St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5606,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705"

Transkript

1 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5606, Særskilte vedlegg: A-0023 B Handlingsplan mot fattigdom status 2008 og styrket innsats 2009 A-0024 B Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2009

2

3 Innhold Del I Innledende del... 1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken Oversiktstabeller Utgifter og inntekter fordelt på kapitler Årsverksoversikt Bruk av stikkordet «kan overføres» Profil og satsingsområder Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier Satsinger NAV-reformen og arbeids- og velferdsetaten Pensjonsreformen Arbeidsmarkedspolitikken Bekjempelse av sosial dumping Et inkluderende arbeidsliv Handlingsplan mot fattigdom Satsinger på pensjonsområdet Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Nasjonale minoriteter Samiske formål Beskyttelse og innvandring Nærmere om arbeids- og velferdspolitikken En bedre utlendingsforvaltning Del II Nærmere om budsjettforslaget... Resultatområde 1 Administrasjon, forvaltning og utvikling, Arbeids- og velferdsetaten... Programkategori Administrasjon mv.... Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet... Kap Arbeids- og inkluderingsdepartementet... Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.... Kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform... Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten... Kap Arbeids- og velferdsetaten... Kap. 606 Trygderetten... Kap Trygderetten... Et velfungerende arbeidsliv Sentrale utviklingstrekk... Utviklingstrekk på sentrale politikkområder... Utviklingstrekk innenfor folketrygden... Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter Anmodningsvedtak Anmodningsvedtak nr. 430, 8. april Anmodningsvedtak nr. 406, 23. april Anmodningsvedtak nr. 346, 11. mai Resultatområde 2 Arbeidsmarked Programkategori Arbeidsmarked Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Kap Arbeidsmarkedstiltak Kap. 635 Ventelønn Kap Ventelønn m.v Programkategori Arbeidsliv Kap Dagpenger Kap Refusjon av dagpenger Kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v Kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

4 Resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet Programkategori Arbeidsmiljø og sikkerhet Kap. 640 Arbeidstilsynet Kap Arbeidstilsynet Kap. 642 Petroleumstilsynet Kap Petroleumstilsynet Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m Arbeidsretting, velferd og inkludering Resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak Programkategori Enslige forsørgere Kap Stønad til enslig mor eller far Programkategori Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet Kap Sykepenger Kap Medisinsk rehabilitering m.v Kap Ytelser til yrkesrettet attføring Kap Uførhet Programkategori Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv Kap Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v Resultatområde 5 Levekår Programkategori Tiltak for bedrede levekår Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering Kap. 623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne Resultatområde 6 Integrering og mangfold Programkategori Integrering og mangfold Kap. 650 Integrerings- og mangfolds direktoratet Kap Integrerings- og mangfolds direktoratet Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene Kap. 653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kap Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Pensjoner Resultatområde 7 Pensjoner m.v Programkategori Kontantytelser Kap. 660 Krigspensjon Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år Programkategori Alderdom Kap Alderdom Programkategori Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v Kap Etterlatte Kap Gravferdsstønad Programkategori Diverse utgifter Kap Diverse utgifter Kap Diverse inntekter Urfolk og nasjonale minoriteter Resultatområde 8 Nasjonale minoriteter Programkategori Nasjonale minoriteter Kap. 670 Nasjonale minoriteter Kap Nasjonale minoriteter Resultatområde 9 Samene Programkategori Samiske formål Kap. 680 Sametinget Kap Sametinget Kap. 681 Tilskudd til samiske formål Kap. 682 Gáldu Kompetansesenter for urfolks rettigheter

5 Kap Gáldu Kompetansesenter for urfolks rettigheter Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlings senter for reindrift Kap Internasjonal fag- og formidlings senter for reindrift Kap. 685 Finnmarkseiendommen Kap Finnmarkseiendommen Kap Finnmarkseiendommen Boađussuorgi 9 Sápmelaččat Prográmmaoassi Sámi ulbmilat Kap. 680 Sámediggi Kap Sámediggi Kap. 681 Doarjja sámi ulbmiliidda Kap. 682 Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid Gelbbolašvuođaguovddáš Kap Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid Gelbbolašvuođaguovddáš Kap. 683 Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddáš Kap. 684 Boazodoalu Riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Kap Boazodoalu Riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Kap. 685 Finnmárkkuopmodat Kap Finnmárkkuopmodat Kap Finnmárkkuopmodat Migrasjon Programkategori Beskyttelse og innvandring Kap. 690 Utlendingsdirektoratet Kap Utlendingsdirektoratet Kap. 691 Utlendingsnemnda Kap Utlendingsnemnda Del III Omtale av særlige tema Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Mål for inkludering Tiltak Mål for inkludering Forskning og annen kunnskapsutvikling Forskning i regi av Norges forskningsråd Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet Forskning i regi av underliggende etater Forslag til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2009, kapitlene , , , , 5606, Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring

6 Figuroversikt Figur 6.1 Deltakelsen i arbeidslivet Figur 6.10 Utviklingen i sykefraværs (yrkesdeltakelsen) i perioden 1996 prosenten fra 2. kvartal 2000 til 2007 for utvalgte 1. kvartal aldersgrupper Figur 6.11 Antall sykepengedager betalt Figur 6.2 Befolkningen fordelt i tre av folketrygden pr. sysselsatt hovedkategorier lønnstaker Figur 6.3 Innvilgede tillatelser med formål Figur 6.12 Antall uføre ved utgangen av året arbeid til personer fra EØS-området fordelt på tidsbegrenset (sesongkorrigerte månedstall, uførestønad (TU) og januar 2004 mai 2008). Gjelder uførepensjon (VU) både nye tillatelser og fornyede Figur 6.13 Andel uføre i 2007 etter alder tillatelser og kjønn, i forhold til Figur 6.4 Årslønnsvekst og arbeidsledighets befolkningen i samme rate i pst. Årsgjennomsnitt aldersgruppe (anslag for 2008) Figur 6.14 Utgifter til økonomisk sosialhjelp Figur 6.5 Registrerte yrkeshemmede. (2007-kroner) og antall stønads- Månedstall, mottakere Tall for Figur 6.6 Tiltaksintensitet og 2004 inkluderer mottak Pst. på arbeidsmarkedstiltak. av introduksjonsstønad for Ordinære arbeidssøkere, yrkes nyankomne innvandrere hemmede og i alt Figur 6.15 Økning/nedgang i antall Figur 6.7 Utviklingen i antall permitterte asylsøkere 1. halvår fra 1996 til og med 1. halvår halvår 2008, utvalgte land Trend Figur 6.16 Asylsaker utfall av realitets- Figur 6.8 Utvikling i gjennomsnittlig behandlede saker 2007 og 2008 antall dagpengemottakere og (1. halvår) utbetalinger Figur 6.17 Saker behandlet i UNE Figur 6.9 Antall mottakere av (1. halvår) sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon pr Oversikt over bokser Boks 6.1 Nærmere om begreper knyttet til Boks 6.6 Handlingsplan 2 arbeidsstyrken i arbeidskraft mot sosial dumping undersøkelsen (AKU) Boks 6.7 Strategi for et anstendig Boks 6.2 Begreper i statistikk om arbeidsliv innvandrere Boks 6.8 Tilbaketakelsesavtaler Boks 6.3 Arbeidsledighetsbegrepet Boks 6.9 Overføringsflyktninger jf. AKU og Arbeids- og hvem gjør hva velferdsdirektoratet Boks 6.10 Mottak for asylsøkere Boks 6.4 Storulykke definisjon: Boks 7.1 Arbeid Boks 6.5 Alvorlige hendelser oljeutslipp Boks 7.2 Fattigdom

7 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5606, Tilråding fra av 12. september 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

8

9 Del I Innledende del

10

11 St.prp. nr Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken Verdigrunnlaget Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Ingen skal forskjellsbehandles på grunn av kjønn, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsnivå eller seksuell orientering. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Regjeringen vil avskaffe fattigdom ved å styrke det offentlige sikkerhetsnettet og ved å gi ledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Kamp mot arbeidsledighet er en høyt prioritert oppgave. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å redusere sosiale forskjeller. Regjeringen vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle kan arbeide etter evne. Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk er forankret i Norges internasjonale forpliktelser, og skal sikre en regulert innvandring i samsvar med nasjonale behov og prioriteringer. Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, blant annet når det gjelder kultur, språk og næringer. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk. Mål for Arbeids- og inkluderingspolitikken Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde er at den skal bidra til like muligheter for arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter. Ett av Regjeringens hovedmål er å bidra til høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette er en forutsetning for høy verdiskapning i årene framover og er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine muligheter. For å forebygge langvarig ledighet og passivitet blant unge mennesker utvider Regjeringen ordningen med ungdomsgaranti. I tillegg til garantier om skole, arbeid eller tiltak til unge under 20 år og oppfølgingsgarantien for åringer, innfører Regjeringen en tiltaksgaranti som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Det er en sentral målsetting for Regjeringen å gjennomføre NAV-reformen som planlagt. I all hovedsak vil alle landets kommuner være dekket av et NAV-kontor i løpet av Formålet med å etablere en felles arbeids- og velferdsforvaltning er å bidra til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, at det blir enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov, og at en får en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Regjeringen legger vekt på at reformen skal gjennomføres som et likeverdig samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten og at reformen skal gjennomføres uten at det går utover den løpende tjenesteproduksjonen i forvaltningen. Gjennom 2008 har det vist seg at gjennomføring av reformen har vært mer krevende enn tidligere lagt til grunn, noe som nå har gitt seg utslag i form av svekkede resultater for tjenesteproduksjonen. For å oppnå bedre resultater foreslår Regjeringen å tilføre Arbeids- og velferdsetaten ekstra ressurser midlertidig i Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for tilbakevending til arbeidslivet. Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et

12 12 St.prp. nr av Regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass i tråd med intensjonene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær, legge til rette for effektive attførings- og rehabiliteringsløp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet. Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. I petroleumsvirksomheten er det spesielt viktig å ha fokus på forebygging av storulykker. Regjeringen legger stor vekt på å sikre framtidens pensjoner. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister. Et bærekraftig system innebærer at den økonomiske belastningen for de yrkesaktive ikke blir urimelig stor, og den framtidige alderspensjonen i folketrygden skal derfor bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil. Regjeringens siktemål er at det nye pensjonssystemet også skal være enkelt og forståelig. Det er Regjeringens målsetning at det nye pensjonssystemet skal ha oppslutning i befolkningen. Reformarbeidet er basert på brede forlik i Stortinget og skjer i forståelse med partene i arbeidslivet. Regjeringen vil bidra til å sikre en fortsatt forsvarlig iverksetting av pensjonsreformen med tilstrekkelig tid til å gjennomføre de nye løsningene. Regjeringen vil derfor foreslå at iverksettingen av fleksibelt uttak av ny alderspensjon og innføringen av ny regulering av løpende pensjoner forskyves til Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil føre en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Gjennom økt innvandring har befolkningssammensetningen endret seg. Dette stiller krav til tilrettelegging av tjenester for en mer mangfoldig befolkning og til bred innsats for å sikre oppslutning om samfunnets grunnverdier. På integrerings- og mangfoldsområdet omfatter dette målrettet kvalifisering for nyankomne flyktninger, tilrettelegging for et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse, og en helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer. Regjeringens hovedmål på flyktning- og innvandringsområdet er en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human, solidarisk og rettssikker. asyl og flyktningpolitikk. For å nå disse målene er det avgjørende at utlendingsforvaltningen er helhetlig, effektiv og brukerorientert. Regjeringen arbeider for at flyktninger skal kunne sikres beskyttelse nær konfliktområdene. Der dette ikke er mulig, skal Norge bidra gjennom å ta imot flyktninger og gi dem opphold og vern her i landet. Regjeringen vil verne om retten til asyl for mennesker på flukt og iverksette tiltak for å redusere antall asylsøkere i Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse. Innreise og innvandring til Norge skal reguleres og kontrolleres i samsvar med internasjonale forpliktelser og avtaler. Regjeringen ønsker å legge til rette for at den frie bevegelsen av personer innen EØS-området skal skje på en effektiv og god måte. Regjeringen vil legge til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer hit og raskt kan begynne å jobbe. Det er en forutsetning at arbeidstakerne sikres norske lønns- og arbeidsvilkår, og sosial dumping vil bli aktivt motarbeidet. Regjeringens visumpolitikk skal bidra til mellomfolkelig samkvem, kultur- og kunnskapsutveksling. Regelverket for familieinnvandring skal bidra til at innvandrere, som vil bosette seg i Norge, har gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så raskt som mulig. Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til effektiv deltakelse i offentlige saker som berører dem. Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

13 St.prp. nr Profil og satsingsområder 2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier mill. kr Betegnelse Saldert Pst. endr. budsjett 2008 Forslag /09 Programområde 09 Arbeid og sosiale formål Administrasjon , ,8 5, Tiltak for bedrede levekår m.v. 465,5 808,6 73, Arbeidsmarked 5 502, ,0 17, Arbeidsmiljø og sikkerhet 699,2 727,9 4, Integrering og mangfold 4 486, ,3 18, Kontantytelser 2 768, ,6 2, Nasjonale minoriteter 10,2 14,8 45, Samiske formål 210,1 225,0 7, Beskyttelse og innvandring 1 422, ,3 130,6 Sum før lånetransaksjoner , ,3 18,0 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Arbeid og sosiale formål , ,3 18,0 Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden Enslige forsørgere 3 943, ,3-3, Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet , ,9 6, Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v , ,6 5, Alderdom , ,0 8, Forsørgertap m.v , ,4 1, Diverse utgifter 270,0 260,0-3,7 Sum før lånetransaksjoner , ,2 7,0 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Sosiale formål, folketrygden , ,2 7,0 Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden Arbeidsliv 5 211, ,0 4,1 Sum Arbeidsliv, folketrygden 5 211, ,0 4,1 Sum , ,5 8,0

14 14 St.prp. nr s samlede budsjettforslag for 2009 er på drøyt 272,9 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på om lag 242,1 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med nærmere 90 pst. av de samlede utgiftene under departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på drøyt 20,3 mrd. kroner, eller 8,0 pst., sammenlignet med saldert budsjett effekten av årets trygdeoppgjør utgjør om lag 11,6 mrd. kroner, og antatt lønns- og prisvekst ca. 2,9 mrd. kroner. Til sammen utgjør dette om lag 14,2 mrd. kroner. Dette innebærer en reell økning i bevilgningene på om lag 6,1 mrd. kroner eller 2,4 pst. Økningen skyldes bl.a. økte utgifter på utlendingsfeltet, økte anslag over utgifter til dagpenger, sykepenger og rehabiliteringspenger, samt styrking av særordningen for unge uføre. Videre er det en økning i utgifter til pensjonsreformen og til Arbeids- og velferdsetaten for å kompensere for produksjonstap knyttet til gjennomføringen av NAV-reformen. 2.2 Satsinger Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra for 2009 er: Gjennomføring av NAV-reformen og pensjonsreformen. Målrettet og aktiv arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk. Tiltak for å bekjempe sosial dumping. Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Økning av minstepensjoner, minsteytelser i folketrygden og den garanterte tileggspensjonen for unge uføre. Oppheving av inntektsprøvingsreglene for personer mellom 68 og 69 år. Styrking av utlendingsforvaltningen. I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene på ansvarsområde NAV-reformen og arbeids- og velferdsetaten NAV-reformen er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller aktiv virksomhet og at færre skal ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre tar reformen sikte på en mer brukervennlig, samordnet og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. I samarbeid med kommunene skal Arbeids- og velferdsetaten etablere NAV-kontorer. Kontorene skal være det samlende kontaktstedet i forvaltningen, slik at brukerne får ett sted å henvende seg. Regjeringen mener etableringen av disse kontorene vil være et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om flere i jobb, og innen utgangen av 2008 vil om lag 285 NAV-kontorer være etablert. Ved inngangen til 2009 gjenstår det å etablere om lag 180 NAV-kontorer. De aller fleste av disse vil bli etablert i 2009, mens noen få vil først bli etablert i 2010 i påvente av egnede lokaler. For 2009 forslås det bevilget i alt mill. kroner til å fullføre gjennomføringen av NAV-reformen. Kommunene er kompensert med 320 mill. kroner over rammetilskuddet og 1120 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform. Samlet sett har det blitt bevilget om lag 4,5 mrd. kroner for årene til gjennomføringen av NAV-reformen. Fra 1. januar 2009 overføres forvaltningsansvaret for helserefusjoner fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet. Dette gjøres for å redusere bredden i etatens oppgaver, slik at den kan konsentrere innsatsen om å flere i arbeid og færre på stønad. Arbeids- og velferdsetaten er midt inne i en omfattende omstilling gjennom NAV-reformen med etablering av NAV-kontor og forvaltningsenheter og arbeidet med pensjonsreformen. I tillegg har det vært arbeidet med oppfølgingen av Sykefraværsutvalget og med utvikling og tilrettelegging av virkemidler i Arbeids- og velferdsetaten. Omstillingene har i 2008 vist seg mer krevende for Arbeids- og velferdsetaten å gjennomføre enn opprinnelig lagt til grunn, og det har gått ut over etatens løpende tjenesteproduksjon. For å kompensere for dette er det foreslått å styrke Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning midlertidig med 100 mill. kroner i 2009 med sikte på kortere saksbehandlingstid og å redusere antall restanser. Styrkingen av driftsbevilgningen i 2009 må ses i sammenheng den nylig framlagte stortingsproposisjonen hvor det foreslås å styrke Arbeids- og velferdsetaten driftsbevilgning med 60 mill. kroner i En hovedutfordring for Arbeids- og velferdsetaten i 2009 vil være å sikre god gjennomføring av NAV-reformen og pensjonsreformen, og å gjenopprette en god og balansert oppfølging av den løpende virksomheten. Parallelt med dette vil utvikling, tilrettelegging og implementering av nye virkemidler i arbeids- og velferdspolitikken stå sentralt i Det dreier seg om implementering av kvalifiseringsprogrammet i nye NAV-kontorer, innføring av arbeidsavklaringspenger til erstatning for reha

15 St.prp. nr biliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad og endret regelverk for arbeidsmarkedstiltakene. I tillegg kommer oppfølging av sykmeldte, innføring av arbeidsevnevurdering, samt utvikling av IKT-løsninger for nye pensjonsregler og utforming av nye arbeidsprosesser og ny organsiering på pensjonsområdet. NAV-reformen og flere av disse oppgavene forutsetter ny kompetanse i etaten og ved NAV-kontorene. Alt i alt vil Arbeids- og velferdsetaten stå overfor svært omfattende og krevende utfordringer i Pensjonsreformen Stortinget har gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjort hovedtrekkene i nytt pensjonssystem. Alderspensjonen i folketrygden skal fortsatt være grunnpilaren i pensjonssystemet. Ny alderspensjon skal sikre en pensjon som opptjenes gjennom den enkeltes inntekt over hele livet. Samtidig skal alderspensjonen sikre en minsteinntekt (garantipensjon) i alderdommen for alle. Stortinget har vedtatt at alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år. Det er også åpnet for å kombinere uttak av alderspensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal lønnsreguleres, mens pensjoner under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Stortinget har videre vedtatt å innføre en ordning med levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon, som innebærer at man må jobbe noe lenger for samme pensjon hvis levealderen i befolkningen øker. Ved behandling av St.meld. nr. 5 ( ) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om at ordningen med levealdersjustering og fleksibelt uttak av alderspensjon iverksettes fra 2010 med virkning for nye alderspensjonister. Departementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag til ny alderspensjon i folketrygden med utkast til lovbestemmelser. Høringen omfattet blant annet forslag om at alderspensjonen skal tjenes opp ved oppbygging av en pensjonsbeholdning og at levealdersjusteringen og fleksibiliteten skal konkretiseres ved hjelp av delingstall. Årlig pensjon framkommer ved å dele beholdningen på delingstallet, som i hovedsak reflekterer gjennomsnittlig antall år som pensjonist. Nye opptjeningsregler ble foreslått gradvis innfaset for årskullene I etterkant av lønnsoppgjøret i privat sektor sendte departementet 8. mai 2008 på høring blant annet forslag om gradvis innfasing av levealdersjusteringen. Forslaget innebærer at de første årskullene som kan ta ut pensjon etter at pensjonsreformen er trådt i kraft i noen grad skjermes for effekten av den sterke økningen i levealderen de siste årene. Departementet arbeider med oppfølging av høringen og tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i fjerde kvartal Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet. Ved innføring av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 er alle arbeidstakere sikret tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Fra 2008 er det innført en ordning med individuell skattestimulert pensjonsparing. Parallelt med utforming av lovreglene for ny alderspensjon i folketrygden må andre deler av pensjonssystemet tilpasses, herunder folketrygdens ytelser til uføre og etterlatte, tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor og avtalefestet pensjon (AFP). Arbeidet med utforming av regelverket for ny alderspensjon og relaterte ytelser er svært omfattende og tidkrevende. Det er dessuten viktig at pensjonsleverandørene både i privat og offentlig sektor får tilstrekkelig tid til administrative forberedelser fra endelige vedtak er fattet til de nye reglene kan iverksettes. Disse har i forbindelse med høringen av ny alderspensjon i folketrygden uttalt at det vil være vanskelig å gjennomføre fleksibelt uttak fra Det er avgjørende at pensjonene utbetales til rett tid og med korrekt beløp til den enkelte. Regjeringen vil bidra til å sikre en fortsatt forsvarlig iverksetting av pensjonsreformen med tilstrekkelig tid til å gjennomføre de nye løsningene. Regjeringen vil derfor foreslå at iverksettingen av fleksibelt uttak av ny alderspensjon forskyves til 1. januar Samtidig foreslås det å forskyve innføringen av ny regulering av løpende pensjoner til Løpende pensjoner vil dermed reguleres med lønnsvekst i perioden 1. mai 2010 til 1. mai 2011, i stedet for med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Det foreslås ingen endring i iverksetting av opptjeningsreglene i ny alderspensjon, da disse først får betydning for de som tar ut pensjon fra Heller ikke iverksettingen av levealdersjusteringen foreslås endret fordi denne først får virkning fra Delingstallene for ulike årskull og uttaksaldre vil dermed ikke påvirkes. En forskyvning av fleksibel pensjon til 2011 vil innebære noe lavere utgifter til folketrygdens alderspensjon i 2010 fordi årskullene ikke får adgang til fleksibel alderspensjon før i Merutgiftene ved forskjøvet iverksetting av ny regulering, i forhold til det som ble presentert i høringsnotatet, gjelder i all hovedsak de som allerede er alderspensjonister i 2010 og anslås på det meste til om lag 560 mill. kroner i Deretter vil de årlige merutgiftene reduseres gradvis. Sam

16 16 St.prp. nr menliknet med videreføring av dagens regulering innebærer dette likevel lavere utgifter. Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret våren 2008 en avtale om en ny avtalefestet pensjon (AFP) som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. I den nye ordningen vil AFP utformes som et livsvarig påslag til folketrygden. Ny AFP skal i følge avtalen erstatte dagens AFP-ordning for personer født i 1948 eller senere, mens personer født i årene beholder dagens ordning. Opplegget for ny AFP er imidlertid basert på at fleksibiliteten i folketrygden skulle innføres fra Når fleksibiliteten forskyves, vil det ikke være mulig å innføre AFP som en påslagsordning allerede fra Hvordan dette skal håndteres vil bli avklart i dialog med partene i arbeidslivet. Forskjøvet iverksetting av fleksibiliteten vil medføre at personer fra årskullene 1944 til 1948 og som ikke er omfattet av AFP ikke kan ta ut pensjon i 2010, men må utsette pensjoneringen med inntil ett år. Dette vil berøre de som hadde planlagt å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år og som samtidig oppfyller kravet til tidliguttak. Utsatt uttak blir kompensert gjennom delingstallsmekanismen ved at den årlige pensjonen blir høyere. Endringene i folketrygden som følge av pensjonsreformen innebærer at det er behov for tilpasninger i pensjonsordningene for offentlig ansatte. I årets lønnsoppgjør ble det avtalt at det skal forhandles om dette i tariffoppgjøret i Et partsammensatt utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsministeren skal utarbeide et beslutningsgrunnlag for forhandlingene. Arbeidet omfatter utredning av en ny tjenestepensjonsordning, herunder hvordan uføredekningen i de offentlige ordningene skal tilpasses de kommende endringene i folketrygden. Utvalget skal også utrede den endelige tilpasningen av den nye AFP-ordningen og vurdere særaldersgrensene i offentlig sektor. Utvalget har fått frist til utløpet av februar For 2009 foreslås 836,5 mill. kroner til IKTutvikling av det nye pensjonssystemet. IKT-prosjektet startet opp i 2005 og gjennomføres i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I tillegg til å utvikle nye IKT-løsninger for nye pensjonsregler, skal det også utformes nye arbeidsprosesser og ny organisering på pensjonsområdet slik at Arbeids- og velferdsetaten kan håndtere det nye pensjonssystemet ved ikrafttredelsen av pensjonsreformen. Den utviklingen som nå vil finne sted bygger på utviklingsarbeid som har vært gjort i tidligere faser Arbeidsmarkedspolitikken I St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering foreslo regjeringen å oppheve skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Det ble samtidig presisert at Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester skal gis ut fra hvilke behov den enkelte har, og ikke være avhengig av hvilken inntektssikring vedkommende har rett på, eller hvilken målgruppe man tilhører. Regjeringens forslag fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst.S. nr. 148 ( ). For å øke fleksibiliteten i Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester overfor ulike arbeidssøkere legger Regjeringen opp til følgende endringer som angår arbeidsmarkedstiltakene i 2009: Rammefinansiering av stønader til skolepenger, fadder og arbeidstrening. Justert opplegg for gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene. Endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene. Samtidig ble budsjettpostene som tidligere finansierte arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede samlet i forbindelse med budsjettet for Det vises til nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked. Forslaget til bevilgning under arbeidsmarkedstiltakene gir, basert på Arbeids- og velferdsetatens erfaringer med tiltakssammensetning og priser, teknisk sett rom for å be etaten gjennomføre i alt om lag plasser i gjennomsnitt i 2009, jf. omtale under kap. 634, post 76. Dette inkluderer overføringen på tiltaksplasser fra kap. 2653, post 71. Det er flere usikkerhetsfaktorer som gjør det krevende å oppnå et eksakt tiltaksnivå og samtidig utnytte budsjettrammen fullt ut. Dette er erfaringsmessig særlig knyttet til svingninger i priser på de enkelte tiltakene og til variasjon i tiltakssammensetningen. Implementering av omfattende endringer i Arbeids- og velferdsetatens tjenesteapparat og utfordringer knyttet til gjennomføring av NAVreformen og pensjonsreformen, bidrar også til usikkerhet rundt tiltaksgjennomføringen i Det kan eksistere en reell risiko for budsjettavvik og redusert måloppnåelse i tiltaksgjennomføringen under kap. 634, post 76 i Departementet vil derfor ha særlig fokus på disse områdene i styringen av Arbeids- og velferdsetaten. Departementet vil blant annet legge til grunn et minstekrav for tiltaksgjennomføringen i Regjeringen ser det som viktig å forebygge langvarig ledighet og passivitet blant unge mennesker som er i startgropen av sin yrkeskarriere. Regjeringen utvider ungdomsgarantien. I tillegg til garanti om skole, arbeid eller tiltak til unge under 20 år og oppfølgingsgarantien for åringer, innfører Regjeringen en tiltaksgaranti som skal

17 St.prp. nr sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Departementet vil samtidig ta initiativ til å styrke samarbeidet mellom ulike offentlige instansers arbeid rettet mot unge i alderen år som ikke er i arbeid eller utdanning for å sikre at denne gruppen gis en mer helhetlig og koordinert innsats. eier aksjeposter i arbeidsmarkedsbedriftene Itas amb AS (tidl. Industritjeneste AS), AS Rehabil og Adaptor AS (tidligere Blindes Produkter AS). I Itas amb AS inngår også Justisdepartementet på eiersiden. Stortinget har gitt sin tilslutning til salg av statens aksjer i de nevnte bedriftene gjennom behandling av St. prp. nr. 20 ( ), jf. Innst. S. nr. 47 ( ) fra arbeids- og sosialkomiteen. Departementene har tatt initiativ til å selge sine aksjer i bedriftene. Arbeidsinnvandring For å dekke samfunnets arbeidskraftsbehov er Regjeringens hovedstrategi å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant ledige, undersysselsatte og personer med nedsatt arbeidsevne. Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftsbehovet, vil Regjeringen legge til rette for arbeidsinnvandring. Norge er i dag en del av et felles arbeidsmarked innen EØS. Regjeringen ønsker å legge til rette for at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra nytte av de mulighetene EØS-arbeidsmarkedet gir. Regjeringen vil også legge til rette for arbeidsinnvandring fra tredjeland når arbeidslivet har behov for dette. Norge har siden mai 2004 hatt overgangsregler for arbeidstakere fra åtte av landene som da ble medlem av EØS. Reglene ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania i Regjeringen vil drøfte tidspunktet for avvikling av overgangsordningene med partene i arbeidslivet, jf. St.meld. nr. 18 ( ) Arbeidsinnvandring. Regjeringen har i meldingen lagt frem flere forslag som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv. Enklere tilgang på informasjon og kortere saksbehandlingstid er viktige tiltak for å imøtekomme arbeidslivets og den enkelte arbeidsinnvandrers behov. Et enklere regelverk vil bli fulgt opp som ledd i arbeidet med å utarbeide forskrifter til ny utlendingslov. Det vises til nærmere omtale av Regjeringens politikk knyttet til Arbeidsinnvandring under resultatområde 2 Arbeidsmarked, resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring. Forbedring av dagpengeordningen Personer som får tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Regjeringen ønsker å bedre vilkårene for permitterte arbeidstakere i fiskeindustrien, og foreslår at kravet til arbeidstidsreduksjon for å få dagpenger de første ti dagene av permitteringen senkes fra 50 til 40 pst. ved permitteringer i fiskeindustrien. Endringen vil gjelde fra 1. januar Arbeidsavklaringspenger vil, som en oppfølging av St.meld. nr. 9 ( ), legge fram en lovproposisjon for Stortinget om å etablere en ny tidsbegrenset inntektssikring, arbeidsavklaringspenger, i løpet av høsten Forslaget vil legge opp til at ordningene for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Regjeringens mål er at innføring av arbeidsavklaringspenger skal føre til raskere og bedre avklaring av behov for stønad og tiltak, bedre oppfølging og medvirkning av den enkelte i stønadsforløpet, og bedre resultat i form av flere i arbeid, flere tidligere i arbeid og flere med bedre fotfeste i arbeidslivet. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 4 Arbeidsretting, velferd og inkludering Bekjempelse av sosial dumping Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Dette er særlig viktig for den enkelte arbeidstaker, men kan dessuten være avgjørende for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere, i et marked med stor konkurranse om tilgjengelig arbeidskraft. Målet er at vi ved en aktiv innsats skal unngå sosial dumping i Norge, uten å legge unødvendige hindringer i veien for arbeidsinnvandringen. Arbeidstilsynets tilsynsarbeid viser at tiltakene som allerede er iverksatt for å forhindre sosial dumping har effekt. Samtidig avdekker tilsynsmyndighetene fortsatt at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for utnytting i form av lavere lønninger og dårligere sikkerhet- og arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet. De fleste av tiltakene mot sosial dumping har vært rettet mot byggebransjen. Mer bruk av arbeidsinnvandrere i nye bransjer og økt vridning av tilsynsinnsats mot disse bransjene kan

18 18 St.prp. nr medføre at det blir avdekket flere grove tilfeller av sosial dumping. Etter utløpet av overgangsordningene er det dessuten en risiko for at flere vil bli tilbudt uakseptable vilkår. Regjeringen foreslår derfor i en handlingsplan 2, ytterligere tiltak for å bekjempe sosial dumping, jf. resultatområde 3. Blant tiltakene er å igangsette en utredning av en modell for solidaransvar etter allmenngjøringsloven. Et annet viktig tiltak er forslag om å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner i Økningen i tilsynsetatens ressurser vil også sikre at Arbeidstilsynet kan ivareta det utvidede tilsynsansvaret i forbindelse med regelverksendringene om påseplikt for oppdragsgivere, innsynsrett for tillitsvalgte, innføringen av id-kort i byggebransjen og registreringsordningen for bemanningsforetak. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 3, delmål 3. For å komplettere innsatsen mot sosial dumping, har Regjeringen også etablert en strategi for å styrke arbeidet for et anstendig arbeidsliv i andre land, jf. nærmere omtale under resultatområde 3, delmål Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver og for de som midlertidig eller varig har nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass, noe som innebærer at partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 14. desember 2005 og tillegg av 6. juni 2006 skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres. Regjeringen ble sammen med partene i arbeidslivet enig om en forsterket oppfølging av sykmeldte, jf. rapport fra Sykefraværsutvalget av 6. november Nye sykefraværsregler i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven trådte i kraft 1. mars Statistikk over antall innhentede oppfølgingsplaner og gjennomførte dialogmøter viser at det er utfordringer med å få gjennomført alle dialogmøtene som forutsatt. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at nødvendige systemer for oppfølging er i ferd med å komme på plass, og det forventes derfor at andelen vil øke. Det vil antakelig fortsatt ta noe tid innen oppfølgingen blir fullt ut tilfredsstillende, noe som kan henge sammen med gjennomføringen av NAV-reformen og at det samlede presset på etaten nå er svært stort. Med virkning fra 1. september 2008 er ny sykmeldingsblankett tatt i bruk. Den nye blanketten er utformet som en kommunikasjonskanal mellom den sykmeldte, lege/sykmeldende behandler og arbeidsgiver. Det er forventet at dette vil øke fokuset på tidlig og tett oppfølging av sykmeldte, med sikte på å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass Handlingsplan mot fattigdom Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram Handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 og Det vises videre til eget trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ): Handlingsplan mot fattigdom Status 2008 og styrket innsats i Handlingsplanen er rettet inn mot 3 delmål: alle skal gis mulighet til å komme i arbeid alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg å bedre levekårene for de vanskeligst stilte I statsbudsjettet for 2009 følger Regjeringen opp handlingsplanen med en ytterligere styrking på mill. kroner, samtidig med at tiltakene fra 2007 og 2008 videreføres. Handlingsplan mot fattigdom er innrettet mot å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Handlingsplanen inneholder tiltak på flere departementers ansvarsområder:, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet. Bevilgningene til tiltak mot fattigdom er betydelig styrket etter at Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte. Etter regjeringsskiftet 2005 ble innsatsen i 2006 styrket med om lag 500 mill. kroner utover forslaget fra Bondevik II-regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 ( ) Tillegg nr. 1. Innsatsen mot fattigdom ble ytterligere styrket med 710 mill. kroner i 2007 og om lag 391 mill. kroner i Det er redegjort nærmere for tiltakene under Handlingsplanen mot fattigdom i budsjettproposisjonene fra det enkelte år. Budsjettforslaget for 2009 innebærer en samlet styrking av de årlige bevilgninger til tiltak mot fattigdom med om lag mill. kroner under denne Regjeringen.

19 St.prp. nr Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom 1 Mill. kroner Tiltak Arbeid 42,9 259,9 464,4 980,1 Barn og unge 7,6 47,6 67,6 67,6 Levekår 483,3 935, , ,7 Samlet styrking av innsatsen mot fattigdom 533, , , , Tabellen viser satsingene akkumulert over de fire årene. Satsingene er summert i nominelle kroner, uten konsekvensjusteringer. Denne kolonnen viser styrket innsats etter Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 66 ( ). Summen for 2006 inkluderer også 100 mill. kroner til integreringstilskudd for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag. Regjeringen foreslo i sitt forslag en styrking av innsatsen på om lag 336 mill. kroner. Stortinget plusset på 55 mill. kroner. Dette gir en samlet styrking av innsatsen i 2008 på om lag 391 mill. kroner. Satsingen i 2009 fordeler seg på følgende tiltak: Mill. kroner Kvalifiseringsprogrammet (AID) 329,7 Statlige arbeidsmarkedstiltak i kvalifiseringsprogrammet (AID) 186,0 Økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. (AID) 160,0 Styrket brukermedvirkning (AID) 2,0 Styrking av bostøtten (KRD) 303,0 Regulering av inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp (JD) 36,3 Økt kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som er underrepresenterte (KKD) 4,0 Tiltak overfor rusmiddelavhengige i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet (HOD) 228,0 Sum 1 249,0 Tiltakene i 2009 er nærmere redegjort i trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ): Handlingsplan mot fattigdom Status 2008 og styrket innsats i Folketrygden bidrar til utjevning av inntekt og levekår, og bidrar til å forhindre fattigdom i det brede lag av befolkningen. I trygdeoppgjøret for 2008 var det enighet om en ekstraordinær økning av minstepensjoner og den garanterte tileggspensjonen for unge uføre. I tilknytning til oppfølgingen av trygdeoppgjøret har Regjeringen foreslått å øke enkelte minsteytelser i folketrygden og overgangsstønaden til enslige forsørgere. Det vises til nærmere omtale under avsnitt Regjeringen foreslår for øvrig å styrke innsatsen knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i 2009 og vil bevilge til sammen 125 mill. kroner til styrking av kommunenes integreringsarbeid. Det vises til rapportering knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Del III i denne proposisjon Satsinger på pensjonsområdet Historisk løft for minstepensjonister og unge uføre I forbindelse med trygdeoppgjøret i 2007 ble partene enige om å kartlegge utviklingen i levekår og inntekt for minstepensjonister og unge uføre. I trygdeoppgjøret for 2008 var det enighet om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret i 2007 til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon og å øke den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre. Regjeringen har videre foreslått å øke minsteytelsene i enkelte andre G-regulerte stønadsordninger (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad), samt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere og satsene for supplerende stønad. Det var også enighet

20 20 St.prp. nr i trygdeoppgjøret om en videre opptrapping av minstepensjonene i 2009 og 2010, slik at minstepensjon til enslige skal utgjøre to ganger grunnbeløpet (G) fra 1. mai Regjeringen har som siktemål at minsteytelsene for rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønad for enslige forsørgere, også skal heves til 2 G. Merutgiftene i 2009 som følge av disse endringene utgjør nærmere 1,9 mrd. kroner, herunder om lag 1,25 mrd. kroner til økt minstepensjon og vel 0,6 mrd. kroner til øvrige G-regulerte ytelser. Som en del av årets trygdeoppgjør ble også ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre styrket. Merutgiftene i 2009 utgjør om lag 270 mill. kroner. Disse merutgiftene kommer i tillegg til merutgiftene på 1,9 mrd. kroner som nevnt ovenfor. Avvikling av inntektsprøvingsregler for 68-åringer Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lenger i arbeid. Fra 1. januar 2008 ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 67-åringer opphevet. Regjeringen vil videreføre sin satsing på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem. For å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, foreslår Regjeringen at pensjon ikke skal avkortes mot arbeidsinntekt for personer mellom 68 og 69 år. Merutgiftene i 2009, som følge av regelverksendringen, er anslått til 205 mill. kroner på kapittel 2670 Alderdom. Tar man hensyn til at endringen vil gi økte skatteinntekter, kan nettoutgiftene anslås til 125 mill. kroner i Unntak fra treårsvilkåret for rett til uførepensjon og etterlattepensjon I dagens situasjon er det stadig flere nordmenn som velger å ta arbeid utenfor landets grenser i kortere eller lengre perioder. Etter gjeldende regler er det et vilkår for rett til uførepensjon eller pensjon til gjenlevende at en har vært medlem i folketrygden tre år umiddelbart før uførheten/dødsfallet oppstår. Regjeringen foreslår å etablere unntaksregler på dette området. Unntaket skal begrenses til tilfeller med lang tidligere botid/poengopptjening her. Formålet er å sikre at det kan ytes pensjon til uføre og etterlatte med lengre utenlandsopphold, som av den grunn ikke fyller vilkåret om tre års forutgående medlemskap. Videre foreslås det at tidsrom med tjeneste i FN og andre internasjonale organisasjoner som staten Norge er medlem av og/eller yter bidrag til, ikke skal regnes som utenlandsopphold ved vurderingen av om treårsvilkåret er oppfylt. Merutgiftene anslås til 6 mill. kroner i Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Regjeringen vil føre en aktiv integrerings- og inkluderingspolitikk for å sikre at nyankomne innvandrere raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid, og at alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å delta i samfunnet. For å lykkes er det behov for en helhetlig og bred innsats over lang tid. I 2007 la Regjeringen for første gang frem Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Tiltakene i handlingsplanen ble fulgt opp og ytterliggere styrket i 2008, bl.a. gjennom en stor satsning på arbeid mot tvangsekteskap. Regjeringen viderefører og styrker innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen også i Det settes inn ekstra ressurser for å gi kommunene bedre rammebetingelser for integreringsarbeidet. Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 125 mill. kroner til styrking av integreringstilskuddet. Regjeringen foreslår at det innføres et grunntilskudd i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som en permanent ordning fra Andelen innvandrere som deltar i arbeidsstyrken øker. Nyankomne flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer deltar i introduksjonsprogram. Dette har så langt gitt gode resultater. Om lag 60 pst. av deltakerne i introduksjonsprogram kommer i arbeid eller utdanning. Vedvarende lavinntekt er et større problem i innvandrerbefolkningen enn befolkningen som helhet. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Handlingsplan for integrering og inkludering må derfor sees i sammenheng med handlingsplanen mot fattigdom. Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder. Den samlede styrkingen på integrerings- og inkluderingsfeltet er på til sammen 825,7 mill. kroner.

Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 og 5705 Særskilte vedlegg:

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0019 B Handlingsplan for integrering og

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0010 B Handlingsplan for integrering og inkludering

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL 2008 ET KREVENDE ÅR FOR NAV // LEDER // 2008 ble et spesielt år for NAV. Den internasjonale finanskrisen som slo inn på høsten førte til et omslag i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret

Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden) DATO: LOV-2010-12-17-77 DEPARTEMENT:

Detaljer

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie 20. februar 2009 AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Disposisjon NAV - Mål og resultater Status for reformarbeidet Finanskrisen og konsekvenser for NAV Prioriteringer it i og tiltak i 2009

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5571, 5607,

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 asdf Innhold Del I 3.3 Grunnbeløp, særtillegg

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Innst. 88 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 54 L (2009 2010)

Innst. 88 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 54 L (2009 2010) Innst. 88 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 54 L (2009 2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 327 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:44 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til endring i lov om Statens pensjonskasse 28 andre ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv 11 andre ledd og lov om pensjonsordning for

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Regjeringens

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Regjeringens

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2686 Inntektskapitler: 3600 3648, 5470, 5571, 5607,

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

REFORMARBEIDET I 2007

REFORMARBEIDET I 2007 REFORMARBEIDET I 2007 Det samlede omstillingsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten har vært omfattende og krevende i 2007, og har dreid seg om arbeid med NAV-reformen, helsereformen og pensjonsreformen.

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Tall og fakta. Aktuell statistikk på departementets fagområder. 7. august 2009

Tall og fakta. Aktuell statistikk på departementets fagområder. 7. august 2009 Tall og fakta Aktuell statistikk på departementets fagområder 7. august 2009 Innhold 1. Arbeidsledighet... 2 Registrerte arbeidsledige... 3 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak... 3 Permitterte... 4 Mottakere

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 For hver bostøttetermin blir det maskinelt innhentet opplysninger om ytelser fra

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer