Prop. 1 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)"

Transkript

1 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5701 og 5705 Særskilte vedlegg: A-0028 B/S Bevilgninger til samiske formål statsbudsjettet 2010

2 2 Prop. 1 S

3 Innhold Del I Innledende del... 1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken Oversiktstabeller Utgifter og inntekter fordelt på kapitler Årsverksoversikt Bruk av stikkordet «kan overføres» Profil og satsingsområder... Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier... Satsinger... Arbeids- og velferdsetaten... Pensjonsreformen... Arbeidsmarkedspolitikken... Bekjempelse av sosial dumping... Et inkluderende arbeidsliv... Handlingsplan mot fattigdom... Satsinger på pensjonsområdet... Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen... Samiske formål... Beskyttelse og innvandring... Tiltak for å bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg... Omlegging i framstillingen av arbeids- og velferdspolitikken i Prop. 1 S ( )... En helhetlig utlendingsforvaltning... Sentrale utviklingstrekk... Utviklingstrekk på sentrale politikkområder... Utviklingstrekk innenfor folketrygden... Grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter.. Anmodningsvedtak Anmodningsvedtak nr. 38, 16. november Anmodningsvedtak nr. 114, 5. desember Del II Nærmere om budsjettforslaget... Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling... Programkategori Administrasjon mv.... Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet... Kap Arbeids- og inkluderingsdepartementet... Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.... Resultatområde 2 Arbeid og velferd Programkategori Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken Kap. 604 Nav-reform og pensjonsreform Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten Kap Arbeids- og velferdsetaten Kap. 606 Trygderetten Kap Trygderetten Programkategori Tiltak for bedrede levekår Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering Programkategori Arbeidsmarked Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Kap Arbeidsmarkedstiltak Kap. 635 Ventelønn Kap Ventelønn m.v Programkategori Kontantytelser Kap. 660 Krigspensjon

4 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år Programkategori Enslige forsørgere Kap Stønad til enslig mor eller far Programkategori Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet Kap Sykepenger Kap Ytelser under arbeidsavklaring Kap Medisinsk rehabilitering m.v Kap Ytelser til yrkesrettet attføring Kap Uførhet Programkategori Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv Kap Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v Programkategori Alderdom Kap Alderdom Programkategori Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v Kap Etterlatte Kap Gravferdsstønad Programkategori Diverse utgifter Kap Diverse utgifter Kap Diverse inntekter Programkategori Arbeidsliv Kap Dagpenger Kap Refusjon av dagpenger Kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v Kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs Resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet Programkategori Arbeidsmiljø og sikkerhet Kap. 640 Arbeidstilsynet Kap Arbeidstilsynet Kap. 642 Petroleumstilsynet Kap Petroleumstilsynet Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt Kap. 645 Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m Resultatområde 4 Integrering og mangfold Programkategori Integrering og mangfold Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene Kap. 653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kap Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Resultatområde 5 Nasjonale minoriteter Programkategori Nasjonale minoriteter Kap. 670 Nasjonale minoriteter Kap Nasjonale minoriteter Resultatområde 6 Samiske formål Programkategori Samiske formål Kap. 680 Sametinget Kap Sametinget Kap. 681 Tilskudd til samiske formål Kap. 682 Gáldu Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Kap Gáldu Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift Kap Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift Kap. 685 Finnmarkseiendommen Kap Finnmarkseiendommen Kap Finnmarkseiendommen

5 Boađussuorgi 6 Sámi ulbmilat Prográmmašládja Sámi ulbmilat Kap. 680 Sámediggi Kap Sámediggi Kap. 681 Doarjja sámi ulbmiliidda Kap. 682 Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Kap Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Kap. 684 Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Kap Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Kap. 685 Finnmárkkuopmodat Kap Finnmárkkuopmodat Kap Finnmárkkuopmodat Resultatområde 7 Beskyttelse og innvandring Programkategori Beskyttelse og innvandring Kap. 690 Utlendingsdirektoratet Kap Utlendingsdirektoratet Kap. 691 Utlendingsnemnda Kap Utlendingsnemnda Del III Omtale av særlige tema Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Mål for inkludering Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Tiltak Mål for inkludering Forskning og annen kunnskapsutvikling Forskning i regi av Norges forskningsråd Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet Forskning i regi av underliggende etater Seniorpolitikk Arbeidsliv og pensjoner Tilgjengelige boliger Samferdsel og transport Tilrettelagte kulturaktiviteter Helse og omsorg Likestillingsomtale Miljøprofil sektorovergripende tiltak Samfunnssikkerhet og beredskap Standardiserte nøkkeltall for nettobudsjetterte virksomheter STAMI Forslag til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2010, kapitlene , , , , 5606,

6 Figuroversikt Figur 6.1 Utvikling i arbeidsledighet, 2005 juni 2009, sesongkorrigerte månedstall. Personer i Figur 6.10 Antall mottakere av rehabiliteringspenger i desember Figur 6.2 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), , Figur 6.11 Antall mottakere av attføringspenger i gjennomsnitt for året tremåneders glidende Figur 6.12 Antall uføre ved utgangen av året. 73 gjennomsnitt Figur 6.13 Antall uføre under 30 år Figur 6.3 Utvikling i registrert ved utgangen av året arbeidsledighet i pst. av arbeidsstyrken, i utvalgte aldersgrupper. Månedstall Figur 6.14 Antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad tilbarnetilsyn juli 2008-august Figur 6.15 Utgifter til økonomisk Figur 6.4 Deltakelse i arbeidslivet (yrkesdeltakelsen) i perioden for utvalgte aldersgrupper sosialhjelp (2008-kroner) og antall stønadsmottakere Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av Figur 6.5 Registrerte personer med nedsatt arbeidsevne. introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere Månedstall Figur 6.16 Innvandring til Norge fra land Figur 6.6 Antall mottakere av sykepenger, utenfor Norden etter attføringspenger, rehabilitering- innvandringsgrunn, spenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon Figur 6.17 Innvandring og utvandring pr. kvartal, pr (1. kvartal) Figur 6.7 Utviklingen i sykefraværs prosenten fra 2. kvartal 2000 til 2. kvartal Figur 6.18 Diagram som viser økning/ nedgang i antall asylsøkere halvår 2009, utvalgte land Figur 6.8 Totalt sykefravær fordelt etter Figur 6.19 Asylsaker utfall av realitetsnæring. Pst. i 2. kvartal 2009 og endringsprosent fra 2. kvartal behandlede saker av UDI 2008 og 2009 (1. halvår) til 2. kvartal Figur 6.9 Antall sykepengedager betalt Figur 6.20 Saker behandlet i UNE (1. halvår) av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker Oversikt over bokser Boks 6.1 Nærmere om begreper knyttet til Boks 6.6 Storulykke definisjon: arbeidsstyrken i arbeidskraft- Boks 6.7 Sosial dumping: undersøkelsen (AKU) Boks 6.8 Strategi for et anstendig Boks 6.2 Arbeidsledighetsbegrepet jf. AKU arbeidsliv globalt: og Arbeids- og Boks 6.9 Tilbaketakelsesavtaler velferdsdirektoratet Boks 6.10 Overføringsflyktninger Boks 6.3 Begreper i statistikk om hvem gjør hva innvandrere Boks 6.11 Mottak for asylsøkere Boks 6.4 Ledige med moderat bistandsbehov og personer med nedsatt arbeidsevne Boks 8.1 Helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, Boks 6.5 Personer med nedsatt unge og voksne funksjonsevne... 64

7 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5606, Tilråding fra av 25. september 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

8 8 Prop. 1 S

9 Del I Innledende del

10 10 Prop. 1 S

11 Prop. 1 S 11 1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken Verdigrunnlaget Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Ingen skal forskjellsbehandles pga. kjønn, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsnivå eller seksuell orientering. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Regjeringen vil avskaffe fattigdom ved å styrke det offentlige sikkerhetsnettet og ved å gi ledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Kamp mot arbeidsledighet er en høyt prioritert oppgave. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å redusere sosiale forskjeller. Regjeringen vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle kan arbeide etter evne. Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk er forankret i Norges internasjonale forpliktelser. Flyktninger skal sikres beskyttelse, og innvandringen skal være regulert i samsvar med nasjonale behov og prioriteringer. Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, bl.a. når det gjelder kultur, språk og næringer. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk. Mål for Arbeids- og inkluderingspolitikken Det overordnede målet for politikken på Arbeidsog inkluderingsdepartementets ansvarsområde er at den skal bidra til like muligheter for arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet arbeidsog velferdspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter. Regjeringen vil bidra til lav ledighet, høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette er en forutsetning for høy verdiskapning og er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine evner og kompetanse. Videre er det viktig å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet. Et inkluderende arbeidsliv innebærer å forebygge helseskader og utstøting fra arbeidslivet, og at det legges til rette for at de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver fortsatt skal kunne delta i arbeidslivet. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass i tråd med intensjonene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Regjeringen vil at Intensjonsavtalen skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres. Den organisatoriske delen av NAV-reformen er i all hovedsak gjennomført. For Regjeringen er det en sentral målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommunene og staten bidrar til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, at forvaltningen er enklere for brukerne og tilpasset deres behov, og at tjenestene gis på en helhetlig og effektiv måte. Arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan skal iverksettes fra 1. mars Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet for eksempel pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for tilbakevending til arbeidslivet.

12 12 Prop. 1 S Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. I petroleumsvirksomheten er det spesielt viktig å ha fokus på forebygging av storulykker. Regjeringen legger stor vekt på å trygge pensjonene slik at den enkelte også i framtiden skal være sikret en god pensjon. Den beste garantien for framtidens pensjoner er at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig, noe som innebærer at pensjonssystemet over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive. Ny alderspensjon i folketrygden bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil. Regjeringen vil arbeide for en seniorpolitikk som fører til at eldre blir oppfattet som en ressurs for arbeidslivet og samfunnet. Målet er å få flere til å stå lenger i arbeid og dermed øke den reelle pensjoneringsalderen, som har vært relativt stabil de siste årene. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn der alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet. En aktiv integreringspolitikk skal legge til rette for at nyankomne innvandrere raskt bidrar med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene og deltakelse i norskopplæring og introduksjonsprogram er viktige virkemidler i denne sammenheng. Regjeringens hovedmål for arbeidet på flyktning- og innvandringsområdet er samfunnstjenlig og styrt innvandring og human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. For å nå disse målene må utlendingsforvaltningen være helhetlig, effektiv og brukerorientert og kunne håndtere store svingninger i antallet søknader om opphold. Regjeringen arbeider for at flyktninger skal kunne sikres beskyttelse nær konfliktområdene. Der dette ikke er mulig, skal Norge bidra gjennom å ta imot flyktninger og gi dem opphold og vern her i landet. Regjeringen vil verne om retten til asyl for flyktninger og forebygge at mange uten behov for beskyttelse søker asyl i Norge. Innreise og innvandring til Norge skal reguleres og kontrolleres i samsvar med internasjonale forpliktelser og avtaler. Regelverket for familieinnvandring skal bidra til at innvandrere har gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Det skal legges til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer hit, og arbeidet mot sosial dumping er viktig i denne sammenheng. Det er videre et mål å legge til rette for kultur- og kunnskapsutveksling og sikre at visumpolitikken ikke unødig hindrer besøk til landet. Personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så raskt som mulig. Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til deltakelse i offentlige fora som behandler saker som berører dem. Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

13 Prop. 1 S 13 2 Profil og satsingsområder 2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier Mill. kr Saldert Forslag Pst. endr. Betegnelse budsjett /10 Programområde 09 Arbeid og sosiale formål Administrasjon 448,1 471,1 5, Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken , ,7 0, Tiltak for bedrede levekår m.v. 819, ,2 26, Arbeidsmarked 6 459, ,7 16, Arbeidsmiljø og sikkerhet 727,9 738,1 1, Integrering og mangfold 5 333, ,5 17, Kontantytelser 2 843, ,0 2, Nasjonale minoriteter 14,8 14,8 0, Samiske formål 225,0 238,5 6, Beskyttelse og innvandring 3 281, ,7 46,9 Sum før lånetransaksjoner , ,4 12,5 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Arbeid og sosiale formål , ,4 12,5 Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden Enslige forsørgere 3 797, ,2 7, Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet , ,4 11, Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v , ,3 3, Alderdom , ,0 7, Forsørgertap m.v , ,4-1, Diverse utgifter 260,0 250,0-3,8 Sum før lånetransaksjoner , ,3 9,0 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Sosiale formål, folketrygden , ,3 9,0 Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden Arbeidsliv 5 423, ,0 158,0 Sum før lånetransaksjoner 5 423, ,0 158,0 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Arbeidsliv, folketrygden 5 423, ,0 158,0 Sum , ,6 12,4

14 14 Prop. 1 S s samlede budsjettforslag for 2010 er på drøyt 306,6 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på om lag 272 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med nærmere 90 pst. av de samlede utgiftene under departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på drøyt 33,7 mrd. kroner, eller 12,4 pst., sammenlignet med saldert budsjett effekten av årets trygdeoppgjør utgjør om lag 7,36 mrd. kroner, og antatt lønns- og prisvekst ca. 2,07 mrd. kroner. Til sammen utgjør dette om lag 9 mrd. kroner. Dette innebærer en reell økning i bevilgningene på om lag 24 mrd. kroner eller 9 pst. Økningen skyldes bl.a. økte anslag på utgifter til dagpenger, sykepenger og rehabiliteringspenger samt økte utgifter på utlendingsfeltet. 2.2 Satsinger Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra for 2010 er: En Arbeids- og velferdsetat som skal bygge opp under de langsiktige målene for NAV-reformen og pensjonsreformen. Målrettet og aktiv arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk, tilpasset de utfordringene som finanskrisen gir i Tiltak mot fattigdom. Tiltak for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Økning av minstepensjoner, minsteytelser i folketrygden og den garanterte tileggspensjonen for unge uføre. Oppheving av inntektsprøvingsreglene for personer mellom 69 og 70 år. Styrking av utlendingsforvaltningen. Samisk språk. I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene på ansvarsområde Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en krevende reformperiode med gjennomføring av NAV-reformen som innebærer både ny organisering og innføring av nye virkemidler, utvikling og innføring av nytt IKTsystem for pensjon som forberedelse til pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner. Etaten ble både i 2008 og 2009 styrket ressursmessig gjennom året for å øke kapasiteten i ytelsesbehandlingen. Dette for å unngå at etaten måtte nedprioritere den individuelle veiledningen og oppfølgingen av brukerne for å få kontroll over antall ubehandlede saker. For 2010 er etatens ressursramme sammenlignet med gjeldende budsjett i 2009 økt med 231,2 mill. kroner, jf. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Arbeids- og velferdsetaten vil også i 2010 stå overfor et krevende år. Etatens innsats skal innrettes slik at den bygger opp under de langsiktige målene med NAV-reformen og pensjonsreformen. Nedenfor er det angitt hva som vil være særlig prioriterte områder for Arbeids- og velferdsetaten i I 2010 skal Arbeids- og velferdsetaten fortsette arbeidet med å bedre ytelsesforvaltningen. Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser er kritisk for brukerne. I 2009 er restansenivået (ubehandlede saker) gradvis bygget ned. Gjennom 2010 er det en målsetting å redusere saksbehandlingstidene og å bygge restansene ytterligere ned. Arbeids- og velferdsetaten skal samtidig videreføre det systematiske arbeidet med å bedre kvaliteten i ytelsesbehandlingen, slik at det kan dokumenteres at den enkelte har fått riktig ytelse og at arbeidet med den enkelte sak utføres mer effektivt. Arbeidet er krevende, og det er grunn til å forvente at det vil ta tid før ytelsesforvaltningen har en fullt ut tilfredsstillende kvalitet. Ved etablering av forvaltningsenheter ble det lagt til grunn at disse skulle gi en effektivisering. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil gjennom et systematisk effektiviseringsarbeid i 2010 søke å realisere gevinster i ytelsesforvaltningen som på sikt vil gi grunnlag for å styrke oppfølgingen av brukerne i NAV-kontorene. Den raske økningen i ledigheten i 2009 har gitt en økning i antall langtidsledige. Lange ledighetsperioder øker sannsynligheten for varig å bli stående utenfor arbeidsmarkedet. Det vil derfor bli lagt vekt på oppfølgning og arbeidsrettet bistand for å motvirke varig utstøting fra arbeidslivet. NAV-kontorene skal i 2010 videreføre den systematiske oppfølgingen av ledige og hindre utstøting fra arbeidslivet. For bl.a. å motvirke langtidsledighet styrkes arbeidsmarkedstiltakene i 2010, jf. omtale under punkt Både arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten har oppgaver ved oppfølgingen av sykmeldte. Arbeids- og velferdsetatens oppfølging har gradvis blitt bedret gjennom 2009 ved at andelen av de som har passert 26 ukers sykmelding og som har gjennomført dialogmøte 2 har økt. I 2010 vil Arbeidsog velferdsetaten ytterligere styrke oppfølgingsarbeidet av sykmeldte. Arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan skal iverksettes fra 1. mars Dette krever opplæring og omlegging av arbeidsmetoder i etaten. Det nye regelverket blir innført for å gi en bedre og mer systema

15 Prop. 1 S 15 tisk oppfølging av personer med helserelaterte ytelser. Arbeids- og velferdsetaten skal sikre en god innfasing av det nye regelverket slik at brukerne får nødvendige arbeidsevnevurderinger, hensiktmessig oppfølging og tjenester i tråd med aktivitetsplanen. Overgangen til arbeidsavklaringspenger er en betydelig innholdsreform, og det er grunn til å påregne at det vil ta noe tid etter implementeringen før målene med reformen oppnås på en fullt ut tilfredsstillende måte. Kvalifiseringsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å bidra til at personer som ikke har eller har svært begrensede ytelser i folketrygden, og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av levekårsproblemer, kommer i arbeid og aktivitet. Både kommunale og statlige tiltak kan tas i bruk ved gjennomføring av programmet. For NAV-kontorene vil det være en målsetting å sikre at kvalifiseringsprogrammet gjennomføres i tråd med intensjonene for ordningen. Kostnadsberegningene for kommunenes merkostnader bygger på at det i 2010 vil være gjennomsnittlig deltakere i programmet. Arbeids- og velferdsetaten tok i januar 2009 i bruk ny IKT-løsning for saksbehandling og utbetaling av pensjoner med dagens pensjonsregler. Nye pensjonsregler med fleksibelt uttak av alderspensjon vil tre i kraft fra 1. januar De nye pensjonsreglene skal implementeres i den nye IKT-løsningen og ansatte skal ha opplæring i nytt regelverk. Å sikre at IKT-systemet for ny pensjonsløsning fungerer når nytt regelverk trår i kraft, vil være en viktig IKT-utviklingsoppgave for Arbeidsog velferdsdirektoratet i 2010, jf. omtale av pensjonsreformen nedenfor Pensjonsreformen Dagens pensjonssystem står overfor store utfordringer som følge av at levealderen i befolkningen stadig øker og det blir relativt færre yrkesaktive til å finansiere folketrygdens pensjoner. Regjeringen legger avgjørende vekt på å trygge framtidens pensjoner slik at den enkelte også i framtiden skal være sikret en god pensjon. Den beste garantien for framtidens pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. Stortinget har gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjort hovedtrekkene i nytt pensjonssystem. Pensjonssystemet skal være basert på enkle hovedprinsipper, gi god motivasjon til arbeid og legge til rette for en individuell tilpasning mellom arbeid og pensjon. Det skal samtidig ha en god fordelings- og likestillingsprofil. Disse målsetningene er ivaretatt i utformingen av ny alderspensjon i folketrygden som utgjør grunnpilaren i det samlede pensjonssystemet. Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen i folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 ( ), Innst. O. nr. 67 ( ) og beslutning. O. nr. 81 ( ). Ny alderspensjon sikrer en pensjon som opptjenes gjennom den enkeltes inntekt over hele livet, samtidig som den sikrer en minsteinntekt (garantipensjon) i alderdommen for alle. Ny alderspensjon åpner for gradert uttak av pensjon fra 62 år og for å kombinere uttak av pensjon med arbeid uten avkorting av pensjonen. Levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon, innebærer at man må jobbe noe lenger for samme pensjon hvis levealderen i befolkningen øker. Den bidrar sammen med ny regulering av pensjoner under utbetaling til å trygge den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet. Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet. I lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008 ble partene enige om en ny AFP som vil gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Ny AFP i privat sektor bygger på mange av de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden. Den kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting, og uttaksreglene er nøytralt utformet, slik at den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut. Ny AFP levealdersjusteres og reguleres årlig på samme måte som alderspensjonen. I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om å videreføre dagens brutto tjenestepensjonsordning og dagens AFP med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai Dette innebærer at AFP videreføres som en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år. Løsningen innebærer at tjenestepensjonsordningen sikrer en samlet pensjon på 66 pst. av sluttlønnen, gitt full opptjening, men tjenestepensjonen vil levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Det gis likevel en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år får 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år, gitt full opptjening. Det gis også anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal også tilpasses nye regler om opptje

16 16 Prop. 1 S ning og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 ( ). Finansdepartementet har på denne bakgrunn gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede nødvendige tilpasninger i de skattebegunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Arbeidet legges opp med sikte på at lovendringene, herunder nødvendige overgangsregler, kan settes i kraft 1. januar 2011, dvs. samtidig med at fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden iverksettes. Det arbeides også med tilpasning av andre deler av pensjonssystemet til ny alderspensjon i folketrygden. De første årene etter at pensjonsreformen trer i kraft, vil fleksibel alderspensjon være basert på dagens opptjeningsregler. Det er derfor nødvendig med enkelte tilpasninger av stønadsordninger som er basert på dagens alderspensjon (uførepensjon, pensjon til gjenlevende mv.). Fra 2016 vil nye alderspensjoner gradvis beregnes etter nye opptjeningsregler, og det vil derfor være nødvendig å gjennomgå regelverket som skal gjelde for tilstøtende ordninger på lengre sikt. I departementets arbeid med pensjonsreformen legges det opp til enkelte kortsiktige tilpasninger som skal tre i kraft fra 2011 basert på dagens alderspensjon, herunder tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere, samtidig som det arbeides med mer langsiktige og varige løsninger. Pensjonsreformen trer i kraft i 2010, men de fleste vil merke overgangen til nytt pensjonssystem først i 2011 da det vil være mulig å ta ut alderpensjonen fleksibelt og nye regler for regulering av pensjoner under utbetaling trer i kraft. plasser i gjennomsnitt i 2010, jf. omtale under kap. 634, post 76. Situasjonen på arbeidsmarkedet gjør at flere bedrifter sliter og at ansatte kommer i en usikker sysselsettingssituasjon. Regjeringen har foretatt en midlertidig endring i regelverket for tiltaket bedriftsintern opplæring slik at også bedrifter som blir rammet av markedssvikt pga. konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte til bedriftsintern opplæring. I tillegg utvides maksimal varighet for tiltaket. Dette vil styrke mulighetene framover ved å gi økt kompetanse og opplæring til ansatte i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen. Regjeringen ønsker i 2010 å styrke tilbudet til de som har vært særlig lenge utenfor arbeidslivet, og foreslår på denne bakgrunn å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien. Garantien skal innebære tilbud om tilpasset, arbeidsrettet bistand til hver enkelt i målgruppen, jf. nærmere omtale under resultatområde 2, delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Regjeringen vil også videreføre de ulike garantiordningene overfor ungdom i I samarbeid med Kunnskapsdepartementet vil utvikle tilpassede tilbud for fag- og yrkesopplæring for arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Det legges opp til flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd i gjennomsnitt i 2010 sammenlignet med gjennomsnittsnivået for Formålet er bl.a. å redusere tilgangen til uførepensjon Arbeidsmarkedspolitikken Arbeidsledigheten forventes å stige i Det forventes også en økning i antall personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår at tiltaksnivået økes totalt med om lag nye tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2010 for å møte utfordringene på arbeidsmarkedet for ledige med moderat bistandsbehov og arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Pga. økningen i tiltaksnivået styrkes også isolert sett personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen viderefører også den styrkede innsatsen i St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og St.prp. nr. 67 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 på totalt om lag tiltaksplasser i gjennomsnitt. Forslaget til bevilgning under arbeidsmarkedstiltakene gir, basert på Arbeids- og velferdsetatens erfaringer med tiltakssammensetning og priser, teknisk sett rom for å be etaten gjennomføre i alt om lag Arbeidsinnvandring For å dekke etterspørselen etter arbeidskraft er Regjeringens hovedstrategi å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant ledige, undersysselsatte og personer med nedsatt arbeidsevne. Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftsbehovet, legger Regjeringen til rette for arbeidsinnvandring. Norge er i dag en del av et felles arbeidsmarked innen EØS. Regjeringen ønsker at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra nytte av de mulighetene EØS-arbeidsmarkedet gir. Regjeringen vil også legge til rette for arbeidsinnvandring fra tredjeland når arbeidslivet har behov for dette. Regjeringen har i St.meld. nr. 18 ( ) Arbeidsinnvandring lagt fram flere forslag som vil gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv.

17 Prop. 1 S 17 Den nye utlendingsloven trer etter planen i kraft 1. januar Med denne legges det til rette for enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft, bl.a. gjennom ordningen med økt ansvar til arbeidsgiverne ved rekruttering av faglærte og høyt kvalifisert arbeidskraft (tidlig arbeidsstart). I tillegg er kravet om oppholdstillatelse for EØS- og EFTA-borgere erstattet med en enklere registreringsordning. Enklere tilgang på informasjon og kortere saksbehandlingstid er viktige tiltak for å imøtekomme arbeidslivets og den enkelte arbeidsinnvandrers behov. Det vises til nærmere omtale av Regjeringens politikk knyttet til Arbeidsinnvandring under resultatområde 2 Arbeid og velferd og resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet. Forbedring av dagpengeordningen Personer som får tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet skal sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Reduksjon i produksjon og betydelig usikkerhet om utviklingen framover har bidratt til at mange bedrifter har sett seg nødt til å permittere ansatte. For å hjelpe bedriftene til å holde på viktig kompetanse i en midlertidig nedgangskonjunktur, har Regjeringen i løpet av 1. halvår 2009 foretatt flere endringer i regelverket for dagpenger under permittering. Antall dager med bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode) under permittering er redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst permittering med virkning fra 1. april Siden 1. februar 2009 har maksimal periode med dagpenger under permittering blitt forlenget fra 30 uker til 52 uker. Videre er kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering blitt redusert fra 50 pst. til 40 pst. fra 1. juli 2009 for å legge til rette for mer fleksible permitteringsordninger, og for å gjøre det enklere å gjennomføre såkalte rullerende permitteringer. Med bakgrunn i forventet vekst i ledigheten i 2010 viderefører Regjeringen disse regelverksendringene inntil videre i Arbeidsavklaringspenger Stortinget vedtok i desember 2008 Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 4 ( ) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med ny midlertidig folketrygdeytelse kalt arbeidsavklaringspenger. Det nye regelverket trer i kraft 1. mars Den nye ytelsen vil gi Arbeidsog velferdsetaten et nytt virkemiddel for å realisere NAV-reformens mål om mer helhetlig bistand og bedre oppfølging av brukerne. Dette vil igjen kunne bidra til at flere kommer raskere i arbeid. Overgangen til arbeidsavklaringspenger er en betydelig innholdsreform, og det er grunn til å påregne at det vil ta noe tid etter implementeringen før målene med reformen oppnås på en fullt ut tilfredsstillende måte. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd Bekjempelse av sosial dumping Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår og trygge arbeidsplasser. Dette er særlig viktig for den enkelte arbeidstaker, og er avgjørende for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere. Gjennom aktiv innsats skal sosial dumping i Norge unngås, uten å legge unødvendige hindringer for arbeidsinnvandringen. Regjeringens arbeid mot sosial dumping og arbeidet med å iverksette tiltakene i handlingsplanene videreføres i De fleste tiltakene i handlingsplan 1 og 2 er gjennomført og har god effekt. Samtidig avdekker tilsynsmyndighetene fortsatt at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for utnytting i form av lavere lønninger og dårligere sikkerhetsog arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet. De fleste av tiltakene mot sosial dumping har vært rettet mot byggebransjen. Økt bruk av arbeidsinnvandrere i nye bransjer og en vridning av tilsynsinnsatsen mot disse bransjene kan medføre at det blir avdekket flere grove tilfeller av sosial dumping. Det kan i denne sammenheng også vises til at problemer som allerede finnes i enkelte bransjer ofte tydeliggjøres og forsterkes ved økt tilstrømming av utenlandske arbeidstakere. Et viktig tiltak i handlingsplan 2 er utvidelse av ordningen med regionale verneombud til nye bransjer, i denne omgang til hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. Et forslag om dette er sendt på alminnelig høring høsten På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på 6 mill. kroner i 2010 til oppstartskapital for etableringen av regionale verneombud i disse bransjene. Lavkonjunkturen har gitt redusert arbeidsinnvandring. Samtidig er faren for økt press på arbeidstakerrettigheter og svekket innsats når det gjelder forebyggende HMS-arbeid til stede, dels fordi bedrifter må kutte kostnader og dels fordi arbeidstakere har færre jobber å konkurrere om. Innsatsen mot sosial dumping må derfor ses i sammenheng med øvrige deler av arbeidet på arbeids

18 18 Prop. 1 S miljø- og sikkerhetsområdet og tiltakene i handlingsplanene må også ses som en del av en mer langsiktig satsing med kontinuerlig fokus på å fremme høy arbeidsmiljøstandard uavhengig av bransje og arbeidstakers nasjonalitet Som ledd i innsatsen mot sosial dumping, har Regjeringen også etablert en strategi for et anstendig arbeidsliv arbeidstakerrettigheter globalt, jf. nærmere omtale under resultatområde 3, delmål Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv innebærer å forebygge helseskader og utstøting fra arbeidslivet, og at det legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver fortsatt skal kunne delta i arbeidslivet. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass, noe som innebærer at partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som Regjeringen undertegnet sammen med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for perioden skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen har som mål å bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres. Regjeringen og arbeidslivets parter er i dialog om hvordan et fremtidig samarbeid om et mer inkluderende arbeidsliv bør videreføres Handlingsplan mot fattigdom Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen kombine- rer et bredt forebyggende perspektiv med en innsats for å redusere fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet. Sentrale innsatsområder er å gi alle mulighet for å delta i arbeidslivet, videreutvikling av velferdsordninger som omfatter alle og målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringen vektlegger forebyggende innsats innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, og foreslår i statsbudsjettet for 2010 en fortsatt styrking av barnehager og skole. Regjeringen styrker kommuneøkonomien i Dette gir kommunene bedre rammebetingelser for å yte velferdstjenester. Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen inngår i en samlet politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 og Regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på målrettede tiltak mot fattigdom i statsbudsjettet for Den særlige innsatsen mot fattigdom foreslås styrket med 1 028,6 mill. kroner i Regjeringen har styrket de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom med i overkant av 3 mrd. kroner i perioden Med forslagene til tiltak for 2010 er de årlige bevilgningene til tiltak økt med 3,9 mrd. kroner utover det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for Handlingsplan mot fattigdom er rettet inn mot tre delmål: Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Handlingsplan mot fattigdom inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder. Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom Mill. kroner Arbeid 42,9 259,9 464,4 980, ,4 Barn og unge 7,6 47,6 67,6 102,6 338,2 Levekår 483,3 935, , ,7 2395,4 Samlet styrking 533, , , , ,0 1 2 Tabellen viser satsingene akkumulert over de fem årene. Satsingene er summert i nominelle kroner. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 ( ) en styrking av innsatsen med om lag mill. kroner. Stortinget plusset på 11 mill. kroner i forbindelse med budsjettbehandlingen. Summen for 2009 omfatter også enkelte tiltak som ble fremmet i St.prp. nr. 67 ( ) med relevans for innsatsen mot fattigdom (108 mill. kroner). Summen er i tillegg redusert med 91 mill. kroner som ble trukket i kommunerammen i forbindelse med omlegging og utvidelse av bostøtten fra 1. juli 2009 for å få lik beregningsmåte for bostøtten som for Dette gir en samlet styrking av innsatsen i 2009 på om lag mill. kroner.

19 Prop. 1 S 19 Satsinger i 2010 fordeler seg på følgende tiltak: Tiltak Mill. kroner Arbeid: Kvalifiseringsprogrammet (AID) 209,3 Styrke tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet (JD) 17,0 Barn og unge: Helhetlig skoledag, gratis leksehjelp (KD) 177,6 Økt gjennomføring av videregående opplæring (KD) 58,0 Levekår: Bostøtte (KRD) 427,0 Tiltak overfor rusmiddelavhengige (HOD) 124,2 Styrking av lavterskeltilbud for rettshjelpssøkende (JD) 5,0 Utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar (FAD, HOD) 10,5 Sum 1 028,6 Det vises til en nærmere omtale av tiltakene mot fattigdom i del II i denne proposisjonen. Det offentlig oppnevnte Fordelingsutvalget leverte i mai sin rapport (NOU 2009:10) til Finansministeren etter ett års arbeid. Utvalget ble nedsatt for å utrede årsaker til økonomiske forskjeller og ble bedt om å komme med forslag til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, bl.a. sysselsetting, oppvekst og utdanning samt skattepolitikk. Det skulle legges vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom og rikdom går i arv. Utvalgets rapport har vært på høring til et stort antall organisasjoner. Høringsinnspillene blir nå vurdert, og Regjeringen vil senere ta stilling til eventuell oppfølging av forslagene. Innsatsen knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen må ses i sammenheng med Regjeringens samlede innsats mot fattigdom, se punkt og del III i denne proposisjonen Satsinger på pensjonsområdet Avvikling av inntektsprøvingsregler for 69 åringer Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lenger i arbeid. Fra 1. januar 2008 ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 67-åringer opphevet, og fra 1. januar 2009 ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 68-åringer opphevet. Regjeringen vil videreføre sin satsing på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem. For å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, foreslår Regjeringen at alderspensjon ikke skal avkortes mot arbeidsinntekt for personer mellom 69 og 70 år. Merutgiftene i 2010 som følge av regelverksendringen er anslått til 175 mill. kroner på kapittel 2670 Alderdom. Endringen vil gi økte skatteinntekter, slik at nettoutgiftene anslås til 120 mill. kroner i Historisk løft for minstepensjonister og unge uføre I trygdeoppgjøret i 2008 var det enighet om å benytte etterslepet fra det foregående trygdeoppgjøret til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon. Etterslepet knyttet til øvrige G regulerte ytelser ble benyttet til å øke minsteytelse for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere og satsene for supplerende stønad. I tillegg ble den garanterte tilleggspensjonen til unge uføre økt fra mai Partene ble videre enige om en videre opptrapping av minstepensjonen i 2009 og Merutgiftene i 2010 som følge av siste del av opptrappingen av minstepensjonen utgjør om lag 205 mill. kroner Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Regjeringen vil føre en aktiv integrerings- og inkluderingspolitikk, slik at nyankomne innvandrere raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid, og at

20 20 Prop. 1 S alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å delta i samfunnet. For å oppnå dette er det behov for en helhetlig og bred innsats over lang tid. Regjeringen har i sin periode hatt en ekstra innsats for integrering og inkludering av innvandrere og deres barn gjennom en egen handlingsplan. Handlingsplanen for integrering og inkludering ble lagt frem første gang sammen med statsbudsjettet for 2007, og har blitt videreført og styrket ved hvert budsjett siden. Gjennom handlingsplanen er det igangsatt 41 tiltak på syv departementers ansvarsområder, innenfor fire innsatsområder: arbeid og bosetting; oppvekst, utdanning og språk; likestilling og deltakelse. De aller fleste av tiltakene i handlingsplanen er nå en del av myndighetenes ordinære virksomhet. Handlingsplanen videreføres og styrkes i For en samlet omtale av tiltakene i Handlingsplanen, se del III. Det foreslås å legge om tilskuddsordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra fem til tre år. Formålet med tilskuddordningen er å sikre at kommunene tilbyr undervisning til voksne innvandrere med rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at den enkelte lærer tilstrekkelig norsk til å fungere i yrkes- og samfunnslivet. Gode økonomiske rammevilkår for kommunene er en forutsetning for å oppnå dette, og med endringen vil kommunene få bedre samsvar mellom tidspunkt for utbetaling og inndekning. Andelen innvandrere som deltar i arbeidsstyrken øker. Nyankomne flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer deltar i introduksjonsprogram. Dette har så langt gitt gode resultater. Tall fra SSB viser at om lag 65 pst. av deltakerne i introduksjonsprogram kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen ønsker et fortsatt sterkt fokus på introduksjonsprogrammet for å opprettholde og videreutvikle de gode resultatene. Vedvarende lavinntekt er et større problem i innvandrerbefolkningen enn befolkningen som helhet. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Handlingsplan for integrering og inkludering må derfor sees i sammenheng med handlingsplanen mot fattigdom. Den samlede styrkingen på integrerings- og inkluderingsfeltet er på til sammen 890 mill. kroner. Regjeringens styrkede innsats for integrering og inkludering Tiltak Arbeid og bosetting 212,0 269,0 448,4 433,4 Oppvekst, utdanning og språk 10,0 97,2 217,9 217,9 242,8 Likestilling 8,0 96,0 96,0 96,0 Deltagelse 13,0 17,8 17,8 17,8 Utvidet målgruppe for integreringstilskuddet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sum 110,0 430,2 700,7 880,1 890,0 1 2 Tabellen viser satsingene akkumulert over de fem årene. Satsingene er summert i nominelle kroner, uten konsekvensjusteringer. Regjeringen bevilget 15 mill. kroner til tiltaket Ny sjanse i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke for arbeid for Regjeringen bevilget 5 mill. kroner for å styrke frivillige organisasjoner som aktører i bosettingsarbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for Disse styrkingene gjelder kun for Satsinger i Handlingsplan for integrering og inkludering i 2010 Mill. kroner Styrking av IMDis bosettingsarbeid 5,0 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utbetalt over 3 år 24,9 Sum 29,9

Statsbudsjettet Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsbudsjettet Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Statsbudsjettet 2008 Stortingsproposisjon nr. 1 (2007-2008) Samlede utgifter AIDs budsjettforslag for 2008: 252,8 mrd. kroner Samlet vekst i utgiftene på 4,9 prosent Reell nedgang i bevilgningen: 1 mrd.

Detaljer

Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Dag Terje Andersen 7. oktober 2008 Arbeid til alle 3. kvartal 2005 3. kvartal 2008 Endring Helt ledige i alt, NAV 86 000 43 500-49 % Helt ledige

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0023 B Handlingsplan mot fattigdom status

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak

En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Norges forskningsråds konferanse 6-7 november 2006:

Detaljer

Folketrygden 40 år

Folketrygden 40 år Folketrygden 40 år 1967-2007 Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsminister Jubileumskonferanse 29. november 2007 Dette vil jeg snakke om Folketrygden fra 1967 Hva var nytt? Hva var man opptatt

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0019 B Handlingsplan for integrering og

Detaljer

Regjeringens innsats mot fattigdom

Regjeringens innsats mot fattigdom Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeid Inkludering Velferd

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeid Inkludering Velferd Arbeids- og inkluderingsdepartementet Arbeid Inkludering Velferd Store oppgaver Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for utviklingen av store reformer og viktige deler av norsk politikk. I

Detaljer

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Statsbudsjettet Bjarne Håkon Hanssen Karasjok

Statsbudsjettet Bjarne Håkon Hanssen Karasjok Statsbudsjettet 2010 Bjarne Håkon Hanssen Karasjok 13.10.2009 Styrking av samiske språk Oppfølging av handlingsplan: 5 millioner kroner Avskriving av utdanningsgjeld for samisk lærerutdanning Mer til Sametinget

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0010 B Handlingsplan for integrering og inkludering

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving Framtidig velferd - Ny folketrygd Statssekretær Ole Morten Geving Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 27: 2,6 25: 1,8 Etter et år med store utfordringer i penge- og kredittmarkedene, ser det nå

Detaljer

Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen. Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen. Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet Viktige trender - utviklingsfaktorer Demografiske faktorer

Detaljer

Innst. 89 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 2. Komiteens merknader. 1. Sammendrag. Prop.

Innst. 89 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 2. Komiteens merknader. 1. Sammendrag. Prop. Innst. 89 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 7 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2013 under Arbeidsdepartementet

Detaljer

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall Årsrapport 2015 24. april 2016 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall -4- 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5571, 5607,

Detaljer

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Regjeringens arbeid med integrering og inkludering av innvandrere og deres barn

Regjeringens arbeid med integrering og inkludering av innvandrere og deres barn Regjeringens arbeid med integrering og inkludering av innvandrere og deres barn 5. oktober 2010 Statsrådens ord Alle har et ansvar for å bidra i utviklingen av det inkluderende samfunnet. Demokrati, likestilling

Detaljer

St.prp. nr. 87 ( )

St.prp. nr. 87 ( ) St.prp. nr. 87 (2007 2008) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 26. september 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Sammendrag og ved oppfølging av sykefraværsutvalgets

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Innst. 81 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 2. Komiteens generelle merknader. 1.

Innst. 81 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 2. Komiteens generelle merknader. 1. Innst. 81 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 42 S (2009 2010), unntatt kap. 651, 653, 690, 3651, 3653 og 3690 Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringar

Detaljer

Endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om inntektsprøving for 69-åringer mv.)

Endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om inntektsprøving for 69-åringer mv.) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Prop. 54 L (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om inntektsprøving for 69-åringer mv.)

Detaljer

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 327 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:44 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Alderspensjon, offentlig og privat AFP Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Pilarene i det norske pensjonssystemet Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig sektor Privat sektor 100

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 2 (2004 2005) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 1. oktober 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet fremmer

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL 2008 ET KREVENDE ÅR FOR NAV // LEDER // 2008 ble et spesielt år for NAV. Den internasjonale finanskrisen som slo inn på høsten førte til et omslag i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Prop. 59 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2016

Prop. 59 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2016 Prop. 59 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen bjorn.halvorsen@aid.dep.no Arbeidsmarkedet (1) Gullmedaljen i hvert fall forsida:

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

St.prp. nr. 18 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde

St.prp. nr. 18 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde St.prp. nr. 18 (2004 2005) Om endringer i statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 12. november 2004, godkjent

Detaljer

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie 20. februar 2009 AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Disposisjon NAV - Mål og resultater Status for reformarbeidet Finanskrisen og konsekvenser for NAV Prioriteringer it i og tiltak i 2009

Detaljer

Innst. 194 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. 1. Innledning. 2. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

Innst. 194 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. 1. Innledning. 2. Forslag om endringer av inntekter og utgifter Innst. 194 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 59 S (2015 2016) Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet for 2016 under Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

(Foreløpig utgave) Finansdepartementet. Prop. 1 S Tillegg 3. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

(Foreløpig utgave) Finansdepartementet. Prop. 1 S Tillegg 3. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) () Finansdepartementet Prop. 1 S Tillegg 3 (2009-2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010 (Saldering mv.) Tilråding

Detaljer

Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010 (Saldering mv.)

Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010 (Saldering mv.) Finansdepartementet Prop. 1 S Tillegg 3 (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010 (Saldering mv.) Tilråding

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse Saksframlegg HØRING OM LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Arkivsaksnr.: 09/5676 Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 23 (2005 2006) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 10. november 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning og sammendrag Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Tall og fakta. Aktuell statistikk på departementets fagområder. 7. august 2009

Tall og fakta. Aktuell statistikk på departementets fagområder. 7. august 2009 Tall og fakta Aktuell statistikk på departementets fagområder 7. august 2009 Innhold 1. Arbeidsledighet... 2 Registrerte arbeidsledige... 3 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak... 3 Permitterte... 4 Mottakere

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2686 Inntektskapitler: 3600 3648, 5470, 5571, 5607,

Detaljer

Innst. S. nr. 69. ( ) Innstilling til Stortinget frå sosialkomiteen. St.prp. nr. 17 ( )

Innst. S. nr. 69. ( ) Innstilling til Stortinget frå sosialkomiteen. St.prp. nr. 17 ( ) Innst. S. nr. 69 (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå sosialkomiteen St.prp. nr. 17 (2002-2003) Innstilling frå sosialkomiteen om endringar under enkelte kapittel på statsbudsjettet medrekna folketrygda

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold NAV kontor hva gjør vi NAV-kontor i Østfold NAV Østfold Det finnes et Nav kontor i hver kommune Foreløpig NAV Hobøl og Spydeberg som er slått sammen til et kontor. De største kontorene er Fredrikstad,

Detaljer

tjenestepensjonsordning for hvem? Uførepensjon fra Pensjonsforum 19. mai 2008 Kristin Diserud Mildal, Storebrand

tjenestepensjonsordning for hvem? Uførepensjon fra Pensjonsforum 19. mai 2008 Kristin Diserud Mildal, Storebrand Uførepensjon fra tjenestepensjonsordning for hvem? Pensjonsforum 19. mai 2008 Kristin Diserud Mildal, Storebrand kristin.diserud.mildal@storebrand.no, 92400103 Uførepensjons fra en tjenestepensjonsordning

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Svar på høring - Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Karlsenutvalget

Svar på høring - Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Karlsenutvalget Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200806239 200805516-/VBS 04.02.2009 Svar på høring - Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Karlsenutvalget Vi

Detaljer

Innst. 88 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 54 L (2009 2010)

Innst. 88 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 54 L (2009 2010) Innst. 88 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 54 L (2009 2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH

DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH 2Ø-HF'R-2ØØ8 11 : Ø2 FRA S.ø1iø5 DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 28

Detaljer

Nærmere informasjon om anmodningen

Nærmere informasjon om anmodningen Nærmere informasjon om anmodningen Permanent kommunal oppgave Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Innst. 132 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 204 L ( )

Innst. 132 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 204 L ( ) Innst. 132 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 204 L (2012 2013) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i introduksjonsloven (personer

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning

Detaljer

NAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler

NAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler NAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler SOR-konferanse, Oslo Kongressenter Folkets hus 23. oktober 2015 Anne Kverneland Bogsnes Fylkesdirektør i NAV Hordaland NAVs strategi 2011-2020 Visjon: Vi

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf RETTIGHETSSENTERET Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf. 23 90 51 55 E-mail: rettighetssenteret@ffo.no Rettigheter som arbeidstaker ved sykdom Diskrimineringsvern Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det

Detaljer

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv. Prop. 92 L (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

IMDi Nord

IMDi Nord IMDi Nord 07.03.2016 1 2015: 31 145 asylsøkere (5 297 enslige mindreårige) 2016: 50-60 000 asylsøkere (høyeste prognose) (mange enslige mindreårige) 2015: 11 342 flyktninger ble bosatt i kommunene (691

Detaljer

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008 Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret 8 2. april 8 Hvorfor bidrar Regjeringen? Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape AFP videreføres, men må tilpasses når folketrygden

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017

PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet Åsne S. Refsdal NTL 1872 - DEN ENKELTES ANSVAR De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom.

Detaljer

Ot.prp. nr. 57 ( )

Ot.prp. nr. 57 ( ) Ot.prp. nr. 57 (2003 2004) Om lov om endringer i folketrygdloven (samleproposisjon våren 2004) Tilråding fra Sosialdepartementet av 2. april 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Detaljer

NAV i tall og fakta 2016

NAV i tall og fakta 2016 NAV i tall og fakta 2016 Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader og ytelser Tjenester mot arbeid Sosiale tjenester NAVs prioriteringer FLERE I ARBEID BEDRE

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Innledning Denne instruksen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 asdf Innhold Del I 3.3 Grunnbeløp, særtillegg

Detaljer