Teknologi og samfunnsutvikling

Transkript

1 Forelesning Jon Hoem NTNU/HiB The future is here. It's just not evenly distributed yet. William Gibson Teknologi og samfunnsutvikling Teknologi er kultur Kultur er teknologi Skal vi forstå kulturen må vi kjenne teknologien og vicé versa Kultur : Ferdigheter, oppfatninger og væremåter vi tilegner oss som medlemmer av et samfunn Det jeg skal snakke om Medieteknologi Muntlig Skriftlig Elektronisk Digital Samfunnsutvikling Kunnskapsutvikling Konvergens Tegn i (frem)tiden Bibliotekets rolle Teknologi Tekniske løsninger «gjenstander» som vi bruker for å løse ulike oppgaver Kulturelle bruksmåter Kunnskap om produksjon hvordan brukes teknikken Kunnskap om bruk formidling konsum Eks : film, bøker

2 Hvordan oppstår en (medie)teknologi Teknikken kan være et resultat av et behov eller teknikken skaper behovet Utilsiktede anvendelse Tekniske løsninger er på mange måter mindre viktige enn vår stadig voksende og mer varierte bruk av disse løsningene. Eks : fjernsynet Teknologiens betydning Klassisk eksempel - sammenhengen mellom trykkekunsten og Reformasjonen Moderne vitenskaps utvikling Utviklingen av demokratiet Digitale medier? Er datateknologiens betydning likevel overdrevet? «Det rare er at datateknologien som er blitt utviklet fra 1940-årene og frem til i dag blir isolert og sett på som noe helt nytt, som skal revolusjonere og radikalt forandre samfunnet, snarere enn styrke det bestående. Det hersker fortsatt en retorikk blant politikere, næringslivsfolk og byråkrater (og forskere!) som plasserer datateknologien i en nærmest magisk og enestående aktørposisjon.» Se

3 Teknologisk determinisme Troen på / frykten for at teknisk utvikling er den viktigste drivkraften for endring. Determinsisme innebærer at teknologi innehar selvstendig drivkraft og er verdimessig nøytral kan føre til både entusiasme og apati i motsetning til endringer som er sosialt konstruert 1. Technological or Media Determinism 2. Media Determinism Tre ulike syn på teknologi og samfunn Internalisme årsak-virkning knyttet til tekniske egenskaper Eksternalisme teknologisk utvikling forklart gjennom endringer i samfunnet forøvrig Kontekstualisme tekniske løsninger søkes forstått i lys av den tiden de oppstår Forskjellige teknologier Munlig direkte kontakt mellom avsender og mottaker Skriftlig avstand i tid og rom mellom koding og fortolkning Elektronisk avstand i tid og rom men kan være samtidig Digital kombinerer egenskaper fra ulike teknologier

4 Muntlig kultur - medier Dramatiseringer en medieteknologi, utviklet for å kunne overlevere informasjon gjennom flere ledd ofte personalisert følger faste mønster som formidlingen skaper variasjoner rundt Retorikken Radio og fjernsyn har gitt en ny form for muntlig kultur Muntlig kultur - egenskaper Direkte kontakt mellom avsender og mottaker umiddelbar tilbakemelding Avsender styrer tiden Muntlig overlevering billedlig fremstilling av helter og deres handlinger små grupper basert på sosiale relasjoner Skriftlig kultur - medier Lang utvikling fra bildespråk til tegnbaserte systemer Trykkekunsten teknikken var allerede gammel i 1445 hva skyldtes Gutenbergs suksess? Produksjonen kunne lettere kontrolleres Ytringsfrihet Opphavsrett Rotasjonspressen Aviser - moderne massemedier Kunstens betydning Renessansens begynnende oppgjør med en religiøst fundert forståelse av tid og rom Giotto ( ) - arkitekt/kunstner bryter ned grensene mellom det åndelige og det fysiske - tredimensjonsjonalitet kunstens utvikling tillater vitenskapen å tenke nytt

5 Skriftlig kultur - egenskaper Avstand i tid og rom mellom koding og fortolkning mottaker styrer tiden ikke avhengig av hukommelsen Maktforskyvning Skriftlig informasjon kun tilgjengelig for de som kunne lese Store grupper hierarki statsdannelse 1. Walter Ong om hur skrivandet omstrukturerar medvetandet Elektronisk kultur - medier Telegrafen Morse's alfabet (1837) Telefonen (1876) Bell jobbet mye med å visualisere lyd for døve Radioen (1893) Tesla Fjernsynet Crooke, katodestrålerøret (1878) På 1800-tallet skjer i tillegg Den industrielle revolusjon (Watts dampmaskin 1765) Daguerre - fungerende fotokjemisk prosess (1837) Daimler / Benz - bilen (1870-tallet) Lumiere - filmen (1895) De teknologiske sprangene må ha vært enda mer gjennomgripende enn de vi opplever Elektronisk kultur - egenskaper Avstand i tid og rom men kan være samtidig avsender styrer tiden Informasjonshastighet Samtidsskapende Nyhetsbyråer Massemedier Partipolitikk

6 Digital kultur - «digitale medier» - omfatter alt Nettverk Internet Telenett Fremstidig kringkastingsnett Formidling Hypertekst Stedløshet Produksjon ulike former for PCer individualisering fellesskap Digital kultur - egenskaper Bryter ned skillene mellom medier som tidligere har vært teknisk adskilt Distribuert produksjon Desentralisert distribusjon Hovedsaklig individuell bruk men individet kan være del av et kollektiv Tradisjonelle kommunikasjonsmodeller holder ikke Shannon & Weavers modell kan benyttes for å beskrive tradisjonelle massemedier kan også beskrive skriftlig kultur generelt

7 Den må i det minste modifiseres Mottakeren lar seg ikke lenger isolere Informasjonens opprinnelige kilde blir stadig vanskeligere å definere Hva kjennetegner dagens situasjon Konvergens mediene smelter sammen Informasjonshastighet økt informasjonsmengde og -hastighet Visuelle grensesnitt kompleksitet skjult bak et enkelt ytre Interaktivitet brukermedvirkning, -påvirkning og valgmulighter Mobilitet alt får IP Konvergens Nettverkskonvergens distribusjonsnettene kan nå formidle alle typer IK-tjenester Terminalkonvergens fleksibilitet knyttet til hvilke typer tjenester en enhet kan motta Tjenestekonvergens innhold publliseres på en rekke ulike plattformer fortellerspråket og brukernes roller endres Markedskonvergens sektorer som var relativt klart atskilte vokser sammen

8 Informasjonshastighet - Vi ser nå bivirkningene av et samfunn hvor alt går raskere og raskere. Å endre det er ikke et individuelt, men et kollektivt ansvar. Thomas Hylland Eriksen Oppdatet faginformasjon finnes i stadig mindre grad i bøker Felles grunnlag for kulturen? Rom for refleksjon? Visuelle gensesnitt Skjermmediene overtar som informasjonskilde som det grensesnittet alle kjenner vi forholder oss til ekstremt komplekse tekniske løsninger via enkle representasjoner Interaktivitet Interaksjon (sosiologisk begrep) mellom menneske og innhold mellom mennesker mellom mennekse og maskin Interaktivitet online programmering på 1960-tallet hva ligger i begrepet i dag? Valg mengde hyppighet konsekvenser Struktur Tilbakemelding Samtidighet Mobilitet Handler om mye mer enn tekniske løsninger grensene mellom jobb og fritid hjem og skole nasjonalitet vi forholder oss til flere samtidige sosiale arenaer

9 Konsekvensen er økt kompleksitet Er bibliotekt et hjelpemiddel som gjør dette lettere å takle? Bibliotekenes tradisjonelle rolle Informasjonsformidling for knyttet til bøker? Konkurrenter? jeg spør nesten alltid Google først! 1. Do Universities Need Libraries Any More? Summary02.doc Samfunnsutvikling Det førindustrielle det tradisjonelle - fram til rundt 1550 Det industrielle det moderne - fram til drøyt 1900 nasjonalstatene var i støypeskjeen den industrielle revolusjon. moderne kapitalisme Det postindustrielle det postmoderne, eller hyperkomplekse informasjonssamfunnet 1400-tallet 1900-tallet Nå? Det tradisjonelle Middelalderens hierarkiske landbruksbaserete samfunn Det moderne Fra renessansen via reformasjonen til industrisamfun net Det hyperkomplekse Informasjonssamfunnet Nettverkssamfunnet Vitensamfunnet

10 Deo-centrisme Fortolkning ut fra forestillingen om Gud Antropocentrisme Fortolkning ut fra forestillingen om det alment menneskelige Poly-centrisme Det finnes ikke en forståelsesramme som kan omfatte alt Oppdragelse Undervisning Ny form for dannelse Kunnskapsutvikling Renessansen (overgangen til det moderne) Mekanistisk verdensbilde som forklarer naturen uten religion Kunnskap er makt Den humboldtske revolusjonen ( tidlig 1800-tall) Bildung - dannelse (jmf dagens Digital dannelse ) Det moderne forskingsuniversitetet: (sent 1800-tall) Profesjonalisering av kunnskap Informasjonssamfunnets kunnskapssyn Kunnskap sett i forhold til kost vs nytte Knowledge Management Målet / utopien Hver enkelt har tilgang til gruppens samlede kunnskap høyere effektivitet med mindre innsats Virkeligheten handler om mye mer enn tilgang Bibliotekets rolle?

11 Spredning av ny teknologi NB! Elementenes plassering vil variere Post Napster Peer - 2- peer teknikk bruk økonomi Personlig publisering Blogg - Blogg og bibliotek Sosiale nettverk, interessefellesskap Slashdot Åpenhet Dmoz Open Directory Project Wikipedia også på norsk Project Gutenberg

12 Det moderne bibliotek Internet Public Library Bibsys emneportal Utdanning.no allconsuming.net Amazons søkefunksjon The Distributed Library Project Internet Archive Bookmobile Befolkningen og biblioteksektoren Internett gjør det klart lettere å bygge opp kunnskap innenfor et tema. Bibliotekarene er også svært opptatt at det finnes mye useriøst stoff på Internett. Bibliotekarene ønsker større grad av samarbeid mellom bibliotekene for å utvikle gode lenkesamlinger. Befolkningen er lite interessert i slike samlinger Bibliotekarene mener selv at de i hovedsak bør få en veilederrolle i bruk av Internett utøving av kildekritikk. Befolkningen ser ikke for seg at bibliotekarene har noen rolle i det hele tatt i forhold til Internett. Få folkebiblioteker tilbyr publikum jevnlig opplæring i bruk av Internett og utøvelse av kildekritikk. 1. enorge_digitale_kunnskapskilder

13 Noen utgangspunkt for diskusjon Papirbransjen eie tradisjonell økonomi Informasjonsbransjen kjenne til språk Almendannelse forstå meninger kultur is a wonderful thing for people whose role in life is to be on top of things. But not for me; my role is to be on the bottom of things. Donald E. Knuth Les mer :