Karriereveiledning med livslangt perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karriereveiledning med livslangt perspektiv"

Transkript

1 Karriereveiledning med livslangt perspektiv Tverrsektoriell koordinering av karriereveiledningstjenestene på regionalt og nasjonalt nivå Rapport fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av KD, med medlemmer fra AID, NHD og FAD, overlevert KD 5. oktober 2007.

2 2

3 Innhold 1. Sammendrag Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid Karriereveiledningstjenester i Norge Hva er karriereveiledning? Hvorfor trenger vi karriereveiledningstjenester? Hvorfor trenger vi karriereveiledningstjenester med et livslangt perspektiv? Status for karriereveiledningen i Norge Utfordringer for karriereveiledningstjenestene Tidligere utredningers forslag til tiltak Politikkutvikling i AID og KD Partnerskap Hva er partnerskap? Iverksettingen av forsøkene i Nordland, Telemark og Akershus Organisatoriske erfaringer fra forsøksfylkene Organisatoriske erfaringer fra andre fylker Oppsummering av erfaringene Behovet for nasjonale retningslinjer Styringsvirkemidler For å bidra til den nødvendige avklaring av roller og ansvar på regionalt nivå er det viktig at nasjonale myndigheter nøye vurderer valg og bruk av styringsvirkemidler. KRD har i en nylig fremlagt stortingsmelding oppsummert hvilke styringsvirkemidler som kan være aktuelle: Nasjonalt organ for karriereveiledning Dagens delte ansvar I forbindelse med moderniseringen av sysselsettingsloven er det naturlig å ta inn en egen bestemmelse om samarbeid i loven. Aetat skal samarbeide med andre både om generell oppgaveløsning og i konkrete enkeltsaker når dette er nødvendig for å ivareta etatens oppgaver. ( ) Eksempler på offentlige samarbeidspartnere for Aetat er trygdeetaten, sosialtjenesten, helsetjenesten, innvandringsmyndighetene, utdanningsmyndighetene og kriminalomsorgen. I tillegg kommer kommunene ( ). De hyppigst forekommende private samarbeidspartnere er arbeidsgivere Behovet for et nasjonalt koordinerende organ Drøfting av argumenter mot opprettelse av et nasjonalt organ Konklusjon om behovet Alternative organisasjonsmodeller Roller og oppgaver En kombinert modell Alternativer for implementering ) Opprettelse i tilknytning til eksisterende nasjonal enhet a) Arbeids- og velferdsdirektoratet Tidligere hadde som nevnt Aetat Arbeidsdirektoratet et lovpålagt koordineringsansvar på feltet. Dette ble imidlertid nedprioritert, og etter en tid fjernet fra lovverket. Det nåværende Arbeids- og velferdsdirektoratet, som styres av AID, har deltatt i forsøkene med regionale partnerskap gjennom finansiering til Nordland og Telemark, og har også engasjert seg i Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe knyttet til forsøkene. Arbeids- og velferdsdirektoratet er imidlertid i overskuelig fremtid bundet opp i implementeringen av NAV-reformen. Direktoratet har også begrenset kompetanse på og inngrep med utdanningssektoren. Arbeidsgruppen anser det derfor ikke som en aktuell løsning å legge et 3

4 nasjonalt organ til Arbeids- og velferdsdirektoratet, hovedsakelig fordi det vil kunne bidra til skjevhet i balansen mellom utdannings- og arbeidsmarkedspolitiske hensyn b) Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet, som styres av KD, har arbeidet med rådgivertjenesten i grunnopplæringen i lang tid, og har de siste årene også i praksis hatt et ansvar for koordinering av regionale partnerskap etter at disse ble initiert som forsøk av utdanningsmyndighetene i St.meld. 30 ( ) Kultur for læring. Direktoratet har i forbindelse med forsøkene ledet en gruppe med representanter for aktørene på nasjonalt nivå. Omvendt situasjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet har Utdanningsdirektoratet begrenset kompetanse om og inngrep med arbeidsmarkedssektoren. Arbeidsgruppen anser det derfor heller ikke som en aktuell løsning å legge et nasjonalt koordinerende organ hit av samme grunn som for Arbeids- og velferdsdirektoratet c) Vox Vox har også arbeidet med karriereveiledning i lengre tid, med et hovedfokus på tjenester for voksne. I likhet med de to direktoratene, har Vox dessuten deltatt i arbeidsgruppen i forbindelse med partnerskapsforsøkene. Vox er etatsstyrt av KD, men har også styringslinjer fra andre departementer (bl.a. AID) i forbindelse med enkelte oppgaver. Vox er en kompetansepolitisk enhet med særlig fokus på sammenhengen mellom utdanningssektoren og arbeidsmarkedets behov Ettersom Vox har styringslinje fra både KD og AID, og dessuten har skjæringsfeltet mellom utdanningspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk som arbeidsfelt, mener arbeidsgruppen at Vox kan være en aktuell enhet å plassere et nasjonalt koordinerende organ i. Vi forutsetter da at det også i fremtiden sikres styringslinjer som involverer både KD og AID, og Vox øvrige portefølje fortsatt får nær faglig sammenheng med karriereveiledningsfeltet ) Opprettelse med høyere utdanningsinstitusjon som vertsinstitusjon ) Opprettelse som frittstående enhet Oppsummering om nasjonalt organ Modeller for koordinering på regionalt og nasjonalt nivå Modell 1 (forskriftsfestede partnerskap) Modell 2 (styring gjennom økonomiske virkemidler) Modell 3 (kostnadsnøytral modell) Arbeidsgruppens anbefaling og begrunnelse Arbeidsgruppen har etter en helhetsvurdering kommet frem til at vi vil anbefale modell 2. I den anbefalingen har vi vektlagt flere hensyn. For det første tror vi at selv om forskriftsfesting har mange fordeler (særlig knyttet til stabilitet), vil det i praksis innebære et svært vanskelig lovarbeid, knyttet til mange lover samtidig. Forskriftsfesting vil dessuten kunne føre med seg en vanskelig diskusjon om hvordan regionale og lokale myndigheter skal kompenseres økonomisk. Og selv om begge disse vanskelighetene (som er politiske så vel som administrative) skulle løses, tror vi det er en reell fare for at mange regionale aktører vil legge seg på den minimumsløsning som forskriften(e) indikerer. Man kan dermed gå glipp av noe av poenget med partnerskapsmodellen lokalt initiativ og entusiasme Å regulere partnerskapene ved bruk av økonomiske virkemidler, slik modell 2 legger opp til, er krevende, men vil etter arbeidsgruppens vurdering kunne skape de ønskede resultatene for de partnerskapene som faktisk iverksettes. At partnerskapsavtalene kan knyttes til samarbeidsavtalen mellom AID og KS mener vi øker sannsynligheten for å lykkes. Denne modellen forutsetter imidlertid tre ting. For det første må det statlige tilskuddet være stort nok (i forhold til de samlede kostnadene for det enkelte partnerskapet) til at partnerskapene vil finne det bryet verdt å innordne seg noen felles retningslinjer (hvis 4

5 ikke, vil partnerskapene etter all sannsynlighet bli så forkjellige at kvaliteten blir umulig å sikre). For det andre må finansieringen være balansert mellom utdannings- og arbeidsmarkedsmyndighetene, slik at begge politikkområder føler tilstrekkelig grad av eierskap (hvis ikke, vil det ene politikkområdets perspektiv bli dominerende). For det tredje må det investeres tilstrekkelig i et nasjonalt organ til at det blir i stand til å følge opp partnerskapene på en god måte Det siste momentet henger sammen med en annen begrunnelse for modell 2: behovet for nasjonal kunnskapsoppbygging på karriereveiledningsfeltet. Per i dag har vi svært lite forskning i Norge på hvordan utdannings- og karrierevalg faktisk foretas. Vi har enda mindre forskning på karriereveiledningsmetodikk, verktøy og teorier om karriereutvikling. Vi mangler også dokumentasjon på hvordan våre veiledningstjenester (i alle sektorer) faktisk fungerer, hva brukerne synes om dem, og i hvilken grad de gir den ønskede effekt. Arbeidsgruppen mener at det beste virkemidlet til å forbedre denne situasjonen er å opprette et nasjonalt organ som har styrke nok til å fungere som motor på feltet. Hvis det derimot underinvesteres på nasjonalt nivå, er det stor risiko for at de statlige midlene man investerer i regionale partnerskap får mindre effekt enn ønskelig Når vi anbefaler at det nasjonale organet legges til Vox, snarere enn å opprettes som egen institusjon, er én av grunnene at et nyopprettet og frittstående senter vil bruke uforholdsmessig store ressurser på administrasjon, særlig i startfasen. Utgiftene til husleie etc. for en ny institusjon kommer i tillegg. Dessuten mener arbeidsgruppen at et miljø på til sammen 7-8 personer kan bli for lite og sårbart for et kunnskapssenter med nasjonale oppgaver. I Vox vil organet kunne nyte godt av at administrative rutiner, lokaler etc. allerede er på plass. Forutsatt at den fremtidige porteføljen til Vox har faglig sammenheng med karriereveiledningsfeltet, vil også innpassing der kunne innebære deltakelse i et større faglig miljø, til fordel for begge parter Økonomiske og administrative konsekvenser Referanser Vedlegg Sammendrag Denne rapporten utreder to tiltak fra Kunnskapsdepartementets St.meld. nr. 16 ( )...og ingen sto igjen: 1) implementering av regionale partnerskap for karriereveiledning over hele landet 2) utredning av opprettelse av et nasjonalt koordinerende organ for karriereveiledning Disse tiltakene ble utviklet i forståelse med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som også viser til dem i sin St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering. Rapporten er utarbeidet av en tverrdepartemental arbeidsgruppe, ledet av KD, med medlemmer fra AID, 5

6 NHD og FAD. Underveis har arbeidsgruppen fått innspill fra en bredt sammensatt ressursgruppe. Utgangspunktet for utredningen av partnerskapsmodellen er de tre forsøkene med en slik modell (i Nordland, Telemark og Akershus) som ble iverksatt av Utdanningsdirektoratet som oppfølging av St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. NIBR har på oppdrag fra KD gjennomført en kartlegging av de organisatoriske aspektene av disse tre forsøkene, og denne, sammen med NIBRs evaluering av forsøket i Nordland (bestilt av AID), utgjør det skriftlige grunnlagsmaterialet for utredningen. I tillegg baserer utredningen seg på tre tidligere tverrdepartementale utredninger av karriereveiledning fra de senere år, som igjen baserte seg på OECDs rapport om norske karriereveiledningstjenester fra I kapittel 2 redegjøres det nærmere for gruppens mandat og arbeid. I kapittel 3 defineres først karriereveiledning som en tjeneste som skal hjelpe individer i alle aldre til å foreta utdannings- og yrkesvalg, og til å styre sin egen karriereutvikling. Deretter redegjøres det for de overordende målene for karriereveiledning. Utgangspunktet er at enkeltmennesket i et komplisert moderne samfunn har behov for veiledning for å kunne treffe informerte valg angående utdanning og karriere. Ved å tilby slik veiledning ønsker myndighetene å oppnå målsettinger innen flere politikkområder: livslang læring, sysselsetting, verdiskaping, ressurseffektive offentlige tjenester, inkludering og likestilling. Måten å få dette til på er å koordinere veiledningstjenestene i ulike sektorer skolen, høyere utdanning, NAV, voksenopplæringssentre, osv slik at de utgjør en sammenhengende tjenestekjede som kan dekke behovene til ulike alders- og målgrupper. I tillegg må utøverne tilføres tilstrekkelig kompetanse kompetanse som dekker både utdannings- og arbeidslivsperspektivet. Tjenestene må dessuten kvalitetssikres. Norske veiledningstjenester har imidlertid, som OECDs landrapport fra 2002 viste, store utfordringer på alle disse områdene. Det har derfor i senere år vært utredet og presentert flere forslag til omorganisering av veiledningstjenestene. Den partnerskapsmodellen som man har gjort forsøk med, og som det i og med denne rapporten gås videre med, er blant de mindre gjennomgripende av disse forslagene, ettersom den bygger på eksisterende tjenester. I kapittel 4 redegjøres det først for partnerskap som organisasjonsform. Modellen plasseres i en mellomstilling mellom et nettverk og et lovregulert styringsregime. I den forbindelse presenteres noen tidligere erfaringer med bruk av partnerskapsmodellen i norsk forvaltning, særlig i forbindelse med regionale utviklingsprogrammer i fylkene (RUP). Deretter redegjøres det for iverksettelsen av og erfaringene med de tre forsøkene med partnerskap for karriereveiledning. Hovedkonklusjonene er at partnerskap kan være en god mekanisme for koordinering av eksisterende tjenester, og for produksjon av nye tjenester i samarbeid, men at modellen forutsetter nasjonale retningslinjer og oppfølging. Hvis ikke risikerer man at enkelte aktører på regionalt nivå ikke involveres (eller involverer seg). Så langt har det vært størst utfordringer knyttet til NAVs deltakelse, men også involvering av kommunene og høyere utdanning innebærer utfordringer. Nasjonale retningslinjer kan innføres ved hjelp av ulike styringsvirkemidler, hvorav to peker seg ut: forskriftsfesting eller økonomiske virkemidler kombinert med retningslinjer, veiledning og rapporteringskrav. I kapittel 5 presenteres forslaget om opprettelse av et nasjonalt koordinerende organ, først i den form OECD kom med det i sin rapport fra 2002, og så med referanse til forslagene i de senere norske utredningene. Deretter drøftes fire ulike behov for et slikt organ: 1) behov for koordinering av styringssignaler til sektorene, 2) behov for livslangt perspektiv og balanse mellom utdanning og arbeid, 3) behov for oppbygging av kunnskap på dette feltet i Norge, og 6

7 4) behov for kvalitetssikring. På bakgrunn av disse drøftelsene konkluderer arbeidsgruppen med at det er behov for et slikt organ. Noen ulike hovedtyper av organisasjonsmodeller (forum, råd, senter, akkrediteringsorgan) drøftes så i forhold til en mer presis analyse av roller og oppgaver, før det konkluderes med at bare en kombinert modell vil kunne fylle rollene som koordinator for nasjonalt og regionalt nivå, kunnskapssenter og kvalitetssikrer. En slik kombinert modell bør etter arbeidsgruppens vurdering være styrt av både KD og AID, og bør bestå av et forum/råd med representanter for alle aktører på nasjonalt nivå, og et kunnskapssenter som også utgjør sekretariat for forumet/rådet. En slik modell kan implementeres på flere måter, men arbeidsgruppen finner at bare to tilfredsstiller kravene som de ovenfor nevnte behovene stiller: opprettelse som frittstående enhet, eller opprettelse som relativt selvstendig enhet i Vox. I kapittel 6 presenteres tre ulike helhetlige modeller, hvor partnerskapsmodellen på regionalt nivå (og styringen av denne) ses i sammenheng med organisering av et nasjonalt koordinerende organ. Modell 1 baserer seg på at deltakelse i partnerskap forskriftsfestes for aktørene på regionalt nivå. Dette innebærer behov for et nasjonalt organ, bestående av et representativt forum og et sekretariat av moderat størrelse som også kan bidra til kunnskapsoppbygging og spredning til praksisfeltet. Modell 2 er basert på at partnerskapene styres gjennom tildeling av stimuleringstilskudd, med tilhørende retningslinjer og rapporteringskrav. Dette fordrer et organ på nasjonalt nivå, bestående av et råd med et noe større kunnskapssenter som kan forestå kunnskapsoppbygging, administrasjon av stimuleringstilskuddene, veiledning og kvalitetssikring av praksisfeltet. Modell 3 er basert på uendret ressursbruk. Også denne modellen legger opp til styring av partnerskapene gjennom stimuleringstilskudd, ettersom det allerede er bevilget noen slike midler fra KD, og på nasjonalt nivå legges det opp til koordinering gjennom et rådsorgan hvor ledelsen går på omgang mellom aktørene. Imidlertid kan denne modellen bare forutsette noen helt enkle retningslinjer og rapporteringsrutiner, og den kan ikke forutsette deltakelse fra alle aktører på regionalt nivå til det vil stimuleringstilskuddet være for lite. Arbeidsgruppens anbefalinger: Arbeidsgruppen anbefaler etter en helhetsvurdering modell 2, som er basert på økonomisk styring av partnerskapene og opprettelse av et nasjonalt organ for karriereveiledning (bestående av et representativt råd og et kunnskapssenter). Selv om denne modellen ikke vil sikre at partnerskap opprettes i alle fylker samtidig, vil den være den beste garanti for at de partnerskapene som blir opprettet blir reelt tverrsektorielle og får god kvalitet. Gitt at de økonomiske insentivene blir av den størrelse modellen forutsetter, er det arbeidsgruppens vurdering at det vil resultere i partnerskap i de aller fleste fylkene (på sikt kanskje alle). Modell 2 vil også sikre en motor for fagfeltet på nasjonalt nivå, som vil kunne skape kontinuitet i arbeidet over tid og sikre god effekt av investeringene som gjøres. Arbeidsgruppen anbefaler at det nasjonale organet for karriereveiledning legges til Vox, som en relativt selvstendig enhet. 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid Karriereveiledningstjenestene i Norge har i lang tid vært omdiskutert. Kunnskapsdepartementets St.meld. nr. 16 ( )...og ingen sto igjen, lanserte flere tiltak for å styrke disse tjenestene. Blant tiltakene var: evaluere de tre forsøkene med regionale partnerskap for karriereveiledning med henblikk på landsdekkende implementering. sette ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere opprettelse av et nasjonalt koordinerende organ for utdannings- og yrkesveiledning. 7

8 Disse tiltakene ble utviklet i forståelse med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som også viser til dem i sin St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering. Stortinget sluttet seg til forslagene i Innst. S. nr. 164 ( ). Som en oppfølging av begge tiltakene nedsatte Kunnskapsdepartementet en tverrdepartemental arbeidsgruppe, og inviterte i brev av følgende departementer til å stille med én representant hver: AID, NHD, FAD og KRD. KRD valgte å ikke stille med representant. Gruppen fikk da følgende sammensetning: Christine Nordhagen, AID Bjørn Eggen Hermannsen, NHD Ragnhild Grønlie, FAD Vidar Grøtta, KD Kunnskapsdepartementet har ledet gruppen, og vært gruppens sekretariat. I tilknytning til arbeidsgruppen har det vært oppnevnt en ressursgruppe, som har bestått av representanter fra følgende institusjoner: Arbeids- og velferdsdirektoratet Elevorganisasjonen Karrieresenteret ved UiO KS LO NHO NSU Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Vox I brevet av fikk arbeidsgruppen følgende mandat: Norske karriereveiledningstjenester skal 1) fremme den enkeltes livslange læring, sysselsetting og verdiskapning, 2) forhindre frafall og øke effektiviteten i utdanningssektoren og arbeidslivet, samt 3) bidra til inkludering og likestilling. Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i ovenstående mål vurdere hvilke nasjonale føringer som er nødvendige for å implementere partnerskap for karriereveiledning i hele landet. Arbeidsgruppen skal også vurdere om det er behov for et nasjonalt koordinerende organ for karriereveiledning. Dersom tilstrekkelig behov avdekkes, skal arbeidsgruppen presentere alternative forslag til organisasjonsmodeller for et slikt organ. For hver av modellene skal det redegjøres for forholdet mellom det nasjonale organet, de fylkesvise partnerskapene og praksisfeltet i de ulike sektorene. Minst ett av forslagene skal baseres på uendret ressursbruk. Økonomiske og administrative konsekvenser skal utredes for alle forslag. Behov for formalisering og evt. regelendringer skal vurderes særskilt. Arbeidsgruppen har hatt 11 møter, hvorav 2 med ressursgruppen. Det har i tillegg vært arrangert et studietur til karrieresenteret i Telemark, og et åpent seminar om karriereveiledning i regi av NIFU STEP og Fafo, med et etterfølgende møte mellom 8

9 arbeidsgruppen og professor Tony Watts fra EUs ekspertgruppe for karriereveiledning. Arbeidsgruppen har også hatt et møte med politisk ledelse i involverte departementer. Av skriftlig materiale har arbeidsgruppen forholdt seg til følgende dokumenter: Helgesen, M. K. og Feiring, M.: Partnerskap for karriereveiledning. Kartlegging i tre fylker, NIBR 2007:18, kommer (bestilt av KD i anledning utredningen) Feiring, M. og M. K. Helgesen: Karriereveiledning i Nordland. Evaluering av et forsøk. NIBR-rapport, NIBR 2007:17, kommer Vox: Karriereveiledning og voksne, 2006 For å få oppdaterte opplysninger om tilstanden på karriereveiledningsfeltet ute i fylkene, gjennomførte arbeidsgruppen en enkel spørreundersøkelse sommeren Hovedresultatene av denne er referert i den foreliggende rapporten. I tillegg har arbeidsgruppen basert seg på OECDs rapport om norsk karriereveiledning fra 2002, og tre påfølgende tverrdepartementale utredninger på feltet (se litteraturlisten). 3. Karriereveiledningstjenester i Norge 3.1. Hva er karriereveiledning? Begrepet karriereveiledning 1 brukes i denne rapporten som en fellesbetegnelse på tjenester som skal hjelpe individer i alle aldre til å foreta utdannings- og yrkesvalg, og til å styre sin 1 I tråd med forskningen på feltet brukes begrepet veiledning i stedet for rådgiving, siden begrepet rådgiving kan tolkes som at rådgiveren har ansvaret for å peke ut kursen, mens veiledning plasserer brukeren 9

10 egen karriereutvikling. Disse tjenestene kan omfatte skolerådgivning, veiledning på universiteter og høyskoler, i andre opplæringsinstitusjoner, i NAV, i bedrifter og i frivillig sektor. Siden valg av utdanning og karriere i første omgang er et individuelt anliggende, vil grunnstammen i karriereveiledningen oftest være den individuelle veiledningssamtalen med en profesjonell veileder. Andre metoder kan være gruppeveiledning, besøk på studie- eller arbeidssted, trykt og elektronisk informasjon, interesse- og personlighetstester og ulike former for praksis eller utprøving. For å kvalifisere som karriereveiledning er det vanlig å forutsette at tjenesten (eller summen av flere tjenester) både gir brukeren relevant informasjon, bistår i refleksjonen omkring brukerens ulike handlingsalternativer og bidrar til å styrke brukerens motivasjon til å styre egen karriereutvikling. Vanlige stadier i en veiledningsprosess vil være kompetansekartlegging, interessekartlegging, analyse av den aktuelle valgsituasjonen, informasjon om og analyse av handlingsalternativene, utarbeidelse av gjennomføringsplan og oppfølging av denne. I tillegg til å skulle bistå i en konkret valgsituasjon, er det også et mål for en karriereveiledningstjeneste å oppøve en mer generell valgkompetanse hos brukeren, skal han eller hun blir bedre i stand til å planlegge og utvikle egen karriere på lengre sikt Hvorfor trenger vi karriereveiledningstjenester? I vårt moderne samfunn har individet mye større valgfrihet når det gjelder utdannings- og karrierevalg enn det som var vanlig i tidligere tider. Antall valgmuligheter i det moderne utdanningsmarkedet og det nye arbeidslivet har økt 2, samtidig som mange av de begrensninger i valgfriheten som tidligere kunne følge av sosial bakgrunn og kjønn er blitt svekket. Den økte friheten for enkeltindividet innebærer imidlertid et stort paradoks. For resultatet av at så mange enkeltindivider utøver sin frihet er, i sum, et stadig mer komplekst samfunns- og arbeidsliv. Og i dette komplekse samfunnet er det blitt vanskelig og uoversiktig for den enkelte å velge mellom de mange alternativene. Resultatet er at individets reelle valgfrihet hindres av den uoversiktligheten som mylderet av muligheter skaper. Dermed blir spørsmålet: Hvordan kan vi gi enkeltindividet mulighet til å orientere seg i mangfoldet av utdannings- og karrieremuligheter? Tidligere forestilte man seg at informasjonstjenester alene skulle avhjelpe problemet. Erfaring viser imidlertid at det ikke er tilstrekkelig 3. For det første forutsetter de fleste informasjonstjenester at brukeren selv oppsøker informasjonen, hvilket erfaringene viser at langt fra alle gjør. For det andre krever valgsituasjoner mht. utdanning og karriere svært store mengder informasjon i mange ulike kombinasjoner, og fortolkningen av slik informasjon i førersetet og legger vekt på individets egne mestringsstrategier. Begrepet karriere er anvendt for å dekke både utdannings- og arbeidslivsaspektet ved veiledningen. Det brukes verdinøytralt om en persons vei gjennom det livslange læringssystemet og arbeidslivet, uavhengig av hvilken sosial prestisje denne veien måtte være forbundet med. Denne terminologien er i samsvar med begrepsbruken i fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt. 2 For eksempel tilbys det i dag nærmere 900 ulike bachelorgrader i Norge (en økning på 150 fra 2003 ) og over 1000 studietilbud på høyere grad (en økning på over 300 siden 2003). Om det nye arbeidslivet sier for eksempel Danielsen, Nordvik og Saksvik i artikkelen Individuell karriere og lojalitet til bedriften motstridende interesser? at det kjennetegnes av løsere tilknytning mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, [ ] der omstilling og nedbemanning nærmest er blitt et slags sunnhetstegn for organisasjoner. Dette medfører endringer for den enkelte arbeidstaker, spesielt opplevelsen av å måtte ta mer ansvar for seg selv og sin karriere., Saksvik og Nytrø (red.), Ny personalpsykologi for et arbeidsliv i endring, Cappelen akademisk forlag, Se for eksempel Grubb, W.N.: Who Am I?: The Inadequacy of Career Information in the Information Age, OECD,

11 krever dessuten relativt høy kompetanse, for eksempel i spørsmål som angår en utdannings yrkesrelevans, eller når det gjelder kvalitetsforskjellen mellom to ulike utdanningstilbud. I praksis ser vi derfor ofte at særlig unge mennesker, men også voksne, treffer utdannings- og karrierevalg basert på for lite informasjon, og på relativt enkle og noen ganger misforståtte - fortolkninger av denne. Våre systemer og markeder innen utdanning og arbeidsliv er basert på at individene selv skal velge sin utdannings- og karrierevei etter ungdomskolen. Å tilby kvalifisert karriereveiledning som en offentlig tjeneste er et tiltak for å sikre at den enkelte borger får reell mulighet til å treffe rasjonelle, informerte og gode valg. At dette er et gode for individet er åpenbart. Å få ta en utdannelse som samsvarer med egne anlegg og ambisjoner, og senere få arbeide i stillinger hvor ens kompetanse og personlige fortrinn kommer til anvendelse, er selvfølgelig avgjørende viktig i et enkeltmenneskes liv. Men det er ikke bare den enkelte som er avhengig av at utdannings- og karrierevalgene blir gode. Balansen og effektiviteten i utdanningssektoren og arbeidslivet forutsetter også det. I motsatt fall oppstår problemer som frafall i utdanningen, arbeidsledighet eller mangel på arbeidskraft, og dermed svakere økonomisk utvikling enn man ellers kunne fått. Dertil kommer uheldige skjevheter mht. sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet og alder. Slike skjevheter oppstår som effekt av fordommer og stereotypier som når de ikke utfordres av gode informasjons- og veiledningstjenester får sette et tydelig preg på manges utdannings- og karrierevalg. EU og OECD 4 har gjort karriereveiledning til et satsningsområde, og har anbefalt Norge å gjøre det samme. I EUs resolusjon om lifelong guidance fra 2004 heter det bl.a.: [T]he emergence of a knowledge-based society and the need for lifelong learning requires an intensive focus on guidance policy at national, sectoral, regional and local levels. Services need to be available at times and in forms which will encourage all citizens to continue to develop their skills and competences throughout their lives, linked to changing needs in the labour market. Such services need to be viewed as an active tool, and individuals should be positively encouraged to use them. Når det gjelder målsettinger, trekker EU frem følgende: Guidance throughout life contributes to the achievement of the European Union goals of economic development, labour market efficiency and occupational and geographical mobility by enhancing the efficiency of investment in education and vocational training, lifelong learning and human capital and workforce development. Effective guidance provision has a key role to play in promoting social inclusion, social equity, gender equality and active citizenship by encouraging and supporting individuals' participation in education and training and their choice of realistic and meaningful careers. 5 I den norske konteksten kan vi oppsummere, slik det også formuleres i arbeidsgruppens mandat fra KD, med at karriereveiledningstjenester har følgende overordnede mål: 1) fremme den enkeltes livslange læring, sysselsetting og verdiskapning 2) forhindre frafall og øke effektiviteten i utdanningssektoren og arbeidslivet 3) bidra til inkludering og likestilling. 4 Se for eksempel OECD/EU-kommisjonen: Career Guidance: A Handbook for Policy Makers, Se EUs resolusjon om livslang veiledning: Draft Resolution of the Council and of the representatives of the Member States meeting within the Council on Strengthening Policies, Systems and Practices in the field of Guidance throughout life in Europe, dok 9286/04,

12 Når det gjelder disse målsettingene er det grunn til å merke seg at de sprer seg over mange politikkområder: utdanningspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og næringspolitikken, for å nevne noen av de viktigste. Veiledningstjenestene er også spredt i mange sektorer. I diskusjonen om disse tjenestene har det gjennom årene vekslet hvilke målsettinger som har vært prioritert, og særlig har det vært ulikhet i prioriteringene på tvers av sektorer. I tider med arbeidsledighet har presset vært stort for å innrette tjenestene mot kortsiktig innsats ovenfor arbeidsledige, mens når frafallsprosenten i videregående opplæring er høy, settes innsatsen inn på å få elevene gjennom det 13-årige utdanningsløpet. Når det har vært manko på bestemte typer kompetanse, for eksempel realfag, har det blitt styrende for oppmerksomheten. Slike stadige skifter i hvilke målsettinger karriereveiledningen skal innrettes mot har ikke vært gunstig for utvikling av en helhetlig kjede av veiledningstjenester, rett og slett fordi satsingene da blir for kortsiktige, og for lite balanserte. Forslagene i denne rapporten tar derfor sikte på å innrette veiledningstjenestene slik at de hver for seg og i sum vil kunne bidra til å realisere alle de nevnte målsettingene Hvorfor trenger vi karriereveiledningstjenester med et livslangt perspektiv? Tidligere var det vanlig å tenke seg at man valgte utdanning én gang, at denne utdanningen førte frem til ett bestemt yrke, og at yrkeskarrieren ble tilbrakt i én eller noen få virksomheter. Yrkesidentiteten sto sterkt, og man ble belønnet for lang og tro tjeneste. I dag er dette endret. Nå er utdanning ikke en engangsforeteelse (vi snakker i stedet om livslang læring), og utdanningen man velger fører ikke nødvendigvis frem til ett yrke, men til et spekter av muligheter på arbeidsmarkedet. Arbeidslivet er blitt mye mer uoversiktlig, jobbskiftene foregår hyppigere, og rekrutteringsprosedyrene er også langt mer kompliserte enn tidligere. Derfor snakker ikke forskerne lenger om karrierevalg som noe man gjør én gang i unge år, men om karrieren som noe den enkelte konstruerer løpende gjennom hele livet, enten vedkommende er seg det bevisst, eller ikke. Denne nye måten å forstå karriereløp på har opplagt konsekvenser for hvordan karriereveiledningstjenestene bør tilrettelegges. Det innebærer for det første at det bør tilrettelegges for veiledning for alle aldersgrupper. Dernest blir det viktig at veiledningen, uansett når i brukerens liv den inntreffer, har et livslangt perspektiv og kan bidra til å se utdanning og arbeidsliv i sammenheng. I forhold til organisering medfører dette et sterkere fokus på samarbeid og koordinerning mellom tjenestetilbydere i ulike sektorer. For gitt at man ønsker å beholde veiledningstjenestene i ulike sektorer, er det bare økt samhandling og kompetansedeling mellom veilederne som kan sikre helhetstenkning og sammenheng i tjenestekjeden sett som helhet. Gjennom styrket samarbeid kan man også bidra til at veiledningstjenestene i hver sektor bidrar til å realisere alle de overfor nevnte målsettingene, ikke bare de målene som er sektorinterne for den enkelte tjeneste Status for karriereveiledningen i Norge I Norge har elever i grunnopplæringen lovfestet rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval, og om sosiale spørsmål (opplæringsloven 9-2). Skoleeier har valgfrihet i hvordan retten skal ivaretas, og i måten ordningen organiseres på. Det vanligste er at en eller flere av skolens lærere får rollen som rådgiver. Hvordan rådgivingen/veiledningen utøves i praksis, har man lite systematisk kunnskap om. Ved mange skoler er yrkes- og utdanningsrådgiving organisert sammen med sosialpedagogisk rådgiving, selv om det nå er vedtatt at disse som hovedregel skal deles i to separate funksjoner (mer om dette nedenfor). 12

13 Utdanningssøkere og studenter har ikke lovfestede rettigheter til veiledning, men de aller fleste universiteter og høyskoler tilbyr utdanningssøkere og egne studenter veiledning om sine egne studietilbud. Alle universitetene og enkelte høyskoler tilbyr også karriereveiledning om overgangen til arbeidslivet til studenter som er i avslutningsfasen av studiene. Hvordan veiledningen foregår og hvilken kompetanse veilederne har, finnes det lite dokumentasjon på 6. Selv om det ikke er lovpålagt, har NAV i praksis et ansvar for karriereveiledning til arbeidssøkere. NAV veileder sine brukere i forhold til å skaffe og beholde arbeid eller aktivitet, og disponerer både egen metodikk for dette og kjøper veiledningstjenester. Det er foreløpig ikke helt avklart hvordan den nye organisasjonen skal ivareta ansvaret for karriereveiledning, men i St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering vises det til fremtidig samarbeid med Kunnskapsdepartementet om dette. Arbeidstakere er i det vesentligste henvist til det private markedet for karriereveiledning og coaching. Det har lenge vært et privat marked som har tilbudt veiledningstjenester til bedrifter i omstilling (veiledningen har da i særlig grad vært tilbudt de overtallige ), men i økende grad ser man nå at det også vokser frem virksomheter som betjener enkeltpersoner. Når det gjelder veiledning omkring voksnes rett til og muligheter for grunnopplæring, er det kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret. Ansvaret ivaretas mange steder gjennom at det tilbys veiledning i opplærings- og utviklingssentrene (OPUS), ressurssentre eller liknende, men for øvrig er det store variasjoner i hvordan veiledningen utøves. I tillegg til disse tjenestene finnes det flere nettbaserte løsninger som gir informasjon om utdannings- og yrkesveier. Utdanning.no er en portal etablert av Kunnskapsdepartementet som samler nettressurser om utdanning i Norge. Vilbli.no er en informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring, etablert av fylkeskommunene, KS og Utdanningsdirektoratet. NAVs Veivalg og Akademia er nettbaserte veiledningstjenester for henholdsvis søkere til videregående eller høyere utdanning, og studenter på vei fra høyere utdanning til arbeidslivet. Som denne rapporten vil vise, er de nevnte tjenestene i ulike sektorer i senere år forsøkt samordnet gjennom ulike organisatoriske grep. Regionale partnerskap for karriereveiledning har vært under utprøving i Nordland, Akershus og Telemark som en oppfølging av St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Forsøksprosjektene innebærer samarbeid om karriereveiledning mellom fylkeskommune, kommuner, NAV, universitet/høyskoler og partene i arbeidslivet lokalt. Det har vært kanalisert forsøksmidler til de tre prosjektene gjennom Utdanningsdirektoratet og (for to av dem) gjennom Arbeids- og velferdsdirektoratet. De øvrige fylkeskommunene har parallelt med forsøksvirksomheten vært oppfordret av Utdanningsdirektoratet 7 til å iverksette egne partnerskap. Vox har gjennomført en undersøkelse som viste at tolv av atten fylker sommeren 2006 hadde etablert eller snart ville etablere partnerskap for karriereveiledning. Det var stor variasjon i hvordan fylkene oppfattet partnerskapsmodellen, og i hvordan de tilrettela tjenestene. På den bakgrunn anbefalte rapporten fra Vox en styrket nasjonal koordinering 8. Mer om dette i kap Ang. karriereveiledning i UH-sektoren, se Ken Hugo Jørgensen (red.): Karriereveiledning. En kort innføring i teori og praksis, Unipub forlag, Se vedlegg 2 8 Vox: Karriereveiledning og voksne,

14 3.5. Utfordringer for karriereveiledningstjenestene Det norske systemet for karriereveiledning har vært gjenstand for flere utredningsrapporter de senere år, blant annet en landrapport fra OECD (2002) 9, rapporten Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet (2003) 10, samt Gjennomføring i videregående opplæring (2006) 11 utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av Utdanningsdirektoratet. Alle disse rapportene peker på de samme utfordringene: 1. Tjenestene i de ulike sektorene er for dårlig koordinert Både veilederne og tjenestene de representerer, er for ofte fokusert på den sektoren brukerne befinner seg i, og har for dårlig kjennskap til den/de sektoren(e) elevene/studentene/brukerne skal veiledes over til. Dette gjelder både i forholdet mellom utdanningsnivåene, og i forholdet mellom utdanningssektoren og arbeidslivet. En medvirkende årsak til dette er at hver sektor har en egen yrkesvei for sine veiledere, og at det i liten grad er mobilitet av veiledere mellom sektorene. Dette kunne i noen grad vært oppveid gjennom hyppig kontakt, erfaringsutveksling og samordning av tjenestekjedene, men samarbeidet mellom sektorene har så langt manglet stabilitet og langsiktighet. 2. Veilederne har for dårlig kompetanse I tillegg til ofte å mangle kunnskap om den/de sektorene brukerne er på vei til, er det for mange veiledere som mangler kompetanse i veiledningsmetodikk (samtalepedagogikk, bruk av veiledningsverktøy, psykologiske og sosiologiske perspektiver på valg, osv.). Det finnes enkelte etter- og videreutdanningstilbud i karriereveiledning ved noen høyskoler, men opplæringsaktiviteten står ikke i forhold til behovet. Så langt har heller ikke arbeidsgiverne (skolene, høyere utdanningsinstitusjoner NAV, etc.) stilt krav om kompetanse ved ansettelse eller premiert slik kompetanse, og veilederne har dermed hatt få insentiver til kompetanseheving Et annet aspekt er at selv der hvor veilederne har formell kompetanse (for eksempel ved å ha gjennomgått relevant etter- og videreutdanning), er miljøet av veiledere for lite til å legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling. 3. Det mangler tilbud til voksne Brukere som ikke er tilknyttet grunnopplæringen, høyere utdanning eller NAV, har i dag svært begrensede muligheter for å få karriereveiledning. En 22-årig søker til høyere utdanning må henvende seg til hver enkelt institusjon for å få veiledning, og den veiledningen som da tilbys, er vanligvis knyttet til regler for opptak og generell informasjon om studieprogrammene ved den ene institusjonen. I praksis er det altså ingen nøytral veiledning å få når det gjelder valg av studiested og -program. Voksne arbeidstakere som vurderer et karriereskifte, eller vil etter- eller videreutdanne seg, har også et for dårlig veiledningstilbud i dag. Dette er betenkelig sett i lys av en politikk som har som mål å sikre at eldre arbeidstakere står lengst mulig i arbeidslivet. Hvordan karriereveiledning kan møte utfordringer på 9 OECD: Review of Career Guidance Policies. Country Note: Norway, Aetat Arbeidsdirektoratet: Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge. En utredning av alternative modeller for organisering av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge, (rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av AAD og UFD), Utdanningsdirektoratet: Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring, (rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av KD),

15 arbeidsmarkedet bl.a. knyttet til demografi, er noe av det som for tiden diskuteres hyppig internasjonalt Manglende kunnskapsgrunnlag Vi har relativt lite oppdatert informasjon om veiledningstilbudet, behovet, faktisk bruk av og kvaliteten på veiledningstjenestene i Norge. Veiledningstjenestene fanges i dag verken opp i nasjonalt system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling for grunnopplæringen (Skoleporten), eller i kvalitetssikringssystemene i UH-sektoren. I NAV er det også lite systematisk kunnskap om hvordan veiledningsarbeidet i etaten faktisk foregår. For å komme videre i utviklingsarbeidet på dette feltet er det avgjørende at data om veiledningen innhentes og analyseres. For å forsvare investering i videreutvikling av et offentlig kvalitetstilbud når det gjelder veiledningstjenester, tilpasset ideen om livslang læring for alle, er det viktig å kunne måle resultater og få kunnskap om hva som virker. Det er derfor behov for å definere noen presise nasjonale indikatorer som over tid tillater sammenlikninger mellom tjenester/resultater Tidligere utredningers forslag til tiltak De nevnte utredningene har altså vært relativt samstemte i sine beskrivelser av utfordringene. Det har også vært en viss kontinuitet i forslagene til tiltak, særlig når det gjelder organisering. Blant anbefalingene i OECDs landrapport fra 2002 var opprettelse av et nasjonalt koordinerende organ, supplert av koordinerende organer på regionalt nivå: Ett forslag fra vår side er at det opprettes et fast, nasjonalt organ som skal fungere som et fokalpunkt for strategisk koordinering på dette feltet, uansett hvor det formelle juridiske koordineringsansvaret måtte ligge i framtiden. Dersom perspektivet skal være livslangt, er det behov for en mekanisme som kan knytte de sektorielle aktivitetene sammen. Det kan også virke som de enkelte sektorenes politikk og verktøy anses å legge for sterke føringer på sine respektive regionale aktører, og dermed gir for lite rom for samordning på regionalt plan. Behovet for en sterkere og mer stabil ledelse kom opp som et tema i flere av våre møter. Det organ vi foreslår, kunne ivareta et slikt ledelsesbehov. ( ) Det kan også være grunn til å opprette regionale koordineringsorganer som skal støtte det nasjonale organets konsultative prosesser og utvikle operasjonelle samarbeidsstrategier som er nærmere brukerne. Dette kan også omfatte personalutvikling. 13. Den tverrdepartementale arbeidsgruppen som leverte rapporten Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge i 2004 bygde videre på disse anbefalingene, og presenterte ulike modeller for samordning på nasjonalt og regionalt nivå. Gruppens innstilling var delt, og i sammendraget formuleres hovedkonklusjonene slik: Arbeidsgruppen har kommet frem til fire modeller for organisering av utdannings- og yrkesrådgivning (i denne rapporten kalt karriereveiledning) i Norge: 1) Karrieresentermodellen, som innebærer opprettelse av en ny offentlig karriereveiledningsorganisasjon 2) UFD-modellen, som legger det overordnede ansvaret for karriereveiledning til UFD 3) Nåværende ansvar-modellen, som viderefører dagens delte ansvar mellom AAD og UFD 4) Kostnadsnøytral modell, som bygger på dagens ansvarsdeling og dagens ressursbruk Arbeidsgruppens flertall, bestående av Alseen (Aetat), Grøtta (Karrieresenteret ved UiO), Meyer (Aetat), Søgaard (VOX) og Tellum (Aetat) anbefaler på et veiledningsfaglig grunnlag Karrieresentermodellen 12 Jf. OECDs og EUs ulike aktiviteter. Jf. også f.eks. Australian Journal of Career Development vol 15., no. 3, OECD: Gjennomgang av politikk for yrkesveiledning. Landrapport for Norge. (oversettelse av sammendraget fra Country Note),

16 Christiansen (Læringssenteret) tar dissens fra denne anbefalingen, og tilrår UFD-modellen. Dette blir gjort rede for i eget vedlegg. Aetats tre representanter finner, når de tar i betraktning økonomiske og administrative konsekvenser, å måtte tilrå Gjeldende ansvar-modellen. For øvrig er det enighet i arbeidsgruppen om følgende: o Ressurstilgangen til karriereveiledning må økes o Det må etableres et nasjonalt koordinerende organ for karriereveiledning o Det må etableres et utdanningstilbud i karriereveiledning o Det må utarbeides felles retningslinjer for kvalitet og etikk i veiledningen 14 Denne rapporten forelå i utkastform under arbeidet med St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Ingen av de fire forslagene ble fullt ut realisert i stortingsmeldingen, som endte med å foreslå utprøving av en partnerskapsmodell på fylkesnivå. Den av de foreslåtte modellene som ligner mest på dette er UFD-modellen, som ble foreslått av Læringssenterets representant. I den modellen, som må sies å være blant de minst drastiske forslagene, inkluderer nettopp fylkesvise partnerskap, supplert med et nasjonalt koordinerende organ underlagt UFD. Det nasjonale organet ble ikke realisert i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen, selv om man i praksis valgte å legge koordineringsrollen til utdanningsmyndighetene ved å gi det da nyopprettede Utdanningsdirektoratet i oppdrag å følge opp partnerskapsforsøkene. Arbeidsmarkedsmyndighetene fulgte ikke opp arbeidsgruppens forslag på annen måte enn at Arbeids- og velferdsdirektoratet også valgte å støtte to av forsøkene med fylkesvise partnerskap. Det kan i denne forbindelse også være verdt å nevnte at karriereveiledningstjenestene mange ganger de siste tiårene har vært tatt opp i Stortinget, ofte gjennom Dokument 8-forslag. Stortingsrepresentantene Rune J. Skjælaaen, Åslaug Haga og Magnhild Meltveit Kleppa fremmet et slikt forslag i mai 2003, der det pekes på at dagens yrkes- og utdanningsveiledning [er] fragmentert og til dels vanskelig tilgjengelig, og at det er behov for en sterkere samordning mellom grunnskolen, den videregående skolen og arbeidslivet 15. Den foreløpig siste utredningen av karriereveiledning er den såkalte GIVO-rapporten. Her er også tverrsektoriell samordning behandlet, og følgende forslag blir fremmet: Etablering av regionalt baserte karrieresentra/partnerskap i hele landet: Karrieresentre etableres for å være regionale kompetansesentre for veiledning i utdanning, opplæring og yrkes- og arbeidsliv. Den alt igangsatte pilotvirksomheten i tre fylker trappes opp gjennom stimuleringstilskudd til flere. Fra 2008 opprettes sentrene/partnerskapene innenfor rammene av overordnede nasjonale retningslinjer, og i hovedsak basert på at aktørene i regionen bidrar til den felles satsingen 16. Som vi ser er dette sammenfallende med OECDs og den tidligere arbeidsgruppens anbefaling, men her nevnes ikke behovet for et nasjonalt koordinerende organ Politikkutvikling i AID og KD 14 Aetat Arbeidsdirektoratet: Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge. En utredning av alternative modeller for organisering av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge, (rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av AAD og UFD), Dokument nr. 8:113 ( ). 16 Tiltak for gjennomføring i videregående opplæring, rapport fra arbeidsgruppe ledet av Utdanningsdirektoratet, med representanter for NHO, LO, YS, HSH, NAVO, KS, lærerorg., Elevorg., en barneskole, fylkeskommunene, oppfølgingstjenesten, Sametinget, IMDi, Arbeids- og velferdsdir., BUF-dir og NIFU STEP,

17 Som nevnt ble forsøksvirksomheten med partnerskap satt i gang som oppfølging av St.meld. 30 ( ) Kultur for læring. Siden den gang, og siden forrige regjeringsskifte, har veiledningstjenestene vært omtalt i to stortingsmeldinger. Den siste behandlingen fra arbeidsmarkedsmyndighetene er St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering. Her vises det til det fragmenterte ansvaret på nasjonalt og regionalt nivå som OECD påpekte i 2002, og det fremmes følgende forslag: Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil på grunnlag av evalueringer og erfaringer fra regionale partnerskap for karriereveiledning, samt den gjennomgang dette får i Kunnskapsdepartementets stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning, vurdere videre utvikling av en helhetlig tjeneste for karriereveiledning. Den stortingsmeldingen fra KD som det her vises til er St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen, som ble behandlet av Stortinget i vårsesjonen I denne meldingen varsles det en helhetlig styrking av karriereveiledningstjenestene gjennom følgende tiltak: 1. Styrking av rådgivertjenesten i skolen Det legges opp til en deling av rådgivertjenesten i to funksjoner: én for sosialpedagogisk rådgiving og én for utdannings- og yrkesrådgiving. Hver av disse funksjonene vil søkes styrket og profesjonalisert gjennom egne kompetansekriterier, presisering av oppgavene og en gjennomgang av ressurssituasjonen. Videre skal det vurderes om det skal innføres en individuell utviklingsplan i veiledningen. Det skal også utredes hvordan veiledning kan knyttes til programfag til valg og prosjekt til fordypning. 2. Videreutvikling av de nettbaserte tjenestene for karriereveiledning Både utdannings- og arbeidssøkere og veiledere er helt avhengige av et godt, objektivt og oppdatert faktagrunnlag om utdanning og arbeidsliv. Utdanning.no og Vilbli.no skal videreutvikles for å kunne imøtekomme dette behovet. 3. Systematisk oppfølging av de høyere utdanningsinstitusjonenes arbeid med karriereveiledning Institusjonene i høyere utdanning har et eget ansvar for å gi veiledning til søkere og studenter om utdanningene som tilbys og deres karrieremuligheter. Departementet vil følge opp institusjonenes arbeid på dette området. 4. Evaluering av de fylkesvise partnerskapene for karriereveiledning med tanke på landsdekkende implementering En tverrdepartemental arbeidsgruppe skal vurdere erfaringene fra de tre forsøksfylkene, og komme med anbefalinger om egnede organisasjonsmodeller og nasjonale føringer. Hensikten med partnerskapene er delvis å koordinere og profesjonalisere de allerede eksisterende tjenestene, delvis å utvikle tilbud til grupper som i dag ikke har et naturlig sted å henvende seg, og dessuten å åpne mulighetene for et mer integrert tjenestetilbud gjennom felles organisering og finansiering av aktiviteter. 5. Opprettelse av et nasjonalt organ for utdannings- og yrkesveiledning skal utredes Siden utvikling av fylkesvise partnerskap innebærer en viss grad av lokal tilpassing, kan det bli behov for et felles koordinerende organ som sikrer sammenheng og likeverdighet i tilbudene. Et slikt organ vil være et ledende kompetansemiljø på feltet og bistå de ulike partnerskapene og sektorene i tilrettelegging av veiledningsarbeidet. I tillegg vil organet utarbeide nasjonale kompetanse- og kvalitetsstandarder for veiledningen, initiere 17

18 kompetansehevningstiltak, og være faglig inspirator og pådriver for hele praksisfeltet. På grunn av sitt tverrsektorielle virkefelt vil utredningen og en ev. opprettelse av et slikt organ være tverrdepartemental. Alle disse tiltakene er nå under oppfølging. Det er de to siste tiltakene som gis behandling i de følgende kapitlene. 4. Partnerskap 18

19 4.1. Hva er partnerskap? Partnerskap er en modell eller en metode to eller flere offentlige, private og/eller frivillige aktører kan bruke for koordinert oppgaveløsning i skjæringsfeltet mellom deres respektive ansvarsområder og interessesfærer. Det er vanlig å spore opphavet til denne organisasjonsmodellen tilbake til to ganske ulike tradisjoner. Den første er en tendens i angloamerikansk politikkutvikling på 1980-tallet hvor partnerskap mellom offentlige og private aktører ble brukt for å bryte med tradisjonell forvaltningstenkning, og for å introdusere markedsmekanismer i offentlig finansiert tjenesteproduksjon. Den andre er bruken av partnerskapsmodellen i EUs politikk for regional utvikling på 1990-tallet, der hovedformålet var at ulike aktører skulle bidra i samme retning for å vitalisere særlig rurale regioner i medlemslandene. I Norge ble partnerskapsmodellen først anvendt i større skala gjennom innføring av de regionale utviklingsprogrammene (RUP) på midten av 1990-tallet. Hensikten med disse var at fylkeskommunene i partnerskap med kommuner, lokalt næringsliv, regional stat, partene i arbeidslivet, universiteter og høyskoler, osv. skulle utarbeide felles planer for regional utvikling. Disse RUP ene har vært evaluert og fulgt opp i flere runder, og det finnes i den forbindelse en del dokumenterte erfaringer med partnerskapsmodellen som vi skal komme tilbake til nedenfor. I tillegg til RUPene finnes det også norske partnerskap med noe smalere orientering. For eksempel har HOD initiert regionale tverrsektorielle partnerskap for folkehelsearbeid. Disse partnerskapene er behandlet senest i St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, der det heter: Formålet med ordningen er å bidra til et mer systematisk og helhetlig lokalt folkehelsearbeid ved å sikre en sterkere administrativ og politisk forankring og ved å styrke samhandlingen mellom myndigheter og blant annet arbeidsliv, skole og frivillige organisasjoner. Uttrykket partnerskap brukes i dagligtalen med noe varierende betydning, men som organisatorisk virkemiddel er det gitt et mer presist innhold gjennom den skisserte historiske utviklingen. I forskningen som har fulgt denne utviklingen er det vanlig å definere partnerskap ut fra et sett kriterier som bidrar til å skille denne organisasjonsformen fra andre, beslektede former som for eksempel nettverk. Den definisjonen som KRD har lagt til grunn i sitt arbeid med RUPene er hentet fra Nordregios rapport Fungerande partnerskap för regional utveckling, der et partnerskap sies å være karakterisert av følgende kjennetegn: (1) det bygger på felles mål og strategier, (2) alle parter har nytte av å delta, (3) deltakerne er forpliktet til å bidra med avtalte innsatsfaktorer, (4)samarbeidet er av en viss varighet, (5) partnerskapet er beslutningsdyktig innenfor gitte områder, (6) det er avtalt en oppfølgingsmåte av gjennomførte tiltak, (7) deltakerne deltar på like vilkår. 17 I NIBRs rapport Kartlegging av tre forsøk med fylkesvise partnerskap for karriereveiledning defineres partnerskap slik: Kjennetegn ved partnerskapene er for det første at aktørene som inngår bør ha felles mål eller målforståelse, og at det eksisterer et handlingsrom for uavhengige aktører som går inn med ressurser. Videre må partnerskapene ha legitimitet som innebærer at aktørenes deltakelse er forankret politisk og administrativt. Relasjonene aktørene inngår i, i partnerskapene, bør være forpliktende og rollene de 17 Notat fra KRD til fylkeskommunene, Kartlegging av partnerskapsutviklingen i fylkene, datert

20 ulike aktørene har bør være tydelige. Til sist bør det foreligge en klart definert ledelse, samt at styringen baseres på dialog. Det er særlig to av disse kjennetegnene som skiller et partnerskap fra et nettverk: felles mål, og gjensidig forpliktelse. I motsetning til partnerskap kan nettverk etableres uten at det er enighet om mål og om at det skal samarbeides for å nå et eventuelt mål. Derfor kan nettverk i større grad være en uforpliktende relasjon. I den andre retningen avgrenses partnerskap mot en lovregulert samarbeidsform som den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), hvor relasjonene mellom aktørene er svært detaljert regulert i lovverket. Partnerskap sies dermed å være en mellomform. Det er mer forpliktende og målrettet enn et nettverk, men innebærer større handlingsrom enn et lovregulert styringsregime Iverksettingen av forsøkene i Nordland, Telemark og Akershus Forsøkene med partnerskap for karriereveiledning ble iverksatt som en oppfølging av St.meld. 30 ( ) Kultur for læring. Som nevnt forelå det på det tidspunkt flere mer omfattende forslag til omorganisering av veiledningstjenestene, men UFD vurderte det i meldingen slik at et regionalt partnerskap vil være en god måte å ivareta samarbeidsoppgavene og involvere partene på. De aktuelle partene oppgis å være skole, Aetat, arbeidslivets organisasjoner, næringsliv, høyere utdanning og andre offentlige og private instanser, og samarbeidsoppgavene er å styrke rådgivningstjenesten ved at [partnerskapet] kan bistå skoleeiere og skoler med oppdatert informasjon, samt tilby skolering, initiere forsøk og iverksette strategier for å bidra til rådgivning av høy kvalitet. Partnerskapet skal også ivareta behovet for en koordinert veiledningstjeneste for voksne. I Stortingets behandling fikk forslaget om regionale partnerskap flertallets tilslutning. Som oppfølging av stortingsmeldingen ga UFD Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utlyse forsøksmidler til tre forsøksfylker. Hensikten var i følge stortingsmeldingen å etablere noen utvalgte forsøksprosjekter av denne typen for å vinne erfaring med ulike modeller. Utdanningsdirektoratet lyste deretter ut midlene gjennom et brev til fylkene datert (se vedlegg). I brevet settes følgende opp som overordnet mål med forsøket: Å utvikle et forpliktende partnerskap for koordinering og samarbeid om karriereveiledning i et livslangt perspektiv i fylket. Det listes også opp ni kriterier for utvelgelse av søknader, hvorav de som gjelder organisering er: At modellen omfatter flest mulig av de nevnte aktørene [de samme som nevnes i St.meld. nr. 30, se ovenfor] i et reelt forpliktende samarbeid og partnerskap At modellen tydeliggjør roller og oppgaver mellom etater og samarbeidsparter på karriereveiledningsfeltet At modellen er forankret i fylkeskommunen som forutsettes å bidra med egne midler, og samtidig fører til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, nettverk og kompetanse I brevet sies det også at det vil legges vekt på at de tre utvalgte representerer ulike modeller for løsning av koordinering og samarbeid om karriereveiledning fra grunnskolen og i et livslangt perspektiv. Det kom inn 13 søknader 18, og av disse ble Nordland, Telemark og Akershus valgt ut. For å følge opp forsøkene har Utdanningsdirektoratet opprettet og ledet en referansegruppe med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Aetat Arbeidsdirektoratet, KS, Vox, NHO, LO og Utdanningsforbundet. Denne gruppen har siden hatt en konsulterende rolle i forhold til direktoratets oppfølging av forsøksfylkene. Direktoratet har også opprettet et nettverk for tilbydere av etter- og videreutdanning for karriereveiledere og et nettverk for 18 Disse var Akershus, Buskerud, Oslo, Telemark, Vest-Agder, Oppland, Østfold, Rogaland, Hordaland, Nordland, Troms, Finnmark og Hedmark. 20

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

Hvorfor karrieresenter i Finnmark? Utvikling av karriereveiledningsfeltet nasjonalt og internasjonalt

Hvorfor karrieresenter i Finnmark? Utvikling av karriereveiledningsfeltet nasjonalt og internasjonalt Hvorfor karrieresenter i Finnmark? Utvikling av karriereveiledningsfeltet nasjonalt og internasjonalt Karrieresenterkonferansen 14.01.15 Kristin Midttun og Marte Thomsen KO På karrieresenteret møtte jeg

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox

Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox KD BLD ASD Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledning Nasjonalt forum for karriereveiledning

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange

Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling Ingjerd Lorange Agenda Organisering nasjonalt - Nasjonal enhet for karriereveieledning Organisering lokalt

Detaljer

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland Kvalitetssystem for karrieresentrene i Nordland Innhold Innledning... 3 1. Mål og verdigrunnlag... 4 Dokumentreferanser... 4 2. Tjenesten... 4 2.A. Individuell karriereveiledning... 4 Dokumentreferanser...

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Styrking av yrkes- og. utdanningsveiledningen i Norge

Styrking av yrkes- og. utdanningsveiledningen i Norge Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge En utredning av alternative modeller for organisering av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge. Rapporten er utarbeidet av en sammensatt arbeidsgruppe

Detaljer

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon. Kartlegging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon. Kartlegging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Kartlegging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge Innhold 1. OPPDRAGET SKAL:... 3 2. BAKGRUNN FOR OPPDRAGET... 3 3. OPPDRAGET NÆRMERE SPESIFIKASJON... 5 4.

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 157/2010 2010/158 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008.

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008. Arkivsaksnr.: 06/1181-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Karriereveiledning i en digital verden

Karriereveiledning i en digital verden Karriereveiledning i en digital verden Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Brit Flatås og Stig Solum Levanger 30. november 2015 Partnerskap mellom NTFK, KS, NAV, LO, NHO Karriereveiledning i en digital verden

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Tid: 13. 14. januar. Oppstart kl 10.00 første dag. Avslutning kl 14.00 andre dag. Sted: Rica Hotel Bodø

Tid: 13. 14. januar. Oppstart kl 10.00 første dag. Avslutning kl 14.00 andre dag. Sted: Rica Hotel Bodø Vår dato: 14.12.2009 Vår referanse: 09/36109 Utdanning Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Medlemmer av rådgivernettverket på fylkesnivå LO og NHO Elevorganisasjonen og elevombudet Representant

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Karriereveiledning i et livslangt perspektiv en modell fra Østfold fylke

Karriereveiledning i et livslangt perspektiv en modell fra Østfold fylke Karriereveiledning i et livslangt perspektiv en modell fra Østfold fylke Helsingfors 30.oktober 2014 Geir Syvertsen, koordinator for karriereveiledning i Østfold Fylkeskommune 1 Disposisjon: 2 Bakgrunn

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jubileumskonferanse Narvik 13. oktober 2010 André Kristiansen Seniorrådgiver KD/Universitets- og høyskoleavdelingen

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Samarbeid arbeidsmarkeds- og utdanningsmyndigheter. Odd Wålengen Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Samarbeid arbeidsmarkeds- og utdanningsmyndigheter. Odd Wålengen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Samarbeid arbeidsmarkeds- og utdanningsmyndigheter Odd Wålengen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Ledigheten blant ungdom (mars 2008) Ledige i alt: 41 800 (1,7%) Under 20 år: 1 800 Varighet under 8

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Karriereveiledning og voksne

Karriereveiledning og voksne Karriereveiledning og voksne Karriereveiledning og voksne ISBN 10: 82 7724 098 8 ISBN 13: 978 82 7724 098 5 Oslo, 2006 Trykk: Lobo Media Forord Vox har ansvar for å ivareta voksnes behov og rettigheter

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Etablering av karrieresenter i Finnmark Fylkesrådens innstilling

Etablering av karrieresenter i Finnmark Fylkesrådens innstilling Arkivsak: 201302129-1 Arkivkode:---/A02 Opplæringsavdelinga Saksbehandler: Trond Fitje Saksgang Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for kompetanse 19.03.2013 3/13 (HUK) Yrkesopplæringsnemnda 12.03.2013 3/13 Etablering

Detaljer

Elevorganisasjonens utredninger 2005. Rådgivningstjenesten i et nytt perspektiv

Elevorganisasjonens utredninger 2005. Rådgivningstjenesten i et nytt perspektiv Elevorganisasjonens utredninger 2005 Rådgivningstjenesten i et nytt perspektiv august 2005 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående

Detaljer

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Nytt fra Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nytt fra Nasjonal enhet for karriereveiledning Nytt fra Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning KD BLD AD Nasjonal koordineringsgruppe Nasjonalt forum UDIR Nasjonal enhet for IMDI AVDIR karriereveiledning Fylkeskommune

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

1. Formål. 2. Bakgrunn. Side 1 av 5. Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe

1. Formål. 2. Bakgrunn. Side 1 av 5. Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe Side 1 av 5 Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe 1. Formål Gjennomføre en prosess som skaper en felles forståelse i direktorat, fylker og deres operative enheter om hva

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Studie- og karriereveiledning som læringsprosess Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Er en studieveileder en karriereveileder? En definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, kap. 258 post 60, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 5. mars 2014 i henhold

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk Career Guidance: A Handbook for Policy Makers Summary in Norvegian Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere Sammendrag på norsk Godt organiserte yrkesveiledningstilbud er stadig viktigere. Medlemsland

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren

DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen Leder Eirik Birkeland Sissel Andsnes, Magne Espeland, Ann Evy Duun, Ole Hamre, Berit

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2

Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2 Ås kommune Høring - "Et NAV med muligheter" Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Rådmannens innstilling: Ås

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer