Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO

Transkript

1 Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf.: * Faks: Bankgiro Org.nr.: MVA * lr@lr.no Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Innspill til Melding om landbruks- og matpolitikken Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er en rådgivingsorganisasjon som består av et overbyggende sentralledd og 45 lokale enheter som dekker hele landet. Det er ca 250 ansatte i rådgivingsenhetene. Norsk Landbruksrådgiving ønsker å komme med innspill til arbeidet med ny landbruks- og matmelding. Innspillet er skrevet på bakgrunn av en prosess i organisasjonen som startet med gruppearbeid på årsmøtet, hvor utsendingene fra de lokale rådgivingsenhetene kom med sine tanker og innspill. Synspunktene er sammenstilt i administrasjonen og innspillet er styrebehandlet i Norsk Landbruksrådgiving. Landbruket - en kunnskapsbasert næring Landbruket har gjennomgått store endringer de siste årene. Fra å være en familiebedrift der flere generasjoner arbeidet sammen, er landbruket blitt langt mer industrialisert. Oftest har familien arbeid utenfor bruket, og barna er langt mindre grad med i gårdsdrifta. Mange tar over gården seint, ofte etter en utdanning og et arbeidsliv i helt andre næringer. Norsk landbruksproduksjon er konkurranseutsatt. Samfunnet stiller krav til landbruket, blant annet om sikker mat av god kvalitet. Disse må tilfredsstilles for å gi landbruket legitimitet i samfunnet. Skal landbruket overleve og ha framtidsutsikter, må vi ha produksjon av og tilgang til ny kunnskap. Nye forskningsresultater må fanges opp og formidles til næringa raskt. Nye produksjoner med utgangspunkt i gårdens ressurser, og hvor det satses mer på videreforedling gir større behov for spisskompetanse, også på områder som markedsføring og merkevarebygging. Kompetanse- og rådgivingsbehovet forsterkes av den rivende teknologiske utviklingen landbruket har vært inne i. Store enheter med moderne bygninger og maskiner, ny kunnskap om planteproduksjon og husdyrhold, økologiske produksjoner, nye næringer, lover og forskrifter om produksjon, miljø- og klimakrav, samt økonomistyring setter helt andre krav til oppdatert kunnskap og gode rutiner. Bonden er også ofte bedriftsleder med arbeidsgiveransvar og plikter. Norsk Landbruksrådgiving ser et økende behov for flere typer landbruksopplæring enn det som gis i videregående skole. De omtalte forholdene gir også et økt rådgivingsbehov for de som er i yrket.

2 Norsk Landbruksrådgiving mener at det må settes inn større ressurser for å dekke dette opplæringsog rådgivingsbehovet. Rekruttering Landbruket er avhengig av at det er interesserte og motiverte ungdommer som er villige til å satse på næringa, både som yrkesutøvere og som rådgivere for yrkesutøverne. Norsk Landbruksrådgiving er helt avhengig av begge deler, vi trenger både medlemmer og ansatte. I dagens situasjon er en stor del av søkermassen utenlandske. Dette er både bra og bekymringsfullt. Bra fordi vi har mye å lære av å hente impulser og ressurser fra andre læresteder og andre forhold. Det som er bekymringsfullt er at det ikke finnes kandidater med norsk bakgrunn til å dekke opp det behovet for rekruttering som er og vil komme i årene framover. Norsk Landbruksrådgiving ønsker å bidra til at ungdom i videregående skole tar høyere landbruksutdanning gjennom å fortelle de gode historiene om hvilke muligheter som finnes etter endt utdanning. Vi ønsker også å bidra til at studietilbudet ved UMB og de regionale høgskolene blir slik at vi får kandidater med relevant utdanning. Rekruttering til landbruket er sterkt knyttet til framtidsutsiktene for næringa, og dermed til syvende og sist til de økonomiske mulighetene. Ingen kan forvente at ungdom skal ønske å satse på et arbeid der inntektsmulighetene er langt svakere enn i resten av samfunnet. Norsk Landbruksrådgiving mener at innsatsen for å øke rekrutteringen til landbruket må trappes opp og at det må fokuseres på stolthet i yrket. Rådgivingsbehov Norsk Landbruksrådgiving utvikler både sentral og regional brukerstyrt kompetanse som formidles videre til bonden. Rådgivingsbehovet kan grovt deles inn i to: Oppbygging av grunnkompetanse hos nye bønder og bønder som ønsker å starte på nye områder, og utvikling av spisskompetanse hos erfarne bønder. Vi har tradisjonelt hatt størst aktivitet mot den siste av disse målgruppene, men vi ser at behovet for aktivitet mot den første er økende. Vi tar mål av oss til å dekke rådgivingsbehovene gjennom regionale rådgivingsenheter som satser på helhetlig rådgiving. Der skal bonden i førstelinjen møte rådgivere med god kompetanse på mange ulike områder, og som har god kjennskap til det totale rådgivingsnettverket. Der skal alle raskt bli henvist videre dersom ikke den rådgiveren de først møter, kan svare på de aktuelle spørsmålene. Bak rådgiverne i førstelinjen skal det være et nett av spesialister med spisskompetanse på de ulike felt. Alle rådgivingsenheter må ikke ha spesialister på alle felt, men alle rådgivingsenheter må ha tilgang til spisskompetansen i systemet ved behov. Gjennom fagkoordinatorer på ulike fagfelt og oppbygging av nettsider, jobbes det med at kunnskapen skal flyte fritt i hele organisasjonen slik at den kan komme alle medlemmene i hele landet til gode. Norsk Landbruksrådgiving ønsker at gårdbrukeren skal få svar på hvor de kan få tilgang til den rådgiving hun/han trenger ved å henvende seg ett sted.

3 Uavhengig rådgiving Mye rådgiving utføres i dag enten av driftsmiddelleverandør eller varemottaker. Dette kan ha som konsekvens at rådgivingen ikke blir nøytral eller at kostnadene ved rådgivingen blir skjult gjennom at de tas fra produsentprisen. Norsk Landbruksrådgiving mener at det er viktig at næringsutøverne kan velge en uavhengig og nøytral rådgiver, hvor ikke rådgivingen er knyttet til et kjøp/salg av en vare. I tillegg mener vi at kostnadene ved rådgivingen skal være synlige, slik at bonden selv kan velge hvor rådgivingskronene skal brukes. Særlig ved store investeringer i produksjonsapparatet som bygging av nye driftsbygninger og investeringer i kostbare maskiner, må det inn uavhengige rådgivere som kan bidra til kostnadseffektive landbruksbygninger og fornuftige maskininvesteringer. Norsk Landbruksrådgiving mener at meldinga bør si noe om hvordan rådgivingsapparatet skal utvikles, finansieres og knyttes opp mot landbrukets organisasjoner. Ulike læringssituasjoner Kunnskapsutvikling skjer på mange ulike måter. Læring via internett blir stadig mer utbredt, og er i dag i ferd med å ta over en del av rollen som før var dekket av lærebøker og forelesninger. Direkte rådgiving en til en enten på telefon eller i et fysisk møte er en meget effektiv form for læring. Men det er viktig å møte kolleger, og ikke minst å se samtidig som en hører. Praktiske feltforsøk er utgangspunkt for demonstrasjoner og markvandringer. Norsk Landbruksrådgiving anlegger praktiske forsøk hos medlemmene. Dette er både forsøk som inngår i større forskningsprosjekter og rene demonstrasjonsforsøk for å vise feltvert, naboer og kolleger hvordan denne forsøksbehandlingen virker akkurat her. Norsk Landbruksrådgiving mener at meldinga må rette større fokus på den rollen som praktiske forsøk har for å få forskning over til anvendt kunnskap. Effektiv og miljøvennlig planteproduksjon For å opprettholde og helst øke matproduksjonen er det helt nødvendig med en effektiv planteproduksjon. Samtidig stilles det krav om at dette skal gjøres slik at miljøbelastningene blir minst mulig og produksjonsapparatet ikke forringes. Dette er en meget krevende kombinasjon, som det har vært alt for lite fokus på både i politikkutforming, forskning og forvaltning. Det er et dilemma at produksjonsevne og miljøbelastning ofte henger sammen. Norsk Landbruksrådgiving ønsker å gi god rådgiving både innen økologiske og konvensjonelle produksjoner. Det er viktig å overføre kunnskap mellom de to produksjonsmetodene. Langt de fleste av problemstillingene er felles, og på denne måten er det langt lettere å overføre de økologiske prinsippene til det konvensjonelle landbruket. Vi savner et fokus på de integrerte produksjonsformene som var mye omtalt rundt Norsk Landbruksrådgiving mener at landbruket må påta seg ansvaret for å produsere den økologiske maten vi kan og som markedet etterspør. Dette er viktig for omdømmet for norsk landbruk. Maten bør også være så kortreist som mulig.

4 Mange av de miljøkrav som stilles til landbruket i dag, vil ha klar påvirkning på produksjonsevnen. Krav om redusert jordarbeiding i nærheten av sårbare vassdrag vil redusere avlingspotensialet inntil vi finner bedre metoder for planteetablering. Samtidig mister vi den sjukdomssanerende effekten av jordarbeiding, noe som i verste fall fører til at avlinga verken kan nyttes til mat eller fôr. En konkurransedyktig planteproduksjon krever tilgang på effektive innsatsfaktorer. Norske bønder har en utfordring i forhold til sine europeiske kolleger på plantevernområdet. De opplever ofte at plantevernmidler trekkes tilbake før det finnes gode reelle alternativer (eksempel: bekjempelse av rognebærmøll). Det er viktig for norsk landbruks konkurransekraft at det brukes nok ressurser på utprøving av nye midler og alternativer til kjemisk bekjempelse. Norsk Landbruksrådgiving mener at meldinga må diskutere og ta stilling til forholdet mellom effektiv matproduksjon og miljømessige forhold Effektive klimatiltak Det siste året har det vært stort fokus på landbrukets bidrag i klimadebatten, blant annet gjennom framlegging av landbrukets egen klimamelding (Stortingsmelding /2009). Når det gjelder planteproduksjon, er mange av de mest effektive klimatiltakene det Norsk Landbruksrådgiving forbinder med god agronomi. De krever ofte ikke store investeringer, men det er svært viktig at kunnskapen om dette spres til næringsutøverne slik at vi kan merke effektene. Det er viktig å holde jorda i god hevd. Mange steder er grøfting og kalking forsømt, ofte på grunn av svak økonomi. Videre må vi unngå kjøreskader og pakking av jorda. Dette er ikke enkelt å gjennomføre i kombinasjon med krav om stadig større effektivitet, men helt nødvendig for å opprettholde produktiviteten. Vi må stelle plantene slik at de gir gode avlinger gjennom planteverntiltak, optimal gjødsling og vanning, og holde jorda dekket av voksende planter i så stor der av vekstsesongen som mulig. Vårt beste bidrag til karbonbinding er å holde fotosyntesen i gang. Norsk Landbruksrådgiving mener at landbruksmeldinga må legge stor vekt på hva landbruket kan bidra med i forhold til klimautfordringene. Verdifulle kulturlandskap I svært mange distrikter i landet er kulturlandskapet preget av forfall: Gjengroing av jordbruksarealene og forfalne driftsbygninger som ikke lenger er i bruk. Et levende og vakkert kulturlandskap er en viktig markedsføring av landbruket som næring og Norge som turistmål. Landbruket er en viktig produsent av fellesgoder som natur- og kulturopplevelser. Landbruket må også ta hensyn til det biologiske mangfoldet vi har. Valg av driftsformer og bruk av utmarka er viktige faktorer bonden må vurdere. Norsk Landbruksrådgiving har gjennom satsingen på bygningsplanlegging påtatt seg en rolle i forhold til landbruksbygningenes rolle i kulturlandskapet. Vi ser at det er en stor utfordring å utnytte

5 eksisterende bygningsmasse i et moderne produksjonsapparat. Noen steder lar dette seg gjøre, og her skal vi utnytte denne muligheten. Andre steder er den eneste praktiske løsningen å rive ned og bygge nytt. Likevel er det oftest mulig å bygge nytt på en slik måte at det harmonerer med annen bygningsmasse og kulturlandskapet. Norsk Landbruksrådgiving mener at meldinga bør legge vekt på den verdiskapningen landbruket bidrar til gjennom pleie av kulturlandskapet. Næringsutvikling på gården I mange deler av landet er ikke produksjonsforholdene eller bruksstrukturen optimale for en effektiv matproduksjon. Likevel kan landbruket være utgangspunkt for utvikling av nye næringer med utspring i gårdens ressurser. Norsk Landbruksrådgiving har de siste årene gjennomført opplæring i næringsutvikling både for rådgiverapparatet og for bønder som ønsker flere bein å stå på. Norsk Landbruksrådgiving mener at meldinga må drøfte hvordan ressurser som blir ledige ved strukturrasjonalisering kan gjøres om til salgbare produkter i nye næringer. Robust økonomi Svært mange av de ønskene som vi har for landbrukets framtid, det være seg god rekruttering, miljøvennlig produksjon, god agronomi eller levende bygder, vil til slutt avhenge av de økonomiske forholdene for næringa. Norsk Landbruksrådgiving ser et stadig større behov for helhetlig rådgiving, der alle produksjoner på gården også blir vurdert økonomisk. De enkelte produksjoner må settes i sammenheng, men på en slik måte at bonden kan se hvordan hver enkelt produksjon påvirker det endelige resultatet. Norsk Landbruksrådgiving har gode rådgivere på mange fagfelt, men ser et stort behov for å utvikle og tilby mer helhetlig økonomisk rådgiving. Norsk Landbruksrådgiving mener at helhetlig økonomisk rådgiving må få større fokus. Norsk Landbruksrådgivings rolle Bondens kunnskap og kompetanse er av stor betydning for de utfordringer landbruket står ovenfor. Et styrket rådgivingsapparat kan i ennå større grad enn i dag bidra til at landbruket finner løsninger på sine framtidige utfordringer. Et kunnskapsbasert landbruk bruker og videreutvikler kunnskap for å gjøre landbruket stadig bedre. For Norsk Landbruksrådgiving Arne Magnus Aasen Styreleder Anders Heen direktør