Nyhetsbrev. Innhold. BrukerPlan: Kartlegging av omfang av rusmisbruk i kommunene. Velkommen til Barnet & Rusen s 2. Nye medarbeidere i KoRus - sør s 2

Transkript

1 Nr: 3 / 2013 Nyhetsbrev Innhold Velkommen til Barnet & Rusen s 2 Nye medarbeidere i KoRus - sør s 2 Veiledningshefte om rusproblemer hos eldre s 3 Tidlig diagnose viktig for russkadde barn s 4 Bro mellom kunnskap og praksis s 5 Stimuleringsmidler til samarbeidskommuner s 5 BrukerPlan: Kartlegging av omfang av rusmisbruk i kommunene Kartleggingsverktøyet BrukerPlan er i ferd med å tas i bruk i regionen vår. Verktøyet er utviklet av KORFOR og skal spres til kommuner over hele landet. Slik får kommunene sammenlignbare data om omfang av rusmisbruk, hvilke tjenester rusmisbrukere får og hvilke tjenester som etterspørres. Fagpersoner fra åtte Telemarkskommuner: Skien, Vinje, Nome, Kragerø, Tokke, Drangedal, Bamble og Tinn var nylig samlet til en opplæringsdag med rådgiver Marit Emmerhoff Håland fra Helse Stavanger. Hun gjennomfører nå opplæring i omkring 100 kommuner landet rundt. I vår region har også Drammen, Hurum, Flå, Sigdal, Kristiansand, Risør, Sogndalen, Tvedestrand og Åseral gjennomført kartlegginger tidligere. Til høsten inviterer vi til opplæring i Vestfold og muligens Buskerud. Det er Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) som har utviklet kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Erfaringene fra de kommunene som alt har tatt i bruk kartleggingsverktøyet viser at resultatene fra kartleggingen har stor verdi for kommunen. Først og fremst får man et bilde av rusmisbruket i kommunen og hvilke tjenester rusmisbrukere får og etterspør. BrukerPlan gir også et veldig godt datagrunnlag for ruspolitiske handlingsplaner og for å kunne prioritere og evaluere arbeid rettet mot spesifikke målgrupper. Kompetansesenter rus-region sør arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Redaksjon: Kommunikasjonsrådgiver Hilde Evensen Holm hilde.evensen.holm@borgestadklinikken.no Informasjonssjef Jørn Klem jorn.klem@borgestadklinikken.no Helsedirektoratet har inngått avtale med KORFOR om å gjennomføre landsrepresentative kartlegginger. I samarbeid med dem inviterte Fylkesmannen i Telemark og KoRus- Sør kommuner i Telemark til opplæring i bruk av verktøyet. Etter gjennomgang og opplæring i kartleggingsverktøyet setter de aktuelle fagpersonene i kommunen vanligvis av en dag eller to hvor en setter til side annet arbeid for å gjennomføre kartleggingen. Kartleggingen bygger på den kunnskap den enkelte fagperson har om aktuelle brukere i sin instans. Det er ikke krav om samtykke og deltakelse fra brukerne og heller ikke krav om å gå inn i fagsystemer for å hente ut informasjon derfra. I de kommunene som har deltatt til nå har det variert hvilke instanser som har deltatt, men de mest vanlige har vært spesifikke rustjenester i kommunen, psykisk helsevern i kommunen, barnevern, aktuelle deler av NAV og i noen kommuner også fastegene. Tlf: Side 1

2 Velkommen til Barnet & Rusen Konferansen Barnet og Rusen samler årlig fagfolk fra kommuner, spesialisthelsetjeneste og organisasjoner til inspirasjon og læring om temaet rusmiddelmisbruk og dets konsekvenser for fosteret, barnet og familien. Rica Park Hotel Sandefjord september Åpningsforedraget i år er ved Lars Dencik, som er professor i socialpsykologi og som har etablert Center for Barndoms- & Familieforskning i Roskilde, Danmark. Han er opptatt av hvordan barns oppvekstvilkår og familieliv endres som følge av samfunnsutviklingen. Hva innebærer de moderne livs betingelsene for familielivet? Hvordan kan de økte kravene til individualisering kombineres med et ønske om felleskap i vårt turbosamfunn? Hvordan fremme psykologiske disposisjoner hos barn som vokser opp i turbosamfunnet? Vi ser fram til å høre Dencik utdype dette! Videre første konferansedag så skal fagsjef Frid Hansen ved Borgestadklinikken snakke om barneperspektivet i rusbehandling, og forsker Edle Ravndal ved Seraf skal gi tilhørerne et overordnet perspektiv på siste års forskning og viten omkring problematikken barn-familier-rus. Det blir foredrag med fokus på omsorgskompetanse hos rusavhengige foreldre, om FASD problematikk og familiesamtaler med barneperspektiv for å nevne noe. Som tidligere blir det flere parallelle seminar med mulighet til å fordype seg i interessefelt. Et av temaene er forskning som pågår i feltet og vi nevner blant andre Monica Sarfi som skal snakke om pågående forskning omkring Lar-eksponerte barn, og Torill Siqveland som skal snakke om sitt doktorstudie om reguleringsvansker, samspill og utvikling hos barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Finn mer informasjon om konferansen og meld deg på via våre nettsider: Det er også opprettet en side på facebook: barnet-og-rusen To nye medarbeidere i kompetansesenteret Fagmiljøet ved KoRus-Sør er styrket gjennom ansettelsen av to nye medarbeidere; samfunnsviter Asle Bentsen og klinisk sosionom Reidar Pettersen Vibeto. Bentsen kommer fra jobb i NAV forvaltning og er utdannet sosiolog. Han skal i særlig grad jobbe med undersøkelser og evalueringer og vil blant annet få ansvar for vårt Ungdataarbeid. Han skal også jobbe med kartleggingsverktøyet Brukerplan og implementeringen av dette. Vibeto kommer fra jobb i med dobbeltdiagnoseproblematikk ved Sykehuset Telemark, Psykiatrisk seksjon. Han skal blant annet jobbe med de nye ROP retningslinjene som nettopp retter seg mot brukere med både rusrelaterte og psykisk helserelaterte problemområder. Reidar Pettersen Vibeto og Asle Bentsen Tlf: Side 2

3 Veiledningshefte om rusproblemer hos eldre Eldre mennesker drikker mer alkohol enn tidligere. Dette henger sammen med økt forbruk i befolkningen generelt. Men eldre tåler ikke alkohol like godt som yngre mennesker, og samtidig bruk av alkohol og andre legemidler kan gi helseproblemer. Men hvordan snakke med eldre om deres alkoholbruk og når blir bruken et problem? Vi har utarbeidet et veiledningshefte for helse- og sosialarbeidere i kommunene. Det er viktig å motivere edre til å redusere eller slutte med et problematisk alkoholforbruk og det nytter å tilby hjelp og behandling. Mange eldre mangler også kunnskap om hvordan alkoholforbruket virker inn på helsa. Dette kan være tegn på et problematisk alkoholforbruk hos eldre: Gjentakende fallepisoder Fysisk og psykisk tilstand varierer Fysisk svekkelse Forsømmelse av utseende og bolig Søvnvansker Inkonsistens og diare Skjelvinger Depresjon Alkoholånde og gjemte flasker Er alkoholbruken mindre alvorlig skal man ikke nøle med å ta en bekymring opp med vedkommende og oppfordre til å snakke om eksempelvis fastlegen om dette. For helse og sosialarbeidere som er bekymret for en mer alvorlig problematikk oppfordres det i veilledningshefte til å snakke med leder og søke råd hos andre instanser. Det er viktig å begrense skadevirkninger mest mulig og å sørge for at grunnleggende behov dekkes. Heftet som er utarbeidet av spesialrådgiver Fred Rune Rahm og psykologspesialist Terje Knutheim ved kompetansesenteret redegjør også for ulike medisiner som samvirker med alkohol som beroligende og angstdempende medisiner, sovemedisiner og allergimedisiner. Sammen med alkohol kan en bli mer sløv, mer trøtt og få dårligere konsentrasjon og hukommelse. Noen type medisin kan gi økt blødningsfare, svimmelhet og hjertebank. Det er ikke slik at eldre ikke kan nyte alkohol understrekes det, men det bør brukes med forsiktighet og helst være diskutert med legen. Det er en misforståelse å tro at en risikofritt kan bruke den samme mengde alkohol som når man var yngre heter det i heftet. Bestill heftet hos borgestadklinikken.no info@ Tlf: Side 3

4 Tidlig diagnose viktig for russkadde barn Er det mistanke om at barnet kan ha en rusrelatert fosterskade anbefaler jeg at det settes i gang en tverrfaglig utredning som raskt som mulig. Når vi vet årsaken til problemene og kan beskrive dem, er det også lettere å få gjennomslag for tiltak, sier barnepsykiater Marie Strøm-Olsen i Arendal. Det er viktig å få både tidlig- og riktig hjelp, sier den erfarne barnepsykiateren. Hun har vært knyttet til Habiliteringstjenesten ved Sykehuset Sørlandet, avdeling Arendal siden 1996 og er nå fersk pensjonist. Strøm-Olsen er en av fagpersonene KoRus-Sør samarbeider med og som bidrar med sin innsikt og kompetanse på kurs og seminarer om barn med russkader. Barnepsykiateren sier det følger flere symptomdiagnoser med FASD, som ADHD, og ulike andre psykiatriske diagnoser. Det er varierende grad av ulike lærevansker, det kan være fysiske skader som hjertefeil, skjelettfeil, øre-nese-halsproblemer og synsproblemer. Dette er alt sammen følgetilstander, men når årsaksdiagnosen FASD er på plass, er det mulig å si noe mer om prognose, hva som kan forventes, og hva som kan være effektiv hjelp for den enkelte. Det er når vi vet årsaken til problemene at vi kan møte en FASD- rammet person med rett forståelse og innsikt, sier Marie Strøm-Olsen. Barnepsykiateren er opptatt av betydningen av gode tiltak, men er også tydelig på at det må være realisme i forventninger til en person med FASD. Det tar tid å få ting på plass for en ung person med FASD, de er mer sårbare enn andre, de trenger stabilitet, trygge rammer og tålmodighet. Det er viktig å være klar over at de ofte kan bli misforstått og at de kan møte forventninger de ikke klarer å leve opp til. FASD fører til at det er dårlig sammenheng mellom et meget godt talespråk og den forståelsen som ligger bak språket. De trenger derfor mer hjelp, forutsigbarhet og struktur som er viktige faktorer for at en voksen med FASD skal fungere optimalt i sin hverdag - Mitt råd er å hvile i gode rutiner og leve et regelmessig liv! Noen vil kanskje si at en skal leve et «kjedelig» liv, men dette er viktig. Marie Strøm-Olsen - Det er videre betydningsfullt å ha en jobb eller en meningsfull daglig aktivitet hvor det er innsikt i funksjonshemmingen så en blir møtt med realistiske sosiale og arbeidsmessige for ventninger, sier Strøm-Olsen. Hun sier også at det kan være viktig å være oppmerksom på en økt sårbarhet for psykiske vansker følger FASD diagnosen. Dette er utdrag av et intervju med Marie Strøm-Olsen som vi vil trykke i et blad om FASD som vi vil gi ut i august i år. Her vil vi møte fagpersoner, familier og enkeltpersoner som på ulikt vis vil belyse problematikken omkring FASD. Tlf: Side 4

5 Bro mellom kunnskap og praksis Lurer du på hva kompetansesenteret ved Borgestadklinikken gjør, hva som er våre målsettinger og visjon. Da bør du lese vår nylig utgitte strategiplan for årene Her er vår visjon nedfelt: «KoRus-sør, en bro mellom kunnskap og praksis» Hva mener vi med denne visjonen? I strategiplanen heter det blant annet at vi skal sørge for at familie- og generasjonsperspektivet ivartas i alle sammenhenger der vi arbeider, vi ønsker å være et verdsatt og etterspurt kompetansesenter for de ulike tjenestene og være en pådriver for samarbeid på tvers av faggrupper og kompetansemiljøer. I oppdraget fra Helsedirektoratet heter det at vårt hovedansvar er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet. I strategiplanen har vi nedfelt at vårt arbeid skal bidra til vedvarende kompetanse, kvalitativt gode tjenester, samhandling/ helhetstenkning og folkehelsetenkning. Virkemidlene vi tar i bruk er beskrevet gjennom følgende prioriterte områder: Langsiktig, helhetlig utviklingsarbeid hvor opplæring, øvelse og veiledning er sentrale momenter. Kunnskapsformidling gjennom konferanser og nettverk hvor foredrag, film og skriftlig materiell er virkemidler Informasjonsarbeid og publikasjoner hvor hjemmesider, sosiale medier, ulike publikasjoner og rapporter er blant virkemidlene. Les mer om dette i publikasjonen «Bro mellom kunnskap og praksis» på våre nettsider eller bestill den på info@borgestadklinikken.no Stimuleringsmidler til samarbeidskommuner KoRus Sør har i sitt oppdrag å styrke det lokale rusarbeidet. I det ligger blant annet ulike kompetansehevingstiltak og utviklingsarbeid innenfor områdene rusmiddelforebyggende arbeid, tidlig intervensjon, rusrelatert folkehelsearbeid, ansvarlig alkoholhåndtering og arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner i kommunene i regionen. Ett av virkemidlene vi her kan ta i bruk er stimuleringsmidler. Kommuner som inngår samarbeid med oss innenfor ett eller flere av disse områdene, kan motta stimuleringsmidler. Dette avklares i samråd med KoRus Sør; det er ikke midler man kan søke om å få med fast søknadsskjema og frist. Kommuner som mottar stimuleringsmidler forplikter seg til å forankre den aktuelle innsatsen internt i kommunens planverk og ledelse, og må forplikte seg til å følge opp arbeidet som igangsettes gjennom en skriftlig avtale som tydeliggjør partenes rolle og ansvar. Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker å samarbeide med oss! Tlf: Side 5