Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk

Transkript

1 Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk

2 Arbeid og deltakelse er nøkkelen til inkludering Norges velstand er bygd på høy sysselsetting og produktivitet. Velferdssamfunnets verdimessige forankring ligger i at alle plikter å delta ut fra sine forutsetninger og har rett til ytelser og tjenester når de har behov for det. Det er dette samfunnet vi inviterer nye innvandrere til å ta del i. Målet med Regjeringens politikk overfor nyankomne flyktninger er å legge til rette for at de raskt skal komme i arbeid eller utdanning. Dette skjer gjennom rask bosetting i kommunene og deltakelse i norskopplæring og introduksjonsprogram. Integrering er en toveis prosess. Innvandrere må tilpasse seg norske forhold og vi som allerede bor her må tilpasse oss i møtet med nye mennesker. Tilpasning til normer og verdier og opplevelse av tilhørighet skjer i de daglige møtene mennesker i mellom, på den enkelte arbeidsplass, i skolegården og i borettslaget. Et inkluderende samfunn, der alle slipper til på samfunnets ulike arenaer, styrker oppslutningen om grunnverdiene i landet. Her har vi alle et ansvar. Innvandring forandrer Norge. Gjennom en aktiv integreringspolitikk skal vi håndtere disse endringene til beste for den enkelte og samfunnet. Likeverd, solidaritet, og respekt for menneskerettigheter er grunnverdier for å skape et mangfoldig samfunn. Et inkluderende samfunn forutsetter likestilling mellom kjønnene. Det er ingen motsetning mellom å stille krav og å vise respekt. Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Samtidig har en del innvandrere problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte vil kunne trenge ekstra bistand. Samtidig er det viktig å peke på at den enkelte innvandrer også har et ansvar for å skaffe seg og bruke sine ferdigheter i det norske samfunn. Som myndigheter må vi sørge for at den politikken som føres styrker, og ikke reduserer, innvandrernes motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv.

3 Regjeringen har i sin periode lagt frem Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Handlingsplanen ble fremmet første gang sammen med statsbudsjettet for 2007 og har blitt videreført og styrket ved hvert budsjett siden. I 2009 inneholder planen 40 tiltak på syv departementers ansvarsområder, på fire innsatsområder: Arbeid, Oppvekst, utdanning og språk, Likestilling og Deltakelse. Regjeringen jobber helhetlig og bredt for å skape et inkluderende samfunn med aktive borgere, og mange departementer er involvert i arbeidet. Det som presenteres i denne brosjyren er noe av det Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for. Dag Terje Andersen

4 «Det er i kommunene det skjer» 5 «Arbeid gir inntekt og inkludering» 8 «En god start for alle barn» 11 Fakta om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 14 Mer informasjon 15

5 «Det er i kommunene det skjer» Foto: Harald Vartdal Regjeringens mål er at alle innvandrere så raskt som mulig etter ankomst til Norge får mulighet til å bidra og delta i yrkes- og samfunnsliv. Flyktninger som får opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Kommunene trenger rimelige rammebetingelser for sitt arbeid, slik at de kan fortsette det gode bosettingsarbeidet og kan tilby introduksjonsprogram og norskopplæring av høy kvalitet. Regjeringen har økt støtten til kommuner som tar imot flyktninger, gjeninnført norskopplæring for asylsøkere og utvidet introduksjonsprogrammet til å omfatte familiemedlemmer til personer med opphold på humanitært grunnlag. I tillegg er det satt i gang arbeid for å heve kvaliteten på både norskopplæring og introduksjonsprogram. Bosetting og økt integreringstilskudd Hvert år inngår staten en rammeavtale med norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. 5

6 For hver flyktning som bosettes får kommunen et integreringstilskudd fra staten. Tilskuddet skal, sammen med tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, sikre at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid. I 2008 ble det ble bosatt ca flyktninger i norske kommuner, og for 2009 er målet at det bosettes ca flyktninger. For å bidra til godt bosettingsarbeid framover har Regjeringen økt integreringstilskuddet. Norskopplæring bedre rammebetingelser og kvalitetsheving Å lære seg norsk er den aller viktigste jobben for nyankomne innvandrere i Norge. Regjeringen har økt tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Regjeringen ønsker å utvide antall norsktimer nyankomne innvandrere har rett og plikt til å gjennomføre, fra 300 til 600 timer opplæring, og vil også innføre obligatorisk avsluttende prøver for norskopplæringen. Regjeringen vil videre innføre et krav om at alle som vil erverve seg norsk statsborgerskap må bestå en prøve som viser at han eller hun har elementære kunnskaper i norsk og om det norske samfunnet. Det tas sikte på å sende ut begge forslagene på høring i Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger gir gode resultater Introduksjonsordningen er et av de viktigste virkemidlene kommunene har for å styrke nyankomne flyktninger og deres familie sine muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Hovedelementene i programmet er opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre utdanning eller arbeid. Introduksjonsprogrammet skal være på fulltid og kan vare inntil to år. Introduksjonsprogrammet gir gode resultater. De siste årene har over halvparten av de som gikk ut av introduksjonsprogram kommet over i arbeid eller utdanning. Regjeringen vil innføre statlig tilsyn og en plikt for kommunen til å føre internkontroll med ordningene i introduksjonsloven, noe som vil bidra til å heve ordningenes kvalitet og styrke rettssikkerheten for deltakerne. Regjeringen vil innføre en egen fedrekvote på ti uker i omsorgspermisjonen for deltakere i introduksjonsordningen på linje med andre arbeidstakere. Målet er å redusere mors avbrudd fra deltakelse i introduksjonsprogrammet og å gi far mulighet til mer samvær med barnet i det første leveåret. Regjeringen vil også utvide personkretsen for hvem som har rett og plikt 6

7 til å delta i introduksjonsprogrammet. Personer som har fått opphold i Norge etter skilsmisse på grunn av mishandling i ekteskapet, vanskeligheter med retur til hjemlandet på grunn av skilsmissen, eller på grunn av at deres ekteskap har blitt kjent ugyldig på grunn av tvang, skal også få rett og plikt til å delta i programmet. Frivillige organisasjoner er viktige medspillere Integrerings- og inkluderingsarbeid skal ikke, og kan ikke, gjøres av myndighetene alene. Regjeringen har styrket og opprettet flere tilskuddsordninger som understøtter det frivillige arbeidet som gjøres for å øke innvandreres deltakelse på flere samfunnsarenaer. Det gis støtte til frivillige organisasjoner som gir målrettet informasjon og veiledning til innvandrere. Målgruppen er primært arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer. Gjennom satsingen på forebygging av tvangsekteskap har Regjeringen etablert en ny ordning hvor frivillige organisasjoner som arbeider holdningsskapende og forebyggende mot tvangsekteskap kan søke om midler. Regjeringen har videre endret tilskuddsordningen til frivillig virksomhet i lokalsamfunn, slik at denne i større grad understøtter samarbeid mellom ulike lokale aktører på tvers av etnisk og nasjonal opprinnelse. Regjeringen har også, gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, inngått samarbeidsavtaler med flere frivillige organisasjoner, med mål å inkludere nyankomne innvandrere i lokalsamfunn og å skape gode møteplasser. Foto: Gabriel Romero 7

8 «Arbeid gir inntekt og inkludering» Foto: Mikkel Østergaard / Samfoto Arbeid til alle er Regjeringens viktigste mål for den økonomiske politikken. Høy sysselsetting gir høy verdiskaping som grunnlag for utvikling av velferdssamfunnet. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er et viktig virkemiddel for å motvirke fattigdom og for å utjevne sosiale forskjeller. Samtidig er arbeidsplassen en viktig møteplass mellom innvandrere og resten av befolkningen. Derfor er det viktig at både menn og kvinner kommer inn i arbeidslivet. Regjeringen har økt den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere, med blant annet flere tiltaksplasser og med økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Kvalifiseringsprogram for utsatte grupper Regjeringen har sett behov for en forsterket innsats overfor personer som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og innførte i november 2007 et nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad. Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden bedrer mulighetene for særlig de som ikke har opptjent rettigheter i folketrygden, og som ellers ville vært avhenging av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder. 8

9 Kvalifiseringsprogrammet er en viktig del av Regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom og sikre at flest mulig blir inkludert i yrkes- og samfunnsliv. Kvalifiseringsprogrammet omfatter alle innenfor målgruppen, uavhengig av om den enkelte har innvandrerbakgrunn eller ikke. Programmet skal være individuelt tilpasset og arbeidsrettet, slik at det kan være med på å støtte opp under og forberede overgangen til arbeid. Regjeringen har også videreført «Ny Sjanse». «Ny sjanse» er et kvalifiseringsprogram for innvandrere som etter flere år i Norge ikke er i arbeid, og som er utarbeidet etter modell av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Programmet startet opp i 2005 og i løpet av de tre første årene deltok til sammen 901 personer i prosjektet, herav 516 kvinner. Av deltakerne som hadde avsluttet programmet innen utgangen av 2007, gikk 42 prosent av kvinnene og 50 prosent av mennene ut i arbeid eller utdanning. I 2009 satses det spesielt på deltakere med bakgrunn i landgrupper med særlig høy ledighet og særlig kvinner fra disse landgruppene. Et åpent arbeidsliv rekruttering og samarbeid med partene i arbeidslivet Samtidig som mange næringer de siste årene har vært avhengige av arbeidsinnvandrere, har enkelte grupper av innvandrere vansker med å få fotfeste på Foto: Chris Schmidt/iStockphoto 9

10 arbeidsmarkedet. Grunnene til dette er mange og sammensatte. Målet er at de må slippe til i arbeidslivet med sine ressurser og kvalifikasjoner. Regjeringen har, i samråd med Arbeidslivspolitisk råd, igangsatt flere tiltak for økt rekruttering. Det er etablert lokale samarbeidsprosjekter Mangfoldsløft der NAV, partene i arbeidslivet og kommuner deltar. Det er videre utviklet et opplæringsprogram for ledere og tillitsvalgte i offentlig og privat sektor, og en nettside, med konkrete eksempler, kunnskap og verktøy til bruk for rekrutteringsarbeid i egen organisasjon. Regjeringen har også utfordret de heleide statlige virksomhetene til å rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn og legge til rette for mangfold på alle nivåer i virksomhetene. Fra 1. januar 2009 er det innført en aktivitets- og rapporteringsplikt i diskrimineringsloven. Dette innebærer at alle offentlig og private virksomheter med over 50 ansatte skal rapportere på hvilke aktiviteter de har gjennomført for å oppfylle lovens formål som er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter, og å hindre diskriminering. I 2008 igangsatte Regjeringen et toårig forsøk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn til stillinger i 12 statlige virksomheter. Moderat kvotering innebærer at en ved like eller tilnærmet like kvalifikasjoner skal velge en kandidat med innvandrerbakgrunn. Innenfor statsforvaltningen er det i tillegg, med godt resultat, innført en ordning om at minst én søker med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju hvis han eller hun er kvalifisert til stillingen. Utvalg for økt migrasjon og internasjonal mobilitet Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gi mer kunnskap om hvordan den norske velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og utvandring. Da de norske velferdsordningene ble utviklet var inn- og utvandringen på et mye lavere nivå, og befolkningen mindre sammensatt, enn i dag. Regjeringen er opptatt av å videreføre den norske velferdsmodellen, og vil få mer kunnskap om hvordan økt migrasjon og mobilitet påvirker denne. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å finansiere gode velferdsordninger, og utvalget skal blant annet se på virkemidlene i integrerings- og arbeidsmarkedspolitikken, trygdeordninger og om det er sider ved innvandringspolitikken som er spesielt relevant for den fremtidige utformingen av den norske velferdsmodellen. Utvalget skal legge fram sin utredning for Arbeids- og inkluderingsdepartementet mai

11 «En god start for alle barn» Foto: Mimsy Møller / Samfoto Alle barn og unge skal ha samme rettigheter og muligheter til utvikling og selvstendighet, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og livssituasjon. Regjeringen legger til rette for at barn og unge med innvandrerbakgrunn får gode forutsetninger for å delta på alle samfunnsarenaer. Regjeringen satser på god barnehagedekning, styrket språkopplæring for minoritetsspråklige barn, en god offentlig skole, og målrettet arbeid mot tvangsekteskap slik at alle barn og unge får samme muligheter til utvikling og selvstendighet. Gratis barnehage for 4-5 åringer I barnehagen lærer barna norsk. Regjeringen har utvidet ordningen med gratis kjernetid i barnehager i områder med en høy andel innvandrere. Alle fire- og femåringer i fire bydeler i Groruddalen og i Søndre Nordstrand bydel i Oslo får gratis plass inntil 20 timer per uke i en barnehage. I 2008 ble det bevilget 50 millioner til dette tiltaket, som er videreført i Gratis kjernetid sees i sammenheng med kommunens norskundervisning for foreldre. Mens barna er i barnehage gis det tilbud om norskundervisning, særlig rettet mot mødre. 11

12 Foto: Mimsy Møller / Samfoto Resultater fra forsøkene i Oslo viser at innføringen av gratis kjernetid har ført til at antallet minoritetsspråklige i barnehagen har økt. Midlene har hatt en positiv effekt på språkmiljøet i barnehagene og hvordan ansatte i barnehager jobber med språkstimulering, samt at foreldrene er trukket sterkere med i utviklingen av barnas språkferdigheter. Språktest av fireåringer Regjeringen har iverksatt en forsøksordning med bruk av verktøyet Språk 4 til systematisk språkkartlegging på helsestasjon av alle fireåringer i 12 kommuner med stor innvandrerbefolkning. Formålet er å oppdage barn med forsinket språkutvikling og dårlige norskkunnskaper på et tidlig tidspunkt slik at de kan få god oppfølging før skolestart. Språkløftet gir systematisk oppfølging av barn som etter språkkartlegging på helsestasjoner viser mangelfull språkutvikling. Prosjektet skal også bidra til å sikre gode overganger mellom barnehage og skole, og å gi foresatte/mødre opplæring i norsk. Utviklingsprosjekt ved skoler som har mer enn 25 % minoritetsspråklige elever Regjeringen har siden 2007 bevilget flere ressurser til enkelte skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever, blant annet i Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo. Formålet med ordningen er å stimulere skolene til å arbeide på en god måte med de særlige utfordringene de har, og å bedre elevenes utbytte av opplæringen. 12

13 Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid mot tvangsekteskap Tvangsekteskap er forbudt i Norge og skal ikke aksepteres. Regjeringen la juni 2007 fram Handlingsplan mot tvangsekteskap , med 40 ulike tiltak og en bred satsing på forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for overgrep. Bekjempelse av tvangsekteskap krever en bred tilnærming, og gode resultater avhenger ikke minst av om vi lykkes i likestillings- og inkluderingspolitikken. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for flere tiltak for å bekjempe tvangsekteskap: kompetanseteam mot tvangsekteskap, etableringen av integreringsrådgivere ved særlig aktuelle utenriksstasjoner og opprettelse av en tilskuddsordning til frivillige organisasjoner som arbeider forebyggende og holdningsskapende mot tvangsekteskap. Det er også ansatt 30 minoritetsrådgivere ved videregående skoler i åtte fylker. Minoritetsrådgiverne skal drive forebyggende arbeid blant ungdom som kan stå i fare for å utsettes for tvangsekteskap. De skal også bidra til at flere elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring. Foto: Mikkel Østergaard / Samfoto 13

14 Fakta om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre I dag er det nærmere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge. Av disse har har selv innvandret til Norge, mens er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 10,6 prosent av befolkningen. De største innvandrergruppene har i dag bakgrunn fra: - Polen: Pakistan: Sverige: Irak: Somalia: Tyskland: I perioden fikk i alt personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden opphold i Norge, oppholdsgrunnlag: Utdanning: 11 % Flukt 27 % Arbeid: 21 % Familieetablering: 17 % Familiegjenforening: 24 % (tall fra SSB pr 1. januar 2009) 14

15 Mer informasjon Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Barne- og likestillingsdepartementet: Kunnskapsdepartementet: Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene: KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon: Statistisk sentralbyrå: Vox Læring for arbeidslivet: 15

16 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Telefon: Faks: postmottak@aid.dep.no A-0026 B Design: Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes servicesenter: publikasjonsbestilling@dss.dep.no