SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE AUDNEDAL OG LINDESNES KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT AUDNAVASSDRAGET 121 AUDNA 23 FERÅSEN

Transkript

1

2

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE AUDNEDAL OG LINDESNES KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT AUDNAVASSDRAGET 121 AUDNA Ol ~1ELHUSFOSS 21 TRYLAND 23 FERÅSEN JULI 1986 ISB~

4 Forord: Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan-arbeidet i Vest-Agder fylke. prosjektet som behandles ble ikke omtalt i st.meld. nr. 63 ( ) Om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i Rapporten redegjør for utbyggingsmuligheter i Audnavassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med tre skjemaer hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaene foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medarbeider i Vest-Agder fylke, Tom Egerhei. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Audnavassdraget i Samlet Plan. Kristiansand, 15. juli 1986 ~ IriJ,I.,

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1 AUDNAVASSDRAGET. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is- og vanntemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport 2 - l 2 - l VASSDRAGSPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 121 Audnavassdraget 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier 3.4 Kraftstasjon 3.5 Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband. 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning. 3.8 Kostnader pr (7% rente i byggetiden) l

6 Vedlegg 3.1 Senking av Øvre og ytre Øydnavatn. Vedlegg 3.2 utbyggingsmuligheter i Melhusfoss. 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi OPPSUMMERING 5.0 utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - l 5 - l KILDER 6 - l

7 Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. utbyggingsplan Anleggsveger, tipper, linjer Vurderte fallalternativer Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern l Landbruk/reindrift* Flom- og erosjonssikring Transport 9 Is/vanntemperatur/klima* 10 * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3. Temaene vannforsyning og vern mot forurensning er tegnet på samme kart.

8 l - l l AUDNAVASSDRAGET. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Beliggenhet Utbyggingsprosjektene er lokalisert til Audnavassdraget. Vassdraget har et totalt nedbørfelt på ca. 420 km 2 hvorav det aller meste ligger i kommunene Audnedal og Lindesnes. Vassdraget munner ut i sjøen i Sniksfjorden like sør for kommunesenteret Vigeland i Lindesnes. Nedbørfeltets beliggenhet i Vest-Agder fylke framgår av fig. 1 neste side Geologi Nedbørfeltet ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet. Gneis fra Agderkomplekset veksler med noe yngre granittiske dypbergarter. Gneisen er dels ulike omdannede granittiske bergarter, dels båndgneis med amfibolitt og biotitt. De noe mindre omdannede dypbergartene er biotittgranitt og porfyrisk biotittgranitt. Audnedal er en av de typiske nord-sørgående dalene på Sørlandet, skåret ned i en gammel og forholdsvis jevn flate av iserosjon. Dalen følger svakhetssoner i berggrunnen, dels en foldeakse. Raet krysser dalføret ved utløpet av ytre 0ydnavatn. Ellers er det lite løsmasser utenom dalbunnen. Lokale variasjoner finnes, f.eks. er det også en del løsmasser på vestsiden av Brådlandsvatn. Fjellgrunnen i og ved elva

9 .., ~: ~...

10 1-2 mellom vannbehandling. Eptevatn og Brådlandsvatn er sterkt preget av is- og Fra utløpet av ytre Øydnavatn går raet nordover og nordøstover på hver side av vannet. Dalbunnen er dekket av breelvavsetninger. Nord for raet er morenedekket noe tykkere enn i sør, særlig øst for Øydnavatna. En breelvrygg (esker) i nordenden av ytre Øydnavatn er delvis oppdyrket. I Øvre Øydnavatn ved utløpet av Vårdalsåni, ligger en løsmasseformasjon som sannsynligvis er avsatt i vann. Formasjonen er senere utsatt for elveerosjonen. I den nordre delen av vannet ved utløpsosen, ligger en markert løsmassetange Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klimaet i nedbørfeltet er maritimt. Ved værstasjonen 4166 Konsmo - Eikeland (som ligger like nord for Tryland kraftstasjon) varierer normal månedsmiddeltemperatur mellom _2 o e (januar, februar) og e (juli). Normal årsnedbør i området er ca mm, med størst normal månedsnedbør ( mm) i månedene september - desember, og minst i månedene mars - mai. Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddeltemperatur over 6 0 e - er omkring 165 dager ved kommunesenteret Konsmo i Audnedal kommune. Audnavassdraget har ved utløpet i sjøen et nedbørfelt på ca. 420 km 2 Ved Melhusfossen er nedbørfeltet 397 km 2 Trylandvassdraget er en sidegren til hovedvassdraget. Dette vassdraget har et nedbørfelt på 61,4 km 2 og munner ut i Audna ved Tryland i Lindesnes kommune.

11 1-3 Midlere avrenning i vassdragets nedbørfelt varierer mellom 45 og 56 l/km 2.s. Midlere vannføring ved Melhusfossen er 18,9 m 3 /s. Midlere vannføring i Trylandsvassdraget er 3,3 m 3 /s ved samløpet med Audna. Vannføringens fordeling over året er vist i bilagene Ved Melhusfossen kommer omlag 70% av årsavløpet i vinterperioden, men med store variasjoner i midlere vannføring (10-50 m 3 /s). Trylandsvassdraget er i dag regulert for kraftproduksjon i Tryland kraftstasjon (jfr. kap. 3). Det er etablert 4 magasiner i vassdraget (jfr. s.3-4). Vassdraget har en reguleringsprosent på 26,5. Reguleringene har bidratt til å øke vintervannføringen i vassdraget og dermed også i Audna nedstrøms utløpet fra Tryland kraftstasjon. Audnavassdraget kjennetegnes ved en sterkt sur og næringsfattig vannkvalitet. ph i hovedvassdraget varierer mellom 4,5-5,5. Vannet har lavt innhold av salter og kalsium og dermed liten bufferkapasitet. TilfØrsler fra jordbruk og kloakk gir enkelte steder en viss påvirkning av vannkvaliteten. Vannets innhold av partikulært og organisk materiale er lavt. Vassdraget må oppstrøms Melhusfossen anses lite påvirket av lokale forurensninger. Den dominerende forurensningstilførselen kan tilskrives langtransporterte luftforurensninger (sur nedbør). Nedstrøms Melhusfossen gir mer konsentrert bebyggelse og jordbruksaktivitet Økt tilførsel av næringssalter til vassdraget. Dette vassdragsavsnittet må derfor karakteriseres som moderat påvirket m.h.t. eutrofiering.

12 Vegetasjon Naturgeografisk ligger Audnavassdraget dels i Sørlandets furu- og bjørkeskogsregion, dels i Sørlandets eikeskogsregion. Det finnes mange sørlige og kysttilknyttede særtrekk og arter innen nedbørfeltet, spesielt innen edellauvskogene, men også i andre naturtypero Eksempelvis dominerer rome, pors, blåtopp, klokkelyng og storbjønnskjegg blant karplantene på myr. Nedbørfeltet strekker seg fra Høgehei på 567 m.o.h. i nord til havnivå i sør. I nord, utenom hoveddalen, dominerer lyng-furuskog på fastmark, men skinntryte-sumpskog er også meget vanlig. Feltsjiktet i skinntryte-sumpskogen domineres av blåtopp og dels pors. Flate og grunnlendte deler av lyngfuruskogen ligner en røsslyng - skinntryte - furuskog, mens hellinger med noe morene ligner tretann-furuskog. Gran er ofte plantet i sistnevnte skogtype. I bunnen av hoveddalen er det grove elveavsetninger ffi8d i øvre del, i nedre del blåmose-furuskog. Særlig langs vestsida av hoveddalen er det hyppige innslag av alm-lindeskog og blåbær-eikeskog. Mengden av blåbær-eikeskog øker nedover i dalen og skogtypen dominerer i nedre del. Myrvegetasjonen er dominert av fattigmyr, men både rismyr og mellommyr forekommer. på vestsida av hoveddalen finnes noe lyngheijfukthei som er i ferd med å gro til med bjørk- og furuskog. Vannene er næringsfattige med klart vann. De er dominert av korsskuddsamfunn med veksling mellom brasmegras, botnegras og tjønngras. Flaskestarrsumper er også vanlige og tynne takrørbestander forekommer av og til, f.eks. ved Hellevatn. Pytter og tjern har ofte brun farge. Torvmoser

13 1-5 og blærerot er viktigere på slike steder enn i større vann. Flotgras og gul nøkkerose finnes spredt i tynne bestander Arealfordeling Arealfordelingen i nedbørfeltet til topp Melhusfoss, framgår av tabell 1.1 og kartbilag 9. Tabell 1.1 Arealfordelingen i Audnavassdragets nedbørfelt til topp Melhusfoss. Barskog, høy bonitet 10,0 km 2 Barskog, lav bonitet 40,0 " Blandingsskog, middels bonitet 200,0 " Blandingsskog, lav bonitet 40,0 " Blandingsskog, høy bonitet 30,0 " Dyrka mark 11,2 " Beite 9,3 " Dyrkbar mark 2,6 " Annet areal (vann, myr, impediment) 53,9 " Totalt 397,0 km Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregå i Audnedal og Lindesnes kommuner. Disse to kommunene regnes også å utgjøre det aktuelle dagpendlingsområdet. Som fellesbetegnelse brukes heretter "regionen".

14 l ~ 6 Tabell 1.2 utvikling i folketallet fra 1900 til 1984 (utgangen av året) og forventet folketall i (SSB - alt. Kl 82) Ar Audnedal Lindesnes Regionen Kilde: Statistisk Sentralbyrå Av tabellen framgår at begge kommunene har hatt befolkningsvekst fra 1970 fram til i dag. I begge kommunene skyldes befolkningsveksten hovedsakelig tilfytting. Den naturlige tilveksten er lav i begge kommunene. I henhold til befolkningsprognosen i tabell 1.2 ventes en svak nedgang i folketallet i Lindesnes, mens Audnedal ventes å ha relativt stabilt folketall i perioden. Det må understrekes at den skisserte befolkningsutvikling forutsetter naturlig tilvekst pluss samme flyttetendens som siste tre år. Endrete sysselsettingsforhold m.m. vil imidlertid kunne endre dette bildet vesentlig. Anleggsvirksomheten er knyttet til flere områder i Audnavassdraget. Pr var det bosatt c personer innenfor vassdragets nedbørfelt. Av disse var ca personer bosatt i Audnedal kommune og ca personer i Lindesnes. Nedbørfeltet er kommunikasjonsmessig dekket av et godt ut-

15 1-7 bygd veinett. Jernbanen krysser nedbørfeltet ved utløpet av ytre Øydnavatn i Audnedal kommune. Fra Tryland kraftstasjon som ligger i midtre del av nedbørfeltet, er avstanden langs Rv 460 til kommunesenteret Vigeland i Lindesnes ca. 18 km og ca. 8 km til kommunesenteret Konsmo i Audnedal kommune. Begge kommunesentrene ligger like ved hovedvassdraget Næringsliv og sysselsetting Av tabell 1.3 framgår fordelingen av de yrkesaktive på ulike næringer i kommunene i regionen. Tabell 1.3 Yrkesdktive, Lb dr og ovel, "Lter næring og kjønn --= li parc~t:~!"l.~~9_vc"~.9_~_ t.ill>?t ~~~~~~~_~_~~~~~ ~~~e~~ Katrnune Menn Kvinner Totalt PrilluJ:- Bergv. Bygg/ Vareh. 1'ransp. Off. privat ~..!.-i-'-'sl... ind. anl. m.m. tjeneste Audnedal 356(411) 155(149) 511(5bO) 22(42) 18(14) 16(16) 5(4) ll( 9) 27(13 ) Lindesnes 905(1043) 399(37_9)~_~30_4J.!.42.2l..l.5J25)_ 29(25) 14(13) 9(Y) 8 (13 ) 24 (14 ) Fylket 32847(33948) 11)649(lJ499J~~t:~'!7.43_S.L...s_(JcQ.L_~. 10(11) 14(13) 9(12) 35(24) Fra 1980 til 1984 har det vært en markert økning i arbeidsløsheten i regionen, fra 54 til 103 i gjennomsnitt for året. Økningen har vært størst i Lindesnes med 77 arbeidsløse i gjennomsnitt i 1984 mot 35 i I begge kommunene er sysselsettingen i primærnæringene om lag halvert i perioden Primærnæringene hadde i

16 1-8 gjennomsnitt 17% av de yrkesaktive i regionen i Deltidslandbruk er vanlig i regionen. Industri, bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet hadde om lag 40% av sysselsettingen i regionen i 1980, mot ca. 36% i Regionen har samlet flere bedrifter og selskaper som vil kunne dra nytte aven evt. kraftutbygging. Bedrifter og selskaper innen regionen vil kunne utføre nødvendig transportarbeid. Det samme gjelder levering av sand, pukk, grus og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet. Det har tradisjonelt vært et større antall anleggsarbeidere i regionen. Dette gjelder særlig i Audnedal kommune. Disse har deltatt under Sira-Kvina utbyggingen, utbyggingen av Øvre otra og ved kraftutbyggingsprosjekter i Mandalselva.

17 l Kommunale ressurser Kommunenes inntekter og utgifter pr. innbygger i 1984 framgår av tabell 1.4. Tabell 1.4 Kommuneregnskaper 1984 Audnedal Lindesnes Fylket Folketall (kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgifter Skatteutjamn Overf. til undervisning Driftsinnt.* Driftsutg.** utg. nybyggj nye an1egg** Lånegjeld Renterjavdr. i % av skatter og skatteutj % tilskudd undervisn Kilde: Statistisk Sentralbyrå

18 l - 10 * ** Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunenes forretningsdrift. Ekskl. kommunenes forretningsdrift. En eventuell utbygging vil gi virkninger i begge kommuner. En utbygging vil imidlertid være av såvidt lite omfang at det ikke er påkrevet med endringer i kommunenes planlagte boligbygging. Kommunenes kapasitet innen andre sektorer (skolesektoren, varehandel og industri) vil også være tilstrekkelig.

19 2 - l 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur For Sundsvatn og Brådlandsvatn er det notert datoer for islegging og isløsning i en årrekke. I median islegges begge vannene i midten av desember og blir isfrie i slutten av april. Elvestrekningene mellom Sundsvatn og Aklandsvatn går for det meste åpne eller har ustabile isforhold når det tappes vann fra magasinene. Øydnavannene kan en regne med er islagte omtrent som beskrevet for Sundsvatn og Brådlandsvatn. ytre Øydnavatn er vanligvis islagt ca. en måned kortere enn Øvre Øydnavatn. Mellom disse vannene og på en strekning nedenfor ytre Øydnavatn går elva åpen. Hvor langt elva går åpen nedenfor ytre Øydnavatn varierer meget med værforhold og vannføringen, men det er sjeldent isdannelse før ved Helle. på rolige strekninger mellom Konsmo og utløpet av Tryland kraftstasjon er elva vanligvis stabilt islagt i normalt kalde vintrer. Nedenfor Tryland kraftstasjon går elva igjen åpen et stykke. Fra Melhusfoss til fjorden er elva igjen vanligvis islagt, men ved omslag til mildvær med regnvær kan isen gå opp. I spesielle tilfeller kan det da også gå isganger som kan gjøre skade ved at vannet i elva stuves opp ovenfor isdemningene. En slik situasjon hadde en bl.a. i mars 1979 da det ble oversvømmelse ved Vigeland. Også i elva fra Selandsdalen har det gått isganger som skaper oppstuingsproblemer ovenfor innløpet i Øvre Øydnavatn. på Øvre Øydnavatn er det tømmerdrift over isen fra skogen på Storøyna. på ytre Øyødnavatn kjøres det også tømmer over isen fra vestsiden av vannet. Annen ferdsel over islagte elver og vann er vesentlig forbundet med friluftsliv.

20 Naturvern (kartbilag 2) Områdets egenart Nedbørfeltet kan beskrives som todelt; skogene på de rolig bølgende heiene, og kulturlandskapet langs det markert nedskårne hoveddalføret. Mot Lyngdalssida finnes fortsatt heier med lite trær. Dette er levninger fra beitebruk og lyngsviing, men skogen er i ferd med å gro til. Vegetasjonssuksesjonene viser hvordan bruksendringer forandrer landskapet. Mye gran er plantet der jorda er dyp nok, og etter myrgrøfting. Sidevassdraget som ender ved Tryland, er regulert med 4 magasiner for kraftproduksjon. Ellers er ikke tekniske inngrep mer dominerende her enn det som er normalt i regionene. Vassdraget strekker seg gjennom to naturgeografiske regioner. Sammen med vassdragets størrelse gjør dette at en stor del av den naturlig forekommende variasjon på Sørlandet er representert. Vassdraget omfatt~r imidlertid ikke noe av fjellregionen. Produktiviteten i nedbørfeltet er varierende, fra meget lav til høy. Den er størst i liene, på elvesletta i hoveddalføret og ved utløpet. Det er forholdsvis lite bart fjell i nedbørfeltet, men strukturen i berggrunnen preger landskapet. Løsmasseavsetningene kan prege landskapskarakteren lokalt selv om det for det meste er lite løsmasser i nedbørfeltet. Avsetningens størrelse og utforming skiller seg ikke vesentlig fra det som er typisk for regionen. Dyrelivet skiller seg lite fra det som er typisk for regionen.

21 2-3 Gamle tekniske anlegg er knyttet til Melhusfossen. er et lokalt verdifullt landskapselement. Fossen Området omkring Brådlandsvatn har kollepreg. Elva har strykkarakter og har enkelte små fall. Dette har en liten lokal verdi, selv om vannføringen avhenger av tappingen av Eptevatn. størstedelen av området er skogkledt med furu som dominerende treslag. Den vestre delen av vannet er delvis oppdyrket til eng og beite. Spredte gårdsanlegg finnes. Eptevatn nord for Brådlandsvatn er regulert i forbindelse med etableringen av Tryland kraftstasjon. Terrengformen rundt Øydnavannene er bølgende uten markerte formasjoner. Store deler av området er skogkledd med furu som dominerende treslag. Vannene er dominerende landskapselementer. Det Øvre har en lang og variert strandlinje. Den mellomliggende elva går dels gjennom en markert sprekksone. Løpet har mange loner, høler, korte stryk og enkelte fall. Bebyggelsen består hovedsakelig av gårdsbebyggelse i avgrensa grender i østre og nordre del av området. Riksvei 460 går langs vannene. Flesteparten av landskapselementene ved Feråsen skiller seg ikke vesentlig ut fra det som er typisk for regionen. Områdene har moderate variasjoner og er uten spesielle foreskiller seg ikke komster. Landskapet ved Lølandsvatn vesentlig ut fra det som er typisk for regionen. Flesteparten av landskapselementene ved Melhusfossen og Øydnavannene er også typiske for regionen. Øvre Øydnavatn har en variert strandlinje og gir landskapet et visst særpreg. En totalvurdering av elementene viser at områdene ikke skiller seg fra det typiske.

22 2 ~ Verneverdige og interessante områder og forekomster Grønslåtta i Audnedal og Maurslåtta i Lyngdal er jordvannspåvirkede flatmyrer. Grønslåtta har innslag av svakt hellende bakkemyr. Begge er vernet som naturreservat. storemyr i Audnedal er ei jordvannspåvirka flatmyr som også var foreslått vernet som naturreservat i utkast til verneplan for myrer i Vest-Agder fylke, men vern er ikke gjennomført. Ei myr ved Valle i Lindesnes har en artsrik flora med mange starrarter. Vestlia langs ytre Øydnavatn fra Undeland til Hobberåsen har et interessant planteliv. dels med edel lauvskog. Det samme gjelder østlia ved jernbanen ved Helle, vestlia fra Lindesnes grense til Seland i Audnedal og Trældal Rarnsdalen i Lindesnes. Fotskarlia ved Gaupedal i Lindesnes er vernet som edellauvskogsreservat. ~Eventyrskogen" ved Vigeland er administrativt fredet. Det er flere floristisk interessante forekomster innen nedbørfeltet. Firtann går ved Erseid langt inn i landet i forhold til resten av sitt utbredelsesområde, mens gråor og blåveis finnes langt mot sørvest og vest i s1ne utbredelsesområder. Piggstarr, dysiv. slakkstarr, sennegras og skogfaks er eksempler på uvanlige arter i Agder som finnes innen nedbørfeltet. Ved Strisland er det en interessant esker. Av~ setningene sør for Audnedal stasjon er også interessante, men de er vedtatt bebygd. på er det også en geologisk interessant forekomst, jettegryte. Nordre ende av Røsstadvatn, Hujeslona Tjønnan har lokal-fylkesmessig verdi som våtmarksfugl. og Galtevatn hekkeområder for De ovennevnte områdene som ikke er vernet eller foreslått

23 2-5 vernet, har lokal/regional verdi. Elveoset til Audna er en av de få gjenværende elvemunninger som ikke er sterkt påvirket av menneskelige inngrep. Området har en interessant botanisk forekomst, og er av stor betydning som overvintringsområde for sangsvaner og ender. Området er foreslått vernet i "utkast til verneplan for våtmarksområder i Vest-Agder fylke", fra Verneforslaget er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet Referanseområder De vernede områdene med myr og edel lauvskog har vitenskapelig verdi ved å inneholde dels typiske, dels spesielle eksempler på naturtyper som ellers i stor grad omdisponeres og forandres. Tilsvarende gjelder også utløpet av Audna. Slike forekomster kan være sentrale for sammenlignende studier, som referanseområder. Forekomster avarter som er uvanlige i Agder eller spesielle lokaliteter i forhold til resten avartens utbredelsesområde, kan gi muligheter til å skaffe nye opplysninger om arters miljøkrav Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng. Audnavassdraget omfatter god variasjon bortsett fra at fjellregionen ikke er representert. Det er ikke spesielt mye påvirket av tekniske inngrep. Området kan inngå som en del av et typeområde, men Lyngdalsvassdraget som grenser inntil i vest er mer velegnet. Der er fjellregionen representert og det er ikke gjort så store tekniske inngrep i

24 2 ~ 6 vassdraget. Lyngdalsvassdraget er foreslått vernet i Verneplan III for vassdrag (st. prp. nr ). Audnavassdraget inneholder lite vesentlig forskjellig i forhold til Lyngdalsvassdraget, kanskje med unntak av utløpet, der det er foretatt flere inngrep i Lyngdalsvassdraget. Audnavassdraget har middels verdi i naturvernsammenheng. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Områdets egnethet for friluftsliv Den aktuelle vannstrengen i sidevassdraget Tryland og Lølandsvatn er vurdert. Det er samlet inn materiale for Audna fra Øvre Øydnavatn til havet. Skogområdene som naturlig kan ses i sammenheng med vannstrengene er også vurdert. Området omkring Brådlandvatn har kollepreg. Elva har strykkarakter og har enl{el te små fall. Størstedelen av området er skoglr.ledd med furu som dominerende treslag. Den vestre delen av vannet er delvis oppdyrket til eng og beite. Spredte gårdsanlegg finnes. Eptevatn nord for Brådlandsvatn er regulert i forbindelse med etableringen av Tryland kraftstasjon. Terrengformen rundt Øydnavannene er bølgende uten markerte formasjoner. Store dele.r av området e.r skogkledd med furu som dominerende treslag. Vannene er dominerende landskapselementer. Det Øvre har en lang og variert strandlinje. Det mellomliggende elvepartiet og selve Audna har mange loner, høler, korte stryk og enkelte fall. Bebyggelsen består hovedsakelig av gårdsbebyggelse liggende i avgrensete grender i den østre og nordre delen av området. Riksvei 460 går langs vannene.

25 2 ~ 7 Opplevelsesverdiene er knyttet til vekslingene mellom naturog kulturlandskap og til de vekslende strandlinjene. Nedbørfeltet ned til Melhusfossen har et areal på 397 km 2 Elveløpet fra havet til ytre Øydnavatn er ca. 30 km langt. Tilgjengeligheten til vannstrengen er gjennomgående god. Både ytre og Øvre Øydnavatn har lange strandlinjer (veksling mellom sandstrender og skogkledde odder) som er egnet til bading, soling og for opphold i friluft. I vannene er det muligheter for å utøve lettere former for båt sport og fiske. ElvelØpet nedenfor vannene er aven slik karakter at bading kan foregå på flere plasser. Stilleflytende partier, høler og loner forekommer regelmessig. Badeaktiviteten kan begrenses av kloakkutslipp i den nedre delen. Både laks og sjøørret er naturlige fiskearter i hovedvassdraget. Laksebestanden er kraftig redusert pga. vannkvalitetsendringer. Sjøørretbestanden er fortsatt god. Sjøørreten går helt opp til elveavsnittet mellom Øvre og ytre Øydnavatn. Elveløpet er godt egnet til sportsfiske. Skogområdene langs hovedløpet og Trylandsvassdraget kan benyttes til turaktiviteter sommer og vinter. Brådlandsvatn i Trylandsvassdraget er egnet til bading og fiske. Krosstjønna (Aklandsvatn) nedstrøms er regulert med 4 m, og er av den grunn mindre godt egnet til friluftsformål. Lølandsvatn utgjør en del av et større sammenhengende skogog heiområde som er egnet til turaktiviteter sommer og vinter Dagens bruk Audnavassdraget benyttes i første rekke av befolkningen som bor langs elva og vannene.

26 2-8 Aktiviteter på sommerstid dominerer. Det finnes mange benyttede badeplasser i vassdraget, jfr. vedlagte kart. Kommunen har ervervet to området til offentlig friluftsformål. Dette gjelder Byremosanden i den nordre delen av Øvre Øydnavatn og Sundet i det midtre partiet av ytre 0ydnavatn. Disse to områdene benyttes utenom bading til sammenkomster av ulike slag i regi av foreninger, lag etc. Byremosanden og Sundet har regional betydning. Allmennheten har adgang til sportsfiske i hele Audnaelva etter at kortsalg ble organisert. Kalking foregår flere steder i vassdraget. Lokalbefolkningen har båter fortøyd spredt fra utløpet og opp til Vigeland. Det ligger et leirsted ved utløpet av Audna. I de midtre delene av ytre Øydnavatn er det bygget hytter langs strandlinjen. Enkelte av hytteeierne har båt i vannet. Området langs Trylandsvassdraget er lite benyttet til friluftsliv. Lølandsvatn med omkringliggende områder brukes til turaktiviteter sommer og vinter. Det er bygget ca. 50 hytter ved vannets vestside. Turister, spesielt tyskere. reiser gjennom dalen sommerstid. Det foreligger ikke opplysninger om antallet. En stor del av bosettingen i Lindesnes og Audnedal finnes langs vassdraget.

27 Vurdering Audnavassdraget ligger sentralt og er lett tilgjengelig i forhold til store deler av bosettingen i Lindesnes og Audnedal. Elva og 0ydnavannene er spesielt attraktive til sommeraktiviteter (bading, soling og fiske). Fiskekortsalget gir elva en høy bruksverdi i forhold til andre vassdrag i fylket. størstedelen av arealene i umiddelbar nærhet til Audna er i generalplanen for Lindesnes vurdert som sentrale og verdifulle jordbruksområder. Utløpet av Audna (NodØY og strandarealene øst og vest for øya) tilhører kategorien camping-j friområder. Lokalbefolkningen langs Audna har få alternative friluftsområder av denne kategorien i umiddelbar nærhet. Audna og 0ydnavannene har ut fra egnethet og bruk dels lokal, dels regional interesse i friluftssammenheng. Områdene som grenser til Lølandsvatn og den delen av vannet som ligger i Lindesnes, er i generalplanen vurdert spesielt som tur- og friluftsområde. I forbindelse med utarbeidelsen av generalplan for Lyngdal er Lølandsområdet foreløpig vurdert som sikringsverdig i friluftssammenheng med forslag om forbud mot videre hyttebygging. Dette feltet utgjør en del av et større område med regional interesse. 2.3 Vilt (kartbilag 4) Området generelt Nedbørfeltet er forholdsvis ensartet når det gjelder biotoptilbud for vilt. Det er derfor ikke særlig forskjell i

28 2-10 faunasammensetningen i feltets øvre og nedre del" lgbestanden er god i hele nedbørfeltet. Bestanden er noe tettere i Lindesnes enn i Audnedal. Minstearealet for tildeling av elgkvote var i dekar i Lindesnes, og i Audnedal 3000 dekar. Hele nedbørfeltet må sies å være helårsområde for elg. Det er godt med rådyr i hele nedbørfeltet. Tettest er bestanden i ytre deler hvor snømengden er mindre vinterstid. I indre deler trekker dyra ned mot hoveddalføret på vinteren. Spesielt dalsidene ned mot Øvre og ytre Øydnavatn byr på gode vinterbiotoper. Hjort streifer gjennom nedbørfeltet fra tid til annen. men det finnes ingen fast bestand. Revebestanden har vært litt på retur det siste året på grunn av skabbangrepo Mår finnes i alle deler av nedbørfeltet. Harebestanden svinger mye fra år til år, men var inne i en god fase i Hare kan treffes over hele nedbørfeltet. Beverbestanden er stor i hele feltet. En rekke hytter er kjent i vassdraget. De fleste av disse regnes å ha vært bebodd i Storfugl finnes jevnt over hele nedbørfeltet. Bestanden som tynn. En del spillplasser er kjent, og antall spillende tiur varierer her mellom 3 og 7. Mens storfuglen mest er knytta til barskogkledte lier, finner vi orrfuglen oppe på de øverste heiområdene. Bestanden av orrfugl er noe tettere enn storfuglbestanden. på spillplassene varierte antall spillende haner mellom 5 og 15 i De beste andebiotopene finnes i Hellevatn, Hestevatn, Bar~ stadvatn og Brådlandsvatn. En del ender bruker også Øvre Øydnavatn som rasteplass under trekk. Strandsnipe er den vanligste vadefuglen. Ca. 60 par hekket rundt Eptevatn i Det er en fast hekkebestand av hegre i området. Av andre ornitologisk interessante arter i området kan nevnes toppmeis, svartbak, rødstilk, hønsehauk og hubro.

29 2 ~ Representativitet Alle vanlige arter for sørlandets skogkledte områder finnes i gode, livskraftige bestander innen nedbørfeltet. I tillegg har en de siste åra også hatt streif av store rovdyr. Hubro høres av og til, og Ørn gjester området i vinterhalvåret. Tryland kraftstasjon med eksisterende magasiner senker verdien av vassdraget som typevassdrag. Representativiteten må allikevel betegnes som stor Referanseverdi Allerede eksisterende reguleringer i nedbørfeltet nedsetter verdien som referanseområde. Men nedbørfeltet har også positive kriterier som referanseområde. Området er stort, faunasammensetningen er typisk, også med arter høyt i næringskjeden. Referanseverdien betegnes som middels Produksjonsverdi Både storvilt og småvilt har gode muligheter til å få dekket sine minimumskrav til biotopene innen nedbørfeltet. Produksjonsforholdene er gode, da presset på utmarka fra menneskelig aktivitet er lav i forplantningstida. Produksjonsverdien betegnes derfor som stor Bruksverdi Kun grunneiere med venner og kjente har adgang til jakt i

30 2-12 nedbørfeltet. Dette gjelder både elgjakt og småviltjakt. For denne brukergruppen har området stor bruksverdi. Bruksverdien for området må allikevel betegnes som middels siden en så liten del av befolkningen har bruksrett. 2.4 Fisk (kartbilag 5) Området generelt Det er i det følgende gitt egen omtale av hovedvassdraget (Audna) og Trylandsvassdraget som er et sidevassdrag til hovedvassdraget. Før forsuringen rammet Audna vandret laks og sjøaure helt opp til elveavsnittet mellom ytre og Øvre Øydnavatn, en strekning på om lag 50 km. Laksen er nå dødd ut i vassdraget, sjøauren er fortsatt representert med en tynn bestand. Maksimalt utbytte av lakse- og sjøaurefisket var ifølge laksestatistikken om lag 7 tonn pr. år. Bestander ev onær sure laver fortsatt i hele hovedvassdraget. I de tre øverste innsjøbassengene Grindheimsvatn, Øvre 0ydnavatn og ytre Øydnavatn, ble det prøvefisket med garn i 1978 og i 1982 i regi av henholdsvis Overvåkingsprosjektet og Kalkingsprosjektet. Rapporten fra prøvefisket i 1978 konkluderte at aure- og abborbestanden i de tre innsjøene var gode, med unntak av abborbestanden i Øvre Øydnavatn som var tynn og avtakende. Rapporten fra prøvefisket i 1982 viser at fiskebestandene i området har blitt kraftig redusert i perioden fra 1978 til Det fremgår at Grindheimsvatn i 1982 hadde en god bestand av aure og abbor. I Øvre Øydnavatn var aurebestanden tynn, og abbor ble ikke fanget under prøvefisket. ytre Øydnavatn hadde fortsatt en god aurebestand, men abbor ble heller ikke

31 2-13 fanget der. Det ble bare fanget 10 røyer på gyteplassene i innløpet til ytre Øydnavatn, alle var gamle individer. Dette tyder på at rekrutteringen til røyebestanden har sviktet for flere år siden. Kalkingstiltak i gytebekker de senere år har bidratt til at aurebestandene i Øydnavannene har tatt seg opp. I de nedre deler av hovedvassdraget finnes fortsatt bestander av stasjonær aure som opprettholdes ved naturlig reproduksjon. Det er fortsatt god oppgang av ål i vassdraget, tettheten av gulål er høyest i vassdragets nedre deler. Vannet i Trylandsvassdraget er surere enn i hovedvassdraget, og forsuringsskadene på de stedegne fiskebestandene er derfor langt større. stasjonær aure og ål er de fiskeartene som er naturlig utbredt i vassdraget. Samtlige aurebestander er sterkt reduserte. Alens oppgangsmuligheter er kraftig reduserte i og med utbyggingen av Tryland kraftstasjon. Alemengdene i vassdraget er i dag små. Bekkerøye er satt ut i vassdraget årlig fra Denne arten klarer seg langt bedre enn auren, og det tas nå gode garnfangster av bekkerøye i flere vann. Fra lokalt hold er det gjort en stor innsats for å bedre fiskestatus ved kalking av mindre sidevassdrag til Audna. Dette gjelder også i Trylandsvassdraget der en del gytebekker for aure kalkes med skjellsand i privat regi. I perioden har foreninger og lag kalket for om lag ,00 kr. Hovedtilskuddene til dette arbeidet er statlige, men kommunene Lindesnes og Audnedal har også bevilget penger til dette arbeidet. Lokale foreninger har i egen regi samlet inn stamfisk i form av stedegen sjøaure fra vassdraget. Stamfisken er blitt strøket for gyteprodukter, og yngel er blitt klekket i lokale settefiskanlegg. Store mengder sjøaureyngel er nå satt ut i Audna. Dette har antakelig i stor grad bidratt til å opprettholde den sjøaurebestanden som lever i hovedvassdraget. Lokale forening-

32 2-14 er har også kjøpt inn lakseunger av fremmede stammer, og satt ut disse i Audna. Dette har ikke ført til en reetablering av laksebestand i Audna, antakelig fordi lakseungene ikke har overlevd i vassdraget. Et grundig organiseringsarbeid fra lokalt hold har ført til at det i dag selges fiskekort i hele den lakse- og sjøaureførende delen av Audna. Tradisjonelt har allmenheten hatt små fiskemuligheter i hovedelvene på Sørlandet. Grunneierne har fiskeretten, og det har ikke vært vanlig å selge fiskekort. Audna er således ei foregangselv i regionen m.h.t. allmenhetens tilgang til fiske Representativitet stedegne aurebestander i hovedvassdragets nedre deler er lite skadet av forsuringen. Tilsvarende bestander finnes det få av i Vest-Agder i dag. Sjøaurebestanden i Audna opprettholdes delvis ved naturlig reproduksjon, delvis ved utsetting av yngel som er avkom av stedegen stamfisk. Bestanden er således ikke blandet med fremmede utsettingsstammer, og derfor langt på vei representativ for Audnas naturlige stamme. Abborbestanden i Grindheimsvatn er fortsatt livskraftig, og representerer vestgrensen for utbredelse av denne arten i Norge. De øvrige fiskebestandene i hovedvassdraget er reduserte, og derfor ikke representative for bestandsstatus slik den var før forsuringen rammet området. De stedegne aurebestandene i Trylandsvassdraget er hardt skadet av forsuringen. De gjenværende restbestandene er

33 2-15 ikke representative for situasjonen før forsuringen Referanseverdi Gjennom statlig program for forurensningsovervåkning har Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i hovedvassdraget. Disse undersøkelsene er senere fulgt opp av Kalkingsprosjektet, et forskningsprosjekt som har undersøkt kjemiske mottiltak mot forsuring av vann og vassdrag. Kalkingsprosjektet har også gjennomført flere kalkingsforsøk i vassdraget, og eksperimenter med fisk har vært en viktig del av disse forsøkene. De gjennomførte undersøkelser og forsøk gir vassdraget verdi som referanseområde. De stedegne fiskebestandene i Trylandsvassdraget er sterkt skadet av sur nedbør og til dels også av tidligere reguleringsinngrep. Vitenskapelige undersøkelser fra området foreligger ikke, og referanseverdien må derfor anses som liten Produksjonsverdi Naturlig reproduksjon av aure foregår i hele hovedvassdraget. I de nederste delene av vassdraget er reproduksjonen stort sett vellykket og produksjonen god, i vassdragets Øvre deler er reproduksjonen sviktende og produksjonen mindre. Kalking av gytebekker i vassdragets Øvre deler bidrar til Økt produksjon av aure. Produksjonen av abbor i Grindheimsvatn synes fortsatt god. Vellykket reproduksjon av røye i ha forekommet de siste årene. ytre Øydnavatn synes ikke å

34 2-16 Hovedvassdraget, fra og med ytre 0ydnavatn til utløpet i havet skal kalkes fra høsten Dette vil antakelig føre til Økt produksjon av sjøaure, aure og røye i vassdraget. Årlige forsøksutsettinger av laks med tanke på gjenetablering aven laksebestand, har startet opp fra Produksjonen av fisk i Trylandsvassdraget er i dag svært liten på grunn av dårlig vannkvalitet med lave ph-verdier. Hvis vannkvaliteten forbedres, f.eks. ved vassdragskalking, er det potensielt gode produksjonsforhold for fisk i vassdraget Bruksverdi Det var pr bosatt ca personer innenfor Audnavassdragets nedsbørfelt. Det er god atkomst til hele hovedvassdraget. Fiskekort blir solgt på hele strekningen fra Grindheimsvatn til Audnas utløp i havet. Fiske i Audna er populært, også blant de mange turistene i området. Som nevnt er det stor interesse for fiskestelltiltak i Audna. For 1985 har staten bevilget ,00 kr. til 0PPkalking av den lakse- og sjøaureførende delen av elva. Kalkingen ses i sammenheng med utsetting av laks for å forsøke å gjenetablere en laksebestand. Kalkingsmidler vil i første omgang bli bevilget over en treårs-periode. Blir forsøket vellykket, er det sannsynlig at Audna vil bli kalket i mange år fremover. Restene av de stedegne aurebestandene i Trylandsvassdraget har i dag liten bruksverdi. Ved en framtidig bedring av vannkvaliteten ved kalking, vil aurebestandene antakelig ta seg kraftig opp.

35 2-17 Fra 1981 har Vest-Agder Elektrisitetsverk frivillig bekostet utsetting av bekkerøye i reguleringsmagasinene i Trylandsvassdraget. Bekkerøya har slått til og oppnår fin kvalitet. Fiskerettseierne i området fisker i dag bekkerøya både i garn og med håndredskap. BekkerØyefangstene i garna blir av enkelte vurdert til å være på høyde med tidligere gode aurefangster. 2.5 Vannforsyning (kartbilag 6) Bruksverdi Det var pr bosatt ca personer innenfor Audnavassdragets nedbørfelt, hvorav ca personer i Audnedal kommune og ca personer i Lindesnes kommune. Innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Audnedal kommune, er det felles vannforsyning i Byremo-området (strekningen Gaulavik Grindheimsvatn). Det private vannverket har inntak i utløpsbekken fra Buvatn som ligger ca. 1,5 km nordvest for Grindheim kirke. Vannverket forsyner ca. 300 p.e. Vannverket er uten noen form for vannbehandling og vannkvaliteten er lite tilfredsstillende. Den øvrige bebyggelsen rundt Øvre Øydnavatn dekker vannforsyningen fra private brønner som dels er lagt i løsmassene langs vannet og dels i lisidene ovenfor bebyggelsen. Bebyggelsen langs ytre Øydnavatn dekker også vannforsyningen fra private brønner. En er ikke kjent med brønnens plassering, men en del av disse antas å være anlagt i løsmassene langs vannet. på Øydnakleiv ved utløpet av ytre Øydnavatn, har NSB anlagt

36 2-18 en brønn i løsmassene langs elva. Denne brønnen dekker vannforsyningen for 5-6 boliger, Anlegget anses imidlertid som lite tilfredsstillende. Bebyggelsen i Konsmo- og Helleområdet er tilknyttet kommunalt vannforsyningsnett. Vannforsyningen dekkes fra en grunnvannsbrønn på Konsmo med maks. kapasitet 25 m 3 /time og en filterbrønn på Helle med maks. kapasitet 50 m 3 jtime. Anleggene er samkjørt. Anleggene dekker i dag vannforsyningen for ca p.e. Ingen av brønnene har vannbehandling, men filterbrønnen på Helle er forberedt for alkalisering og desinfisering (kloring). Den øvrige bebyggelsen innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Audnedal kommune, dekker vannforsyningen fra private brønner. For den del av bebyggelsen som ligger langs hovedvassdraget er en stor del av brønnene anlagt i løsmassene langs vassdraget. Vannforsyningen til Tryland i Lindesnes kommune dekkes også fra separate brønner som dels er anlagt i løsmassene langs elva. I Vigmostad er det anlagt grunnvannsbrønn for ca. 15 eneboliger, samt kirken, skole og aldershjem. Brønnen er anlagt i løsmassene ved elva. Den Øvrige bebyggelsen i Vigmostad dekker vannforsyningen fra private brønner. Vannforsyningen til bebyggelsen langs hovedvassdraget på strekningen Vigmostad ~ Melhus dekkes fra private brønner som dels ligger i løsmassene langs elva, dels i lisidene langs dalføret. En del av bebyggelsen på Melhus har felles vannforsyning fra bekkeinntak i utløpet av Grislevatn. Vannforsyningsanlegget er uten noen form for vannbehandling og kilden må sies å være lite egnet for drikkevannsforsyning.

37 2~ 19 Vannforsyningen til bebyggelsen langs hovedvassdraget på strekningen Melhus ~ Vigeland dekkes fra private brønner som i stor grad er anlagt i løsmassene langs elva. Vannforsyningen til tettbebyggelsen i Vigeland dekkes fra Liansvatn ca. 1,5 km sørøst for Vigeland sentrum. Det private vannverket forsyner ca p.e. Vannbehandlingen består av alkalisering og desinfisering (UV-bestråling). Langs den ytterste delen av Audna er det bare bebyggelsen på Homme som har felles vannforsyning. Vannforsyningen dekkes fra inntak i Hommestemmen like sørøst for bebyggelsen på Homme Alternative vannforsyningskilder For bebyggelsen i Byremo-området er et aktuelt alternativ til dagens løsning å dekke vannforsyningen fra grunnvannsbrønn anlagt i løsmassene langs vassdraget. Aktuell lokalisering av brønnen er Stedjan eller i nordenden av Øvre Øydnavatn. Det synes også å være aktuelt for kommunen å overta ansvaret for vannforsyningen i området. Fossvatn må også anses som en alternativ vannforsyningskilde for områdene Byremo, Gaulavik og Øvre Øydna. Kommunen har ervervet et område for boligformål ved Agedalsstø på østsiden av ytre Øydnavatn. I den forbindelse er det aktuelt å anlegge felles grunnvannsbrønn i løsmassene ved vannet. For bebyggelsen i sørenden av ytre 0ydnavatn (0ydneskleiv), er det aktuelt med tilkopling til det kommunale vannforsyningsnettet som forsyner Konsmo og Helle. For dette om-

38 2-20 rådet må imidlertid Hellevatn nordvest for Konsmo, anses som en alternativ vannforsyningskilde. For bebyggelsen på Vivlemo kan det være aktuelt å bygge ut felles vannforsyning fra grunnvannsbrønn. For bebyggelsen innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Lindesnes kommune, er det lite aktuelt med alternativer til dagens løsninger for bebyggelsen nord for Melhus. For bebyggelsen på strekningen Melhus - Vigeland ville det antakelig være mulig å dekke vannforsyningen fra felles grunnvannsuttak i løsmassene langs hovedvassdraget. For Vigelandsområdet og bebyggelsen langs de nedre deler av vassdraget må også Tarvatn og storevatn anses som alternativer til dagens løsninger. Tarvatn ligger ca. 2 km vest for Vigeland sentrum, mens Storevatn ligger på grensen mellom Lindesnes og Lyngdal kommuner, ca. 8 km nordvest for Vigeland sentrum. Siv. ing. Lindboe AfS har laget en rammeplan for drikkevannsforsyningen for søndre del av kommunen. Planen peker på Tarvatn som en aktuell framtidig hovedvannkilde, men planen er ennå ikke behandlet politisk i kommunen. 2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) Bruksverdi Audnavassdraget er i dag resipient for utslipp av avløpsvann fra bebyggelse og mindre industrivirksomhet, tilførsel av forurensninger fra landbruket og arealavrenning.

39 2-21 Innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Audnedal kommune er det i dag bygget to renseanlegg. Byremo renseanlegg tar i mot avløpet fra bebyggelsen på strekningen Byremo - Stedjan. Anlegget har biologisk-kjemisk rensing og er dimensjonert for 450 p.e. Tilknytningen er i dag på 300 p.e., og ytterligere bebyggelse bør kunne tilknyttes renseanlegget. Det er dessuten aktuelt å utvide kapasiteten på anlegget for å kunne ta i mot avløpet fra det planlagte boligområdet nord for Byremo. Konsmo renseanlegg tar i mot avløpet fra bebyggelsen i Konsmo- og Helle-området. Anlegget har skal være dimensjonert for ca. 600 p.e. overbelastet med en tilknytning på biologisk rensing og Anlegget er i dag ca. 550 p.e. Det er aktuelt å øke kapasiteten på anlegget til ca p.e. Den øvrige bebyggelsen i den delen av nedbørfeltet som ligger i Audnedal kommune, har separate avløpsløsninger. Den nyere bebyggelsen har infiltrasjonsanlegg, mens den eldre bebyggelsen antas å ha avløpsløsninger av lav standard. på Vigmostad i Lindesnes kommune er det anlagt felles avløpsanlegg for boliger og aldershjem. AvlØpet føres via felles slamavskiller og synkekum til utslipp i Audna. Det er i utslippstillatelsen satt krav om bygging av renseanlegg når tilknytningen til anlegget Øker. Bebyggelsen langs hovedvassdraget på strekningen Vigmostad-Vigeland har separate avløpsløsninger av varierende standard. Bebyggelsen i Vigeland sentrum er tilknyttet felles avløpsnett som føres via felles slamavskiller til utslipp i Audna like sør for E-18. Bebyggelsen langs den ytterste delen av Audna har separate

40 2-22 avløpsløsninger av varierende standard Alternative resipientmuligheter For bebyggelsen i nedbørfeltet ovenfor Vigeland er det i dag ingen aktuelle alternativ til vassdraget som resipient. på Agedalsstø ved ytre Øydnavatn, er det aktuelt å føre avløpet fra et planlagt boligområde via felles sandfilter eller renseanlegg med dyputslipp i vannet. på Vivlemo kan det bli aktuelt å bygge et felles avløpsnett. Aktuelle rensetiltak er felles infiltrasjonsanlegg eller renseanlegg. Det er utarbeidet en avløpsrammeplan med vurdering av flere alternativ for området Vigeland-Snik. Lindesnes kommune har vedtatt å gå inn for et alternativ med overføring av avløpet fra Vigeland til dyputslipp i sjøen utenfor Sniksfjorden. Kommunen har søkt om utslippstillatelse for denne løsningen, og planene går ut på å gjennomføre de aktuelle arbeidene i løpet av 1985~87. Det er også aktuelt med tilknytning av bebyggelsen på RØdberg og Snik på vestsiden av Audna nedenfor Vigeland. For Vigeland og de vassdragsnære områder nedenfor må derfor sjøen oppfattes som en alternativ resipient til vassdraget.

41 Kulturminnevern (kartbilag 8) Området generelt Ved utløpsosen av Eptevatn ligger en neddemt steinalderboplass. Også ved nordenden av Øvre Øydnavatn er det gjort funn som viser steinalderbosetning. Det er derfor sannsynlig at det vil kunne finnes flere boplasser. Gårdsnavn og funn viser at det var etablert gårdsbosetning fra eldre jernalder i denne delen av Audnedalen. på gårder ved Audna, men spesielt rundt begge Øydnavatna er det gjort mange og til dels sjeldne gravfunn fra jernalderen. Gravminner er bevart på Hårtveit ved nordenden av Øvre Øydnavatn. på Agedal ved ytre Øydnavatn er det gjort minst 12 gravfunn hvorav 11 er fra eldre jernalder. Et spesielt rikt funn er fra en kvinnegrav med glassbeger og flere praktsmykker av gull, sølv og bronse. Et gravfunn fra Agedalsstranda inneholdt en skålvekt og betalingsringer av gull, som kan tyde på at området er sentralt i eldre jernaiders handelssamkvem. Det er muligheter for å finne spor etter utmarksbruk i jernalder/middelalder. Pa flere av gårdene er det funnet slagg fra myrmalmsmelting bl.a. på Tryland. Agedal var tingsted i middelalderen. Både Vigmostad og Konsmo er middelalderske kirkesteder. Det meste av gårdsbosetningen i Vigmostad har vært i heiområdene. Fra nyere tid finnes en del kulturhistorisk interessant gardsbebyggelse innimellom nyere bebyggelse. Omkring Øvre og ytre Øydnavatn finnes en omfattende gardsbosetning. Skogen har gitt grunnlaget for en omfattende trelasthandel, og drift av sager er kjent tilbake til begynnelsen av 1600-

42 2-24 tallet. Ved Melhusfoss har det vært kontinuerlig utnytting av vannkraft siden 1671 da det ble anlagt sag ved fossen. I 1890 ble det bygget trevarefabrikk på tuftene etter saga. Fabrikken brant i 1923, men ble bygget opp igjen. Både på Røsstad og Undal er det også rester etter sag. på ISOO-tallet ble tønnestavskjæring en vesentlig inntektskilde. Stavene ble skåret og lagt til tørk i stabler. Slike stabler preger kulturlandskapet den dag i dag. Når stavene var tørre ble de fraktet med hest og kjerre til Buhølen, hvor de ble lagret i stavbuer før utskiping. Fra BuhØlen ble stavene fraktet i lektere til Snik og lastet ombord i skøyter som tok dem med til tønne fabrikker på Vestlandet. Da lastebilene kom i bruk utover i 3D-åra, overtok de transporten av stav helt til sjøen. Stavbuene ved Buhølen ble dermed overflødige, men er fremdeles godt bevart. Vassdraget ble allerede i begynnelsen av 1920-årene utbygd for kraftproduksjon i Tryland kraftstasjon; flere vann ble da regulert Vurdering Området har kulturminner og kulturlandskap av lokal og regional kulturhistorisk interesse som spenner over et langt tidsrom med til dels betydelig kunnskapsverdi. Her er gjort flere sjeldne funn fra eldre jernalder. Flere av kulturminnene er nært knyttet til vassdraget. Sidevassdraget med bl.a. Eptevatn, Sundsvatn og Leiandsvatn er sterkt berørt av tidligere utbygging, mens den aktuelle del av hovedvassdraget er uberørt av kraftutbygging.

43 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) Næringsmessig oversikt Tryland og Feråsen kraftstasjoner ligger i Trylandsvassdraget som er et sidevassdrag til Audna. Melhusfossen ligger i hovedvassdraget 5-6 km nord for Vigeland. De vassdragsnære områder til Tryland og Feråsen hører under gårdene Tryland Nedre, Tryland Øvre, Akland, BarstØl, RØydland og Feråsen. Tabellen under omfatter en større del av nedbørsfeltet til Trylandsvassdraget, bl.a. LeIandsvatn som er regulert i dag.

44 2 ~ 26 Tabell 2.1 Data for grunnkretsen Kleiven sammenlignet med hele Lindesnes kommune (Landbrukstellingene 1979). Kleiven Lindesnes kommune Antall bruk med areal i drift 26 Jordbruksareal i drift 931 daa daa Prod. barskog " lauvskog Skogavvirkning " " 3 m " " m Storfe totalt 143 Melkekyr Sauer totalt utbygging av Melhusfossan i Lindesnes med etablering av flomdempingsmagasiner i Øvre og ytre Øydnavatn vil berøre store deler av hovedvassdraget og dermed hele Audnedal kommune.