Kvistdalselva Verdi: 3

Transkript

1 Kvistdalselva Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Aure Inventør: GGA, GLA Kartblad: 1421 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 1220 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Kvistdalen ligger i ytre deler av Todalen øst i Aure kommune, og er en sørvendt liten sidedal som kommer fra snaufjellet på nordsiden av dalen. Elva går i en V-formet dal i øvre deler, mens den blir mer åpen og U-formet i nedre deler. Elva renner stritt i øvre deler, danner en liten foss med tendenser til fosseeng i overgang mot den mer åpne dalen og renner deretter jevnt på løsmasser ned mot hovedelva. Berggrunnen er ganske fattig. Deler hører antagelig hjemme i boreonemoral sone, men det meste i sørboreal sone og øvre deler i mellomboreal. Dalføret har hovedsakelig eksposisjoner mot sør, øst og vest, men oppviser noe variasjon i topografi med innslag av flatere partier i dalbunnen. Det er lite bergvegger unntatt et stykke opp i lisidene og ved nevnte fossefall. Dalen har en del høgstaude- og storbregneskog, samt innslag av noe lågurtskog i ytre deler mot sør, samt gråor-almeskog lokalt i lisider i indre deler og på østsiden av dalen. I tillegg litt gråor-heggeskog nær elva i ytre deler og litt fattigere furuskog på flata på østsiden av elva. Det forekommer noe yngre skog i dalbunnen og på vestsiden av dalen, både som følge av hogst og raspåvirkning. I tillegg går det ei kraftlinje gjennom dalen, det er enkle traktorveger langs kraftlinje og litt inn på vestsiden, samt ei mindre granplanting inne i dalen. To naturtypelokaliteter er avgrenset i og inntil dalføret, og disse inneholder kvaliteter knyttet til både gammel lauvskog, rik og gammel edellauvskog og gammel barskog, samt i mindre grad også gråor-heggeskog. Minst 7 rødlistearter er så langt påvist og det er potensial for flere. Arronderingen for avgrenset forslag til forvaltningsområde i Kvistdalen er isolert sett middels god, men lar seg dårlig begrunne naturfaglig sett. Dette fordi verdiene i liten grad er knyttet til selve dalen, samtidig som det fortsetter med store naturverdier særlig øst og trolig også vest for avgrenset område. Det er grunn til å presisere at Kvistdalen ligger innenfor et stort og variert gammelskogsområde av nasjonal eller internasjonal verdi som dekker store deler av dalbunnen og nordsiden av hele Todalen. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger Kvistdalen isolert sett i noen grad opp kvaliteter knyttet til rike hasselkratt og kystbjørkeskog, samt forekomst av rødlistearter. Samlet får Kvistdalen isolert sett 3 poeng og vurderes som regionalt verdifull. Feltarbeid Området er befart av Geir Gaarder 4. november 2008, med en kort feltdag, sammen med Geir Langelo på østsiden av elva. Med startpunkt rett inntil østsiden av elva ble den fulgt et lite stykke, før den vestvendte lia ble undersøkt i nedre deler. Opp mot Kneppholet ble på ny nærområdet til elva sjekket og videre oppover langs sti litt ovenfor elva. Krysningen av elva ble gjort nærmere 300 m o.h. Tilbaketuren ganske nær elva første partiet og delvis oppunder brattskrenten i Knepppholet, samt litt unna elva nedover igjen før jeg kom ut på vegen ved Moldbakkan. Stort sett var det greie terrengforhold, der det meste av elvenære partier var mulig å sjekke, men elva kunne stedvis være litt problematisk å krysse. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for undersøkelsene var gode for å fange opp lav, moser og vedboende sopp, samt fortsatt brukbare for karplanter. Det var for seint på året til å registrere hekkende fugl og litt i seineste laget for marklevende sopp (en og annen art ble likevel funnet). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 44 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt definert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, i form av en angivelse av kløfta som skulle undersøkes. Samlet har kløfta en lengde på vel en kilometer.

2 Tidligere undersøkelser Området er tidligere i første rekke undersøkt i forbindelse med naturtypekartleggingen for Aure (F. G. Oldervik bare i form av Naturtypelokaliteter i Naturbase). I tillegg kommer undersøkelser spesielt i forbindelse med konsekvensutredning for ny kraftlinje gjennom dalen (Oldervik & Stenberg 2005). Med grunnlag i disse tidligere kartleggingene var østsiden av elva samt Kneppholet avgrenset som en naturtypelokalitet (Kvistdalen gammel bjørkeskog med verdi svært viktig A). På basis av feltarbeidet i 2008 er lokaliteten opprettholdt med samme verdi og samme grenser, men naturtypebetegnelse er noe endret/nyansert. Samlet vurderes tidligere kunnskapsnivå som middels godt, med god dekning på østsiden av elva og nokså dårlig på vestsiden. Beliggenhet Kvistdalen ligger i nedre deler av Todalen noe øst i Aure kommune, og utgjør ei nordlig grein av vassdraget opp mot fjellene på østsiden av Aursundet. Naturgrunnlag Topografi Relativt sett er dette det største sidevassdraget til Todalselva, med samløp bare vel 1 km ovenfor utløpet i sjøen. Fjellene når her opp i nesten 800 m o.h. (Kvistdalsfjellet) og det ligger et par vann i øvre deler av feltet (Kvistdalsvatna). Vassdraget stiger jevnt, men ganske sakte rundt en kilometer inn dalen, og deretter noe brattere opp mot Kvistdalssætra på rundt 350 m o.h. En liten, svakt utformet sidedal tar av der terrenget for alvor stiger mer i nordvestlig retning, mens hovedelva dreier svakt mot nordøst. Ved Kvistdalssetra forgreiner elva seg i flere småbekker. Mye av strekningen går elva over løsmasser av noe varierende grovhet, men ofte stein. Et fossefall med tendenser til fosseenger ligger det stigningen for alvor begynner og her er det også litt bergvegger inntil elva. Ellers er det i første rekke noe oppe i lisidene en får inn bart fjell. Geologi Askvik & Rokoengen (1985) oppgir at det er gneisbergarter i området, noe som stemmer ganske bra med observert artsmangfold. Basekrevende arter er generelt sparsomme eller mangler helt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 10% (ca 120daa) sørboreal 70% (ca 840daa) mellomboreal 20% (ca 240daa). Moen (1998) sitt kart over vegetasjonssoner i Norge er noe grovt for Todalen sin del. Ut fra observert artsmangfold er det trolig overgang mot boreonemoral vegetasjon i lisidene ut mot hoveddalen, men det meste hører nok til sørboreal sone, samt overgang mot mellomboreal sone i øvre deler. Området er videre ført til klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Nedbørsmengdene ligger trolig nærmere 2000 mm. Klima Lokalklimatisk er dalføret såpass åpent at det har svak karakter som bekkekløft. Et viktig unntak er det fossefallet med fosseengtendensene inntil. For øvrig er dalføret noe preget av nærheten til fjellet, særlig partiene over ca 200 m o.h. Det går samtidig tydeligvis av og til ras helt ned mot dalbunnen fra Ørnberget på vestsiden, slik at det der stedvis er dårlig utviklet skog. Vegetasjon og treslagsfordeling Det er litt gråor-heggeskog langs elva i nedre deler, samt i småsøkk inntil. Gråor-almeskog finnes svakt utviklet i kantsoner av rasmark litt oppe i den vestvendte rasmarka, samt noe bedre utviklet i Kneppholet. Ellers er det en del høgstaudeskog og storbregneskog i lisidene, samt også innslag av lågurtskog, særlig i søreksponerte lier ut mot hoveddalen. I øvre deler og på flatere mark nede i dalen på østsiden av elva er det mest noe fattigere blåbær- og småbregneskog. Bergveggsmiljøa virker gjennomgående ganske sure og fattige. Små flekker med fastmattemyr av intermediær og dels fattig karakter finnes også, bl.a. på vestsiden av elva, med arter som blåtopp og stjernestarr. Skogstruktur og påvirkning Skogalder varierer noe i Kvistdalen. Det er en god del skog i aldersfase, særlig oppe i lisida i øst og indre deler, med forekomst av noe dødt trevirke og biologisk gamle trær. På vestsiden og i nedre deler er det derimot mer skog i optimalfase og dels yngre suksesjonsfaser. Inngrep som vedhogst og kraftlinje er noe av grunnen til dette, men påvirkning fra ras gir også utslag på vestsiden av dalen. Det er for øvrig en enkel traktorveg inn langs kraftlinja på østsiden av elva, og her finnes det også et mindre granplantefelt. Denne fortsetter videre som en gammel turveg opp dalen. Også på vestsiden av elva går det en traktorveg så vidt inn i dalen. Skogen kan ikke karakteriseres som spesielt storvokst, men langs elva og på østsiden er det normalt sluttet skog, mens den er noe mer oppbrutt på vestsiden. Det finnes gamle og hule almetrær, men ikke spesielt grove. Enkelte osper er forholdsvis grove, mens dimensjonene på gråor og bjørk gjennomgående virker mer moderate. Kontinuiteten i dødt trevirke er noe usikker, men trolig er det litt kontinuitet oppe i lia på østsiden og kanskje i indre deler. Det samme gjelder for gamle trær.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvistdalselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvistdalen vest Naturtype: Rik edellauvskog - Rikt hasselkratt BMVERDI: B Generelt: Skildringa er hovudsakleg basert på eige (GGa) feltarbeid Lokaliteten ligg i ytre delar av Todalen, i lisida rett vert for Kvistdalen. Lokaliteten er litt utydeleg avgrensa mot gradvis fattigare skog i aust, noko klarare mot fattigare skog og dels ungskog i sør, medan grensa mot vest er svært dårleg fastlagt og helst skal lokaliteten gå mykje lenger den vegen (da det veks ein del både hassel og stor osp og gammal alm vidare vestover, men desse areala er hittil ikkje undersøkt). Vegetasjon: Innafor avgrensa område er det mykje rike hasselkratt med lågurtprega feltsjikt. I tillegg noko bjørk m.v. i tresjiktet. Kulturpåverknad: Skogen er i eldre optimalfase til aldersfase, med sparsamt med daudt trevirke. Det går ein traktorveg i nedkant. Artsfunn: Karplantefloraen er ikkje særleg rik og få edellauvskogsartar er funne her (helst veks det fleire artar lenger vest), men i det minste myske vart sett. Lungenever-samfunnet er svakt utvikla på lauvtrea og hittil er berre vanlege artar funne som lungenever, samt puteglye. På hasselstammar veks det noko hasselrurlav (NT). Det er klart potensial for kravfulle og dels raudlista markboande sopp knytt til rike hasselkratt. Verdsetjing: Lokaliteten er ikkje særleg stor og isolert sett tilseier ikkje funna høgare verdi enn kanskje ein god lokalt viktig eller svak viktig. Sidan det truleg er større areal med til dels høgare verdi mot vest tilseier føre-var -prinsippet at verdien likevel vert minst viktig B. Lokaliteten bør undersøkjast betre og ikkje minst areala inntil i vest for betre å avgjere naturverdi og grenser. Forslag til skjøtsel og omsyn: Lokaliteten treng ikkje særskild skjøtsel, også særleg hogst av hassel og alm vil vere skadeleg, men også t.d. osp bør få stå i fred. 2 Kvistdalen Naturtype: Gammel lauvskog - Gammel bjørkesuksesjon BMVERDI: A Generelt: Skildringa er delvis basert på Oldervik & Stenberg (2005), men den er supplert med nokre opplysningar som har vorte utegløymd tidlegare, samt felttur av G. Gaarder Lokaliteten omfattar mykje av lisidene som ligg kring Kvistdalselva på nordsida av Todalen. På austsida (særleg) er det ganske mykje storblokkmark, men med glenner i mellom med noko finare rasmassar der det kan veksa både alm, bjørk, osp og litt selje. Denne skogen verkar å vera bra gammal. Også i nordvest er det ei bratt liside mellom ei sideelv og Kvistdalselva, der ein til dels finn noko edellauvskog med artar som alm og hassel. Vegetasjon: I dei nedre delane ved elva veks det mest gråorskog, medan det lenger oppe i dalen vert mest bjørk med innslag av furu, rogn o.l. Her er det blåbærskogen som dominerer, men stadvis finn ein og litt røsslyngskog. I den bratte lia opp mot Kneppholet veks det noko alm, saman med andre lauvtreslag. I dette området finn ein og litt lågurtskog. Som tidlegare nemnd er austsida av dalen ganske mykje rasmarksprega, men med gammal spreidd lauvskog, særleg av alm og bjørk. Kulturpåverknad: Det er bygd ei kraftline gjennom dalen, og i samband med dette tiltaket vart det også bygd ein traktorveg eit stykke opp gjennom dalen. I tillegg er det bygd ein ridesti vidare til fjells. Denne vart bygd ved århundreskiftet 1900 i samband med tanke på turisme. Eit lite granplantefelt nær kraftlina nede i dalen. Artsfunn: Av karplantar utanom dei som er nemnd under vegetasjon, kan ein nemna; skogstarr, svarterteknapp, vårerteknapp, myske, sanikel, junkerbregne, lundgrønaks, brunrot, skogsalat, storfrytle, grov nattfiol, tyrihjelm, hengjeaks, liljekonvall m.fl. Det er også grunn til å peika på at alm (NT) veks fleire stadar på lokaliteten. Av sopp er det mest vedboande artar som er registrert på lokaliteten. Ein kan nemna artar som; blodkjuke, gullkjuke og fiolkjuke, alle vanlege, men mest knytt til barskog. Av andre litt meir uvanlege artar kan nemnast; Skeletocutis biguttulata, Hyphoderma praetermissum, Ceraceomyces microsporus m.fl. Også desse er mest knytt til barskog. Det er også registrert ein art her som enda ikkje er skikkeleg skildra som eigen art og som førebels har fått namnet Hyphochnicium rivulare. På almelåg inne i Kneppholet er almekullsopp (VU) funne. Den markboande fungaen er ikkje undersøkt på denne lokaliteten.. Kva gjeld lavfloraen, så er heller ikkje denne særleg godt undersøkt, men likevel er det funne heile 4 artar av raudlista knappenålslav her, i tillegg til skorpefiltlav (VU). Dei 4 knappenålslava er; Hvithodenål (NT), bleikdoggnål (NT), kystdoggnål (NT) og rustdoggnål (NT). Det siste er det einaste funnet av arten i Aure, og truleg eit av dei mest kystnære funna i Noreg. Sjølvsagt finn ein også dei meir eller mindre vanlege artane frå lungeneversamfunnet på lokaliteten, slik som til dømes lungenever, sølvnever, skrubbenever, puteglye, ymse vrenger, kystfiltlav, grynfiltlav og vanleg blåfiltlav. Verdsetjing: Lokaliteten er middels stor, men ganske variert. Trass i at den ikkje er særskild godt undersøkt er det gjort uvanleg mange funn av raudlista knappenålslav der, i tillegg til lungeneversamfunn-arten, skorpefiltlav. Den siste arten er raudlista som sårbar, noko som også gjeld almekullsopp. Ut frå ei samla vurdering får lokaliteten verdi svært viktig - A. Forslag til skjøtsel og omsyn: Lokaliteten treng ikkje særskild skjøtsel, men all gammal lauvskog i Kvistdalen bør få væra mest muleg i fred. Grana kan med fordel fjernast. Artsmangfold Dunbjørk er samlet sett vanligste treslag. I tillegg er det en del gråor langs elva og dels på vestsiden. Hassel er stedvis vanlig i lisider i ytre deler av dalen, mer sparsom innover. Det finnes også litt furu, både nede i dalbunnen i partier og oppe i lisida på østsiden. Osp er sparsom, men forekommer enkelte steder. Alm er det lite av på vestsiden av dalen, mens det er et bestand inne i Kneppholet, samt spredte innslag oppe i lia på østsiden. For øvrig forekommer selje og rogn spredt. Karplantefloraen i feltsjiktet er ikke særlig rik og bare relativt vanlige høgstaudearter, samt enkelte noe varmekjære arter som skogstarr, svarterteknapp, vårerteknapp, lundgrønnaks, junkerbregne, myske og sanikel er hittil funnet. Mye av dalen virker en del påvirket av tidligere beite og gras, ikke minst sølvbunke, er ofte vanlig. For lav er lungenever-samfunnet middels godt utviklet på østsiden og i indre deler av dalen, dårligere på vestsiden, med typiske arter som lungenever, skrubbenever, vanlig blåfiltlav, grynfiltlav, kystfiltlav og vrenger. I tillegg kommer sparsom

4 forekomst av skorpefiltlav (VU), samt puteglye og sølvnever. Innslaget av kravfulle knappenålslav er noe bedre, både på gamle almetrær og gammel bjørk, og omfatter både kvithodenål (NT), flere funn av kystdoggnål (NT), bleikdoggnål (NT), samt funn av rustdoggnål (NT). Rustdoggnål har en klar østlig tendens i utbredelsen i Sør-Norge, og dette utgjør en vestlig utpostlokalitet for arten (noe som også gjelder enkelte andre arter i Todalen). Når det gjelder moser så er det så langt bare funnet vanlige, vidt utbredte arter i området. Det virker ikke som om det er forekomst av spesielt kravfulle arter på råteved og bergveggene er for små og/eller sure til å by på gode betingelser. I øvre deler av dalen (opp mot 300 m o.h. ble det funnet sparsom forekomst av suboseaniske moser som storstylte og rødmuslingmose i blokkmark nær elva. I fosseenga ble det bare sett gråmoser, noe som indikerer at den er for ustabil og tørker ut i perioder. For sopp er det tidligere gjort en del registreringer av vedboende arter på furu, og et par mindre vanlige arter er påvist, som Skeletocutis biguttulata, Hyphoderma praetermissum og Ceraceomyces microsporus. I tillegg en som foreløpig har fått namnet Hyphochnicium rivulare, men hittil ingen rødlistearter. På almelæger er rustkjuke og almekullsopp (VU) funnet. Det er ikke gjort konkrete registreringer av interessante fuglearter i området, men grønnspett ble hørt. Generelt er Todalen et viktig leveområde for bl.a. flere spette-arter, inkludert gråspett (NT), dvergspett (VU) og kvitryggspett (NT), og det er sannsynlig at flere av artene også benytter dette område til fødesøk og kanskje også hekking. I alt er det påvist minst 7 rødlistearter i Kvistdalen. Dette omfatter ei karplante (NT), en sopp (VU) og fem lavarter (1 VU, 4 NT). Potensialet for å finne flere rødlistearter er relativt godt. Tabell: Artsfunn i Kvistdalselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Ceraceomyces microsporus Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne Starrfamilien Carex sylvatica Skogstarr Erteblomstfamilien Lathyrus niger Svarterteknapp Lathyrus vernus Vårerteknapp Grasfamilien Brachypodium sylvaticum Lundgrønnaks Skjermplantefamilien Sanicula europaea Sanikel Maurefamilien Galium odoratum Myske Levermoser Bazzania trilobata Storstylte Mylia taylorii Rødmuslingmose Busk- og bladlav Collema fasciculare Puteglye Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Fuscopannaria ignobilis Skorpefiltlav VU Lobaria amplissima Sølvnever Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Pannaria conoplea Grynfiltlav Pannaria rubiginosa Kystfiltlav Skorpelav Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sclerophora pallida Bleikdoggnål NT Sclerophora peronella Kystdoggnål NT Thelotrema suecicum Hasselrurlav NT Sopp vedboende Hypoxylon vogesiacum Almekullsopp VU Phellinus ferruginosus Rustkjuke Avgrensing og arrondering Selv om dalen overfladisk sett har en ganske klar utforming, er det vanskelig å trekke noen opplagte grenser for et forvaltningsområde her. Inngrep i form av kraftlinje tvers gjennom dalen, litt granplanting sentralt, samt en traktorveg inn mot dalen på vestsiden er med på å vanskeliggjøre dette. I tillegg kommer en noe gradvis overgang mot mindre interessant

5 fjellskog i nord, samt ikke minst at de verdifulle skogsmiljøene fortsetter både mot øst og vest i lisida i hoveddalføret og har stort sett større verdier enn selve Kvistdalen. Foreslått avgrensning for Kvistdalen vurderes derfor som ikke bedre enn middels god (og kanskje nokså dårlig). Det er grunn til å påpeke sterkt at dette området bare utgjør en mindre del av et stort naturskogsområde som strekker seg gjennom hele Todalen fra skoggrensa mot Todalsfjellet i øst og omtrent ned til Todalsøra i vest, dvs en strekning på 7-8 kilometer. Omtrent hele den sørvendte lia her, inkludert et par mindre sidedaler, samt vesentlige deler av dalbunnen i midtre og indre deler, inneholder store naturverdier og utgjør et uvanlig stort, sammenhengende intakt landskap til å ligge så langt ut mot kysten. Forvaltningsmessig vurderes det derfor som en naturfaglig sett relativt kunstig og lite logisk avgrensning som her er gjort av området rundt Kvistdalen. Vurdering og verdisetting Kvistdalen er en sørvendt sidedal i Todalen. Dalføret er stedvis noe påvirket av inngrep, men har også en del gammelskog. Vegetasjonen har noe varierende frodighet, men det er en del rike typer og innslag av varmekjær skog. Dalføret har en viss variasjon, men i begrenset grad typiske bekkekløftelementer. Et unntak er en liten foss med tilhørende tendenser til fosseenger noe oppe i dalføret. To naturtypelokaliteter er avgrenset i og inntil dalføret, men disse inneholder kvaliteter knyttet til både gammel lauvskog, rik og gammel edellauvskog og gammel barskog, samt i mindre grad også gråor-heggeskog. Minst 7 rødlistearter er så langt påvist. Potensialet for flere er klart til stede. Arronderingen er avgrenset forslag til forvaltningsområde i Kvistdalen er isolert sett middels god, men lar seg dårlig begrunne naturfaglig sett. Dette fordi verdiene i liten grad er knyttet til selve dalen, samtidig som det fortsetter med store naturverdier særlig øst og trolig også vest for avgrenset område. Det er grunn til å presisere at Kvistdalen ligger innenfor et stort og variert gammelskogsområde av nasjonal eller internasjonal verdi som dekker store deler av dalbunnen og nordsiden av hele Todalen. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger Kvistdalen isolert sett i noen grad opp kvaliteter knyttet til rike hasselkratt og kystbjørkeskog, samt forekomst av rødlistearter. Samlet får Kvistdalen isolert sett 3 poeng og vurderes som regionalt verdifull. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvistdalselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kvistdalen vest ** *? ** ** ** ** - *** ** ** 2 Kvistdalen ** ** * * ** ** ** *** - ** ** *** Totalt for Kvistdalselva ** ** ** * *** ** ** ** ** ** ** ** ** * 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Askvik, H. & Rokoengen, K Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Kristiansund. M 1: NGU. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Melby, M. W. & Gaarder, G Verdier i Todalselva, Aure kommune i Møre og Romsdal. DN & NVE. VVV-rapport s. + vedlegg. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Oldervik, F. G & Stenberg, I kv - kraftleidning, Tjeldbergodden - Trollheim. Tilleggsvurdering for flora og fauna grunna på feltarbeid våren 2005.Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:28.

6 Kvistdalselva (Aure, Møre og Romsdal) Kneppholet 7010 et 2 1 Kvistdalen 2 Tod mN Todalsdalen Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Moldbakkan Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

7 Bilder fra området Kvistdalselva Kvistdalen sett innover dalen fra østsiden. Noe middelaldrende til eldre furuskog står her i slakere terreng. Foto: Geir Gaarder Den gamle almeskogen inne i Kneppholet. Foto: Geir Gaarder Nedover dalen sett fra lia vest for Kneppholet (der det har går ras tidligere). Store rasmarker ligger på østsiden av dalen ut mot hoveddalføret. Foto: Geir Gaarder Grov almelåg i den bratte lia på østsiden av dalen. Foto: Geir Gaarder