Nyhetsbrev. Innhold. Erfaringer med kartlegging av gravides rusvaner. Nr: 4 / 2013

Transkript

1 Nr: 4 / 2013 Nyhetsbrev Innhold Arbeidsliv og rusnettverk starter i høst side 2 Ny medarbeider ved kompetansesenteret side 2 Evaluering av Barn i rusfamilier og Tigris side 3 Kurs om etnisitet og avhengighet side 4 To Barnet & Rusen magasin side 5 Erfaringer med kartlegging av gravides rusvaner Er kartleggingsverktøyet TWEAK til hjelp for jordmødre og den gravide kvinnen? Det spørsmålet søker KoRus-Sør, Borgestadklinikken å få svar på i en forskningsstudie. Tweak er et kartleggingsverktøy som er under utprøving i den norske svangerskapsomsorgen. Jordmor bruker et skjema med spørsmål om kvinnens bruk av alkohol før og under graviditeten. Navnet TWEAK er et uttrykk for noen av spørsmålene kvinnene svarer på. Det er spørsmål om symptomer på avhengighet, eller toleranse(t), om noen har gitt uttrykk for bekymring for kvinnene alkoholbruk (Worried), om hun noen gang har drukket alkohol om morgenen (Eye-opener), om hun det siste året har opplevd å ha drukket så mye at hun ikke husker ting hun har gjort (Amnesia) og om hun selv vurderer at hun bør redusere alkoholforbruket (Cut-down). Målet med TWEAK er å avdekke hvem som har et problematisk alkoholbruk i graviditet og sette inn tiltak. Noen trenger en samtale for å bli motivert for å kutte ut all alkohol i svangerskapet, andre kan trenge tettere oppfølging av jordmor eller annet helsepersonell. Noen kommuner har egne fagteam som følger opp gravide med rusproblemer og for noen kan det bli aktuelt med innleggelse i institusjon. TWEAK har vært prøvd ut i USA, Canada og Sverige. Nå er det altså mange kommuner i Norge som har tatt kartleggingen i bruk. Vår undersøkelse vil se nærmere på nytteverdien av dette. Rapporteres det om alkoholbruk i graviditet via skjemaene; hvordan opplever kvinnene å bli spurt om dette og hva er jordmødrenes erfaringer? Kompetansesenter rus-region sør arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Redaksjon: Kommunikasjonsrådgiver Hilde E. Holm hilde.evensen.holm@borgestadklinikken.no Informasjonssjef Jørn Klem jorn.klem@borgestadklinikken.no Kommunene Skien, Sauherad, Bø, Lillesand, Tvedestrand, Drammen og Gol er valgt ut som informantkommuner. Dette er kommuner som vi vet bruker TWEAK i svangerskapsomsorgen. Skjemaer som er fylt ut blir gjennomgått i studien og i tillegg vil de gravide bli spurt om de er villige til å delta med å gi ytterligere informasjon gjennom et web basert spørreskjema eller et kort telefonintervju. Jordmødrene i informantkommunene og i fire kommuner som ikke bruker TWEAK blir også intervjuet. Det er spesialkonsulent/sosialantropolog Rosanne Kristiansen ved KoRus-Sør som skal gjennomføre studien. Hun understreker at all deltakelse fra kvinnene er frivillig og at all informasjon er konfidensiell, slik at ingen deltaker vil kunne gjenkjennes i publikasjoner basert på studien. Tlf: Side 1

2 Arbeidsliv- og rusnettverk starter i høst Er du opptatt av problemstillinger knyttet til arbeidsliv og rus? HMS- ansvarlige, ledere, bedriftshelsetjeneste, akan-kontakter, tillitsvalgte og andre interesserte inviteres til alor-nettverk for fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold. alor står for ArbeidsLiv Og Rus og er en møteplass for inspirasjon, læring og erfaringsutveksling omkring arbeidsliv, rusbruk og annen avhengighetsproblematikk. Vi ved KoRus-Sør, Borgestadklinikken samarbeider nært med KoRus-Vest, Stavanger om igangsettelse og Nina Sterner drift av nettverket. KoRus-Vest har opparbeidet seg lang erfaring og deres satsing i Stavanger-regionen er evaluert med godt resultat av forskningsinstituttet IRIS. - alor er et nettverk for alle typer virksomheter og bedrifter, sier spesialkonsulent Nina Sterner ved KoRus-Sør. Hun har med kollega Fred Rune Rahm fra kompetansesenteret og Ingjerd Meen Lorvik fra Borgestadklinikken i tilretteleggerteamet som vil følge og bistå nettverket. I tilretteleggergruppa deltar også Avdeling for rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold og AKAN. -Dette blir en spennende møteplass for inspirasjon og kunnskap for alle som i jobben sin er i kontakt med problemstillinger knyttet til rusbruk og arbeidsliv, sier Nina Sterner. Det er opp til deltakerne i nettverket å definere innhold og form på samlingene. Aktuelle tema kan være rusmidler, behandling, forebygging, kvinner og rus, narkotika/legemiddelbruk, spilleavhengighet osv. - Første samling i Alor-nettverket blir i slutten av november i Tønsberg. Er dette for deg og din arbeidsplass: se mer informasjon på nettsiden vår: eller ta kontakt med Nina Sterner: nina.sterner@borgestadklinikken.no Ny medarbeider ved kompetansesenteret Kristin Håland fra Skien er ansatt som ny spesialkonsulent ved KoRus-Sør. Håland er jordmor av bakgrunn og er i ferd med å avslutte sin doktorgrad ved Universitetet i Gøteborg. Hennes forskningsprosjekt dreier seg om voldsproblematikk i forbindelse med graviditet. Kristin Håland har også undervisningsbakgrunn som høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold. Ved kompetansesenteret vil Håland i særlig grad jobbe med tematikk knyttet til rusproblematikk i forbindelse med graviditet og småbarnstid. Tlf: Side 2

3 Økt fokus i kommunene på de risikoutsatte barna etter programinnsatsene Barn i Rusfamilier og TIGRIS - Nå ser ikke alle rart på oss lenger når vi er bekymret for et barn. Dette sier en barnevernansatt om endringene i kommunen etter deltakelse i tidlig intervensjonsprogrammet «Barn i Rusfamilier» i regi av KoRus-Sør, Borgestadklinikken. Telemarksforskning har evaluert to store kommuneprogram: Barn i Rusfamilier og TIGRIS Av: Hilde Evensen Holm Barn i Rusfamilier har som mål å heve kompetansen blant ansatte i kommunene som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Det er videre en målsetting at kommunen utvikler en felles kunnskapplattform og at det utvikles gode samarbeidsrutiner i de tjenestene som kommer i kontakt med barn som har det vanskelig pga rus i familien. Barn i Rusfamilier er et av de store kommuneprogrammene fra KoRus-Sør, og i perioden har 20 kommuner deltatt. TIGRIS er et program som har som mål å forebygge rusrelaterte skader på foster og i småbarnsfamilier. Jordmødre, leger og helsestasjonene er viktige målgrupper for opplæringen programmet har tilbudt. Også i dette programmet har en rekke kommuner fra hele regionen deltatt. Forsker Karin Gustavsen har sammen med kollegaene Geir Møller og Ingvild Vardheim fra Telemarkforskning stått bak evalueringen. Det er gjennomgående gode tilbakemeldinger fra deltakerne i programmene. Gjennom intervjuer og Karin Gustavsen og Geir Møller spørreskjema kommer det fram at det etter prosjektperioden er et økt fokus på utsatte barn og fostre og at det i større grad er etablert felles plattform og rutiner for samarbeid, særlig i barnehagesektoren, i barnevernet og på helsestasjonene. I to kommuner som er med i evalueringen rapporteres det om merkbar økning i meldinger til barnevernet fra barnehagene. Men til tross for dette er omsetting av ny kunnskap til ny praksis et utfordrende område for kommunene som har deltatt. Kommunene som deltar i Barn i Rusfamilier forplikter seg til å sende ansatte fra skoler, barnehager, barnevern, helsestasjon og PPT på kurssamlinger. Opplæringen dreier seg blant annet om hvordan voksnes rusbruk skader barna, rus i et familieperspektiv, hvordan samtale med barn og foreldre, taushetsplikten og faglige barrierer i møtet med det rusrelaterte problemet. På samme måte har kommunene som har deltatt i TIGRIS sendt fagpersoner på kurs og samlinger og det er etablert ressursgrupper i kommunene som har bidratt sterkt til implementering og spredning av kunnskap. Prosjektledernes oppfølging og tilrettelegging får svært gode tilbakemeldinger i evalueringen, og det gjør også kurssamlingene og materiellet som er utviklet. Men hvordan utvikle en smart, virksom og barnerettet praksis i kommunene som varer utover prosjektperioden? Det spør forskerne i evalueringsrapporten og peker på at Barn i Rusfamilier og TIGRIS utfordrer de profesjonelle og organisatoriske grensene i deltakerkommunene. Det er ikke tilstrekkelig med ny kunnskap, det må være tydelige strukturer i den enkelte kommune for hva som skal gjøres når det er bekymring for et barn, et foster eller en familie. Det er viktig å vite om hverandres arbeidsfelt, ansvarsområder og praksisform og øke den flerfaglige kunnskapen. Grensene mellom profesjonene bør mykes opp, det gir økt handlingrom for raskt og samtidig hjelp til utsatte familier, mener forskerne. Fortsettes side 4 Tlf: Side 3

4 KURS OM ETNISITET OG AVHENGIGHET Hva skal til for at behandlingen er tilpasset brukerens tankesett og ståsted når han eller hun har en annen etnisk bakgrunn enn norsk? Hva er annerledes og hvordan kan vi komme dette i møte? Det belyser psykologspesialist Randi Skjerve og hennes kollegaer fra Blå Kors Senter i Oslo på kursdagen «Etnisitet og avhengighet» i Skien 14. november. Blå Kors Senter har mange pasienter med ulik etnisk bakgrunn. Som oftest kommer de pga at de har spilleproblemer, men noen har også andre rusrelaterte vansker. -Kunnskapen vi har fått gjennom arbeidet med spilleavhengige med en minoritetsbakgrunn er overførbart til andre former for avhengighet, sier Randi Skjerve. Mye kan være annerledes når pasienten ikke er etnisk norsk og skal møte et vestlig behandlingssystem. Det er ofte forskjeller i forståelsen av hva som er problemet, hvordan det kan løses og hvilken rolle behandleren skal ha. Noen har tidligere hatt negative erfaringer med det norske helsevesenet og dette bidrar til at det kan mangle tillitt til at det er mulig å få god hjelp. Hun understreker at tidspress og for lite fleksible rammer rundt et behandlingsopplegg kan være til hinder for en mer kultursensitiv behandling. - Det å etablere en god behandlingsrelasjon kan ta tid og kreve at behandleren går litt utenfor sin vanlige rolle, ved for eksempel å legge vekk kartleggingsskjemaer de første timene og heller bruke tid på å by på en kopp te, og snakke om familien og det pasienten er opptatt av. Å bygge en relasjon mellom behandler og hjelper kan være mer viktig overfor denne gruppen enn for en etnisk norsk pasient. En større bevissthet blant behandlerne om egen forforståelse og utforsking av pasientens forventninger gir et bedre utgangspunkt og færre kommunikasjonsproblemer, sier Skjerve. Skamproblematikk er utfordrende i møte med denne pasientgruppen, sier Skjerve videre. Rus- og avhengighetsrelaterte problemer er skambelagte hos oss nordmenn, men det er enda mer skambelagt i mange minoritetsmiljøer, sier hun. I mange kulturer er det en sterkere kollektiv tankegang enn det som er vanlig i Norge. Man kaster ikke bare skam over seg selv når man har et avhengighetsproblem, men over hele sin familie. Randi Skjerve Dette og mye mer blir belyst i løpet av kursdagen som arrangeres ved Ibsen Konferansesenter, Borgestadklinikken 14.november. Målgruppe for kurset er ansatte i rus- og psykisk helsetjenester i kommuner og spesialisthelsetjeneste. Se vår nettside for mer informasjon og påmelding Fortsatt fra side 3: Evaluert av kommuneprogrammene Barn i Rusfamilier og TIGRIS - Vi tar anbefalingene fra evalueringen med oss i den videre utviklingen av programmet. Vi vil blant annet før oppstart av opplæringsdagene hjelpe kommunene med å kartlegge hvor de er med kunnskap, kompetanse og samarbeidsformer. Det kan bidra til at spredning og implementering av programmet i den enkelte kommune blir mer hensiktsmessig og målbar, sier leder for Barn i Rusfamilier, Hilde Jeanette Løberg. Barn i Rusfamilier er en tidlig intervensjonssatsing som er anbefalt av Helsedirektoratet. KoRus-Sør vil i tiden framover i samarbeid med de øvrige kompetansesentrene på rusfeltet, tilby programmet til kommuner over hele landet. Titti Huseby har ledet TIGRIS satsingen. TIGRIS blir uavhengig av evalueringen nedlagt i sin nåværende form, men opplæringstiltak om rus i svangerskapet og i småbarnstiden blir videreført i satsingen Tidlig Inn som kompetansesenteret nå er i gang med. Les rapporten på: Tlf: Side 4

5 To Barnet og Rusen-magasin denne høsten Som ledd i vårt informasjonsarbeid om alkoholrelaterte fosterskader har vi produsert et magasin med tema FASD. Fagfolk, forskere og brukere deler kunnskap og erfaringer. Fetal Alcohol Spectrum Disorders( FASD) er en samlebetegnelse på skader som oppstår i fosterlivet når mor har drukket alkohol i svangerskapet. Skadene i sentralnervesystemet kan gi store livsutfordringer, noen har karakteristiske ansiktstrekk og alkoholpåvirkningen kan også føre til skader på ulike organer. KoRus-Sør, Borgestadklinikken har de siste årene engasjert seg i ulike former for kompetansehevende tiltak og informasjonsarbeid omkring denne problematikken. Det er arrangert seminarer og kurs over hele landet med både berørte familier og fagfolk som målgruppe. Vi samarbeider nært med flere av landets fremste fagfolk på feltet, blant annet fra Sykehuset Sørlandet, HABU Arendal. Noen av disse skriver også i temamagasinet om FASD. Betydning av tidlig utredning og riktig diagnose blir belyst og vi omtaler forskning som pågår blant annet i Sverige. Vi har også intervjuet to unge kvinner som har FASD og vi snakker med pårørende. Bladet har også en artikkel fra RBUP om veiledning av fosterforeldre og en artikkel fra Statped sørøst om gode tiltak i skolen. I forbindelse med høstens Barnet og Rusen konferanse kommer også magasinet med samme navn. I år er flere av konferansens fagpersoner intervjuet; Edle Ravndal, Helle Lindgaard m flere. De er kvinner, og de er forskere. Alle har et blikk for og en særlig interesse for rusrelaterte problemer og hvordan dette berører fosteret, barnet, mor og familien. Den danske psykologen og forskeren Helle Lindgaard har gjort flere interessante studier om familiefokus i alkoholbehandling. Hva hun har funnet i sin siste studie blir nærmere presentert i bladet. Videre er det intervjuer med Kerstin Søderstrøm som har intervjuet unge foreldre som er i behandling for sin rusavhengighet. Hvordan oppleves dette, og hvordan påvirker det å ha ansvar for et lite barn deres forhold til hjelperne og den behandling som tilbys. Les også om forskning omkring tilknytning og samspillsutfordringer når mor har rusproblemer og om utfordringer knyttet til det å ha et barneperspektiv i familiesamtaler. Begge blader deles gratis ut. Ta kontakt med oss på info@borgestadklinikken.no om du vil ha de tilsendt. Tlf: Side 5