Nyhetsbrev. Innhold. konferansen Velkommen til Barnet og Rusen.

Transkript

1 Nr: 2 / 2014 Nyhetsbrev Innhold Side 1: Barnet og Rusen 2014 Side 2: Kompetansekartlegging i regionen Kunngjøring om stimuleringsmidler Side 3: Tilskudd til kommunalt rusarbeid Horten har fokus på eldre og rus Side 4: Utenforskap og sosial ulikhet var tema på fagdag Side 5: Slik kan det gjøres Barn i rusfamilier - kommuner deler erfaringer. Side 6 Ny Rusfag artikkelsamling Kompetansesenter rus-region sør arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Velkommen til Barnet og Rusen konferansen 2014 Det er en glede for oss som arrangører å ønske velkommen til nordisk Barnet og Rusen september Vi er stolte av et innholdsrikt program med foredrag og erfaringsdeling fra Norge, Sverige og Danmark. Her blir det gode muligheter både for faglig påfyll, læring og utvikling! Barn som er utsatt for rus i svangerskapet, og/eller som vokser opp i hjem med rus, er sårbare og både barnet og familiene trenger ofte ekstra hjelp og støtte. I år har vår programkomite hatt et særlig blikk for barneperspektivet. Hør blant andre barnepsykolog Magne Raundalen snakke om det formbare barnet, om ny viten om barns utsatthet i familier med rus eller andre traumatiske vilkår. Også psykologspesialist Dag Nordanger har et utviklingstraumeperspektiv i sitt foredrag. Hør også forsker Åse Langballe snakke om samtaler med barn om sensitive tema og forsker Karin Gustavsen om levekårsutsatte barns hverdagsliv. Fra Danmark får vi blant annet høre kommunenære erfaringer om tverrfaglig samarbeid fra Holsterbro, og prosjektleder Kirsten Mundt i Sundhedstyrelsen snakke om den danske strategien for familieorientert alkoholbehandling. Fra Sverige kommer representanter fra Maskrosbarn og vil formidle ungdoms egne forandringsforslag til sosialtjenesten, og hør også Viveka Wahlsten og Ihsan Sarman snakke om oppfølging av barn født av mødre i substitusjonsbehandling. Vi har også store forventninger til våre to canadiske foredragsholdere, Liz Lawryk og Miles Himmelreich. Miles har FASD. Liz er lege og leder av en FASD stiftelse i Canada. Tittel på deres foredrag er The Body-Behaviour Connection, A first hand perspectiv about FASD Jobber du kommunenært, i organisasjoner eller i spesialisthelsetjenesten? Vi har en bred målgruppe for konferansen. Velkommen som deltaker! Vær gjerne raskt ute med påmeldingen, da det kan bli trangt om plassene. Besøk konferansens nettside og les mer! Her kan du også melde deg på. Redaksjon: Kommunikasjonsrådgiver Hilde E. Holm hilde.evensen.holm@borgestadklinikken.no Informasjonssjef Jørn Klem Tlf: Side 1

2 Kompetansekartlegging i regionen Ansatte i kommunene ønsker mer kunnskap om rus i et familieperspektiv. Det er blant funnene i en kompetansekartlegging KoRus - Sør, Borgestadklinikken, har gjennomført i regionen. Utviklingsarbeid, metodeutvikling, opplæring og veiledning er sentrale oppgaver for KoRus - Sør, Borgestadklinikken. Vi er ett av sju regionale sentra på rusfeltet og bistår kommunene i Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør. Vår visjon er å være en bro mellom kunnskap og praksis. Med bakgrunn i dette har det vært gjennomført en kompetansekartlegging i regionen for å få vite mer om hvilke kompetansehevingstiltak vi bør prioritere og hvilken form de skal ha for å være mest mulig effektive. Kartleggingen er gjort som en spørreskjemaundersøkelse til ansatte og ledere innenfor tjenester som rus/psykiatri, helsestasjoner, sosialtjenester og kommuneadministrasjon. Det er samfunnsviter Asle Bentsen ved KoRus - Sør som har gjennomført spørringen og som har utarbeidet rapporten. Kartleggingen viser at det er mye kunnskap i kommunene, men at det også er ønske om, og behov for, mer kunnskap på flere sentrale områder. Rusproblematikk i et familie- og generasjonsperspektiv og det å omsette ny kunnskap i praksis var blant de områder hvor respondentene oppgav å ha lavest kunnskap. Vi ser også i undersøkelsen at det er ønske om å vite mer om helhetlige behandlings- og oppfølgingstiltak, sentrale veiledere og retningslinjer og eget handlingsrom. Når det gjelder rusproblematikk i et familie- og generasjonsperspektiv går det fram at både ansatte i helsestasjonene og i oppvekstfeltet ønsker mer kunnskap om å gjennomføre den nødvendige samtalen og snakke med foreldre/foresatte om rusproblemer. Det går også fram av undersøkelsen at det er behov for mer kunnskap om hvordan identifisere og følge opp barn med russkade. Det å implementere og ta i bruk ny kunnskap vil være viktig for KoRus - Sør i kompetansehevende tiltak framover, og vi vil fortsette å styrke det praktiske arbeidet vi gjør sammen med kommunene. Vi ser videre at det både er behov for spesialiserte kurs og mer generelle kurs og konferanser om offentlig ruspolitikk og statlige forventninger til kommunenes arbeid på rusfeltet. Kunngjøring om stimuleringsmidler KoRus Sør forvalter på vegne av Helsedirektoratet tilskuddsordningen «Stimuleringsmidler til rusforebyggende tiltak i kommunene». Det er i 2014 avsatt kroner til denne ordningen. Målet for ordningen er økt kompetanse og forståelse for effektive virkemidler i det lokale rusmiddelforebyggende arbeidet i kommunene: Stimulere til utviklingen av rusmiddelforebyggende tiltak i kommunene Stimulere til at kommuner gis mulighet til å utvikle egen kompetanse i rusmiddelforebygging Stimulere til planforankring, systematikk og kvalitet i det rusmiddelforebyggende arbeidet Alle kommuner og fylkeskommuner i Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest Agder kan søke om midler fra ordningen. Tilskudd gis kun i sammenheng med bistand om kompetanseutvikling fra kompetansesenteret. Søknadsfrist er 30. mai Søknadsskjema og mer informasjon finner du på våre nettsider. Tlf: Side 2

3 Tilskudd til kommunalt rusarbeid Horten har fokus på eldre og rus Helsedirektoratet informerer om at det er bevilget 343 mill. kroner til kommunalt rusarbeid for Søknadsfrist er 5. mai. Kommuner kan velge å utvikle tiltak og tjenester i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, frivillig sektor eller andre aktører. Kommunen vil være søker, mottaker av, og rapporteringspliktig for tilskuddet. Tiltak som ble etablert under opptrappingsplanen for rusfeltet , og som ble videreført gjennom rammefinansering i 2013, kan kommunene søke om tilskudd til gjennom det øremerkede tilskuddet i Fylkesmannen avgjør hvorvidt søknad er å anse som videreføring eller ny søknad. Det oppfordres til å benytte interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig mht. kommunestørrelse, tilgjengelig kompetanse eller der andre forhold legger til rette for dette. En kommune må stå som hovedsøker og vil være ansvarlig for rapportering. Kommunalt rusarbeid spenner over et bredt felt fra forebygging til skadereduksjon og det er utfordringer knyttet til bolig og opprettholdelse av boforhold, psykososial rehabilitering og behandling. Kapasiteten i det samlede kommunale rusarbeidet står sentralt for å kunne utvikle og yte individuelt utformede, fleksible og sammenhengende tjenester til målgruppen. Eldre mennesker drikker mer alkohol enn tidligere, og dette kan utfordre hjelpeapparatet både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. I Horten kommune er ressursgruppen «Helga» etablert. Ressursgruppen som har fått det klingende navnet Helga (Horten ressursgruppe for Eldre, LeGemidler og Alkohol), består av representer fra hjemmetjenesten, psykisk helseteam og rusforebyggende senter. Gruppen presenterte seg nærmere på en konferanse om eldre og rusproblematikk som KoRus-Sør arrangerte i Grimstad i begynnelsen av mars. Gruppen har følgende hovedmål: - Å bidra til at eldre gjør kunnskapsbaserte valg om bruk av alkohol og legemidler - Å bidra til å redusere skadelig bruk av alkohol og legemidler hos eldre som har utviklet en avhengighet Det jobbes på flere fronter, blant annet med kompetansehevende tiltak internt blant kommunes ansatte og de er i dialog med fastleger, eldreråd og friskvernkonsulent. Det er videre informert ut om satsingen og om tematikken gjennom medieoppslag. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at mennesker med rusrelaterte problemer, alene eller i kombinasjon med psykiske- og eller andre tilleggslidelser, sikres tilgjengelig, helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud av høy kvalitet. Les mer om ordningen hos: Ressursgruppen Helga består av Lillian Galtung fra psykisk helseteam, Charlotte Berg fra Hjemmetjenesten og fra Rusforebyggende Senter: Bente Jensen og Marianne Ødegaard. Tlf: Side 3

4 Utenforskap og sosial ulikhet tema på fagdag Utenforskap som skyldes økonomisk status og utenforskap pga manglende kulturell kapital i kunnskapssamfunnet var tema på fagdag i regi av KoRus Sør i Holmestrand 24. april. 90 deltakere fra kommuner i regionen hørte KoRusmedarbeiderne Karin Gustavsen, Arne Klyve og Rosanne Kristiansen. Sosial ulikhet og fattigdom rammer også norske familier, og kanskje er opplevelsen av anderledeshet og utenforskap ekstra stor i et samfunn hvor så mange tilsynelatende har alt. Risikofaktorer for levekårsutsatte barn og unge er godt dokumentert. Jo høyere sosioøkonomisk status jo bedre helse. For levekårsutsatte barn er det påvist høyere forekomst av flere smertetilstander og av astma og allergiplager. Vi vet at jo flere negative livserfaringer, jo større risiko er det for dårlig helse seinere i livet. Det er en økende barnefattigdom i Norge, og særlig gjelder dette etniske minoriteter. Dette er barn som opplever mye savn og mye resignasjon fordi de ikke kan delta i aktiviteter, ha egen pc, gode vinterklær eller sportsutstyr som andre barn har. De opplever en sosial rangering og Rosanne Kristiansen, Karin Gustafsen og Arne Klyve har en opplevelse av at de er mindre verdt. Det er en voldsom følelse, sa samfunnsforsker og KoRus - Sør medarbeider Karin Gustavsen, til en lydhør forsamling. Arne Klyve, som nå er knyttet til oss i en 20 % stilling etter mange år som undervisningssjef ved KoRus - Bergen, Bergensklinikkene, belyste i sitt foredrag unge menn som faller utenfor i et stadig mer kunnskapsbasert samfunn. - Det er ikke en tilfeldig gruppe ungdom og unge gutter som strever, de strever av flere grunner og har ofte hatt «bulker og trøkker i oppveksten», sa Klyve. Han sa at forskjellene øker i Norge og pekte på at en av tre som avbryter videregående opplæring er gutter. Gutter får også dårligere karakterer enn jenter og flere gutter enn jenter er funksjonelt analfabeter. Skolen er en nasjonal arena for anerkjennelse og for krenkelse, sa Klyve og la spissformulert til at skolen «er det eneste stedet der ungdommen ikke kan beskytte seg for opplevelsen av å ikke strekke til.» Hvordan skal vi hanke inn igjen de teorisvake, trøtte unge guttene mellom år, så de ikke havner i et varig tilstand av utenforskap. Uten jobb eller skolegang. Det koster samfunnet 15 milliarder hvert år for nye årskull med unge i utenforskap, sa Klyve. Samfunnsviter Rosanne Kristiansen snakket i sitt innlegg om kartlegging av ungdoms levekår i kommunene gjennom spørreskjemaundersøkelsen Ungdata. Vi gir bistand til gjennomføring av kartleggingen og tips om hvordan kommunen kan bruke dataene i sitt planarbeid for eksempel for bedre folkehelse og forebygging blant barn og unge. Tlf: Side 4

5 Barn i rusfamilier - kommuner deler erfaringer: - Slik kan det gjøres! Erfaringer og eksempler på godt arbeid i programkommunene er samlet i heftet «Slik kan det gjøres». Det er deltakere i kommuneprogrammet Barn i rusfamilier som deler. Vi håper heftet vil være til inspirasjon til videre tverrfaglig og tverretatlig arbeid for å hjelpe risikoutsatte barn og unge. Blant kommunene som presenteres i heftet er Horten som har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med oss ved KoRus - Sør, og som har lykkes i å implementere prosjektarbeidet så det er blitt en del av daglig drift. De trekker fram suksessfaktorer som å ha fokus på tverrfaglig samhandling gjennom lang tid, det utarbeides forpliktende mandater og det er en felles leder for alle prosjektene, noe som sikrer kontinuitet og et helhetlig perspektiv. Dette har ført til gode erfaringer med tverrfaglig samarbeid i Horten og en opplevelse av at det er en hensiktsmessig arbeidsform. Den helhetlige og tverretatlige satsingen blir også beskrevet med eksempler fra kommunene Lardal og Kragerø. I Lier kommune er det utviklet en god samarbeidsmodell som også presenteres nærmere i heftet. De slet tidligere med svakt tverrfaglig samarbeid rundt utsatte barn og unge og jobbet derfor fram en modell som tydeliggjør hvordan helse, PPT, barnevern og habilitering har ulike ansvar, mandat og roller. Kommunen har nedsatt tverretatlige team både i barnehager og i skolene. Barn og unge det er knyttet bekymring til kan få hjelp via disse teamene. En felles kunnskapsforståelse på tvers av virksomheten har vært viktig for Lier som derfor har deltatt både i programmet Tidlig Inn og i Barn i rusfamilier. Slik har de fått en felles kompetanseheving knyttet til vold, psykisk helse og rus. Flere av kommunene som har vært med i Barn i rusfamilier har utviklet informasjonsmateriell. En utfordring flere møter er at dette ofte koster en del, særlig hvis en skal ha profesjonell grafisk utforming. I Grimstad kommune tok de kontakt med Universitetet i Agder og en grafisk design-student som tok på seg oppgaven med å utforme materiell. «Barn trives best med edru voksne» og «Hvor mange glass tåler barnet ditt» er budskap på plakater og annonser i Grimstad. Tlf: Side 5

6 Ny Rusfag- artikkelsamling Rusfag, som er en publikasjon fra alle kompetansesentrene på rusfeltet, har 10 spennende artikler fra rusfeltet i sin første utgave i år. Les blant annet om nye syntetiske rusmidler i en artikkel fra Anna-Lena Westbye Pedersen. De syntetisk fremstilte stoffene selges på internett og har som kjennetegn at de ofte gir en kraftig psykoaktiv ruseffekt. Bruken av stoffene utfordrer hjelpeapparat, tollvesen og politi. Westbye Pedersen, tidligere KoRus-medarbeider og nå høgskolelektor, gir en grundig og tankevekkende innsikt i hvem som er brukere, dagens situasjon og utfordringer i det forebyggende arbeidet. Rusfag har også flere artikler om ungdom. Les blant annet om fuktig ungdomskultur på Svalbard. Undersøkelsen viser at ungdom på Svalbard har et drikkemønster som er ganske annerledes enn ungdom på fastlandet. Hva skyldes dette? Det belyses i artikkelen av medarbeidere fra KoRus Nord. Fra oss ved KoRus - Sør har Karin Gustavsen bidratt med en artikkel og hun skriver om evalueringen av kommuneprogrammet Barn i rusfamilier og veien videre. Artikkelsamlingen kan du få ved å henvende deg til korus@borgestadklinikken.no Tlf: Side 6