St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5606,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705"

Transkript

1 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5606, Særskilte vedlegg: A-0019 B Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen styrket innsats i 2008 og mål for inkludering A-0020 B Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2008

2

3 Innhold Del I Innledende del Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken... Strategiske målsettinger... Profil og satsingsområder... Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og program kategorier... Satsinger... Arbeidsmarkedspolitikken... Bekjempelse av sosial dumping ytterligere styrking av Arbeidstilsynet... Ny arbeids- og velferdsforvaltning Handlingsplan mot fattigdom... Handlingsplan mot tvangsekteskap Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen... Samiske formål... Utlendingsforvaltningen... Styrking av forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting... Styrking av Petroleumstilsynet til opprettholdelse av et høyt HMS-nivå i petroleumssektoren... Styrking av faget Arbeidsrett... Andre sentrale satsingsområder... Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering... IA-arbeidet... Pensjonsreformen... Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne... Minstepensjonister og unge uføre... Sentrale utviklingstrekk Noen sentrale utviklingstrekk innenfor arbeids- og sosialsektoren, innvandringsfeltet og integrerings- og inkluderingspolitikken Noen sentrale utviklingstrekk innenfor folketrygden Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter Anmodningsvedtak Anmodningsvedtak nr. 406, 23. april Anmodningsvedtak nr. 38, 16. november Anmodningsvedtak nr. 346, 11. mai Oversiktstabeller Utgifter og inntekter fordelt på kapitler Årsverksoversikt Bruk av stikkordet «kan overføres» 46 Del II Nærmere om budsjettforslaget... Resultatområde 1 Administrasjon, forvaltning og utvikling, Arbeids- og velferdsetaten... Programkategori Administrasjon mv.... Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet... Kap Arbeids- og inkluderingsdepartementet... Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.... Kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform... Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten... Kap Arbeids- og velferdsetaten... Kap. 606 Trygderetten... Kap Trygderetten... Programkategori Administrasjon... Kap Trygdeetaten... Kap Trygderetten... Kap Trygderetten... Et velfungerende arbeidsliv

4 Resultatområde 2 Arbeidsmarked... Programkategori Arbeidsmarked... Kap. 630 Aetat... Kap Aetat, tidl. kap Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak... Kap Arbeidsmarkedstiltak... Kap. 635 Ventelønn... Kap Ventelønn m.v.... Programkategori Arbeidsliv Kap Dagpenger Kap Refusjon av dagpenger Kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v Kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv Kap Ytelser til yrkesrettet attføring Resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet Programkategori Arbeidsmiljø og sikkerhet Kap. 640 Arbeidstilsynet Kap Arbeidstilsynet Kap. 642 Petroleumstilsynet Kap Petroleumstilsynet Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m Arbeidsretting, velferd og inkludering Resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak Programkategori Enslige forsørgere Kap Stønad til enslig mor eller far Programkategori Inntektssikring ved sykdom, rehabilitering, attføring og uførhet Kap Sykepenger Kap Medisinsk rehabilitering mv Kap Ytelser til yrkesrettet attføring Kap Uførhet Resultatområde 5 Levekår Programkategori Tiltak for bedrede levekår Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet Kap. 623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne Kap. 653 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne Programkategori Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv Kap Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv Resultatområde 6 Integrering og mangfold Programkategori Integrering og mangfold Kap. 650 Integrerings og mangfoldsdirektoratet Kap Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap Bosetting av flyktninger og tilfak for innvandrere Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene Pensjoner Resultatområde 7 Pensjoner m.v Programkategori Kontantytelser Kap. 660 Krigspensjon Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år Programkategori Alderdom Kap Alderdom Programkategori Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v Kap Etterlatte Kap Stønad til enslig mor eller far Kap Gravferdsstønad Programkategori Diverse utgifter Kap Diverse utgifter

5 Kap Diverse inntekter Urfolk og nasjonale minoriteter Resultatområde 8 Nasjonale minoriteter Programkategori Nasjonale minoriteter Kap. 670 Nasjonale minoriteter Kap Nasjonale minoriteter Resultatområde 9 Samene Programkategori Samiske formål Kap. 680 Sametinget Kap Sametinget Kap. 681 Tilskudd til samiske formål Kap. 682 Gáldu Kompetansesenter for urfolks rettigheter Kap Gáldu Kompetansesenter for urfolks rettigheter Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester Kap Ressurssenter for natur og reindriftstjenester Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift Kap Internasjonal fag- og formidlingssenter for reindrift Kap. 685 Finnmarkseiendommen Kap Finnmarkseiendommen Boa ussuorgi 9 Sápmelaččat Prográmmakategoriija Sámi ulbmilat Kap. 680 Sámediggi Kap Sámediggi Kap. 681 Doarjja sámi ulbmiliidda Kap. 682 Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuo aid gelbbolašvuo aguovddáš Kap Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuo aid gelbbolašvuo aguovddáš Kap. 683 Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddáš Kap Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddáš Kap. 684 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš Kap Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš Kap. 685 Finnmárkkuopmodat Kap Finnmárkkuopmodat Migrasjon Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring Programkategori Beskyttelse og innvandring Kap. 690 Utlendingsdirektoratet Kap Utlendingsdirektoratet Kap. 691 Utlendingsnemnda Kap Utlendingsnemnda Del III Omtale av særlige tema IA-avtalen Forskning og annen kunnskapsutvikling Forskning i regi av Norges forskningsråd Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet Forskning i regi av underliggende etater Forslag til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2008, kapitlene , , , , Vedlegg 1 Konvensjon om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet Vedlegg 2 Rekommandasjon om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet

6 Figuroversikt Figur 6.1 Befolkningen fordelt i tre hovedkategorier Figur 6.2 Personer utenfor arbeidsstyrken etter hovedkategori Figur 6.3 Årslønnsvekst og arbeidsledighetsrate. Prosent. Årsgjennomsnitt Figur 6.4 Utviklingen i arbeidsledigheten, Sesongkorrigerte månedstall. Personer i Figur 6.5 Utviklingen i antall permitterte fra 1996 til og med 1. halvår Trend Figur 6.6 Utvikling i gjennomsnittlig antall dagpengemottakere og utbetalinger Figur 6.7 Antall mottakere av sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon pr Figur 6.8 Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2. kvartal 2000 til 1. kvartal Figur 6.9 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker Figur 6.10 Antall uføre ved utgangen av året fordelt på tidsbegrenset uførestønad (TU) og uførepensjon (VU) Figur 6.11 Andel uføre i 2006 etter alder og kjønn, i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe Figur 6.12 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2006-kroner) og antall stønadsmottakere Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere Figur 6.13 Asylsaker utfall av realitetsbehandlede saker 2006 og 2007(1.7.) Figur 6.14 Saker UNE har behandlet siden Oversikt over bokser Boks 6.1 Nærmere om begreper knyttet til arbeidsstyrken Boks 6.2 AKU og registrert ledighet Boks 6.3 Statistisk begrepsavklaring yrkeshemmede og funksjonshemmede Boks 6.4 Boks 6.5 Arbeidstilsynets tilsynskampanje i hjemmetjenesten Rett Hjem Begrepene inntektsevne og arbeidsevne

7 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5606, Tilråding fra av 21. september 2007, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

8

9 Del I Innledende del

10

11 St.prp. nr Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeidsog inkluderingspolitikken Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Regjeringens politikk skal gi lav ledighet og høy yrkesdeltakelse. Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å delta aktivt i samfunnet for å redusere sosiale forskjeller. Arbeidslivet skal være inkluderende, med plass til ulike mennesker og hvor alle kan arbeide etter evne. Dette krever ryddige arbeidsforhold, et godt arbeidsmiljø og en målrettet arbeidsmarkedspolitikk. Regjeringen vil avskaffe fattigdom ved å styrke de offentlige sikkerhetsnettene og ved å gi arbeidsledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk skal være forankret i Norges internasjonale forpliktelser, og en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Regjeringens integreringspolitikk skal gi nyankomne innvandrere rask mulighet til å bidra i det norske arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Regjeringen vil arbeide for et åpent og inkluderende samfunn fritt for rasisme og diskriminering. Alle skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsevne. Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, blant annet når det gjelder kultur, språk og næringer. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk. 1.1 Strategiske målsettinger Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde er at den skal bidra til like muligheter for arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter. Ett av regjeringens hovedmål er å bidra til høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for høy verdiskapning i årene fremover. Dette er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindividet skal få utnyttet sine muligheter. Det er en sentral målsetting for Regjeringen å gjennomføre NAV-reformen som planlagt, der det bl.a. tas sikte på at alle landets kommuner skal være dekket av et NAV-kontor i løpet av Formålet med å etablere en felles arbeids- og velferdsforvaltning er å bidra til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, at det blir enklere for brukerne og tilpasset brukeres behov, og at en får en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Regjeringen legger vekt på at reformen skal gjennomføres som et likeverdig samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten og at det stilles tilstrekkelig ressurser til rådighet slik at reformen kan gjennomføres uten at det skal gå utover den løpende tjenesteproduksjonen i forvaltningen. Regjeringen vil bygge opp under den norske arbeidslivsmodellen med blant annet trepartssamarbeid og et regulert arbeidsmarked som samtidig har betydelig fleksibilitet og omstillingsevne. Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen ønsker å styrke oppslutningen om avtalen om inkluderende arbeidsliv (IAavtalen). Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefraværet, legge til rette for effektive attførings- og rehabiliteringsløp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet. Regjeringens mål med arbeidsmiljøpolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som

12 12 St.prp. nr har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Å unngå for store forskjeller og bidra til inkludering er også viktig for å sikre oppslutningen om den norske velferdsmodellen. Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for økt arbeidsinnsats. Regjeringen vil bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Regjeringen legger samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid. Personer som lever med funksjonsnedsettelser må sikres levekår og livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen. Regjeringen vil motarbeide et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn befolkningen som helhet. Regjeringen vil føre en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Gjennom økt innvandring har befolkningssammensetningen endret seg. Dette stiller krav til tilrettelegging av tjenester for en mer mangfoldig befolkning og til bred innsats for å sikre oppslutning om samfunnets grunnverdier. På integrerings- og mangfoldsområdet omfatter dette målrettet kvalifisering for nyankomne flyktninger, tilrettelegging for et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse, og en helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer. Dette stiller krav til tilrettelegging av tjenester på alle samfunnsområder. Regjeringen legger stor vekt på å sikre framtidens pensjoner. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister. Et bærekraftig system innebærer at den økonomiske belastningen for de yrkesaktive ikke blir urimelig stor, og den framtidige alderspensjonen i folketrygden skal derfor bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Regjeringen legger som følge av dette opp til at det skal være en sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekt gjennom livet og årlig pensjonsytelse enn hva som er tilfellet i dag. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil. Det nye pensjonssystemet skal videre være enkelt og forståelig. Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til effektiv deltakelse i offentlige saker som berører dem. Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge. Beskyttelse til flyktninger og styrt innvandring til det beste for samfunnet er strategiske målsettinger for regjeringen. Norge arbeider for at flyktninger skal kunne sikres beskyttelse nær konfliktområdene, men der dette ikke er mulig vil Norge bidra med å ta imot personer som ikke kan sikres slik beskyttelse, og gi dem en trygg framtid her i landet. Regjeringen ønsker en samfunnstjenlig, styrt innvandring i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og avtaler, og legger vekt på at behov for utenlandsk arbeidskraft kan dekkes. En effektiv og brukerorientert utlendingsforvaltning skal legge til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer til landet og raskt kan begynne å arbeide. Det er en forutsetning at arbeidstakerne sikres norske lønns- og arbeidsvilkår og sosial dumping vil bli aktivt motarbeidet. Det er viktig å legge til rette for mellomfolkelig samkvem, kultur- og kunnskapsutveksling og for at innvandrere som bosetter seg i Norge, får gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Det er også et mål at personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så snart som mulig.

13 St.prp. nr Profil og satsingsområder 2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier mill. kr Saldert Forslag Pst. endr. Betegnelse budsjett /08 Programområde 09 Arbeid og sosiale formål Administrasjon , ,4 3, Tiltak for bedrede levekår mv. 385,4 652,6 69, Arbeidsmarked 5 601, ,1-1, Arbeidsmiljø og sikkerhet 680,6 699,2 2, Integrering og mangfold 4 437, ,5 1, Kontantytelser 2 666, ,0 3, Nasjonale minoriteter 10,0 10,2 2, Samiske formål 179,3 210,1 17, Beskyttelse og innvandring 1 382, ,7 2,9 Sum før lånetransaksjoner , ,8 3,1 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Arbeid og sosiale formål , ,8 3,1 Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden Administrasjon 0,0, Enslige forsørgere 4 126, ,5-4, Inntektssikring ved sykdom, rehabilitering, attføring og uførhet , ,8 5, Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv , ,0 8, Alderdom , ,0 8, Forsørgertap mv , ,0 4, Diverse utgifter 235,0 270,0 14,9 Sum før lånetransaksjoner , ,3 6,4 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Sosiale formål, folketrygden , ,3 6,4

14 14 St.prp. nr mill. kr Saldert Forslag Pst. endr. Betegnelse budsjett /08 Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden Arbeidsliv 7 327, ,0-28,9 Sum før lånetransaksjoner 7 327, ,0-28,9 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Arbeidsliv, folketrygden 7 327, ,0-28,9 Sum , ,1 4,9 s samlede budsjettforslag for 2008 er på om lag 252,8 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på 226,5 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med om lag 90 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på vel 11,9 mrd. kroner målt i løpende priser, eller 4,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett Det er innarbeidet virkning av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2008 på om lag 10,5 mrd. kroner og antatt lønns- og prisvekst på omlag 2,4 mrd. kroner, til sammen på om lag 12,9 mrd. kroner. Dette innebærer en reell nedgang i bevilgningene på om lag 1 mrd kroner eller 0,4 pst. Nedgangen skyldes først og fremst reduksjon i dagpenger, ytelser til yrkesrettet attføring kroner og noe redusert sykefravær. 2.2 Satsinger Regjeringens viktigste satsinger på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område i Arbeidsmarkedspolitikken Regjeringen vil legge til rette for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette krever en målrettet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk, samt ryddige arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø. Arbeidssøkere har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet. Selv om situasjonen på arbeidsmarkedet nå er gunstig, med stor etterspørsel etter arbeidskraft, er det fortsatt mange som har problemer med å komme i arbeid. Disse vil ha behov for til dels omfattende bistand for å få fotfeste i arbeidslivet. For arbeidsledige legges det gjennom hele ledighetsfasen vekt på aktiv jobbsøking, slik at disse raskest mulig kan komme over i ordinært arbeid. Individuell bistand og tett oppfølging av arbeidssøkere vil sammen med bruk av arbeidsmarkedstiltak være særlig viktige virkemidler for å støtte opp om målet om høy yrkesdeltakelse. Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid. For yrkeshemmede som deltar på attføring er det viktig at disse får tilbud om hensiktsmessig tiltak så tidlig som mulig i attføringsprosessen. En samlet budsjettpost for arbeidsmarkedstiltak I St.meld. nr. 9 ( ) foreslår Regjeringen omfattende endringer som gjør at etatens tiltak og tjenester skal kunne tildeles ut fra hvilke behov den enkelte har, og ikke avhenger av hvilken inntektssikring vedkommende har rett på. Stortinget har sluttet seg til dette, jf. Innst. S nr. 148 ( ). Som et første skritt i denne retningen, samles nå dagens budsjettposter som finansierer arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede til en ny budsjettpost for arbeidsmarkedstiltak post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Dette gir muligheter for økt fleksibilitet i Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester overfor ulike arbeidssøkere. Bakgrunnen er at Regjeringen i St.meld. nr. 9 ( ) har gått inn for å oppheve det tradisjonelle skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Begrepsinndelingen avvikles dels fordi den ikke gir et operasjonelt og nyttig skille i arbeidsmarkedspolitikken, og dels fordi den kan oppfattes som stigmatiserende. Neste skritt vil være å få til de nødvendige endringer i regelverket som ligger til grunn for tildeling av tiltak og tjenester. Departementet tar sikte på å sende på høring forslag til endringer i regelverket i løpet av For 2008 legges det opp til at innrettingen av arbeidsmarkedspolitikken videreføres, selv om dagens budsjettposter slås sammen til en post. Departementet vil i tiden framover fortsette arbeidet med å konkretisere og følge opp de praktiske implikasjonene av endringer i budsjettstrukturen. Denne oppfølgingen må ses i sammenheng med øvrig oppfølging av St.meld. nr. 9 ( ) og ta høyde for utviklingen av et system for arbeidsevnevurdering i Arbeids- og velferdsetaten.

15 St.prp. nr Tiltak for arbeidssøkere For 2008 gir bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene, jf. kap. 634, post 76, rom for å be Arbeids- og velferdsetaten gjennomføre i alt om lag plasser i gjennomsnitt. Av disse skal om lag plasser sikre at ordinære arbeidssøkere som trenger det, får nødvendig og hensiktsmessig bistand. Samtidig skal om lag plasser sikre at yrkeshemmede arbeidssøkere får rask og tilpasset bistand. Dette er om lag en videreføring av tiltaksnivåene som gjelder for 2007, men i lys av at ledigheten er betydelig redusert og at antall yrkeshemmede også viser en tydelig nedgang, innebærer nivået en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Som et ledd i strategiplanen for arbeid og psykisk helse styrkes den arbeidsrettede innsatsen overfor arbeidssøkere med psykiske lidelser i regi av Arbeids- og velferdsetaten med i alt 75 mill. kroner. Dette gir rom for 200 nye tiltaksplasser med tilsvarende personressurser til veiledning og oppfølging. Strategien med styrket og målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak i en høykonjunktur har gitt gode resultater i form av en markert nedgang i ledigheten. Denne nedgangen er bredt fundert, og det siste halvannet året har også antallet yrkeshemmede blitt redusert, jf. omtale under resultatområde 2. Strategien med et høyt tiltaksnivå videreføres derfor i Langtidsledige som har vært sammenhengende helt ledige de siste to årene eller lenger, og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige de siste seks månedene eller lenger, skal omfattes av en tiltaksgaranti som innebærer tilbud om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Samtidig foreslås ordningen med ventestønad avviklet for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2008 for å øke aktiviteten med sikte på overgang til arbeid for personer med lange ledighetsperioder. Avviklingen av ventestønaden må blant annet ses i sammenheng med innføringen av en langtidsledighetsgaranti, tett oppfølging av denne gruppen og det gode arbeidsmarkedet. Den gjeldende ungdomsgarantien for ungdom under 20 år og oppfølgingsgarantien rettet mot unge arbeidssøkere i alderen år videreføres. Regjeringen har som overordnet og langsiktig mål å avskaffe fattigdom, og vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres i Det nye kvalifiseringsprogrammet er et viktig grep for å bidra til at personer som har ingen eller svært begrensede ytelser i Folketrygden, og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av levekårsproblemer, kommer over i arbeid og aktivitet. Målgruppene for kvalifiseringsprogrammet vil til dels være overlappende med målgruppene i fattigdomssatsingen. Det legges derfor til grunn at behovet for tiltaksplasser i kvalifiseringsprogrammet delvis vil bli dekket innenfor rammen av målrettede arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr 9 ( ) tas det også sikte på å opprette flere nye tiltak i 2008 for arbeidssøkere med bistandsbehov. Formålet er å bedre kvaliteten i etatens bistand til arbeidssøkere slik at denne i større grad tilpasses den enkeltes behov. Et nytt avklaringstiltak av kortere varighet som inneholder motivasjon, veiledning, kartlegging og utprøving av arbeidsevne vil bli innført. Et nytt oppfølgings- og formidlingstiltak vil bli innført overfor personer med behov for mer omfattende oppfølging enn hva Arbeids- og velferdsetaten selv kan tilby. Videre vil det bli foreslått å utvide varigheten på opplæringstilbudet AMO overfor grupper av arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Forslag til endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak knyttet til dette er sendt på høring. I 2007 er det igangsatt forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd i fem fylker. Forsøket, som er en oppfølging av St.meld. nr 9 ( ), gjøres landsomfattende i Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt bidra til å forebygge uførepensjonering. Arbeidsinnvandring For å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger i en oppgangstid, vil en hovedstrategi for regjeringen være å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere. Mangel på arbeidskraft i enkelte yrker tydeliggjør også behovet for god tilgang på arbeidskraft fra utlandet. Arbeidsinnvandring tilfører kompetanse og bidrar til å dempe pris- og kostnadsveksten. Norge har siden mai 2004 hatt overgangsregler for arbeidstakere fra åtte av de nye EØS-medlemslandene. Overgangsreglene vil kunne gjelde fram til mai Reglene ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania i august i år. For disse landene vil overgangsreglene i første omgang gjelde fram til 31.desember Deretter kan de forlenges med inntil tre år. Regjeringen vil drøfte overgangsordningene med partene i arbeidslivet. En slik vurdering vil bl.a. skje på bakgrunn av behovet for arbeidskraft, overgangsreglenes bidrag til å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår som følge av gjennomførin

16 16 St.prp. nr gen av handlingsplanen mot sosial dumping, samt opphevelse av overgangsordningene i det fleste EU/EØS-land som fører til at konkurransen om arbeidskraften øker, jf. også omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring. For arbeidsmigrasjon fra land utenfor EU/EØSområdet, legges det opp til en regulert og behovsstyrt innvandring for å dekke arbeidskraftsbehov og tilføre verdifull kompetanse på enkelte områder. Regjeringen vil vurdere nærmere tiltak som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon i Forbedring av dagpengeordningen Det er viktig at personer som opplever tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Med dagens regelverk ytes ikke dagpenger de første fire dagene i ledighetsperioden. For å sikre bedre kompensasjon for dagpengemottakere ved inntektsbortfall foreslår regjeringen å redusere antall ventedager fra fire til tre dager fra 1. januar Regjeringen ønsker også å bedre vilkårene ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien ved å redusere antall ventedager ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien fra fire til null dager. Enkelte endringer for å øke arbeidstilbudet i lys av behovet for arbeidskraft I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet med stort behov for arbeidskraft og gode utsikter for 2008, gjennomføres flere endringer for å bidra til å dekke behovet for arbeidskraft. Regjeringen vil satse på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem. Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lengre i arbeid. Regjeringen foreslår derfor å øke aldersgrensen for inntektsprøving til 68 år. Regjeringen foreslår å bevilge 205 mill. kroner på kap til å oppheve inntektsprøvingsreglene for personer mellom 67 og 68 år. Videre foreslår Regjeringen følgende endringer for å øke tilgangen på arbeidskraft: Maksimal periode med dagpenger under permitteringer foreslås redusert fra 34 uker til 30 uker, jf. resultatområde 2 Arbeidsmarked. Ordningen med ventestønad foreslås avviklet for å øke aktiviteten med sikte på overgang til arbeid blant personer med lange ledighetsperioder, jf. omtale ovenfor og under resultatområde 2 Arbeidsmarked. Perioden med attføringspenger etter endt attføring i påvente av arbeid foreslås redusert fra seks til tre måneder jf. omtale under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak Bekjempelse av sosial dumping ytterligere styrking av Arbeidstilsynet Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Det er særlig viktig for den enkelte arbeidstaker, og avgjørende for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere. Målet er at vi ved en aktiv innsats skal unngå sosial dumping i Norge, men uten å legge unødvendige hindringer i veien for arbeidsinnvandringen. Arbeidstilsynets tilsynsarbeid bekrefter bildet som er fremkommet i media; at utenlandske arbeidstakere risikerer å bli utsatt for utnytting i form av vesentlig lavere lønninger og dårligere arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet styrkes med 10 mill. kroner for å muliggjøre ytterligere forsterket innsats mot sosial dumping. Økningen i tilsynsetatens ressurser vil også sikre at Arbeidstilsynet kan ivareta det utvidede tilsynsansvaret i forbindelse med regelverksendringene om påseplikt for oppdragsgivere og innsynrett for tillitsvalgte, jf. Ot.prp. nr. 56 ( ). Dette er en oppfølging av tiltak i revidert budsjett God og målrettet informasjon til arbeidsinnvandrerne og deres arbeidsgivere er avgjørende for å gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å komme til Norge, for norske arbeidsgivere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, men også for å hindre en todeling i norsk arbeidsliv. Bedre informasjon er viktig for å gi arbeidsinnvandrerne en mulighet til å bidra til og bli en del av et godt og lovlig arbeidsliv, med skikkelige og trygge lønns- og arbeidsvilkår, uten skatteunndragelser eller annen økonomisk kriminalitet. Departementet har som målsetting å samordne og gjøre tilgjengelig på hensiktsmessig måte informasjon om rettigheter og plikter for utenlandske arbeidstakere og virksomheter som skal jobbe i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å benytte utenlandsk arbeidskraft. Sosial dumping er nærmere omtalt under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

17 St.prp. nr Ny arbeids- og velferdsforvaltning NAV-reformen er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller aktiv virksomhet og at færre skal ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre tar reformen sikte på en mer brukervennlig, samordnet og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. I samarbeid med kommunene skal Arbeids- og velferdsetaten etablere NAV-kontorer innen Kontorene skal være det samlende kontaktstedet i forvaltningen slik at brukerne får ett sted å henvende seg. Regjeringen mener etableringen av disse kontorene vil være et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om flere i jobb, og innen utgangen av 2007 vil om lag 135 NAV-kontorer være etablert. I 2008 tas det sikte på å etablere ytterligere om lag 140 NAV-kontorer, og i løpet av 1. halvår 2008 skal det etableres fylkesvise spesialenheter for forvaltning. En pilot spesialenhet for forvaltning vil bli etablert i Aust-Agder i løpet av høsten Pilot spesialenheten skal teste ut den praktiske oppgavedelingen mellom NAV-kontorene og spesialenhetene og vil gi viktig læring før etablering av de øvrige spesialenhetene. For 2008 foreslås det satt av 1 121,3 mill. kroner til statlige utgifter knyttet til NAV-reformen. Kommunesektoren kompenseres for dekning av sine utgifter knyttet til reformen med om lag 250 mill. kroner over kommunenes rammetilskudd. Fram mot 2010 skal det gjennomføres tre store reformer parallelt i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Det gjelder NAV-reformen, pensjonsreformen og at forvaltningen av helserefusjonsområdet skal skilles ut fra Arbeids- og velferdsetaten. Samtidig vil etaten ha betydelige oppgaver i forbindelse med oppfølgingen av Sykefraværsutvalget, herunder forvaltning av ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester. Det gjennomføres også flere endringer i innretningen av de virkemidlene som Arbeids- og velferdsetaten har tilgjengelig, bl.a. gjennom oppfølging av St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering. Etaten er nå inne i en reformfase hvor det brukes betydelige ressurser på omstilling og utvikling for å oppnå bedre resultater på lengre sikt. En hovedutfordring for Arbeids- og velferdsetaten i 2008 vil derfor være å sikre god gjennomføring av de reformene som etaten har ansvaret for, og samtidig ivareta en god og balansert oppfølging av den løpende virksomheten. De to neste årene vil på denne bakgrunn være en svært krevende gjennomføringsperiode for Arbeids- og velferdsetaten Handlingsplan mot fattigdom Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi flere anledning til å delta i arbeidslivet. De sentrale elementene i Regjeringens innsats mot fattigdom er: En økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger Videreutvikling av den nordiske velferdsmodellen Et bredt forebyggende perspektiv Målrettede tiltak mot fattigdom Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram Handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er rettet inn mot 3 delmål: at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg å bedre levekårene for de vanskeligst stilte I statsbudsjettet for 2008 følger Regjeringen opp handlingsplanen med en ytterligere styrking på 336,1 mill. kroner, samtidig med at tiltakene fra 2007 videreføres. Handlingsplan mot fattigdom er innrettet mot å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Handlingsplan mot fattigdom inneholder tiltak på flere departementers ansvarsområder: Arbeidsog inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet. Bevilgningene til tiltak mot fattigdom er betydelig styrket etter at Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte. Etter regjeringsskiftet 2005 ble innsatsen i 2006 styrket med omlag 500 mill. kroner utover forslaget fra Bondevik II-regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 ( ) Tillegg nr. 1. Disse forslagene omfattet blant annet økt barnetillegg for mottakere av attførings- og rehabiliteringsytelser, tiltak for rusmiddelavhengige, heving av boutgiftstaket i bostøtteordningen, undervisningstiltak og tannhelsetjeneste i fengsler og tiltak for barn som rammes av fattigdom. Flere av tiltakene som ble foreslått samtidig med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, jf. St.prp. nr. 66 ( ), ble videreført i Dette gjaldt blant annet en styrking av innsatsen mot bostedsløshet (20 mill. kroner), opptrappingen av de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkes

18 18 St.prp. nr hemmede (200 tiltaksplasser om lag 13 mill. kroner). Innsatsen mot fattigdom ble ytterligere styrket med 710 mill. kroner i Tiltakene omfatter bl.a. styrket innsats når det gjelder målrettede arbeidsmarkedstiltak, kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre, barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, tiltak for ungdom i risikosonen og tiltak for å skaffe varig bolig for bostedsløse. De statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ble i 2007 økt med 5 pst. ut over ordinær prisstigning. Regjeringens forslag for 2008 innebærer en økning med om lag 1,6 mrd. kroner i årlige bevilgninger til tiltak mot fattigdom under denne regjeringen. Med videreføring av tiltakene fra Bondevik II-regjeringen er den samlede årlige bevilgningen til målrettede fattigdomstiltak øket med omlag 3,2 mrd. kroner fra Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom 1 Mill. kroner Tiltak Arbeid 42,9 259,9 464,4 Barn og unge 7,6 47,6 67,6 Levekår 483,3 935, ,4 Samlet styrking av innsatsen mot fattigdom 533, , ,4 1 2 Tabellen viser satsingene akkumulert over de tre årene. Satsingene er summert i nominelle kroner, uten konsekvensjusteringer. Denne kolonnen viser styrket innsats etter Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 66 ( ). Summen for 2006 inkluderer også 100 mill. kroner til integreringstilskudd for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag, jf. punkt nedenfor. Satsingen i 2008 fordeler seg på følgende tiltak: Mill. kroner Arbeid Kvalifiseringsprogrammet mv. (AID) 183,5 Lovendring om voksnes rett til utdanning (KD) 21,0 Barn og unge Forsterket innsats overfor barn og unge i risikosoner (AID i samarbeid med HOD) 20,0 Levekår Tiltak overfor rusmiddelavhengige ifm. opptrappingsplanen for rusfeltet (HOD) 1 76,0 Styrket brukermedvirkning mv. (AID) 10,0 Styrket tilskudd til frivillighetssentraler 13 nye frivillighetssentraler (KKD) 6,6 Styrking av bostøtten (KRD) 19,0 Sum 336,1 1 Dette tiltaket inngår også i opptrappingsplanen for rusfeltet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet strategiplan for arbeid og psykisk helse. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Innvandrerbefolkningen er i dag overrepresen tert blant personer med vedvarende lavinntekt. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 også På Helse- og omsorgsdepartementets område er det i 2008 i tillegg foreslått en styrking på 940 mill. kroner til opptrappingsplanen for psykisk helse. Tiltak innenfor denne planen har relevans for Regjeringens innsats mot fattigdom. Blant annet er det avsatt 100 mill. kroner til en nasjonal

19 St.prp. nr å styrke innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen med ytterligere 142,3 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under punkt nedenfor. Nedenfor følger en beskrivelse av tiltakene i regjeringens styrkede innsats for fattigdom. Kvalifiseringsprogram mv. for utsatte grupper ( 183,5 mill. kroner) I Ot.prp. nr 70 ( ) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover, har Regjeringen fremmet forslag om nytt kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden. Formålet med kvalifiseringsprogrammet og den tilhørende kvalifiseringsstønaden er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha en mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 62. Lovendring om voksnes rett til utdanning (Kunnskapsdepartementet 21 mill. kroner) En økende gruppe voksne mangler rett til videregående opplæring. Dette gjelder personer som er født etter 1978 og som ikke har tatt videregående opplæring, eller som har falt fra underveis. Kunnskapsdepartementet foreslår at opplæringslovens bestemmelser endres slik at voksne som har fylt 25 år og som har fullført grunnskole eller tilsvarende får rett til videregående opplæring etter søknad. Manglende videregående utdanning øker sannsynligheten for å falle utenfor arbeidsmarkedet. At flere voksne får mulighet til å ta videregående opplæring, vil gi flere mennesker bedre muligheter til å fungere godt i et moderne arbeids- og samfunnsliv. Det tas sikte på at lovendringsforslaget skal fremmes våren Det vises til egen omtale i St.prp. nr. 1 ( ) Kunnskapsdepartementet. Forsterket innsats overfor barn og unge i risikosoner ( i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet 20 mill. kroner) I 2007 ble det bevilget midler til kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten og barnevernet for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre og tiltak for ungdom i risikosonen. Det foreslås en forsterket innsats overfor barn og unge i risikosoner med 20 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21 og 63, og i St.prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet. Tiltak overfor rusmiddelavhengige (Helse- og omsorgsdepartementet 76 mill. kroner) I tilknytning til Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet foreslås det avsatt på Helse- og omsorgsdepartementets område til sammen 76 mill. kroner til tiltak overfor de mest utslåtte i rusmiljøene; 10 mill. kroner til styrking av kapasiteten innen LAR (legmiddelassistert rehabilitering), 7 mill. kroner til tannbehandling for LAR-pasienter, 23 mill. kroner til individuell plan og personlig veiledning, lavterskeltilbud og oppfølging av LAR-pasienter i kommunene, og 36 mill. kroner til styrking av akutt- og avrusingskapasiteten, samt ambulante team. Styrket brukermedvirkning mv. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10 mill. kroner) Regjeringen vektlegger en god dialog med frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte og marginaliserte grupper. Dialogen vil bli styrket og videreutviklet i Det vises til kap. 601, post 70. Styrking av bostøtten (Kommunal- og regionaldepartementet 19 mill. kroner) Bostøtten blir styrket med 19 mill. kroner i 2008 som følge av at deltakere i det nye kvalifiseringsprogrammet blir inkludert i personkretsen til bostøtteordningen. For å få bostøtte må søkeren eller en i vedkommendes husstand være støtteberettiget. Personer som har rett til bostøtte er blant annet barn under 18 år og personer som må antas å ha behov for kontinuerlig økonomisk sosialhjelp i minst ett år og ikke har annen inntekt. En stor del av de aktuelle deltakere til kvalifiseringsprogrammet er i en situasjon hvor de ville ha oppfylt minst ett av disse kriteriene. Det totale antallet mottakere av bostøtte vil likevel kunne øke noe i forhold til i dag som følge av at alle deltakere på kvalifiseringsprogrammet inkluderes i personkretsen for bostøtte. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet.

20 20 St.prp. nr Styrke tilskuddet til frivillighetssentraler 13 nye frivillighetssentraler (Kultur- og kirkedepartementet 6,6 mill. kroner) I 2007 er det om lag 300 etablerte frivillighetssentraler, og det planlegges opprettet 13 nye i Finansieringen av sentralene er delt med 60 pst. fra staten og 40 pst. lokalt. I 2007 er tilskuddet fra staten til etablerte sentraler kroner. Formålet med bevilgningen til frivillighetssentraler er å legge til rette for lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Sentralene mobiliserer, formidler og samordner den lokale frivilligheten. Det vises til omtale i St. prp. nr. 1 ( ) Kultur- og kirkedepartementet Handlingsplan mot tvangsekteskap Regjeringen vil motvirke handlinger og tradisjoner som hindrer unge mennesker å leve sine liv slik de selv ønsker. Bekjempelse av tvangsekteskap krever en bred tilnærming, og gode resultater avhenger ikke minst av om vi lykkes i likestillings- og inkluderingspolitikken. Det er behov for tiltak direkte rettet mot tvangsekteskap, og et bredt fokus på strategier og tiltak for å styrke inkluderingen. For å følge opp den nye Handlingsplan mot tvangsekteskap foreslår Regjeringen en styrking på 70 mill. kroner. Det foreslås 70 mill. kroner i nye satsingsmidler, hvorav 50 mill. kroner på s budsjett og 20 mill. kroner på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap Mill. kroner Minoritetsrådgivere ved videregående skoler 30 Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap 10 Etablere ytterligere boligtilbud for unge over og under 18 år 20 Integreringsattacheer 10 Sum 70 Minoritetsrådgivere ved videregående skoler ( 30 mill. kroner) Det skal opprettes et team med minoritetsrådgivere med tanke på forebyggende arbeid mot tvangsekteskap i videregående skole. Arbeidet skal ses i sammenheng med minoritetselevers gjennomføring av videregående opplæring, herunder elever med lite norskkunnskaper og kort botid i Norge. Arbeidet skal både være individ- og systemrettet, med individuell oppfølging i skolesituasjonen og etablering av avtaler med aktuelle samarbeidspartnere på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, samt med frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til tiltaket. Det vises til nærmere omtale under kap. 650 post 01. Integreringsattachestillinger (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10 mill. kroner) Det skal opprettes integreringsattachéstillinger som blant annet skal bidra til styrket informasjon til utenriksstasjonene og til å styrke saksbehandlingen rundt saker som gjelder tvangsekteskap og andre familierelaterte spørsmål. Integreringsattachéene skal videre bidra til å øke kompetansen om opprinnelsesland i forvaltningen. Tjenesten skal være ambulerende, slik at den til enhver tid kan flyttes til den utenriksstasjonen der behovet er størst. Integreringsattachéene skal være tilknyttet Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi), og gjennomføre et kompetansehevingsprogram i regi av IMDi. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til tiltaket. Det vises til nærmere omtale under kap. 650 post 01. Tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap ( 10 mill. kroner) Det skal etableres en ny tilskuddsordning i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) hvor frivillige organisasjoner kan søke om støtte. Det skal gis støtte til holdningsskapende/forebyggende arbeid, herunder informasjonstiltak, nettverksbygging og andre former for dialog og kontakt rettet mot unge med innvandrerbakgrunn og deres foreldre. Målgruppen for tilskudd vil primært være eksisterende nasjonale og andre frivillige organisasjoner med kompetanse og nettverk i aktuelle miljøer. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til tiltaket. Det vises til nærmere omtale under kap. 651, post 71.

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0010 B Handlingsplan for integrering og inkludering

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0023 B Handlingsplan mot fattigdom status

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 og 5705 Særskilte vedlegg:

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL 2008 ET KREVENDE ÅR FOR NAV // LEDER // 2008 ble et spesielt år for NAV. Den internasjonale finanskrisen som slo inn på høsten førte til et omslag i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Regjeringens

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Regjeringens

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 asdf Innhold Del I 3.3 Grunnbeløp, særtillegg

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Fredag 3. november 2006

Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Fredag 3. november 2006 Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering Fredag 3. november 2006 Flere i arbeid, færre på stønad fattigdom skal bekjempes AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i

Detaljer

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5571, 5607,

Detaljer

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Handlingsplan mot fattigdom

Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan Handlingsplan mot fattigdom status 2008 og styrket innsats 2009 Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008 2009) statsbudsjettet 2009 Forord Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Alle

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Handlingsplan mot fattigdom

Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan Handlingsplan mot fattigdom Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007 Handlingsplan Handlingsplan mot fattigdom Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007

Detaljer

Melding om integreringspolitikk

Melding om integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Melding om integreringspolitikk Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk IMDi 13. mai 2016 Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv

Detaljer

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Kjell Hugvik, fylkesdirektør NAV Nordland Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Arbeidsmarkedet i Nordland 3.380 helt ledige 2,8 % av arbeidsstyrken 251 helt ledige fra OECD

Detaljer

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering Handlingsplan Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007 Statsrådens forord Norge skal være

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

NAV i tall og fakta Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta Foto: Colourbox NAV i tall og fakta - 2013 Foto: Colourbox Arbeidsmarkedet 2,61 millioner sysselsatte 70.6 prosent av befolkningen i alderen 15 74 år 2,3 prosent av arbeidsstyrken helt ledige Bruttoledigheten økte gjennom

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 327 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:44 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Arbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 (2008-2009)

Arbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 (2008-2009) 25. nov 2008 Arbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 (2008-2009) Øyeblikksbilde Norge Registrerte helt arbeidsledige

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling

Detaljer

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

..og ingen stod igjen

..og ingen stod igjen ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge? Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov

Detaljer

Rapportering på Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007-2010

Rapportering på Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007-2010 Rapportering på Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007-2010 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007 2010 har vært et sentralt verktøy

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie 20. februar 2009 AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Disposisjon NAV - Mål og resultater Status for reformarbeidet Finanskrisen og konsekvenser for NAV Prioriteringer it i og tiltak i 2009

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne NAV i 2012 Arbeid først Arbeidsmarkedet var jevnt over godt i 2012. Norge har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. I 2012 var over 2,6 millioner personer sysselsatt. I snitt var det nær 66 000 helt

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

Innst. 202 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 202 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 202 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:162 S (2010 2011) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid.

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid. // Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref: Vår ref: 11/12441-3 Vår dato: 29.02.12 Høring: IS-1957 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår?

Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår? Norge I Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår? 1) Kompetanseutvikling i barnevernet (Befringutvalget) (BLD) NOU 2009:08 Kompetanseutvikling

Detaljer