SANDE KOMMUNE KOMMUNEPLAN

Transkript

1 Side 1 av 66 SANDE KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL Planomtale med konsekvensutgreiing og ROS

2 Side 2 av 66 Saka sitt namn: Kommuneplanen sin arealdel, rullering Dokumentet sitt namn: Saksnr: Planomtale Kommunen sitt saksnr. Oppdragsgjevar: Oppdragsgjevar sin representant: Sande kommune Planleggar Oddbjørn Indregård AG Plan og Arkitektur AS: Oppdragsleiar: Medarbeidarar: Siv.ing./planleggar Kåre Gjengedal GIS-ingeniør Eldar Hansen Kg kg Revisjon nr. Dato Tall sider rapport Utarbeidd av Kontrollert Godkjent Signert rapport original er arkivet hjå AG Plan og Arkitektur AS Oppdragsnr. Dokument nr Namn på fil P:/prosjekt/2081/plandata tekst/planomtale/ planomtale.doc

3 Side 3 av 66 INNHALD: 1 SAMANDRAG INNLEIING Lovgrunnlag og formål Rettsverknad Planstatus Planprosess Generelt Medverknad Planprosjekt som ikkje inngår i planrulleringa NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Formål med planen Planperiode Organisering Plankart og føresegner OVERORDNA FØRINGAR OG RAMMER Lovverk, forskrifter Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Statlege rundskriv og rettleiarar Kommunale vedtak og føringar Kommunale planar og analyser VISJON OG MÅL Folketalsutvikling, bustadbygging, næringsutvikling Tettstadsutvikling METODE Konsekvensutgreiing Risiko og sårbarheitsanalyse (ROS) OMRÅDE FOR UTBYGGING Bustader Fritidshus, hytter Fritidshus, naust... 28

4 Side 4 av Område for næringsverksemd Område for fritids og turistformål Område for offentlege bygg og anlegg Gravplassar Andre areal LANDBRUK, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDE LNF, pbl a Areal for landbruk, natur og friluftsliv med forbod mot spreidd utbygging LNF, pbl b område der spreidd utbygging er tillate STRAND OG SJØOMRÅDE KOMMUNIKASJONSSYSTEM PÅ LAND OG SJØ TETTSTADSUTVIKLING VINDKRAFT HELSE OG TRIVSEL KULTURMINNE OMSYNSSONER Nedslagsfelt drikkevatn ( 11 8, bokstav a) Sikringssone for skytebane ( 11 8, tredje ledd, bokstav a) Sikringssone for go kart bane ( 11 8, tredje ledd, bokstav a) Faresone skredfare Sone for bandlegging ( 11 8, bokstav d) Område der gjeldande reguleringsplanar framleis skal gjelde ( 11 8, bokstav f) SAMFUNNSSIKKERHET OG RISIKO OG SÅRBARHEIT (ROS) AREALENDRINGAR arealrekneskap LNF områda Strandsone, sjøareal Byggeareal i gjeldande K plan som er gått ut, ev endra KONSEKVENSUTGREIING Biologisk mangfald Jord og skogbruk, viser til arealrekneskapen Sand, grus og pukk: ingen spesielle forhold Landskap og grønstruktur Kulturminne og kulturmiljø Støy... 63

5 Side 5 av Forureining Friluftsliv inkl. barn og unge Barn og unge sine oppvekstvilkår Tilgjenge friområde/grøntstruktur og gang /sykkelvegnett Trafikksikkerheit barn og unge Naturskade Skred Radon Risiko for havstigning Beredskap og ulykkesrisiko Teknisk infrastruktur Transportbehov, energiforbruk Anna relevant informasjon FORHOLDET TIL ELDRE REGULERINGSPLANAR FØRESEGNER TIL KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL PLANTEMA SOM SKAL UTGREIAST VED EIGNE PROSJEKT I PLANPERIODEN Trafikktryggingsplan Hovudplan avløp og hovudplan vassforsyning Arbeid med reguleringsplanar Vedlegg A: Sande kommune, kommuneplan , Arealdel, Planendringar: Konsekvensutgreiing, ROS vurdering, Naturmangfald Vedlegg B: Vedlegg C: Kommuneplan arealdel : Overordna ROS-analyse C1: Innkomne innspel C2: vurdering av innspela Vedlegg D: Skredfarevurdering ved fylkesgeolog Einar Anda

6 Side 6 av 66 1 SAMANDRAG Gjeldande kommuneplan, arealdelen , vart vedteken av Sande kommunestyre i møte Grunnlaget for arbeidet med revisjon av arealdelen starta med revisjon av samfunnsdelen i 2008 og seinare vedtak av denne i kommunestyret i Som grunnlag for revisjonsarbeidet utarbeidde kommunen planprogram 2008, dette vart revidert i 2011 og vedteke av kommunestyret Organiseringa av planarbeidet har vore slik at rådmannen arbeidde med saka i ei prosjektgruppe og formannskapet/planutvalet har vore styringsgruppe. I tilknyting til arbeidet med samfunnsdelen fekk kommunen inn ei rekkje innspel som også gjekk på tiltak knytt til konkret arealbruk (jf merknader datert 2008). Sameleis ved forvarslinga av planarealplanarbeidet fekk kommunen inn ei rekkje innspel. Det låg difor føre eit godt grunnlag som hadde både utfordringar, målsettingar og ønskje om arealbruk i seg. Etter forvarslinga av oppstarten av arealdel starta prosjektgruppa arbeidet med opne møter i alle bygdelaga. Utfordringar og målsettingar vart presenterte og gjennom aktiv diskusjon fekk prosjektgruppa innspel under vegs. Det vart gitt høve til supplerande innspel etter møta. I tillegg til bygdemøta har prosjektgruppa også hatt møter med særskilde grupper, næringslivet og elevane på ungdomsskulen. Nye innspel kom til. Sande kommune er ein kommune som ikkje har fått del i folketalsveksten i regionen på linje med dei andre kommunane. Kommunen har i midlertid nær 100 % arbeidsdekning og bidreg difor sterk til sysselsettinga i regionen. Det er ei klar målsetting at kommunen skal ha ein større del av busetnaden i regionen (forholdsvis) enn det som er situasjonen no. Det er difor avgjerande viktig at dei bumiljøkvalitetane som vert vektlagde av unge som skal etablere seg vert tekne omsyn til og nedfelt i arealplanen. Kommunen erfarer at tomtetilbod nær sjø og med tilgang til småbåtplass og naust er viktige lokaliseringsfaktorar. Gode vilkår for vidare næringsutvikling er avgjerande for busetnad og for den regionale sysselsettinga. Kommunen har i planframlegget søkt å finne ein arealstrategi som sikrar det etablerte næringslivet utvikling og som også kan gje rom for nye verksemder knytt til land og sjø. Eit viktig moment er også at det nye store næringsarealet i Breivika/Saude området har godt tilflot, ligg i tilknyting til Rovdefjorden med nærheit til Stadt skipstunell og ytre hovudfarled. Sjøtransport står såleis sentralt. Kommunen er har i tidlegare plan lagt godt til rette for bygging av fritidsbustader. Slik bygging er framleis viktig for kommunen, men i konflikt med arealbruk for bustadbygging og næringsutvikling er desse prioritert. Kommunen har vurdert arealbruken i høve konfliktpotensialet med strandsoneforvaltninga og har søkt å finne ei balansert utbygging i 100 meters beltet slik kommunen ser det nødvendig. AG Plan og Arkitektur AS har vore innleidd konsulent i saka og gjennomført planprosessen og framstilt planmaterialet slik det no ligg føre.

7 Side 7 av 66 2 INNLEIING 2.1 Lovgrunnlag og formål Plan- og bygningslova 11-1 fastset at kommunane skal utarbeide ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Plan- og bygningslova 11-5 slår fast at kommunane skal ha ein arealplan for heile kommunen, som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanen sin arealdel skal fastsetje hovudtrekka i arealdisponeringa, rammer og vilkår for kva nye tiltak og ny arealbruk som kan setjast i verk, dertil kva viktige omsyn som må ivaretakast ved disponering av areala. Kommuneplanen sin arealdel omfattar plankart, føresegner, planomtale, konsekvensutgreiing og ROS-analyse, der det går fram korleis lokale, regionale og nasjonale mål og retningsliner, samt overordna planar for arealbruk, er ivareteke. Formålet med planen er at den skal vere eit styringsverktøy for både politikarar og administrasjon i den daglege drifta og forvaltninga av kommunen. 2.2 Rettsverknad Vedteken arealdel er bindande for nye tiltak eller utviding av eksisterande tiltak som er nemnt i 1-6 (tiltak) i plan- og bygningslova. Arealdelen gjeld framføre eldre overordna planar, eldre regulerings- og bebyggelsesplanar. Arealdelen gir ikkje heimel for oreigning og den inneber heller ikkje at det er gjennomføringsplikt for tiltak. 2.3 Planstatus Gjeldande arealdel dekkjer heile kommunen og vart vedteken i Oversiktskartet er i målestokk 1: Delplan for Larsnes er i målestokk 1:6000. Godkjende reguleringsplanar skal framleis gjelde med mindre dei er i strid med kommuneplanen. Oversikt følgjer som vedlegg til føresegnene og retningslinene til arealdelen. 2.4 Planprosess Generelt Forslag til planprogram låg ute til offentleg ettersyn mars-april Planprogrammet vart vedteke i Sande kommunestyre , sak 35/11. Vedteke planprogram er det viktigaste kommunale styringsdokumentet i høve revisjon av kommuneplanen sin arealdel. I planprogrammet er det definert kva for tema ein skal ha særskilt fokus på, kva tema som skal utgreiast og reviderast og det er definert kva for ny kunnskap ein har trong for å erverve seg i samband med planarbeidet. Det er vidare definert korleis planprosessen skal gjennomførast. Planomtalen tek utgangspunkt i dei tema planprogrammet har sagt ein skal ha fokus på. Planprogrammet har då teke omsyn til dei innspel og merknader som kom i samband med høyringa. Som grunnlag for planprogrammet ligg vedteken Samfunnsplan. Gjeldande arealplan er også eit viktig utgangspunkt for revisjonsarbeidet.

8 Side 8 av Medverknad Melding om oppstart av planarbeidet med oppmoding om å kome med innspel til planarbeidet og til planprogrammet vart annonsert i avisene xx Planprogrammet vart vedteke i kommunestyresak 35/11. Planprogrammet vart presentert for regionalt planforum i Molde Frå overordna nivå møtte Kystverket, Møre og Romsdal fylke, Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens vegvesen. Frå kommunen møtte Rasmus Johan Ekroll og Oddbjørn Indregård. Frå AG Plan og Arkitektur AS møtte Kåre Gjengedal. Det vart halde samrådingsmøte med statlege fagetatar og fylkeskommunen (Planforum). Det vart så halde folkemøte i dei ulike krinsane (Kvamsøya, Voksa/Sandsøy, Gjerdsvika, Gursken og Larsnes) i september I etterkant av møta vart det gitt ein frist på ei veke for å kome med innspel til planarbeidet. Det er arrangert samrådingsmøte for særlege grupper. Også dialogmøte med næringslivet og elevar på ungdomsskulen. Desse gruppene vart også oppmoda om å kome med innspel innan ei veke. Krins/gruppe Dato Folkemøte Kvamsøy Folkemøte Sandsøy/Voksa Folkemøte Gjerdsvika Folkemøte Larsnes Folkemøte Gursken Samrådingsmøte særskilde grupper Dialogmøte med næringslivet Dialogmøte med elevar på ungdomsskulen Planarbeidet er utført i ei administrativ prosjektgruppe med formannskapet som styringsgruppe. Prosjektgruppa har hatt møte med einingsleiarane i kommunen der utfordringane for kommunen var i fokus og kva behov som gjer seg gjeldande framover. Einingsleiarane kom etter møtet med konkrete innspel til planarbeidet. Det er halde 7 møter i prosjektgruppa og 4 møter i styringsgruppa. Samt 8 folkemøte/dialogmøte. Alle innkomne merknader og innspel under samla planprosess er vurdert og kommentert i eige vedlegg/hefte Planprosjekt som ikkje inngår i planrulleringa Det foregår arbeid med to (2) kommunedelplanar for samferdselsprosjekt i kommunen samstundes med rulleringa av arealdelen. - Sande fastlandssamband - Rovdefjordbrua Sande fastlandssamband AS vart stifta i 1987 med sikte på å få eit køyrbart samband mellom Gurskøy, Sandsøy, Kvamsøy og fastlandet på Åram. Rovdefjordbrua AS vart stifta i 2011 og gjeld kryssing av Rovdefjorden. I framlegg til arealdel no er dei traseane det vert arbeidd med vist for desse to sambanda. Vi legg til grunn at endelege trasear kjem fram som følgje av arbeidet med kommunedelplanane og då innan dei rammene som kommuneplanen elles fastset. I kommuneplanen vert det berre teke med areal for deponering av masser i tilknyting til bygging av tunnell mellom Saude og Vågen.

9 Side 9 av 66 3 NØKKELOPPLYSNINGAR Kommune: Stad/adresse: Forslagstillar: Sande kommune 6084 Larsnes Sande kommune Dato varsling oppstart: K-sak 69/08, (første gong), og F-sak 27/11, (andre gong) Dato revidert planprogram: Eksisterande planstatus: Kommuneplan, arealdel, Grunnlag for konsekvensanalyse; Forskrift om konsekvens- utgreiingar etter plan- og Samfunnsplan bygningslova: Kapittel II 2 bokstav b) Handsaming av planprogram i kommunen: K-sak 69/08, og F-sak 27/11, Kunngjering planprogram, dato: Varslingsdato berørte partar (brev): Høyringsperiode: Medverknad utover varsling (j/n): Krav om konsekvensutgreiing: j j Godkjenning av planprogram i kommunen: K-sak 35/11,

10 Side 10 av 66 4 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 4.1 Bakgrunn Sande kommune har i kommunestyresak 51/09, gjort vedtak om å starte rullering av kommuneplanen sin arealdel. Gjeldande kommuneplan for Sande, arealdelen, vart vedteken i Som grunnlag for arbeidet ligg godkjent Samfunnsplan og Planprogram av september Planprogrammet vart revidert i 2011 med endeleg vedtak i kommunestyret 6.september. Kommunestyret har seinare vedteke «planstrategi» der denne revisjonen av arealdelen i kommuneplanen inngår som plantiltak. 4.2 Formål med planen Formålet er: - Sande kommune sin arealplan skal sikre ei berekraftig utvikling av vårt lokalsamfunn, til beste for lokalsamfunnet, regionen, storsamfunnet, og for framtidige generasjonar. - Å fastleggje arealbruken med juridisk bindande verknad, slik at areal til utbygging, næringsverksemd, landbruk, rekreasjon, råstoffutvinning m.m. vert sikra. - Arealdelen skal ta utgangspunkt i statlege krav og retningsliner for arealbruken i kommunane og innbyggjarane. 4.3 Planperiode Planperioden skal vere 12 år med vedtaksåret som første år. Med vedtak i 2013 vert planen å gjelde fram til Planen vert å ta opp til rullering når kommunestyret fastset det i samband med handsaming av planstrategidokument. 4.4 Organisering Planarbeidet har vore organisert slik: I samsvar med planprogrammet skal: Styringsgruppe: Prosjektansvarleg: Prosjektleiar: Prosjektgruppe: Formannskapet Rådmannen Ingeniør Oddbjørn Indregård/planleggar Kåre Gjengedal rådmann Asbjørn Moltudal (vara kommunalleiar Bård Dalen) leiar teknisk sektor Ragnvald Våge ingeniør Rasmus Ekroll ingeniør Oddbjørn Indregård Styringsgruppa har gjort ein del prosessvedtak under vegs i planprosessen. Styrande for prosessavgjerdene har vore planprogrammet. 4.5 Plankart og føresegner Arealdelen omfattar heile kommunen medrekna sjøområda. Plankartet er framstilt i samsvar med - Forskrift om kart, stadfesta informasjon, arealformål og digitalt planregister. - Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister

11 Side 11 av 66 5 OVERORDNA FØRINGAR OG RAMMER Plan- og bygningslova ligg i botnen for planarbeidet. Planprogrammet definerer dei formelle føringane og rammene. Desse vert kort oppsummert nedanfor. Det er vidare søkt å ta omsyn til dei retningsliner og føringar som har kome til etter at planprogrammet vart vedteke. Dette gjeld særleg dokumenta: - Statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fastsett ved kgl.res. av 25. mars 2011). - Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (Miljøverndepartementet 25. juni 2011). 5.1 Lovverk, forskrifter Ei rekkje lover og forskrifter set rammer og krav til den kommunale planlegginga m.a.: Plan- og bygningslova, Forskrift om konsekvensutgreiingar, Jordlova, Konsesjonslova, Forureiningslova, Vassressurslova, Kulturminnelova, Naturmangfaldlova, Veglova. Kvar av desse er søkt nytta som styringsreiskap ved forminga av planen. 5.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Samordna areal- og transportplanlegging (T-5/1993): Planframlegget sin arealbruk bygger i stor grad på dei prinsippa som noverande plan har. Oppretthalding av busettingsmønsteret og vidare utvikling av kommunen som del av Eiksundregionen er viktige målsettingar. Hovudvegnettet i kommunen er fv61 Åram Myrvåg (i Herøy), fv10 frå Vågen (Gurskebotn) til Sandvika (i Herøy). I den eksisterande planen er det teke med trafikktryggingstiltak langs desse vegane som dels er gjennomførte og dels står i kø i vent på statlege/fylkeskommunale løyvingar. Utbyggingsmønsteret bygger på vidare bruk av desse overordna vegane og at dei trafikktryggingstiltaka som allereie er i kommuneplanen vert realisert. Nokre nye tiltak er komne til. Ivaretaking av born og unge sine interesser i planlegginga (T-2/2008): I føresegnene til planen er born og unge tekne omsyn til ved at desse skal takast særleg omsyn til ved utarbeiding av reguleringsplan. Det er sett krav til arealstorleik på nærleikeplass og det er sett krav om større areal for leik (1 daa) i bustadområde med fleire enn 25 bueiningar. Leikeplassar og uteopphaldsareal skal ha tilfredsstillande støyforhold (maks. 55 db (A). Leikeplassane skal ha god tilgang til sol, vere skjerma mot forureining, trafikkfare og elektromagnetiske felt. Universell utforming. I føresegnene til arealdelen er det teke inn bestemming om at det i plan- og byggjesakshandsaminga skal gjerast greie for korleis universell utforming er løyst. Det er vist til at universell utforming skal leggjast til grunn for utforming av bustadområde og alle tilrettelagde leike- og opphaldsareal. Dei terrengmessige forholda vil kunne setje grenser for dette målet, men ved å arbeide med utgangspunkt i universell standard vil ein oppnå at fleire fellesareal får høgre standard enn tekniske forskrifter krev. Klima og energiplanlegging Kommunen har i sin Klimaplan søkt å ivareta dei nasjonale pålegg og retningslinjer som er fast sett. I nyleg vedteke «Strategidokument» er det fastsett at klimaplanen skal rullerast i I framlegg til plan no er det ikkje innarbeidd særlege krav ut over det som går fram av klimaplanen. Vi legg likevel til grunn at fornybare energiløysingar vert vurdert der forsyningsområdet kan forsvare utbygging av t.d. vassboren varme. Krav elles til byggverk følgjer av tekniske forskrifter TEK10.

12 Side 12 av Statlege rundskriv og rettleiarar Kommuneplanens arealdel (T 1382) Nasjonale mål og interesser i fylkes og kommuneplanlegginga (T 2/98) Planlegging av fritidsbusetnad (T 1450) Omdisponering og frådeling Jordlova 9 og 12 (M /R 1047) Estetikkbestemmelser i plan og bygningslova, H 7/97 Stortingsmelding nr. 29 (96 97) Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmelding nr. 24 (03 04) Nasjonal transportplan (og NTP ) Stortingsmelding nr. 43 ( ) «Bruk og vern av kystsonen» Lov om forvaltning av naturens mangfald (Naturmangfaldloven) Desse er i den grad i den grad dei har hatt konkrete tiltak retta mot arealforvaltninga i kommunen søkt i vareteke gjennom planarbeidet. Overordna forhold er vurdert opp mot konkrete lokale behov. Statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen Som det går fram av statleg retningslinje er Sande kommune ein kommune der det er mindre press på areala. I konsekvensvurderinga er omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv og landskap søkt vurdert. Kriteria som er nytta ved tilrettelegging av nye byggeareal er at nye tiltak om mogleg - bør lokaliserast i område som er utbygd frå før. Spesielle friluftsinteresser og ålmenn ferdsel, natur- og landskapskvalitetar eller kulturminneinteresser skal takast omsyn til samt omsyn til landbruk, fiske og oppdrett. Det er vidare lagt til grunn at der tilgjengelege utbyggingsareal ligg innanfor 100-metersbeltet og aktuelle alternativ ikkje er reelle kan tillatast. Det er då søkt sikra at tilgjenge til sjø/strand er teke vare på. Behov for areal til næringsutvikling og arbeidsplassar og tilrettelegging for fritidsfiske ved oppføring av naust og småbåtanlegg er tillagt vekt. Handsaming av støy i planlegginga (T-1442): I føresegnene til planframlegget er det sett krav som samsvarer med rettleiaren sine råd. Bygging i «gul sone» kan tillatast som følgje av ei nærmare vurdering av kompenserande tiltak. Av dei planlagde støyfølsame areala er bustadområdet på Almestad som vil kunne ha støy som ligg i gul sone. Som grunnlag for planarbeidet er elles dokument under pkt 5.4 og 5.5 nytta i den grad dei syntes relevante i konkrete vurderingar. Fylkeskommunale plandokument - Fylkesdelplan for strand og kystsona Fylkesdelplan for transport ( ) - Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesplan (Strategi og utfordringsdokument) - Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesdelplan for kulturminnevernet - Transportstrategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal, Jordvernstrategi for Møre og Romsdal 5.4 Kommunale vedtak og føringar - Kommuneplanen sin samfunnsdel Kommunale planar og analyser - Reguleringsplanar som framleis skal gjelde

13 Side 13 av 66 - Hamneplan (k-delplan) - Klimaplan (k-delplan) - Strategisk næringsplan (k-delplan) - Trafikktryggingsplan - Bustadsosial handlingsplan (k-delplan) - Idrett og fysisk aktivitet (k-delplan) - Estetikkrettleiar Desse plandokumenta er sektorvise utdjupande dokument som vert rullerte i planperioden. Dei inngår i Planstrategien og vert rullert etter behov. 6 VISJON OG MÅL 6.1 Folketalsutvikling, bustadbygging, næringsutvikling Overordna målsetting Sikre ei berekraftig utvikling av våre lokalsamfunn, til beste for lokalsamfunnet, regionen, storsamfunnet, og for framtidige generasjonar. Tilrettelegging for folketalsvekst Tett og spreidd busetnad Likeverdig bruk av ute- og inne areal Trygge trafikkmiljø Gode kommunikasjonar Folketalsutviklinga Ut frå prognosane for folketalsutviklinga har kommunen særlege utfordringar knytt til å: auke tal unge i kommunen. gjere det attraktivt for småbarnsfamiliar å flytte til kommunen blant anna ved å sørgje for eit godt barnehagetilbod og ein stabil skulestruktur. gjere det attraktivt å bu, drive næring og bruke fritida i Sande. skape gode og forutsigbare rammer for næringslivet. Dette kjem fram av den vedtekne kommunale planstrategien. Bustadbygging Kommunen ønskjer å oppretthalde bustadbygginga i alle deler av kommunen. Kommunen ser likevel at det er avgjerande viktig med attraktive tomter knytt til sjø dersom bustadbygginga i kommunen skal kunne utvikle seg på line med bustadbygginga i «Eiksundregionen» elles. For busette i kommunen har det alltid vore ein viktig fritidsaktivitet å bruke sjøen til friluftsaktivitetar. Tilgang til naustområde og småbåthamner er difor viktige føresetnader for gode levekår. Kommunen har i planarbeidet lagt vekt på å prioritere fastbuande sine interesser kva gjeld bruk av og tilgang til sjønære område.

14 Side 14 av 66 Næringsutvikling Kommunen har eit godt utvikla næringsliv med nær full arbeidsplassdekning. I så måte ein av dei flinkaste næringskommunane i fylke. Mange av næringane er knytte til den maritime industrien og det er ein klar visjon at denne delen av næringslivet må kunne utvikle seg vidare innan dei muligheitene som den maritime klynga ser. Målet med planen er difor m.a. å legge til rette sjønære areal for den maritime industrien. Kommunen manglar eit større nytt næringsområde som kan ta i mot framtidige utviklingsmuligheiter. Planframlegget viser til slikt i Breivika/Saude-området. 6.2 Tettstadsutvikling Larsnes har saman med dei nærmaste grendene eit folketal på ca 750 personar. Tek vi med Gjerdsvika, Haugsbygda, Gursken og Skredestranda er talet ca 2050 personar. Sjølv om Gjerdsvika, Haugsbygda og Gursken har lett tilgang til dei andre tettstadane i regionen, må det reknast at desse er brukarar av kommunesenteret i alminnelegheit. Kvamsøya, Voksa og Sandsøya vil vere naturlege brukarar av Larsnes grunna den lette tilgangen med hurtigbåten og for så vidt ferja. Målsettinga må vere at alle desse grendene oppfattar Larsnes som sin tettstad og at dei funksjonane som vert utvikla der har støtte i og vert brukte av folk i dei ulike grendene. Handel: Med omfattande handelstilbod i alle dei større kommunesentra vil det vere urimeleg å tru at Larsnes vil vere satsingsområde for større permanent handel som t.d. etablering av kjøpesenter (over m2). Ei undersøking i april/mai i år viser at innbyggjarane i Eiksundregionen er nokså trufaste mot handel i eigen kommune. Eit relevant spørsmålet er om handelstilbodet i «landsbyen» kan utviklast vidare med nisjebutikkar og om desse kan knytast inn i eit «senter» som t.d. har ålmenne funksjonar. Det kan vere aktuelt å knyte bibliotek, innomhus møteplass og nisjebutikkar saman? Kva med frisør og bakar i dette? Tenesteyting: Det vert viktig at satsinga innan helse- og sosialtenester framleis vert utvikla vidare på Larsnes. Dette vil bidra positivt inn i arbeidsplasstilbodet for kvinner. Skule og barnehagesektoren bør ikkje svekkast, men leggast til rette i tråd med utviklinga i barnetalet. Som landsby må alle «fellesfunksjonar» ha rom for utvikling, barnehage, grendehus, idrettsanlegg mv. Bibliotektenesta må utviklast som del av sentrumstilbodet, jf omtale under handel. Larsnes er kommunen sitt tjeneste senter for helse- og eldreomsorg. Utvikling av desse er ein viktig funksjon både tjenestemessig, men også m.o.t. sysselsettinga og då særleg for kvinner. Viktige servicefunksjonar er bibliotek, rådhus, NAV. Arealet rundt rådhuset bør ha plass til fleire offentlege funksjonar om det vert aktuelt med koordinering av slike mellom kommunane i regionen. Ein ser heller ikkje bort frå at private tenester kan lokaliserast i tilknyting til rådhuset. Landsbyen som trivselselement: Det har vore arbeidd mykje med opprusting av sentrum. Med tettstadsmidla er store deler av sentrum gjort attraktivt. I sentrum og langs sjøaksen må det leggast til rette for og opparbeidast sosiale møtepunkt, fiskebrygger mv. Det må vere kommunikasjon mellom sjøsida og dei viktige funksjonane i sentrum. Campingplassen bør gå ut og arealet endrast til friområde slik at landsbyen har hand om eit større samanhengande grøntareal knytt til sjø. Sentrumsområdet må knytast til Larsnesskogen, barneskulen og grendehuset/idrettsbanene, den nye barnehagen, byggefelta Storehaugen og Hallelia på ein slik måte at skogen vert brukt til kommunikasjon, oppleving og samanknyting av desse funksjonane. Skogen bør tynnast ut for å gje meir utsyn/innsyn. Skogen må kunne nyttast aktivt av barnehagen og skulen som aktivitetsområde innan friluftsliv. Dei gangstiane som ligg i K-planen i dag må byggast.

15 Side 15 av 66 For å auke trivselselementet i sentrum må auka bustadbygging, og då serleg leilegheiter i sentrum leggast betre til rette. Generelt meir bustadbygging i og i gangavstand til sentrum vil også styrke grunnlaget for handel og tenesteyting. Dette saman med fleire miljøtiltak kan gje eit løft for bruken av sentrum og næringsutviklinga der. Larsnes som aktiv landsby også utanom butikktid: Med styrka busetnad, trygge opplyste gangvegar og stiar, kontakt med sjø og skog samt nødvendige møtepunkt inne og ute, vil folkelivet i det offentlege rommet auke både på dag og kveldstid. Barneskulen, grendehuset og kunstgrasbana er eit svært aktivt område som må få sikrare gangtilkomst frå sentrum. Dette vert viktig som del av satsinga på fleire busette i sentrum. Bygging av fortau frå omsorgsbustadene og ned i sentrum vil styrke dei eldre si muligheit til å bruke funksjonane og delta i folkelivet. Larsnes har ei viktig rolle for øyane kva gjeld tenesteyting og arbeidsplassar. I det offentlege tenestetilbodet er helse- og sosialtenestene lokalisert til Larsnes og må utviklast vidare her. Forsterka fokus på kvinnelege arbeidsplassar. Fleire må bu i sentrum. Auka fokus på trivsel i sentrum, alle må kunne bruke sentrum. Vegar og møteplassar må vere tilgjengelege for alle. Flytting av barnehagen gjev utvidingsareal til sjukeheim/omsorgsbustader

16 Side 16 av 66 7 METODE 7.1 Konsekvensutgreiing I medhald av forskrift om konsekvensutgreiingar, vert det stilt krav om at verknadene av planframlegget skal skildrast og vurderast. Utgreiinga er bygd opp slik at dei ulike areala er vurdert opp mot kriteria som vist til i planstrategien: Miljø- og naturressursar: - biologisk mangfald, jord- og skogbruk, sand, grus og pukk, landskap og grønstruktur, kulturminne og kulturmiljø Helse og trivsel: - Støy, friluftsliv inkl. barn og unge, barn og unge sine oppvekstvilkår, tilgjenge til friområde/grønstruktur og gang-/sykkelvegnett, trafikksikkerheit for barn og unge Samfunnstryggleik: - Naturskade, skred, radon, havstigning, beredskap og ulykkesrisiko Infrastruktur: - Teknisk infrastruktur, transportbehov, energibruk, ev anna relevant informasjon Utgreiinga er samanfatta i eit eige notat, jf vedlegg. Som grunnlag for vurderinga er nytta statlege databasar, kommunale temakart og kunnskap kommunen sit med elles. Når det gjeld radon, så er det ikkje utført registrering. I kommunen er det ikkje kjent at radon er eit vesentleg problem som set krav ved tiltak ut over dei generelle krava som følgjer av TEK10. Det er føresett at radon vert målt ved utarbeiding av reguleringsplan. 7.2 Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) I samband med rullering av kommuneplanen sin arealdel er det gjennomført ei ROS-analyse med ei vurdering av potensiell sikkerheit og risiko og sårbarheit som er relevante både generelt og i forhold til dei ulike areala i kommuneplanen. «Kommuneplan Arealdelen ROS-analyse» gjev oversikt medan det i KU-vurderinga av dei enkelte areala er teke inn vurderingskriteria som naturskade, skred, havstiging/stomflo, beredskap og ulykkes risiko. Det er peika på kva areal det må gjerast nærmare utgreiingar for i tilknyting til reguleringsarbeid og kva tema dette må omfatte.

17 Side 17 av 66 8 OMRÅDE FOR UTBYGGING 8.1 Bustader Generelt, behov Kommunen har ansvar for at det blir lagt til rette nok areal til bustadbygging. Bustadmassen i Sande består i hovudsak av einebustader, men utviklinga har gått litt i retning av noko større etterspurnad etter mindre bueiningar, så som tomannsbustader og rekkjehus. Folketalet i kommunen har halde seg noko lunde stabilt. Dei siste åra har folketalet auka og ein har fått større etterspurnad etter bustader. Det er ei overordna målsetting at kommunen skal busetje fleire av dei som pendlar inn i kommunen, at dei som bur i mellombelse bustadløysingar (jf brakkeriggar) etablerer seg med eigen bustad og at kommunen får ein forholdsvis del av veksten i folketalet i regionen. Kommunen ønskjer å leggje til rette for ny busetnad i alle delar av kommunen og må grunna si geografiske form ha reservar i alle bygdelaga. I gjennomsnitt er det siste 7 åra bygd 10 bustader pr. år. I dimensjonering av areal er det skissert at noverande bustadbygging, + 25 % auke i busetnad grunna folketalsutvikling, + 25 % grunna endring frå mellombels til fast bustad og ca 25 % reserve grunna varierande bustadbygging i krinsane, til saman ca 20 bustader pr. år eller ca 250 bustader i planperioden. Dette verkar som ei optimistisk målsetting, men gjev uttrykk for den underbalansen det er mellom arbeidsplassar og busetnad i kommunen. Arealbehovet er rekna brutto til 1,6-1,8 daa/tomt. I vurderinga av kvar areala skal lokaliserast er drøfta både fordeling etter folketal, fordeling etter tal arbeidsplassar, fordeling etter kapasiteten i barnehagar og skular og ev. styrking av busetnaden i Larsnes sentrum. Med vekt på at Sande kommune er ein aktiv del av den felles bu- og arbeidsmarknadsregionen Eiksundregionen, at kommunen arbeider for å knyte øyane til fastlandet med nye vegsamband, så viser planframlegget at alle delane av kommunen er føresett å ha god tilgang på tomter i felt eller spreidd. Summen av areal i planframlegget er m.a. kome fram som følgje av ei naturleg arrondering, men representerer ei meir langsiktig løysing enn det stipulert bustadbehov tilseier. Særleg realisering av stipulert busetnad i Larsnes sentrum kan ta tid. Bustadområde Stad Område nr. Areal Stipulert tal bustadeiningar Gjerdsvika B1: Bustad 1, Bustad BA4 (eks plan) 20 daa, 25 daa 26 Gursken Larsnes B5: Sætre, jf gjeldande plan B7: Kjelsvika B11: Brekkane B12: Almestad B16: Dueneset B17: Storehaugen, under regulering B18: Utviding Hallelia B19: Bustadblokk Larsnesvika S1: Forretning/Kontor/Bustad S2: Forretning/Kontor/Bustad 65 daa 10 daa 50 daa 30,5 daa 15 daa 60 daa 4,8 daa 2,4 daa 5,7 daa 6,6 daa sum sum 105 Sandsøy/Voksa B24: Leina B27: Støyle Kvamsøya B29: Myra 1 (utbygging av 2-3 husgrupper) B33: Myra 2 19,8 daa 16,7 daa 150 daa 20,6 daa sum sum 39 SUM 263

18 Side 18 av 66 Følgjande nye bustadområde er teke inn i planen: Gjerdsvika B1: Bustad 1 og BA4: To område på til saman ca 45 daa ikkje utbygd areal. Område sør om eks tilkomstveg, ca 22 daa, er med i kommuneplanen allereie. Øvre og nedre deler av dette feltet er bygd ut. Arealet er godt eigna til føremålet. Konfliktpotensiale er lite med bakgrunn i at om disponering av berørt fulldyrka jord allereie er avklara i eks K-plan. Feltet nord om eks tilkomstveg vil kunne nytte begge dei to tilkomstvegane i området. Krysset mellom nordre tilkomstveg og fv10 bør flyttast grunna stigninga i krysset, inngår i plan. Nye areal har ikkje vesentlege konfliktar i høve bruksendringa. Gursken: B5: Vikelida-Sætre Bustadfeltet inngår i gjeldande plan. Området er redusert ut frå terreng messig vurdering av arealet i høve tomtekvalitetar og vegtilkomst. Areal som er gått ut er endra til LNF-område. Konfliktpotensial er vurdert som lite. Feltet må ha ny samleveg frå fv10 ved kyrkja. I planen ligg gang-/sykkelveg sørover langs fv10 (gjennomsnittleg døgntrafikk ), jf skuleveg. Områda som grensar til fv10 må, ved regulering, avklarast i høve ev støyulemper.

19 Side 19 av 66 B7: Kjelsvika Bustadfeltet er under regulering. Avkøyrsle til fv10 som i dagens situasjon. Som del av tomtetilbodet er også under planlegging naustområde nord om feltet. Feltet ligg fint til og fell inn under målsettinga til kommunen om å legge til rette for sjønær bustadbygging. Planlagt gang-/sykkelveg langs fv10 (gjennomsnittleg døgntrafikk ), vil sikre trygg tilkomst til skulen. Området må, ved regulering, avklarast i høve ev støyulemper frå fv10. Konfliktpotensiale er vurdert som lite når tilgang til strandområdet vert ivareteke. B11: Brekkane Området er relativt stort, ca 50 daa, men det vert lagt til grunn at feltet vert bygd ut med mindre grupper slik at område får eit tun prega uttrykk. B10 inngår i gjeldande plan. Plasseringa av gruppene må også ta omsyn til den dyrka jorda som er i området og arronderinga av desse. Feltet er vurdert som eit langsiktig tiltak med utbygging etappevis med dei tenkte hus gruppene. Konfliktpotensiale er vurdert til å vere lite med nødvendige tilpassingar. Feltet knytast til eks. vassleidning. Elles må nødvendig infrastruktur utbyggast. Gang-/sykkelveg frå Vågen ligg inne i planen. B12: Almestad Feltet på vel 31 daa kompenserer dels for utgått areal på Sætre. Feltet ligg sentralt i forhold til skule og barnehage. Med tilstrekkeleg omsyn til ev støy frå fv61 (og med ev nødvendige kompenserande tiltak) vert arealet vurdert som godt. Arealet er sørvendt med varierande terrenghelling. Avkøyrsle til fv61 etablerast i nordre del av arealet ved tidlegare bensinstasjon. Gang-/sykkelveg langs fv61 inngår i planen. Feltet knytast til eks vassleidning, elles må leidningsanlegg førast fram.

20 Side 20 av 66 B16: Dueneset Dueneset er eit nytt område som det er sett fram sterkt ønskje om å få til bustadtomter på. Langs vegen mot Dueneset er det i gjeldande plan lagt opp til mogleg spreidd bygging. Det er no ønskje om 5 tomter. Arealet er attraktivt sjølv om det ligg nordvendt. Avsett areal er 15 daa, men det vert føresett at kommunen gjennom reguleringsplan for lokalisert i inntil to grupper. Teknisk infrastruktur må byggast ut. Tilgjenge langs strandsona skal sikrast i reguleringsplan. Larsnes: B17 og AB11: Storehaugen Storehaugen er under regulering. Kommunen har arbeidd med ulike løysingar med utgangspunkt i innspel og motsegner under vegs i planprosessen. Feltet er på ca 60 daa inkl. tilkomstveg frå fv8 samt kanal AB11. Feltet er vurdert som svært attraktivt og inngår i kommunen si satsing på etablering av sjønære tomter. Med bakgrunn i at areal som tidlegare var sett av til bustadbygging no er tekne ut av planen grunna lite eigna som bustadareal, vert Storehaugen ståande som einaste framtidige større tomtefeltet i denne sentrale delen av Sande kommune. Spørsmålet om utbygging er avklara med alle fagområda anna enn kulturmynde. Funn i samband med arkeologiske registreringar gjer at kulturmynde ønskjer ei avgrensing av feltet som ikkje samsvarer med kommunen sine krav til tomtekvalitet og forsvarlege utbyggingskostnader, jf tilkomstveg og infrastruktur elles. Vi legg til grunn at det vert semje om byggeareala sitt omfang under reguleringsprosessen. Planavgrensinga i framlegg til K-plan er i samsvar med siste forslag til regulering frå kommunen si side. B18: Utviding av Hallelia bustadfelt Gjeld arrondering av eit mindre areal nordaust i bustadfeltet, ca 5 daa. Arealet ligg naturleg til for utbygging og kan knytast til eksisterande veg- og VAanlegg.

21 Side 21 av 66 B19 - Bustadblokk Larsnesvika Målsettinga om auka busetnad i Larsnes sentrum er m.a. løyst ved at det er lagt til rette for blokkbusetnad. I dag er området regulert til bustad/forretning, men vert i dette planframlegget prioritert til berre bustadfunksjonen. Området er gitt ny tilkomst gjennom tidlegare friområde. Friområdet er i utvida langs sjøen og teke med nordover til vika. På denne måten tek ålmenta tilbake tilgjenge til sjø og gangvegen frå ferjekaia kan byggjast fram til B17 sin tilkomstveg. Arealet til bustadblokk er på ca. 2,4 daa. Friarealet er totalt 3,9 daa, men inneheld då også arealet langs sjøen til gangveg. Arealet vert vurdert som godt eigna til føremålet. Støysituasjonen knytt til fv61 og industri i hamneområdet må avklarast under regulering. Utløpet til Larsneselva må sikrast og detaljregulerast. Konfliktnivået vert vurdert som lite. S1 og S2: Forretning/Kontor/Bustad Områda vert omtala her grunna tilføring av bustadfunksjonen. Arealet er tidlegare regulert til forretning/kontor. Endring av arealbruk til også å gjeld bustader gjeld i ev. 2. og 3. etg. Del av det tidlegare regulerte arealet vert endra til friområde med gangveg. Dette for å gjere sjøsida tilgjengeleg og knyte den saman med friområdet nord- og sørover. Arealet til forr./kontor/bustad er på ca. 6,2 og 6,6 daa, til saman 12,8 daa. Arealet er eigna til bustadføremålet under føresetnad av at ev støymessige forhold lar seg løyse, jf trafikk frå fv61 (ÅDT 1800) og industri i hamneområdet. Sandsøy: B24: Leina Bustadfelt B24 gjeld utviding av eksisterande bustadfelt sentralt i Sandshamn. Området er på ca 20 daa. Arealet nærmast Sandsvågen er noko bratt og bør inngå som friluftsområde langs det verna området. Samla byggeareal ca 15 daa. Arealet er godt eigna til føremålet og det er små konfliktar knytt til om disponeringa av arealet. Eks veg og VAanlegg kan knytast til.

22 Side 22 av 66 B27: Bustadområde Støyle B24 Bustadfelt B27 på Støyle er eitt av to bustadfeltet utanom spreidd bygging på Voksa og Sandsøy. Arealet ligg sørvendt. Området er på vel 16 daa og ligg i nærleiken av skulen. Arealet er godt eigna til føremålet og det er små konfliktar knytt til om disponeringa av arealet. Eks veg og eks vassleidning kan knytast til. Anna infrastruktur må byggjast ut. Kvamsøya: B29: Myra 1 (husgrupper) Området er på 150 daa, men det er føresett at reguleringsplan skal vise utbygging med 2-3 grupper på 5-7 tomter. Området er godt eigna til føremålet, men hus gruppene må plasserast med omsyn til eks busetnad, terreng- og tilkomstforhold. Plan må sikre tilgjenge til og langs stranda med nødvendige korridorar. Konfliktpotensiale er vurdert som lite under føresetnad av at nemnde forhold som skal nærmare utgreiast vert tilstrekkeleg teke omsyn til. Ein mindre del av området kan ha risiko for rasfare og omsyn til dette må takast ved regulering. Hus gruppene kan knytast til eks vassforsyning, men anna leidningsnett og kloakklysing må byggast ut. B33: Myra 2 (utviding eks byggefelt) Området er på 24 daa og er ei utviding av eksisterande bustadfelt. Området kan knytast til eks infrastruktur. Konfliktpotensiale er vurdert som lite med unnatak at tiltaket medfører om disponering av innmarksbeite. Det vert lagt opp til forlenging av eksisterande vegar for å knyte til dei nye tomtene

23 Side 23 av Fritidshus, hytter Følgjande nye område for fritidsbusetnad er teke inn i planen: Stad Område nr. Areal Tal einingar Gjerdsvika Fh1: Hide 1 Fh3: Hide 2 Fh4: Gota Fh5: Stokset 2 daa 6 daa 4,6 daa 1,9 daa Sandsøy Voksa Kvamsøya Fh9: Leinatangen. Fh10: Flødevikane, Straumsneset. Fh11: Område nord for ferjekaia Fh12: Ristesund Fh14: Kletten Fh15: Støylane Fh16: Nesekleiva 5,1 daa 18,7 daa 21 daa 14,1 daa 50,5 daa 5,3 daa 8,5 daa (sum 13) Inntil 6 (sum ca 33) 9 Inntil Inntil 4 (sum 33) Sum Ca 80 I sum er det avsett areal for ca 85 einingar inkl. området på Basseneset. Konfliktnivået er lite til middels. Det vert føresett at det vert teke omsyn i samsvar med omtala konfliktar i ku-skjemaet ved regulering eller ved søknad om frådeling for dei enkelte områda. Som grunnlag for planen viser vi til planretningslinjer for differensiert strandsoneforvaltning der det er gitt opning for reiseliv og turisme. Vi har søkt å legge nye areal i tilknyting til eksisterande busetnad der det har vore tenleg/mogleg. Ved avgrensinga av dei enkelte områda er det lagt vekt på at ålmenn ferdsel skal kunne oppretthaldast. For kommunen er det viktig med fritidsbusetnad. Denne verkar m.a. inn mot sysselsettinga og auka liv og røre i bygdene der hyttebygginga skjer. Dei fleste aktuelle hytteareala ligg naturleg nok i 100- meters belte. Det er tilknytinga til sjø som gjer tomtene i kommunen attraktive.

24 Side 24 av 66 Gjerdsvika: Fh1: Hide 1 og Fh3: Hide 2 tilknyting til eksisterande busetnad. Under planprosessen har det vore stor interesse frå grunneigarane til å legge ut areal til fritidsbustader hytter og naust på Hide. Dei foreslåtte areala i planen ligg på gardsbruk som i dag driv og som treng utvida driftsgrunnlag for å oppretthalde tenleg drift. Begge områda er sett av til hytter, men i tilknyting til regulering av Hide 2 skal det avklarast om arealbruken skal vere utleige som turistanlegg og inngå i satsing som gardsturisme. Eigarane skal samarbeide med to andre grunneigarar i bygda, jf tiltaka Fh4 og Fh5. Sett i forhold til at vi tolkar dei to areala som eit «fortettingsprosjekt» vil konfliktnivået kunne reknast som lite -- middels. Vi viser til planretningslinjer for differensiert strandsoneforvaltning der det er gitt opning for reiseliv og turisme og at tilrettelegginga skjer i Fh4: Gota Grunneigar ønskjer å utvikle eit særskilt hyttekonsept på området. Grunneigar vil arbeide med ulik løysingar. Både sal av tomter og utvikling av turistformål er aktuelt. Bygningsmessig ser grunneigar m.a. utleigeeiningar som kuber som eit formål som skal vurderast. I planframlegget ligg området som fritidshus/hytter, men det må før utbygging avklarast om arealet kan vere areal for turistformål, ev ei blanding. Området ligg inntil eksisterande busetnad og i nord grensar området til frådelte tomter. Vi vurderer tiltaket til å vere eit fortettingsprosjekt. Særleg knytt opp mot turisme meiner vi arealet fell inn under dei statlege planretningslinje for strandsona. Fh5: Stokset Grunneigar ønskjer å utvikle gardsturisme der m.a det gamle hønsehuset på garden skal gjerast om til vandrarheim. Eigar skal samarbeide med tre andre grunneigarar i bygda, jf tiltaka Fh1 og Fh3, Fh4 og tek sikte på å utvikle eit felles tilbod. På Stokset skal matservering stå i fokus. Det omsøkte arealet er vurdert slik at området har stor natur- og landskapsverdi, men område ligg til allereie bebygd areal og med frådelte tomtar - inngrepet vert vurdert som mindre vesentleg sett i heilskapleg samanheng. Vi legg også vekt på at tiltaket inngår i ei felles satsing på gardsturisme i bygda og at turismen skal utviklast etter eit samla konsept.

25 Side 25 av 66 Sandsøy: Fh9: Leinatangen Området er ei utviding i forhold til eks område Fn22. Mellom desse områda er det friområde som tilkomstvegen til Fh9 må gå gjennom. Vegen er føresett å ha minimal standard, men med tilkomst for utrykkingskøyretøy. Området ligg sentral i forhold til Sandshamn og vil vere eit attraktiv område ved sjø og nær småbåthamn. Arealet må oppfyllast då det består av sjø og nokre mindre holmar. Konfliktpotensialet vert vurdert som liten sett i forhold til kringliggande disponert arealbruk. Vi viser elles til statlege planretningslinjer som opnar for satsing på reiseliv og turisme. Turismen på Sandsøya er særleg knytt til sjøen. Arealet er ikkje i dag tilgjengeleg for ålmenta si vandring langs strandlinja. Arealet er føresett gitt god utnytting. Fh10: Flødevikane, Straumsneset Området er ei utviding av område som inngår i gjeldande plan. Areala må sjåast i samanheng. Tiltaket inngår i rekkja av ønskje om mest mogleg bruk av areal til sjønære hytter. Utfordringa for dette arealet er om disponering av botnen på vika. I tilknyting til regulering av området må særlege omsyn takast til barnehagen og skulen sin bruk av strandsona. I området sin sørlege del (som inngår i botnen på vika) legg vi til grunn at det ikkje skal oppførast hytter, men tillatast etablert fellesfunksjonar. Desse skal kunne nyttast av barnehage og skule. På vilkår av at slike omsyn vert tekne finn vi at utbygging av fritidshus kan tillatast i området. Voksa: Fh11: Område nord for ferjekaia Regulering av området er starta opp, men lagt på is inntil vidare. Fylkesmannen uttaler i sak om oppstart av reguleringsarbeid at dersom vi skal akseptere nedbygging av denne delen av strandsona vil det vere på vilkår av ei buffersone på m mellom tomtene og flomålet. Frå landbrukshald er det uttala at nokre hytter kan tillatast. I området er det registrert kulturminne som må takast omsyn til. Siktemålet med utbygging av dette området er å få på plass 2-3 grupper med inntil 6 fritidsbustader. Utbygginga må tilpassast både natur/miljø, tilgang langs stranda, eksisterande og ev nye kulturminne samt høgspentlinja som går gjennom området ved fv6.

26 Side 26 av 66 Kvamsøya: Fh12: Ristesund II Området ligg i tilknyting til eks busetnad nedanfor fv7. Ned på området er der eitt naust. Området vender mot nord og grensar til ei fin strand. Arealet eignar seg til hyttebygging og ligg i gangavstand til strandområdet i Ristesund (naturreservat). Området grensar til sandstrand og ved regulering og seinare utbygging må det takast omsyn til ålment tilgjenge og bruk av denne tilgrensande stranda. Utbygginga bør difor konsentrerast. Konfliktpotensiale vert vurdert som middels til høgt grunna strandnært område, del av eit større kulturlandskap og om disponering av fulldyrka lettdrive areal. Kvamsøya har liten del fritidsbebyggelse og det er ei målsetting å legge til rette for fleire hytter. Området ligg inn til spreidd bebyggelse. Siktemålet med utbygging av dette området er å få på plass 3-4 grupper med inntil 9 fritidsbustader. Samla vurdert finn vi utbygging tilrådeleg om arealet kan tillatast omdisponert frå jordbruk til utbygging. Arealet har store kvalitetar for fritidsbebyggelse hytter. Utbygginga må tilpassast både ålmenta sin tilgang til stranda og naboskapen. Fh14: Kletten Kletten er det gamle hamneområdet på Kvamsøya. Arealet ligg nordvendt og vender seg mot havet. Arealet er på ca 50 daa og det er lagt til grunn at ca 10 hytter kan fordelast i to til tre grupper innan arealet. Området er vurdert som attraktivt for fritidsbustader. Området har i midlertid eit konfliktnivå som Middels/Høgt grunna biologiske forhold, at området er del av eit større kulturlandskap og må reknast som nytt tiltak i eit større samanhengande LNF-område. Kvamsøya har liten del fritidsbusetnad og det er ei målsetting å legge til rette for fleire hytter. Det er forsøkt funne fram til attraktive område for fritidsbusetnad og dette området vert vurdert som eitt av dei attraktive områda på øya. Samfunnsnytta med om disponering vert difor vurdert som forsvarleg i høve dei ulempene tiltaket fører med seg. Det er eit vilkår at utbygginga er godt tilpassa det biologiske mangfaldet, muligheit for ålmenn ferdsel langs sjøen og at hyttene i seg sjølv får ei god landskapstilpassing.

27 Side 27 av 66 Fh15, H9: Støylane: hyttefelt og hamn Arealet ligg sørvendt og er godt eigna til fritidsbusetnad. Ideen med feltet er å regulere området til 8-12 hytter med tilhøyrande hamn. Eksisterande naust skal setjast i stand og nyttast til lagring av utleigebåtar. Landarealet er på ca 5,3 daa og sjøarealet til hamn ca 5,3 daa. Eksisterande molo inngår. Rasfaren i området er ikkje utgreidd, må gjerast som del av reguleringsarbeidet. Viser elles til at framtidig havnivå, havbølgjer og ev kulturminne (land og sjø) må avklarast som del av reguleringsarbeidet. Dersom landbruksmynde kan tillate om disponering er samfunnsnytta vurdert som overordna dei mulige ulempene tiltaket fører med seg. Kvamsøya har ikkje stor del fritidsbustader. Vidare utbygging av slike vert sett på som eit viktig verkemiddel for folkelivet på øya. Det bør leggast til rette for båtplass i hamna også for fastbuande i nærområdet. Fh16: Nesekleiva I området er det nokre eksisterande naust. Tilgjengeleg byggeareal ca 2-3 daa. Tilkomstveg må leggast bak ny busetnad. Konfliktpotensialet er lite til middels grunna om disponering av landbruksareal og at tiltaket kan reknast som eit nytt eige inngrep i strandsona. Utbygginga vert i mindre omfang. Med godt tilpassa muligheit for ålmenn ferdsel langs sjøen ser vi utbygginga som akseptabel.