Tidlig intervensjon i skolen

Transkript

1 Nr: 5 / 2013 Nyhetsbrev Innhold Tidlig intervensjon i skolen Er du urolig for et barn? Følg magefølelsen din og la uroen bli til handling! Det er budskapet til kollegiet ved Stavern Skole i Vestfold fra rektor Eva Guii-Larsen og lærer Trine Bålsrød Vik. Alkoholkampanje fra Helsedirektoratet side 2 Seminar om aldring, helse og rusmiddelbruk side 2 Ny Facebook side fra KoRus - Sør side 3 Nye medarbeidere side 3 Temablad om pårørende i rusfeltet side 4 Kommunene har tatt i bruk Ungdata side 5 ROP-kurs i regionen side 5 Kompetansesenter rus-region sør arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Redaksjon: Kommunikasjonsrådgiver Hilde E. Holm hilde.evensen.holm@borgestadklinikken.no Informasjonssjef Jørn Klem Vestfoldkommunen Larvik har satset på opplæring og planarbeid for tidlig intervensjon gjennom satsingen «Fra uro til handling». Skoler, SFO, barnehager og Familiesentrene er involvert. Blant annet har 3 skoler, SFO og to barnehager pluss familiesentrene fra de aktuelle bydelene vært med i kommuneprogrammet Barn i Rusfamilier i regi av KoRus-Sør, Borgestadklinikken. På skolen i Stavern møter vi en engasjert rektor Eva Guii-Larsen og lærer Trine Bålsrød Vik. Begge er tydelige på skolens rolle og plass som tidlig intervensjonsarena. Samarbeid skole og barnevern - Vi kan ikke la være å gjøre noe når vi er urolig for et barn. Det er vår plikt å følge magefølelsen og undersøke nærmere hva som kan være årsaken til et barns vanskeligheter. Det er en del av jobben å se hele barnet! Vi bruker bevisst begrepet «uro» og ikke «bekymring». Jeg mener at uroen kommer tidligere enn bekymringen og når vi har bestemt oss for å bruke begrepet «fra uro til handling» så innebærer det en bevisstgjøring om å gripe tidlig inn, så tidlig som mulig, sier rektor. Samarbeidet med skole og barnevern er sentralt i denne satsingen. Det er blitt lettere for skolen å ta uformell kontakt med barnevernet, få råd og veiledning og noen ganger også møte barnevernet sammen med foreldrene og drøfte uroen rundt et barn, før det går så langt at saken er blitt til en bekymringsmelding. Informasjonsmateriell I alle klasserom på Stavern Skole henger det plakater fra kommunenes «uro» satsing. Plakatene har barna som målgruppe med budskapet «Ikke alle har det bra hjemme». Er du urolig, snakk med en voksen du stoler på, sier plakatteksten videre. Plakatene i klasserommene kan vekke reaksjoner hos barna, sier Trine Bålsrød Vik. Hun mener det er viktig at de voksne følger med på reaksjonene hos barna og gjerne lytter til det barna snakker om rundt plakaten. Fortsettes side 4 Tlf: Side 1

2 Alkoholkampanje fra Helsedirektoratet Årets alkoholkampanje er lansert. Den retter seg mot unge under 35 år og har et tryggere uteliv som målsetting. Budskapet er: «Den siste som ser hvor mye du har drukket er ofte deg selv». Kampanjen består av reklamefilmer for TV og kino, annonser, spill og informasjonsmateriell. - Det er blant de yngste vi ser flest skader av alkoholbruk i forbindelse med at de er ute på byen, og derfor er kampanjen rettet mot denne gruppen, sa helseminister Bent Høie under lanseringen av kampanjen. Han pekte videre på at kampanjen har som mål å øke forståelsen for og oppslutningen om skjenkebestemmelsene i alkoholloven. Det er videre et mål å øke folks kunnskap om skadevirkninger av alkoholbruk. - Alkohol er et lovlig rusmiddel. Det er mest brukt og det fører til mest skade i samfunnet. Dette er en folkehelseutfordring i Norge, sier Høie. I en befolkningsundersøkelse fra Norstat går det fram at et klart flertall av de spurte mener det er nødvendig med klare regler for hvordan servering av alkohol skal foregå. Rundt 80 prosent mener dørvakter og bartendere gjør en viktig jobb på serveringsstedene. Men rundt halvparten av de spurte mener at disse burde vært flinkere til å vise bort folk som er åpenbart påvirket, og rundt 70 prosent mener folk som er åpenbart påvirket i større grad burde vært nektet servering. Rundt 30 prosent mener også at tilbudet om alkoholfrie alternativer er for dårlig i restauranter og skjenkesteder. Alkoholkampanjens hovedbudskap «Den siste som ser hvor mye du har drukket er ofte deg selv» spiller på hvor grensen går for å være åpenbart påvirket slik at man kan nektes servering og adgang til utesteder. Les mer om og se kampanjefilmene på Seminar om aldring, helse og rusmiddelbruk Eldre over 60 år drikker mer alkohol enn tidligere generasjoner, er det klokt? Det spør vi om i invitasjonen til seminaret «Eldre og klokere» som foregår på Fevik Strand Hotell 5.og 6.mars Bakgrunnen for seminaret er at vi ønsker å belyse utfordringene ved aldring, helse og medisinbruk i kombinasjon med alkohol og inviterer ansatte i helseog omsorgstjenester, rus/psykiatri i kommuner og spesialisthelsetjeneste, ansatte i kommuneadministrasjon, planleggere, representanter fra eldreråd og andre interesserte til dette inspirasjonsseminaret. Det blir faglige innlegg blant andre ved geriater Geir Rørbakken og professor i medisinsk etikk, Per Nortvedt. Videre vil Fred Rune Rahm og Terje Knutheim fra KoRus Sør, som begge har vært sentrale i utviklingen av vår faglige satsing på eldre og rus-problematikken, delta. Det gjør også Marianne Ødegård fra Horten kommune og Erik Torjussen fra brukerorganisasjonen A-larm. Spennende blir det også at vi inviterer til et seminar med «teaterfølge»! Teater Prospero ( bildet) vil belyse temaet på sin spesielle måte. Følge med på våre nettsider for mer informasjon Tlf: Side 2

3 Ny facebookside fra KoRus Sør Vi satser videre på å bruke sosiale medier i kommunikasjonsarbeidet og har nylig satt i gang facebookside for familieprogrammet Kjærlighet og Grenser. Mer enn 300 følger nå siden etter at den har vært «oppe» et par uker. Kjærlighet og Grenser har som mål å forebygge tobakk, alkohol og narkotikabruk blant tenåringer. Programmet går over 8 uker i skoletiden for ungdom i 7. eller 8.klasse og for foreldrene på kveldstid. Vi har ansvar for å lære opp og sertifisere lokale instruktører i programmet og vi har utviklet materiell. Facebooksiden henvender seg til foreldre, ansatte i skoler og andre, som enten kjenner programmet, eller som har lyst til å vite mer om tematikk og programmet generelt. På siden legges ut saker, tips og råd om ungdom, oppvekst og foreldrerollen. Du finner siden på : Nye medarbeidere Det er flere nye ansatte til kompetansesenteret. Her er en kort presentasjon: Karin Gustavsen startet hos oss i en delstilling som samfunnsforsker i oktober. Karin er sosionom og sosiolog, og jobbet ved Telemarksforskning før hun kom til oss. Hun har blant annet evaluert våre to innsatser Tigris og Barn i rusfamilier, og har jobbet mye med blant annet fattigdom, sosial ulikhet og barn og unges medvirkning. Ved KoRus Sør skal Karin Gustavsen jobbe med å videreutvikle programmet Barn i rusfamilier og gjøre en kartlegging av kompetansebehov i det kommunale rusarbeidet, særlig rettet mot etablert rus og ROP. Karin Gustavsen og Geir Møller I februar starter Geir Møller og Eva Linn Lilleheil hos oss. Geir Møller er statsviter, og har lang erfaring som forsker. Han kommer til oss fra Telemark fylkeskommune hvor han jobbet med folkehelse, og har tidligere vært ansett ved Telemarksforskning hvor han har jobbet med analyse, evaluering og utviklingstiltak i ulike statlige og kommunale velferdstjenester. Eva Linn Lilleheil har en bachelor i kriminologi, og er snart ferdig med en master i rus og avhengighetsproblematikk. Hun kommer til oss fra stillingen som assisterende institusjonssjef ved et rehabiliteringssenter i Oslo. Både Geir og Eva Linn skal jobbe med Ungdata, Brukerplan og andre utviklings-, evaluerings- og dokumentasjonsoppgaver ved KoRus Sør. Videre har vi knyttet til oss Steffen Steffensen i et deltidsengasjement. Steffen er teknisk utdanna, adjunkt og pub-eier. Og det er først og fremst på grunn av sistnevnte vi har ønsket han til oss. Vi samarbeider med Steffen fordi han som eier av Lundetangen Pub i Skien skal bistå oss i arbeidet med å jobbe godt og riktig ut mot kommunene når det gjelder ansvarlig alkoholhåndtering. Både utebransjen, kommune og politi er viktige målgrupper i det arbeidet, og med sin erfaring fra bransjen vil Steffen hjelpe oss å utvikle gode konsepter og måter å jobbe med dette feltet på fremover. Tlf: Side 3

4 Temablad om pårørende i rusfeltet Når en person har rusproblemer rammer det også familie og nettverk. Rusen har mange ansikter og pårørende kan ha mange ulike måte å takle det som er vanskelig og belastende, men et fellestrekk er at de ofte også selv er i behov for hjelp og støtte til å takle belastningene. Vi har satt fokus på pårørende i rusfeltet i høstens utgave av magasinet Rusfag. Her spør vi «Pårørende i rusfeltet, en ressurs, hjelpetrengende eller begge deler?» Bladet, som kommer ut gjennom et samarbeid mellom alle de sju regionale kompetansesentrene på rusfeltet, har artikler om ulike hjelpe- og støttetiltak som selvhjelpsgrupper, pårørendebehandling og lavterskeltilbud til unge som er vokst opp i hjem med alkoholproblemer. Videre er det flere brukerstemmer som formidler egne erfaringer. Vi har intervju med en voksen mann som er vokst opp med rus og som måtte ha hjelp som voksen, og med en kvinne som hadde en ektefelle som var spilleavhengig. Det trekkes også fram eksempler på arbeid for barn som pårørende både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Fagsjef ved KoRus-Sør Borgestadklinikken, Frid Hansen, sier blant annet til Rusfag at rusbruk og spilleproblematikk påvirker relasjonene, kommunikasjonen og samhandling i familien. Hun mener det er vanskelig å si hvilke grupper pårørende som belastes mest, det er mange faktorer som avgjør dette. Men hun trekker fram barna som en særlig sårbar gruppe fordi de er så avhengige av gode, tydelige og trygge voksne rundt seg. Pårørende er også viktige ressurspersoner når den rusavhengige ønsker en snuoperasjon i eget liv. De er «eksperter» på hvordan rusmiddelavhengige har artet seg i deres familie. Når gode ivaretakende grep blir tatt kan de være viktige støttespillere for den rusavhengige, understreker Frid Hansen. Vil du ha Rusfag tilsendt gratis så ta kontakt med oss: info@borgestadklinikken.no Les mer om bladet: Tidlig intervensjon i skolen Fortsatt fra side 1 Bålsrød Vik har engasjert seg i arbeidet både med å utarbeide informasjonsmateriellet, og være en ressursperson på egen skole og på andre skoler/barnehager. - Når jeg møter personalet går jeg igjennom de rutinene som er utarbeidet, oppfordrer til at det lages lokale oppfølgingsrutiner og at det øves på å gjennomføre «Den nødvendige samtalen» som er en planlagt og forberedt samtale med foresatte når vi er urolige for et barn, forklarer hun. Trygghet i rutiner Ved Stavern Skole er erfaringe at de nye rutinene skaper trygghet. I følge rutinene skal en drøfte uroen for et barn først med kollegaer, og så begynne å loggføre det som skaper uro. Foreldrene inviteres inn til å drøfte uroen. Kommunen har familiesentre med helsesøster, psykolog og andre fagpersoner som også ofte kobles inn. I samtalene der er det rutiner for å snakke nærmere med de voksne om eventuell problematikk i familiene knyttet til rus, dårlig psykisk helse eller vold. Etter at saken har vært belyst der sammen med foreldrene tas det stilling til om barnevernet skal kobles inn. - Som oftest får vi til en enighet mellom foreldrene og oss om at det er nødvendig med hjelp fra barnevernet, men ikke alltid, sier rektor Eva Guii-Larsen. Les mer om «Fra uro til handling» i Larvik kommune: Les mer om Barn i Rusfamilier: Tlf: Side 4

5 Kommunene har tatt i bruk Hvordan er ungdommens levekår i vår kommune? Hvordan er forholdet til rusmidler, psykisk helse og skole? Hvordan har de det med venner og familie? Dette er noen av spørsmålene spørreundersøkelsen UNGDATA gir svar på. Kommuner i hele regionen har gjennomført, eller skal i gang med, kartleggingen. Gjennom Ungdata har mer enn norske skoleungdommer fått anledning til å si sin mening om eget liv, om hvordan de har det, og hva de driver med i fritida. Halvparten av norske kommuner har brukt Ungdata for å kartlegge situasjonen lokalt. KoRus - Sør bistår kommuner i vår region og er samarbeidspartner for Norsk Institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd(nova). På landsbasis tegner rapporten NOVA har gjort, et bilde av en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole. Det er færre enn tidligere som røyker og som har drukket seg fulle i ungdomsskolealder. Resultatene føyer seg inn i en trend, der ungdom blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. Mange sliter psykisk Samtidig viser rapporten at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, er preget av søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig råd. Vi finner de samme funnene igjen i de kommunale rapportene som KoRus - Sør har utarbeidet blant annet for kommunene Tønsberg, Birkenes, Hurum, Søgne, Notodden og Setesdal. Positiv evaluering Rambøll har på oppdrag fra NOVA gjennomført en evaluering av Ungdata-undersøkelsen for å kartlegge hvor godt Ungdata fungerer som verktøy for kommunene som deltar. Evalueringen av Ungdata viser at kommunene i stor grad er veldig positive, både når det gjelder selve gjennomføringen av undersøkelsen, innholdet i spørreskjemaet og nytteverdien for kommunene i ettertid. Evalueringen baserer seg på en spørreskjemaundersøkelse blant kontaktpersonene i alle kommunene og fylkeskommunene som har gjennomført undersøkelsen i løpet av høsten 2012 og våren 2013, samt dybdeintervjuer av kontaktpersonen i ti kommuner. Hele 67 prosent av kommunene oppgir at de vil anbefale kommunen/ fylket å gjennomføre en ny undersøkelse, mens ytterligere 32 prosent vil anbefale det samme gitt at undersøkelsen fortsatt er et gratistilbud. Les mer om Ungdata på våre nettsider: Eller hos Nova: ROP-kurs i regionen Nasjonalt opplæringsprogram er ett delprosjekt i implementering av Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ( ROP). I samarbeid med ROPkompetansetjeneste inviterer kompetansesentrene på rusfeltet fagpersoner og ledere på ulike nivå i tjenesteapparatet til tverrfaglig ROP- kurs. Målsettingen med ROP- kursene er å bidra til økt kompetanse og kunnskap om ruslidelser og psykiske lidelser til fagpersoner og ledere, primært i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Personer med ROP-lidelse har krav på å møte en helhetlig helsetjeneste som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige pasientforløp som ivaretar god behandlingskvalitet, uansett hvem som har ansvar for de enkelte deler av tjenesten. ROP- kursene vil ha fokus på de mest sentrale anbefalinger i retningslinjen. Formålet er å legge til rette for lokalt implementeringsarbeid. Kursene vil sørge for at fagpersoner og ledere får samme opplæring på ulike geografiske steder i landet. ROP-kursene går over to dager som består av forelesninger og kursmateriell. Det vil i region sør (Buskerud, Vestfold, Telemark og Agderfylkene) bli avholdt 2 kurs: - Kristiansand: 17. og 18. mars på Quality Hotell & Resort - Sandefjord: 19. og 20. mars på Rica Park Hotell Følg med på vår nettside for mer informasjon! Tlf: Side 5