Prop. 1 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)"

Transkript

1 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5701 og 5705 Særskilte vedlegg: A-0028 B/S Bevilgninger til samiske formål statsbudsjettet 2010

2 2 Prop. 1 S

3 Innhold Del I Innledende del... 1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken Oversiktstabeller Utgifter og inntekter fordelt på kapitler Årsverksoversikt Bruk av stikkordet «kan overføres» Profil og satsingsområder... Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier... Satsinger... Arbeids- og velferdsetaten... Pensjonsreformen... Arbeidsmarkedspolitikken... Bekjempelse av sosial dumping... Et inkluderende arbeidsliv... Handlingsplan mot fattigdom... Satsinger på pensjonsområdet... Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen... Samiske formål... Beskyttelse og innvandring... Tiltak for å bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg... Omlegging i framstillingen av arbeids- og velferdspolitikken i Prop. 1 S ( )... En helhetlig utlendingsforvaltning... Sentrale utviklingstrekk... Utviklingstrekk på sentrale politikkområder... Utviklingstrekk innenfor folketrygden... Grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter.. Anmodningsvedtak Anmodningsvedtak nr. 38, 16. november Anmodningsvedtak nr. 114, 5. desember Del II Nærmere om budsjettforslaget... Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling... Programkategori Administrasjon mv.... Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet... Kap Arbeids- og inkluderingsdepartementet... Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.... Resultatområde 2 Arbeid og velferd Programkategori Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken Kap. 604 Nav-reform og pensjonsreform Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten Kap Arbeids- og velferdsetaten Kap. 606 Trygderetten Kap Trygderetten Programkategori Tiltak for bedrede levekår Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering Programkategori Arbeidsmarked Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Kap Arbeidsmarkedstiltak Kap. 635 Ventelønn Kap Ventelønn m.v Programkategori Kontantytelser Kap. 660 Krigspensjon

4 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år Programkategori Enslige forsørgere Kap Stønad til enslig mor eller far Programkategori Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet Kap Sykepenger Kap Ytelser under arbeidsavklaring Kap Medisinsk rehabilitering m.v Kap Ytelser til yrkesrettet attføring Kap Uførhet Programkategori Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv Kap Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v Programkategori Alderdom Kap Alderdom Programkategori Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v Kap Etterlatte Kap Gravferdsstønad Programkategori Diverse utgifter Kap Diverse utgifter Kap Diverse inntekter Programkategori Arbeidsliv Kap Dagpenger Kap Refusjon av dagpenger Kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v Kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs Resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet Programkategori Arbeidsmiljø og sikkerhet Kap. 640 Arbeidstilsynet Kap Arbeidstilsynet Kap. 642 Petroleumstilsynet Kap Petroleumstilsynet Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt Kap. 645 Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m Resultatområde 4 Integrering og mangfold Programkategori Integrering og mangfold Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene Kap. 653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kap Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Resultatområde 5 Nasjonale minoriteter Programkategori Nasjonale minoriteter Kap. 670 Nasjonale minoriteter Kap Nasjonale minoriteter Resultatområde 6 Samiske formål Programkategori Samiske formål Kap. 680 Sametinget Kap Sametinget Kap. 681 Tilskudd til samiske formål Kap. 682 Gáldu Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Kap Gáldu Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift Kap Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift Kap. 685 Finnmarkseiendommen Kap Finnmarkseiendommen Kap Finnmarkseiendommen

5 Boađussuorgi 6 Sámi ulbmilat Prográmmašládja Sámi ulbmilat Kap. 680 Sámediggi Kap Sámediggi Kap. 681 Doarjja sámi ulbmiliidda Kap. 682 Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Kap Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Kap. 684 Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Kap Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Kap. 685 Finnmárkkuopmodat Kap Finnmárkkuopmodat Kap Finnmárkkuopmodat Resultatområde 7 Beskyttelse og innvandring Programkategori Beskyttelse og innvandring Kap. 690 Utlendingsdirektoratet Kap Utlendingsdirektoratet Kap. 691 Utlendingsnemnda Kap Utlendingsnemnda Del III Omtale av særlige tema Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Mål for inkludering Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Tiltak Mål for inkludering Forskning og annen kunnskapsutvikling Forskning i regi av Norges forskningsråd Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet Forskning i regi av underliggende etater Seniorpolitikk Arbeidsliv og pensjoner Tilgjengelige boliger Samferdsel og transport Tilrettelagte kulturaktiviteter Helse og omsorg Likestillingsomtale Miljøprofil sektorovergripende tiltak Samfunnssikkerhet og beredskap Standardiserte nøkkeltall for nettobudsjetterte virksomheter STAMI Forslag til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2010, kapitlene , , , , 5606,

6 Figuroversikt Figur 6.1 Utvikling i arbeidsledighet, 2005 juni 2009, sesongkorrigerte månedstall. Personer i Figur 6.10 Antall mottakere av rehabiliteringspenger i desember Figur 6.2 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), , Figur 6.11 Antall mottakere av attføringspenger i gjennomsnitt for året tremåneders glidende Figur 6.12 Antall uføre ved utgangen av året. 73 gjennomsnitt Figur 6.13 Antall uføre under 30 år Figur 6.3 Utvikling i registrert ved utgangen av året arbeidsledighet i pst. av arbeidsstyrken, i utvalgte aldersgrupper. Månedstall Figur 6.14 Antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad tilbarnetilsyn juli 2008-august Figur 6.15 Utgifter til økonomisk Figur 6.4 Deltakelse i arbeidslivet (yrkesdeltakelsen) i perioden for utvalgte aldersgrupper sosialhjelp (2008-kroner) og antall stønadsmottakere Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av Figur 6.5 Registrerte personer med nedsatt arbeidsevne. introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere Månedstall Figur 6.16 Innvandring til Norge fra land Figur 6.6 Antall mottakere av sykepenger, utenfor Norden etter attføringspenger, rehabilitering- innvandringsgrunn, spenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon Figur 6.17 Innvandring og utvandring pr. kvartal, pr (1. kvartal) Figur 6.7 Utviklingen i sykefraværs prosenten fra 2. kvartal 2000 til 2. kvartal Figur 6.18 Diagram som viser økning/ nedgang i antall asylsøkere halvår 2009, utvalgte land Figur 6.8 Totalt sykefravær fordelt etter Figur 6.19 Asylsaker utfall av realitetsnæring. Pst. i 2. kvartal 2009 og endringsprosent fra 2. kvartal behandlede saker av UDI 2008 og 2009 (1. halvår) til 2. kvartal Figur 6.9 Antall sykepengedager betalt Figur 6.20 Saker behandlet i UNE (1. halvår) av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker Oversikt over bokser Boks 6.1 Nærmere om begreper knyttet til Boks 6.6 Storulykke definisjon: arbeidsstyrken i arbeidskraft- Boks 6.7 Sosial dumping: undersøkelsen (AKU) Boks 6.8 Strategi for et anstendig Boks 6.2 Arbeidsledighetsbegrepet jf. AKU arbeidsliv globalt: og Arbeids- og Boks 6.9 Tilbaketakelsesavtaler velferdsdirektoratet Boks 6.10 Overføringsflyktninger Boks 6.3 Begreper i statistikk om hvem gjør hva innvandrere Boks 6.11 Mottak for asylsøkere Boks 6.4 Ledige med moderat bistandsbehov og personer med nedsatt arbeidsevne Boks 8.1 Helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, Boks 6.5 Personer med nedsatt unge og voksne funksjonsevne... 64

7 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Utgiftskapitler: , , Inntektskapitler: , 5606, Tilråding fra av 25. september 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

8 8 Prop. 1 S

9 Del I Innledende del

10 10 Prop. 1 S

11 Prop. 1 S 11 1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken Verdigrunnlaget Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Ingen skal forskjellsbehandles pga. kjønn, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsnivå eller seksuell orientering. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Regjeringen vil avskaffe fattigdom ved å styrke det offentlige sikkerhetsnettet og ved å gi ledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Kamp mot arbeidsledighet er en høyt prioritert oppgave. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å redusere sosiale forskjeller. Regjeringen vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle kan arbeide etter evne. Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk er forankret i Norges internasjonale forpliktelser. Flyktninger skal sikres beskyttelse, og innvandringen skal være regulert i samsvar med nasjonale behov og prioriteringer. Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, bl.a. når det gjelder kultur, språk og næringer. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk. Mål for Arbeids- og inkluderingspolitikken Det overordnede målet for politikken på Arbeidsog inkluderingsdepartementets ansvarsområde er at den skal bidra til like muligheter for arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet arbeidsog velferdspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter. Regjeringen vil bidra til lav ledighet, høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette er en forutsetning for høy verdiskapning og er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine evner og kompetanse. Videre er det viktig å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet. Et inkluderende arbeidsliv innebærer å forebygge helseskader og utstøting fra arbeidslivet, og at det legges til rette for at de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver fortsatt skal kunne delta i arbeidslivet. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass i tråd med intensjonene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Regjeringen vil at Intensjonsavtalen skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres. Den organisatoriske delen av NAV-reformen er i all hovedsak gjennomført. For Regjeringen er det en sentral målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommunene og staten bidrar til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, at forvaltningen er enklere for brukerne og tilpasset deres behov, og at tjenestene gis på en helhetlig og effektiv måte. Arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan skal iverksettes fra 1. mars Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet for eksempel pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for tilbakevending til arbeidslivet.

12 12 Prop. 1 S Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. I petroleumsvirksomheten er det spesielt viktig å ha fokus på forebygging av storulykker. Regjeringen legger stor vekt på å trygge pensjonene slik at den enkelte også i framtiden skal være sikret en god pensjon. Den beste garantien for framtidens pensjoner er at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig, noe som innebærer at pensjonssystemet over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive. Ny alderspensjon i folketrygden bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil. Regjeringen vil arbeide for en seniorpolitikk som fører til at eldre blir oppfattet som en ressurs for arbeidslivet og samfunnet. Målet er å få flere til å stå lenger i arbeid og dermed øke den reelle pensjoneringsalderen, som har vært relativt stabil de siste årene. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn der alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet. En aktiv integreringspolitikk skal legge til rette for at nyankomne innvandrere raskt bidrar med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene og deltakelse i norskopplæring og introduksjonsprogram er viktige virkemidler i denne sammenheng. Regjeringens hovedmål for arbeidet på flyktning- og innvandringsområdet er samfunnstjenlig og styrt innvandring og human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. For å nå disse målene må utlendingsforvaltningen være helhetlig, effektiv og brukerorientert og kunne håndtere store svingninger i antallet søknader om opphold. Regjeringen arbeider for at flyktninger skal kunne sikres beskyttelse nær konfliktområdene. Der dette ikke er mulig, skal Norge bidra gjennom å ta imot flyktninger og gi dem opphold og vern her i landet. Regjeringen vil verne om retten til asyl for flyktninger og forebygge at mange uten behov for beskyttelse søker asyl i Norge. Innreise og innvandring til Norge skal reguleres og kontrolleres i samsvar med internasjonale forpliktelser og avtaler. Regelverket for familieinnvandring skal bidra til at innvandrere har gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Det skal legges til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer hit, og arbeidet mot sosial dumping er viktig i denne sammenheng. Det er videre et mål å legge til rette for kultur- og kunnskapsutveksling og sikre at visumpolitikken ikke unødig hindrer besøk til landet. Personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så raskt som mulig. Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til deltakelse i offentlige fora som behandler saker som berører dem. Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

13 Prop. 1 S 13 2 Profil og satsingsområder 2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier Mill. kr Saldert Forslag Pst. endr. Betegnelse budsjett /10 Programområde 09 Arbeid og sosiale formål Administrasjon 448,1 471,1 5, Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken , ,7 0, Tiltak for bedrede levekår m.v. 819, ,2 26, Arbeidsmarked 6 459, ,7 16, Arbeidsmiljø og sikkerhet 727,9 738,1 1, Integrering og mangfold 5 333, ,5 17, Kontantytelser 2 843, ,0 2, Nasjonale minoriteter 14,8 14,8 0, Samiske formål 225,0 238,5 6, Beskyttelse og innvandring 3 281, ,7 46,9 Sum før lånetransaksjoner , ,4 12,5 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Arbeid og sosiale formål , ,4 12,5 Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden Enslige forsørgere 3 797, ,2 7, Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet , ,4 11, Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v , ,3 3, Alderdom , ,0 7, Forsørgertap m.v , ,4-1, Diverse utgifter 260,0 250,0-3,8 Sum før lånetransaksjoner , ,3 9,0 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Sosiale formål, folketrygden , ,3 9,0 Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden Arbeidsliv 5 423, ,0 158,0 Sum før lånetransaksjoner 5 423, ,0 158,0 Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0 Sum Arbeidsliv, folketrygden 5 423, ,0 158,0 Sum , ,6 12,4

14 14 Prop. 1 S s samlede budsjettforslag for 2010 er på drøyt 306,6 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på om lag 272 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med nærmere 90 pst. av de samlede utgiftene under departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på drøyt 33,7 mrd. kroner, eller 12,4 pst., sammenlignet med saldert budsjett effekten av årets trygdeoppgjør utgjør om lag 7,36 mrd. kroner, og antatt lønns- og prisvekst ca. 2,07 mrd. kroner. Til sammen utgjør dette om lag 9 mrd. kroner. Dette innebærer en reell økning i bevilgningene på om lag 24 mrd. kroner eller 9 pst. Økningen skyldes bl.a. økte anslag på utgifter til dagpenger, sykepenger og rehabiliteringspenger samt økte utgifter på utlendingsfeltet. 2.2 Satsinger Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra for 2010 er: En Arbeids- og velferdsetat som skal bygge opp under de langsiktige målene for NAV-reformen og pensjonsreformen. Målrettet og aktiv arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk, tilpasset de utfordringene som finanskrisen gir i Tiltak mot fattigdom. Tiltak for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Økning av minstepensjoner, minsteytelser i folketrygden og den garanterte tileggspensjonen for unge uføre. Oppheving av inntektsprøvingsreglene for personer mellom 69 og 70 år. Styrking av utlendingsforvaltningen. Samisk språk. I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene på ansvarsområde Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en krevende reformperiode med gjennomføring av NAV-reformen som innebærer både ny organisering og innføring av nye virkemidler, utvikling og innføring av nytt IKTsystem for pensjon som forberedelse til pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner. Etaten ble både i 2008 og 2009 styrket ressursmessig gjennom året for å øke kapasiteten i ytelsesbehandlingen. Dette for å unngå at etaten måtte nedprioritere den individuelle veiledningen og oppfølgingen av brukerne for å få kontroll over antall ubehandlede saker. For 2010 er etatens ressursramme sammenlignet med gjeldende budsjett i 2009 økt med 231,2 mill. kroner, jf. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Arbeids- og velferdsetaten vil også i 2010 stå overfor et krevende år. Etatens innsats skal innrettes slik at den bygger opp under de langsiktige målene med NAV-reformen og pensjonsreformen. Nedenfor er det angitt hva som vil være særlig prioriterte områder for Arbeids- og velferdsetaten i I 2010 skal Arbeids- og velferdsetaten fortsette arbeidet med å bedre ytelsesforvaltningen. Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser er kritisk for brukerne. I 2009 er restansenivået (ubehandlede saker) gradvis bygget ned. Gjennom 2010 er det en målsetting å redusere saksbehandlingstidene og å bygge restansene ytterligere ned. Arbeids- og velferdsetaten skal samtidig videreføre det systematiske arbeidet med å bedre kvaliteten i ytelsesbehandlingen, slik at det kan dokumenteres at den enkelte har fått riktig ytelse og at arbeidet med den enkelte sak utføres mer effektivt. Arbeidet er krevende, og det er grunn til å forvente at det vil ta tid før ytelsesforvaltningen har en fullt ut tilfredsstillende kvalitet. Ved etablering av forvaltningsenheter ble det lagt til grunn at disse skulle gi en effektivisering. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil gjennom et systematisk effektiviseringsarbeid i 2010 søke å realisere gevinster i ytelsesforvaltningen som på sikt vil gi grunnlag for å styrke oppfølgingen av brukerne i NAV-kontorene. Den raske økningen i ledigheten i 2009 har gitt en økning i antall langtidsledige. Lange ledighetsperioder øker sannsynligheten for varig å bli stående utenfor arbeidsmarkedet. Det vil derfor bli lagt vekt på oppfølgning og arbeidsrettet bistand for å motvirke varig utstøting fra arbeidslivet. NAV-kontorene skal i 2010 videreføre den systematiske oppfølgingen av ledige og hindre utstøting fra arbeidslivet. For bl.a. å motvirke langtidsledighet styrkes arbeidsmarkedstiltakene i 2010, jf. omtale under punkt Både arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten har oppgaver ved oppfølgingen av sykmeldte. Arbeids- og velferdsetatens oppfølging har gradvis blitt bedret gjennom 2009 ved at andelen av de som har passert 26 ukers sykmelding og som har gjennomført dialogmøte 2 har økt. I 2010 vil Arbeidsog velferdsetaten ytterligere styrke oppfølgingsarbeidet av sykmeldte. Arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan skal iverksettes fra 1. mars Dette krever opplæring og omlegging av arbeidsmetoder i etaten. Det nye regelverket blir innført for å gi en bedre og mer systema

15 Prop. 1 S 15 tisk oppfølging av personer med helserelaterte ytelser. Arbeids- og velferdsetaten skal sikre en god innfasing av det nye regelverket slik at brukerne får nødvendige arbeidsevnevurderinger, hensiktmessig oppfølging og tjenester i tråd med aktivitetsplanen. Overgangen til arbeidsavklaringspenger er en betydelig innholdsreform, og det er grunn til å påregne at det vil ta noe tid etter implementeringen før målene med reformen oppnås på en fullt ut tilfredsstillende måte. Kvalifiseringsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å bidra til at personer som ikke har eller har svært begrensede ytelser i folketrygden, og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av levekårsproblemer, kommer i arbeid og aktivitet. Både kommunale og statlige tiltak kan tas i bruk ved gjennomføring av programmet. For NAV-kontorene vil det være en målsetting å sikre at kvalifiseringsprogrammet gjennomføres i tråd med intensjonene for ordningen. Kostnadsberegningene for kommunenes merkostnader bygger på at det i 2010 vil være gjennomsnittlig deltakere i programmet. Arbeids- og velferdsetaten tok i januar 2009 i bruk ny IKT-løsning for saksbehandling og utbetaling av pensjoner med dagens pensjonsregler. Nye pensjonsregler med fleksibelt uttak av alderspensjon vil tre i kraft fra 1. januar De nye pensjonsreglene skal implementeres i den nye IKT-løsningen og ansatte skal ha opplæring i nytt regelverk. Å sikre at IKT-systemet for ny pensjonsløsning fungerer når nytt regelverk trår i kraft, vil være en viktig IKT-utviklingsoppgave for Arbeidsog velferdsdirektoratet i 2010, jf. omtale av pensjonsreformen nedenfor Pensjonsreformen Dagens pensjonssystem står overfor store utfordringer som følge av at levealderen i befolkningen stadig øker og det blir relativt færre yrkesaktive til å finansiere folketrygdens pensjoner. Regjeringen legger avgjørende vekt på å trygge framtidens pensjoner slik at den enkelte også i framtiden skal være sikret en god pensjon. Den beste garantien for framtidens pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. Stortinget har gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjort hovedtrekkene i nytt pensjonssystem. Pensjonssystemet skal være basert på enkle hovedprinsipper, gi god motivasjon til arbeid og legge til rette for en individuell tilpasning mellom arbeid og pensjon. Det skal samtidig ha en god fordelings- og likestillingsprofil. Disse målsetningene er ivaretatt i utformingen av ny alderspensjon i folketrygden som utgjør grunnpilaren i det samlede pensjonssystemet. Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen i folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 ( ), Innst. O. nr. 67 ( ) og beslutning. O. nr. 81 ( ). Ny alderspensjon sikrer en pensjon som opptjenes gjennom den enkeltes inntekt over hele livet, samtidig som den sikrer en minsteinntekt (garantipensjon) i alderdommen for alle. Ny alderspensjon åpner for gradert uttak av pensjon fra 62 år og for å kombinere uttak av pensjon med arbeid uten avkorting av pensjonen. Levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon, innebærer at man må jobbe noe lenger for samme pensjon hvis levealderen i befolkningen øker. Den bidrar sammen med ny regulering av pensjoner under utbetaling til å trygge den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet. Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet. I lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008 ble partene enige om en ny AFP som vil gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Ny AFP i privat sektor bygger på mange av de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden. Den kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting, og uttaksreglene er nøytralt utformet, slik at den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut. Ny AFP levealdersjusteres og reguleres årlig på samme måte som alderspensjonen. I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om å videreføre dagens brutto tjenestepensjonsordning og dagens AFP med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai Dette innebærer at AFP videreføres som en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år. Løsningen innebærer at tjenestepensjonsordningen sikrer en samlet pensjon på 66 pst. av sluttlønnen, gitt full opptjening, men tjenestepensjonen vil levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Det gis likevel en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år får 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år, gitt full opptjening. Det gis også anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal også tilpasses nye regler om opptje

16 16 Prop. 1 S ning og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 ( ). Finansdepartementet har på denne bakgrunn gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede nødvendige tilpasninger i de skattebegunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Arbeidet legges opp med sikte på at lovendringene, herunder nødvendige overgangsregler, kan settes i kraft 1. januar 2011, dvs. samtidig med at fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden iverksettes. Det arbeides også med tilpasning av andre deler av pensjonssystemet til ny alderspensjon i folketrygden. De første årene etter at pensjonsreformen trer i kraft, vil fleksibel alderspensjon være basert på dagens opptjeningsregler. Det er derfor nødvendig med enkelte tilpasninger av stønadsordninger som er basert på dagens alderspensjon (uførepensjon, pensjon til gjenlevende mv.). Fra 2016 vil nye alderspensjoner gradvis beregnes etter nye opptjeningsregler, og det vil derfor være nødvendig å gjennomgå regelverket som skal gjelde for tilstøtende ordninger på lengre sikt. I departementets arbeid med pensjonsreformen legges det opp til enkelte kortsiktige tilpasninger som skal tre i kraft fra 2011 basert på dagens alderspensjon, herunder tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere, samtidig som det arbeides med mer langsiktige og varige løsninger. Pensjonsreformen trer i kraft i 2010, men de fleste vil merke overgangen til nytt pensjonssystem først i 2011 da det vil være mulig å ta ut alderpensjonen fleksibelt og nye regler for regulering av pensjoner under utbetaling trer i kraft. plasser i gjennomsnitt i 2010, jf. omtale under kap. 634, post 76. Situasjonen på arbeidsmarkedet gjør at flere bedrifter sliter og at ansatte kommer i en usikker sysselsettingssituasjon. Regjeringen har foretatt en midlertidig endring i regelverket for tiltaket bedriftsintern opplæring slik at også bedrifter som blir rammet av markedssvikt pga. konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte til bedriftsintern opplæring. I tillegg utvides maksimal varighet for tiltaket. Dette vil styrke mulighetene framover ved å gi økt kompetanse og opplæring til ansatte i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen. Regjeringen ønsker i 2010 å styrke tilbudet til de som har vært særlig lenge utenfor arbeidslivet, og foreslår på denne bakgrunn å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien. Garantien skal innebære tilbud om tilpasset, arbeidsrettet bistand til hver enkelt i målgruppen, jf. nærmere omtale under resultatområde 2, delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Regjeringen vil også videreføre de ulike garantiordningene overfor ungdom i I samarbeid med Kunnskapsdepartementet vil utvikle tilpassede tilbud for fag- og yrkesopplæring for arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Det legges opp til flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd i gjennomsnitt i 2010 sammenlignet med gjennomsnittsnivået for Formålet er bl.a. å redusere tilgangen til uførepensjon Arbeidsmarkedspolitikken Arbeidsledigheten forventes å stige i Det forventes også en økning i antall personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår at tiltaksnivået økes totalt med om lag nye tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2010 for å møte utfordringene på arbeidsmarkedet for ledige med moderat bistandsbehov og arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Pga. økningen i tiltaksnivået styrkes også isolert sett personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen viderefører også den styrkede innsatsen i St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og St.prp. nr. 67 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 på totalt om lag tiltaksplasser i gjennomsnitt. Forslaget til bevilgning under arbeidsmarkedstiltakene gir, basert på Arbeids- og velferdsetatens erfaringer med tiltakssammensetning og priser, teknisk sett rom for å be etaten gjennomføre i alt om lag Arbeidsinnvandring For å dekke etterspørselen etter arbeidskraft er Regjeringens hovedstrategi å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant ledige, undersysselsatte og personer med nedsatt arbeidsevne. Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftsbehovet, legger Regjeringen til rette for arbeidsinnvandring. Norge er i dag en del av et felles arbeidsmarked innen EØS. Regjeringen ønsker at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra nytte av de mulighetene EØS-arbeidsmarkedet gir. Regjeringen vil også legge til rette for arbeidsinnvandring fra tredjeland når arbeidslivet har behov for dette. Regjeringen har i St.meld. nr. 18 ( ) Arbeidsinnvandring lagt fram flere forslag som vil gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv.

17 Prop. 1 S 17 Den nye utlendingsloven trer etter planen i kraft 1. januar Med denne legges det til rette for enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft, bl.a. gjennom ordningen med økt ansvar til arbeidsgiverne ved rekruttering av faglærte og høyt kvalifisert arbeidskraft (tidlig arbeidsstart). I tillegg er kravet om oppholdstillatelse for EØS- og EFTA-borgere erstattet med en enklere registreringsordning. Enklere tilgang på informasjon og kortere saksbehandlingstid er viktige tiltak for å imøtekomme arbeidslivets og den enkelte arbeidsinnvandrers behov. Det vises til nærmere omtale av Regjeringens politikk knyttet til Arbeidsinnvandring under resultatområde 2 Arbeid og velferd og resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet. Forbedring av dagpengeordningen Personer som får tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet skal sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Reduksjon i produksjon og betydelig usikkerhet om utviklingen framover har bidratt til at mange bedrifter har sett seg nødt til å permittere ansatte. For å hjelpe bedriftene til å holde på viktig kompetanse i en midlertidig nedgangskonjunktur, har Regjeringen i løpet av 1. halvår 2009 foretatt flere endringer i regelverket for dagpenger under permittering. Antall dager med bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode) under permittering er redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst permittering med virkning fra 1. april Siden 1. februar 2009 har maksimal periode med dagpenger under permittering blitt forlenget fra 30 uker til 52 uker. Videre er kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering blitt redusert fra 50 pst. til 40 pst. fra 1. juli 2009 for å legge til rette for mer fleksible permitteringsordninger, og for å gjøre det enklere å gjennomføre såkalte rullerende permitteringer. Med bakgrunn i forventet vekst i ledigheten i 2010 viderefører Regjeringen disse regelverksendringene inntil videre i Arbeidsavklaringspenger Stortinget vedtok i desember 2008 Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 4 ( ) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med ny midlertidig folketrygdeytelse kalt arbeidsavklaringspenger. Det nye regelverket trer i kraft 1. mars Den nye ytelsen vil gi Arbeidsog velferdsetaten et nytt virkemiddel for å realisere NAV-reformens mål om mer helhetlig bistand og bedre oppfølging av brukerne. Dette vil igjen kunne bidra til at flere kommer raskere i arbeid. Overgangen til arbeidsavklaringspenger er en betydelig innholdsreform, og det er grunn til å påregne at det vil ta noe tid etter implementeringen før målene med reformen oppnås på en fullt ut tilfredsstillende måte. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd Bekjempelse av sosial dumping Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår og trygge arbeidsplasser. Dette er særlig viktig for den enkelte arbeidstaker, og er avgjørende for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere. Gjennom aktiv innsats skal sosial dumping i Norge unngås, uten å legge unødvendige hindringer for arbeidsinnvandringen. Regjeringens arbeid mot sosial dumping og arbeidet med å iverksette tiltakene i handlingsplanene videreføres i De fleste tiltakene i handlingsplan 1 og 2 er gjennomført og har god effekt. Samtidig avdekker tilsynsmyndighetene fortsatt at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for utnytting i form av lavere lønninger og dårligere sikkerhetsog arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet. De fleste av tiltakene mot sosial dumping har vært rettet mot byggebransjen. Økt bruk av arbeidsinnvandrere i nye bransjer og en vridning av tilsynsinnsatsen mot disse bransjene kan medføre at det blir avdekket flere grove tilfeller av sosial dumping. Det kan i denne sammenheng også vises til at problemer som allerede finnes i enkelte bransjer ofte tydeliggjøres og forsterkes ved økt tilstrømming av utenlandske arbeidstakere. Et viktig tiltak i handlingsplan 2 er utvidelse av ordningen med regionale verneombud til nye bransjer, i denne omgang til hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. Et forslag om dette er sendt på alminnelig høring høsten På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på 6 mill. kroner i 2010 til oppstartskapital for etableringen av regionale verneombud i disse bransjene. Lavkonjunkturen har gitt redusert arbeidsinnvandring. Samtidig er faren for økt press på arbeidstakerrettigheter og svekket innsats når det gjelder forebyggende HMS-arbeid til stede, dels fordi bedrifter må kutte kostnader og dels fordi arbeidstakere har færre jobber å konkurrere om. Innsatsen mot sosial dumping må derfor ses i sammenheng med øvrige deler av arbeidet på arbeids

18 18 Prop. 1 S miljø- og sikkerhetsområdet og tiltakene i handlingsplanene må også ses som en del av en mer langsiktig satsing med kontinuerlig fokus på å fremme høy arbeidsmiljøstandard uavhengig av bransje og arbeidstakers nasjonalitet Som ledd i innsatsen mot sosial dumping, har Regjeringen også etablert en strategi for et anstendig arbeidsliv arbeidstakerrettigheter globalt, jf. nærmere omtale under resultatområde 3, delmål Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv innebærer å forebygge helseskader og utstøting fra arbeidslivet, og at det legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver fortsatt skal kunne delta i arbeidslivet. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass, noe som innebærer at partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som Regjeringen undertegnet sammen med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for perioden skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen har som mål å bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres. Regjeringen og arbeidslivets parter er i dialog om hvordan et fremtidig samarbeid om et mer inkluderende arbeidsliv bør videreføres Handlingsplan mot fattigdom Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen kombine- rer et bredt forebyggende perspektiv med en innsats for å redusere fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet. Sentrale innsatsområder er å gi alle mulighet for å delta i arbeidslivet, videreutvikling av velferdsordninger som omfatter alle og målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringen vektlegger forebyggende innsats innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, og foreslår i statsbudsjettet for 2010 en fortsatt styrking av barnehager og skole. Regjeringen styrker kommuneøkonomien i Dette gir kommunene bedre rammebetingelser for å yte velferdstjenester. Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen inngår i en samlet politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 og Regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på målrettede tiltak mot fattigdom i statsbudsjettet for Den særlige innsatsen mot fattigdom foreslås styrket med 1 028,6 mill. kroner i Regjeringen har styrket de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom med i overkant av 3 mrd. kroner i perioden Med forslagene til tiltak for 2010 er de årlige bevilgningene til tiltak økt med 3,9 mrd. kroner utover det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for Handlingsplan mot fattigdom er rettet inn mot tre delmål: Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Handlingsplan mot fattigdom inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder. Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom Mill. kroner Arbeid 42,9 259,9 464,4 980, ,4 Barn og unge 7,6 47,6 67,6 102,6 338,2 Levekår 483,3 935, , ,7 2395,4 Samlet styrking 533, , , , ,0 1 2 Tabellen viser satsingene akkumulert over de fem årene. Satsingene er summert i nominelle kroner. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 ( ) en styrking av innsatsen med om lag mill. kroner. Stortinget plusset på 11 mill. kroner i forbindelse med budsjettbehandlingen. Summen for 2009 omfatter også enkelte tiltak som ble fremmet i St.prp. nr. 67 ( ) med relevans for innsatsen mot fattigdom (108 mill. kroner). Summen er i tillegg redusert med 91 mill. kroner som ble trukket i kommunerammen i forbindelse med omlegging og utvidelse av bostøtten fra 1. juli 2009 for å få lik beregningsmåte for bostøtten som for Dette gir en samlet styrking av innsatsen i 2009 på om lag mill. kroner.

19 Prop. 1 S 19 Satsinger i 2010 fordeler seg på følgende tiltak: Tiltak Mill. kroner Arbeid: Kvalifiseringsprogrammet (AID) 209,3 Styrke tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet (JD) 17,0 Barn og unge: Helhetlig skoledag, gratis leksehjelp (KD) 177,6 Økt gjennomføring av videregående opplæring (KD) 58,0 Levekår: Bostøtte (KRD) 427,0 Tiltak overfor rusmiddelavhengige (HOD) 124,2 Styrking av lavterskeltilbud for rettshjelpssøkende (JD) 5,0 Utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar (FAD, HOD) 10,5 Sum 1 028,6 Det vises til en nærmere omtale av tiltakene mot fattigdom i del II i denne proposisjonen. Det offentlig oppnevnte Fordelingsutvalget leverte i mai sin rapport (NOU 2009:10) til Finansministeren etter ett års arbeid. Utvalget ble nedsatt for å utrede årsaker til økonomiske forskjeller og ble bedt om å komme med forslag til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, bl.a. sysselsetting, oppvekst og utdanning samt skattepolitikk. Det skulle legges vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom og rikdom går i arv. Utvalgets rapport har vært på høring til et stort antall organisasjoner. Høringsinnspillene blir nå vurdert, og Regjeringen vil senere ta stilling til eventuell oppfølging av forslagene. Innsatsen knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen må ses i sammenheng med Regjeringens samlede innsats mot fattigdom, se punkt og del III i denne proposisjonen Satsinger på pensjonsområdet Avvikling av inntektsprøvingsregler for 69 åringer Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lenger i arbeid. Fra 1. januar 2008 ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 67-åringer opphevet, og fra 1. januar 2009 ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 68-åringer opphevet. Regjeringen vil videreføre sin satsing på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem. For å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, foreslår Regjeringen at alderspensjon ikke skal avkortes mot arbeidsinntekt for personer mellom 69 og 70 år. Merutgiftene i 2010 som følge av regelverksendringen er anslått til 175 mill. kroner på kapittel 2670 Alderdom. Endringen vil gi økte skatteinntekter, slik at nettoutgiftene anslås til 120 mill. kroner i Historisk løft for minstepensjonister og unge uføre I trygdeoppgjøret i 2008 var det enighet om å benytte etterslepet fra det foregående trygdeoppgjøret til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon. Etterslepet knyttet til øvrige G regulerte ytelser ble benyttet til å øke minsteytelse for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere og satsene for supplerende stønad. I tillegg ble den garanterte tilleggspensjonen til unge uføre økt fra mai Partene ble videre enige om en videre opptrapping av minstepensjonen i 2009 og Merutgiftene i 2010 som følge av siste del av opptrappingen av minstepensjonen utgjør om lag 205 mill. kroner Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Regjeringen vil føre en aktiv integrerings- og inkluderingspolitikk, slik at nyankomne innvandrere raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid, og at

20 20 Prop. 1 S alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å delta i samfunnet. For å oppnå dette er det behov for en helhetlig og bred innsats over lang tid. Regjeringen har i sin periode hatt en ekstra innsats for integrering og inkludering av innvandrere og deres barn gjennom en egen handlingsplan. Handlingsplanen for integrering og inkludering ble lagt frem første gang sammen med statsbudsjettet for 2007, og har blitt videreført og styrket ved hvert budsjett siden. Gjennom handlingsplanen er det igangsatt 41 tiltak på syv departementers ansvarsområder, innenfor fire innsatsområder: arbeid og bosetting; oppvekst, utdanning og språk; likestilling og deltakelse. De aller fleste av tiltakene i handlingsplanen er nå en del av myndighetenes ordinære virksomhet. Handlingsplanen videreføres og styrkes i For en samlet omtale av tiltakene i Handlingsplanen, se del III. Det foreslås å legge om tilskuddsordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra fem til tre år. Formålet med tilskuddordningen er å sikre at kommunene tilbyr undervisning til voksne innvandrere med rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at den enkelte lærer tilstrekkelig norsk til å fungere i yrkes- og samfunnslivet. Gode økonomiske rammevilkår for kommunene er en forutsetning for å oppnå dette, og med endringen vil kommunene få bedre samsvar mellom tidspunkt for utbetaling og inndekning. Andelen innvandrere som deltar i arbeidsstyrken øker. Nyankomne flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer deltar i introduksjonsprogram. Dette har så langt gitt gode resultater. Tall fra SSB viser at om lag 65 pst. av deltakerne i introduksjonsprogram kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen ønsker et fortsatt sterkt fokus på introduksjonsprogrammet for å opprettholde og videreutvikle de gode resultatene. Vedvarende lavinntekt er et større problem i innvandrerbefolkningen enn befolkningen som helhet. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Handlingsplan for integrering og inkludering må derfor sees i sammenheng med handlingsplanen mot fattigdom. Den samlede styrkingen på integrerings- og inkluderingsfeltet er på til sammen 890 mill. kroner. Regjeringens styrkede innsats for integrering og inkludering Tiltak Arbeid og bosetting 212,0 269,0 448,4 433,4 Oppvekst, utdanning og språk 10,0 97,2 217,9 217,9 242,8 Likestilling 8,0 96,0 96,0 96,0 Deltagelse 13,0 17,8 17,8 17,8 Utvidet målgruppe for integreringstilskuddet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sum 110,0 430,2 700,7 880,1 890,0 1 2 Tabellen viser satsingene akkumulert over de fem årene. Satsingene er summert i nominelle kroner, uten konsekvensjusteringer. Regjeringen bevilget 15 mill. kroner til tiltaket Ny sjanse i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke for arbeid for Regjeringen bevilget 5 mill. kroner for å styrke frivillige organisasjoner som aktører i bosettingsarbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for Disse styrkingene gjelder kun for Satsinger i Handlingsplan for integrering og inkludering i 2010 Mill. kroner Styrking av IMDis bosettingsarbeid 5,0 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utbetalt over 3 år 24,9 Sum 29,9

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0023 B Handlingsplan mot fattigdom status

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5606, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0019 B Handlingsplan for integrering og

Detaljer

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690. Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Utgiftskapitler: 600 691, 2541 2543, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3690, 5701 5705 Særskilte vedlegg: A-0010 B Handlingsplan for integrering og inkludering

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5607, 5701 5705

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2690 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5571, 5607,

Detaljer

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL 2008 ET KREVENDE ÅR FOR NAV // LEDER // 2008 ble et spesielt år for NAV. Den internasjonale finanskrisen som slo inn på høsten førte til et omslag i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 327 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:44 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Innst. 88 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 54 L (2009 2010)

Innst. 88 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 54 L (2009 2010) Innst. 88 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 54 L (2009 2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie 20. februar 2009 AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Disposisjon NAV - Mål og resultater Status for reformarbeidet Finanskrisen og konsekvenser for NAV Prioriteringer it i og tiltak i 2009

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2686 Inntektskapitler: 3600 3648, 5470, 5571, 5607,

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Tall og fakta. Aktuell statistikk på departementets fagområder. 7. august 2009

Tall og fakta. Aktuell statistikk på departementets fagområder. 7. august 2009 Tall og fakta Aktuell statistikk på departementets fagområder 7. august 2009 Innhold 1. Arbeidsledighet... 2 Registrerte arbeidsledige... 3 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak... 3 Permitterte... 4 Mottakere

Detaljer

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 asdf Innhold Del I 3.3 Grunnbeløp, særtillegg

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Prop. 1 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015

Prop. 1 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015 Prop. 1 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015 Utgiftskapitler: 600 667, 2470, 2541 2542, 2620 2686 Inntektskapitler: 3600 3642, 5470, 5571, 5607,

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Fastsatt av departementsråden 14.01.2014 Innhold Side 1.

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Regjeringens

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Regjeringens

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012)

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012) Innst. 252 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 72 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

St.prp. nr. 94 (2000-2001)

St.prp. nr. 94 (2000-2001) St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler Tilråding fra Finansdepartementet av 1. juni 2001,

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer