymringen, var følgende svaralternativer mest benyttet (N = 206, det var mulig å krysse av for mer enn ett svaralternativ): Jeg snakket med en leder i barnehagen om bekymringen. (65,5 %) Jeg snakket med en kollega om bekymringen. (48,1 %) Barnehagen/ledelsen sendte en bekymringsmelding til barneverntjenesten. (38,3 %) Barnehagen snakket med barneverntjenesten om bekymringen. (35,4 %) Jeg sendte en bekymringsmelding til barneverntjenesten. (26,7 %) Jeg snakket med barnet og prøvde å få klarhet i dette. (Grorud 30,1 % og Ullern 18,6 %) Videre var det 1 prosent som svarte at de ikke visste hva de skulle gjøre, eller at de ikke gjorde noe med det. Andelen på de enkelte svaralternativene var relativt lik i begge bydelene. Et unntak er imidlertid utsagnet om å snakke med barnet, her var det en viss forskjell: 30,1 prosent i Bydel Grorud og 18,6 prosent i Bydel Ullern svarte at de snakket med barnet og prøvde å få klarhet i dette. I spørreundersøkelsen ba vi også de ansatte ta stilling til en tenkt situasjon. Resultatene følger i tabell 6: Tabell 6 Resultater fra spørreundersøkelsen Hva ansatte vil gjøre i en tenkt situasjon (barnehagene). Spørsmål: Et barn i barnehagen har forandret Bydel Grorud Bydel Ullern adferd (måten å være på). Du har en dårlig magefølelse og er urolig for barnet. Du er usikker på hva årsaken kan være, men har tenkt at det kan skyldes at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Hva gjør du? (Kryss av for det eller de alternativene som passer best for deg.) Venter og ser om det blir en forandring 8,2 % 5,5 % Snakker med barnet (dersom barnet er gammelt 42,4 % 34,9 % nok) og prøver å få klarhet i dette Snakker med barnets foreldre om bekymringen 8,6 % 4,7 % Snakker med en kollega om bekymringen 57,3 % 39,6 % Snakker med en leder om bekymringen 74,1 % 76,6 % Drøfter bekymringen anonymt med 47,5 % 40,9 % barneverntjenesten Melder selv bekymringen til barneverntjenesten 23,5 % 15,3 % Snakker med en leder og tenker at han/hun melder det til barneverntjenesten om det er alvorlig nok 25,9 % 31,1 % Note: Antall respondenter (N) er 255 i Bydel Grorud og 235 i Bydel Ullern. Vi ser av tabell 6 at de aller fleste i begge bydelene ville snakke med en leder om de hadde en bekymring. I Bydel Grorud svarte flere enn i Bydel Ullern at de ville snakke med en kollega om bekymringen. I begge bydelene var det også over 40 prosent som svarte at de ville drøfte bekymringen anonymt med barneverntjenesten. Det var under 10 prosent i begge bydelene som oppga at de ville snakke med barnets foreldre om bekymringen. Kommunerevisjonen 33

36 Rapport 13/2017 Videre var det nesten 40 prosent av de ansatte i begge bydelene som var helt (10,2 prosent) eller litt enige (28,4 prosent) i et utsagn om at de var redde for at barnets foreldre ville miste tilliten til dem/barnehagen dersom de sendte bekymringsmelding til barneverntjenesten. I begge bydelene var det fagleder/-styrer i den undersøkte barnehagen som normalt underskrev og sendte bekymringsmeldingene til barneverntjenesten. Fagstyreren i den undersøkte barnehagen i Bydel Ullern begrunnet dette med at foreldrene ofte ville føle tillitsbrudd, og at de pedagogiske lederne jobbet tettest mot foreldrene. I spørreundersøkelsen stilte vi også spørsmål om hvor sikre de følte at de måtte være på at et barn hadde vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før det ble sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten. Figur 7 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. Figur 7 Resultater i spørreundersøkelsen Hvor sikker føler du at du eller barnehagen må være på at et barn har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før du eller barnehagen melder bekymring til barneverntjenesten om dette? 100% 80% 60% 59,2% 65,5% 40% 20% 20,0% 21,3% 20,8% 13,2% Bydel Grorud Bydel Ullern 0% Sikker Litt sikker Trenger ikke være sikker, det holder med en mistanke Note: Antall respondenter (N) er 255 i Bydel Grorud og 235 i Bydel Ullern. Vi ser av figur 7 at omtrent 20 prosent i begge bydelene svarte at de følte at de måtte være sikre på at et barn hadde vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før de meldte bekymring til barneverntjenesten om dette. Det fremkom av intervjuene i Bydel Grorud at ansatte i barnehagen opplevde at de måtte være helt sikre før det ble sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten dette for at de ikke skulle bryte foreldrenes tillit. På spørsmål om det hadde hendt at barnehagen hadde ventet for lenge med å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten, var det 28,7 prosent av de ansatte som var helt enige eller litt enige i dette i Bydel Grorud og 10,7 prosent i Bydel Ullern Helsestasjonene Begge bydelene benyttet den nasjonale faglige retningslinjen for helsestasjonstjenesten. I denne er det et eget punkt om meldeplikten til barneverntjenesten (punkt 3.1). Her fremkommer det blant annet at opplysningsplikten er en selvstendig plikt for hver enkelt 34 Kommunerevisjonen

37 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn av helsepersonellet. Det er også understreket at terskelen skal være lav for å melde fra til barneverntjenesten, og at det ikke kreves at helsepersonell har sikker kunnskap om forholdene som utløser bekymring. Videre er det gitt eksempler på situasjoner der det skal meldes til barneverntjenesten, blant annet der barn er utsatt for vold i familien. Retningslinjen inneholder også et punkt om momenter som bør inngå i meldingen. Det er også understreket at melding skal sendes umiddelbart etter at det er konstatert funn som gir grunn til bekymring. Videre er det et punkt om informasjon til foreldrene. Her fremkommer det blant annet at det i alvorlige situasjoner skal overlates til barneverntjenesten å vurdere når og på hvilken måte foreldre skal bli informert. I Bydel Grorud hadde helsestasjonen skriftlige rutiner for å melde bekymring og en skriftlig mal for bekymringsmelding. Den hadde også et dokument som beskrev innholdet i en bekymringsmelding. Medarbeiderne oppga at de normalt konfererte med nærmeste leder før de meldte bekymring, men at de også kunne melde uten å involvere leder. Medarbeiderne fortalte også at de ofte diskuterte saker med kollegaer. Både jordmoren og helsesøsteren vi intervjuet, ga uttrykk for at hensynet til å bevare foreldrenes tillit kunne gjøre det utfordrende å melde bekymring. Ifølge bydelen har de imidlertid ikke unnlatt å sende bekymringsmeldinger for å bevare foreldrenes tillit. I Bydel Ullern hadde helsestasjonen en mal for bekymringsmelding i den elektroniske journalen. Utover dette hadde helsestasjonen ikke skriftlige rutiner knyttet til å melde bekymring til barneverntjenesten. Det var den enkelte ansatte som hadde kontakten med barnet (helsesøster, fysioterapeut etc.), som sendte bekymringsmelding til barneverntjenesten. Lederne ble ikke involvert. Den enkelte medarbeider drøftet gjerne saker med kollegaer eller anonymt med barneverntjenesten, blant annet fordi det ikke alltid var opplagt når de skulle sende en bekymringsmelding. Avdelingshelsesøsteren opplyste at de også diskuterte slike saker i de ukentlige møtene på helsestasjonen. I gruppeintervjuet fikk vi også opplyst at de ansatte noen ganger ventet med å melde fordi de følte at det ikke var gode nok bevis for at det hadde skjedd noe. De kunne da velge å selv følge opp familien. De viste til at dersom barneverntjenesten ikke gjorde noe, så kunne heller ikke helsestasjonen gjøre noe fordi alliansen med foreldrene kunne være brutt. Ifølge opplysninger fra intervjuene sendte helsestasjonen i begge bydelene bekymringsmeldinger dersom foreldrene ikke møtte til kontroll med barnet gjentatte ganger, med mindre de gikk andre steder til kontroll. I spørreundersøkelsen sa nesten alle ansatte seg enten helt enige (25 ansatte) eller litt enige (5 ansatte) i at helsestasjonen hadde rutiner for å melde bekymring til barneverntjenesten. Videre var det 18 av de 31 respondentene (hvorav 12 ansatte i Bydel Grorud og 6 ansatte i Bydel Ullern) som bekreftet at de selv hadde hatt mistanke om eller vært bekymret for at et av barna som hadde vært innom helsestasjonen, var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. På spørsmål om hva som skjedde eller hva de gjorde, var følgende svaralternativer mest benyttet (det var mulig å krysse av for mer enn ett svaralternativ): Jeg snakket med en kollega om bekymringen (16 ansatte). Jeg snakket med en leder på helsestasjonen om bekymringen (11 ansatte). Helsestasjonen snakket med barneverntjenesten om bekymringen (11 ansatte). Kommunerevisjonen 35

38 Rapport 13/2017 Jeg sendte en bekymringsmelding til barneverntjenesten (9 ansatte). Jeg snakket med barnets foreldre om bekymringen (6 ansatte). Helsestasjonen/ledelsen sendte en bekymringsmelding til barneverntjenesten (3 ansatte). Det var ingen som svarte at de ikke visste hva de skulle gjøre, eller at de ikke hadde gjort noe. I spørreundersøkelsen ba vi også de ansatte ta stilling til en tenkt situasjon. Resultatene følger i tabell 7: Tabell 7 Resultater fra spørreundersøkelsen Hva ansatte vil gjøre i en tenkt situasjon (helsestasjonene). Spørsmål: Et barn på helsestasjonen har Bydel Grorud Bydel Ullern forandret adferd (måten å være på). Du har en dårlig magefølelse og er urolig for barnet. Du er usikker på hva årsaken kan være, men har tenkt at det kan skyldes at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Hva gjør du? (Kryss av for det eller de alternativene som passer best for deg.) Venter og ser om det blir en forandring 5,6 % 0 % (1 ansatt) Snakker med barnet (dersom barnet er gammelt nok) og prøver å få klarhet i dette 38,9 % (7 ansatte) 7,7 % (1 ansatt) Snakker med barnets foreldre om bekymringen 50 % (9 ansatte) 38,5 % (5 ansatte) Snakker med en kollega om bekymringen 77,8 % (14 ansatte) 84,6 % (11 ansatte) Snakker med en leder om bekymringen 88,9 % (16 ansatte) 46,2 % (6 ansatte) Drøfter bekymringen anonymt med barneverntjenesten 83,3 % (15 ansatte) 76,9 % (10 ansatte) Melder selv bekymringen til barneverntjenesten 50 % (9 ansatte) 23,1 % (3 ansatte) Snakker med en leder og tenker at han/hun melder det til barneverntjenesten om det er alvorlig nok 0 % 0 % Note: Antall respondenter (N) er 18 i Bydel Grorud og 13 i Bydel Ullern. Vi ser av tabell 7 at flesteparten i begge bydelene ville ha snakket med en kollega og drøftet bekymringen anonymt med barneverntjenesten om de hadde en bekymring. I Bydel Grorud svarte flere enn i Bydel Ullern at de ville ha snakket med en leder om bekymringen. Videre var det nesten 40 prosent i Bydel Ullern og 50 prosent i Bydel Grorud som ville ha snakket med barnets foreldre om bekymringen. I Bydel Grorud var det også en relativt stor andel som oppga at de ville ha snakket med barnet om bekymringen dersom barnet var gammelt nok. Over halvparten av de ansatte ved de to helsestasjonene var enten helt enig (3 ansatte) eller litt enig (14 ansatte) i et utsagn om at de var redde for at barnets foreldre ville ha mistet tilliten til dem dersom de sendte bekymringsmelding til barneverntjenesten. 36 Kommunerevisjonen

39 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn I spørreundersøkelsen var det ingen av de 31 respondentene som følte at de måtte være sikre på at et barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før det ble meldt bekymring til barneverntjenesten om dette. Videre var det nesten 40 prosent som svarte at de var enten helt enige (4 ansatte) eller litt enige (8 ansatte) i at det hadde hendt at de/helsestasjonen hadde ventet for lenge med å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten Tannklinikkene I Helseetatens kvalitetssystem, som alle de offentlige tannklinikkene i kommunen hadde tilgang til, var det blant annet informasjon om kontakt med barneverntjenesten. Det sto blant annet: Alle har en selvstendig plikt til å melde ifølge helsepersonelloven. Tannhelsepersonell kan drøfte enkeltkasus/problemstillinger anonymt med barnevernet. Drøfting med klinikksjefen anbefales før melding sendes. Alle funn, observasjoner og tiltak skal føres i journalen. Det skal sendes bekymringsmelding til barnevernet dersom man er bekymret, og kopi skal sendes overtannlegen for elektronisk arkivering i Doculive. Om traumepasienter sto det følgende: Traumepasienter krever ekstra oppmerksomhet. Stemmer funn med opplysninger? Tenk en ekstra gang om skadesituasjon og funn stemmer, spør barnet om hva som skjedde. Se også intra og ekstra oralt i godt lys. Ha fokus på gjentatte skader på samme barn. I kvalitetssystemet var det også beskrevet hvordan de ansatte skulle følge opp dersom et barn ikke møtte til tannhelsekontroll. Barn som hadde tannhelseproblemer, men som ikke møtte, skulle følges opp særskilt. Dersom disse ikke møtte etter å ha fått påminnelse, skulle det sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten. Det fremgikk videre at foreldre/foresatte ikke skulle informeres dersom det var grunn til å tro at det handlet om vold og overgrep. I kvalitetssystemet var det også en skriftlig rutine som omhandlet plikt og ansvar ved bekymring for barn og deres omsorgssituasjon og en mal for bekymringsmelding til barneverntjenesten. I rutinen var det også understreket at det var et personlig ansvar å melde bekymring, og at signering fra leder kun var for å «beskytte» den ansatte for belastningen med å melde. Det fremkom også at man skulle sende bekymringsmelding selv om man var kjent med at andre hadde sendt, og at det ved nye bekymringer skulle sendes ny melding. Rutinen inneholdt både tiltak for hva som skulle gjøres ved akutt bekymring (blant annet sørge for at barnet ikke forlot etatens lokaler, og kontakte barneverntjenesten) og ved bekymringer som medførte skriftlig melding til barneverntjenesten. De ansatte vi intervjuet ved de to tannklinikkene, bekreftet at de kjente til de skriftlige rutinene og malen for bekymringsmeldinger som tannklinikkene hadde tilgang til i Kvalitetslosen. De bekreftet også at dersom de sendte bekymringsmeldinger ved mistanke om vold eller overgrep, ble ikke foreldrene informert om dette. De ansatte ved Romsås senter tannklinikk bekreftet også at de alltid skulle sende melding til barneverntjenesten dersom de var bekymret. Klinikksjefen skulle vanligvis involveres og skrive under, men medarbeiderne uttalte også at de hadde en selvstendig Kommunerevisjonen 37

40 Rapport 13/2017 meldeplikt, og at det ikke var nødvendig at klinikksjefen var enig. De sa også at de kunne ta en telefon til barneverntjenesten og diskutere saker, men at de også kunne bli flinkere til å gjøre dette. De ansatte vi intervjuet ved de to klinikkene, opplevde at det kunne være vanskelig å vite hvor grensen gikk for å melde. Begge klinikkene hadde benyttet seg av muligheten til å drøfte saker med barneverntjenesten. Ansatte ved begge tannklinikkene oppga at de ikke hadde tydelige rutiner på hvordan de skulle følge opp barn som aldri kom til kontroll. Ved Romsås senter tannklinikk ble barn som hadde vært til kontroll, men som ikke møtte til neste kontroll, fulgt opp med egne brev til foresatte og eventuelt til barneverntjenesten ved bekymring. Ansatte ved Smestad tannklinikk oppga i intervjuet at de ikke hadde felles praksis for å følge opp dersom noen uteble fra kontroll. I spørreundersøkelsen sa alle ved de to tannklinikkene seg enten helt enige (16 ansatte) eller litt enige (1 ansatt) i at tannklinikken hadde rutiner for å melde bekymring til barneverntjenesten. Videre var det seks ansatte (fire av ti ansatte ved Romsås senter tannklinikk og to av sju ansatte ved Smestad tannklinikk) som bekreftet at de selv hadde hatt mistanke om eller vært bekymret for at et av barna på arbeidsstedet var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. På spørsmål om hva som skjedde eller hva de gjorde, svarte de seks ansatte (det var mulig å krysse av for mer enn ett svaralternativ): Jeg snakket med en leder ved tannklinikken om bekymringen (tre ansatte). Jeg sendte en bekymringsmelding til barneverntjenesten (to ansatte). Jeg snakket med en kollega om bekymringen (én ansatt). Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre / jeg gjorde ikke noe med det (én ansatt). Tannklinikken/ledelsen sendte en bekymringsmelding til barneverntjenesten (én ansatt). I spørreundersøkelsen ba vi også de ansatte ved tannklinikkene ta stilling til en tenkt situasjon. Resultatene følger i tabell 8: 38 Kommunerevisjonen

41 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Tabell 8 Resultater fra spørreundersøkelsen Hva ansatte vil gjøre i en tenkt situasjon (tannklinikkene). Spørsmål: Et barn ved tannklinikken har forandret adferd (måten å være på). Du har en dårlig magefølelse og er urolig for barnet. Du er usikker på hva årsaken kan være, men har tenkt at det kan skyldes at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Hva gjør du? (Kryss av for det eller de alternativene som passer best for deg.) Romsås senter tannklinikk Smestad tannklinikk Venter og ser om det blir en forandring 0 % 0 % Snakker med barnet (dersom barnet er gammelt nok) og prøver å få klarhet i dette 80 % (8 ansatte) 71,4 % (5 ansatte) Snakker med barnets foreldre om bekymringen 0 % 0 % Snakker med en kollega om bekymringen 80 % (8 ansatte) 42,9 % (3 ansatte) Snakker med en leder om bekymringen 60 % (6 ansatte) 28,6 % (2 ansatte) Drøfter bekymringen anonymt med barneverntjenesten 60 % (6 ansatte) 57,1 % (4 ansatte) Melder selv bekymringen til barneverntjenesten 70 % 0 % (7 ansatte) Snakker med en leder og tenker at han/hun melder det til barneverntjenesten om det er alvorlig nok 30 % (3 ansatte) 14,3 % (1 ansatt) Note: Antall respondenter (N) er ti ved Romsås senter tannklinikk og sju ved Smestad tannklinikk. Vi ser av tabell 8 at de fleste ved begge tannklinikkene ville snakke med barnet og prøve å få klarhet i forholdet dersom de hadde en bekymring. Det var også en relativt stor andel ved begge klinikkene som ville snakke med en kollega og/eller en leder om bekymringen. Det var en større andel ved Romsås senter tannklinikk enn ved Smestad tannklinikk som svarte at de ville snakke med en leder om bekymringen. Ved Smestad tannklinikk var det ingen som hadde svart at de selv ville melde bekymringen til barneverntjenesten. Det var også fire ansatte som var enten helt enige (én ansatt) eller litt enige (tre ansatte) i et utsagn om at de var redde for at barnets foreldre ville miste tilliten til dem dersom de sendte bekymringsmelding til barneverntjenesten. Videre var det 2 av de 17 ansatte som oppga at de følte at de måtte være sikre på at et barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før det ble meldt bekymring til barneverntjenesten om dette. Det var også fire ansatte som krysset av for at de var enten helt enige (én ansatt) eller litt enige (tre ansatte) i at det hadde hendt at de/tannklinikken hadde ventet for lenge med å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten Tilbakemeldinger fra barneverntjenestene i de to bydelene Barneverntjenesten i Bydel Grorud oppga at de bekymringene de fikk om små barn, var klare. De opplevde også at flere bekymringsmeldinger viste at flere bekymringer kunne vært meldt tidligere. Barneverntjenesten stilte også spørsmål ved at antall bekymringer knyttet til små barn ikke var relativt høyere fra helsestasjonen, siden antall bekymringsmeldinger hadde økt totalt sett. Kommunerevisjonen 39

42 Rapport 13/2017 Barneverntjenesten i Bydel Ullern oppga at den fikk en del bekymringsmeldinger der forhold kunne vært avdekket tidligere. I begge bydelene opplevde imidlertid barneverntjenesten at både barnehagene og helsestasjonene benyttet seg av anonym drøfting dersom de var usikre. I Bydel Grorud oppga barneverntjenesten at de som ringte fra helsestasjonen og drøftet saker, ofte var de samme. 7.3 Kommunerevisjonens vurderinger Etter vår vurdering synes det som at de to undersøkte bydelene (barnehagene og helsestasjonene) og de to tannklinikkene hadde rutiner som kunne bidra til at det ble meldt bekymring til barneverntjenesten når det var grunn til å tro at et barn ble utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Det var imidlertid en relativt stor andel i barnehagene og tannklinikkene som mente at de måtte være sikre på at et barn hadde vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før de meldte bekymring om dette noe som ikke er i tråd med regelverket. Det var også en relativt stor andel i alle tre tjenestene som mente at de hadde meldt bekymringer for sent, noe barneverntjenesten i begge bydelene var bekymret for. Disse forholdene kan tilsi at det ikke alltid ble sendt bekymringsmeldinger i samsvar med regelverket. Dette kan igjen ha alvorlige konsekvenser for barna det gjelder. 40 Kommunerevisjonen

43 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn 8. Kunnskap om meldeplikten til barneverntjenesten 8.1 Revisjonskriterium Kommunen skal sørge for at de ansatte i barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene har nødvendig kunnskap om meldeplikten til barneverntjenesten. 8.2 Faktabeskrivelse Barnehagene I begge bydelene oppga ledere og øvrige ansatte i de utvalgte barnehagene at de kjente til meldeplikten. I barnehagen i Bydel Grorud hadde ikke de ansatte fått opplæring i meldeplikten utover at de ved tiltredelse i stillingen fikk en mappe med papirer. Her sto det blant annet litt om samarbeidsavtalen og meldeplikten. Fagstyreren i barnehagen i Bydel Ullern opplyste at de ansatte hadde blitt informert om meldeplikten, og at de også hadde fått kjennskap til den ved gjennomgang av skriftlige rutiner vedrørende risikoutsatte barn. I intervjuet med de pedagogiske lederne og barnehagemedarbeiderne ble dette bekreftet. I spørreundersøkelsen i begge bydelenes kommunale barnehager ble de ansatte bedt om å ta stilling til et utsagn om at de kjente til at de som ansatt i barnehage kunne ha plikt til å melde bekymring til barneverntjenesten. Over 90 prosent av de ansatte i begge bydelene sa seg enten helt enige eller litt enige i dette. I figur 8 følger resultatene fra et spørsmål i spørreundersøkelsen om barnehagens ansatte hadde fått opplæring/veiledning i meldeplikten. Figur 8 Resultater i spørreundersøkelsen (barnehagene) Har du fått opplæring/veiledning (gjennom utdanning eller arbeid) i plikten til å melde bekymring til barneverntjenesten (hvem som plikter og melde, når man plikter å melde, etc.)? 100% 80% 80,4% 89,4% Prosent 60% 40% Bydel Grorud Bydel Ullern 20% 0% 15,3% 7,2% 4,3% 3,4% Ja Nei Vet ikke Note: Antall respondenter (N) er 256 i Bydel Grorud og 234 i Bydel Ullern. Vi ser av figur 8 at det var en litt større andel i Bydel Ullern som oppga at de hadde fått opplæring/veiledning i meldeplikten, nesten 90 prosent mot 80 prosent i Bydel Grorud. Kommunerevisjonen 41

44 Rapport 13/2017 I Bydel Grorud oppga de pedagogiske lederne vi intervjuet, at de var usikre på om de hadde god nok kompetanse i å avgjøre om en bekymringsmelding skulle sendes til barneverntjenesten. Videre var det over 40 prosent av de ansatte i begge bydelene som var helt enige eller litt enige i et utsagn om at det er vanskelig å vite når en situasjon er så alvorlig at det skal sendes melding til barneverntjenesten. Som det fremgår av punkt 7.2.1, var det også en relativt stor andel av de ansatte i barnehagene som mente at de måtte være sikre på at et barn hadde vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før de meldte bekymring om dette. Videre var det en relativt stor andel som mente at barnehagen hadde meldt bekymringer for sent Helsestasjonene I begge bydelene oppga de vi intervjuet, at de ansatte kjente til meldeplikten, og at det var klart for dem hva de skulle gjøre dersom de avdekket eller hadde mistanke om at et barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. I Bydel Grorud fikk alle nyansatte beskjed om at de skulle bruke avdelingshelsesøster eller teamlederne til å diskutere dersom de kom opp i saker der de var usikre på vurdering og videre tiltak, ifølge seksjonsleder. De fikk da veiledning i hvordan de skulle gå frem for å drøfte med barneverntjenesten, og i hvordan de skulle melde. Seksjonslederen oppga også at dersom de var usikre eller i tvil, diskuterte de saken med henne eller avdelingshelsesøster. Ifølge seksjonsleder og avdelingshelsesøster hadde de ansatte fått opplæring i meldeplikten blant annet fra barneverntjenesten. På starten av 2017 hadde de også hatt en jurist som hadde snakket om temaet. Det ble også vist til at blant annet helsesøstrene har dette i utdanningen. I Bydel Ullern hadde det, ifølge avdelingshelsesøster, ikke vært gitt noen egen opplæring i meldeplikten på helsestasjonen, men hun viste til at de ansatte hadde fått opplæring gjennom utdanningen sin. Ifølge medarbeiderne vi intervjuet, hadde helsestasjonen hatt et kurs for noen år siden der det blant annet ble gitt veiledning i meldeplikten. Seksjonslederen mente også at de ansatte hadde fått opplæring i meldeplikten fra barneverntjenesten, men at dette var en stund siden. Meldeplikten hadde ifølge seksjonslederen også vært tema på en fagfrokost på Familiens hus for et par år siden. I spørreundersøkelsen i begge bydelenes helsestasjoner ble de ansatte bedt om å ta stilling til et utsagn om at de kjente til at de som ansatte på helsestasjon kunne ha plikt til å melde bekymring til barneverntjenesten. Nesten samtlige ansatte, 30 av totalt 31 respondenter, sa seg helt enige i dette utsagnet. Én ansatt hadde krysset av for «Helt uenig». På spørsmål om de ansatte hadde fått opplæring/veiledning (gjennom utdanning eller arbeid) i plikten til å melde bekymring til barneverntjenesten (hvem som plikter å melde, når man plikter å melde, etc.), var det også 30 ansatte som svarte «Ja», mens én ansatt svarte «Nei». Videre var det nesten halvparten av de ansatte som var enten helt enig (1 ansatt) eller litt enig (14 ansatte) i et utsagn om at det er vanskelig å vite når en situasjon er så alvorlig at det skal sendes melding til barneverntjenesten. Som det fremgår av punkt 7.2.2, var det også en relativt stor andel av de ansatte som mente at helsestasjonen hadde meldt bekymringer for sent. 42 Kommunerevisjonen

45 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Tannklinikkene Klinikksjefene ved begge tannklinikkene oppga i intervjuene at de opplevde at de ansatte kjente til meldeplikten. Dette ble også bekreftet av medarbeiderne i gruppeintervjuene. De ansatte ved Smestad tannklinikk pekte også på at dette var en del av utdanningen deres. I gruppeintervjuet oppga medarbeiderne at det for vold og seksuelle overgrep ikke var vanskelig å avgjøre om det skulle sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten, men at det for annen omsorgssvikt kunne være vanskelig å vurdere. De ansatte ved de to tannklinikkene ble bedt om å ta stilling til et utsagn om at de kjente til at de kunne ha plikt til å melde bekymring til barneverntjenesten. Alle ansatte ved de to tannklinikkene sa seg enten helt enige (16 ansatte) eller litt enige (1 ansatt) i dette utsagnet. Alle de 17 ansatte svarte også bekreftende på spørsmål om de hadde fått opplæring/veiledning (gjennom utdanning eller arbeid) i plikten til å melde bekymring til barneverntjenesten (hvem som plikter å melde, når man plikter å melde, etc.). Videre var det 6 av de 17 ansatte som var litt enige i et utsagn om at det er vanskelig å vite når en situasjon er så alvorlig at det skal sendes melding til barneverntjenesten. Som det fremgår av punkt 7.2.3, var det også en relativt stor andel av de ansatte som oppga at de følte at de måtte være sikre på at et barn var utsatt for vold eller overgrep, før det ble meldt bekymring. Videre var det en relativt stor andel som mente at tannklinikken hadde meldt bekymringer for sent. 8.3 Kommunerevisjonens vurderinger Undersøkelsen viser at de fleste ansatte i de to bydelene (barnehager og helsestasjoner) og de to tannklinikkene oppga at de kjente til meldeplikten. Samtidig viste undersøkelsen at det var flere ansatte i Bydel Grorud som ikke hadde fått opplæring, blant annet i den barnehagen vi gjorde intervjuer i. Det var også forhold som tilsa at bekymringer ble meldt for sent av barnehagene og helsestasjonene i begge bydelene og de to tannklinikkene, og at ansatte i barnehagene og tannklinikkene hadde en uriktig oppfatning av når de skulle sende bekymringsmelding. Etter vår vurdering kan det derfor stilles spørsmål ved om kommunen hadde sørget for at ansatte ved barnehagene, helsestasjonene og de to tannklinikkene hadde nødvendig kunnskap om meldeplikten. Dette er viktig for eventuelt videre arbeid med å avdekke og forebygge vold og seksuelle overgrep mot små barn. Kommunerevisjonen 43

46 Rapport 13/ Kommunerevisjonens konklusjoner og anbefalinger 9.1 Konklusjoner Kommunerevisjonen har undersøkt om kommunens arbeid med å avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn er tilfredsstillende. Undersøkelsen har vært rettet mot Bydel Grorud, Bydel Ullern og Helseetaten (Romsås senter tannklinikk og Smestad tannklinikk). I bydelene har undersøkelsen vært rettet mot både barnehager og helsestasjoner. I tillegg har undersøkelsen også omfattet de ulike aktørenes samarbeid med barneverntjenesten. De to undersøkte helsestasjonene og tannklinikkene syntes å ha rutiner og praksis som kunne bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Barnehagene i de to bydelene syntes også å ha rutiner som kunne bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Det var imidlertid flere forhold som kunne tyde på at det var svakheter i barnehagenes praksis, og på at barnehagene hadde mindre fokus på dette enn det føringene tilsa. Undersøkelsen viste videre at det var svakheter i arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse og veiledning i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep i barnehagene i begge bydelene. Undersøkelsen tydet på at det også ved helsestasjonene var svakheter på dette området. Mangelfull kompetanse og veiledning kan føre til at tjenestene ikke avdekker barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Undersøkelsen viste også at det var etablert et systematisk samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i de to bydelene. Det samme syntes å være tilfelle mellom barneverntjenesten i Bydel Ullern og henholdsvis Ullern helsestasjon og Smestad tannklinikk. For helsestasjonen i Bydel Grorud og Romsås senter tannklinikk var det imidlertid ikke etablert et systematisk samarbeid med barneverntjenesten på undersøkelsestidspunktet. De to undersøkte bydelene og tannklinikkene hadde rutiner som kunne bidra til at det ble meldt bekymring til barneverntjenesten i samsvar med regelverket. Det var imidlertid en relativt stor andel i barnehagene og tannklinikkene som mente at de måtte være sikre på at et barn hadde vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep før de meldte bekymring om dette. Det var også en relativt stor andel i alle tre tjenestene som mente at de hadde meldt bekymringer for sent. Disse forholdene kunne tilsi at det ikke alltid ble sendt bekymringsmeldinger i samsvar med regelverket, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Kommunerevisjonen mener det kan stilles spørsmål ved om kommunen hadde sørget for at de to bydelene (barnehagene og helsestasjonene) og de to tannklinikkene hadde nødvendig kunnskap om meldeplikten. 9.2 Anbefalinger Helsestasjonen i Bydel Grorud arbeidet med å evaluere samarbeidet med barneverntjenesten på undersøkelsestidspunktet, og Romsås senter tannklinikk planla årlige kontaktmøter med barneverntjenesten. Kommunerevisjonen legger derfor til grunn at disse to tjenestene vurderer eller har besluttet tiltak på dette punktet. 44 Kommunerevisjonen

47 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn På bakgrunn av de øvrige vurderingene og konklusjonene har Kommunerevisjonen følgende anbefalinger: Bydelene bør vurdere tiltak for å sikre at barnehagene har tilstrekkelig fokus på arbeidet med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Bydelene bør vurdere tiltak for å sikre at de ansatte i barnehagene og ved helsestasjonene har nødvendig kompetanse i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep. Bydelene og Helseetaten bør vurdere tiltak for å sikre at de ansatte i barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene har nødvendig kunnskap om meldeplikten, blant annet slik at bekymringsmeldinger blir sendt i samsvar med regelverket. Kommunerevisjonen 45

48 Rapport 13/ Uttalelser til rapporten og Kommunerevisjonens vurderinger av disse Rapport til uttalelse ble sendt Bydel Grorud, Bydel Ullern, Helseetaten og de to byrådene Uttalelsene følger i sin helhet i vedlegg 3 7 til rapporten. I det følgende oppsummerer og kommenterer Kommunerevisjonen de viktigste punktene i uttalelsene Bydel Grorud Bydelens uttalelse Bydelen uttalte at rapporten gir bydelen vesentlig informasjon om forbedringspunkter i bydelens oppfølging av tjenestene, om hvordan allerede gjennomførte tiltak er implementert og om de har hatt ønsket effekt på arbeidet ute i tjenestene. Bydelen oppga at den vil bruke rapporten som et verktøy for å forbedre bydelens praksis og for å spisse og målrette tiltakene bedre. Bydelen uttalte videre at den er av den oppfatning at rapportens konklusjoner stort sett er grundig dokumentert gjennom undersøkelsene som er foretatt. Bydelen kommenterte imidlertid at Kommunerevisjonen har stilt spørsmål ved om kommunen hadde sørget for at blant annet helsestasjonene har nødvendig kunnskap om meldeplikten. Bydelen viste til at det gjennom spørreundersøkelsen kommer frem at 30 av 31 ansatte på helsestasjonene i de to bydelene kjente til meldeplikten og hadde fått opplæring i plikten til å melde bekymring, og at både helsesøstre og jordmødre har undervisning om meldeplikten i sine utdanninger. Bydelen påpekte at det kan være at assistentene/helsesekretærene ikke har hatt denne opplæringen, men at bydelens praksis er at assistentene/helsesekretærene gir beskjed om alle sine observasjoner av forhold som er utenfor det vanlige til helsesøster for barnet det gjelder. Bydelen viste videre til at de som helsepersonell også har en selvstendig plikt til å melde bekymring, og at de tar dette til etterretning og setter inn tiltak. Bydelen kommenterte også at rapporten beskriver et noe overraskende bilde av arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse og veiledning i å forebygge og avdekke vold i helsestasjonstjenesten i bydelen. Bydelen viste blant annet til at tjenesten siden 2009 har hatt fokus på området vold i nære relasjoner og at ansatte som jobber med førskolebarn har hatt årlige seminarer med temaer som bygger opp kompetansen for å bli sikrere på hva man ser, blant annet samspill, regulering, den vanskelige samtalen og risiko- og beskyttelsesfaktorer. Videre viste bydelen til at hele tjenesten har deltatt på flere fagdager, seminarer og kurs om vold i nære relasjoner. Bydelen uttalte videre at den tar til etterretning at kompetansen likevel kan være mangelfull. Bydelen varset at helsestasjonstjenesten skal lage en rutine til alle nyansatte om meldeplikten, samt regelverket og rutinene som vedrører melding og samarbeid med barneverntjenesten. Dette skal være en del av informasjonen som seksjonsleder gjennomgår med nyansatte. Videre skal avdelingshelsesøster lage en skriftlig rutine for og ha opplæring av de ansatte i resepsjonen. I tillegg skal man sørge for å få tilbakemelding fra ansatte i alle teamene om hva mer de trenger for å bli trygge på å avdekke og forebygge vold og seksuelle overgrep, og sette inn tiltak ut fra den enkelte faggruppes behov. 46 Kommunerevisjonen

49 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Videre varslet bydelen at barnevernet skal utarbeide informasjonsbrosjyre til sine profesjonelle samarbeidspartnere med mål om blant annet å øke kompetansen om meldeplikt. Videre skal barnevernet sammen med politiets familevoldsavsnitt arrangere et informasjonsmøte våren 2018 for å informere om barnevernets og politiets samhandling i voldssaker og hvordan arbeidet er organisert. For barnehagene vil barnehageadministrasjonen dokumentere skriftlig rutinene for å forebygge og avdekke vold mot små barn. Dette for å øke kompetansen blant ansatte om meldeplikten og for å sikre at bekymringsmeldinger blir sendt i samsvar med regelverket. I tillegg vil følgende punkter innlemmes i barnehagenes felles årshjul: Nyansatte får informasjon om rutinene på felles opplæringsdag for nyansatte i august Veiledning knyttet til meldeplikten og avdekking/symptomer på vold og seksuelle overgrep hos barn er årlig tema i felles veiledning av nyutdannede pedagogiske ledere Fagleder gjennomgår rutinen med alle ansatte på planleggingsdag i september Fagleder distribuerer og gjennomgår skriftlig rutine fortløpende med tilkallingsvikarer Fagleder har ansvar for at drøfting/veiledning knyttet til vold og seksuelle overgrep hos små barn er tema i ulike møtefora i barnehagen etter behov Bydelen varslet også at den vil fortsette å gjennomføre kompetansehevende tiltak knyttet til at de ansatte har nødvendig kompetanse i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep, og vil i den forbindelse sørge for å få tilbakemelding fra ledere og ansatte om hva de mener skal til for å bli trygge på å forebygge og avdekke Kommunerevisjonens vurdering Kommunerevisjonen mener at tiltakene som bydelen har opplyst at den vil iverksette, er relevante i forhold til vurderingene, konklusjonene og anbefalingene i rapporten. Når det gjelder kommentaren om helsestasjonenes kunnskap om meldeplikten, viser Kommunerevisjonen til at vurderingen er relatert til at en stor andel ansatte mente at helsestasjonen hadde meldt bekymringer for sent, og at mange var enig i at det var vanskelig å vite når en situasjon var så alvorlig at det skulle sendes bekymringsmelding. Til bydelens kommentar om at det er en overraskende konklusjon knyttet til arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse og veiledning i å forebygge og avdekke vold i helsestasjonstjenesten, viser Kommunerevisjonen til at det var flere ansatte ved helsestasjonen som opplevde at de ikke hadde fått nok opplæring. Etter Kommunerevisjonens vurdering tyder dette på at det også for helsestasjonen var svakheter knyttet til arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse og veiledning i å forebygge og avdekke vold, jf. vurderingen i punkt 4.3. Kommunerevisjonen har gjort en presisering i konklusjonskapitlet i tråd med dette. Som følge av dette har Kommunerevisjonen også gjort en mindre justering i rapportens hovedbudskap og sammendrag. Kommunerevisjonen 47

50 Rapport 13/ Bydel Ullern Bydelens uttalelse Bydelen oppga at den vil bruke rapporten og funnene som del av sitt kunnskapsgrunnlag for å iverksette tiltak. Bydelen kommenterte imidlertid at det hadde styrket undersøkelsen dersom Kommunerevisjonen også hadde undersøkt barnevernets kompetanse i å avdekke vold og seksuelle overgrep siden dette er en særlig viktig kompetanse for barnevernet. Bydelen opplyste at avdeling for kultur og oppvekst arbeider med å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt utsatte barn og unge, herunder også kompetansen i å avdekke vold og seksuelle overgrep. Videre varslet bydelen at den høsten 2017 vil innføre mer forpliktende rutiner for et styrket og mer systematisk samarbeid mellom fagseksjonene, og at følgende tiltak vil bli iverksatt: Bydelen gjennomfører i 2017 et omfattende kursopplegg fra Reginalt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) for et stort antall ansatte, blant annet i barnehager, helse og barnevern. Seksjon for barnehager arrangerer i 2017 kurs om «barns seksualitet og overgrep» samt «barns selvfølelse og voksnes lederskap». I tillegg planlegges et oppfølgingskurs om det å se og oppdage tegn på overgrep. Bydelen etablerer høsten 2017 en ordning med egen «barnefaglig ansvarlig» for å sikre «barnestemmen» og at tverrfaglig skreddersøm ivaretas i enkeltsaker. Barnehageteamene skal gjennomføre teamvise fag-/personalmøter hvert høst- og vårsemester for alle ansatte i barnehagene, der tverrfaglige fagtemaer, samhandlingspraksis og casegjennomganger settes på dagsorden. Seksjonsledelsen for barnevern, helse og barnehaglig ansvarlig skal delta på møtene. Seksjonsledelsen for helse- og spesialpedagogiske tjenester, barnevernet og barnehager skal rutinemessig delta på hverandres seksjonsmøter for å sikre lederfokus på tverrfaglig samhandling. Det innføres kvartalsvis «styringsdialogmøter» med hvert enkelt barnehageteam, der de viktigste indikatorene for driften gjennomgås, herunder pedagogisk kvalitet og tverrfaglig samhandling. Styringsdialogen ledes av seksjonsleder for barnehager og avdelingssjef for kultur- og oppvekst. Det innføres faste årlige avdelingsseminarer for ansatte i Kultur- og oppvekstavdelingen der hovedtema blant annet vil være utsatte barn, tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid. Avslutningsvis varslet bydelen at avdelingen for kultur og oppvekst vil evaluere de nye styringslinjene og samarbeidsrutinene, og at kompensatoriske tiltak vil iverksettes etter behov Kommunerevisjonens vurdering Kommunerevisjonen mener at tiltakene som bydelen har opplyst at den vil iverksette, er relevante med hensyn til vurderingene, konklusjonene og anbefalingene i rapporten. Kommunerevisjonen er enig i at det er særlig viktig at barneverntjenesten har kompetanse i å avdekke vold og seksuelle overgrep. Ofte vil det være en forutsetning for barnevernets muligheter til å avdekke vold og seksuelle overgrep at øvrige tjenester overholder sin opplysningsplikt. I denne undersøkelsen har Kommunerevisjonen derfor 48 Kommunerevisjonen

51 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn valgt å se nærmere på barnehagenes, helsestasjonenes og tannklinikkenes arbeid på området Helseetaten Etatens uttalelse Etaten opplyste blant annet at den oppfatter rapporten som nyttig for etaten, og at den tar rapportens konklusjoner og anbefalinger til etterretning. Etaten varslet at den vil iverksette tiltak for å sikre at alle ansatte har nødvendig kunnskap om meldeplikten. Etaten oppga at det vil bli innført en rutinemessig gjennomgang av meldeplikten for nyansatte i tannhelsetjenesten, og at meldeplikten også vil bli repetert jevnlig. I tillegg vil det bli iverksatt tiltak for bedre systematikk vedrørende samarbeid med barneverntjenesten. Ifølge etaten vil tiltakene bli iverksatt umiddelbart, og etaten forventer at rutinene blir implementert i løpet av høsten Kommunerevisjonens vurdering Kommunerevisjonen mener at tiltakene som etaten har opplyst at den vil iverksette, er relevante med hensyn til vurderingene, konklusjonene og anbefalingene i rapporten Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådsavdelingens uttalelse Byrådsavdelingen uttalte blant annet at rapporten gir et viktig og godt bidrag til tjenesteutvikling og oppfølging av bydelenes arbeid med å avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Ifølge byrådsavdelingen er arbeid med vold og seksuelle overgrep et særlig prioritert område, og byrådsavdelingen oppga at den vil forsikre seg om at de to bydelene iverksetter relevante tiltak for å ytterligere styrke kompetansen i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn hos medarbeidere ved helsestasjonene øke kunnskapen om meldeplikten til barneverntjenesten hos medarbeidere ved helsestasjonene og tannklinikkene slik at bekymringsmeldinger blir sendt i samsvar med regelverket videreutvikle det systematiske samarbeidet mellom helsestasjonene/tannklinikkene og barneverntjenesten Byrådsavdelingen varslet videre at den vil følge opp rapportens konklusjoner og anbefalinger og hvordan de to bydelene og Helseetaten har etterfulgt rapportens anbefalinger om tiltak. Byrådsavdelingen ville gi de to bydelene og Helseetaten frist for dokumentasjon på gjennomførte tiltak til Videre opplyste byrådsavdelingen at den vil gjøre Kommunerevisjonens rapport kjent for alle bydelene i Oslo når endelig rapport foreligger. Byrådsavdelingen kommenterte også bruken av begrepet «mistanke» i rapporten. Byrådsavdelingen uttalte at det var mer relevant å benytte sosialfaglige termer, og tilrådde at begrepet «mistanke» ble erstattet med «bekymring». Kommunerevisjonen 49

52 Rapport 13/ Kommunerevisjonens vurdering Kommunerevisjonen mener at tiltakene som byrådsavdelingen har opplyst at den vil iverksette, er relevante med hensyn til vurderingene, konklusjonene og anbefalingene i rapporten. I forbindelse med utkast til revisjonskriterier ga byrådsavdelingen innspill om at begrepet «bekymring» burde benyttes i revisjonskriteriene istedenfor begrepet «mistanke». I de endelige revisjonskriteriene fant Kommunerevisjonen det mest hensiktsmessig å benytte begrepet «grunn til å tro» i revisjonskriteriene, jf. punkt 7.1 i rapporten. Dette er begrepet som benyttes i de aktuelle lovbestemmelsene, jf. barnevernloven 6-4, barnehageloven 22 og helsepersonelloven 33. I hovedsak har Kommunerevisjonen benyttet begrepet «bekymring» i rapporten, men enkelte steder er det også benyttet «mistanke», for eksempel der en av bydelene selv har brukt begrepet i sine rutiner. Begrepet «mistanke» er også benyttet i flere av de dokumentene som det er utledet revisjonskriterier fra. Kommunerevisjonen har etter en ny gjennomgang vurdert å ikke gjøre ytterligere endringer i rapporten Byråden for oppvekst og kunnskap Byrådens uttalelse Byråden uttalte blant annet at Kommunerevisjonens konklusjoner og anbefalinger gir god informasjon til de to aktuelle bydelene. Byråden uttalte videre at det bekymrer henne at flere ansatte sier at de er usikre på hva de skal se etter og hvordan de eventuelt skal håndtere barn og foresatte, og at det sjelden snakkes om hva man skal se etter hos barn som kan ha vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Byråden varslet at hun vil sørge for at rapporten blir kjent for alle bydeler. Hun ville også innen et par måneder ta opp rapporten på møte med bydelsdirektørene og bydelenes barnehageansvarlige. Videre uttalte byråden at rapporten viser at ansatte med pedagogisk utdanning er noe tryggere på sin kompetanse på dette området enn ufaglærte, og at det innebærer at kompetanse i større grad må overføres mellom ansatte i barnehagene. Byråden viste til at byrådet hadde vedtatt Strategi for kompetanse og rekruttering i Oslobarnehagen som følges opp med årlige tiltaksplaner. Barn som trenger ekstra oppfølging er et prioritert område for kompetanseutvikling i denne strategien, hvor ett av målene er at personalet vet hvordan de skal identifisere barn som har behov for ekstra oppfølging, herunder også barn som kan være utsatt for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep. Byråden opplyste videre at det foreløpig ikke var fastsatt et tidspunkt for kompetansetiltak knyttet til dette området, men at dette var et prioritert område Kommunerevisjonens vurdering Kommunerevisjonen mener at tiltakene som byråden har opplyst at hun vil iverksette, er relevante med hensyn til vurderingene, konklusjonene og anbefalingene i rapporten. 4 Byrådet avga strategien i byrådssak Kommunerevisjonen

53 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Referanser a) Referanser fra Oslo kommune Byrådssak 80/14 og bystyresak 275/14 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Bystyresak 76/14 Privat forslag fra Marianne Borgen (SV) av Om bedre håndtering av mistanker om overgrep mot barn i skolene og barnehagene Budsjettforslagene for 2016 og 2017 Oslostandard for samarbeidsavtale mellom barnehagene og barneverntjenesten Tildelingsbrevene til bydelene for 2016 og 2017 b) Eksterne referanser LOV nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) LOV nr. 64 om barnehager (barnehageloven) LOV nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) LOV nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) FOR nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets strategi Barndommen kommer ikke i reprise Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tiltaksplan En god barndom varer livet ut Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) Barne- og likestillingsdepartementets og Kunnskapsdepartementets veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til alle landets kommuner Forslag til Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år Justis- og beredskapsdepartementets handlingsplan Et liv uten vold handlingsplan mot vold i nære relasjoner Meld. St. 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Kommunerevisjonen 51

54 Rapport 13/2017 NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) Håndbok for helseog omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling Rundskriv Q-16/2007 Forebyggende innsats for barn og unge Rundskriv Q-25/2005 Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier Sosial- og helsedirektoratets veileder til forskriften Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 52 Kommunerevisjonen

55 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Tabelloversikt Tabell 1 Aktivitet i helsestasjonstjenesten i Oslo i alt. Bydel Grorud. Bydel Ullern Tabell 2 Antall bekymringsmeldinger til barneverntjenestene i Oslo kommune i fordelt på hvem som meldte. Antall bekymringsmeldinger som ble henlagt Tabell 3 Antall bekymringsmeldinger til barneverntjenestene i Oslo kommune i Antall meldinger fordelt på hvem som meldte, og aldersgrupper Tabell 4 Antall bekymringsmeldinger som gjelder barn 0 2 år og 3 5 år, til barneverntjenestene i de ulike bydelene i Oslo kommune i Antall meldinger fra barnehage, helsestasjon/skolehelsetjeneste og lege/sykehus/tannlege Tabell 5 Antall bekymringsmeldinger til alle barneverntjenestene i landet i årene Antall bekymringsmeldinger fordelt på innholdet i meldingene Tabell 6 Resultater fra spørreundersøkelsen Hva ansatte vil gjøre i en tenkt situasjon (barnehagene) Tabell 7 Resultater fra spørreundersøkelsen Hva ansatte vil gjøre i en tenkt situasjon (helsestasjonene) Tabell 8 Resultater fra spørreundersøkelsen Hva ansatte vil gjøre i en tenkt situasjon (tannklinikkene) Tabell 9 Oversikt over gjennomførte intervjuer Tabell 10 Oversikt over antall utsendte spørreskjema, antall svar og svarprosent Figuroversikt Figur 1 Resultater i spørreundersøkelsen Barnehagen har rutiner for hva den enkelte ansatte skal gjøre for å avdekke vold eller seksuelle overgrep mot barn Figur 2 Resultater i spørreundersøkelsen Helsestasjonen har rutiner for hva den enkelte ansatte skal gjøre for å avdekke vold eller seksuelle overgrep mot barn Figur 3 Resultater i spørreundersøkelsen (barnehagene) I hvilken grad vet du hvordan du skal kunne avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn (blant annet vet hva du skal se etter, eller vet hva du skal være oppmerksom på)? Figur 4 Resultater i spørreundersøkelsen (barnehagene) I hvilken grad har du fått nok opplæring/veiledning (gjennom utdanning eller arbeid) i å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn (blant annet hva du skal se etter, eller hva du skal være oppmerksom på)? Figur 5 Resultater i spørreundersøkelsen Barnehagen har rutiner for å melde bekymring til barneverntjenesten Figur 6 Resultater i spørreundersøkelsen Har du selv hatt mistanke om / vært bekymret for at et av barna i barnehagen var utsatt for vold eller seksuelle overgrep? Figur 7 Resultater i spørreundersøkelsen Hvor sikker føler du at du eller barnehagen må være på at et barn har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, før du eller barnehagen melder bekymring til barneverntjenesten om dette? Figur 8 Resultater i spørreundersøkelsen (barnehagene) Har du fått opplæring/veiledning (gjennom utdanning eller arbeid) i plikten til å melde bekymring til barneverntjenesten (hvem som plikter og melde, når man plikter å melde, etc.)? Kommunerevisjonen 53

56 Rapport 13/ Kommunerevisjonen

57 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Vedlegg 1 Revisjonskriterier Problemstillingen for undersøkelsen er om Oslo kommunes arbeid med å avdekke og følge opp små barn som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner, er tilfredsstillende. Denne problemstillingen danner utgangspunkt for de forhold som blir undersøkt. Revisjonskriteriene er den målestokken som ligger til grunn for Kommunerevisjonens vurderinger. Revisjonskriterier om å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn Barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene skal ha rutiner og praksis for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Kommunen skal sørge for at ansatte i barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene får nødvendig kompetanse og veiledning i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Det skal være etablert et systematisk samarbeid mellom barneverntjenesten og henholdsvis barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Bydelens arbeid med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn bør være forankret i lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Revisjonskriteriene er utledet fra disse kildene: Lov nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) 3-2 Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Lov nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 8 første ledd andre punktum Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. 22 første ledd Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Lov nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 3-4 første ledd Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. 33 første ledd Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Kommunerevisjonen 55

58 Rapport 13/2017 Lov nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 4-1 bokstav c) og d) Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: [ ] c helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Forskrift nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.) I forskriften 1-1, 1-2 og 2-3 fremkommer det at helsestasjonstjenesten blant annet skal drive med forebyggende arbeid. Og i 2-1 tredje ledd fremgår det blant annet at helsestasjonstjenesten skal ha rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester. I departementets merknader til forskriften 2-3 fremkommer det at tjenesten har en viktig rolle når det gjelder å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt. Det står også at tjenesten bør rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, som ved risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom ved overgrep og annen vold. I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tiltaksplan En god barndom varer livet ut Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) er det i kapittel 2 understreket at det er et lederansvar å sørge for at alle som tilbyr offentlige tjenester, har innarbeidet rutiner for å fange opp barn som lever under uakseptable forhold, og at dette gjelder på alle forvaltningsnivåer (side 19). I kapittel 5 er det også uttalt at helse- og omsorgstjenestene på alle forvaltningsnivåer har et stort ansvar for å forebygge skader som følge av vold og seksuelle overgrep (side 33). I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets strategi Barndommen kommer ikke i reprise Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) er det understreket at det er viktig at ansatte i blant annet helsetjenestene og i barnehagene har den nødvendige kompetansen slik at de kan oppdage barn som sliter (punkt 13.3, side 141), og at barnehageansattes kompetanse er avgjørende for i hvilken grad de oppdager barn som trenger hjelp, og for hvordan de følger opp dette (punkt 9.1, side 101). Under punkt 9.1 er det også uttalt at forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom berører flere virksomheter, som blant annet barnehagen, skolen og helse- og omsorgstjenesten. Helsestasjonene, barnehagene og skolene er omtalt spesielt som særlig viktige i forebyggende sammenheng. Når det gjelder helsestasjonstjenesten, er det uttalt at vold og seksuelle overgrep må være et tema i konsultasjoner på helsestasjonen for å kunne bevisstgjøre foreldre og avdekke pågående vold. I Justis- og beredskapsdepartementets handlingsplan Et liv uten vold handlingsplan mot vold i nære relasjoner fremkommer det i kapittel 2 at de ansatte i barnehagene har «en sentral rolle i å bidra til å avdekke vold og overgrep mot barn og unge, inkludert barn og unge som opplever vold i familien». 56 Kommunerevisjonen

59 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn I Barne- og likestillingsdepartementets og Kunnskapsdepartementets veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten er det understreket at et godt samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene er viktig for at utsatte barn skal få nødvendig hjelp og oppfølging (side 9). I punkt 5.7 står det at det kan være lurt å ha faste møter mellom barneverntjenesten og barnehagen for å samarbeide om forebyggende tiltak. I NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling er det uttalt om helsestasjonen at den for å kunne fange opp mishandling må ha et våkent blikk og gode rutiner. I melding til Stortinget Meld. St. 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve fremkommer det at helsestasjonene har en viktig rolle når det gjelder å avdekke vold (punkt 7.5.2). I Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er det i punkt 2.5 uttalt at helsestasjonen skal samarbeide med barneverntjenesten, og at lederen av virksomheten bør sørge for å etablere rutiner og regelmessige samarbeidsmøter både på system- og individnivå som sikrer at barn og ungdommer fanges opp tidlig. Videre er det i punkt 4.14 uttalt at helsestasjonen gjennom helsestasjonsprogrammet skal bidra til å avverge og avdekke vold og overgrep, og at de ansatte skal være oppmerksomme på forhold som kan tyde på at barnet er utsatt for vold eller overgrep. Den nasjonale faglige retningslinjen har erstattet Sosial- og helsedirektoratets veileder til forskriften Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I veilederen fremkom det at helsestasjonstjenesten var en viktig arena for tidlig intervensjon (punkt 7.2). Videre fremkom det at tjenesten måtte ha kompetanse på å fange opp signaler på blant annet omsorgssvikt (punkt 7.2). I forslag til Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år (er under utvikling) er det i punkt 5.5 (side 94) en uttalelse om at tannhelsetjenesten bør ha et gjensidig og forpliktende samarbeid med barneverntjenesten. I rundskriv Q-16/2007 Forebyggende innsats for barn og unge står det følgende vedrørende strategier for forebyggende arbeid: For å sikre at det forebyggende arbeidet får nødvendig status og prioritet, må arbeidet forankres på øverste politiske og administrative nivå. De kommuner som har lykkes best i sitt forebyggende arbeid, har som regel et sterkt engasjement fra ledelsen i kommunen. Arbeidet bør også forankres i kommunens overordnede planverk. Derfor må kommunene ha en helhetlig tilnærming og ikke nøye seg med én strategi for rusproblemer, en annen for ungdom som begår kriminalitet osv. (side 4) Rundskriv Q-25/2005 Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier gir visse føringer for kommunen. For det første bør forebyggende tiltak springe ut av en helhetlig strategi som involverer alle relevante tjenester, og denne bør inngå i et kommunalt program eller en virksomhetsplan. I rundskrivet står det følgende når det gjelder begrunnelse: Kommunerevisjonen 57

60 Rapport 13/2017 For å unngå at forebyggende innsats blir tilfeldig og fragmentert, er det nødvendig at virksomheten inngår i en formalisert struktur slik at den setter varige spor. Mange kommuner har erfart at uformelle samarbeidsrelasjoner kan føre til at mye godt arbeid blir utført, men faren ligger i at det blir sårbart og lett faller bort dersom en av hovedaktørene forsvinner. (side 8) Byrådssak 80/14 og bystyresak 275/2014 Overordnet handlingsplan mot vold i nære relasjoner Punkt 2 Kompetanse Ansatte skal ha god kompetanse og forutsetninger for å avdekke vold i nære relasjoner [ ]. Tiltak 1.1 Det utarbeides lokale samordnede planer mot vold i nære relasjoner. Siden kommunen har lagt opp til at det skal utarbeides lokale samordnede planer, bør det være en forutsetning at planene følges. I saken er det også understreket at bydelstjenestenes nærhet til innbyggerne gjør at de er svært viktige i arbeidet med å forebygge. Oslostandard for samarbeidsavtale mellom barnehagene og barneverntjenesten legger opp til at det skal innkalles til forpliktende samarbeidsmøte mellom alle barnehagene (også private) og barneverntjenesten i bydelen to ganger i året. Både i budsjettforslagene for 2016 og 2017 er arbeidet med å forebygge og avdekke vold omtalt. I budsjettforslaget for 2016 er det under kapittel 5.1 uttalt at bydelene skal sørge for god og koordinert innsats for å forebygge, avdekke og følge opp personer som er utsatt for vold, og at ansatte i kommunen skal ha kompetanse som tilsier at de vet hva som skal gjøres ved mistanke om at en person er utsatt for vold. I kapittel 6 om Helseetaten er det uttalt at etaten skal bidra i arbeidet med å forebygge og forhindre utvikling av vold i nære relasjoner og styrke kompetansen hos kommunens ansatte. I budsjettet for 2017, kapittel 5.2, er det blant annet understreket at Oslo kommune skal forebygge og oppdage barn som opplever vold og seksuelle overgrep. Det er videre uttalt at tjenestene skal ha et felles kunnskapsgrunnlag om barn i alderen null til seks år, og at spørsmål om vold og seksuelle overgrep skal inngå som en naturlig del av fødselsog svangerskapsomsorgen. I kapittel 5.6B står det blant annet at tidlig innsats for barn og unge er avgjørende for å forebygge og oppdage vold og overgrep, og at bydelene skal sikre at innsatsen mot vold og overgrep er godt koordinert. I kapittel 5.6C er det uttalt at alle bydeler skal jobbe systematisk for at det blir et reelt tverrfaglig samarbeid mellom dem som kommer i kontakt med barn og familier som har det vanskelig. I tildelingsbrevene til bydelene for 2016 og 2017 er arbeidet med å forebygge og avdekke vold også tema. I tildelingsbrevet for 2016 heter det under punktet om vold i nære relasjoner: Medarbeidere må våge å ta opp temaer som kan være belagt med tabuer og mye usikkerhet, som vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Gjennom opplæring og oppfølging av kommunens medarbeidere, lokal forebygging, samarbeid med kompetansemiljøer og lavterskeltilbud i kommunen og tett oppfølging av de som rammes, vil byrådet redusere volden. I tildelingsbrevet for 2017 er det uttalt under punktet om tidlig innsats at tjenestene skal arbeide for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Også under punktet om 58 Kommunerevisjonen

61 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Barnehjernevernet er det uttalt at ambisjonen er at kommunen skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever blant annet vold og seksuelle overgrep. Videre er det uttalt under punktet om barne- og ungdomsarbeid at alle som arbeider med barn og unge, må arbeide for å forebygge og avdekke vold og for å gi hjelp til dem som trenger det. Videre er det uttalt under punktet om traumer og vold i nære relasjoner: Ledere må støtte og være tydelige i sine forventninger overfor medarbeiderne og legge til rette for kompetansebygging, slik at de våger å ta opp temaer som kan være belagt med tabuer og mye usikkerhet, som vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Revisjonskriterier om å melde bekymring til barneverntjenesten Barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene skal ha rutiner og praksis for å melde bekymring til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal sørge for at de ansatte i barnehagene, helsestasjonene og tannklinikkene har nødvendig kunnskap om meldeplikten til barneverntjenesten. Revisjonskriteriene er utledet fra disse kildene: Lov nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) 6-4 annet ledd første punktum og tredje ledd Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. 4-10, 4-11 og 4-12, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. 4-24, eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf [ ] Lov nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 22 annet ledd første punktum Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende adferdsvansker, jf. samme lov Lov nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 33 annet ledd Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress),håndbok for helseog omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling Alle helse- og omsorgstjenester som behandler barn eller foreldre bør ha en skriftlig prosedyre som beskriver hvordan ansatte skal handle ved mistanke om at et barn blir utsatt for mishandling eller omsorgssvikt. Om tannhelsetjenesten står det i håndboken: Det bør finnes én prosedyre for handling ved mistanke om barnemishandling og omsorgssvikt som gjelder for hver fylkeskommunale tannhelsetjeneste og alle aktuelle tannklinikker som behandler barn. Kommunerevisjonen 59

62 Rapport 13/2017 I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets strategi Barndommen kommer ikke i reprise Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) er det også understreket at barnehagen bør ha faste rutiner for hvordan bekymring for et barns omsorgssituasjon skal håndteres, og for hvordan de kan få råd og veiledning fra barneverntjenesten eller helsestasjonen (side 101). I brev fra Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til alle landets kommuner er det understreket at kommunen har ansvaret for å sikre at alle ansatte i kommunen har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten til barneverntjenesten, og at de er trygge på praktiseringen av den. Det er videre påpekt at det er særlig viktig at kommunen sikrer at ansatte i barnehager og andre kommunale tjenester som regelmessig møter barn og familier, har den nødvendige kjennskapen til meldeplikten. I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tiltaksplan En god barndom varer livet ut Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) er det i kapittel 1 og kapittel 2 understreket at ansatte i virksomheter som tilbyr offentlige tjenester, må ha kompetanse om hvordan de kan avdekke vold og overgrep, de må vite hvordan mistanker om vold mot barn skal håndteres, og de må ha god kunnskap om regelverket knyttet til opplysningsplikten. Det fremgår videre at ledelsen har ansvar for at ansatte har nødvendig kompetanse til å håndtere slike saker (side 13 og side 19). I Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (gjeldende fra februar 2017) er det i punkt 3.4 blant annet uttalt at kommunen bør ha rutiner som sikrer at helsepersonell er kjent med og etterlever opplysningsplikten til barneverntjenesten og det personlige ansvaret for å melde, og at kommunen bør ha rutiner for opplæring og vedlikehold av kompetanse. I forslaget til Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år (er under utvikling) er det i punkt 5.5 en uttalelse om at tannhelsetjenesten bør gi høy prioritet til sikring og vedlikehold av de ansattes kompetanse om meldeplikten, og at opplæringstiltak bør gjennomføres jevnlig for å sikre kompetanse og bidra til god praksis. I kommunens budsjett for 2017, kapittel 5.6B, står det blant at helsepersonell og andre ansatte har lovmessig plikt til å gripe inn og må ha tilstrekkelig kompetanse og trygghet til å handle når de mistenker at barn er utsatt for vold eller overgrep. 60 Kommunerevisjonen

63 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Vedlegg 2 Metode Generelt om forvaltningsrevisjon De sentrale elementene i prosjektets gjennomføringsmodell bygger på standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Med utgangspunkt i temaer og problemstillinger som ligger i oppdraget fra kontrollutvalget, utledes relevante revisjonskriterier. Deretter kartlegges og beskrives den undersøkte virksomhetens systemer, praksis eller resultater på aktuelle områder. Faktabeskrivelsen blir så vurdert med utgangspunkt i revisjonskriteriene med fokus på avvik og sammenfall. Dette leder frem til konklusjoner og eventuelle anbefalinger. Utvalgte virksomheter Undersøkelsen har vært rettet mot Bydel Grorud, Bydel Ullern og Helseetaten (Romsås senter tannklinikk og Smestad tannklinikk). I bydelene har undersøkelsen vært rettet mot både barnehager og helsestasjoner. I tillegg har undersøkelsen også omfattet de ulike aktørenes samarbeid med barneverntjenesten. Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester har overordnet ansvar for de reviderte tjenestene. Ved utvelgelsen av bydeler la vi vekt på å få med minst én bydel der andelen barn som gikk i barnehage, var forholdsvis lav. Videre la vi blant annet vekt på om bydelen i det siste hadde hatt forvaltningsrevisjoner av de aktuelle tjenestene eller tilsyn fra Fylkesmannen. I hver bydel valgte vi ut en barnehage som vi gjorde nærmere undersøkelser i. Vi valgte Rødtvet barnehage i Bydel Grorud og Blokkajordet barnehage i Bydel Ullern. Disse barnehagene ble valgt med utgangspunkt i at de hadde både småog storbarnsavdelinger, og i at barnehagene var av en viss størrelse. Vi la også vekt på å få to barnehager av relativt lik størrelse. Vi valgte derfor den barnehagen i hver av de to bydelene som hadde antall barn nærmest hundre. Når det gjelder helsestasjoner, var det én i hver av de to bydelene. Videre valgte vi de to tannklinikkene som geografisk lå i de to utvalgte bydelene. Beskrivelse av prosjektgjennomføring Undersøkelsen ble formelt startet opp ved utsendelse av oppstartsbrev til byråden for eldre, helse og sosiale tjenester, Helseetaten, Bydel Grorud og Bydel Ullern. Vi orienterte nærmere om undersøkelsen i oppstartsmøte med Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, i oppstartsmøter med Helseetaten og Bydel Ullern og i oppstartsmøte med Bydel Grorud. Hensikten med oppstartsmøtene var først og fremst å gi informasjon om undersøkelsen og å få tilbakemeldinger og synspunkter på problemstillingene og undersøkelsesopplegget. Utkast til revisjonskriterier ble oversendt til de reviderte virksomhetene med mulighet for å komme med innspill eller kommentarer til utkastet. Etter mottatte tilbakemeldinger ble revisjonskriteriene justert noe. De justerte revisjonskriteriene ble oversendt virksomhetene i forbindelse med faktaverifiseringen (se under). Datainnsamlingen ble hovedsakelig gjennomført i perioden mars mai Undersøkelsesperioden har i hovedsak vært første halvår Kommunerevisjonen 61

64 Rapport 13/2017 Utkast med faktabeskrivelse ble oversendt de reviderte virksomhetene Tilbakemeldinger ble mottatt fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, fra Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Helseetaten, Romsås senter tannklinikk og Smestad tannklinikk, fra Bydel Grorud og Bydel Ullern. Det ble avholdt en forhåndspresentasjon av Kommunerevisjonens vurderinger Representanter fra de to bydelene, Helseetaten og de to byrådsavdelingene deltok på forhåndspresentasjonen. De reviderte virksomhetene fikk rapporten til uttalelse Kommunerevisjonen mottok svar fra Helseetaten i brev , Bydel Grorud i brev , Bydel Ullern i brev , Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i brev og byråden for oppvekst og kunnskap i brev Uttalelsene følger i sin helhet i vedlegg 3 7. Valgte metoder Undersøkelsen er basert på informasjon samlet inn gjennom dokumenter, intervjuer og spørreundersøkelse. Dokumenter Vi har gjennomgått bydelenes handlingsplaner. Videre har vi blant annet gjennomgått samarbeidsavtalene mellom de reviderte tjenestene og barneverntjenestene samt skriftlige rutiner som de enkelte reviderte tjenestene hadde på området. Intervjuer Vi har gjennomført til sammen 18 intervjuer. Tabell 9 viser oversikt over gjennomførte intervjuer. Tabell 9 Oversikt over gjennomførte intervjuer Hvem vi intervjuet Virksomhet 1 Fagleder Rødtvet barnehage (Grorud) 2 Gruppeintervju Tre pedagogiske ledere 3 Gruppeintervju Tre barnehagemedarbeidere 4 Seksjonsleder Grorud helsestasjon 5 Avdelingshelsesøster 6 Gruppeintervju Én jordmor Én helsesøster Én medhjelper 7 Gruppeintervju Grorud barneverntjeneste Barnevernleder Mottaksleder Avdelingsleder 8 Klinikksjef Romsås senter tannklinikk 9 Gruppeintervju: Én tannlege Én tannpleier 62 Kommunerevisjonen

65 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn 10 Fagstyrer Blokkajordet barnehage (Ullern) 11 Gruppeintervju Tre pedagogiske ledere 12 Gruppeintervju Tre barnehagemedarbeidere 13 Seksjonsleder Ullern helsestasjon 14 Avdelingshelsesøster 15 Gruppeintervju Én jordmor Én helsesøster Én medhjelper/barnepleier 16 Barnevernleder Ullern barneverntjeneste 17 Klinikksjef Smestad tannklinikk 18 Gruppeintervju Én tannlege Én tannpleier Som det fremgår av tabell 9, har Kommunerevisjonen gjennomført både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Kommunerevisjonen valgte selv ut hvilke medarbeidere vi ville snakke med, ut fra oversikter vi mottok. Vi vurderte at gruppeintervjuer var hensiktsmessige i denne undersøkelsen blant annet fordi vi hadde spørreundersøkelsen der alle ansatte skulle svare, som et supplement. I barnehagene intervjuet vi pedagogiske ledere i en gruppe og barnehagemedarbeidere i en annen gruppe. Gruppeintervjuene ved helsestasjonene og tannklinikkene ble gjennomført i grupper der de ansatte hadde ulike oppgaver. Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer. Det innebærer at vi hadde utformet hovedspørsmålene på forhånd, og at vi stilte oppfølgende spørsmål der dette ble vurdert som nyttig eller nødvendig underveis. Informantene hadde også anledning til å fortelle om forhold de anså som relevante innenfor temaene som ble dekket i intervjuene. Referatene fra intervjuene er verifisert av de aktuelle personene. Spørreundersøkelsen Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse blant de ansatte i de kommunale barnehagene i de to bydelene. En tilsvarende spørreundersøkelse ble også gjennomført blant ansatte ved de to tannklinikkene og ved de to helsestasjonene. For helsestasjonene ble spørreundersøkelsen kun rettet mot dem som arbeidet med barn fra null til fem år. Tabell 10 viser antall personer i utvalget, antall svar og svarprosent per virksomhet og totalt. Kommunerevisjonen 63

66 Rapport 13/2017 Tabell 10 Oversikt over antall utsendte spørreskjema, antall svar og svarprosent. Virksomhet Antall mottakere Antall svar Svarprosent Bydel Grorud barnehager Bydel Ullern barnehager Grorud helsestasjon Ullern helsestasjon Romsås senter tannklinikk Smestad tannklinikk Totalt Note: Det var en ansatt som arbeidet både på Romsås senter tannklinikk og Smestad tannklinikk. Vedkommende er tatt med i spørreundersøkelsen som ansatt ved Romsås senter tannklinikk, hvor vedkommende hadde fast ansettelse fra juni Tabell 10 viser at spørreundersøkelsen totalt ble sendt til 572 ansatte, og at det var 538 ansatte som svarte. Dette gir en samlet svarprosent på 94. Spørreundersøkelsen inneholdt både utsagn og spørsmål, herunder også et spørsmål om hva de ansatte ville gjøre i en fiktiv situasjon der et barn hadde forandret adferd, og som de tenkte at det kunne ha sin årsak i vold eller seksuelle overgrep. Formålet med dette var å gi informasjon om hvordan respondentene ville håndtert den tenkte situasjonen, og belyse eventuelle ulikheter i praksis av betydning for tjenestenes arbeid med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot små barn. Vi gjennomførte en pilot og fikk innspill til spørsmålene fra fagstyrer/-leder i de to barnehagene vi gjennomførte intervjuer i. Vi mottok lister over ansatte fra de enkelte barnehagene, helsestasjonene og fra Helseetaten. Noen få av de ansatte i barnehagene hadde ikke tilgjengelig e-postadresse og ble ikke tatt med i utvalget. Det var også enkelte som ikke ble tatt med eller ble slettet senere fordi vi fikk informasjon om at de hadde sluttet, var i permisjon eller hadde annet langtidsfravær. Vi gjennomførte to elektroniske påminnelser for tannklinikkene og helsestasjonene og tre elektroniske påminnelser for barnehagene. I forbindelse med den andre elektroniske purringen henvendte vi oss også til lederne ved de enkelte helsestasjonene, tannklinikkene og barnehagene og informerte om hvem som ikke hadde besvart spørreundersøkelsen, og anmodet lederne om å minne disse om å svare. Samtidig med den tredje elektroniske påminnelsen til ansatte i barnehagene kontaktet vi også lederne for de barnehagene som hadde tre eller flere ansatte som ikke hadde besvart spørreundersøkelsen. I tillegg til at de ble bedt om å minne de ansatte på å svare, ba vi også om å få opplyst hva som var årsaken i tilfelle de ansatte ikke svarte på undersøkelsen. Per , da spørreundersøkelsen ble avsluttet, var det henholdsvis 21 og 13 ansatte i barnehagene i Bydel Grorud og Bydel Ullern som ikke hadde svart. Vi fikk opplyst at noen av disse ikke var tilgjengelige på grunn av sykdomsfravær. Det var også enkelte som ikke kunne svare på grunn av manglende pckompetanse. Statistikk Statistikken vi har benyttet i kapittel 2, er basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Noe har vi fått fra Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, mens annet er hentet fra KOSTRA-databasen til SSB. De stedene vi har benyttet statistikk, har vi referert til kilden underveis. Verdiene 1, 2 og 3 er i de fleste tabellene prikket i henhold til praksisen i SSB. 64 Kommunerevisjonen

67 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester har tatt følgende forbehold når det gjelder statistikken om bekymringsmeldinger: 1. Nøyaktigheten til den som registrerer opplysningene, påvirker kvaliteten på dataene. 2. Mange meldinger blir ikke registrert som melding fordi barneverntjenesten allerede jobber med barnet og familien. Det betyr at en melding fra for eksempel en barnehage eller en fastlege om et barn som barneverntjenesten allerede jobber med, ikke blir registrert som melding, men som en opplysning i saken. Gyldighet og pålitelighet Kommunerevisjonens kvalitetssikring av datagrunnlaget omfatter en vurdering av dataenes gyldighet og pålitelighet. Med gyldighet menes hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke, mens pålitelighet refererer til hvor nøyaktig innsamlingen av data har vært. Undersøkelsen bygger på data innhentet ved hjelp av flere metoder og fra ulike datakilder, som dokumenter, intervjuer og spørreundersøkelse, jf. også beskrivelsene ovenfor av de ulike metodevalgene i undersøkelsen. Det er metodiske utfordringer knyttet til å avgjøre om arbeidet med å avdekke vold og seksuelle overgrep er tilfredsstillende, siden vi ikke har kunnskap om de tilfeller der vold eller seksuelle overgrep eventuelt ikke er avdekket. Kommunerevisjonens beskrivelser, vurderinger og konklusjoner er avpasset de muligheter og begrensninger som ligger i datagrunnlaget. Som grunnlag for våre vurderinger og konklusjoner mener vi derfor at de innsamlede dataene er tilstrekkelig gyldige og pålitelige. Kommunerevisjonen 65

68 Rapport 13/2017 Vedlegg 3 Uttalelse fra Bydel Grorud 66 Kommunerevisjonen

69 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Kommunerevisjonen 67

70 Rapport 13/ Kommunerevisjonen

71 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Kommunerevisjonen 69

72 Rapport 13/2017 Vedlegg 4 Uttalelse fra Bydel Ullern 70 Kommunerevisjonen

73 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Kommunerevisjonen 71

74 Rapport 13/2017 Vedlegg 5 Uttalelse fra Helseetaten 72 Kommunerevisjonen

75 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Vedlegg 6 Uttalelse fra Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Kommunerevisjonen 73

76 Rapport 13/ Kommunerevisjonen

77 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Kommunerevisjonen 75

78 Rapport 13/2017 Vedlegg 7 Uttalelse fra byråden for oppvekst og kunnskap 76 Kommunerevisjonen

79 Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot små barn Kommunerevisjonen 77

80 Oslo kommune Kommunerevisjonen Grenseveien 88, 0663 OSLO Telefonnummer: Telefaksnummer: Grafisk produksjon: Allkopi AS